Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Sudreimsættens slektsvåpen og Sørum kommunes kommunevåpen. Våpenets beskrivelse (blasonering) er: "På gull bunn en rød, fembladet rose." Denne rosen er opprinnelig det gamle adelsvåpenet til Sudreimsætten, en av Norges mest fremtredende og mektigste ætter i middelalderen.
• Eiendom: Godseier: Havtore Jonsson eide en rekke store jordegods og landområder rundt i hele Norge, herunder Borregård og halve Sarpefossen. Får i 1312 kongsgården i Sarpsborg av kongen. Sudreimsættens godssamling på Østlandet, omfattet på slutten av 1400-tallet – foruten hovedgården Sudreim – 78 eiendommer på Romerike, i Odalen og Solør og seks eiendommer i Hallingdal.
• Gård: Hovedgården Sudreimr, Sørum, Romerike, Akershus; Stamsetet Sudreimr: Sudreimsættens baroni på Romerike, i nåværende Sørum kommune. Ætten eide til tider landets største jordegods og hadde stamsete på Sudreimr.
• Yrke: Fremstående "Baron", kongens rådgiver, Ridder, Riksråd, Lendemann, Sysselmann på Romerike. Ved svigerfaren kong Håkons død i 1319, utnevnes han til en av formynderne for den treårige tronfølgeren Magnus Eriksson.

Notater:

Død:
Noen har at han levde i 1331.

Havtore giftet seg med Agnes Håkonsdatter ca 1308, Oslo. Agnes (datter av Kong Håkon V Magnusson og NN Sigurdsdatter, til Hesby) ble født ca 1291; døde 5 Aug 1319. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: 1300-tallet, Elingaard herregård i Onsøy (Fredrikstad); De første eierne på Elingård kan ha vært Haftore (Havtore) Jonssøn til Sudreimr som var gift med kongsdatteren Agnes Håkonsdatter. Kanskje var godset en gave fra svigerfaren eller medgift? Den neste (eller første kjente) eieren av godset er deres sønn Jon Haftorsson, som holdt "skurdøl" (fest etter kornskurden) der.
• Slektskap: Jon og Sigurd (omtalt som Havtoresønnene) spilte en politisk rolle under deres fetter, kongen Magnus Eriksson. Jon Havtoresson er far til Håkon, som var på tale som konge etter Olav Håkonssons død 1387. Håkon bruke sin mors våpen, . Han er også far til Ulv og Brynjulf som grunnla to nye grener av Sudreimsslekten og brukte farsslektens våpen (Roos). Jon regnes som stamfar til slektene Roos af Hjelmsäter og Roos af Ervalla. Datteren Cecilia ble gift med den värmlandske ridder Ulf Holmgeirsson.
• Yrke: Slått til ridder før Nov 1337 (muligens under kroningen i Stockholm 1336). Norsk-Svensk-Skånsk riksråd 1343–1379 Utsending og fredsforhandler 1370 (målet var fred og løslatelse av kong Magnus).

Familie/Ektefelle/partner: fru Birgitta Knudsdatter. Birgitta (datter av Ridder Knut Magnusson av Aranäs og Cecilia Röriksdotter (griphuvud), til Utnäs) ble født ca 1315 , Vestergötland, Sverige; døde før 1395, Huseby, Onsøy, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Sudreimsættens godssamling på Østlandet, omfattet på slutten av 1400-tallet – foruten hovedgården Sudreim – 84 eiendommer på Romerike, i Odalen og Solør og Hallingdal.
• Etterkommere: Deres datter Agnes, var mor til Sigurd Jonsson (d. 1453) av Sudreim, Giske og Bjarkøy; han var far til slektens siste mann i Norge, junker Hans Sigurdsson (død 1466). Hans veldige godser ble 1490 delt mellom hans kusiner Agnes Alvsdatter (g. Tre Rosor), Gro Alvsdatter (g. Rømer) og Gudrun Olavsdatter (g. Losna).
• Slektskap: Sigurd Havtoresson giftet seg med Norges rikeste arving, Ingeborg Erlingsdatter, og kom dermed i besittelse av Giske- og Bjarkøy-godset. Sigurd og Ingebjørg er beslektet i 4. grad og får pavelig dispensasjon til sitt ekteskap.
• Yrke: Godseigar, lagmann, syslemann, høvedsmann og riksråd.

Sigurd giftet seg med Ingebjørg Erlingsdatter til Giske og Bjarkøy etter 29 Sep 1342. Ingebjørg (datter av Drottsete Erling Vidkunnsson af Giske, Stårheim og Bjarkøy og Elin Toresdatter) ble født før 1338; døde etter 15 Aug 1370. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Var redan 1369 riddare och konung Håkans riksråd. Konungens hövidsman på Dal omkring 1370–1380 och tillika häradshövding på Dal 1378. Var norskt riksråd ännu 1388, då Margareta 1388-03-02 valdes till Norges »fru och husbonde och fullmäktige förmyndare», men synes därefter hava överflyttat till Sverige, varest han under drottning Margaretas tid var bosatt på sin gård Ervalla i Ervalla socken, Örebro län, vilken han jämte Säby (Säbylund) i Kumla socken, Örebro län, Vreta och Fånö i Löts socken, Uppsala län samt gårdar i Västmanland, Södermanland, Östergötland och Småland ärft efter modern. Ägde därjämte fädernegods i Norge och ärvde med hustrun en mängd gårdar i Östergötland och Värmland.
• Skifte: 10 Aug 1415; Arvskifte förrättades efter honom och hans hustru Märta.

Notater:

Ulf Jonsson (begr i Vadstena kloster 1415) var norskt riksråd ännu 1395 (Nielsen) men hade redan s å som sätesgård Ervalla i Västmanland (Erik Erikssons kopiebok). Enligt arvskiftesbrevet efter honom och hans hustru 1415 innehade han jord i nästan samtliga sv landskap, delvis sannolikt ärvda efter hans mor Birgitta Knutsdotter, vars far troligen var brorson till den sv marsken Thyrgils Knutsson. Ättartavleuppgiften om hans verksamhet i Dalsland beror emellertid på förväxling med hans namne Ulf Jonsson av Aspenäs-ätten (bd 2), som kan särskiljas från honom genom att denne fick herrtitel genom riddardubbning avsevärt senare än han (Engström).

Ulf Jonsson blev svärfar till Jösse Eriksson (bd 20) och far till Peder Ulfsson (d något av åren 1437–42). Enligt Karlskrönikan anförde den senare de värmländska bönder som 1434 på Engelbrekts (bd 13) initiativ intog och brände fogdeborgarna Edsholm, Agnaholm och Dalaborg. Enligt hans och hans hustrus gravsten i Vadstena hette hustrun Gertrud Amundsdotter, och hon förde den norska släkten Bolts vapen. Hon var sannolikt (Leistad) kusin till Amund Sigurdsson med samma vapen, ledaren för det norska upproret mot unionskungen Erik (bd 14) 1436–37. Liksom Peder Ulfsson har Amund ej kunnat beläggas i livet senare än 1437. 1442 måste sedermera kung Karl Knutsson (bd 20) med tolvmannaed värja sig mot en anklagelse från två av Peder Ulfssons söner att ha vållat deras fars död (Bring). Ättartavleuppgiften, att Peder Ulfsson skulle ha varit sv riksråd, är oriktig.

Ulv giftet seg med Märta Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Bentsdotter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ulf Holmgeirsson. Ulf ble født 1396. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Håkon Jonsson skal ha tatt sin morfars våpen, som ligner på Folkungenes våpen (en gullløve på skrådelt skjold i blått og rødt )
• Yrke: Norsk godseier og riksråd Håkon eide et omfattende jordegods i Borgarsyssel, på Romerike (Østlandet), i Agder og på Vestlandet. Han stod sin slektning, kong Håkon 6, meget nær og ivaretok hans interesser som sysselmann på Orknøyene og Hjaltland (Shetland), og senere i Bergen. Fra 1370 var Håkon norsk riksråd. Ble foreslått som Konge av Norge etter kong Olav IVs død i 1387. Da Margrete ble norsk dronning i 1388, forsikret Håkon at han aldri hadde ønsket å bli konge i Norge og heller ikke hadde rett eller hevd på tronen.

Håkon giftet seg med Margrethe Eilefsdatter af Naustdal Ja, ukjent dato. Margrethe (datter av Eiliv Eilivson af Naustdal og Gyrid Erlingsdatter af Giske og Bjarkøy) ble født , Naustdal, Sunnfjord; døde ca 1425. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Håkon giftet seg med Sigrid Erlendsdatter Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jon Marteinsson til Sudreim. Jon ble født 1350 , Östergötland, Sverige; døde 1393, Roma, Lazio, Italia; ble begravet , St. Hallvardskatedralen, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Hennes farfars mor er Agnes Håkonsdatter, datter til kong Håkon V Magnusson. Kong Håkon er altså Ulfhildes farfars morfar, så hun tilhører den mektigste slekten i Norge på 1300 og 1400-tallet.

Familie/Ektefelle/partner: Engelbret Staffensson (Ribbing-Krumme) af Holdeby. Engelbret ble født 1400; døde etter 1459, Holleby, Tune, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Alv Haraldsson Bolt. Alv (sønn av Harald Alvsson Bolt, til Sigerstad og Jorunn Bjørnsdatter) ble født 1336 , Tronstad, Hurum, Buskerud; døde 13 Mar 1412, Vadstena, Östergötland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder, Riksråd og Drottsete (Norges regent). Valgt til drottsete (1439 - 1442) Slått til ridder 1442 Riksforstander 1448 Nevnt som mulig kandidat som konge, men støttet Christian av Oldenburg i tronstriden. Landets største verdslige godseier

Sigurd giftet seg med Filippa av Neugarten og Everstein ca 1435. Filippa (datter av grev Hans Ludvigsen af Everstein (Pommern) og Ermegård (Armgard) Johansdatter Bülow) ble født 1419; døde ca 1476. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Olav Håkonsson til Nesøya. Olav døde 1458, Nesøya. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: Arver Holleby og hele Borregård. Sistnevnte har vært i slektens eie helt siden Havtore Jonssons ekteskap med Agnes Håkonsdatter.
• Notat: Hustru Karin Engelbrektsdotter på Holme, 1507 april 20, DN III nr. 1039; 1511 oktober 26, II nr. 1040; 1494 februar 19, V nr. 965; d.før 1514 mars 12, XIII nr. 174. Enke etter Henrik Friis av våpen. Holme på Stangenes i Vigen

Notater:

Navn:
Karen er av slekten Skade (Schade) eller Kraus. I Norge kalles hun også Karen Månstjerne, et navn Tore Vigerust skal ha gitt slekten etter våpenskjoldet, for å skille slektens medlemmer fra andre adelsslekter.

Karen giftet seg med Henrik (Elefsson) Friis, til Holma Ja, ukjent dato. Henrik (sønn av Eilif ?Henriksson ?Friis, til Holma) ble født ca 1460 , Holmegård, Bohuslen; døde 22 Mar 1494. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: 1490; Sønnene (barna?) til Agnes overtok 1/3 av Giskegodset og Sudreimgodset etter Agnes mors nære slektning junker Hans Sigurdson.

Familie/Ektefelle/partner: Knut Jønsson (Tre Rosor). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: 1490; Barna var arvinger etter junker Hans Sigurdsson.

Familie/Ektefelle/partner: Mads Jacobsson (Rømer). Mads (sønn av Jacob Fastulvsson og Elsebe Ottesdatter Rømer) ble født før 1424; døde før 31 Mar 1456, Sigerstad, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: http://sunnmiddelalder.net/giskeherrer/1453-1466-hans-sigurdsson
• Notat: Etter at faren, Sigurd Jonsson, var død gikk Giske over til Hans Sigurdsson. Han levde tilbaketrukket, og hadde ingen stillinger tilknyttet riksstyret. I 1464, da han var i 40-årsalderen, ble han forlovet med Ingeborg Åkesdatter Thott. Men han døde før det ble holdt noe bryllup. Det ble etterkommere av faren Sigurds søstre som arvet Jonkher Hans i arveoppgjøret 1490. Norges største verdslige jordegods ble altså delt mellom tre arvinger. Det ble barna etter Agnes Alvsdatter Bolt som arvet en tredjedel av godset. Det er skrevet at arven var Giske og Giske-godset. Den mest fremtredende av barna var Alv Knutsson Tre Rosor. Søsteren til Agnes, Gro Alvsdatter Bolt, som var mor til Otte Matssøn Rømer og farmor til Ingerd Ottesdatter, arvet en like stor del (en tredjedel) av jordegodset etter Hans og Sigurd. Den tredje søstra til faren Sigurd het Ingeborg Jonsdatter til Sudreimr og hennes datter i ekteskapet med Olav Håkonsson til Nesøya, Gudrun Olavsdatter, arvet også en tredjedel av jordegodset.

Hans giftet seg med Ingeborg Ågesdatter Thott 1464 (forlovet). Ingeborg (datter av Aage Axelsen Thott og Märta Merete Bengtsdatter Vinstorp) døde 1507. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: fru Ingerd og systera Sigrid, fikk hovudtyngda av sin arv etter junker Hans Sigurdson lagt til Nord-Vestlandet og Nord-Noreg.

Familie/Ektefelle/partner: Erlend Eindridesson af Losna. Erlend ble født ca 1400; døde etter 1450. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jon Svalesson Smør. Jon (sønn av Svale Jonsson og Sigrid Gunnarsdotter Kane, til Hatteberg) ble født ca 1420; døde Før Sep 1483, Jersøy ved Tønsberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Det er noe usikkert hvilken av adelsslektene Friis Ulfhild tilhører. I følge Hedrums kirkes heraldikk, er det likevel liten tvil om at Ulfhilde og faren Henrik Friis tilhører slekten Friis af Haraldskær. Se: https://no.wikipedia.org/wiki/Hedrum_kirkes_heraldikk og helt nederst her: https://no.wikipedia.org/wiki/Iver_Jenssøn_til_Fritsø. At Ulfhild og faren tilhører slekten Friis av Haraldskær, stemmer også med likprekenen over barnebarnet Peder Baden til Fritzø, der Ulvhild sies å være av slekten Friis til Odden på Jylland, altså Haraldskær (Lunge).

Notater:

Navn:
https://sv.wikipedia.org/wiki/Holma,_Lysekils_kommun (trykk på Sverige nr. 1. under "Geografi")
https://sv.wikipedia.org/wiki/St%C3%A5ngen%C3%A4s_h%C3%A4rad
Holma ligger i Stängenäs i Brastad vest for Uddevalla midt mellom Strömstad og Göteborg.

Død:
Ulvhild må være død en tid før 4. juli 1522, siden et pavelig ekteskapsløyve da gis til hennes mann og Katharina Ottesdatter, som er beslektet i 4. ledd: http://moldeglimt.no/Slekt/galle/galle_personer/galle_olav.html.

Familie/Ektefelle/partner: Olav Svendsson Galde, til Tomb og Hovindsholm. Olav (sønn av Svend Galde til Aabygaard og Kirsten Gautesdatter Kane) ble født ca 1480; døde 1531. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder, Godseigar, Riksråd og Høvedsmann.

Familie/Ektefelle/partner: husfrue Magnild Oddsdatter av Grefsheim. husfrue (datter av Odd Bottolvsson på Finne og Botild Torsteinsdotter (av Månsta-ætta).) ble født ca 1425; døde 1499, Grefsheim herregård på Nes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Han var sønn av ridder og riksråd Mats Jakopsson (Rømer), og bror av ridder og riksråd Otte Matsson (Rømer).
• Yrke: Kannik i Nidaros (1458-1488). Omtalt som kannik (En av 24 kanniker) i Trondheim i 1458, 1472 og 1488.
• Gårdsalg: 7 Nov 1488, Bor - Myklebor i Frolar Skibrede i Skogn; Jacob solgte gården Stor Bør i 1488 til væpneren Bertil Jensson. Ni Mænd kundgjöre, at Hr. Jakob Matssön i deres Paahör i Kirken havde lyst, at han havde solgt til Bertel Jenssön Gaarden Myklebor i Frolar Skibrede i Skogn. (jfr. fölg. No.)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Ridder og riksråd Mats Jakobssøn (nevnt 1424–55, død 31 Mar 1456) og Gro Alvsdatter (levde i 1472).
• Yrke: Ridder og riksråd. Riksråd og befalingsmann på Bergenhus på slutten av 1400-tallet. Herre til Austrått
• Arv: 11 Sep 1490, Norge; Otte Matsson og søskenene arvet 1/3 av Junker Hans Sigurdssons jordegods, en arv som til stor del tilfalt datteren Ingerd. DN VIII, nr 426, 11 September 1490: Erkebiskop Gaute (Ivarsson), Biskop Hans (Teiste) af Bergen, Christian Pedersen, Provst ved Apostelkirken, Hr. Nils Henrikssön, ridder, Diderik Pining, væbner og Lagmann Erland Frak i Bergen. Skifte og dele Jordegodset efter Junker Hans Sigurdssön mellem: Hr. Alf Knutssön (af tre Roser) og hans Söskende paa den ene Side, Hr. Otte Matssön (Römer) og hans Söskende paa den anden, samt Arald Kane paa sin Hustru Fru Ingerd og hendes Söster Fru Sigrid (Erlendsdötres) Vegne paa den tredie Side.

Notater:

Otte Matsson (Rømer) var riksråd og befalingsmann på Bergenhus og holdt «disk og dug» på Seim (i Alver, tidl. Lindås), det viI si at han hadde fast tilhold der i lengre eller kortere perioder, om vi legger til grunn opplysningene Nils Hjelmtveit (1968, 562, 570) gir i sin bygdebok for Alenfit. Han var en av Vestlandets største private eiendomsbesittere omkring 1500, og hadde flere setegårder, deriblant Austrått i Trøndelag. Hans gods stammet i hovedsak fra tre store arveoppgjør, og trolig arvet han Seim etter sin far, Mats Jakobsen.

I et upublisert ekstrakt fra kammerarkivet i Stockholm fremgår det at arveoppgjøret fant sted omkring 1458. Da tilkjente Otte og broren Jakob søsteren Gjertrud full brorslott i farsarven (Sollied 1940, 64). Dette jordegodset skrev seg i hovedsak fra den eldre Rømerætten, og kan derfor settes i forbindelse med kong Magnus Erikssons kongsgave til den eldre Otte Rømer i 1361, stadfestet i 1372 (DN II nr. 422). Kongsgaven holdt seg som arvegods i Rømerætten til langt inn pa 1600-tallet (Sandberg 1970, 109). Det meste, om ikke alt jordegodset til den eldre Rømerætten pa Vestlandet, skrev seg fra det såkalte Nordfjordgodset. Nordfjordgodset var opprinnelig navnet pa jordegodset til baron Audun Hugleiksson pa slutten av 1200-tallet. Etter en dramatisk og mye diskutert prosess ble godset konfiskert av den nye kongen, Håkon Magnusson, da Audun faIt i unåde omkring 1300.

Den eldre Otte Rømer fikk i 1361 den delen av det konfiskerte godset som den vestgøtske lagmann Algot Bendiktsson hadde hatt i forlening i arene etter avrettelsen av Audun Hugleiksson (DN II nr. 365, RN VI nr. 794). Kongsgaven omfattet ikke bare Auduns gods i Nordfjord i Bergen fehirdsle, men også eiendom andre steder i landet, slik det fremgår av diplomet. Spørsmålet er om også Seim var en del av kongsgaven, eller om gården er en senere tilvekst i jordegodset til Rømerætten.

I 1411 gjorde Svale Rømer krav pa kongsgaven til sin far Otte (DN I nr. 630). I tråd med eldre lovgivning fikk mottakeren odelsrett pa kongsgaver (G 270). De delene av Nordfjord-godset som nå var kommet over i Rømerættens besittelse, var ikke Ienger en kongelig forlening, men et privat adelig gods. Da Svale døde i 1415, arvet søsteren Eisebe godset. Etter henne, i 1448, ble jordeiendommen trolig delt mellom Elsebes tre bam. Mats Jakobsen, far til Otte Matsson (Rømer) var en av arvingene, og kan slik ha arvet Seim.

Otte Matsson (Rømer) arvet også eiendom fra annet hold, blant annet en nidel (11 %) av Junker Hans Sigurdssons jordegods i 1490 (DN VIII nr. 426). Hans Sigurdsson var den suverent største private eiendomsbesitteren i Norge i siste haIvdel av 1400-tallet med omkring 900 bruk i ca. 600 gårder (Sandberg 1970, 179). Otte og hans søsken fikk gjennom denne arven store mengder eiendom både i Sunnhordland, Sogn, Nordfjord, Troms, Finnmark og til og med pa Suderøyene (Hebridene) .

