"Etter drapet på Vincents Lunge ved nyttår 1536, flyktet erkebiskop Olav Engelbrektsson 1. april 1537, med sine fire små skip fylt med kostbarheter og kirkelige klenodier, utover fjorden. "No ha dæm rest!" Nyheten spredte seg raskt utover byen. Erkebispen var den nye kongen, Christian IIIs hovedfiende om striden om den nye religionsformen, han var den som hadde fått Vincens Lunge drept og ført åpen krig og konspirert mot kongen. Byborgerne hadde støttet erkebiskopen, nå var hæren på vei og han måtte flykte for å redde dem og sine rådmenn for direkte straff. Med på seilasen var også erkebiskopens tidligere fogd, den danske Niels Lauritssen Arctander, av lensherren satt til styringsfunksjoner i Trondhjem. Han hadde trolig fulgt erkebispen et stykke på vei i hans flukt, men havnet i en robåt ute i skipsleia, uten at vi vet hvordan det hadde gått til. Han ble plukket opp av den første innvasjonsflåten, arrestert og sendt til Bergen for avhør, men var snart tilbake. Byens privilegiebrev fra 1547 ble adressert til borgermester, rådmenn og menige innbyggere i byen. Omtrent samtidig finner vi Niels Lauridsen Arctander og Adrian Falkner omtalt som borgermestre, så fra denne tid er tittelen etablert i byen. Kanskje ble den tatt i bruk allerede fra 1537. (O. Harstad mener:"blev han af Kong Christian III sat som første Borgermester fra 1537.") Det ble oppnevnt to borgermestre , men da med den ene som ledende førstemann." Niels Lauritssøn var fød i Sielland. På vegne av Trondhjem var han tre gange i København, hvor han døde i 1552 eller 1554. Kilde: Supphellen, Steinar (1997), "Innvandrernes by 1537-1800". Bind 2 av Trondheims Historie 997-1997, Univeritetsforlaget.