kong Magnus VI Håkonsson Lagabøte
1238 - 1280 (42 år)
person
Person
Navn |
||
Tittel |
kong |
|
Kallenavn |
"Magnus Lagabøte" |
|
Kjønn |
Mann |
|
Fødsel |
1 Mai 1238 | Tønsberg, Vestfold location_on |
|
||
Notat |
Etter flere år med borgerkrig, hadde freden kommet med kong Magnus sin far, kong Håkon Håkonsson. Med freden ble det mulig å orientere seg ut av landet. Magnus, som var langt fredeligere enn faren, var den første kongen på 150 år som ikke deltok aktivt i krig. Han ble også kalt "den milde Magnus konge". | |
Notat |
1266 | Suderøyene (Hebridene) og Man location_on |
| I 1266 sluttet Magnus fred med skottene, og avsto fra Suderøyene (Hebridene) og Man mot en årlig pengesum. | ||
Notat |
1274 | Norge location_on [5] |
| Kong Magnus fikk senere tilnamnet Lagabøte (lovforbetraren) som følge av lovarbeidet. Mens han var konge fullførte han Magnus Lagabøtes landslov og samordnet lovene for de fire lagtingene. Alle handelsstedene fikk egne bylover, og aristokratiet, riksembetsmennene og hirden fikk sine privilegier og plikter definert i "Hirdskråen". Han innførte flere uenlandske skikker for hirden, og de øverste klassene fikk titler etter europeisk mønster. Lendemennene ble nå baroner og skutilsveinene ble riddere. | ||
Notat |
1277 | Tønsberg location_on |
| Kong Magnus var innblandet i en langvarig konflikt med kirken om hvovridt konge eller kirke skulle være lovgiver for kirken. Erkebiskop Jon Raude motsatte seg at Magnus skulle revidere loven, og laget sin egen. Det hele endte med den såkalte "sættargjerden", et forlik som ble utarbeidet i Tønsberg i 1277. I sættargjerden sikret Raude kirken betydelig skattefrihet og flere viktige privilegier. | ||
Død |
9 Mai 1280 | Bergen, Vestland location_on |
Notat |
før 1284 | Norge location_on [6] |
| Magnus Lagabøtes saga, den siste i rekken av sagaer om Norges konger i middelalderen, skrevet av den kjente islandske historiker Sturla Tordsson i samarbeid med kong Magnus selv, og trolig fullført innen forfatterens død i 1284. | ||
Yrke |
Konge av Norge i perioden 1263 – 1280. | |
group
Foreldre
Far |
kong Håkon IV Håkonsson (Gamle) 59 år f.sommeren 1204, Folkenborg (Folkisberg) i Eidsberg (Østfold) location_on d.16 Des 1263, Kirkwall, Orknøyene location_on |
|
Mor |
dronning Margrete Skulesdotter av Norge 60 år f.ca 1210 d.1270, Rein kloster, Rissa, Trøndelag location_on |
|
Ekteskap |
1225 | |
Famile ID |
F15789 | Gruppeskjema | Familiediagram |
family_restroom
Familie
Dronning Ingeborg Eiriksdatter av Norge
43 år
f.ca 1244, Danmark location_on
d.26 Mar 1287, Bergen, Vestland location_on
Ekteskap |
senest 14 Sep 1261 | Bergen, Vestland location_on |
|
||
Barn | |
| + | 1. kong Eirik II Magnusson av Norge
31 år
f.1268 d.15 Jul 1299, Bergen, Vestland location_on |
| + | 2. Kong Håkon V Magnusson
48 år
f.10 Apr 1270, Tønsberg, Vestfold, Norge location_on d.8 Mai 1319, Tunsberghus, Tønsberg, Vestfold, Norge location_on |
photo_library
Bilder
photo_library
Våpenskjold
place
Hendelseskart
Ekteskap
: Adresse
: Lokasjon
: By
: Fylke/Grevskap
: Stat/Provins
: Land
: Ikke satt
description
Kilder
- format_quoteS156 Wikipedia, https://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Lagabøte.
- format_quoteS805 Norsk Biografisk Leksikon, Helle, Knut. (2009, 13. februar). Magnus 6 Håkonsson Lagabøte. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 10. juni 2018 fra https://nbl.snl.no/Magnus_6_H%C3%A5konsson_Lagab%C3%B8te.
- format_quoteS309 Lokalhistoriewiki.no:, https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Magnus_Lagabøte.
- format_quoteS33 Odd Roar Aalborg.
Den gamle kongeboligen i Tønsberg, eies på 1500-tallet av borgermester Lauritz Olufsen Holck. Muligens ætter sistnevnte fra dansk Holck og ikke middelalderslekten Holk i Østfold. - format_quoteS643 Store norske leksikon, Sunde, Jørn Øyrehagen. (2018, 6. juni). Magnus Lagabøtes Landslov. I Store norske leksikon. Hentet 10. juni 2018 fra https://snl.no/Magnus_Lagab%C3%B8tes_landslov.
- format_quoteS643 Store norske leksikon, Magnus Lagabøtes Saga. (2015, 10. februar). I Store norske leksikon. Hentet 10. juni 2018 fra https://snl.no/Magnus_Lagab%C3%B8tes_saga.