Til sammen arvet de tre søsknene en tredel av det samlede jordegods etter Junker Hans. Hans hadde imidlertid ikke eiendom i Nordhordland, og Seim kan derfor ikke ha kommet inn i Rømergodset via ham. Det styrker en hypotese om at Seim opprinnelig var en del av Audun Hugleikssons gods. I arveoppgjøret ble det tatt hensyn til hvor arvingene hadde eiendom fra før. Det førte til at Seim ble setegård i en omfattende overregional godsdanneise med et tyngdepunkt på Vestlandet. Godset besto av minst 70-100 gårder/parter, samt et ukjent omfang av det eldre arvegodset til Otte Matsson (Rømer).

Død:
Otte Matsson var i live 1508, men var død før 25 Apr 1512.

Familie/Ektefelle/partner: fru Ingeborg Lydersdatter (van Bergen), til Austrått. Ingeborg (datter av Lyder Lydekesson (van Bergen), væpner og Johanne Arnaldsdatter Gerst) ble født ca 1450; døde 1512. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Bo Flemming, til Nesøya. Bo (sønn av Peder Hermansen Flemming og Margrethe Arildsdatter Qvitzow) ble født ca 1430; døde etter 1491. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Grandtante (mormors syster) til Otte Holgersen Rosenkrantz (død 1525)
• Yrke: En betydelig godseier.
• Arv: 1490, Norge; Ingerd var arving etter junker Hans Sigurdsson. Godssamlinga etter Hans inkluderte stormannsseta Giske, Bjarkøy og Sørum med underliggende gods, foruten fleire lokalt avgrensa gods, m.a. Dønnes og Tjøtta på Helgeland og Naustdal i Sunnfjord.
• Skifte: 1529, Norge; Det ble reist arvekrav til Ingerd Erlendsdatters dødsbo fra tre grupperinger. De første var barna til søsterdatterens sønn, Otte Holgerssøn. Den andre som krevde del av boet var den svenske riddaren Ture Jönsson. Han var sønn av Jöns Knutsson som, arvet en betydelig del etter Junker Hans Sigurdson Fru Ingerd Erlendsdater var altså tremenning til faren Jöns Knutsson. I likhet med Jöns reiste fru Ingerd Ottesdotter arvekrav i boet og hadde svigersonen Vincens Lunge til å prosedere for seg. Arvestriden som fulgte ble først avslutta 1529, da en herredag med hertug Christian til stades avgjorde – med tilvising til arvetalet i norsk lov – at Otte Holgerssøns barn skulle ha heile arven. Det var den eldste av dei, Erik Rosenkrantz, som overtok jordegodset, som vart grunnstammen i det omfangsrike rosenkrantzgodset.

Notater:

Død:
Ingerd var i live 10 Mai 1526. Den 10 Aug 1526 ble det sendt melding til Stockholm om at hun var død.

Familie/Ektefelle/partner: Olav Guttormsson. Olav døde før Sep 1485. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingerd giftet seg med Arald Gautesson Kane før Sep 1490. Arald (sønn av Gaute Nielsson Kane, til Straum og Salug, Såleig Torsteinsdatter Rømer af Månsta) ble født ca 1460; døde før 15 Apr 1497, på tinget i Borgund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Datter av Olav (Oluf) Svendsen (Suensen) Galle (Galde). Galle er en utdødd norsk adelsslekt som på 1500- og begynnelsen av 1600-tallet var en av de største godsbesitterne i Norge. Slekten skaffet seg også et betydelig gods i Danmark, hvor den ble inngiftet i den danske høyadelen.

Notater:

Hun er "frenke" (slektning) til jomfru Karine Alvsdotter «Tre roser» til Grefsheim på Neshalvøya i Ringsaker nær Hamar. Via Sørumslekten (kongsdatter Agnes) er de seksmenninger, men det er vel litt fjernt til å bli kalt "frenke", så muligens er det da også annet slektskap her.

Karen giftet seg med Iver Jensen Baden (Jernskjegg), til Fritsø 8 Jul 1534, Thom, Smaalenene, Norge (Tomb, Råde, Østfold). Iver (sønn av Jens Lauridsen (Baden), til Oddenstrup og Karen Graa) døde 19 Feb 1570, Fruerstuen, Fritzøe Stenhus, Fritzøe (Fresje), Larvik, Norge ; ble begravet , Hedrum Kirke, Larvik, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Opprørslederen Knut Alvsson sin farmor Agnes, var søster til Ingerd Ottesdatter Rømers (fru Inger til Autrått) farmor Gro. Disse søstrene var døtre til Katarina Jonsdatter og Alv Haraldsson. Knut er bror av Odd Alvsson (ca 1460-1497), halvbror av Karl Sigurdsson (ca 1450–1487) og morfar til Gørvel Fadersdatter (ca 1510–1605), som arvet Giskegodset og skjøtet det til den dansk-norske kongen i 1582.
• Yrke: Ridder og høvedsmann i Norge og Sverige (Kalmarunionen). Høvedsmann på Akershus Lensherre til Namdalen, Trøndelag

Notater:

Død:
Drept på et skip utenfor Akershus slott, under et forhandlingsmøte med rikshofmester og norsk statholder Henrik Krummedige.

Knut giftet seg med Görvel Erichsdatter Gyldenstierne 1488. Görvel (datter av Erik Eriksen (Gyldenstierne) og Kristina Karlsdotter (Bonde)) døde ca 1495. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Knut giftet seg med Mette Iversdatter Dyre ca 1496. Mette (datter av Iver Jensen Dyre og Christine Pedersdatter Oxe) ble født ca 1460; døde ca 1525. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder og Høvedsmann (lensherre) på Akershus.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Siste mann av den yngre slekten Rømer (Römer)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Reinskloster, Rissa; Ingerd er direkte etterkommer av hertug Skule Baardsson sin datter, dronning Margrete av Norge, som kom til Reinsklosteret i 1264 og bodde her til sin død. Det er Ingerds ane hertug Skule som stiftet Reinsklosteret. Han ga løfte om Rein, sin farsarv, til et kloster da han lå syk i Nidaros 1226. Før 1230 ble nonneklosteret stiftet. Han lot bygge en steinkirke, innrettet et nonnekloster og ga gods til det. I prosessen med å sikre nok klostergods, kom Skule i uvennskap med sin nære slektning, jarlen og birkebeineren Åsulv Eriksson til Austrått. På morsiden hadde Åsulv Eiriksson felles aner med hertug Skule. I tillegg var Åsulv gift med Baugeid Jonsdatter, datter av Jon Sigurdsson på Austrått og Sigrid Bårdsdatter til Rein. Sigrid var hertug Skules halvsøster og den første abbedissen på Rein kloster. Da Skule hadde grunnlagt Rein kloster mente han at Austrått skulle følge søsteren som arv og legges til klostergodset. Etter en langvarig prosess ble Austrått i 1238 tildømt Åsulv mot at han ga klosteret erstatning i annet gods. To år senere i 1240 søkte kong Skule tilflukt i Elgeseter kloster ved Nidaros, etter å ha tapt slaget i Oslo. Da satte Åsulv og hans birkebeinere ild på klosteret, og drepte deretter Skule da han forsøkte å berge seg ut. Som direkte etterkommer etter Reinsklosterets stifter, hadde fru Ingerd arvekrav som ble aktuelt å kreve etter reformasjonen i 1537. Hun lot seg derimot nøye med at abbedisse Karine på Reinskloster utpekte henne til forstanderinne. I 1543 fikk fru Ingerd likevel livsbrev på Reinskloster og innehadde det til sin død i 1555.
• Gård: Fru Ingers gård i Bergen
• Notat: Fru Ingerd skal, som sin svigersønn Lykke, ha tatt til seg den Lutterske lære i tiden rundt kong Frederik Is død 10. april 1533 og fremsto som en forkjemper for reformasjonen i 1537.
• Slektskap: Slektsfeide over Giskegodset: Knut Alvssons farmor Agnes var søster til Ingerd Ottesdatter Rømers farmor Gro. Disse to søstrene var døtrene til Katarina Jonsdatter og Alv Haraldsson, som eide Giskegodset i sin tid. Etter drapet på Ingerds slektning Knut Alvsson (Tre Rosor) ved Oslo 1502 og hans sønners død ved Stockholm 1520 var det ingen mannlige arvinger igjen til Giskegodset. Sannsynligvis er det fordelingen ved arveskiftet i 1490, etter slektningen Hans og hans far Sigurd (Sigurd var bror av fru Ingerds farmors mormor), som er årsaken til den familiefeiden som nå følger. Det kan være at Ingerd mener seg arveberettiget etter faren Otte. Familien kan heller ikke likt at det veldige Giskegodset ble konfiskert av kongen til 1515, og kan ha hatt mistanker om at kongen på nytt ville konfiskere godset etter blodbadet i Stockholm 1520, eller etter Christian IIs flukt til Nederland i 1523. De nærmest slektningene til Karl Knutsson Tre Roser var farens søster Karine Alvsdatter Tre Roser, og hans søsterdatter Görvel Fadersdatter Sparre. Historien forteller oss at Ingerd Ottesdatter (Rømer) tilegnet seg hele godset. Noen år senere, i 1533, ga fru Ingerd Ottesdatter godset til Karine Alvsdatter Tre Roser. Allerede i 1537 gikk Giske over til Görvel Fadersdatter Sparre (opprøreren Knut Alvssons datterdatter). Görvel ble slektens siste eier av Giskegodset, da hun i 1582 makeskiftet Giskegodset med kongen, mot blant annet Børringe klostergods. Det er nært slektskap mellom Rosenkrantzene og Rømerne. Erich var sønn til Otte Holgerssøn Rosenkrantz, som var søsterdatters sønn til Ingerd Erlendsdatters som Erich Rosenkrantz arvet, som hennes søsterdatters sønnesønn. Fru Ingerd Erlendsdater er tremenning til Ingerd Ottesdatters far Otte Römer. Fru Ingerd Ottesdotter (og en annen slektning) reiste også arvekrav i boet etter Ingerd Erlendsdater. Hun hadde svigersønnen Vincens Lunge til å prosedere for seg. Arvestriden som fulgte ble først avslutta 1529, da en herredag med hertug Christian til stede avgjorde – med henvising til arveretten i norsk lov – at Otte Holgerssøns barn skulle ha heile arven.
• Arv: 11 Sep 1490, Bergen, Vestland; 1490: DN VIII, nr 426, 11 September 1490: Erkebiskop Gaute (Ivarsson), Biskop Hans (Teiste) af Bergen, Christian Pedersen, Provst ved Apostelkirken, Hr. Nils Henrikssön, ridder, Diderik Pining, væbner og Lagmann Erland Frak i Bergen skifte og dele Jordegodset efter Junker Hans Sigurdssön mellem Hr. Alf Knutssön (af tre Roser) og hans Söskende paa den ene Side, Hr. Otte Matssön (Römer) og hans Söskende paa den anden samt Arald Kane paa sin Hustru Fru Ingerd og hendes Söster Fru Sigrid (Erlendsdötres) Vegne paa den tredie Side.
• Gård: 1510, Herregården Sigerstad, Fredrikstad; Den adelige setegården Sigerstad (i dagens Fredrikstad kommune) tilhørte antagelig herr Jakob (Jep) Fastulvsson. 1472 overtok sønnesønnen Otte Madssøn setegården, og etter ham datteren fru Ingerd Ottesdatter til Austrått. Etter hennes død gikk den i arv til slekten Jernskjegg (Jernskæg Baden), og ble 1572 avstått til kongen, som la den ut som bymark for borgerne i den nyanlagte byen.
• Gård: 1510, Herregården Seim, Alver, Nordhordland; Fru Inger Ottesdatter til Austratt arvet Seim etter Otte Matsson Römer (d.y) i 1510. Otte Römer holdt "disk og dug" pa Seim (det viI si at han hadde fast tilhold der i lengre eller kortere perioder). Det meste, om ikke alt jordegodset til den eldre Römerætta pa Vestlandet, skrev seg fra det såkalte Nordfjord-godset til baron Audun Hugleiksson, som utgjorde en stor del av kongegaven til Otte Römer (d.e.). Anne, datter til Ingerd Römer skal så ha arvet Seim etter mora. Det som er sikkert, er at omkring 1550 satt den mektige Iensherren pa Bergenhus, Erik Rosenkrantz (1519-1575), som eier av Seim. I et delsregnskap fra 1624 heter det at «Semb er Erich Rosenkrantzis arfuingers fri sedegaard». Har Erich makeskiftet til seg herregården Seim, eller arvet den?
• Arv: 1514, Norge; Ingerds bror, Olav Ottesen Rømer til Austrått, døde før april 1514. Han var etter alt å dømme barnløs, og fru Ingerd overtok derfor hele godskomplekset etter sin far. Arven inkluderte trolig deler av Bjarkøygodset og en tredjedel av Giskegodset.
• Stillinger: 1523, Norge; Fru Ingerd ankom den nasjonale arena etter mannen Niels sin død i slutten av året 1523, en død som som faller sammen med flukten til kong Christian II og kongeskifte. Ingerd er fra denne tid, som enkefru, kjent som en betydelig godseier og lensstyrer. Svigersønnen Vincents Lunge skal ha sørget for at Ingerd Ottesdatter fikk Fosen, Edøy, Sunnmøre og Romsdal i forlening, som hennes mann hadde hatt.
• Notat: 16 Aug 1530, Nykøbing; Herr Holger Rosenkrantz ber Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, om å bringe til ende saken mellom herr Vincens Lunge og hans svigermor (fru Inger Ottesdatter) på den ene side og ham på den annen. Holger opptrer på vegne av barna til sin avdøde bror, herr Otte Holgerssøn. Saken gjelder arven etter gamle fru Ingjerd (Erlendsdatter), og denne saken vant han på den siste herredagen i Oslo. Holger vil med Eskes bistand gjerne ha Vincens' svar skriftlig.
• Notat: 14 Jul 1531, Kjöbenhavn; Overeenskomst imellem Hr. Nils Lykke og hans Svigermoder Fru Jngerd Ottesdatter, ifölge hvilken hun skal igjen have Stjördal og Herjedal, som ere hendes Pantelen, og beholde de kongelige Indtægter af Örjen (Örland) og Bjugn, fri for al Afgift, mod at stille 3-4 Karle, og Hr. Nils skal have Fosen, Edöen, Sundmöre og Romsdal (jfr. No. 1067 og norske Rigs-Registranter I. 28.)
• Notat: 3 Sep 1533, Bud, Hustadvika, Møre og Romsdal ; Det norske riksråd som er forsamlet i Bud, har mottatt to brev av kong Gustavs (Vasas) mann Peder Pedersson. Kongen anbefaler at fordringer på arv etter herr Alv Knutsson fremsatt av noen svenske adelsmenn, blitt tatt til følge. Rådet forklarer at det ikke kan felles noen dom i saken, da det ikke følger med noen stevning av de norske besitterne av godset. Rådet opplyser videre at Giske, som fru Inger Ottesdatter (Rømer) har avstått til jomfru Karine Alvsdatter, først etter Karines død kan tilfalle fru Gjørvel (Fadersdatter), Peder Nilssøns hustru. Moland og Brøden, som herr Vincens Lunge innehar, tilhører ham med rette etter arv og kjøp.
• Notat: 3 Okt 1534, Lungegården; Herr Vincens Lunge skriver til sin frende herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus og forteller at Vincens' hustrus Margrete Nilsdatters mor mor fru Ingerd Ottesdatter blir hos Vincens i vinter.
• Notat: 9 Juni 1535, Österaat; Fru Ingerd Ottesdatter beder Erkebiskop Olaf af Throndhjem at söge at bevæge Hr. Vincents Lunge til at lade Hr. Nils Lykke faa Leide, da der forud er Orlog nok, og beder ham ei at tage Hr. Vincents´s muligens heftige Skrivelse ilde op, da han baade er hastig af Sind og ilde tilmode over Begivenhederne; hun meddeler ham Nyheder fra Kjöbenhavn, sender en Del Smör og lover mere til Herredagen samt anmoder om at faa de to levende Gjedder, Erkebispen har lovet hende.
• Brevskriver: 20 Aug e. 10 Sep 1535, Österaat; Fru Ingerd Ottesdatter udbeder sig Erkebiskop Olafs Samtykke til at reise ind til Stenvigsholm for at tale med Hr. Nils Lykke om, hvorledes han önsker alt ordnet med sine Börn og sit Gods, og erfare, hvorledes Aftalen er mellem ham og hans Fader; hun vil kun opholde sig der et Par Timer og tale med ham i Erkebispens Tjeneres Nærværelse; hun önsker derhos Efterretning om Kongevalget.
• Notat: 12 Mai 1537, Lungegården; Fru Inger Ottesdatter ber Eske Bille hjelpe Merete, enken etter Åke Tordsson (herr Nils Henrikssons fogd), så herr Truid (Ulfstand) lar henne beholde Sandøya for samme landskyld - det vil hun gi en skjenk for. Fru Inger ber likeså Eske sende Trond Ivarsson og Rasmus Dun (Due) til Austråt for å ta opp fortegnelse over hva erkebiskopens folk har gjort der, og samtidig låse de to jerndørene i tårnet der. Likeså ber hun Eske la hente fersk laks fra Agdenes eller Beisundet, og ber ham hilse herr Truid (Ulfstand) og Christoffer (Ottessøn).
• Notat: 17 Jul 1543, Bergen, Vestland; Inger Ottesdatter gjør kjent at hun har bygslet Bernt Folmers i Engelsgården en tomt som ligger i Dreggen, og som heter Galgen. Tomten er 37 alner lang målt fra sjøen og opp på land. Bernt skal kunne bruke tomten så lenge han betaler henne den årlige leien på 4 bergengylden.
• Gård: 5 Jul 1547, Österaat, gavebrev på gården Storbør i Skogn; Som uektefødt sønn hadde ikke Kannik Henrich Nielsen (Gyldenløve) arverett, men stemoren kalte sammen døtrene og svigersønnene på Austrått og hørte om de hadde noe i mot at han fikk "sin del", noe de ikke hadde. Den 5 Juli 1547 ble det satt opp et gavebrev hvor Henrich fikk Storbør i Skogn (Store Borr) på 8 spann fra sin stemor og søstrene. "Ingerd Ottesdatter (Römer), Hr. Nils Henrikssöns Enke, giver med Jens Tillufssöns (Bjelkes) og sin Datter Lucies Samtykke Gaarden Borg i Skogn til Mester Henrik Nilssön, Kannik i Throndhjem, og dennes ægte Börn." Denne gården som Ingerd Ottesdatter gir til sin stesønn magister og Kannikk i Trondheim Henrich Nielsen (Gyldenløve) hadde Ingerds farbror (onkel) Kannik Jacob Matssøn Rømer eid. Han skal ha solgt gården Stor-Bør i 1488 til væpneren Bertil Jønsson. Senere må gården ha blitt arvet, solgt tilbake eller krevd på odel (og kjøpt tilbake) av Ingerds far Otte.

Notater:

Fødsel:
Noen har henne født 1470.

Gravlagt:
Ingerd, datteren Lucie (og barnebarnet Gunild?) ligger begravet under gulvet i Ørland kirke.

Død:
Druknet ved forlis ved Rovdefjorden (Syvdsfjorden) før 23 Nov 1555 på vei fra Austrått til sin gård i Bergen.

Ingerd giftet seg med Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester 22 Sep 1494, Bergen, Vestland. Niels (sønn av Henrik Jønsson (Gyldenløve), til Austraat og Elin Nielsdatter Kane) ble født cirka 1458; døde Des 1523, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etterkommere: Ridder Flemming og fru Sigrids datter Margrete giftet seg med den danske Riksråd Holger Eriksen Rosenkrantz, som døde i ung alder i 1496. Nesøyagodset, samt mange andre eiendommer og gods, kom ved dette giftemålet i familien Rosenkrantzs eie, noe som skulle vare i et par hundre år. Margrete Flemmings eneste barn var sønnen, Otte Holgerson Rosenkrantz, som etter morens tidlige død, 30 år gammel, kan ha blitt oppdrat i Norge hos hennes foreldre ridder Flemming og fru Sigrid.

Familie/Ektefelle/partner: Holger Erichsen Rosenkrantz. Holger (sønn av Erik Ottesen Rosenkrantz, til Bjørnholm og Sophie Henriksdatter Gyldenstierne, til Boller) ble født 1464 , Turstrup, Renders, Danmark; døde 1496, Boller, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Karen tilhører den danske adelsslekten Baden.
Den norske delen av slekten er tillagt slektsnavnet Jernskjegg (Jernskiæg).
Usikkert, men trolig slektskap til den Sjællandske uradelsslekten Jernskæg (Ellinge-linjen).

