Notater:

Navn:
Dette Tostrup ligger i Skørringe ved Maribo på Lolland.

Anna giftet seg med Tyge Ovesen Lunge, til Basnæs Ja, ukjent dato. Tyge (sønn av Hr. Ove Jacobsen Lunge og Maren Tygesdatter Basse (Gamle)) ble født 1399 , Nielstrup Herregaard, Maribo, Denmark ; døde 25 Aug 1460, Hovedgaard, Antvorskov, Slagelse, Sjælland, Danmark ; ble begravet , Antvorskov, Slagelse, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Vincents Iversen Dyre, til Tirsbæk. Vincents (sønn av Iver Jensen Dyre og Christine Pedersdatter Oxe) ble født ca 1440 , Tirsbæk Gods (Adserstrup) Engum, Hatting, Vejle, Danmark ; døde ca 1498. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mogens Mortensen Krabbe, til Bustrup. Mogens døde 1505. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Farfar: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I10421&tree=2&generations=. Farmor: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I10422&tree=2&generations=. Mor: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I7064&tree=2&generations=.

Familie/Ektefelle/partner: Axel Pedersen Brahe, til Krageholm og Tosterup, ridder. Axel (sønn av Peder Axelsen Brahe og Berete Bondesdatter Thott) ble født ca. 1426 , Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige); døde etter 1487, Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Han er bror av ridder, riksråd, Norges kansler, lensherre og stattholder nordenfjells Vincent Vincentsen Lunge til Lundestad i Østfold og Lungegården (Nonneseter) i Bergen: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30856&tree=2 .
• Yrke: Ridder, dansk riksråd, lensmann Aalborghus, stattholder Jylland m.m.

Notater:

