123, Jøsnøya eldre tid, Jøsnøya, Hitra
Jøsnøya eldre tid, 123/, Hitra
-----
Hitraboka bind I av Maurits Fugelsøy forteller om Jøsnøya under avsnittet om handelsstedet Aunøya på s. 256-262.
------
Hitraboka bind II av Maurits Fugelsøy forteller om Jøsnøya på s. 149-152.
------
Hitraboka III, Sandstadboka av Sverre R. Utseth forteller slik om Jøsnøya på s. 316-317 :
Rett ut for gården Sandstad, vest for Aunøya, ligger den langt større Jøsnøya. Om navnet sier Oluf Rygh at der avledd av Djupsundøya etter sundet mellom Jøsnøya og Fasthitra. Husa ligger fritt og høyt med utsikt vest- og østover Trondheimsleia, sørover mot Hemne og Snillfjorden og nordover mot Sandstadlandet. Flaggstanghaugen er høyeste punkt på øya, 47 m over havet. Navnet er trolig fra den tida det var tollstasjon på Jøsnøya.
Det kan neppe være tvil om at det har bodd folk her lenge, sentralt som øya ligger, midt i Trondheimsleia. Det var godt å bo her i den tida sjøen var den store allfarvegen. Jorda og fisken skapte etter måten sikre og gode levekår for oppsitterne. Det er litt myrjord, men mest sandjord.
Landskylda på Jøsnøya var et spann, og hørte med blandt de største gårdsbruka på Hitra. Det var to bruk, Austre- og Vestre Jøsnøya, hver på 1 øre og 9 mkl, etter hitterforhold bra bruk, når en regner fisket som ei god attåtnæring. Det er funnet gravrøyser, et bevis på at det har bodd folk her i førkristen tid.
I 1520 betalte oppsitterne Gerløv tiendepenningsskatt, 3 1/3 lodd sølv, og Gyrid huskone betalte 2 1/2 lodd sølv. Oppsitteren Mons på Jøsnøya betalte skipsskatten i 1557/59.
Gården var krongods og hørte Kongen til fram til 1660-åra. Men før 1665 hadde viselagmann Christopher Kaspersen Schøller tatt over eiendommen som jorddrott. I 1685 hadde enka og de andre arvingene den, og satt trolig med den til førstningen av 1700-tallet.
Borgermester Hans Hagerup i Trondheim tok nå over. Noen år senere var hans svoger, eller muligens svigersønn, David Richter eier og jorddrott. Han solgte i 1720 til Ole Larsen Sandstad, tidligere borger og norlandshandler. Ole Larsen eide også gården Sandstad, som han dreiv sjøl. I hans tid ble eiendommen så sterkt belånt, at Hans Hornemann i Trondheim var den virkelige eier. Etter at Ole Larsen døde omkring 1726, fortsatte enka Beret Jensdatter som jorddrott på Jøsnøya. I 1745 solgte hun med Hans Hornemanns samtykke, gården til sin svoger Ole Jonsen Røsholt i Trondheim.
Røsholt solgte året etter til oppsitteren Erik Stensen, som satt som bygsler på Austre Jøsnøya. Samme året videresolgte Erik Stensen, Vestre Jøsnøya til Christopher Grøn. Ved salget tok Erik Stensen unna de verdifulleste øyene og holmene, deriblant Aunøya. Da han døde i 1750 fikk sønnen Sten Eriksen hjemmel på Austre Jøsnøya. Han bodde i Ytre Kvenvær og gården ble bygsla bort til leilending.
Da Sten Eriksen døde i 1761, solgte enka Ane Svendsdatter gården til Jon Olsen Mære fra Skatval. Skjøtet er datert 15.okt.1764, men han hadde trolig tatt over før. Austre Jøsnøya ble nå sjøleierbruk.
Lokasjon : Breddegrad: 63.51285791792506, Lengdegrad: 9.094705581665039
FødselTreff 1 til 3 av 3
|
Etternavn, Fornavn  |
Fødsel  |
Person ID |
| 1 |
 Jensen Hundvik, Jonas | 8 Feb 1825 | 123, Jøsnøya eldre tid, Jøsnøya, Hitra | I24023 |
| 2 |
Tollefsen Jøstenøya, Anders | 28 Sep 1822 | 123, Jøsnøya eldre tid, Jøsnøya, Hitra | I50282 |
| 3 |
Tollefsen Jøstenøya, Fredrik | 26 Sep 1819 | 123, Jøsnøya eldre tid, Jøsnøya, Hitra | I18312 |
GårdkjøpTreff 1 til 1 av 1
GårdsalgTreff 1 til 1 av 1