Hun er inntil 1574 forlenet med St. Olavs kloster og Oslo.

Karen giftet seg med Henrich Erichsen Urup, til Vapnø, Ulen og Skjærsnes, lensherre Stavanger 1560, Tønsberg, Norge. Henrich (sønn av Erich Erichsen Urup, til Ulen og Anne Nielsdatter Gyldenløve) ble født ca 1530; døde 25 Jun 1567, Akershus slott, Oslo ; ble begravet 11 Nov 1567, Sem kirke, Jarlsberg, Tønsberg, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Kristine giftet seg med Pros Lauridsen Hørby Ja, ukjent dato. Pros (sønn av Laurids Bertelsen Hørby, til Vesterriis og Ingeborg Prosdatter Kjørning) døde 11 Jan 1596; ble begravet 11 Feb 1596, Gjerpen Kirke, Telemark, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: En interessant forsamling på Fritzøe i 1593: https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Iversøn_til_Fritsø
• Yrke: Lensmand over Brunla og Nummedalen Eier av Fritsø.

Notater:

Navn:
Peder tilhører den danske adelsslekten Baden.
Den norske delen av slekten er tillagt slektsnavnet Jernskjegg (Jernskiæg).
Usikkert, men trolig slektskap til den Sjællandske uradelsslekten Jernskæg (Ellinge-linjen).

Gravlagt:
Likpreika over Peder Iverson Jernskjegg Baden, til Fritsø.
Forfattaren, Jersin, hadde vært "hofprædiker" hos Peder Ivarsson i 5 år og sidan prest i Hedrum i 3 år. Preika er utgitt i København 1616.

"For det første at tale om denne s[alig] velbyrdig mands Peder Iversøns herkomst, christelig levnet og salige endelikt af denne verden, hannem som hensovet i Herren til en ærlig amindelse, de unge som igjen leve til et godt eksemple efter hvilket de og kunne skikke deres levnets fremdragelse, de andre som ere blods forvandte, slegt og venner til trøst og husvalelse.
Anno 1551, torsdagen nest for S. Pauli conversionis dag, blev den ærlig, velbyrdig og nu salig mand Peder Iversøn barnfød paa sin hovedgaard Fritsø udi Norge.

Hans fader vaar erlig og velbyrdig salig Iver Jensøn til Fritsø, kgl. Majst.'s befalingsmand over Bratsberg len og Gimse kloster.
Hans Moder var erlig og velbyrdig frue Karen Galde, herr Oluf Galdes daatter til Tomb, som var Statholder i Norge.
Hans farfader vaar erlig og velbyrdig Jens Lauritsøn til Odenstrop, kgl. m.'s befalingsmand paa Ravnløse og Hersholm i Jylland.
Hans faders farfader vaar erlig og velbyrdig mand Laurits Pedersøn til Odenstrop.
Hans farmoder var erlig og velbyrdig fru Karen Marcusdaatter, s. Jens Laurittsøns til Odenstrop.
Hans farmoders moder var erlig og velbyrdig fru Karen Bjørnsdaatter af Bjørnholm i Judland.
Hans farfaders Moder var e.e. fru Maren Iuel til Gjørsløv.
Hans morfader vaar e.v. herr Oluff Galde til Tomb, ridder og statholder udi Norge.
Hans Morfaders fader var e. og v. herr Svend Galle til Hollebye.
Hans mormoder vaar e. v. f. Ufvilde, Henrik Friisis daatter til Oden og Judland.
Hans mormoders moder vaar e. v. fru Karen Henriksdaatter til Brunlaug.

Kilde: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift Gall-ætti i Millomalderen av arkivar Johan Agerholt s. 134f

Peder giftet seg med Margrethe Joachimsdatter (Breide) 25 Okt 1579. Margrethe ble født ca 1563 , Varsgaard, Hejls, Kolding, Danmark; døde 2 Jan 1617, Stange, Hedmark, Norway; ble begravet , Hedrim kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: Skipshøvedsmann

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: Lensherre over Mandal. Olaf hadde flere viktige forvaltningoppgaver, bl.a. var han medlem av kommisjonen på Akershus som skulle tilrettelegge krigføringen fra norsk side under Kalmarkrigen.

Notater:

Navn:
Skrives til Tomb og Egeberg (på Jylland)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Først i 1515 ble Giske gitt tilbake til Karl Knutsson. Etter drapet på faren i 1502 hadde Karl levd i Sverige der moren hadde giftet opp igjen med Svante Nilsson Sture. Etterhvert (muligens på grunn av uvennskap i slekten) gikk Karl over til kong Christian II. I lønn for dette ble alt konfiskert gods etter faren Knut Alvsson gitt tilbake. Som Christian IIs mann, gikk Karl inn i dansk krigstjeneste mot Sverige og i 1520 falt han i kamp under Christian IIs beleiring av Stockholm.

Notater:

Død:
Falt i dansk tjeneste under kampene ved Christian IIs beleiring av Stockholm høsten 1520.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Høvedsmann på Kalmar slott.
• Notat ved død: 7-10 Nov 1520, Stockholm, Sverige; Eirik Knutsson ble henrettet i det som ettertiden kalte "Stockholms Blodbad".

Bodil giftet seg med Fader Nilsson Sparre etter 1509. Fader døde ca 1520. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: Overtok Lungegården i Bergen etter sin manns død i Jan 1536.
• Notat: Var en tid hoffdame (Kammerjomfru) for kong Christian II sin kone, dronning Elisabeth av nederland
• Notat: 10 Okt 1532, Trondheim; Margrethes ektemann herr Vincens Lunge og svogeren herr Nils Lykke skriver til fru Sofie (Krummedike), herr Eske Billes hustru, og meddeler at de har skrevet til Eske om tilstanden i deres landsdel og takker henne for tilsynet med deres barn mens de selv var fraværende.
• Notat: 1 Jan 1533, Austrått, Ørland, Trøndelag; Margrete Nilsdatter (Gyldenløve) skriver til fru Sofie, herr Eske Billes hustru, om sine barn. Hun har nylig nedkommet med en datter og drar om kort tid med herr Vincens (Lunge) til Jemtland. Hun forteller også om en besynderlig mat der, nemlig spekte ekorn og røyskatt.

Notater:

Død:
Noen har henne død i 1565.

Familie/Ektefelle/partner: Jens Pallesen Splid Fasti. Jens (sønn av Palle Jørgensen Splid Fasti, til Mindstrup og Møltrup og Helvig Mogensdatter Krabbe, af Østergård) ble født 1500 , Danmark; døde 1565. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margrete giftet seg med Vincens Vincentsøn Lunge (Dyre) 1523. Vincens (sønn av Vincents Iversen Dyre, til Tirsbæk og Kirsten Tygesdatter Lunge, til Asserstrup) ble født ca 1486 , Danmark; døde 3 Jan 1536, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Nov 1527, Erkebispegården, Nidarosdomen, Trondheim; Hun var først forlovet med Daljunkeren Niels Sture. Det ble holdt en stor fest i Erkebispegården, Daljunkeren og fru Ingerds datter Eline, ble forlovet.
• Gård: 1528, Kvåle i Sogndal; Eline Nilsdatter, fikk setegården Kvåle i Sogndal i medgift.

Notater:

Død:
Fru Eline ble helseløs etter mishandling og innesperring på Storfosen kongsgård under erkebiskopens overfall på Austrått i 1532.

Eline giftet seg med junker Nils Stensson Sture (Daljunkern) 15 Nov 1527 (Forlovet), Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim. Nils (sønn av Sten Svantesson Sture og Kristina Nielsdatter Gyldenstierne) ble født 1512; døde 1528. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eline giftet seg med Niels Joachimsen Lykke 1528. Niels (sønn av Joachim Nielsen Lykke, til Østrup og Maren Pedersdatter Bille) ble født ca 1492 , Danmark; døde 24 Des 1535, Steinvikholmen, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Seim herregård, Alver, Nordhordland; Anna arvet herregården Seim etter moren Fru Ingerd, som hadde arvet Seim etter faren Otte Matsson (Rømer) i 1510.
• Notat: 1539, Sem hovedgård (Tønsberg) ; I 1539 hadde datteren Anna på Sem hovedgård (Tønsberg) og Erik Ugerup et lengre besøk av moren fru Ingerd.

Notater:

Det kan virke som slektsnavnet Gyldenløve er knyttet tidligere til slekten, enn det som er et akseptert syn. I 1526 beordret kongen adelen til å anta faste slektsnavn, så barna til Niels har vel av den grunn mest trolig tatt slektsnavnet Gyldenløve, etter farens våpenskjold. I gravtalen over etterkommeren Jochum Budde i 1670 nevnes ialllefall hans ane Anne Gyldenløve som Niels Henrichsen Gyldenløves datter.

Anne giftet seg med Erich Erichsen Urup, til Ulen 1523/24. Erich (sønn av Erich Jenssen Urup, til Ugerup og Margrethe Axelsdatter Brahe) ble født cirka 1505 , Allinge ved Vagnö (Vapnø) i Halland, Øst-Danmark (nå Sverige); døde 12 Feb 1571, Tønsberg, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Adelig fru og godseier Etter at ektemannen døde i 1551, satt Ingeborg som enke på Foss og styrte det store Fossesholmgodset i 46 år.

Notater:

Fødsel:
En del slektshistoriske nettsteder oppgir at hun er født i 1512

Familie/Ektefelle/partner: Peder Hanssøn Litle, til Foss. Peder ble født 1496 , Esbønderup, Sjælland, Danmark; døde 15 Sep 1551, Fossesholm, Akershus . [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Lucie innledet et forhold til enkemannen og svogeren Niels Lykke, som resulterte i et guttebarn, og henrettelsen av Niels i 1535. Lucie må en tid etter dette, og senest 1540, ha giftet seg med den dansk-skånske lavadelsmannen Jens Tillufssøn Bielche.

Notater:

Det kan virke som slektsnavnet Gyldenløve er knyttet tidligere til slekten, enn det som er et akseptert syn. I 1526 beordret kongen adelen til å anta faste slektsnavn, så barna til Niels har vel av den grunn mest trolig tatt slektsnavnet Gyldenløve, etter farens våpenskjold. I gravtalen over etterkommeren Jochum Budde i 1670 nevnes ialllefall hans ane Anne Gyldenløve som Niels Henrichsen Gyldenløves datter.

Navn:
til Austråt i Trondhjem Stift, Norge

Fødsel:
Lucie skal ha vært minstedatteren.

Død:
Lucie druknet (forulykket) på en sjøreise fra Austrått til bygården i Bergen, sammen med moren Ingerd og datteren Gunhild.
Hun ligger begravet i Ørland kirke.

Familie/Ektefelle/partner: Niels Joachimsen Lykke. Niels (sønn av Joachim Nielsen Lykke, til Østrup og Maren Pedersdatter Bille) ble født ca 1492 , Danmark; døde 24 Des 1535, Steinvikholmen, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lucie giftet seg med Jens Tillufssøn Bielke før 1541. Jens (sønn av Thilluf Josefssøn (Bielke) og Gunhild Ovesdatter Bing) ble født 1510; døde 14 Okt 1559, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Danmark; I 1509 overtok han arven fra faren Holger, godset Boller, m.m. Han erhveret samme år Næsbyholm av Axel Lauridsen Thott. Otte hadde også Gisselfeld i pant av hr. Henrik Gøye
• Eiendom: Norge; Otte Rosenkrantz eide, foruten et betydelig dansk jordegods et ennå større norsk, idet han etter mormoren fru Sigrid Erlendsdatter (gift med riksmarsken Bo Flemming) arvet godset Nesøya og godset Losna. Han arvet også flere gods i Norge, på Færøyene og Shetlandsøyene etter junker Hans Sigurdson. Han var i 1522 ennå en gang i Norge, nærmest for å sikre sin arv etter mormorens søster, fru Ingerd Erlandsdatter (som var gift med riksråden Arild Kane).
• Yrke: Otte Holgersen Rosenkrantz hørte til den unge kong Christiern IIs (Christian II) krets i Norge 1507-08 og kaltes da hans hoffsinne (noe han også kaller seg i 1513). Senere var han høvedsmann, først i Skien og siden på Akershus (1514), men i 1517 befant han seg på Tørning slott i Slesvig, hvor han forstrakte Christiern II økonomisk og Frederik I anerkendte senere hans gjeldsfordringer. Otte var lensherre på Ålholm og riksråd (1523-1525), ridder ved Frederik Is kroning i 1524 og i 1525 deltog han i kampen mot Søren Norby.
• Notat: 1525, Lubeck; Om høsten 1525 dro herr Otte Rosenkrantz med sin frue Margrete Ganz og tre barn til en familiesammenkomst i Lubeck, og her døde de begge av pesten som da raste. Han er formodentlig den siste av Nesøyas gamle eiere, som tilbrakte lengre tid på øya.

Notater:

Navn:
Otte Holgersen skrives til til Boller, Næsbyholm og Tybjerg og året 1725 skreves han med slektsnavnet Rosenkrantz.

Død:
Døde af pest i Lübeck, noen dager etter sin kone.

Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Ganz. Margrethe døde 29 Sep 1525, Lübeck. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: En interessant forsamling på Fritzøe i 1593: https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Iversøn_til_Fritsø "Videre nedover langs herrebordet satt Aksel Urup (Axel Urups mor Karen, var søster til Peder). Tvers over satt Kristoffer Tønnesen Galle til Vrem i Bohuslen (oldebarn til Svend Galde, Kristin Kane og fru Inger til Austråt).
• Eiendom: Han skrives til Vapnø (Vapnö i Halland) og Ormholt (i Vendsyssel)
• Opphav: Slekten Urup har nesten likt våpen med Bydelsbak (von Beutelsbach), som kommer fra Beutelsbach i Württemberg, nær Stuttgart i Sør-Tyskland. Disse to slektene har derfor muligens samme opphav der: http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adel/urup.htm.
• Slektskap: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) i Skåne, som slekten eier 1387–1622.
• Yrke: Er i 1597 forlenet med Utstein Kloster på Mosterøy i Boknafjorden i Rogaland. Påstås å ha vært lensherre Tønsberg (Jarlsberg), som sin farfar. Hva er kilden?

Notater:

Navn:
https://sv.wikipedia.org/wiki/Urup
https://sv.wikipedia.org/wiki/Ugerup

Axel giftet seg med fru Helle Jørgensdatter Marsvin, til Vapnö 14 Jan 1588, Dybæk, Vemmenhøj, Malmøhus, Øst-Danmark (nå Sverige). Helle (datter av Jørgen Pedersen Marsvin, riksråd & lensherre og Karen Ottesdatter Gyldenstierne, til Aunsbjerg og Vraagaard) ble født 14 Jul 1566 , Helsingborg Slot, Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige); døde 2 Mai 1637. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Knud Knudsen Wunkesen, til Mosbjerggaard 22 Aug 1591, Skien, Telemark. Knud døde etter 20 Des 1630. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: Hennes mann Nils Pederssøn overtok mye jordegods fra Claus Brockenhuus, som var gift med søsteren Emerentze, som Mette oppkaller sin yngste datter etter.
• Etterkommere: Morfars mor (oldemor) til Ludvig Holberg.
• Foreldre: Mette Pedersdatter var datter av Peder Iversøn Baden (Jernskjegg) og moren var muligens Margrete Breide (Rømer).

Notater:

Navn:
Mette tilhører den danske adelsslekten Baden.
Den norske delen av slekten er tillagt slektsnavnet Jernskjegg.
Usikkert, men trolig slektskap til den Sjællandske uradelsslekten Jernskæg (Ellinge-linjen).

Mette giftet seg med Niels Pedersen Lem 1616. Niels ble født ca 1580 , ?Ghent, East Flanders, Flanders, Belgium; døde 1638, Huseby, Tjølling (?Larvik), Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Emerentze giftet seg med Hans (Pallesen) van Mehlen 1603. Hans døde 1609. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Emerentze giftet seg med Claus Eilersen Brockenhuus 20 Mar 1611. Claus ble født ca 1574; døde 1646. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Iver (d.y.) ,studerte i flere land (England, Frankrike, Tyskland, Italia og Nederland). Han kom så hjem, men etter ett år på Fritsø, dro han ut igjen, men ble syk og døde i 1615 i Rostock, bare 22 år gammel. Han var da forlovet med Margreta Urne.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Adelsdame og godseier. Slektens siste eier av Giskegodset, som hun arvet etter morfaren Knut. Det ble en familiefeide med slektningen Fru Ingerd til Austrått over Giskegodset i forbindelse med arveoppgjøret etter onkelen (morens bror), der fru Ingerd nok mente at hun var rettmessig arving av godset etter sin farmor. Dette synet ble ikke delt av rettsvesenet og kongen.

Gørvel giftet seg med Peder Nilsson Grip 1532. Peder ble født 1507; døde 26 Sep 1533. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gørvel giftet seg med Truid Gregersen Ulfstand 1534. Truid ble født 1487; døde 1545. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gørvel giftet seg med Lauge Axelssen Brahe Etter 22 Okt 1546 og før 11 Jul 1547. Lauge (sønn av Axel Axelsen Brahe og Anne Lagesdatter Brok af Estrup, til Hammer) ble født ca 1500; døde 5 Mar 1567. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I30858&tree=2&generations=
• Familieoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30858&tree=2
• Foreldre: Dotter av norska riksrådet och riddaren, Norges rikes kansler och hövidsman på Bergenshus Vincents Vincentsen Lunge och Margareta Nielsdotter (Gyldenløve).
• Gård: Arvet Lungegården i Bergen etter moren Margrethe.
• Notat: ”Januarius 1571. Dies 6. Foer Daniel Bil aff som hafde frw blantzefloer her Wincentzis dotter, oc frw Marittis oc drog hand til Opslo igen der er han Ritmester, Denne dag predige ieg Absalon vdj Domkircken, di her Michel Sogneherre var siug vdi alle juledagerne oc nogit tilforen….” (Absalon Pederssøns Kapitelsbog 1552-1572)

Notater:

Navn:
Blanceflor Lunge (Dyre) till Morlanda i likanämnd socken Göteborgs och Bohus län samt Lungegaard vid Bergen och Lundestad i Smaalenenes amt i Norge.

Familie/Ektefelle/partner: Daniel Knudsen Bildt, til Abildsgaard & Næs. Daniel (sønn av Knud Persen Bildt af Hassinggaard og Anna Madsdatter Bagge af Abildgaard) ble født 1521; døde 1585. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abelone giftet seg med Tønne Gautesson Galde, til Nygård, Tomb og Aaby Ja, ukjent dato. Tønne (sønn av Gaute Svendsson Galde til Nygaard og Berethe Tønnesdatter Viffert) ble født 1515; døde 1571. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Død 1561 af barselsfeber på Hvale.

Helving giftet seg med Jakob Corfitzsen Hardenberg Ja, ukjent dato. Jakob ble født etter 1518; døde 4 Nov 1561, Stavefjord (Staffurfjord), Norge; ble begravet 17 Jan 1562, Bergen Domkirke, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Niels giftet seg med Lisbeth Mogensdatter Juel (luel) Ja, ukjent dato. Lisbeth døde etter 1555. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etternavn: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) sør for Kristianstad i Skåne, som slekten eier 1387–1622.
• Slektskap: Han er via oldefaren Axel Pedersen Brahe (g.m. Maren Tygesdatter Lunge) tremenning av den berømte Tycho Brahe (1546-1601), Nordens fremste astronom gjennom tidene, som grunnlegger den moderne observerende astronomien: https://snl.no/Tycho_Brahe.

Notater:

Fødsel:
Årene 1525 og 1535 er nevnt som fødselsår.

Henrich giftet seg med Karen Iversdatter Baden (Jernskjegg) 1560, Tønsberg, Norge. Karen (datter av Iver Jensen Baden (Jernskjegg), til Fritsø og Karen Olavsdatter Galde) ble født 21 Apr 1538 , Hovindsholm, Helgøya, Mjøsa, Norge; ble døpt 1538 , Aker, Oslo; døde 18 Nov 1587, Skjærsnes gård, Stokke, Vestfold; ble begravet 1587, Sem kirke, Jarlsberg, Tønsberg, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: Margrethe arvet gods i Hurum med gården Tronstad som setegård.

