Nils Rosing Parelius (1753-1799) fikk i 1792 skjøte på gården Meland inklusive Nordre Melandsjø (91a), Søndre Melandsjø (91b), Hopen (91c), Hopsjø (91d), Strauman (91e), Risnes og Myren (91f), Mortensvik (91g) og Sveen (91g) og Sveen . Da Nils Parelius døde ble enken Elisabeth Busch , gift igjen i 1801 med slektningen til sin første mann, Rasmus Brochmann Parelius (1776-1827). Fra dette ekteskapet var det sønnen Nils Rosing Parelius (1803-1856) som etter hvert tok over på Hopsjø. I 1861 var det skyldsetning på Hopsjø og flere andre gårder, og samme året fikk Rasmus Pedersen Dalsæg (1803-1879) festebrev på Sveen fra enken til Nils Rosing Parelius dy, Martha Margrethe Parelius . Dalsæg hadde da bodd på gården fra omtrent 1847. Han var født i Innset i Kvikne, og kom til Hitra og ble handelsbetjent hos Parelius på Hopsjø. Dalsæg ble også ansatt som herredskasserer i kommunen og ble i denne stillingen til 1876. Da det i 1862 ble avholdt auksjon på Sveen fikk Dalsæg auksjonsskjøte på gården av enken Martha Margrethe Parelius, og skjøtet var datert 22/5-1862 (feil i Hitraboka). Kjøpesummen var 375 spd (ca 1500 kroner). Dalsæg ble gift med Mille Rebekka Hansdatter Strøm (1816-1904), datter til Hans Rasmussen Scaar Svenes og Elen Stensdatter Strøm. Rasmus Dalsæg og Mille Rebekka fikk datteren Elen (1850-1893). Elen ble i 1872 gift med Peter Olaus Olsen Ringstad (1844-1911), og Ringstad fikk i 1877 skjøte på Sveen fra sin svigerfar.
Etter skyldsetningen i Sveen den 10/6-1897 delte Peter Olaus Olsen Ringstad gården i to bruk, og gårdparten han selv ble kalt Sørsveen (22/15), som besto av 1/5 av hele gården, mens de resterende 4/5 ble solgt til Elias Odvard Jakobsen Skarvø (15865)- kr19965- kr1. 2775. Skjøtet ble datert 11/6-1897. Etter salget bygde Ringstad hus i Sørsveen, hvor han bodde til sin død i 1911.
Peter Ringstad døde i som enkemann, og Sørsveen ble solgt på frivillig auksjon som ble avholdt 3/5-1911 til sønnen Marius Ringstad (1884-1947). Prisen var 1250 kroner. Om Marius etter dette bodde på gården er ukjent. 10 år senere, i 1921, solgte Marius Ringstad gården Sørsveen til Johan Sten Antonsen Hopsø (1892-1971). Skjøtet var datert 3/4-1922 og kjøpesummen var kr. 5000. Johan Hopsø var født i Skaret, ikke langt unna Sveen. Hans foreldre var Anton Korneliusen Hopsø (1859-1929) og Gudrun Bergljot Hallervik (1893-1972). Paret hadde en fostersønn som het Karsten Hopsø (1924-1982). Han var kjøpmann i Trondheim. Gården ble drevet som vekselbruk og Johan Hopsø hadde flere motorbåter. Hopsø var mannen bak Dolmen By , en miniatyrby som besto av nærmere1000 små trehus som ble påbegynt etter at Johan Hopsø flyttet til Oløyan. Senere ble Dolmen By solgt og flyttet til Dolmøy ved Lillekjerringvåg, men ble til slutt stuet bort.
I 1928 var
det skyldsetning på Sørsveen og en del ble fraskilt og solgt til Ingvar
Martin Hopsø (1896-1968). Han var bror til selgeren, Johan Hopsø. Den
fraskilte tomten ble kalt "Glenna" og fikk bruksnr. 30. Det var
Ingvar som bygde huset som sto på eiendommen til ut på 2000-tallet. I 1938
solgte Ingvar Hopsø Glenna til Erling Vestvik (1896-1954). Fra
1956 var Helge Kristian Mortensvik (1928-2009) eier av Glenna.
Johan
Hopsø var eier av Sørsveen 22/15 til 1933 da han solgte gårdparten sin
til Erling Sveen (1906-1993). Erling var gift med Helga
Alvilde Eggen (1913-1998) Hun var fra Tranvikan og datter til Håkon
Eggen og hustru Anna Eline Akset. Erling Sveen
betalte
kr. 3000 kr. for eiendommen, som var på kanskje et par mål. Johan Hopsø flyttet
til Oløyan (20/12) hvor han bygde hus samme året og slo seg ned. Oløyan er ei
avsidesliggende halvøy et stykke vest for Hallarvika under Dolm.
Erling og
Helga bodde i Sørsveen bare til 1940 da de kjøpte gården Barman, hvor de
fortsatte kolonialhandelen som var på gården. De fikk barna: Arna Marie i
1934 og Egil Håkon (1944-2020).
Huset i
Sørsveen ble så utleid en periode, bl.a til lærer Morten Lossius (1889-1971). Erling
Sveen solgte i 1946 Sørsveen til ekteparet Karen Kristine Nilsen (1914-2002) og
Oddmund Edvard Ovesen (1908-1990). Hun var
fra Knutshaugen på Dolmøya, mens han var fra Kastvika på Fjellværsøya. Ovesen
var maskinist til sjøs og var mye borte fra familien, og Karen ble for det
meste alene om å ta vare på hus, heim og barn.
Ovesen ble
i Sørsveen bare et par års tid, for i 1948 flyttet familien til Dolmøya hvor de
hadde kjøpt ei tomt på Breivollan ved Kjerringvåg som fikk navnet
"Myrhaug". Huset i Sørsveen ble demontert og Ovesen fikk det fløtet
til Kjerringvåg hvor det ble reist på den nye eiendommen i Breivollan. Ovesen
solgte jorda tilhørende eiendommen Sørsveen tilbake til eierne i Sveen, Elias
og Julian Sveen. I Sørsveen sto da bare grunnmuren igjen, og det ble ikke
bygget hus på stedet før Ragnar Traasdahl kjøpte tomta hvorpå han bygde fritidsbolig.
Dette huset skal være tilnærmet likt det som ble flyttet til Kjerringvåg.
Karen og
Oddmund Ovesen fikk barna: Ann Mari i 1943
og Odd i 1944.
I 1967
fikk Arne Sveen skjøte på Ovesen sin eiendom i Sørsveen for
kr. 2000. Arne Sveen ble med dette eier av hele gården Sveen.
22/52
Sørsveen er i dag fritidsbolig og ble i 2000 solgt av Arne Sveen til Anita
Traasdahl f. 1963 og Ragnar Traasdahl f. 1960.
Eiendommen, som ligger omtrent 300 meter vest for hovedgården, ble overdratt
til Ragnar Traasdahl i 2021.
Kilder:
Kartverkets eiendomsregister
Hitraboka II
Hitterslekt.no
Norges Bebyggelsen, ST nordre del.
Panteregistre Hitra sorenskriveri,
Digitalarkivet
Gårdsomtale Sveen, Ragnar Traasdahl.
Private gårdsdokumenter for Sveen
Av Gunnar Chr. Lossius