Langøya, Dolmsundet, Hitra

Notater:


Langøya 27/1-3, Hitra med Haugøya (27/3)



Det har bodd folk på Langøya og Haugøya (lå under Langøya) siden eldre tider. Gårdsmatrikkelen av 1630 nevner Langøya, og Folketellingen i 1640 nevner et leilendingsbruk der. Langøya ble i 1710 delt i to bruk.

Peder Svendsen fra Frøya drev ei stund det ene bruket ei stund som leilending. På det andre bruket bodde Anders Pedersen og kona Gjertrud med barna. Senere var det en tid 3 bruk på Langøya, i tillegg til Haugøya.



Løpenummer 184 a+c ble i 1873 igjen sammenslått til løpenr. 184 a. Dette ble senere til g.nr. 27, b.nr. 1, som var, og er, den vestre delen av Langøya. Løpenummer 185, som senere ble til gnr. 27, bnr. 4, var, og er, den midtre og østre delen av Langøya. Haugøya hadde løpenr. 184 b og ble forøvrig senere til g.nr. 27, bnr. 3.



Peder Andersen Asmundvåg, (1768-1815) kom til Langøya som enkemann og ble gift med enken Helena Larsdatter, som da var rundt 60 år. Peder hadde tidligere eid en gård på Asmundvåg som han solgte i 1813, men som han fortsatte ei stund på som leilending. Han var først gift med Christianna Jørgensdatter (1773-1816) og de fikk åtte barn på Asmundvåg. De flyttet til Langøya. To av disse døde som småbarn, en var konfirmert før "flyttingen" og hadde sannsynligvis flyttet hjemmefra før den tid. De fem barna som fulgte med til Langøya var da Anders f 1800, MARKUS f. 1804 (se senere), Marie f. 1806, Jørgen f. 1809 og Peder f. 1812. Mons Monsen og Helena Larsdatters barn:



1. Zakarias, f. 1781, d. som ung.

2. Martha Lavina. f. 1783. Hun ble gift med Ole Jonsen Hjertøy, f. 1782. De fikk 7 barn på Hjertøya.

3. Dorthea Beret (1785-1847). Hun ble gift med Ole Eriksen Risnes f. 1781. De fikk 8 barn.

4. Ingeborg f. 1788. Hun ble gift med Mathias Larsen Langø (1787-1845). De bodde på Haugøya, senere Skårøya i Kvenvær og fikk 7 barn.

5. Petrina f. 1790. Hun ble gift med Lars Einersen Olderøya, f. 1791. De fikk 3 barn på Olderøya.

6. Lars (1793-1800)

7. Et barn (1795-1796)

8. Mons (1797-1800)

9. Gurina (1800-1800)

10. Mortina f. 1800, d. som barn.

11. Sakarias (1802-1822).



Nesten ingen av barna til Mons Monsen og Helena Larsdatter vokste opp, så det ble barna til Helenas 2. ektemann Peder Pedersen Asmundvåg som tok over bruket:

Markus Pedersen (1804-1839) ble gift med Peternilla Pedersdatter Langø (1803-1871). De ble gårdfolk på Langøya, løpenr. 184 c. Se nedenfor.

Marie Pedersdatter (1806-1868) ble gift med Anders Pedersen Langø (1799-1857), gårdfolk på Langøya, løpenr. 185 fra 1839. Se nedenfor.

Peder Pedersen f. 1812, gift med Malena Pedersdatter Hofstad (1810-1864), gårdfolk på Langøya, løpenr. 184 a fra 1839. Se nedenfor





Anders Pedersen, f. ca. 1725 var driver på andre bruket på Langøya fra midt på 1700-tallet. Han var nok ikke far til ovenfor nevnte Peder Andersen (1768-1815), og det er vanskelig å fastslå hvilket bruk han drev. Senere ble Langøya oppdelt i tre bruk. Anders Pedersen var gift 2 ganger, først med Ingeborg Tøften fra Tøfta, Dolmøya. Med henne fikk han 5 barn på Dolmøya. Anders Pedersen ble enkemann i 1763 og giftet seg året etter med Gjertrud Pedersdatter Langø f. 1736. Hun var datter til Peder Nilsen Langø. De tar over dette bruket. Gjertrud hadde også vært gift tidligere, med Carl Nilsen Langøen f. 1739. De hadde 2 barn: Ane Kirstina (1760-1763) og Nils (1762-1763). Anders Pedersen Langø og hans første kone Ingeborg fikk 5 barn:



1. Søren (1754-1754)

2. Søren (1755-1756)

3. Peder (1756-1813, neste driver.

4. Dorthea (1756-1804). Hun ble gift med Peder Pedersen Stene. De bodde på Stein i Kvenvær og fikk 9 barn.

5. Elisabet f. 1763.



Anders Pedersen Langø fikk i sitt 2. ekteskap med Gjertrud 8 barn på Langøya:



6. Ingeborg f. 1764. Hun ble gift med Steen Monsen Sveen i 1791 og de fikk 2 barn i Sveen.

7. Carl (1767-1771)

8. Anders f. 1769.

9. Hans f. 1772

10. Ole Grefsnes (1774-1839) gift med Martha Dons og de bodde i Grefsnes. 9 barn.

11. Martha f. 1774.

12. Gjertrud f. 1778.

13. Nils f.



Sommeren 1779 kjøpte Anders Larsen Vejen Langøya inkl. Haugøya på auksjon for 98 rdl. Våren 1787 solgte Anders Larsen Vejen de to øyene for samme pris til Mons Monsen (1751-1816). Anders Larsen var fra Vejens Fiskevær på Smøla, og bodde selv aldri på Langøya eller Haugøya. De to brukene på Langøya hadde da løpenummer 184 a og 185, mens Haugøya var definert som en del av løpenummer 184. Mons Monsen var sønn til Mogens Paulsen Langøy og de bosatte seg der med kone og barn. Mons Monsen døde i 1816 og enka Helene Larsdatter f. 1759 på Leikvam overtok gården. De hadde hele 11 barn, men få vokste til.



Peder Andersen Langø (1756-1813) fikk våren 1804 kjøpe farsgården på Langøya, løpenr. 185. Dette skjedde ved at Anders Larsen Vejen døde i 1788, og enka Anna Knudsdtatter Strømman hadde giftet seg på nytt med Jacob Olsen. Skjøtet på Langøya, som nå var blitt til 27/4, med løpenr. 185, var derfor utstedt til Peder Andersen Langø fra Jacob Olsen og datert 11/3-1804. Prisen var 65 Riksdaler. Peder Andersen Langø ble i 1785 gift med Olava Olsdatter (1763-1829). De fikk 6 barn. Som enke ble Olava som godt voksen gift med Lars Isaksen Hofstad, som med det ble gårdeier. De fikk ingen barn, og Lars Isaksen overdrog gården med løpenr 185 til sin stesønn Anders Pedersen. Peder Andersen Langø og Olavas barn:



1. Ingeborg (1787-1811). Hun druknet, ugift.

2. Andrea (1789-1811). Hun druknet sammen med sin eldre søster.

3. Olava (1793-1865). Trolig ugift og bosatt på Langøya.

4. Elisabeth f. 1795. neste bruker. Broren Anders omkom på sjøen i 1857, og Peternilla fikk skjøte på løpenr. 185 (27/4) fra Anders sin enke Marie Pedersdatter i 1865 + kår til Marie. Kost: 160 rdl.

5. Anders, neste bruker.

6. Peternilla (1803-1871). Gift med Markus Pedersen Langø (1804-1839) fra naboeiendommen. Tok over gården (27/4) da broren Anders døde i 1857.



Anders Pedersen Langø (1799-1857) overtok denne gården med løpenr. 185 (27/4) i 1830. Faren til Anders omkom på sjøen i 1813, og ved skiftet i januar 1814 ble eiendommen overdratt til enka Olava, som i mellomtiden hadde giftet seg på nytt med Lars Isaksen. Anders sin mor døde i 1830 og gården gikk da over til Lars Isaksen, som umiddelbart skjøtet gården over til sin stesønn, Anders Pedersen for 55 spd + kår til stefaren. Også Anders Pedersen døde på sjøen. I 1857 omkom han med med hele sitt båtmannskap ved innseilingen til Titran under skreifiske. Flere av mannskapet var fra Langøya. Anders Pederesen Langø fikk som 16-åring en sønn med ei som het Malena, f. ca. 1799). Gutten fikk navnet Elias Andersen (1815-1875), og han ble gift med Berit Katharina Hansdatter Strømman (1820-1875): De ble bosatt i Smågesjø og på Tosøya, men flyttet så til Kristiansund. 4 barn.