Familie/Ektefelle/partner: Anders Claussen Huitfeldt. Anders (sønn av Claus Ottesen Huitfeldt og Dorte Joachimsdatter Beck) ble født ca 1555 , Danmark; døde 1620. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: Han satt på setegardene Sem og Foss (Fossesholm) i Eiker, etter sine foreldre.
• Yrke: Godseier, lensherre og Norges rikes kansler fra 1592. Lensherre av Bergenhus 1574-1578 og av Mariakirkens prosti 1572-1586 og fra 1592.

Notater:

Død:
Var med faren Niels Lykke til Storfosen gods, men døde kort tid etter.

Notater:

Død:
druknet i 1555 sammen med mora og mormora.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I4333&tree=2
• Ekteskap: Gift med Erik Andersen Hvittenstiern.

Notater:

Død:
Død av pest i Trondheim sammen med mann og de to barna deres.

Lucie giftet seg med Erik Andersen Hvittenstiern Ja, ukjent dato. Erik ble født 1520; døde før 15 Feb 1566, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Otte skrives til Helle, Lade og Tøndel (hans eiendommer)

Notater:

Navn:
Han ble stamfar til ei slektsgren som døde ut med admiral Christian Bielke (1645–94).


Død:
Nevnes 1573, forseglet Hyldingen 1580, 1582 og 1596 og levde 1604.

Otte giftet seg med Else Hansdatter Rød, til Lade Ja, ukjent dato. Else (datter av Hans Ovesen Rød-Lunov af Søgaard, lensherre og Maren Engelbrechtsdatter) ble født cirka ?1570; døde 22 Nov 1622, Lade, Østbyen, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I93086&tree=2
• Ekteskap: Gift med Bertel Lauridsen Hørby

Karen giftet seg med Bertel Lauridsen Hørby Ja, ukjent dato. Bertel ble født cirka 1576 , Vesterris, Bislev, Hornum, Aalborg; døde 1641. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gårdkjøp: I 1580-åra ervervet Owe (Aage) Bielche til Austrått en del strøgods i distriktet, deriblant Holla.
• Navn: Navnet ble skrevet Owe Bielche (Navnet hans er også i sin samtid skrevet Aage Bielche. Både Aage og Owe ble sannsynligvis brukt om hverandre, avhengig av anledning og humør). I dag skrives fornavnet Ove eller Åge og slektsnavnet skrives Bielke eller Bjelke.
• Yrke: Skal ha blitt såret i et slag (Falkenberg?). Owe forseglet hylningen 1582 og 1596.

Notater:

Død:
Druknet under sildefiske i Bjugnfjorden

Ove giftet seg med Margrethe Clausdatter Thott 26 Apr 1579. Margrethe (datter av Claus Clausen Thott og Viveke Tygesdatter Krabbe, af Østergaard.) ble født ca 1550; døde etter 1640. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: Gift med Mogens Svale til Bisbo, Åker og Disen.
• Yrke: 1582 ble hun forlenet med et vikarie i Hamar domkirke

Notater:

Død:
hun levde ennå i 1589

Maren giftet seg med Mogens Vernessøn Svale, lensherre Ja, ukjent dato. Mogens (sønn av Verner Bertelsen Svale og Kirsten Drage) ble født 1530; døde 1581. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Rigsråd, Diplomat, Rigsmarsk Hoffmester for Hans (broren til reformasjonskongen Christian III) i 1532, hvorpå han hadde opphold ved utenlandske hoff. I 1537 var han tilbake i Danmark, hvor han ble verge for sine yngre søsken og bestyrte familiens eiendommer. Holger var Hofsinde ved det kongelige hoff (1541), Høvedsmand på Vordingborg (1542-1551). Dansk-norsk hærfører i Sverige under "Dackefejden" i 1543. Han var Hoffmarskal (1543-1548), og deltok (med 500 danske ryttere) i kampene mot katolikken hertug Henrik af Braunschweig i 1545 og deltok i brudetogtet til Sachsen i 1548. I 1559 var han Krigskommisær på toktet til Ditmarsken, ble medlem av Krigsrådet og avslo å bli slått til Ridder. Holger var Øverstkommanderende i Nørrejylland (fra 1551 og til sin død i 1575) og ved Frederik IIs kroning bar han Rigsæblet. Han ble lensherre på Emborg (1560), Skanderborg (1561-1573), og Tryggevælde (1563-1568).
• Gård: 1551; Holger ble ved Skifte eneeier av Boller, hvor han hadde sitt sete siden 1648.

Holger giftet seg med Mette Mouridsdatter Krognos 1549. Mette døde 26 Sep 1558; ble begravet 2 Okt 1558, Uth Kirke, Vejle. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Holger giftet seg med Karen Christophersdatter Gyldenstierne 25 Apr 1568. Karen (datter av Christopher Henriksen Gyldenstierne og Anne Tønnesdatter Parsberg) ble født 18 Jul 1544 , Wedellsborg Slot (Iversnæs), Odense; døde , Stjernholm Hovedgaard, Skanderborg; ble begravet 20 Apr 1613, Horsens Kirke, Nim, Skanderborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Danmark; 1551 erhvervet han Valsømagle (ved Ringsted) og 1558 gjennom giftermål Arreskov (Sallinge). Hovedbygningen på Arreskov, (bygd 1568-1572) er fra hans tid. Valsømagle makeskiftet han senere (1573) for Kærstrup (Valdemarsslot) og hele Tåsinge.
• Yrke: I sin barndom har Erik tjent kurfyrsten af Sachsen og hertug Ernst af Braunsenweig-Lüneburg. I 1536, var han vendt hjem. Muligens den "Ericus Ottonis D.", som 29 Jul 1546 opholt seg i Rostock. Året etter (1547) var han atter i kurfyrstens tjeneste. Han fulgte den unge hertug Fredrik (II) til hyllingen i Oslo 1548. Erik var kongens staldmester (1554-1555) og hofmarskal hos hertug Frederik på Malmøhus (1555). Han ble forlenet med Fuglebjerg (1556), var lensherre på Varberg (1557-1560) og lensherre til Bergenhus (1559-1568). På slutten av livet var han stiftslensmand i Odense (1575).
• Notat: 1525, Brandenburg; Ble etter foreldrenes død i 1525 opdratt hos sin morfar, Jesper Ganz von Putlitz i Brandenburg
• Eiendom: ca 1548, Norge, Færøerne og Shetlandsøerne; Ved myndig alder ble det sønnen Erik Rosenkrantz (f. 1519) som fikk den store norske arv etter etter sin far på skifte etter foreldrene i ca 1548. Erik fikk altså udlagt sin oldemors rike norske arv. I den følgende tid skrives dels til Næsøen (og dels til Boller). I forbindelse med Norgesbesøket ved hyllingen i Oslo 1548 besøkte besøkte Erik sine eiendommer sønnafjells og nordafjells. Det er i følge kilder lite trolig at han har oppholdt seg på Nesøya. Han eide desuden gods på Færøerne og på Shetlandsøerne. Han døde i 1575 og ved skiftet etter ham utgjorde alene hans norske gods 1/24 del av all skyldsatt jord i Norge.
• Ekteskap: 1558; Han ble i 1558 gift med jomfru Helvig Jakobsdotter Hardenberg.
• Yrke: 1559-1568, Bergen, Vestland; Rosenkrantztårnets byggherre Var i perioden 1559 til 15 mai 1568 Høvedsmann (lensherre) på Bergenshus (Bergen, Norge). Han hadde blitt rigsråd i 1559, enten ved Frederik IIs kroning (20. Aug) eller umiddelbart etter. Ble i 1563 også forlenet med Lysekloster. Erik effektiviserte lensstyrelsen og organiserte forsvaret (hær og marine). Under den nordiske syvårskrig, spilte han en viktig rolle ved den hjelp han sendte både til Trondheim og Akershus. Da han og fru Helvig bodde på Bergenshus skal de ikke ha vært helt tilfredse med forholdene. 1568 forlot han Bergenhus og så ikke Norge mer igjen. Han er kanskje mest kjent for å ha bygget "Walkendorffs tårn" (Rosenkrantztårnet) i Bergen.

Notater:

Navn:
Erik skrev seg til Næsøen, dels til Boller. Senere skrives han til Arreskov, Valsømagle og Kærstrup.

Erik giftet seg med Helvig Jakobsdatter Hardenberg Ja, ukjent dato. Helvig ble født 1540; døde 1599. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: 1559 erhvervede han Holme (Øster Lisbjerg h.), der gennem mageskifter m. kronen i 1560’erne blev til Rosenholm Ombyggede og udvidede Hornslet kirke, hvor en stor del af slægten er begravet, også Skaføgård blev forøget m. en ny hovedbygning
• Yrke: Jørgen var hofsinde (1552), lensherre på Koldinghus (1555-1559), lensherre på Dronningborg (1559-1563), lensherre på Kalø (1563-1596). Forlenet med Svendstrup (1588-1592) og forlenet med Tureby (1592-1596). Jørgen ble riksråd den 9 Jun 1563 og siden ofte brukt som diplomatisk sendebud. Han deltok i forhandlingene i Stettin 1570, som avsluttet krigen med Sverige. Han deltog i en række forhandlinger om de slesvigske hertugers lensplikt, som avsluttes med traktaten av 1579. I 1573 befinner han seg i Stockholm for å megle mellom Sverige og Russland. I 1577 dettok han i forhandlinger i Hamburg med England angående Ruslandshandelen i Nord-Norge. I 1577 stod han fadder ved den senere Christian 4s dåp og var fra 1588 medlem av formynderregeringen.

Jørgen giftet seg med Dorthe Gundesdatter Lange 5 Feb 1559, Høneborg, Taulov, Elbo, Vejle, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dansk-norsk adel og godseier 1548 hofsinde og deltog i brudetoget til til Sachsen, var endnu året efter hofsinde

Otte giftet seg med Ide Mogensdatter Gøye, til Skærvad, ca 1550. Ide døde Feb 1563, Næsbyholm Slot, Præstø; ble begravet , Næsby Kirke, Tybjerg, Præstø. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2691&tree=2
• Etternavn: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) sør for Kristianstad i Skåne, som slekten eide 1387–1622.
• Slektskap: Hun er kusine av Kristian Kvarts "dronning" (1617-1629) Kirsten Ludvigsdatter Munk: https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk

Karen giftet seg med Friderich Mathiasen Budde cirka 1613. Friderich (sønn av Mathias Henningsen Budde og Versella Johannsdatter von Behr) døde 1648. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Holgersdatter Ulfstand, til Bosø Kloster. Anne ble født etter 1590; døde 1656. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: I sitt testamente, som tross bybranner tydeligvis finnes bevart, skjenker hun 100 rdl til byens husarme og 50 rdl til Kjærlinghuset. Skifteregister for Trondheim begynner i 1678, så et evt. skifte i 1674 er ikke å finne der.
• Eiendom: 14. aug. 1651 får hun etter søknad Hammer Ladegaard i forpaktning med tilliggende bønder. Denne befinner seg nok i Danmark.
• Eiendom: Ifølge "Trondheim før Cicignon: gater og gårder før reguleringen 1681" av H. Berg kjøper fru Anna Urup til Vognø 11. august 1670 en eiendom som nå tilsvarer Thomas Angells gate 1,3 og 5: https://www.google.no/maps/place/Thomas+Angells+gate+5. Når hun begraves i Nidarosdomen i 1674 ringer kirkeklokkene i hele fire timer. Etter hennes død selger svigersønnen von Hoven eiendommen.
• Etternavn: Etternavnet kommer fra herregården Ugerup i Köpinge sokn i Kristianstad by i Skåne, som slekten eier.
• Slektskap: Hun er kusine av Kristian Kvarts andre "dronning" (1617-1629) Kirsten Ludvigsdatter Munk: https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk + http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52155&tree=1 Interessant nok så ætter hun både via fru Inger til Austrått og via en annen slektslinje (Roos) fra kong Håkon 5. Magnusson: https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_V_Magnusson + https://no.wikipedia.org/wiki/Ingeborg_Eriksdatter, som skal være etterkommer av Olav Haraldsson "den hellige" via dennes datter i Tyskland. Hun har også flere andre linjer til samme Olav via danske von Everstein. Kfr. det valgte gravstedet! I tillegg finnes det i slektstreet også en tredje linje til Håkon 5.'s farfar Håkon 4. Håkonsson via Stårheim i Nordfjord. Se også "Tillegg 10.01.2021" under "Gravlagt" nedenfor. Det spekuleres i om Olav Haraldsson også kan ha storfyrst Vsevolod 1. i Kiev som sønn i tillegg til datteren Ulvhild og sønnen Magnus (den gode), i så fall med søsteren til Ulvhilds mor. Anetreet her inneholder nok noen linjer til denne storfyrsten også.

Notater:

Hun lager i 1610 en visebok med 144 viser, der både hennes søster og bror også bidrar. (Kilde: Anne-Marie Mai: "Hvor litteraturen finner sted" (2010) s. 147. Funnet av Torkild Knudsen.)

Navn:
Hennes morbror Peder Jørgensen Marsvin (død 1614) er gift med Mette Axelsdatter Brahe (død 1622), som er hhv. datter og søster av to eiere av Tosterup Slot ved Ystad i Skåne. Eierne før og etter er av samme slekt. Annes kusine Karen Ottesdatter Marsvins sønn Jørgen Iversen Krabbe eier Tosterup fra 1661 til 1678 og hans søsters ektemann i 1688. Kfr. Jacob Friderichsen, som kaller seg Tostrup fra ca. 1672.

Slekten Urups opphav er antagelig i Beutelsbach i Weinstadt (Vinbyen) nær Stuttgart i Sør-Tyskland.

Gravlagt:
Østre Oktogonkapell ligger i Nidarosdomens hovedakse like bak høyalteret i Oktogonen, dvs. helt ute i den ene enden av kirkebygget, som er merket (1) øverst på planen til høyre her: https://snl.no/Nidarosdomen. Gravstedet har en litt viktig posisjon i norsk middelalderhistorie: https://no.wikipedia.org/wiki/St._Olavs_skrin + https://www.nrk.no/viten/er-dette-olav-den-helliges-grav-1.11557513.

Anne Urup kjøpte i 1650 østre oktogonkapell i Nidarosdomen som gravsted for mannen og seg selv. Det ble bygd et gravkammer under gulvet, dekt med en gravplate i rød kalkstein. Familien Budde kom til å bli den eneste ikke-geistlige aristokrati som fikk en familiegrav innenfor koret i domkirken. Som et løfte fra 1670, skulle graven etter deres død aldri åpnes, noe som senere ble brutt av Domkapitlet.

Generalmajor Vincents Budde (1660-1729) ville bli gravlagt der, da han så på seg selv som "en fjern slektning av dem", og Domkapitlet gikk med på det. Hans kone Armegaard Margrethe von Gabel ble bisatt i det Buddeske gravsted i 1734.

Gravplaten befinner seg i dag i domens likkjeller i vestskipet, og ble fjernet fra østre oktogonkapell i forbindelse med kroningen av kong Karl Johan XIV i 1818. Det er senere påvist med høy sannsynlighet at Olav den Hellige også ligger under østre oktogonkapell.

Kilde: "Domkirken i Trondheim - bind III" - Trygve Lysaker (1973). Side 225.

http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm.

Kommentar: Fjerningen av graven skyldtes kanskje at det ikke passet den nye fransk-svenske kongen å ha en dansk-tysk familie så fremtredende plassert på dette historisk viktige stedet?
(Odd Roar Aalborg - sannsynlig etterkommer i 10. ledd.)

Tillegg 10.01.2021:
I andre del av programmet "Olav" på NRK TV 1 i kveld fremmes en russisk teori om at Olav Haraldsson ved sitt besøk hos storfyrst Jaroslav den vise i Kiev rundt 1030 kan ha blitt far til storfyrstinne Ingegjerd Olofsdotters sønn storfyrst Vsevolod 1. https://no.wikipedia.org/wiki/Vsevolod_I_av_Kiev, som blir født på den tiden. Den svenske prinsessen Ingegjerd er Olavs tidligere kjæreste, men hun blir av politiske grunner giftet bort til storfyrsten, og Olav får i stedet søsteren Astrid Olofsdotter til ekte. Skulle teorien være riktig, vil nok antall anelinjer tilbake til Olav Haraldsson øke en del for Anne Urup. Hittil går de via Olav og Astrid sin datter Ulvhild i Tyskland, men her nevnes en mulig kombinert "halvbror + fetter" av Ulvhild også! Altså ikke langt unna helbror. (Odd Roar Aalborg.)

Død:
1674. 18 Febr. døde Velb. Anne Urup, sal. Oberst Buddes i Throndhjem. Hun blev med adelig Proces nedsat til sin S..Mand i Domkirkens Chor.

Familie/Ektefelle/partner: Friderich Godslefsen Budde, til Rødslet (Aalborg), oberst. Friderich (sønn av Godslef Henningsen Budde, til Rødslet og Gunderup(gaard) og Sidsel Bjørnsdatter Bjørn, til Gunderupgaard og Strandbygaard) ble født 13 Feb 1589 , Børglum Kloster, Hjørring, Nordjylland, Danmark; døde Jun 1650, Trondheim; ble begravet 19 Jun 1650, Østre Oktogonkapell, Nidarosdomen, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Iver Fredriksen Munk (Lange), til Krogsgaard. Iver ble født etter 1592; døde før 6 Nov 1624. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Helle giftet seg med Thomas Nold, lensmann Maglø, kaptein Tøjhuset 25 Aug 1628. Thomas døde 1634. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Han skrives til til Bæltebjerg og Hviderød: https://sv.wikipedia.org/wiki/B%C3%A4lteberga.
• Etternavn: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) i Skåne, som slekten eier 1387–1622.
• Navn: Navnet Axel kommer fra Axel Pedersen Brahe, som er tippoldefar til Axel Urups far Axel Henriksen, og er kilden til bruken av navnet Axel i slekten Urup (eller Ugerup). Faren dør før han blir født, og ifølge skikk oppkalles da sønnen etter ham.
• Yrke: Militæringeniør, riksråd, general, kommandant i Skåne (Øst-Danmark). Hovedmann ved anleggingen av Christianspris: https://no.wikipedia.org/wiki/Christianspris.

Notater:

Navn:
http://www.wikiwand.com/da/Axel_Urup_(1601-1671)

Død:
Slekten Urups adelige våpen- og navnelinje dør ut med ham.

Axel giftet seg med Hoffmesterinne Sidsel Knudsdatter Grubbe 10 mai 1635, Skåne, Danmark (nå Sverige). Sidsel (datter av Knud Jakobsen Grubbe, til Røgle og Sidsel Hansdatter Sparre (Skåne)) ble født 23 Feb 1612 , Klågerup (ved Malmö), Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige) ; døde 19 Mar 1691. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I34578&tree=2&generations=
• Familieoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I34578&tree=2

Notater:

Død:
Levede 1641, var død 1642 da arvingerne gik fra arv og gæld efter hende.

Birgitte giftet seg med Mads Pedersen Bagge, af Holmegaard Ja, ukjent dato. Mads (sønn av Peder Bagge til Holme og Karen Pedersdatter Rytter) døde 1639. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Karen var datter av toller og fogd i Brunla len, Niels Pederssøn Lem og hustru Mette Pedersdatter, av den norske grenen av slekten Baden som også bar tilnavnet Jernskæg (muligens i slekt med de eldre Jernskæg i Danmark).
• Slektskap: Tante til Ludvig Holbergs mor og derved Ludvig Holbergs gammeltante. Se: http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45847&tree=1

Karen giftet seg med Volquart Brodersen Riisbrich 1639. Volquart (sønn av Broder Tadersen til Riisbrich og Sille Didriksdatter til Spilbech) ble født ca 1600 , Risbrich (Slesvik-Holstein); døde 16 Des 1660, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Utdannelse: Magister lektor teol.
• Yrke: Sogneprest til Fana og godseier.
• Yrke: 1651, Fana, Bergen; Sogneprest til Fana fra 1651 og godseier.

Peder giftet seg med Abel Ludvigsdatter Munthe 1646. Abel (datter av Ludvig Hanssøn Munthe, biskop og Ingeborg Sørensdatter Friis) ble født 25 Feb 1628 , Borrby, Malmöhus, Sverige; døde 1676, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Godseier

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Fogd over Utstein Kloster

Iver giftet seg med Anna Hansdatter Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: Knut Bildt arvet eiendommen Lungegården i Bergen etter moren Blanceflor (Blanzflor).
• Yrke: Skeppshövidsman 1583 ( fik 1583 Bestalling som Skibschef). Namnes i hyllningarna 1591 och 1596.

Notater:

Navn:
Knut skrives til Abildgaard, Morlanda, och Lungegaard.

