Nordvalen, Dolmsundet, Hitra



 

Notater:
Handelsstedet Valan (Nordvalen og Sørvalen).

Valan består egentlig av to holmer; Nordvalen og Sørvalen, og ligger helt på østenden av Dolmøya.

I de eldste dokumenter kalt Wahløen, men etter at det ble et handelssted ble det vanlige navnet Wahlen, senere Valen.

Det var to handelssted i Valen og man skilte mellom disse ved å bruke Sørvalen og Storvalen (Nordvalen). Nordvalen heter i Kartverket sitt kart i dag for Sørholmen, mens Sørvalen kalles for Valaholmen.



Handelsvirksomheten kunne bare drives av de byinnvånerne som hadde løst handelsborgerbrev. Disse handelsborgerne utgjorde således en privilegert stand. Til gjengjeld måtte de betale visse avgifter. Den første handelsvirksomheten i Valen var bondehandel eller kremmerleie på det ene stedet og et gjestgiveri med øl- og brennevinsskjenking på det andre.



Svensken og Trondheimsborgeren Peder/Per Andersen var en av de første som etablerte seg her i ca 1665. Om det var på Sør- eller Nordvalen er usikkert. Omlag 10 år senere begynte Christoffer Hermandsen. De var begge bygselmenn. I 1690 hadde en bøkker ved navn Elling Tostensen slått seg ned på Nordvalen. Han har antagelig gitt opp bøkkervirksomheten til fordel for handel.



Bygsler var også Jørgen Clausen Parelius den første tiden, men han fikk kjøpe Sørvalen før 1700, og etablerte handel der i 1701. På Storvalen kom det på den tiden også en ny handelsmann, Elling Tostensen Holst. Han var av slekten Trygge, men hvorfor denne grenen tok Holst-navnet er uklart. Da han døde i 1725 tok sønnen Paul over driften. Han var født i 1701 og ble senere gift med Marit, som var datter til Jørgen Clausen Parelius, f. 1675. Jørgen var sønn til lensmann Claus Jørgensen Parelius i Hemne, og ble den mest betydelige av handelsmennene i Valan.



Jørgen Clausen Parelius ble en rik mann og hvis han var i pengemangel kunne han låne alt han ønsket av den nærmeste slekten der mange var meget velstående, bl.a svogeren Ove Gjerlovsen Nettelhorst. Og konas mor var Mille Hansdatter Bernhoft. Jørgens første kone døde imidlertid i 1706, og man kan vel trygt si at han var "usedvanlig heldig" også med sin andre kone. Det var Gjertrud Rasmusdatter Rosing, datteren til sognepresten på Dolm, Rasmus Rosing. Ved dette giftermålet kom Parelius i besittelse av største delen av Kvenværgodset. Samtidig fikk han av svigermoren, Anna Schjelderup, skjøte på fiskeværet Mausund.

Jørgen Parelius hadde fire barn i første ekteskapet og 8 i det andre. Han døde i 1734. Eldste sønn i det andre ekteskapet, Rasmus Rosing Parelius, hadde da drevet farens forretning i tre år på grunn av farens begynte å bli skral. Farens plan var at Rasmus skulle bygge opp sitt eget handelssted, og han kjøpte derfor Dyrvika på Frøya til Rasmus i 1730. Det ble ikke noe av disse planene fordi faren selv ikke lengre kunne drive i Valen alene på grunn av sin stadig dårligere helse. Det endte med at Jørgen overdro Valen til Rasmus, og han flyttet selv til Trondheim hvor han kjøpte seg hus. Han døde 3 år senere.



Rasmus Rosing Parelius ble gift med Karen Henriksdatter Helkand i 1733. Hun døde i 1741, og Rasmus giftet seg da med Dorothea von der Lippe i huset på Sørvalen i 1743, men allerede etter tre års ekteskap døde også Dorothea. I det tredje ekteskapet, i 1747, ble Rasmus viet til enken Elsebe Bernhoft Hegge. Hennes avdøde mann var Marcus Hegge på Hopsjø, og med det ble Rasmus R. Parelius eier av Hopsjø, og han og fruen flyttet dit fra Sørvalen like etter bryllupet, og Rasmus Rosing Parelius var blitt distriktets betydeligste mann, og i kjøpmannskretser i Trondheim ble han kalt Hopsjøhøvdingen.



Men før han flyttet til Hopsjø hadde Rasmus overdratt Sørvalen til sin søster og svogeren Paul Ellingsen Holst. Skjøtet ble tinglyst i 1748. De nye eierne flyttet dit og la samtidig ned handelen på Nordvalen. Holst hadde lenge før bygslet husmannsplassen Heggåsen under Sørvalen, og meningen var å flytte handelen dit. Men da ekteskapet ble barnløst slo han seg til han ble eier av Sørvalen. De døde begge der i 1750, og Sørvalen ble solgt på auksjon til slektningen Peder Helkand. Hvordan det gikk med Helkand på Valan finnes det ikke opplysninger om, men han døde i 1763 og det ble da holdt auksjon. Skjøtet ble utstedt til fogd Ruberg som pantsatte eiendommen til Henrik Meinche.

To år etter gikk en av sønnene på Hopsjø, Jørgen Parelius, til odelssak for å erverve Sørvalen. Både fogden og Meinche var straks villig til å avstå Sørvalen, som da er kalt gården Sørvalen, og er altså ikke et handelssted lenger. I 1767 tinglyses skjøtet til Jørgen Parelius, født i Sørvalen i 1739, men han ble ikke boende der. Han ble handelsmann i Heggåsen og flyttet dit.



Over 100 år med handelsvirksomhet på Valan var over. Stedet hadde havnet i skyggen av dette nye handelsstedet i Heggåsen. En viktigere årsak var nok trolig at handelsstedet Hopsjø hadde vokst seg såpass stort at det utkonkurrerte de fleste andre i nærheten.





Kilder: Hitraboka I (side 238-243)

Hitterslekt.no

Lene Serine Strøm::”Valan – et etterreformatorisk handelssted i det gamle Fosen”, hovedoppgave i arkeologi avlagt ved NTNU 2005.











Adresse : Breddegrad: 63.65110686863591, Lengdegrad: 8.863177299499512



Fødsel

Treff 1 til 1 av 1

   Etternavn, Fornavn    Fødsel    Person ID 
1 Ellingsen Holst, Povel borger på Nordvalen  1701Nordvalen, Dolmsundet, Hitra I79097

Død

Treff 1 til 2 av 2

   Etternavn, Fornavn    Død    Person ID 
1 Ellingsen Holst, Povel borger på Nordvalen  1750Nordvalen, Dolmsundet, Hitra I79097
2 Jørgensdatter Parelius, Marit  1750Nordvalen, Dolmsundet, Hitra I22301

Gård

Treff 1 til 1 av 1

   Etternavn, Fornavn    Gård    Person ID 
1 Tostensøn Holst, Elling borger i Nordvalen  1701Nordvalen, Dolmsundet, Hitra I79098

Skifte

Treff 1 til 1 av 1

   Etternavn, Fornavn    Skifte    Person ID 
1 Tostensøn Holst, Elling borger i Nordvalen  2 Okt 1725Nordvalen, Dolmsundet, Hitra I79098