Anders Pedersen Langø ble i 1825 gift med Marie Pedersdatter Asmundvåg (1806-1868), datter til Peder Andersen Asmundvåg. De fikk 7 barn:



1. Christiana f. 1824. Hun ble gift med Iver Iversen Langø (1823-1857 - druknet sammen med naboen Anders Pedersen). Iver var fra Sveen. De fikk 2 barn på Langøya: Oline (1850-1908)

som ble gift med Nils Bugge Pedersen Vikstrøm (1846-1909) og fikk 3 barn. Barn nr. 2 til Christiana og Iver var Julianne Margrethe f. 1854. Hun ble gift med dreng på Langøya, Arnt

Arntsen (1840-1907) fra Frosta. De fikk 2 barn: Eline Konstanse (1883-1960) og Marie f. 1896.

2. Ingeborg Maria f. 1827

3. Oline f. 1830

4. Elisabeth, neste driver

5. Bergitta (1837-1916). Hun ble gift med Iver Olsen Sildøen Reitan (1842-1931. Han var fra Ness i Hemne og var husmann på Bendikstøa på Langøya og kjøpte senere en part av Øvre

Vikstrøm, Reitan store. Iver Olsen var bror til Johannes Olsen Rognan, som var far til senere eier i Oppistua, Ole Johannesen Rognan. Iver Olsen og Bergitta fikk 1 datter.

6. Anton (1840-1843)

7. Helena f. 1842. Hun flyttet til Frøya.



Enka Marie Pedersdtatter ble inntil videre sittende i uskiftet bo. På sommeren 1865 overdrar hun eiendommen til datteren Elisabeth Andersdatter (1834-1914). Elisabeth forble ugift hele livet, men hun tok seg av sine yngre søsken og drev selv bruket sitt på Langøya, trolig med god hjelp fra naboer. I 1910 hadde Ole Johannesen Rognan flyttet til gården med sin familie og det var da 9 mennesker som levde i Oppistua. I 1912 var Elisabeth 78 år og hun solgte da bruket sitt til Ole Rognan for kr. 700 + kår. Året etter døde Elisabeth Langø.



Ole Johannesen Rognan (1869-1922) var fra Skarsøya i Aure. Han ble gift med Eline Kristine Andreassen Vågen (1872-1961) fra Utset. De hadde med seg 6 barn da de flyttet til Langøya, og på Langøya fikk de 4 til. 10 barn:



1. Johannes Andreas (1894-1987). Han var gift med Andrea Olava Petersdatter Henriksø (1899-1964). Han kjøpte Ingebrigtsvika 25/3 i 1928, men flyttet dit før det. De fikk 5 barn.

2. Margrethe Marie (1896-1981). Hun ble i 1918 gift med Martin Stamnes (1892-1968) på Stamneset. De fikk 8 barn.

3. Agnes Berntina (1898-1976). Gift med Sigfred Nilsen (1900-1979) fra Molde. De fikk 1 sønn i Molde.

4. Olaf Edvin (1900-1959). Han var gift med Mille Pedersdatter Stamnes (1886-1970). De bodde i Trondheim. Ingen barn. Ble skilt.

5. Borghild Margrethe (1902-1986). Ugift.

6. Ingvar Peder, neste bruker. (1905-1996). Gift med

7. Olise Kristine (1908-2000). Gift med Aksel Johannes Svensen Smågesjø. De fikk en datter på Hitra og flyttet til Molde.

8. Ester Ovedie (1910-2007). Gift med Einar Olaf Brendboe (1910-1983). De bodde i Trondheim og fikk 2 barn

9. Ruth Henriette (1914-1983). Hun ble gift med Nils Nilsen (1904-1980). Bror til ovenfor nevnte Sigfred Nilsen? Bosatt i Molde, ingen barn.