Familie/Ektefelle/partner: Sidsel Romelsdatter Brun. Sidsel (datter av Romel Pedersen Brun till Brunstrup og Bodil Clausdotter Gagge till Folkestrop) ble født 1565; døde tidligst 1631. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Otte Bildt til Næs og Hafslund. Han skrev seg til Molande 1591

Otte giftet seg med Inger Jespersdatter Vognsen af Hæstrup Ja, ukjent dato. Inger (datter av Jesper Vognsen af Hæstrup og Kirsten Lauridsdatter Lunov) ble født 1570; døde 1617, Hafslund hovedgård, Hafslund, Skjeberg, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: En interessant forsamling på Fritzøe i 1593: https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Iversøn_til_Fritsø "Videre nedover langs herrebordet satt Aksel Urup (Axel Urups mor Karen, var søster til Peder). Tvers over satt Kristoffer Tønnesen Galle til Vrem i Bohuslen (oldebarn til Svend Galde, Kristin Kane og fru Inger til Austråt).
• Eiendom: Han skrives til Vapnø (Vapnö i Halland) og Ormholt (i Vendsyssel)
• Opphav: Slekten Urup har nesten likt våpen med Bydelsbak (von Beutelsbach), som kommer fra Beutelsbach i Württemberg, nær Stuttgart i Sør-Tyskland. Disse to slektene har derfor muligens samme opphav der: http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adel/urup.htm.
• Slektskap: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) i Skåne, som slekten eier 1387–1622.
• Yrke: Er i 1597 forlenet med Utstein Kloster på Mosterøy i Boknafjorden i Rogaland. Påstås å ha vært lensherre Tønsberg (Jarlsberg), som sin farfar. Hva er kilden?

Notater:

Navn:
https://sv.wikipedia.org/wiki/Urup
https://sv.wikipedia.org/wiki/Ugerup

Axel giftet seg med fru Helle Jørgensdatter Marsvin, til Vapnö 14 Jan 1588, Dybæk, Vemmenhøj, Malmøhus, Øst-Danmark (nå Sverige). Helle (datter av Jørgen Pedersen Marsvin, riksråd & lensherre og Karen Ottesdatter Gyldenstierne, til Aunsbjerg og Vraagaard) ble født 14 Jul 1566 , Helsingborg Slot, Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige); døde 2 Mai 1637. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: http://adelsforeningen.dk/Files/Templates/Designs/Adelsforeningen/doc/MeddelelserFeb11_12-18.pdf

Familie/Ektefelle/partner: Elsebe Gabrielsdatter Akeleye. Elsebe (datter av Gabriel Knudsen Akeleye og Helvig Jacobsdatter Sparre) ble født ca 1595 , Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Ble skrevet til Saxlund, som ligger i Stange Præstegæld, på Hedemarken, Innlandet. Ble også skrevet til Hatteberg og Ous, ved Frederikshald.
• Yrke: Oberstløytnant. Møtte ved Hyldingen 1648, forseglet 1661 Suverænitetsakten.

Hans giftet seg med Anne Olufsdatter Rytter ca 1650. Anne døde etter 1685. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Utdannelse: Studerte utenlands og fikk ansettelse i det danske kanselli.
• Stillinger: Flyttet 1609 til Norge (samme år som Gerlef Nettelhorst fikk len i Norge). Var 1611 den som egentlig førte kommandoen Nordenfjells under Kalmarkrigen. Ble 1614 Norges rikes kansler, en stilling han hadde til 1648, da han overlot stillingen til kongens svigersønn Hannibal Sehested. Oberst og Chef for Bahus regiment 18 Jan 1618. Lensherre over Bergenhus len 4 Jun 1633 til 1641. Lensherre over Stavanger len 1641 til 1646. Innehadde Mariakirken Provsti fra 1646.

Notater:

Fødsel:
Fru Inger til Austrått var hans oldemor.

Jens giftet seg med Sophie Henrichsdatter Brockenhuus 11 Feb 1610. Sophie (datter av Henrik Eilersøn Brockenhuus og Dorte Nielsdatter Juel) ble født 1587; døde 1656. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Viveche Bielche er i nær slekt på morsiden med Gerlofs første kone Anne. Annes mormor Elsebet Tygesdatter Krabbe er søster til Viveche Bielches mormor Viveke Tygesdatter Krabbe. Viveche er også i nær slekt på farsiden med Gerlofs påståtte elskerinne, jomfru Mette Ottesdatter Bildt. Mette Bildts farmors mor Margrete Nielsdatter Gyldenløve er søster til Viveche Bielches farmor Lucie Nielsdatter Gyldenløve.
• Eiendom: 1614; Viveche Bielche, som var søster til kansleren Jens Bielche til Austråt, fikk Holla og en del annet strøgods i Hemne og andre steder i Trøndelag som medgift, når hun ektet Gerlof Nettelhorst omtrent 1614. Gjennom å makeskifte jordegods i Stjørdal med kongen fikk Gerlof og Viveche samlet gårder til Holdengodset i Hemne (Gerlof Nettelhorst Jordebok 1624-25).

Viveke giftet seg med Gerlof Nettelhorst cirka 1614. Gerlof døde 1643, Ous hovedgård, Halden, Østfold, Viken; ble begravet 1643, Nettelhorsts gravkapell, Berg kirke i Halden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Rigborg Lauridsdatter Brockenhuus. Rigborg ble født 3 Jul 1579 , Nyborg Slot, Vindinge, Svendborg; døde 16 Sep 1641; ble begravet , Kværndrup Kirke, Svendborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Jakob Rosenkrantz til Kjærstrup ble eier av Nesøya hovedgård med underliggende gods, men døde allerede 1616. Hans norske gods sønnafjells var fortsatt uskiftet i 1625 og ble forvaltet av Bendix Eggertsen, som døde i 1636. Jakob Rosenkrantz søstersønn Henrik Rantzau, til Møgelkjær, kom dermed inn som medeier på vegne av arvingene. Salig Jakob Rosenkrantzs arvinger selger i 1629 Nesøya herregård til norsk statholder og rikskansler på Akershus, Christopher Urne (1593-1663), gift med Erik Rosenkrantz oldebarn, Sophie Lindenlov (1608-1652), slik at godset fortsatt ble i slekten.

Navn:
skrives til Kjærstrup

Død:
Døde under et besøk i sin fødeby, Bergen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I6154&tree=2&generations=
• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I6154&tree=2

Holger giftet seg med Sophie Ottesdatter Brahe 13 Aug 1598, Malmö, Skåne, Sverige. Sophie ble født 11 Mai 1578 , Elvedgaard Herregård, Veflinge, Skovby, Odense, Danmark ; døde 21 Des 1646, København, Danmark; ble begravet , Vor Frue Kirke, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Johann var godseier. Han overtok godset Tølluste på øya Saaremaa (Ösel) i dagens Estland etter broren Jochum.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: 1652, Bakke kloster, Trondheim; Lehnsmann (Lensherre) ved Bakke kloster, Trondhjem til 1660

Familie/Ektefelle/partner: Berthe Margrethe Enevoldsdatter Kaas. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Matthias giftet seg med Regitze Sophie Ovesdatter Giedde ca 1650. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Matthias giftet seg med Elisabeth Caspersdatter von Gersdorff ca 1654. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Friderich_Otto_Budde
• Yrke: Friderich Otte Budde til Thorsø herregård ved Fredrikstad var hoffjunker og oberst av yrke. 1657, Oberstløytnant og deltok ved gjenerobringen av Jämtland og Härjedalen 1662, Oberst, sjef Vesterlenske Infanteriregiment (1662-1676) 1678, Overkommandant i Fredrikshald, ØF, 1678-1679

Friederich giftet seg med Ide Sophie Vincentsdatter Bildt før 1660. Ide (datter av Vincents Ottesen Bildt og Else Andersdatter Friis af Haraldskær) ble født 16 Sep 1640; døde 13 Jun 1667. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3281&tree=2

Anne giftet seg med Peder Michelsen Wibe, lensherre 24 Okt 1641, København, Danmark. Peder (sønn av Michel Christensen Wibe, borgermester og Mette Lauridsdatter Krabbe) ble født 1596 , København, Danmark; døde 7 Aug 1658, København, Danmark; ble begravet , Roskilde Domkirke, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Joachim Friderich Vind, baron 16 Des 1662, Sokkelund, København, Danmark. Joachim ble født 11 Mar 1634; døde 3 Jun 1687, Trondheim; ble begravet , Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: 1662, Fenrik 1672, Kaptein, Skjeberg, tidl. Frankrike 2 Feb 1684, Major og Chef (kompanisjef) for Mossiske kompani, Moss.

Christopher giftet seg med Vibeke Margrethe Knudsdatter von Paselich Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Tøllist, Øsel (Saaremaa), Estland; Jochum ble født på fedregodset Tøllist i Ösel eller Øsel (i dag heter øya Saaremaa) i 1626. Ved freden i Brømsebro 1645 overgikk Saaremaa til Sverige og familien Budde emigrerte vel etter hvert. Noen kilder har at Jochum solgt eiendommene på øya Øsel (Saaremaa), mens mer troverdige kilder har at broren Johann overtok godset, som så ble solgt ved Johann Buddes død.
• Familie: Jochum, av den pommerske adelsslekten Budde, er sønn av Karen Urup til Vognø og riksråd og stattholder Frederik Budde til Tøllist på Øsel (Saaremaa) i Estland. Han giftet seg 1652 med Agnete von Hargens og flyttet med hustru og barn til Danmark og i 1662 til Norge Jochum og Agnete hadde 3 sønner og 6 døtre.
• Slektskap: Jochums bestefar var den danske diplomaten og stattholder til Øsel, Matthias Budde. Joachim var bror til hoffjunker og oberst, Friderich Otte Budde til Thorsø herregård ved Fredrikstad (1616-1679) og dermed onkel til general Wincentz Budde (1660-1729), som er kjent fra krigshandlingene på Moss 1716 og som kommanderende general nordenfjells der han ledet forsvaret av Trondheim ved general Armfeldts angrep i 1718. Joachim mors søster Anna Axelsdatter Urup giftet seg med oberst Friderich Godslefsen Budde som var kommandant i Trondheim. Ekteparet er begravet i Østre Oktogonkapell, Nidarosdomen. De to søstrene Ugerup giftet seg altså inn i hver sin gren av slekten Budde.
• Yrke: Offiser: Løjtnant til Hest. Joachim tjenestegjorde som offiser 1643 - 1645 i Holland og andre land. 1655, Flyttet med familen til Danmark og fikk lønn som løytnant til hest. 1662, Løytnant ved det nasjonale rytterregiment i Norge, rittmester Frantz Munchs kompani. 1667, Løytnant ved det nasjonale rytterregiment i Norge, rittmester Peter Rantzaus - Det Smålenske kompani.

Notater:

Navn:
Kavaleriløytnant - Løytnant til hest

Død:
Andre har ham død ved Thorsø, Favrskov, Danmark.

Gravlagt:
Likpreken:
Den Hs. Kongl: Mayts. til Dannemarck og Norge Velbestalter Leutenant til Hest Sl: Jochum Budde hands Adelig Anhær byrd og herkomst Christelige og berømmelige Lifs fremdragelse og forhold saa og sidste sl: afsked fra denne verden haver sig som følger.

Den Sl: Mand er født paa sin fæderne Gaar Tøllisgaard Aar 1626 af effterskrevne Adelige og fornemme forældre. Hands Fader var Erlig og Velbyrdige Mand Friderich Budde til Tøllis Riges Raad og Statholder paa Øsel. Hands Moeder var Erlig og Velbyrdige Fr. Karen Ugerup Axel Ugerups Datter [til] Wagenøe.

Hands Farfader var Erlig og Velbyrdige Mand Mathias Budde til Vadsou Kongl: Mayts. Statholder paa Øsel.
Hands farmoeder var Erlig og Velbyrd. Frue Fr. Versella Beer.
Hands Farfaders fader var Erlig Velb. Mand Henning Budde til Vedsou.
Hands Farfaders Moeder var Erlig og Velbyrdige Frue fr. Dorethe Russ.
Hands Morfaders fader var Erlig og Velb Mand Henrich Ugerup til Skiersnes.
Hands Morfaders Moeder var Erlig og Velb Frue Fr. Karen Jernscheg.
Hands farmoeders fader var Erlig og Velb Mand Johan Beer til Edevolde Statholder paa Pilter udj Churland huis farmoeders Moder var Erlig og Velb Frue Fr. Margareta Graf Ruusen.
Hands Mormoeders fader var Erlig og Velb Mand Jørgen Marsvin til Dybech dannemarches Riges Raad.
Hands Mormoeders Moeder var Erlig og Velb Frue Fr. Karen Gyldenstien Otte Gyldenstierns datter til Jfvernes.
Hands farfaders Farfader var Erlig og Velb Mand Anders Budde til Wædthou.
Hands Farfaders farmoeder var Erlig og Velb Frue Fr. Margareta Winsterfeld.
Hands Morfaders farfader var Erlig og Velb. Mand Erich Ugerup til Allerup.
Hands Morfaders Farmoeder var Erlig og Velb Frue Fr. Anne Gyldenløve Hr: Niels Henrichsen Gyldenløves Datter.

http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm

Joachim giftet seg med Agnethe von Horgen 1652. Agnethe døde etter 1676, Norge?. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Skal ha vært ugift