Navn:
Skrives til Tirsbæk, Odden, Nørre Elkær, Kragerup og Kjeldgaard

Familie/Ektefelle/partner: Anne Henriksdatter Friis af Haraldskær. Anne (datter av Henrik Jørgensen Friis af Haraldskær og Anne Olufsdatter Lunge, til Odden) ble født før 1470 , Stollig ved Aabenraa; døde 1542, Tirsbæk ved Vejle. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I30856&tree=2&generations=
• Yrke: 1521, Københavns Universitet; Lunge studerte i Tyskland, Frankrike og Brabant og tok doktorgrader i filosofi, romerrett og kirkerett (Dr. jur.) I 1521 ble han professor i jus og rektor ved Københavns Universitet.
• Yrke: 1523, Norge; Stattholder Nordenfjells, Rikskansler (Noregs Kansler), Lensherre, Adelsmann, ridder og medlem av det danske og det norske riksrådet. Han var også Rikshovmeister og Høvedsmann på Bergenshus. Han var den fremste representanten til kong Fredrik I i Norge. Han ble sendt til Norge allerede i 1523, samme år som han giftet seg. På et møte i Flensburg høsten 1528 måtte han oppgi Bergenhus len, men fikk beholde beholde Sogn, Jemtland og Vardøhus len. Som kompensasjon skjenket kongen ham cistercienserklosteret Nonneseter i Bergen, med alt dets gods.
• Notat: 20 Aug 1524, Bergen, Vestland; Erkebiskop Olav i Trondheim, biskopene Hoskuld i Stavanger, Mogens i Hamar, Olav i Bergen og Hans i Oslo, stattholderen nordenfjells Vincens Lunge av våpen og væpnerne Olav Bagge, Erik Eriksson og Johan Krukov, Norges rikes råd, ber innbyggerne i Lista len, Råbyggelaget og Midsysla gi Finn Rempe innseglede vitnemål om Jørgen Olavssons lovløse framferd. De har selv gitt Finn Rempe grid for drapet på Jørgen Olavsson inntil han kan komme til ords med kong Frederik.
• Notat: 3 Apr 1527, Bergenhus, Bergen, Vestland; Vincens Lunge, høvedsmann på Bergenhus og Vardøhus, stattholder nordenfjells i Norge, gjør kjent at han har gitt Hans myntmester rett til å slå mynt i Bergen, og kunngjør forskriftene for myntslagningen og for rettergang i tilfelle anklager. Mynterhuset skal nyte klosterfred og mester Hans skal ha rett til å slå mynt for egen regning når arbeidet tillater det.
• Eiendom: 1528, Nonneseter i Bergen (Lungegården); Fikk cistercienserklosteret Nonneseter i Bergen,med alt dets gods, som gave fra kongen. Lunge bygget om klosteret til sin befestede residens Lungegården. Dette er den største gaven en norsk konge noen gang har gitt til en privatperson.
• Notat: 5 Jun 1529, Lungegården, Bergen; Herr Vincens Lunge, høvedsmann på Vardøhus, underretter sine fogder i Nordlandene om at kongen nå har overdratt Bergenhus slott til Eske Bille. I denne forbindelse gir Vincens sine fogder orlov med takk for tro tjeneste. Han pålegger dem å innfinne seg til kjøpstevnet i Bergen for å avlegge regnskap for Eske for oppebørsler det siste året. Vincens forsikrer fogdene at de vil få et godt og mildt herskap.
• Notat: 28 Okt 1529, Gottorp slott; Kong Fredrik (1.) ber erkebiskop Olav (Engelbrektsson) i Trondheim om å gi Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, de len som herr Vincens Lunge hadde hatt, og som hørte inn under Bergenhus. Disse lenene hadde erkebiskopen fratatt Vincens, fordi Vincens uten kongens vitende skal ha innskrenket kirkens privilegier. Eske trenger lenene hvis han skal kunne forsvare Bergenhus slott mot rikets fiender.
• Notat: 15 Jul 1530, København, Danmark; Herr Vincens Lunge, høvedsmann på Vardøhus, utsteder gjeldsbrev til kong Fredrik (1.) for 60 ½ timmer hermelin, som er 2 års avgift av Jemtland, 150 mark mynt, som er avgiften av Sogn for inneværende år, og i tillegg ½ lest hvalspekk og 20 våger bergerfisk for avgiften av Vardøhus, også i 1530. Alt skal betales så raskt som mulig.
• Notat: 30 Sep 1530, Bergenhus, Bergen, Vestland; Gjeble Pedersson, erkediakon i Bergen, Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, kanniken Magnus Jonsson og Jens Hallandsfar, rådmenn i Bergen, gjør kjent at de av høvedsmannen på Bergenhus, Eske Bille, ble utsendt til herr Vincens Lunge for å få en forklaring på en beskjed han dagen før hadde overbrakt med væpnerne Jens Splid og Peder Pedersson (Staur) og fogden Svein Bagge. Denne beskjeden gjaldt en bot for en drept bonde. Vincens forklarte at han ikke hadde ment å feide på Eske med å ta seg til rette. Det samme hadde Eske gjort overfor ham selv.
• Notat: 5 Okt 1530, Bergenhus, Bergen, Vestland; Nils Klausson, lagmann i Stavanger, Nils Jyde, rådmann i Bergen og Tomas Kock, herr Holger Holgerssøns (Rosenkrantz') fogd, var utsendt av Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, for å gi Vincens Lunge et svar på tilbudet om renten av Jemtland, noe som erkebiskop Olav (Engelbrektsson) i Trondheim hadde skrevet om.
