person
Person
Navn |
||
|
||
Kjønn |
Mann |
|
Fødsel |
1520 | Tørning, Gram, Haderslev location_on |
Eiendom |
Danmark location_on | |
1551 erhvervet han Valsømagle (ved Ringsted) og 1558 gjennom giftermål Arreskov (Sallinge). Hovedbygningen på Arreskov, (bygd 1568-1572) er fra hans tid. Valsømagle makeskiftet han senere (1573) for Kærstrup (Valdemarsslot) og hele Tåsinge. | ||
Notat |
1525 | Brandenburg location_on |
Ble etter foreldrenes død i 1525 opdratt hos sin morfar, Jesper Ganz von Putlitz i Brandenburg | ||
Eiendom |
ca 1548 | Norge, Færøerne og Shetlandsøerne location_on |
Ved myndig alder ble det sønnen Erik Rosenkrantz (f. 1519) som fikk den store norske arv etter etter sin far på skifte etter foreldrene i ca 1548. Erik fikk altså udlagt sin oldemors rike norske arv. I den følgende tid skrives dels til Næsøen (og dels til Boller). I forbindelse med Norgesbesøket ved hyllingen i Oslo 1548 besøkte besøkte Erik sine eiendommer sønnafjells og nordafjells. Det er i følge kilder lite trolig at han har oppholdt seg på Nesøya. Han eide desuden gods på Færøerne og på Shetlandsøerne. Han døde i 1575 og ved skiftet etter ham utgjorde alene hans norske gods 1/24 del av all skyldsatt jord i Norge. | ||
Ekteskap |
1558 | |
Han ble i 1558 gift med jomfru Helvig Jakobsdotter Hardenberg. | ||
Yrke |
I sin barndom har Erik tjent kurfyrsten af Sachsen og hertug Ernst af Braunsenweig-Lüneburg. I 1536, var han vendt hjem. Muligens den "Ericus Ottonis D.", som 29 Jul 1546 opholt seg i Rostock. Året etter (1547) var han atter i kurfyrstens tjeneste. Han fulgte den unge hertug Fredrik (II) til hyllingen i Oslo 1548. Erik var kongens staldmester (1554-1555) og hofmarskal hos hertug Frederik på Malmøhus (1555). Han ble forlenet med Fuglebjerg (1556), var lensherre på Varberg (1557-1560) og lensherre til Bergenhus (1559-1568). På slutten av livet var han stiftslensmand i Odense (1575). | |
Yrke |
1559-1568 | Bergen location_on |
Rosenkrantztårnets byggherre Var i perioden 1559 til 15 mai 1568 Høvedsmann (lensherre) på Bergenshus (Bergen, Norge). Han hadde blitt rigsråd i 1559, enten ved Frederik IIs kroning (20. Aug) eller umiddelbart etter. Ble i 1563 også forlenet med Lysekloster. Erik effektiviserte lensstyrelsen og organiserte forsvaret (hær og marine). Under den nordiske syvårskrig, spilte han en viktig rolle ved den hjelp han sendte både til Trondheim og Akershus. Da han og fru Helvig bodde på Bergenshus skal de ikke ha vært helt tilfredse med forholdene. 1568 forlot han Bergenhus og så ikke Norge mer igjen. Han er kanskje mest kjent for å ha bygget "Walkendorffs tårn" (Rosenkrantztårnet) i Bergen. | ||
Død |
8 Nov 1575 | Arreskov Slot, Svendborg location_on |
Begravelse |
Bergenhus, Bergen location_on |
group
Foreldre
Far |
||
Mor |
Margrethe Ganz d.29 Sep 1525, Lübeck location_on |
|
Famile ID |
F15837 | Gruppeskjema | Familiediagram |
family_restroom
Familie
Ekteskap |
Ja, ukjent dato |
Barn | |
1. Jacob Erichsen Rosenkrantz
49 år
f.1567, Bergenhus, Bergen location_on d.1616, Bergen location_on |
photo_library
Våpenskjold
place
Hendelseskart
description
Kilder
- format_quoteS865 Finn Holbeks slektssider, https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I244&tree=2.
- format_quoteS156 Wikipedia, https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Rosenkrantz.
- format_quoteS309 Lokalhistoriewiki.no:, https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Erik_Rosenkrantz.
- format_quoteS992 danmarkshistorien.dk, http://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/erik-ottesen-rosenkrantz/.
- format_quoteS805 Norsk Biografisk Leksikon, ossen, Anders Bjarne. (2009, 13. februar). Erik Rosenkrantz Til Arreskov. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 29. april 2018 fra https://nbl.snl.no/Erik_Rosenkrantz_Til_Arreskov.
- format_quoteS872 Dansk Biografisk Leksikon, Henry Bruun: Erik Ottesen Rosenkrantz i Dansk Biografisk Leksikon, 3. udg., Gyldendal 1979-84. Hentet 28. april 2018 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=296532.