Familie/Ektefelle/partner: Reinholdt von Hoven, generalmajor og godseier. Reinholdt ble født 12 Feb 1614 , Livland (Estland/Latvia); døde 21 Mai 1682, Vestnes, Romsdal; ble begravet , Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christian Diderich von Zernichow, friherre, oberst, felttøymester. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Eier følge Ovenstad gårdene Kvam, Seter og Dombu i Meldal, Grindal i Rennebu og Graven i Oppdal. Utbetalingene av offiserslønnen lar ikke sjelden vente ganske lenge på seg, siden kongen ikke alltid har så god råd, og såpass mange gårder koster litt penger, så kan de kanskje være ervervet med arvede midler fra hans foreldre i Trondheim? Fra Torkild Knudsens innlegg nr. 21 (22.02.2006) i https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/: -Curt Christopher Coplow Rittmester og Jakob Fredriksen Tostrup selger odelsgårdene(?) Seter (Meldal) 12 mrk, Damli (Meldal) 12 mrk, Buum (Orkdal) 1 øre. Disse to hadde kjøpt gårdene av Bergråd Johan Marseilius. Har desverre ikke årstall. 1698 Pantsetter Mette salig kapt. Tostrup gårdene Kvam 2 spd, Grindal 1 spd, Graven i Oppdal 1 øre. Medunderskrivere er hennes hjemmeværende barn Reinholt og Inger Tostrup.- Om von Koppelow: https://no.wikipedia.org/wiki/Curt_Christoph_von_Koppelow. Hans kone: https://www.geni.com/people/Maren-Jagow/6000000035877504845 (kfr. at Jacob Friderichsen har Jørgen Schaar som svigersønn). Viser til Torkild Knudsens innlegg nr. 40 (28.02.2006) i ovennevnte tema - i boken «Trondheim før Cicignon» av H. Berg finner vi dette i avsnittet om 16. Laugmand Peter Dreyer https://www.nb.no/items/efdcfeb0e3d4a505fbc9b609e2622e1e?page=113&searchText=trondheim%20f%C3%B8r%20cicignon : -Dette er den sydvestre hjørnegård mellom Øvre almenning og Krambugata, nåværende Kjøpmannsgata nr. 20, og synes etter rekkefølgen i manntallet for ledingen 1660-62 å tilhøre Lars Knudtzson. Den neste eier Johan Hermandsen Gaarman var 1658 kontribusjonsforvalter og bosatt i Christiania, to år senere kom han til Trondheim som adjunderet til den gamle toller Anders Jensen Helkand og i 1662 etterfulgte han denne i embetet som kong. maj. toller. 1659 ektet han Margrethe, datter av Christopher Nielsen Tønder, toller på Nordmøre. Han eide store jordeiendommer, Holden gods og Kiempegodset i Hevne. 5/7 1669 pantsetter han sin bygård til løytnant Jacob Fredrichsen og 28/11 1671 til St. Jørgens hus, og kalles ved det senere tilfelle forrige toller. Etter Gaarmans død 1672 ble gården utleid til den ene fordringshaver, løytnant Jacob Frederichsen Tostrup, og 8. mars 1673 skjøtes den til lagmann Peter Dreyer. Gaarmans bryggetomt hører man ved salget til Casper Wilthagen 5/6 1684, lå like syd for Niels Nielsen Bhies brygge, som var blitt utvist plass ute på den gamle Øvre almenning, så Gaarmans brygge svarer til nåværende Kjøpmannsgt. nr. 29.- Kjøpmannsgata 20 og 29 ligger rett overfor hverandre på hver sin side av det toplans gaterommet ved det nåværende biblioteket: https://www.google.no/maps/place/Kj%C3%B8pmannsgata+29. Fra Wikipedia: -Lorckgården på Kongens gate 2 (tidligere Kjøpmannsgt. 20) er i dag en del av Trondheim bibliotek i byens gamle rådhus. Første etasje i bygningen skriver seg antagelig fra gjenreisningen etter bybrannen i 1708.- Dette er en av flere Lorckgårder i området. Personforhold: Hr. Nicolai Tostrups første svigermor, Susanne Christophersd. Tønder (død ca. 1681) er en yngre helsøster av Margrethe (død 1684), som i sitt første ekteskap er Johan Hermansen Garmanns kone. Hr. Nicolais ekteskap inngås i Meldal i 1694, så det er et kvart århundre etter pantsettingen av bygården fra Susannes svoger til Nicolais far. Tydeligvis bruker Jacob Friderichsen etternavnet Tostrup allerede i 1672/73, litt etter Johan Garmanns død. (Og litt etter at slekten Urup har dødd ut i mannslinje.) Men i 1669 heter han kun Jacob Friderichsen, og han er da formuende nok til å låne ut litt penger til Garmann. Toller Johan Hermansen Garmann er fra Nedre Mjelde i Haus på Osterøy ved Bergen og dør på Holla i Hemne i 1673: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I59944&tree=1.
• Ekteskap: I så mye som nesten 24 år etter oberst Fredrik Buddes død lever hans enke Anne Axelsdatter Urup videre i Trondheim. I de samme mange årene er Maren Svendsdatter enke der etter borgermester Hans Gjertsen Busch fra Haderslev. Maren er søster av den i 1651/52 avdøde sokneprest Hans Svendsen (fra Trondheim) i Inderøy, som da er enkemann etter Inger Lauritzdatter Christensen fra Aalborg by. Fredrik G. Budde «til Rødslet» ved Aalborg har også nær tilknytning dit, så disse to enkene i de høyere sosiale lag i den på den tid ikke særlig store byen kjenner antagelig hverandre ganske godt helt fra 1649 av, ikke minst når hr. Nils Henriksen (Gyldenløve) til Austrått faktisk er deres felles tippoldefar. Et ekteskap med en rundt 20-årig datter av hr. Hans Svendsen er dermed både litt tenkelig og ganske passende for Jacob Friderichsen når han kommer dit i 1650. Det er også litt utenfor grensen for slektskap som krever kongelig dispensasjon. Første sønnen får han antagelig i 1651. Denne får navnet Markus, og det heter faktisk en av Hans Buschs sønner, som jo er nevø av hr. Hans Svendsen. Kanskje Markus Busch dør rundt 1650/51, så det passer å oppkalle ham hos den førstefødte til en kusine? Det kan vel muligens skje hvis famileforbindelsene er nære, men mer sannsynlig er det at navnet Markus blir valgt som en kjønnsbyttet oppkalling av hr. Hans Svendsens mor Maren Hansdatter, som dør i april samme året som Markus ifølge folketellingen 1701 skal være født. (Altså da forutsatt at Mette faktisk er en datter av hr. Hans.) Kilde: Odd Roar Aalborg (med opphavsrett til resonnementet). Evt. skifter etter Fredrik G. Budde i 1650 og hans enke i 1674 kunne ha gitt en oversikt over hvilke arvinger de faktisk har i Trøndelag, men bybranner hhv. 5. januar 1651 og 19. april 1681 utsletter begge ganger det meste av Trondheim, så da stryker det vel gjerne også med evt. arkiverte skiftedokumenter. (Tillegg 25.06.2018: Tydeligvis finnes et testamente etter Anne Urup bevart, men kanskje ikke det langt tidligere arveoppgjøret etter hennes mann. Nevnte testamente omtaler gavemidler fra hennes bo til byen, men ikke den øvrige arven til hennes barn.)
• Etternavn: Det ser ikke ut til at han benytter Tostrup som etternavn før han nærmer 50 år. Er det først når han i 1672 blir kapteinløytnant at han synes det er behov for et slikt? Det tas i bruk kort tid etter at Jacob Buddes morbror, Axel Axelsen Urup i København, dør i 1671, som den siste gjenlevende i slekten Urups adelige navne- og våpenlinje. Fornavnet Axel kommer fra slekten Brahe, som eier både Tosterup Slot ved Ystad i Skåne og Tostrup Hovedgård ved Maribo på Lolland: http://tosterup.se/historia3/ + https://no.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slott + https://da.wikipedia.org/wiki/Christianss%C3%A6de. Kan det være for å hedre den nettopp "utdødde" slekten Urup at Jacob Budde velger akkurat dette etternavnet? (Urup eller Brahe kan han vel ikke uten videre benytte.) Moren lever nesten 24 år lenger enn faren, så kontakten med morssiden kan derfor muligens være noe større enn med farssiden. Hverken Axel eller Anne er oppkalt hos Jacob, men disse navnene kan tenkes å være gitt til barn som er døde unge, og derfor ikke er registrert noe sted. Se også "Navn" for sønnen Nicolai. Både hans kone og hans eldste sønn med etterslekt benytter også Nøhring som etternavn. Se mer om det nederst under "Etternavn" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12055&tree=1. Det eneste stedet med navnet Norring (Nørring) i Danmark eies fra 1647 av Jacob Buddes filletante Karen Kruse og hennes mann, godseier og lensherre Oluf Parsberg, da til Skanderborg nær Norring, men før det både i Bergen (et par år) og i Trondheim (ganske lang tid).
• Familie: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45714&tree=1 - se "Familie".
• Slekt: Lånt herfra: http://svein-ernstsen.no/getperson.php?personID=I2224&tree=tree1 : "Det fåtall av norske familier som med rette kan hevde å nedstamme fra de norrøne konger og europeiske kongehus, er nesten uten unntak etterkommere av Ingerd Ottesdatter, Ibsens "Fru Inger til Østråt" (1475-1555), som hadde fem døtre; eller de har aner tilbake til den fornemme Rosensverd-slekten i Østfold. Dersom en slik familietilknytning dokumenteres, kan faktisk linjene trekkes tilbake til Karl den store av Frankrike (747-814) og hans far Pipin den lille." (Frå Aftenposten ca. 10.11. 2000)" Kommentar: Jacob Friderichsen Budde ætter fra Roos https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=6828 av Hjelmsäter, ikke Rosensverd (som nå faktisk ikke lenger vites å ætte fra slekten Roos), men det beskrevne opphavet er det samme. I tillegg har han fru Inger til Austrått som ane. Se: https://snl.no/Sudreims%C3%A6tten. Se også: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54388&tree=1. Videre er det i det danske opphavet en del flere kongelige aner i diverse europeiske land, bl.a. via slektene von Everstein (to linjer via Urup, Brahe, Lunge, Basse og Grubbe + en linje via Urup, Marsvin, Hollunger, Tornekrands og Rotfeld) og Bille/Skarsholm. Dertil er det i Norge ant. linjer til ladejarlene og bl.a. Erling Skakke, Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson. Kommentar til http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adel/budde.htm : Slektens historie i Danmark-Norge betegnes her som "begrædelig". Det spørs vel da hvilket "utsiktspunkt" en ser dette fra: Den i stamtavlen ukjente etterslekten til Jacob Friderichsen ant. Budde i Meldal inneholder bl.a. flere sokneprester, litt dansk greveslekt og en god del helt normale norske bønder, så "helt forferdelig" er vel situasjonen da ikke? Også mye gammel norsk adelsslekt beveger seg "nedover" i normal bondestand ettersom årene går, ikke minst fordi mange barn i hver generasjon over tid får mye spredt etterslekt når inngifte i et bestemt høyere sosialt lag ikke forblir en intensiv praksis i litt nyere tid. (Noe "edelt" er det da kommet ut av slektens eksistens her i landet også: Bl.a. så ætter både Wedel-Jarlsberg, Nansen og Løvenskiold fra Budde + Urup, så "skansen" er da delvis holdt helt til vår tid...)
• Stillinger: Jacob Friderichsen Budde er hoffjunker (underoffiser) 1642-43 og da antatt ugift. Deretter er han tydeligvis ukjent som en Budde i danske kilder og derfor antatt død «etter 1643» som lett blir til «1644». Men kanskje kaller han seg allerede på den tid bare «Jacob Friderichsen» uten etternavn, og blir dermed litt mer anonym. Og/eller han kan tjenestegjøre utenlands, enten i Tyskland, der farfaren kommer fra, eller i Estland (1643-45), der faren inntil 1645 forpakter kongens ladegård Holmhof http://www.mois.ee/english/saare/saare.shtml i Pöide sokn https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%B6ide_kommune på den store øya Øsel (Saaremaa). Også annen nær Budde-slekt holder til der, bl.a. som stattholder (guvernør) i Tölluste ganske nær Holmhof - begge disse ligger helt øst på Saaremaa. WADSCHIERs opplysninger om Jacob Friderichsen http://www.wadschier.dk/officerer-enheder-adelsvaelde-enevaelde/officer-adelsvaelde/jacob-frederiksen-tostrup/2805/ : Han oppgis å være (i så fall meget ung) løytnant i Norge allerede 1. okt. 1645 frem til midl. avskjed 1.mai 1647. Deretter benevnes han «menig» (betyr vel sivil) senest mai 1650, men er løytnant i Trondhj. andre reg. fra 22. juli 1654. Tillegg 17.10.2018: Mest sannsynlig så forveksler Wadschier løytnant Jacob Friedrich i Tønsberg (som en "Tostrup") med løytnant Jacob Frederich Bageluhn i/ved Oslo, som helt sikkert er en annen enn Jacob Friderichsen Tostrup. I så fall er sistnevnte ikke registrert i Norge før 1. mai 1650. Dette beretter HIRSCH i "Fortegnelse over danske og norske Officerer med Flere fra 1648 - 1814" - teksten er litt modernisert: Bind III,4 - Jacob Friederich / Friederichs / Friederichsen: Var løytnant i major Ole Jacobsen van der Lindens komp. av Trondhj. inf.reg. 01.08.1657. Fikk 15.09.1657 et forskudd på 46 rdl da han skulle marsjere til Jemtland og andre 46 rdl 16.12.1657 på Frösön av Reinhard von Hoven. (Avregn. V-27). Var i 1658 løytnant i major Ole Jacobsen van der Lindens komp. av Bergenh. inf.reg.. (Personalia i Rentekammerarkivet 1660 til 1699.) Var premierløytnant i oberstløytnantens(?) kompani av Trondhj. nasj. inf.reg. 1670 til 1675. (Innk. sak 1670, 1671 og 5.? juli 1675.) Bind XI,3 - Jacob Frederichsen Tostrup: Kaptein i Trondhj. nasj. inf.reg. i 1680. Død før 20.05.1693. G.m. Mette. OVENSTADs versjon i "Militærbiografier - den norske hærs officerer" - en del av karrieren samsvarer: Sersjant ved Trondhj. nasj. inf.regiment fra 1. mai 1650. Premierløytnant ved samme regiments Snåsenske komp. fra 22. juli 1654. Forflyttes til Romsdalske komp. 1. nov. 1655. Tjenestegjør ved Edøske komp. fra 1. aug. 1657 og ved Ørkedalske komp. fra 1. jan. 1659. Kapteinløytnant ved regimentets Værdalske komp. fra 1672. Blir plassert ved Nye Trondhj. nasj. inf.reg. fra dets opprettelse 3. jan. 1676, men med ansiennitet fra 15. juli 1675, inntil dette regimentet oppløses etter Gyldenløvefeidens slutt. Tilbakeføres da til det gamle Trondhj. regiment og blir satt som sjef for Nordmørske komp. fra 1. jan. 1680. Kommentarer – enkelte forskjeller mellom kildene her kan vel kanskje skyldes unøyaktigheter i datidens dokumenter: WADSCHIER: Samsvarer delvis med Hirsch og Ovenstad, men har ham som løytnant i Norge allerede i 1645, kun noen få uker etter at Brømsebrofreden undertegnes i august. Dette er to år etter at han er hoffjunker (underoffiser) i Danmark. (Antagelig er dette en forveksling med en annen J.F. - se ovenfor.) Ektefellen påstås her å være fra Schleswig-Holstein, men det er vel nokså usikkert når hennes opphav der ikke er kjent? Men kan han muligens være gift 2X, dvs. at en evt. første kone dør før 1650? Dødsfall ved fødsler er jo ikke helt uvanlig før i tiden. Han selv påstås å være norsk, men navnet tyder ikke helt på det. Dertil er offiserene på den tid ofte adelige, så derfor hentes de gjerne inn fra andre land. Disse opplysningene her er vel helst bare antagelser uten dokumentasjon. HIRSCH: Noenlunde i overensstemmelse med Ovenstad, men har ham som premierløytnant så sent som i 1675, mens han hos Ovenstad er kapteinløytnant fra 1672 etter å ha vært premierløytnant helt fra 1654. OVENSTAD: Hans sjef ved Ørkedalske kompani fra 1. feb. 1659 er dav. oberstløytnant (senere oberst) Eilerich Jenssen Wisborg: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Eilerich_von_Weisburg. Begge disses overordnede er fra 1. feb. 1659 dav. oberst (senere generalmajor) Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Friderichsen Buddes søster Helle), som fra 1. okt. 1673 blir øverstkommanderende for de militære styrkene i Trøndelag. Sistnevnte er også sjef ved et av de to Snåsenske kompaniene 1654/55, da som oberstløytnant, mens Jacob er ved det andre av disse. Se også nederst i "Yrke" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54336&tree=1. Jacob Friderichsen, først mye senere «Tostrup», begynner i Trondheim som sersjant 1. mai 1650. Der er Jacob Friderichsen Buddes far, oberst Friderich Godslefsen Budde, hans regimentsjef, men obersten dør allerede få uker senere i juni 1650 etter å ha bodd i byen fra 1. januar 1649. Få år senere i 1654 får Jacob Friderichsen direkte opprykk fra sersjant til premierløytnant uten å gå «tjenestevei» via fenrik og sekondløytnant. Samtidig overføres han til det ene av to Snåsa-kompanier. Jacob Buddes svoger, daværende oberstløytnant Reinholdt von Hoven, er kompanisjef ved det andre av disse. Også han er fra øya Øsel (Saaremaa) i Estland og han kommer til Trondheim i desember 1649 - kun noen få måneder før Jacob Budde. I 1657/58 er Jacob Friderichsen Buddes kombinerte fetter + tremenning Friderich Otto Budde oberstløytnant ved Nye Trondhj. nasj. inf.reg., mens Jacob da er ved Gamle Trondhj. nasj. inf. regiments Romsdalske og deretter Edøske kompani. Dette er under stridighetene med svenskene (ved Østersund i Jemtland) som avsluttes med Roskildefreden, delvis fremforhandlet på Taastrup Præstegaard. I 1676 er Jacob Friderichsens regimentsjef i en kortere periode Jacob Buddes søsters svigersønn, oberst Georg Christian von Schultz, som ikke er veldig mye yngre enn han selv. Jacob Friderichsen i Meldal kaller ifølge datidens militære skikk opp to eller tre av sine sønner etter sine foresatte: Fredrik antagelig etter oberst Fredrik G. Budde (Jacob Buddes far), Reinholdt er nok etter generalmajor Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Buddes søster Helle) og Eilerich etter oberst Eilerich Wisborg (g.m. en datter av Jacob Buddes mors firmenning). Jacob «Tostrup» tilbringer en del år som premierløytnant før han blir kapteinløytnant. Jacob Buddes kombinerte fetter + tremenning Joachim Budde er løytnant til hest, og Jacobs svoger Mathias Orning er kaptein og kompanisjef. Militær grad og stilling er utvilsomt høy nok til at Tostrup kan være en Budde. Antall oberster og generaler er begrenset, så alle adelige kan nok ikke bli det. Enkelte har gjerne mye krigstjeneste bak seg, og når vel da muligens høyere opp i systemet ut fra sin erfaring.
• Yrke: Kortversjon for oversiktens skyld: 1623/25: Skal være født i Værløse, Furesø, Sjælland. Har faren noe å gjøre med kongens hester, som fores fra Jonstrup i Værløse på 1620-tallet? Kristian Kvart er da g.m. Kirsten Munk, som er kusine av Jacob Buddes mor. (Morens tante er kongens svigermor.) Hestehold ser ut til å være viktig for denne kongen, som er en dyktig rytter og glad i å ri. 1628/42: Antagelig oppvekst på Øsel i Estland, der faren er kongelig gårdsforpakter på Holmhof og nær slekt holder til på Tøllist, bl.a. som stattholder. (En annen mulighet er at han kan bli oppdratt hos slektninger, f.eks. på Tosterup Slot. Slikt er ikke helt uvanlig hos adelige.) 1642/43: Hoffjunker (underoffiser) i Danmark. 1644/45: Kanskje på kongens ladegård Holmhof på øya Øsel (Saaremaa) i Estland, der faren Friderich G. Budde er forpakter 1628-1645. (1645/47: Løytnant Jacob Friedrich i Tunsbergske eskadron (kavalleri) 1. okt. 1645 (kun få uker etter Brömsebrofreden 13. aug. 1645) til 1. mai 1647. Han har fenrik Jørgen Friedrich under seg. (Mulig ukjent Budde?) Midlt. avskjed. Deretter «menig», som her vel betyr at han da ikke er i militær tjeneste.) Tillegg 17.10.2018: Mest sannsynlig er dette en forveksling med løytnant Jacob Frederich Bageluhn, som fra 1. mai 1647 tjenestegjør i/ved Oslo. 1647/50: Kan tenkes å oppholde seg på Norringgaard i Norring ved Aarhus på Østjylland. (Kanskje som ridefogd e.l.?) Hele stedet Norring kjøpes i 1647 av Oluf Parsberg g.m. Jacob Buddes mors kusine Karen Kruse. Parsberg er 1646-50 lensherre for Skanderborg nær Norring etter bl.a. å ha vært lensherre i Trondheim 1629-42, der han har gjort en god innsats. I 1645 er hans sønner ikke gamle nok til å representere faren, så kanskje han får hjelp av sin kones nære slektning? 1650/54: Sersjant ved Trondhj. nasj. inf.regiment 1. mai 1650 til 22 juli 1654, der faren er oberst og regimentsjef fra 1. jan. 1649 til sin død i juni 1650 etter at han i årene før har vært oberst uten egen avdeling i Fredrikstad. Eller er "sergiant"(?) hos Ovenstad en feillesing av "sec.lieut.", dvs. sekondløytnant, som vil passe mye bedre med opprykket i 1654? 1654/55: Premierløytnant ved det ene av samme regiments to Snåsenske kompanier fra 22. juli 1654 til 1. nov. 1655, mens svogeren, dav. oblt. Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Buddes søster Helle), er kompanisjef ved det andre av disse. 1655/57: Samme ved samme regiments Romsdalske kompani 1. nov. 1655 til 1. aug. 1657. 1657/59: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Edøske kompani med major Ole Jacobsen van der Linden som kompanisjef. Krigstjeneste i Jemtland høsten/vinteren 1657/58 s.m. svogeren von Hoven. 1658: Samme ved Bergenh. inf. regiment, ant. samme kompani med van der Linden som kompanisjef. 1659/72: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Ørkedalske kompani 1. jan. 1659 til 1672. 1672/76: Kapteinløytnant ved samme regiments Værdalske kompani fra 1672 til 3. jan. 1676. 1676/80: Samme ved Nye Trondhj. inf. regiment fra 3. jan. 1676 til 1. jan. 1680 med ansiennitet fra 15. juli 1675. Fra 1680: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Nordmørske kompani fra 1. jan. 1680 der han er kompanisjef. 1693: Død 22. april. Likpreken i Meldal kirke 9. mai. Etternavnet BUDDE brukes ant. ikke etter 1643. Like etter at den adelige navne- og våpenlinjen i morsslekten Urup (Ugerup) er utdødd i 1671 tas rundt 1672 etternavnet TOSTRUP i bruk, ant. hentet fra Tosterup Slot ved Ystad i Skåne (mye mindre sannsynlig fra Tostrup Hovedgaard ved Maribo på Lolland, som også eies av slekten BRAHE (Urup)). Parallelt brukes navnet NØHRING, som helt teoretisk kan være etter evt. botid i Norring ved Aarhus 1647-1650. (Kfr. presters bruk av soknenavn som etternavn.)

Notater:

Navn:
Etternavnet er på Nordmøre (sent 1600-tall) og i Trondheim (1725) stavet TOSTERUP, på samme vis som Tosterup Slot i Skåne (også av og til skrevet Tostrup), mens de fleste andre Tostrup skrives uten E i midten.

Tillegg 28.01.2019 (oppdatert 09.02.2019) - et par nyoppdagede og meget interessante personforbindelser (se lenke til DA-temaet nedenfor - takk til Torkild Knudsen):

* Familien Tostrup er fra 1672 til 1694 ved fem forskjellige barnedåper faddere hos hr. Melchior Augustinussen i Meldal, som litt før det i rundt 3,5 år er i tjeneste hos Anne Axelsdatter Urups yngre halvsøster Anne Jacobsdatter Beck på herregården Bæltebjerg i Skåne, der også Axel Axelsen Urup bor fra 1635. Melchior er huslærer for Anne Becks dattersønn Frederik Barstorph, som på den tid bor hos mormoren. Ved dåpen i 1672 til hr. Melchiors førstefødte barn og sønn er Jacob Tostrup fadder sammen med to nære geistlige slektninger av hr. Melchiors kone, og den dav. kapellanen (hos svigerfaren) bor da på nabogården Hove til Tostrups Kvam (på hver sin side av Orkla). Kan det kanskje være Tostrup som bidrar litt til at hr. Melchior i 1669 søker kall i Meldal? Senere er Mette Tostrup gudmor ved 2 av i alt 12 dåper hos hr. Melchior, mens dåpsbarnets bestemor og andre nære kvinnelige slektninger er det ved 7 eller 8 av de andre. Barnefaren hr. Melchior er en yngre halvbror av hr. Jens Augustinussen i Inderøy, som i 1657 er formynder for den da avdøde forgjengeren hr. Hans Svendsens barn, som vil være yngre søsken av Jacob Tostrups ektefelle hvis hun er datter av hr. Hans. (Høsten 1657 er Jacob selv ved Østersund i Jemtland i militær tjeneste.)

* Jacob Tostrups sønnedatter Guri Hansdatter Tostrup fra Frisvold i Eid er etter 1710 andre kone til den mye eldre Thomas Larsen på Sekkenes i Romsdalsfjorden, som i 1681 er fullmektig og godsforvalter for Jacob Buddes søster Helle Budde von Hoven på Vestnes og i 1701 og senere for Jacobs niese Anna Sophia von Hoven (død 1707), som er gift med dav. brigader, senere generalmajor von Schultz. T.L. nevnes fortsatt på Vestnes i 1711. (Ekteparet von Schultz er bosatt på Værnes i Stjørdal. Den i 1671 adlede von Schultz er for øvrig sjef for Orkdalskompaniet helt fra 23. mai 1674 til 30. mars 1709, altså i hele 35 år!) Muligens blir ekteskapet inngått litt etter premierløytnant Hans Tostrups død rundt 1710, samme året som Larsen blir enkemann.

Høsten 2018 er identiteten til Jacob Friderichsen Tostrup blitt diskutert her: https://forum.arkivverket.no/topic/226022-l%C3%B8ytnant-jakob-fredriksen-budde-fca1623-identisk-med-senere-kaptein-jakob-fredriksen-tostrup/. Det er en rekke familiære forbindelser mellom Jacob Buddes mor Anne Urup i Trondheim og personmiljøet rundt Tosterup Slot ved Ystad, som mye sannsynliggjør at Jacob Friderichsen (Budde) henter sitt nye etternavn nettopp derfra rundt 1672.

Slekten Brahes TOSTERUP SLOT (også skrevet Tostrup) ved Ystad i Skåne eies fra 1661 til 1678 av Jacob Friderichsen Buddes tremenning, friherre Jørgen Iversen Krabbe. Deres mødre er kusiner via slekten Marsvin. Begge disse lever fortsatt når Jacob rundt 1672 tar i bruk Tostrup (litt senere skrevet Tosterup på Nordmøre) som sitt etternavn. Krabbes enke Jytte Ottesdatter Thott (også på flere vis i slekt med Jacob Budde) eier slottet fra 1656 til hun gifter seg i 1661 og etter sin manns død fra 1678 videre til 1688. Hennes far Otte Tagesen Thott eier det tidligere fra 1640 til 1656. (Se nedenfor under punkt 2 om Tosterup Slot.)