• Notat: 30 Mar 1531, Bergenhus, Bergen, Vestland; Nils Jyde og Jon Tomasson, rådmenn i Bergen, og Anders Pedersson, skriver på Bergenhus, gjør kjent at de var utsendt av Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, til herr Vincens Lunge for å gi uttrykk for hvorledes Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, Jon Erlingsson og Jens Hallandsfar, rådmenn samme sted, hadde beklaget seg over den behandlingen de hadde blitt utsatt for da Eske var på vei til Danmark. Vincens skulle derfor møte for retten dagen etter i Munkeliv og svare for seg for biskop Olav, Eske og flere andre rådmenn. Dette nektet den innstevnede å etterkomme.
• Notat: 10 Aug 1532, Lungegården, Bergen; Herr Vincens Lunge til Lungegård erkjenner at han gjennom sin frende herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, har mottatt fra herr Klaus Bille 100 danske mark. Dette var Klaus' avgift for året 1531 av Moland og Moland gods i Båhuslen.
• Notat: 16 Aug 1532, Litlebergen (nord for Bergen); Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke skriver til kongen (Fredrik 1.) og meddeler at de sammen med Otte Stigssøn og i overensstemmelse med kongens befaling er reist nordover for å kreve inn landhjelp og har til nå ligget børfaste ved Litlebergen i vel en ukes tid. Den bevilgede landehjelp fra de nordlandske fiskelen beløper seg til 2 våger råskjær eller 2 lodd sølv per mann, fra noen av de omkringliggende len 2 eller 1 ½ lodd sølv, fra andre fetalje etter evne. Fra Nils' len har allerede hver mann i forbindelse med Ottes tidligere ferd nordover betalt 1 ½ lodd sølv. Nå er Vincens og Nils endelig på vei mot Trondheim og vil tinge landet og lenene under kongen. Erkebiskopens setesvenner, som sitter spredt over hele landet, plikter selvtredje å støtte erkebiskopen når han ber om det, også mot kongen. Dette undergraver kongens autoritet i riket. Kongen bør sørge for at deres embeter nedlegges, og at de må rette seg etter norsk lov som allmuen ellers i landet.
• Notat: etter 25 Sep 1532, ?Trondheim; (Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke) skriver til kongen (Fredrik 1.) og meddeler at de oppgaver som kongen hadde pålagt dem å utføre, er ført til en lykkelig slutt: først hadde de forhandlet med biskopen i Bergen om kirkesølvet i domkirken. Kongen skal få alt bortsett fra at det skal være igjen en kalk og paten? («pichtzer») i hver kirke. Biskopen i Bergen (Olav) og Eske Bille skal forhandle med biskopen i Stavanger (Hoskuld) om det samme der. Brevutstederne har også maktet å tinge undersåttene nordenfjells til å gå kongen til hånde, og de har også gått med på å betale landehjelp på 2 våger råskjær eller 2 lodd sølv for hver mann, men mange er så fattige at de ikke kan betale. Etter mange og harde forhandlinger har også Trondheims kapittel, byråd, borgere og allmue igjen svoret kongen hullskap og troskap. Det samme gjelder erkebiskopen.
• Notat: 10 Okt 1532, Trondheim; Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke skriver til fru Sofie (Krummedike), herr Eske Billes hustru, og meddeler at de har skrevet til Eske om tilstanden i deres landsdel og takker henne for tilsynet med deres barn mens de selv var fraværende.
• Notat: 20 Jul 1533, Loppa i Finnmark; Herr Vincens Lunge skriver til fru Sofie (Krummedike), herr Eske Billes hustru på Bergenhus, og beretter om Tord Rods troløshet. Tord har fratatt Vincens Voss len. Det forundrer Vincens at Eske så åpenlyst har godtatt et slikt overgrep. Det var ikke dette de hadde blitt enige om i København. Vincens ber Sofie se til at Eske straffer Tord for dette, for Vincens kan etter det som er skjedd, aldri mer forlikes med Tord «nord for Lindesnes».
• Notat: 8 Sep 1533, Bud, Hustadvika, Møre og Romsdal ; Herr Vincens Lunge skriver til sin bror herr Ove Lunge på Tirsbæk og meddeler at han vil komme til det berammede riksrådsmøtet i København kommende sankthans. Vincens minner broren om de strabaser og vanskeligheter han hadde dengang han på egen kostnad reiste opp til Norge for å tinge alle slott unntatt Båhus under den nå avdøde kong Fredrik. For dette mener Vincens seg fortjent til å komme i betrakning når gods skal skiftes, og er av den grunn noe overrasket over av herr Mogens Gøye forsøker å få sin sønn Albrekt innsatt på Bergenhus. Det norske riksrådet står på Vincens' side, og han ber også broren støtte hans sak.