10. Aasta Marie (1917-1965). Ugift.



Eline Rognan ble enke i 1922 og det ble sønnen Ingvar Peder Rognan (1905-1996) overtok bruket. Det var 20 dekar dyrket mark og nytt hus var bygget i 1912 og fjøs, stall og låve i 1913. Besetningen i 1950-årene var 3 kyr, 1 kalv, hest, gris og 10 sau. Ingvar var gift med Astrid Bergljot Arntsdatter Langø (1907-1991). De fikk 5 barn:



1. Irene Alisa, (1928-2012). Gift med Johan Edvard Strømmen (1916-1993) fra Kvenvær. De bodde i Kvenvær og fikk 3 barn.

2. Ole Egil (1929-2011). Ugift, ingen barn.

3. Bergljot (1933-2015). Hun ble gift med Torleif Øyen (1928-1972). De bodde på Dolmøya og fikk 2 barn.

4. Mary Oldbjørg (1938-2017). Ble gift med Håkon Aarø i Molde. De fikk 2 barn.

5. Gunnar f. 1947. Gift med Inger Marie Strandberg f. 1946 i Bø, Telemark. De fikk 3 barn.





Peternilla Pedersdatter Langø (1803-1871) på løpenr. 185 (27/4) ble i 1831 gift med Markus Pedersen Langø (1804-1839) fra naboeiendommen. Han var sønn til Peder Andersen Asmundvåg (1768-1815) og Christianna Jørgensdatter (1773-1816) som bodde på det andre bruket.

Markus kjøpte 18/6-1838 gården med løpenr. 184 a sammen med broren Peder for 128 spd. av sin stemor, enken Helena Larsdatter, og andre arvinger etter hennes 2. ektemann Peder Andersen Asmundvåg f. 1768. Han ble ved giftermålet med Helena eier av gården. Markus kjøpte gården sammen med sin ugifte lillebror Peder Pedersen f. 1812, og de delte gården mellom seg. Peder ble i 1814 gift med Malena Pedersdatter Hofstad (1810-1864). Helena Larsdatter fikk kårkontrakt på gården etter salget. Samme høst var det skyldsetning på 184 a, som da ble delt mellom brødrene Peder Pedersen som beholdt løpenr. 184 a (27/1), mens Markus Pedersen fikk løpenr. 184 c. Begge gårdpartene var på 4 1/2 mrkl. Men så var ulykken ute igjen. I februar 1839 omkommer Markus Pedersen Langø og hele mannskapet hans på sjøen. Ingen ble gjenfunnet. Tilbake på Langøya satt enken Peternilla med de fire barna:



1. Adriana/Andrea f 04.04.1828, døde 14.mai.1839.

2. Mille (1833-1884). Hun fikk en sønn før hun i 1865 ble gift på Frøya med Haftor Lorentsen Hammeren (1837-1876). De fikk 4 barn.

3. Petter Andreas, neste bruker.

4. Caroline f 12.05.1837. Hun ble gift med Andreas Olsen Bremvåg f. 1827. De bodde i ytre Kvenvær og hadde 1 datter sammen.



Petter Andreas Langø (1835-1912) overtok ved skjøte farsgården som 5-åring det året faren døde. I september 1839 ble skyldsetning avholdt, og gården ble skyldsatt slik: Lnr 184a Langøya, Peder Pedersen, 4 1/2 mrkl. Løpenr 184c Langøya, Markus Pedersens bo 4 1/2 mkl. Ved skiftet etter Markus Pedersen november samme år (1839), bl. Bror til Markus, Peder, som eide løpenr 184 a, giftet seg i 1840 med Malena Pedersdatter fra Hofstad (1810-1864).

Petter Andreas vokste opp på nabogården 184 c sammen med moren Peternilla. Petter ble i 1866 gift med Martha Lavina Kristoffersdatter Småge (1842-1916), og de fikk 8 barn på Langøya.



1. Markus (1865-1869).

2. Paulianna (1867-1962). Hun ble gift med Johan Aksel Holm Stamnes (1863-1936). De flyttet til Stamnes sammen med hennes foreldre og fikk 7 barn.