I skifteoppgjørene etter hr. Niels (Nicolai) J. Tostrup på Grip og i Kvernes og hr. Reinholdt J. Tostrup i Rødøy er det blant en del andre slike også registrert diverse likprekenbøker som relaterer seg til slektsmiljøet Budde / Urup / Brahe. Hos hr. Niels har en del av de øvrige bøkene tydelig tilknytning til hans to ektefellers miljø i hhv. Trondheim og Bergen, men prestebrødrenes ektefeller synes ikke å ha noen som helst tilhørighet til de her aktuelle bøkene, så det er da sannsynlig at disse kan være nedarvet i deres egen slekt. Dette styrker mye den identiteten jeg her gir Jacob Friderichsen "Tostrup". Enkelte av prekenene gjelder faktisk eiere av Tosterup Slot ved Ystad - også etter 1640! Takk til Torkild Knudsen i det ovenfor lenkede DA-temaet for god hjelp med å finne frem til disse meget viktige opplysningene!

Se "Skifte" for hhv. hr. Nicolai J. Tostrup http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45939&tree=1 og hr. Reinholdt J. Tostrup http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54445&tree=1.

Jacob Friderichsens identitet og slekt:

Med stor sannsynlighet er Jacob Friderichsen "Tostrup" den samme som da ugift adelig hoffjunker Jacob Friderichsen Budde i Danmark 1642/43, men siden han ikke benytter etternavnet Budde i Norge, må det tas et lite forbehold om hans identitet. Men den som angis her er nå så mye indikert at jeg velger å presentere den med en rekke meget interessante slektsrelasjoner. Det har hittil vært svært vanskelig å dokumentere noe fullt ut ang. dette, men en rekke nære personforhold tilsier altså det jeg omtaler nedenfor. Mer uvisst er det om hans kone evt. kan være av en dansk slekt med etternavnet Nøring og ikke en norsk presteslekt med anelinje til Austrått, som jeg har foreslått og også en god del sannsynliggjort her:

Våpenskjold fra WappenWiki: http://wappenwiki.org/index.php/File:Budde.svg. Kfr. https://no.wikipedia.org/wiki/Enhj%C3%B8rning (enhjørning).

Slekt: https://de.wikipedia.org/wiki/Budde_(Adelsgeschlecht). Navnet uttales med hard d, altså "butte" eller tysk "botte".

Slektstavle på foreldrenes gravsten fra Østre Oktogonkapell i Nidarosdomen: http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm.

Slektstavle: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8202&tree=2. Her påstås han, vel med Danmarks Adels Aarbog som kilde, død både "etter 1643" og i "1644". Det sistnevnte er antagelig et stipulert årstall uten konkret dokumentasjon. Muligens bruker han av en ukjent grunn ikke etternavnet Budde etter 1643, men skriver seg bare som "Jacob Friderichsen" i samme stil som når "inngiftet filleonkel" Kristian Kvart benytter "(kaptein) Christian Fredriksen" som sitt incognito-navn.

Jacob Friderichsens morbror: https://no.wikipedia.org/wiki/Axel_Urup + https://da.wikipedia.org/wiki/Axel_Urup_(1601-1671) +
http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Forsvar_og_politi/Officer/Axel_Urup.

Hans farfar: https://da.wikipedia.org/wiki/Godslev_Budde + http://runeberg.org/dbl/3/0233.html.

Hans søstersønn: https://www.geni.com/people/Ernst-Friedrich-Freiherr-von-Zernichow/6000000007348029221.

Hans fetter + tremenning (nesten "halvbror"): https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Friderich_Otto_Budde.
Dennes sønn: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Vincents_Budde + http://runeberg.org/dbl/3/0234.html.

Hans mormors søster (dvs. grandtante): https://no.wikipedia.org/wiki/Ellen_Marsvin.
Hans mors kusine (dvs. filletante): https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk (dansk-norsk dronning).
Hennes mann: https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_IV_av_Danmark_og_Norge + https://web.archive.org/web/20101026095322/http://danskekonger.dk/biografi/ChrIV.html.
Listen over Kirsten Munks barn med Kristian Kvart viser en rekke tremenninger av Jacob Friderichsen Budde - en av dem: https://no.wikipedia.org/wiki/Leonora_Christina_Ulfeldt + https://web.archive.org/web/20101026093612/http://danskekonger.dk/biografi/andre/leonora_christina.html.

Hans svoger: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Reinhold_von_Hoven + https://no.wikipedia.org/wiki/Reinhold_von_Hoven + https://snl.no/Reinhold_von_Hoven.

Hans tremenninger - sønner av hans mors kusine: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Gehejmer%c3%a5d/Enevold_Parsberg.
http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Greve/Christoffer_Parsberg.

Hans mors fetter: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Amtmand/Mogens_Arenfeldt.
Hans mors fetter: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Landbrug%2c_skovbrug_og_gartneri/Godsejer/Axel_Arenfeldt.
Hans tremenning: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Landbrug%2c_skovbrug_og_gartneri/Godsejer/J%c3%b8rgen_Arenfeldt.

Til slekten sidelengs (til dels flerdobbelt) hører bl.a. fire velkjente navn i Bergens historie: Vincents Lunge (privatbolig Lungegården), Eske Bille, Christoffer Walkendorff (privatbolig Rådstuen) og Erik Rosenkrantz (privatbolig Muren), dertil Eske Billes nevø Nils Lykke, den berømte astronomen Tycho Brahe, riksadmiral Ove Gedde og grev Hannibal Sehested. Et kuriosum hentet fra Store Norske Leksikon: Den eldste skriftlige kilden vi har om akevitt i Norge er fra 1531, da Eske Bille sendte erkebiskop Olav Engelbrektsson «nogit watn....som kallis Aqua vite och hielper samme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indtwortis».


Tre aktuelle muligheter vedr. det på 1670-tallet valgte etternavnet TOSTRUP:

1. TÅSTRUP Præstegaard nær København på Sjælland: http://www.kulturarv.dk/1001fortaellinger/da_DK/praestegaarden-ved-hoeje-taastrup-kirke.

Dette etternavnet tar Jacob Friderichsen i bruk først etter at han ifølge Hirsch (se "Stillinger" nedenfor) høsten 1657 marsjerer med sitt kompani til Frøsø (ved Østersund) i Storsjøen i Jemtland, der han tydeligvis tjenestegjør sammen med sin svoger von Hoven. Kort tid etter dette fremforhandles Roskildefreden nettopp på TÅSTRUP Præstegård på Sjælland. Er det kanskje derfra (og derfor) Jacob Friderichsen henter sitt nye etternavn en del år senere? Stedet ligger kun 1,5 mil fra der Jacob Friderichsen Budde skal være født. Se: http://www.sydsverige.dk/?pageID=321. For øvrig er den påståtte landsforræderen Corfitz Ulfeldt, som her opptrer på svensk side, g.m. Jacob Buddes tremenning, den daværende danskekongens yngre halvsøster: https://snl.no/Corfitz_Ulfeldt. Noen ledd tilbake har nok også Ulfeldt noe av det samme slektsopphavet som Jacob Budde. Videre er rikshovmester (kongens stedfortreder) og dansk sjefsforhandler ved Roskildefreden, Joachim (von) Gersdorff, firmenning av Jacob Buddes mor via deres tippoldeforeldre Henrik Gyldenstierne g.m. Karen Bille: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Rigshofmester/Joachim_Gersdorff + https://wikivisually.com/lang-no/wiki/Joachim_Gersdorff_(1611%E2%80%931661). Den andre hovedforhandleren, riksråd Christen Albretsen Skeel, er femmenning av Jacob Buddes mor via slekten Brahe.

2. TOSTERUP Slot i Tornelilla nær Ystad i Skåne - slekten BRAHE (via Urup): https://no.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slott + http://tosterup.se/historia3/.

Dette eies gjennom flere hundre år av slekten Brahe, som er opphav til navnet Axel i Jakob Buddes mors kognatiske gren av Brahe i slekten Urup. Hennes far Axel Henriksen og bror Axel Axelsen arver fornavnet fra førstnevntes tippoldefar Axel Pedersen Brahe, som er eier av Tosterup Slot, noe også hans etterslekt er i mange påfølgende generasjoner. Det er også diverse annet slektskap mellom Buddes Urup og Brahe på Tosterup, så det er vel da ikke utenkelig at Jacob Budde kan velge et nytt etternavn ut fra en slik familietradisjon, siden det også er på Tosterup astronomen Tycho Brahe vokser opp: https://snl.no/Tycho_Brahe. Sistnevnte er både tremenning av Jacob Buddes oldefar (Urup) og 2X firmenning av den sammes oldemor (Gyldenstierne), så slektskapet via morssiden er ikke veldig fjernt. Tosterup (også skrevet Tostrup) eies av slekten Brahe helt frem til 1640.

3. TOSTRUP Hovedgaard (senere Christianssæde) i Skørringe i Fuglse mellom Rødby og Maribo på Lolland - slekten HUITFELDT / KABEL (via Lunge): https://da.wikipedia.org/wiki/Christianss%C3%A6de.

Utrolig nok så er det ikke bare Axel Pedersen Brahe som skriver seg til Tosterup Slot ved Ystad i Skåne, men også hans kone Maren Tygesdatter Lunge - hun til Tostrup Hovedgård nær Maribo på Lolland, som innehas av hennes opphav i slekten Huitfeldt (Kabel) gjennom flere generasjoner.

Konklusjon om TOSTRUP:

Av disse tre tenkelige kilder til etternavnet Tostrup vil jeg holde den ene eller begge kombinert av de to sistnevnte som desidert mest sannsynlig, siden langvarige slektstradisjoner nok betyr ganske mye på den tiden innen adelen, og fredsavtalen som blir til på Tåstrup ikke er av det særlig ærerike slaget. Med to Tostrup som opphav i morsslekten Urup, der navnet Axel kommer fra eieren av både Tosterup Slot i Skåne og Tostrup Hovedgård på Lolland, virker det kanskje noenlunde naturlig for Jacob Friderichsen å velge det som nytt slektsnavn når han tydeligvis ikke ønsker eller tillates å fortsette med Budde, da tatt i betraktning at adelige etternavn og slektsvåpen normalt nedarves i ren mannslinje, så bl.a. Urup og Brahe da vanligvis ikke kan benyttes. Ifølge Store Norske så "dør slekten Urup ut i 1671" med Axel Axelsen, så det er kanskje god nok grunn til å velge et slektsnavn fra den siden, selv om adelige regler gjør at morens etternavn m.fl. ikke kan brukes direkte.

Om den parallelle bruken av navnet NØHRING se "Etternavn" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12055&tree=1.

Siden han muligens vokser opp i Estland, så kan hans personlige tilknytning til det øvrige Danmark kanskje være nokså liten. Hvis han i 1647/50 gis et eller annet oppdrag i Norring (også kalt Nørring) https://da.wikipedia.org/wiki/Norring av sin inngiftede filleonkel Oluf Parsberg, som i 1647 kjøper hele dette stedet ved Aarhus, så vil det kunne være hans nærmeste forbindelse til landet han ætter mest fra, noe som kan forklare hvorfor hans eldste sønn velger å benytte Nøhring som sitt etternavn.


Slektskap med HOLBERG:

Viser til følgende setning i mitt innlegg 28.02.2006 her https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/?page=2 : -Ridefogdens datter, Fredrikke Lovise Tostrup, arver senere Holbergs innbo tilbake til Bergen, inkl. det eneste kjente originalportrettet. Det er interessant at Holberg ser ut til å verdsette spesielt denne etterslekten til Tostrup, i kontrast til resten av sitt norske miljø. Kan det være en eller annen dansk slekts- eller familieforbindelse i aktivitet her?-:

Jacob Friderichsen Budde er via sin tippoldefar, Iver Jenssen Baden (Jernskjegg) på Fritzøe (ved Larvik), firmenning av Ludvig Holbergs mor, Karen Pedersdatter Lem i Bergen, kfr. hr. Niels Jacobsen Tostrups ekteskap med Ludvigs søster Sophie Holberg. Sistnevnte par har etterkommere i den danske greveslekten Ahlefeldt av Eskilsmark: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I46464&tree=2.

Slektskap med BJELKE:

Jacob Buddes far, Friderich G. Budde, er halvfirmenning av lensherre og kansler Ove Bjelke (d.y., 1611-1674, https://nbl.snl.no/Ove_Bjelke) via deres felles tippoldemor Anne Henriksdatter Friis av Haraldskær. Samme Ove Bjelke er også firmenning av Jacob Buddes mor, Anne Axelsdatter Urup, via deres felles tippoldeforeldre hr. Nils Henriksen og fru Inger til Austrått. I tillegg er det nok også litt annet felles opphav et stykke tilbake.

Slektskap et stykke uti med WEDEL-JARLSBERG, LØVENSKIOLD og NANSEN:

Jacob Friderichsen Buddes kombinerte fetter + tremenning Fredrik Otte Friderichsen Budde http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52177&tree=1 er via sin datter Ide Sophie og hennes oldebarn Catharine von Storm tipptippoldefar til lensgreve og Eidsvollsmann Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg og til Fridtjof Nansens morfar, baron Christian Frederik Wedel-Jarlsberg, dertil opphav til de senere ledd av godseierslekten Løvenskiold, som eier Nordmarka ved Oslo. Det er nok også litt annet opphav felles med disse et stykke tilbake.

Slektskap med MONARKER I NYERE TID:

Ifølge Finn Holbeks slektssider så har Jacob Friderichsen Budde en rekke ganske nære forfedre felles med kong Carl XVI Gustaf av Sverige, litt før det også med prins Charles av England, dronning Juliana av Nederland, dronning Margrethe II av Danmark og nok også det norske kongehuset.

Stamfedre i eldgammel tid - to av keiser KARL DEN STOREs tipptippoldefedre:

Slektens hittil eldste kjente, flerdoble opphav: https://no.wikipedia.org/wiki/Arnulf_av_Metz + http://www.katolsk.no/biografier/historisk/ametz og https://no.wikipedia.org/wiki/Pipin_av_Landen (sønn av Karloman). Europakeiseren Karl den store er ant. mangedobbel forfar til Budde / "Tostrup", særlig via Sverige og Flandern (Belgia). Alle disse (linje A til E) er med via Sverige: https://www.wikitree.com/wiki/Category:Charlemagne_to_William_the_Conqueror_Descent. Minst tre linjer går til disse fem, som da gir minst femten linjer (3X5) i alt til Charlemagne via Sverige. [2]

Se også "Slektskap" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I50178&tree=1.

Fødsel:
Oppgis å være 68 år ved sin død i 1693. Ifølge Geni og MyHeritage skal Jacob Friderichsen Budde være født i Værløse, kun 1,5 mil fra Tåstrup ved København.
(Se mulig grunn til det nedenfor.)

Han er antagelig oppkalt etter sin mors stefar, admiral Jacob Lavesen Beck (død før 22. mars 1622): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I238&tree=2.
Kfr. at morens bror Jørgen også har en sønn Jacob og hennes søster en sønn Joachim (Jochum).

Hans far er hoffjunker (underoffiser) 1608-1613 og rittmester (kaptein) i 1626, da i tysk tjeneste - litt etter i dansk. Deretter forpakter han 1628-1645 kongens ladegård Holmhof (Saare) på den store øya Øsel (Saaremaa) i Estland inntil freden i Brömsebro gjør Øsel svensk. Året etter blir han oberst i Norge, men da foreløpig uten avdeling. Dette betyr at han før 1626 kan tenkes å bo en tid på Sjælland, så fødestedet til sønnen Jacob kan være i nærheten av København, men i 1626 tjenestegjør han i det tyske Nerprachts rytterregiment.

Området Jonstrup (nær Søndersø) i Værløse blir ifølge https://www.vaerloesehistorie.dk/kend-din-egn/vaerlosehistorie.html (se "Kongsbønder") i 1620-årene utlagt til fõringsområde (høslæt) for kongens hester. Siden Friderich Budde tidligere er hoffjunker og litt senere nettopp er i tysk og dansk ryttertjeneste: Det er vel kanskje i forbindelse med det kongelige hesteholdet at han litt før det evt. oppholder seg i Værløse på den tid sønnen Jacob blir født? I 1620-årene er Kirsten Munk dronning i Danmark, og hun er faktisk kusine av Friderich Buddes kone! (Tydeligere: Friderichs svigermors søster er svigermor til Kristian Kvart.) For øvrig passer det også bra med at han få år senere bestyrer kongens ladegård på Øsel i Østersjøen.

Gravlagt:
Det holdes LIKPREKEN over ham i Meldal kirke 9. mai 1693. (Kilde: Ministerialbok nr. 672A01, 1682-1698 for Meldal.)

Jacob giftet seg med Mette Hansdatter "Tostrup" / "Nøhring" 1650?, ?Trondheim. Mette (datter av herr Hans Svendsen, sogneprest og Inger Lauridsdatter) ble født ca. 1630? , ?Skogn, Nord-Trøndelag; døde Etter 1693, Kvam, Meldal, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Her http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=509206 (se innlegg 29. jan. 2012 og 13. mai 2012) forveksles hun 13. mai med sin meget nære, noe eldre slektning Anne Cathrine Friderichsdatter Budde: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3281&tree=2. Interessant er det at også mye av det øvrige nære familiemiljøet består av personer med løytnants eller kapteins grad, som samsvarer utmerket med det militære nivået til Jacob Friderichsen i Meldal.

Familie/Ektefelle/partner: Kaptein, kompanisjef Mathias Eriksen Orning. Mathias ble født Ca. 1627 , Sønderjylland; ble døpt 4 Feb 1627 , Ribe Domkirke, Sønderjylland; døde Etter 1675. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Helle giftet seg med Tønne Jacobsen Huitfeldt 1662. Tønne (sønn av Jacob Andersen Huitfeldt og Elsebe Gabrielsdatter Akeleye) ble født 20 Nov 1625 , Trondstad gård, Hurum, Buskerud; døde 12 Sep 1677, Fredriksten festning, Halden, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I75943&tree=2&generations=
• Yrke: Godseier og offiser: Rittmester
• Gårdsalg: 1639, Ström; Peder Bagge d. y. solgte 1639 sin andel i Ström till, dansk krigskommisarie, Daniel Knutsson Bildt af Morlanda.
• Eiendom: 1660, Ous gods, Halden; Under beleiringen av Halden i Jan-Feb 1660 hadde den svenske hærlederen, Lars Kagg, sitt hovedkvarter på Låby gård (under Os herregård). Men da han måtte trekke seg tilbake med uforrettet sak, stakk han Låby og en rekke andre gårder i distriktet i brann. Fem år senere ble begge Låby-gårdene igjen slått sammen og hele eiendommen lagt under Os.

Peder giftet seg med Margrethe Gerlofsdatter Nettelhorst 8 Mai 1652, Holmegaard, Tune, Østfold. Margrethe (datter av Gerlof Nettelhorst og Viveke Ovesdatter Bielke) døde cirka 1680, Berby Setegård, Idd, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Volquart var Karen og Volquarts eldste sønn.
• Gård: 1660, Gravdal, Laksevåg Bergen; 1660 overtok han godset Gravdal ved skifte etter faren.
• Yrke: 1675, Bergen, Vestland; Han fikk i 1675 betaling som Commisarius i Bergen.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Mette var datter av fogd Folkvard (Volquard) Brodersen Riisbrich, død i Bergen 16. desember 1660 og Karen Nielsdatter Lem, datter av toller og fogd i Brunla len Niels Pederssøn Lem og Mette Pedersdatter.
• Navn: Slektsnavnet henviser til Riisbrich (nå Riesbriek) som ligger vest for Flensburg i Schleswig, Tyskland.
• Arv: 1700; Fellesarven etter henne og hennes 2. ektemann, Michel Tønnessøn, ble fordelt i 1700.