• Notat: 3 Okt 1534, Lungegården, Bergen; Herr Vincens Lunge skriver til sin frende herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus. Vincens viser til et brev som bergensbiskopens kansler herr Nils hadde med til ham. I dette brevet skriver Eske at han er tatt til fange av lybekkerne, og ber om at Norges riksråd skriver til Danmarks riksråd og rådet i Lübeck for å hjelpe ham. Hele riksrådet kan ikke raskt komme sammen, derfor skrev Vincens straks til erkebiskop (Olav Engelbrektsson) og herr Nils Lykke. Han bad dem sette opp skrivelser på hele rådets vegne, besegle dem og sende dem, med bekreftete kopier, først til biskopene (Hoskuld og Olav) i Stavanger og Bergen; så skal Tord Rod sende dem til besegling hos rådsherrene sønnenfjells. Når Eske får skrivelsene, kan han selv befordre dem videre til adressatene. Slik Eske ber om, vil Vincens bistå hans folk (på Bergenhus) med råd og dåd. De har begge lidt stor skade på sin reise for Norges krones skyld til (den planlagte) herredagen (i København). Innbyrdeskrigen i Danmark er sørgelig og skremmende. Brevet til Vincens' hustru (Margrete Nilsdatter) som Eske omtaler, sa Nils kansler at han ikke hadde mottatt. (Margrete), hennes mor (fru Inger Ottesdatter) og barna ber hilse til Eske, hans hustru fru Sofie (Krummedike) og barna hans. (Fru Inger) blir hos Vincens i vinter. Vincens ber Eske hilse til Sofie; han vil alltid vise velvilje mot dem.
• Notat: 16 Mar 1534, Bergen, Vestland; Herr Vincens Lunge, høvedsmann over Vardøhus, Jemtland og Sogn, og Gjeble Pedersson, erkediakon i Bergen, og kapittelet utsteder vidisse av brev av 25. mai 1524.
• Notat: 1 Mai 1535, Årnes, Nes, Viken; Herr Vincens Lunge skriver til den utvalgte konge Kristian (3.) og beretter at de som Eske Bille hadde lagt i slottsloven på Bergenhus, har nektet å motta Vincens og hans familie, fordi de anså Vincens for å være den utvalgte kongens tilhenger og lybekkernes fiende. Vincens så seg derfor nødt til å ta sin tilflukt hos Erik Gyldenstjerne på Akershus, der han ble godt mottatt. Sammen har de to virket for kongens valg i det sønnenfjelske Norge. Det samme vil Vincens arbeide for på herredagen i Trondheim ved sankthanstider og håper at han senere på året kan overlevere Kristian et helt kongerike, på samme måte som han for tolv år siden gjorde i Ribe da det gjaldt kongens far.
• Notat: 25 Apr 1536, Oslo bispegård; Hans Rev, biskop i Oslo, skriver til Kristian (3.), utvalgt konge i Danmark og Norge, og beretter at han 10. desember drog til Trondheim sammen med herr Klaus Bille og herr Vincens Lunge. Forhandlingene om kongevalget og den nye skatten for hele landet startet straks de kom frem, men ble avbrutt da Vincens ble slått i hjel, og Klaus og Hans ble fengslet. Uken før palmesøndag ble Klaus Bille og Eske Bille satt fri, og de utvirket at også Hans ble løslatt. Deretter ble de ført til Trondheim fra øya der de var blitt holdt fanget. Hans ber kongen om å vise nåde overfor erkebiskopen. Grunnen til Vincens' drap og opprøret som finner sted både sønnenfjells og nordenfjells og mot Erik Gyldenstjerne, høvedsmann på Akershus, vil kongen bli underrettet om av Klaus Bille. Eske, Klaus og Hans har rådet erkebiskopen til å be om nåde for sine forseelser, og de ber kongen om ikke å straffe allmuen og andre som kan ha forbrutt seg. Klaus og Hans kom tilbake til Oslo lørdagen etter påske. De har sammen med prosten og Erik Ugerup meglet mellom Erik Gyldenstjerne på den ene side og erkebiskopen, biskop Mogens, herr Gaute Galle på den annen. Dette vil også Klaus redegjøre grundigere for når han møter kongen.
• Notat: 4 Apr 1537, Aure, Møre og Romsdal; Jens Olavsson (kannik i Trondheim) skriver til herr Eske Bille at herr Vincens Lunges slekt, venner og tjenere truer ham på livet fordi de mener Jens, da han kom fra Oslo gjorde seg medskyldig i Vincens' død, sammen med andre av erkebiskopens rådgivere. Jens har vært tro mot kong Christian etter at han kom fra Oslo, var ikke med da erkebiskopen falt fra kongen, og ble derfor kalt forræder av Gaute Taraldson. Jens har vitner på at han og flere gode mann var mot drapet, og han kan angi de skyldige. Mange kanniker, rådmenn og borgere i Trondheim var mot drapet, men ble truet på livet som forrædere og tiet. Kopiene viser at han var uskyldig, som også erkebiskopen fortalte biskop Hans Rev, herr Claus Bille og Eske, og han ber Eske forhandle med fru Ingerd (Vincens' svigermor), fru Margrete (hans hustru) og andre av hans slekt og tjenere så Jens ikke må lide på liv, gård, gods og penger.