3. Martin Kristian Hopsø (1870-1916). Han ble gift med Johanne Hansine Hammervik (1869-1952) fra Håvika i Straumfjorden. De flyttet til Trondheim og fikk 2 barn.

4. Johanna Andrea (1873-1945). Hun ble gift med Severin Kolstad (1876-1953). De bodde i Trondheim og fikk 5 barn.

5. Petter Magnus (1875-1909). Han ble gift med Martha Oluffa Simonsdatter Ekrem f. 1874 fra Sande, Møre og Romsdal. De bodde i Ålesund og fikk 2 barn.

6. Aksel Marius Meland (1878-1955). Han ble eier av Vågen (mellom Melandsjø og Vikstrøm) og var gift med Mathilde Eline Pedersdatter Meland (1876-1952). De fikk 9 barn.

7. Anna Karoline (1881-1912). Hun ble gift med Lars Larsgård (1881-1946) fra Buskerud. De bodde i Trondheim og fikk 3 barn.

8. Mille (1886-1970). Hun bodde i Amerika noen år før hun ble gift med Olaf Edvin Rognan (1900-1959) fra Utset. Bosatt i Trondheim, ingen barn.



I 1879 ble gårdene 184 a og 184 c sammenføyd til et bruk (løpenr. 184 a - 27/1) med Petter Andreas Langø som eier. Samme år solgte han gården sin, Nistua/Neristua, på Langøya til Benjamin Bendiksen Glørstad (1847-1893) for 2000 kroner. Benjamin kom da fra Haugøya som han solgte samme året. Petter og Martha flyttet etter hvert med sin familie til Stamneset under Hestnes på fast-Hitra og bygde hysa der.

Benjamin Bendiksen var gift med Hanna Serine Pedersdatter f. 1847 på Ørlandet. De fikk 2 barn på Haugøya før de kom til Langøya:



1. Pauline Berntine (1875-1957). Hun ble gift med Anton Jakobsen Myren (1867-1952) fra Småge. De slo seg ned i Myra på Dolmøya og fikk 7 barn.

2. Hans Bernhard (1876-1947). Han ble eier av Ingebrigtsvika, Smågesjøen i 1912 og var gift med Sofie Margrethe Hammer (1878-1941). De fikk 5 barn.



Benjamin Bendiksen Langø døde i 1893 og enken skjøtet gården til Paulus Sivertsen Bugten (1871-1914) i 1904 for kr. 1800. Han bodde for det meste i Bukta på Dolmøya, og solgte gården i 1914 til Arnt Larsen Langø (1878-1950). 2 av hans barn ble imidlertid født på Langøya - Magnhild Pauline i 1904 og Helga Mathilde i 1906. Arnt Larsen var fra Flatval på Frøya og ble gift med Elise Berntine Benjaminsdatter Myren (1878-1947). De fikk 6 barn:



1. Astrid Bergljot (1907-1991).

2. Jørgen Ludvig (1910-1916)

3. Ingvald Arntsen (1912-1962).

4. Gudrun Arntsen f. 1916.

5. Lars Jarle, neste eier.

6. Agnes Elfrida(1921-1998),



I 1927 solgte Johan Arnt Larsen Langø gården sin til sønnen Lars Jarle Langø (1918-1984). Han betalte kr. 2500 for eiendommen + kår til selger. I 1947 ble gården overtatt av Lars Jarles bror, Ingvald Arntsen Langø. Han var ugift og fikk ingen barn. Han bodde på Langøya 27/1-2 til han døde i 1962.









HAUGØYA 27/3, (LANGØYA), HITRA



Hva gjelder Haugøya, så eide og drev to brødre Pedersen der i slutten av det 16. århundre og ut i det 17. århundre, noe som er bekreftet av Folketellingen i 1701.

Sommeren 1779 kjøpte Anders Larsen Vejen Langøya inkl. Haugøya på auksjon for 98 rdl. Anders Larsen var fra Vejens Fiskevær på Smøla, og bodde selv aldri på Langøya eller Haugøya. Våren 1787 solgte Anders Larsen Vejen de to øyene for samme pris til Mons Monsen (1751-1816). Haugøya var definert som en del av løpenummer 184. Mons Monsen var sønn til Mogens Paulsen Langøy og de bosatte seg der med kone og barn til de flyttet til Langøya før 1800. (Om familien - se Langøya). Nils Olsen fra Nordland kjøpte Haugøya med Treholmene i 1829 av arvingene etter Mons Monsen. I 1835 var Nils Olsen død og hans arvinger solgte da Haugøya til Benjamin Olsen Sundøen for 160 spd. Allerede samme år solgte Benjamin Olsen Haugøya til Anders C. Riiber for 200 spd. Det var vel hans far som da ble boende på gården.