Mette giftet seg med Michel Tønnessøn Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mette giftet seg med Ahasverus de Créqui dit la Roche, oberstløytnant ca 1669, Norge. Ahasverus (sønn av Jean de Crequi dit la Roche og Gjertrud de Leys Rengers) ble født cirka 1617 , Den Haag, Nederland; døde 15 Jan 1678, Marstrand, Bohuslen; ble begravet , Stavanger Domkirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Claussen. Hans døde 1702; ble begravet 18 Jan 1702. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Willum Hermansøn Garmann 17 Mar 1669, Bergen, Vestland. Willum (sønn av Herman Johansen Garmann og Margrethe Andersdatter Buch) ble født 18 Apr 1645; døde 24 Sep 1669, Lister. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Fogd i Nordmøre, bosatt på Bremsnes i Nordmøre, som han eide

Nils giftet seg med Barbara Pedersdatter Hiorth ca 1675. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Christian Nilssøn Holberg ca 1667. Christian ble født ca 1625 , (?Skogn, Nord-Trøndelag); døde 1686, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Ludvig Holbergs onkel på morssiden.
• Yrke: Jordgodseier og kjøpmann

Peder giftet seg med Catharina de Créqui dit la Roche ca 1683. Catharina (datter av Ahasverus de Créqui dit la Roche, oberstløytnant og Judith Sweers) ble døpt 1 Jan 1654 , 's Gravenzande, Nederland; døde Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Hans Hansen Lillienskiold Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Visebyskriver i Bergen

Ludvig giftet seg med Gjertrud Arnoldsdatter de Fine Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abel giftet seg med Niels Rasmussen Lindegaard Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Ludvigsdatter Munthe. Ingeborg (datter av Ludvig Hanssøn Munthe, biskop og Ingeborg Sørensdatter Friis) ble født 1649 , Bergen, Vestland; døde 1692, Grytten (Rauma), Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anders giftet seg med Karen Pedersdatter Juul Ja, ukjent dato. Karen (datter av herr Peder Eriksen Juul, prest og Elsebe Thomasdatter Friis) ble født cirka 1660 , Verdal, Trøndelag; døde 12 Aug 1736, Brevik, Grytten, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Daniel Knudsen Bildt, født i Båhuslen, dansk-norsk offiser, oberstløytnant ved Båhuslen regiment, krigskommissær fra 1644. Bildt samlet seg store landeiendommer i Norge og hadde betydelige forleninger (som Oslo kannikdømme, Reins kloster og Bakke kloster). Reste utomlands 1616–1619. Sekreterare i k. danska kansliet 1625–1629. Överstelöjtnant vid Bohusläns regemente 1641. Kanik i Oslo 1642. Dansk krigskommissarie i Bohuslän 1644. Förlänad med Reins kloster 1648–49 och med Bakke kloster 1648–51. Död 1651-06-22 på Morlanda och begraven s. å. 16/7 i Morlanda kyrka, till vilken förs han erhöll patronatsrätt 1648.
• Notat: 1625-1648, Baahuslen; Daniel, till Abildgaard (som han sålde 1626) och Morlanda, samt Vrem i Kville socken, Kåröd i Myckleby socken (som han köpte 1633), Ström i Hjertums socken och Rostorp i Västerlanda socken (alla i Göteborgs ooch Bohus län). 1625, nevnt med 1/2, også Ingeborg Bildt står da nevnt med 1/2. 1625, nevnt under Restenes (Ristenes), Bohuslän (her med 1/2, sammen med Anne Bildt med 1/2) Daniel er nevnt på Kåröd, Ordost i Bohuslän 1639 og 1648. I 1648 er han nevnt under Åby i Vesterland sogn, Bohuslän.

Notater:

Navn:
Stamfar til den svenske adelsslekt Bildt.

Daniel giftet seg med Dorothea Jensdatter Bielke, godseier 5 Sep 1630, Elingård, Onsøy, Østfold, Norge. Dorothea (datter av Jens Ovesen Bielke, rikskansler og Sophie Henrichsdatter Brockenhuus) ble født 25 Nov 1612 , Trondhjem; døde 24 Feb 1674, Morlanda, Bohuslän; ble begravet 23 Mar 1675, Uddevalla. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Børge Mogensen Juel. Børge ble født ca 1595; døde 1653. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Axel Andersen Mowat, til Hovland etter 1622. Axel (sønn av Anders Mowat til Hovland, adelsmann og sjøoffiser og Else Christoffersdatter Rustung, til Seim) ble født 1593; døde 27 Jan 1661; ble begravet 18 Feb 1661, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Birgitte Bielke. Birgitte (datter av Jens Ovesen Bielke, rikskansler og Sophie Henrichsdatter Brockenhuus) ble født 1620; døde 1674. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Testamentstadfestelse: 24 Apr 1666, Moss; 138. 1/7 1667. ÅB. R XI 668. Konsept mangler. Konfirmasjon av Anna Bildts testamente, dat. Moss 24/4 l666. Hun testamenterer sin brorsønn Anders Bildt sin gard i Moss med innbo, underliggende sager, kverner osv., avls- og bondegardene Torderød, Helgerød, Refsnes og Grimsrød på Jeløya, og endelig trelastlagre og verdipapirer. Broren Jens Bildt skal etter hennes død ha tiende- og fjerdingsgaver i godset som hun har arvet etter sine foreldre, og 2OOO dlr. i form av en obligasjon som han har utstedt til henne.

Anne giftet seg med Sigvard Gabrielsen Akeleye etter 1647. Sigvard (sønn av Gabriel Knudsen Akeleye og Helvig Jacobsdatter Sparre) ble født 25 Mar 1584 , Torkildstrup (Falster), ?Fyn, Danmark; døde 5 Aug 1659, Oslo; ble begravet 27 Aug 1659, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Barn: Enkelte kilder påstår at Mette Bildt har født et uekte barn som Gerlof er far til. Biskopen i Oslo refser Gerlof og Mette for deres forhold i 1634.
• Slektskap: Mette er i nær slekt med Gerlofs andre kone, Viveche Bielche på farsiden. Hennes farmors mor er søster til Viveches farmor.

Familie/Ektefelle/partner: Gerlof Nettelhorst. Gerlof døde 1643, Ous hovedgård, Halden, Østfold, Viken; ble begravet 1643, Nettelhorsts gravkapell, Berg kirke i Halden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Vincents giftet seg med Else Andersdatter Friis af Haraldskær 1637. Else ble født 10 Jan 1611; døde 19 Jan 1677. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2691&tree=2
• Etternavn: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) sør for Kristianstad i Skåne, som slekten eide 1387–1622.
• Slektskap: Hun er kusine av Kristian Kvarts "dronning" (1617-1629) Kirsten Ludvigsdatter Munk: https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk

Karen giftet seg med Friderich Mathiasen Budde cirka 1613. Friderich (sønn av Mathias Henningsen Budde og Versella Johannsdatter von Behr) døde 1648. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Holgersdatter Ulfstand, til Bosø Kloster. Anne ble født etter 1590; døde 1656. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: I sitt testamente, som tross bybranner tydeligvis finnes bevart, skjenker hun 100 rdl til byens husarme og 50 rdl til Kjærlinghuset. Skifteregister for Trondheim begynner i 1678, så et evt. skifte i 1674 er ikke å finne der.
• Eiendom: 14. aug. 1651 får hun etter søknad Hammer Ladegaard i forpaktning med tilliggende bønder. Denne befinner seg nok i Danmark.
• Eiendom: Ifølge "Trondheim før Cicignon: gater og gårder før reguleringen 1681" av H. Berg kjøper fru Anna Urup til Vognø 11. august 1670 en eiendom som nå tilsvarer Thomas Angells gate 1,3 og 5: https://www.google.no/maps/place/Thomas+Angells+gate+5. Når hun begraves i Nidarosdomen i 1674 ringer kirkeklokkene i hele fire timer. Etter hennes død selger svigersønnen von Hoven eiendommen.
• Etternavn: Etternavnet kommer fra herregården Ugerup i Köpinge sokn i Kristianstad by i Skåne, som slekten eier.
• Slektskap: Hun er kusine av Kristian Kvarts andre "dronning" (1617-1629) Kirsten Ludvigsdatter Munk: https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk + http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52155&tree=1 Interessant nok så ætter hun både via fru Inger til Austrått og via en annen slektslinje (Roos) fra kong Håkon 5. Magnusson: https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_V_Magnusson + https://no.wikipedia.org/wiki/Ingeborg_Eriksdatter, som skal være etterkommer av Olav Haraldsson "den hellige" via dennes datter i Tyskland. Hun har også flere andre linjer til samme Olav via danske von Everstein. Kfr. det valgte gravstedet! I tillegg finnes det i slektstreet også en tredje linje til Håkon 5.'s farfar Håkon 4. Håkonsson via Stårheim i Nordfjord. Se også "Tillegg 10.01.2021" under "Gravlagt" nedenfor. Det spekuleres i om Olav Haraldsson også kan ha storfyrst Vsevolod 1. i Kiev som sønn i tillegg til datteren Ulvhild og sønnen Magnus (den gode), i så fall med søsteren til Ulvhilds mor. Anetreet her inneholder nok noen linjer til denne storfyrsten også.

Notater:

Hun lager i 1610 en visebok med 144 viser, der både hennes søster og bror også bidrar. (Kilde: Anne-Marie Mai: "Hvor litteraturen finner sted" (2010) s. 147. Funnet av Torkild Knudsen.)

Navn:
Hennes morbror Peder Jørgensen Marsvin (død 1614) er gift med Mette Axelsdatter Brahe (død 1622), som er hhv. datter og søster av to eiere av Tosterup Slot ved Ystad i Skåne. Eierne før og etter er av samme slekt. Annes kusine Karen Ottesdatter Marsvins sønn Jørgen Iversen Krabbe eier Tosterup fra 1661 til 1678 og hans søsters ektemann i 1688. Kfr. Jacob Friderichsen, som kaller seg Tostrup fra ca. 1672.

Slekten Urups opphav er antagelig i Beutelsbach i Weinstadt (Vinbyen) nær Stuttgart i Sør-Tyskland.

Gravlagt:
Østre Oktogonkapell ligger i Nidarosdomens hovedakse like bak høyalteret i Oktogonen, dvs. helt ute i den ene enden av kirkebygget, som er merket (1) øverst på planen til høyre her: https://snl.no/Nidarosdomen. Gravstedet har en litt viktig posisjon i norsk middelalderhistorie: https://no.wikipedia.org/wiki/St._Olavs_skrin + https://www.nrk.no/viten/er-dette-olav-den-helliges-grav-1.11557513.

Anne Urup kjøpte i 1650 østre oktogonkapell i Nidarosdomen som gravsted for mannen og seg selv. Det ble bygd et gravkammer under gulvet, dekt med en gravplate i rød kalkstein. Familien Budde kom til å bli den eneste ikke-geistlige aristokrati som fikk en familiegrav innenfor koret i domkirken. Som et løfte fra 1670, skulle graven etter deres død aldri åpnes, noe som senere ble brutt av Domkapitlet.

Generalmajor Vincents Budde (1660-1729) ville bli gravlagt der, da han så på seg selv som "en fjern slektning av dem", og Domkapitlet gikk med på det. Hans kone Armegaard Margrethe von Gabel ble bisatt i det Buddeske gravsted i 1734.

Gravplaten befinner seg i dag i domens likkjeller i vestskipet, og ble fjernet fra østre oktogonkapell i forbindelse med kroningen av kong Karl Johan XIV i 1818. Det er senere påvist med høy sannsynlighet at Olav den Hellige også ligger under østre oktogonkapell.

Kilde: "Domkirken i Trondheim - bind III" - Trygve Lysaker (1973). Side 225.

http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm.

Kommentar: Fjerningen av graven skyldtes kanskje at det ikke passet den nye fransk-svenske kongen å ha en dansk-tysk familie så fremtredende plassert på dette historisk viktige stedet?
(Odd Roar Aalborg - sannsynlig etterkommer i 10. ledd.)

Tillegg 10.01.2021:
I andre del av programmet "Olav" på NRK TV 1 i kveld fremmes en russisk teori om at Olav Haraldsson ved sitt besøk hos storfyrst Jaroslav den vise i Kiev rundt 1030 kan ha blitt far til storfyrstinne Ingegjerd Olofsdotters sønn storfyrst Vsevolod 1. https://no.wikipedia.org/wiki/Vsevolod_I_av_Kiev, som blir født på den tiden. Den svenske prinsessen Ingegjerd er Olavs tidligere kjæreste, men hun blir av politiske grunner giftet bort til storfyrsten, og Olav får i stedet søsteren Astrid Olofsdotter til ekte. Skulle teorien være riktig, vil nok antall anelinjer tilbake til Olav Haraldsson øke en del for Anne Urup. Hittil går de via Olav og Astrid sin datter Ulvhild i Tyskland, men her nevnes en mulig kombinert "halvbror + fetter" av Ulvhild også! Altså ikke langt unna helbror. (Odd Roar Aalborg.)

Død:
1674. 18 Febr. døde Velb. Anne Urup, sal. Oberst Buddes i Throndhjem. Hun blev med adelig Proces nedsat til sin S..Mand i Domkirkens Chor.

Familie/Ektefelle/partner: Friderich Godslefsen Budde, til Rødslet (Aalborg), oberst. Friderich (sønn av Godslef Henningsen Budde, til Rødslet og Gunderup(gaard) og Sidsel Bjørnsdatter Bjørn, til Gunderupgaard og Strandbygaard) ble født 13 Feb 1589 , Børglum Kloster, Hjørring, Nordjylland, Danmark; døde Jun 1650, Trondheim; ble begravet 19 Jun 1650, Østre Oktogonkapell, Nidarosdomen, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Iver Fredriksen Munk (Lange), til Krogsgaard. Iver ble født etter 1592; døde før 6 Nov 1624. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Helle giftet seg med Thomas Nold, lensmann Maglø, kaptein Tøjhuset 25 Aug 1628. Thomas døde 1634. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Han skrives til til Bæltebjerg og Hviderød: https://sv.wikipedia.org/wiki/B%C3%A4lteberga.
• Etternavn: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) i Skåne, som slekten eier 1387–1622.
• Navn: Navnet Axel kommer fra Axel Pedersen Brahe, som er tippoldefar til Axel Urups far Axel Henriksen, og er kilden til bruken av navnet Axel i slekten Urup (eller Ugerup). Faren dør før han blir født, og ifølge skikk oppkalles da sønnen etter ham.
• Yrke: Militæringeniør, riksråd, general, kommandant i Skåne (Øst-Danmark). Hovedmann ved anleggingen av Christianspris: https://no.wikipedia.org/wiki/Christianspris.

Notater:

Navn:
http://www.wikiwand.com/da/Axel_Urup_(1601-1671)

Død:
Slekten Urups adelige våpen- og navnelinje dør ut med ham.

Axel giftet seg med Hoffmesterinne Sidsel Knudsdatter Grubbe 10 mai 1635, Skåne, Danmark (nå Sverige). Sidsel (datter av Knud Jakobsen Grubbe, til Røgle og Sidsel Hansdatter Sparre (Skåne)) ble født 23 Feb 1612 , Klågerup (ved Malmö), Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige) ; døde 19 Mar 1691. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Skrives til Trondstad i Hurum og Tomb i Råde.
• Slektskap: Tønne Huitfeldts farfar Anders Clausen Huitfeldt er fetter av admiral Jacob Lavesen Beck, som er stefar til Anne og Karen Urup og da også til Tønnes første svigermor Helvig Urup. Videre er Tønne selv firmenning via Austrått av de samme Anne, Helvig og Karen Urup.
• Yrke: Oberst, kommandant Fredriksten, lensherre Idd og Marker

Tønne giftet seg med Helle Margrethe Thomasdatter Nold 1662. Helle (datter av Thomas Nold, lensmann Maglø, kaptein Tøjhuset og Helle (Helvig) Axelsdatter Urup) ble født 1630; døde 4 mars 1671, Fredriksten festning, Halden, Østfold; ble begravet , Hurum, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Tønne giftet seg med Sophie Amalie Rosenkrantz 1673. Sophie (datter av Børge Holgersen Rosenkrantz, til Örup og Maren Bielke, godseier) ble født 1649 , Tune, Østfold; døde 1711. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I82771&tree=2
• Eiendom: Han eide Kærbygaard, Ous, Halden (1674, afhændet 1686 til Kronen), Tandrup (1681), Torstedlund, Albæk herregård i Aalborg (solgt 1693), Basnæs i Flakkebjerg H. (1676) og Edelgave (1683).
• Yrke: 1665, Holland 1666, Leutenant 1667 udkommanderet med Orlogsskibet »Tre Løver« til Holland, Schoutbynacht 1676 (1 Mai), deltog i Erobringen af Gulland og 1676 (1 Jun), deltog i Slaget ved Øland, blev herfor udnævnt til Viceadmiral 1677, deltog i slagene ved Møen og i Køge Bugt 1678 (12 Sep), medvirket ved Landgangen paa Riigen 1678 (10 Dec) Admiralitetsraad 1682 (2 Jan) Admiral 1684 (5 Mai) hvid Ridder

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: til Saxlund, Elingaard (køpt av Fru Sophie Bielke) og Kærbygaard i Hasle (som ham kjøpte av broren og i 1709 oprettet til Stamhus)
• Notat: Når det gjelder nevnte yrkeskarriere så må det meste være registrert feil da det ikke stemmer med tiden Ole Hansen Bielke levde
• Yrke: 1644, Adelburs under de Ruyter i Indien 1666, Kaptajn 1671, Forlenet med Vardøhus kvit og frit 1686, Patronatsret til Aarslev og Tilst Sogne i Hasle, som pensjon.

Otte giftet seg med Beate Jørgensdatter Rosenkrantz Ja, ukjent dato. Beate (datter av Jørgen Holgersen Rosenkrantz og Christence Jensdatter Juel) ble døpt 15 Des 1648; ble begravet 17 Jun 1729, Kasted Kirke, Hasle, Aarhus, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Børge Holgersen Rosenkrantz, til Örup 1635. Børge ble født 1603 , Trondheim; døde 1672, Tingvoll, Nordmøre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: Gift med Otte Christoffersen Skade, til Kjærbygaard, Vallund & Tanderup og Hans Schrøder von Løwenhielm

Sophie giftet seg med Otte Christoffersen Skade, til Kjærbygaard, Vallund & Tanderup Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sophie giftet seg med Hans Schrøder von Løwenhielm Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etterkommere: Med sine hustruer fikk han døtre
• Yrke: Norsk godseigar, lensherre og embetsmann. Lensherre over Bakke klostergods, Strinda (ca 1641). Lensherre på Bergenhus frå 1648 til 1663. Noregs rikes kanslar fra 8 Des 1660-1674. Overtok etter kongens svigersønn Hannibal Sehested. Stiftsamtmann over Bergenhus (1660). Stiftsamtmann til Trondheimen fra 1666 til sin død. Hviteridder (1673).
• Eiendom: 1661, Fosen; Eide enorme jordeiendommer i Fosen, etter faren. Ove ble ført som Herr Kanzler, så han var norges rikes kantzler.

Notater:

Fødsel:
noen har han født samme sted tirsdag den 25 Okt 1611

Ove giftet seg med Maren Jensdatter Juel 1642. Maren (datter av Jens Hermansen Juel og Ide Hansdatter Lange (tre Rosor), til Viskum) ble født 23 Mai 1623 , Oslo; døde 17 Apr 1644, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ove giftet seg med Regitze Ovesdatter Giedde 1647. Regitze ble født 27 Sep 1629 , Sem, Tønsberg; døde 1 Mar 1657, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ove giftet seg med Hedvig Henrichsdatter Lindenow 29 Nov 1660. Hedvig ble født 1635; døde 1678. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: 1661, Fosen; Eier av betydelig jordeiendom i Fosen etter faren.

Dorothea giftet seg med Daniel Knudsen Bildt 5 Sep 1630, Elingård, Onsøy, Østfold, Norge. Daniel (sønn av Knud Danielsen Bildt og Sidsel Romelsdatter Brun) ble født 12 Apr 1602 , Morlanda, Baahuslen, Norge (nå del av Sverige); døde 22 Jun 1651. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dorothea giftet seg med Gabriel Rosensköld før 11 Des 1666. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Utdannelse: I 1633 ble han immatrikulert ved Universitetet i Padua.
• Notat: Han ble ridder av Dannebrogen i 1648 og Elefantridder i 1667.
• Stillinger: Hoffjunker hos prins Frederik Henrik av Oranien (1640-1644) Hoffjunker og Major i Danmark-Norge fra 1641, utnevnt av kong Christian IV (kvart) Lensmann i Idd og Marker skipreide og stedfortreder for lensherren på Båhus i 1643 Sjef for det akershusiske regiment og Hannibal Sehesteds vervede livregiment fra 1644 kommandoen over Båhus festning våren 1645 Nestkommanderende for de norske styrkene under Sehested, fra august 1645, på slutten av Hannibalsfeiden (1643–1645), Utnevnt til riksviseadmiral og gitt kommando over hele den dansk-norske fellesflåten i februar 1657 Utnevnt til riksråd og president for admiralitetet i 1660 Riksadmiral fra 1662

Henrik giftet seg med Edel Christoffersdatter Ulfeldt 20 Des 1649. Edel (datter av Christopher Knudsen Ulfeldt og Maren Ovesdatter Urup) ble født 1630; døde 1676. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Død i duell.