Notater:

Navn:
Vincens skrives til Lungegaarden i Bergen.

Død:
Han ble drept i Trondheim etter julefeiringen Jan 1536, etter ordre fra erkebiskop Olav Engelbrektsson og hans menn.

Vincens giftet seg med Margrete Nielsdatter Gyldenløve, godseier 1523. Margrete (datter av Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester og fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer) ble født ca 1495 , Austrått, Ørlandet; døde 1550, Morlanda, Bohuslän, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I202&tree=2&generations=
• Barn: Foruden hans datter Elsebeth Krabbe (1514-1578), søhelten Peder Skrams hustru, kendt som forfatterinde af historiske arbejder, genealogiske optegnelser og salmer, skal blandt hans sønner nævnes rigsråden hr. Erik Krabbe til Bustrup og Aastrup (1510-1564) og Mogens Krabbe til Vegholm (1513-1564).
• Familieoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I202&tree=2
• Yrke: Dansk adelsmann, dansk rigsmarsk og rigsråd. Krabbe var en af de ledende (hovedmann?) jyske råder i oprøret mod Christian II. 1522-23 og belønnedes herfor af Frederik 1. med lensmandsposter i Skåne og embedet som rigsmarsk fra 1523. Krabbes politiske holdning kom på en hård prøve ved Reformationens udbredelse og under Grevens Fejde, hvor han som mange andre adelige flere gange skiftede side. Etter Christian IIIs tronbestigelse 1536 og derved innførelse av reformasjonen, mistet han noe av sin innflytelse, men beholdt stillingerne som rigsmarsk og rigsråd og godset Vegholm i Skåne, hvor boede til sin død i 1541. Tyge forble innerst inne katolikk til sin død.

Notater:

Tyge Krabbe var en central figur i Danmarks historie. En fjerde søn af Morten Krabbe, Mogens Krabbe til Bustrup i Salling, var fader, til den navnkundige hr. Tyge Krabbe (1474-1541).

Tyge Krabbe er den mest kendte ejer af Bustrup. Han var en meget indflydelsesrig person i første halvdel af 1500-tallet, som var en meget bevæget tid i danmarkshistorien med krigen mod Ditmarsken år 1500, hvor danskerne tabte og skulle ifølge historien have mistet den fane, som dalede ned fra himlen i Estland 1219, Det Stockholmske Blodbad 1520, Kristian IIs afsættelse i 1523, Grevens Fejde. Reformationen i 1536 og flere eksempler fra danmarkshistorien kunne medtages. Tyge Krabbe var med i dem alle og spillede ofte en meget fremtrædende rolle, når beslutninger skulle tages.

Som 12-årig blev Tyge i 1486 sendt til Kong Hans`s hof som småsvend.
I 15 år tjente han kongen, inden han blev forfremmet. De første år passede han kongens hest Perwinge. I 6 – 7 år herefter passede han kongens hundekobbel, som han måtte ”djævles” med gennem moser, krat og skove. Han trøstede sig med, at den der tog sig af kongens hunde, tog kongen ved hjertet.

1497 blev kancelliet flyttet fra Kalundborg til København. Tyge fulgte med.
1503 blev Tyge 27 år gammel udnævnt til høvedsmand på Københavns Slot og nævnes 1503 som ridder. Samme år blev ridder Tyge Krabbe gift med Anna Nielsdatter Rosenkrantz – den mest dominerende adelsfamilie i Danmark.
1505 overtager Tyge Bustrup og bor der i 2 år.

1507 skulle Tyge møde kong Hans. I Helsingborg. Meget tyder på, at han nu er lensmand på Helsingborg Slot, hvorfra han skulle vogte grænsen mod Sverige (forlenedes ca. 1507 med Helsingborg Slot, hvortil han derpå var knyttet næsten hele sit liv).

Som befalingsmand i Skåne tilføjede han 1510 den svenske hærfører Aake Hansson Thott et stort nederlag ved »Fantehullet« i nærheden af grænsen.
Kort efter optoges han i Rigsrådet. 1513 dør kong Hans. Tyge underskriver som nr. 27 af 36 medlemmer i rigsrådet håndfæstningen med Kong Christian II.

1521 opstod bittert fjendskab mellem ham og Christian II, der fratog ham Helsingborg (Tyge ble avsat som lensmand på Helsingborg og flyttede til Bustrup). Tyge Krabbe blev en ivrig deltager i opstanden mod kongen.

Februar 1523 gør de jyske rigsrødder med flere oprør med Christian II. 9 Feb 1523 sejler kongen 20 gange frem og tilbage over Lillebælt. Opgav og rejste ud af Danmark.