Høsten 1854 var det auksjon på Haugøya igjen, og Christian Jensen Salthammer og kona Martha Johnsdatter ble nye eiere til en pris av 100 Spesidaler. Han var en skomaker fra Levanger, mens Martha var fra Sonsdalen. De hadde en datter da de kom til Haugøya, nemlig Julianna Nicoline, f. 1833 i Levanger. Christian Jensen solgte videre til Ole Sørensen Skarsvåg i 1860 for 100 Spesidaler. Han ble gift med selgerens datter Julianna Nicoline. De ble boende på Haugøya og fikk 9 barn:



1. Karl f. 1851

2. Elen Berntine (1856-1902). Hun ble gift med Peder Olaus Olsen (1852-1929) fra Hardanger. De bodde i Ålesund og fikk 9 barn.

3. Sofie f. 1858. Hun ble gift med Andres Iversen Avløs og de bodde i Avløsa på på Frøya. Det kjennes 2 barn.

4. Julius f. 1861.

5. Beret Martha (1863-1943). Ble gift med Tobias Ulrik Brodtkorb Kongsnes (1854-1921). De fikk 5 barn på Dolmøya.

6. Oline Jensine f. 1866. Gift med Kristian Magnus Danielsen Skarpnes (1866-1899). De bodde på Skarpneset, Frøya og fikk 2 barn.

7. Elisabeth Anna Margrethe f. 1872.

8. Søren Berntinus f. 1872. Han kjøpte gården etter faren på Skarpneset ved tvangsauksjon i 1893.

9. Petra Otilie Augusta f. 1877



I 1874 solgte Ole Sørensen gården til Benjamin Bendiksen Glørstad for 100 spd. + kår til selgerens svigerforeldre. Ole Sørensen og frue flyttet da til Frøya, men begge var hos datteren Beret Martha og hennes mann Tobias Ulrik Brodtkorb Kongsnes på Kongsneset på Dolmøya da de døde.

Benjamin Bendiksen Langø (1847-1893) var gift med Hanna Serine Pedersdatter f. 1847 på Ørlandet, og de fikk 2 barn:



1. Pauline Berntine (1875-1957). Hun ble gift med Anton Jakobsen Myren (1867-1952) fra Småge. De bodde i Myra, Dolmøya og fikk 7 barn.

2. Hans Bernhard (1876-1947). Han eide Ingebrigtsvika, Smågesjø (25/2) og var gift med Sofie Margrete Hansdatter Hammer (1878-1941) fra Hammeren, Frøya. De fikk 5 barn.



I 1879 kjøpte Kristian Daniel Monsen Strømman f. 1847 Haugøya for kr. 1200. Han ble i 1879 gift med Oline Sarasdatter Hjertø (1860-1916). De fikk 2 barn på Haugøya:



1. Ingeborg Konstanse (1882-1883).

2. Oline Konstanse (1884-1968). Hun ble gift med Hans Severin Eliassen Dolmseth (1886-1965) i Åfjord. Barn?



Kristian Monsen Haugøy satt med eiendommen til 1909 da Anton Ulrik Olufsen Øien (1869-1949) ble ny eier for et beløp på kr. 800. Haugøya havnet sommeren 1922 i hendene på Orkedal Sparebank på grunn av et gjeldskrav mot Anton Øyen på nærmere 5000 (!) kroner. Høsten 1923 har imidlertid Oskar Øien, Anton Øiens 25 år gamle sønn greid å fremskaffe 3100 kroner, og kjøpte eiendommen tilbake. Kjøpekontrakten ble tinglyst i september året etter (1924). Allerede i januar 1925 var det tvangsauksjon på Haugøya, og igjen var det Orkedal Sparebank som stevnet, og kravet var på 1.400 kroner. Atter en gang greide Oskar Øien å redde eiendommen, men det kostet 3.100 kroner. Til tross for en utpanting våren 1925 angående manglende innbetaling av skatter til Hitra Kommune for 1923/1924 på kroner 29,86, så sto fortsatt Oskar Øien som eier av 27/3 Haugøya i Matrikkelutkastet av 1950. Og skylden var 0 mark 58 øre.