Hertug Frederik blev valgt som kongen. Tyge Krabbe blev udnævnt til marsk (forsvarsminister/øverste general) og bliver senere lensmand på Helsingborg igen (Straks efter Frederik I’s hylding udnævntes han til rigsmarsk og fik Helsingborg tilbage). Han udfoldede nu en omfattende virksomhed og kan navnlig fremhæves som det konservative, katolsksindede rigsråds hovedfører.
Efter 1524–25 at have dæmpet bondeopstanden i Skåne, hvor almuen gav ham øgenavnet »Tyge Badspyd«, slog han sidstnævnte år Søren Norby ved Lund og Bunketofte Lund og ledede så forfølgelsen mod kong Christians tilhængere.
Han havde 1531 hovedskylden for, at kongens lejde blev brudt og for, at denne blev sat i forvaring på Sønderborg Slot.

1532 dør Fredrik I. Tyge var katolik og ville hellere have Christian II tilbage, end have den lutherske Christian III. Hans forfølgelser mod de lutherske i Skåne bidrog til Grevefejdens udbrud 1534. Han forsøgte at samle den Skånske adel, men sluttede sig snart til grev Christoffer.

Midt under slaget ved Helsingborg 1535 lod han imidlertid Kernens kanoner beskyde Lybækkerne i ryggen og bidrog derved til deres fuldstændige nederlag. 1535 blev Christian III valgt. 17 månedert tidligere hadde Tyge gitt sitt ord til Christian II.

1536 var Tyge med til at bifalde, at de katolske biskopper skulle pågribes.
Tyge bad Christian III om nåde og beholdt stillingerne rigsmarskt og rigsråd og godset Vegholm i Skåne, hvor boede til sin død i 1541. Tillige med Axel Brahe var han en kort tid statholder i Skåne.

Tyge Krabbe levede i en svær tid. Han ragede op som en mand med en ualmindelig handlekraft og en stor pragmatiker. Han vurderede og tog parti, hvor der var chancer for at sejre. Han forblev inderst inde katolik.

Tyge giftet seg med Anne Nielsdatter Rosenkrantz 1505. Anne (datter av Niels Erichsen Rosenkrantz og Birgitte Olufsdatter d.y. Thott) ble født 1495 , Bjornholm, Randers, Tirstrup, Denmark ; døde 22 Apr 1550, Randers, Århus, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Palle Jørgensen Splid Fasti, til Mindstrup og Møltrup. Palle ble født 1465 , Hvejsel, Vejle amt, Denmark ; døde ca 1535. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Skrives til Knivholt.

Dorthe giftet seg med Mogens Pallesen Juel, til Udstrup Ja, ukjent dato. Mogens (sønn av Palle Iversen Juel, til Øgelstrup og Ellen Mogensdatter Spend, til Udstrup) døde Etter 1543. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Byggherre for Tosterup Slot ved Ystad i Skåne: http://tosterup.se/historia3/.

Familie/Ektefelle/partner: Sophie Jørgensdatter Rud. Sophie (datter av Jørgen Mikkelsen Rud, til Vedby og Kirstine Eriksdatter Rosenkrantz) ble født ca 1488; døde 13 Feb 1555. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Hun er grandtante til den verdenskjente astronomen Tycho Brahe.

Familie/Ektefelle/partner: Erich Jenssen Urup, til Ugerup. Erich (sønn av Stærke Jens Pedersen Urup, til Ugerup og Merete Haagensdatter Sandberg (gamle)) døde Etter 1505. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johanne Henriksdatter Sparre (Skåne). Johanne (datter av Riksråd, høvedsmann Henrik Aagesen Sparre (Skåne), til Klogerup og Kirsten Knudsdatter Has) døde 20 Mar 1568. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10066&tree=2

Notater:

Navn:
til Krogholm, Hammar (Villands herred), Vittskövle og Tundbyholm (Ingelstad herred).

Axel giftet seg med Anne Lagesdatter Brok af Estrup, til Hammer før 1500. Anne ble født etter 1460; døde 28 okt 1524; ble begravet 1524, Ystad Kirke, Skåne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Niels Enevoldsen Juel, til Aabjerg og Kjeldgaard . Niels (sønn av Enevold Nielsen Juel og Inger Hermansdatter Flemming) ble født 1514; døde 1572. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I30858&tree=2&generations=
• Familieoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30858&tree=2
• Foreldre: Dotter av norska riksrådet och riddaren, Norges rikes kansler och hövidsman på Bergenshus Vincents Vincentsen Lunge och Margareta Nielsdotter (Gyldenløve).
• Gård: Arvet Lungegården i Bergen etter moren Margrethe.
• Notat: ”Januarius 1571. Dies 6. Foer Daniel Bil aff som hafde frw blantzefloer her Wincentzis dotter, oc frw Marittis oc drog hand til Opslo igen der er han Ritmester, Denne dag predige ieg Absalon vdj Domkircken, di her Michel Sogneherre var siug vdi alle juledagerne oc nogit tilforen….” (Absalon Pederssøns Kapitelsbog 1552-1572)

Notater:

Navn:
Blanceflor Lunge (Dyre) till Morlanda i likanämnd socken Göteborgs och Bohus län samt Lungegaard vid Bergen och Lundestad i Smaalenenes amt i Norge.

Familie/Ektefelle/partner: Daniel Knudsen Bildt, til Abildsgaard & Næs. Daniel (sønn av Knud Persen Bildt af Hassinggaard og Anna Madsdatter Bagge af Abildgaard) ble født 1521; døde 1585. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abelone giftet seg med Tønne Gautesson Galde, til Nygård, Tomb og Aaby Ja, ukjent dato. Tønne (sønn av Gaute Svendsson Galde til Nygaard og Berethe Tønnesdatter Viffert) ble født 1515; døde 1571. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Claus Clausen Thott. Claus (sønn av Claus Aagesen Thott og Ellen Corfitzdatter Rønnow) ble født ca 1495 , Hjuleberg, Halland; døde 1585, Hjuleberg, Halland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Rigsråd

Notater:

Navn:
Skrives til Bustrup og Aastrup

Erik giftet seg med Margrethe Andersdatter Reventlow, af Fyn 10 Nov 1542, Brahetrolleborg Slot, Svendborg . Margrethe ble født 10 Feb 1525 , Søbo Gods, Jordløse, Sallinge, Svendborg ; døde 25 Mar 1606; ble begravet 8 Apr 1606, Jordløse Kirke, Sallinge, Svendborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Datter af rigsmarsk Tyge Krabbe.
• Yrke: Elsebeth Krabbe er søhelten Peder Skrams hustru. Hun er kendt som forfatterinde af historiske arbejder, genealogiske optegnelser og salmer,

Familie/Ektefelle/partner: Peder Christiernsen Skram. Peder (sønn av Christiern Pedersen Skram og Anne Knudsdatter Reventlow) ble født Jul 1503 , Urup; døde 11 Jul 1581, Urup, Østbirk Sogn, Horsens. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Splid Dansk biografisk Lexikon: http://runeberg.org/dbl/16/0230.html

Familie/Ektefelle/partner: Margrete Nielsdatter Gyldenløve, godseier. Margrete (datter av Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester og fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer) ble født ca 1495 , Austrått, Ørlandet; døde 1550, Morlanda, Bohuslän, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I2472&tree=2&generations=
• Eiendom: Skrives til Knivholt, Horns (1553-1568), Hvidstedgård (medejer?), Kartofte og Udstrup (medejer). Hadde 1570 en gård i Sæby.
• Yrke: Nevnes 1537 som ridemand Nevnes 1541 som domsmand Fikk 8 Mars 1543 sammen med hustruen livsbrev på Kartofte Var 1563 proviantmester Oprettet 1565 et hospital i Sæby

Mogens giftet seg med Ingeborg Thomesdatter Galskyt Ja, ukjent dato. Ingeborg ble født ca 1515; døde 1551; ble begravet , Flade, Horns, Hjørring. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mogens giftet seg med Inger Markvardsdatter Tidemand, til Kartofte Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Skånsk adelsmand og dansk rigsråd.
• Notat: 1559, København, Danmark; Otte Brahe ble slått til ridder av kong Frederik II i 1559. Han regnes til de som er riddere av Elefantordenen. Han er ført som lensmand i oversikten over tildelinger.

Otte giftet seg med Beate Clausdatter Bille 23 Nov 1544, Knudstrup, Onsø herred, Skåne. Beate (datter av Claus Steensen Bille, til Allinde og Lisbet Jensdatter Ulfstand) ble født 29 Apr 1526 , Skarholt; døde 18 Okt 1605, Lundegaard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: Axel Erichsen Urup (g.m. Anna Trolle) var lensherre til Sölvesborg, og hadde Åsum og Elleholm len.