Anton Olufsen Øien var gift med Laura Bernthine Magnusdatter Hammernes (1875-1918). Før de kjøpte Haugøya bodde familien på Knutshaugen, Dolmøy. De fikk 13 barn:



1. Alma Lovise (1896-1980). Hun ble gift med Haftor Bernhard Forsnes (1896-1988). De bodde i Kvenvær og fikk 7 barn.

2. Oskar, neste bruker

3. Martine Jørgine (1899-1997). Hun ble gift med August Edvard Nilsen Wedø (1891-1983). De var gårdfolk på Vedøya, Hestvika og de fikk 7 barn.

4. Ole Josef (1901-1986). Han ble gift med Hilda Lundlie (1901-1985) fra Bodø. De slo seg ned i Trondheim og fikk 4 barn.

5. Gjermund Kornelius (1903-1991). Han var gift med Margit Kolstad (1903-1999). Hennes mor var fra Langøya. Gjermund og Margit flyttet til Trondheim og fikk 3 barn.

6. Svanhild Otilie (1904-1979). Hun var gift med kaiarbeider Ulrik Hilmar Fredriksen (1901-1987) fra Ørlandet. Barn?

7. Arne Martin (1906-1976). Gift med Lilly Haldis Karen Fredriksen (1905-1982). De bodde i Trondheim. Barn?

8. Alfred (1908-1983). Han var hos søster Alma Korsnes i Myra, Kvenvær i 1920. I 1925 var han fabrikkarbeider i Trondheim. Trolig ugift.

9. Olbert Bernolf (1910-1990). Han døde i Oslo.

10. Karen (1912-1988). Hun bodde i Trondheim. Hun ble gift med Fridthjof Wedø (1904-1989). De bodde i Trondheim og fikk 1 (?) barn.

11. Nils Elier (1914-1914)

12. Gjertrud Nilsine (1916-1916).

13. Nils Elier (1916-1986). G.m. Agnes Konstanse Reitan (1919-2010) fra Trondheim. De bodde i Trondheim



Oskar Adelsten Øien (1897-1975) kjøpte bruket på Haugøya i 1924 av Orkedals Sparebank for kr. 3100. Banken hadde da overtatt gården ved tvangsauksjon 2 år tidligere for kr. 1400. Arealet var 9 dekar, hvorav 5 var dyrket. Oskar bygde ny hovedbygning i 1930. Han giftet seg med Ester Magnhild Norderud (1907-1956) fra Trondheim. De fikk 6 barn på Haugøya:



1. Karl Anton f. 1939. Gift med Astrid Samdahl f. 1945. De bor på Dolmøya og fikk 2 barn.

2. Leif Egil f. 1941. Gift med Grethe Bråthen f. 1946 i Kristiansand. Bosatt i Trondheim, 2 barn

3. Olaf Einar f. 1943. Gift med Ger Olsen f. 1952 fra Kvenvær. De fikk 3 barn.

4. Kari f. 1945. Gift med Sverre Edmund Johnsen f. 1942 i Bø, Vesterålen. Bosatt i Trondheim. 3 barn.

5 Gerd f. 1946. Gift med Toralf Kjørsvik f. 1940 i Kjørsvikbugen, Aure. 4 barn.

6. Åse Marie f. 1947. Var gift med Ole Alfred Øyen (1934-2015) fra Øya, Sør-Dolm. De fikk 5 barn på Dolmøya.





Haugøya 27/3 eies fom. 2017 av søsknene Karl Anton, Leif Egil og Gerd.













Kilder:

Hitra sorenskriveri pantebøker

Norges Bebyggelse, Sør-Tr.lag, nordre del

Hitterslekt.no

Hitraboka I

Per Persson

Adresse : Breddegrad: 63.617317706487334, Lengdegrad: 8.564379215240479