Notater:

Navn:
Skrives til Vagnø i Halland.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etternavn: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) sør for Kristianstad i Skåne, som slekten eide 1387–1622. Slektsnavnet skrives like gjerne Ugerup.
• Foreldre: Erich Ugerup til Allerup (til Ulen og Jarlsberg (Norge) og Vognø, Allerup (Halland) skal være sønn av Erich Jensen til Ugerup og Margrete Axelsdatter Brahe (i følge Roskildehistorie).
• Yrke: Dansk-norsk adelsmann, lensherre og riksråd. Kommandant Akershus slott & festning og norsk bergverkssjef (berghøvedsmann). Erich kom til Norge ved inngåelsen av ekteskapet med Anne Nielsdatter i 1524. Han var først lensherre over Vardøhus, en stilling han arvet fra sin svigerfar. Han byttet senere til seg Tønsberg len og ble lensherre til Tønsberg len og St. Olavs kloster. I 1547 mistet Erich Urup lenet, som blev overtatt av Bent Bille. Erik Ugerup var medlem av riksrådet til 1537, da det ble oppløst. En tid var han kommandant (befalingsmann) på Akershus slott og høvedsmann over bergverksdriften i Norge (sjef for de norske bergverk).
• Gård: 1524, Sem kongsgård, Tønsberg; Gården Sem var residens for de kongelige befalingsmennene over Tønsberg len, som drev eiendommen ved hjelp av leilendinger. Den første lensherre en kjenner på Sem kongsgård, var dansken Erik Ugerup (Urup) som fikk kongsgården og Tønsberg len mot avgift fra 1524.

Notater:

Den første lensherre vi kjenner på Sem kongsgård, var Erik Ugerup (Urup). Alt i 1524 fikk han kongsgården og Tønsberg len mot avgift (N.R.-R. I, s. 6). Den 21/5 1528 fikk han derpå Tønsberg len og Sem kongsgård i pant for et lån til kongen på 600 mark i danske penger og 400 lodd sølv kølnsk vekt. Regnskap skulde han bare avlegge for vrak (N.R.-R. I, s. 13). Forleningen blev fornyet i 1532, og s. å. fikk han også St. Olavs kloster med Auli og øvrige jordegods som tjenestelen uten avgift, men med forpliktelse til å underholde klosterfolkene med føde og klær (N.R.-R. I, s. 37-38). Ugerup var en dansk adelsmann fra Skåne. Han kom som ung til Norge og var blandt deltagerne i det norske riksråd, som blev samlet i Bergen i august 1524, hvor det opsa kong Christiern II troskap og valgte hertug Fredrik til konge av Norge (DN IX, nr. 532, 534). Kort tid i forveien (1523-24) hadde han ektet Anne (Anna) Nilsdatter (Gyldenløve), d. 1557, begravet i Sem kirke, datter av rikshovmesteren Nils Henriksson (Gyldenløve) til Austråt i Trøndelag og hustru Inger Ottesdatter Rømer. Barn: Henrik Urup (Ugerup) til Vapnø i Skåne, Ulen (Auli) i Sem og Skjærsnes i Stokke, befalingsmann over Stavanger len, d. 1567 på Akershus, begravet i Sem kirke; ektet 1560 Karin (Karen) Iversdatter (Jernskjegg), datter av Iver Jensen til Fritsø i Hedrum og hustru Karen Galde, f. 1538 på Hovin i Aker, d. 1587 på Skjærsnes, begravet i Sem kirke. De hadde 5 barn, 3 døtre og 2 sønner. Den eldste Axel Urup til Vapnø, f. 1564 på Akershus, var 1597 forlent med Utstein kloster i Rogaland, d. 1601 på Vapnø, g. 1588 m. Helle Marsvin. Den yngre sønn Jørgen, f. 1567 på Skjærsnes, døde s. å.
Erik Ugerup bodde i en årrekke på Sem kongsgård, hvor hans svigermor, fru Inger Ottesdatter oppholdt sig våren 1539, utvilsomt som gjest hos sin datter og svigersønn. Senere flyttet han til Auli og skrev sig til denne gård («Ulen»). 1547 mistet han Tønsberg len, som blev overtatt av Bent Bille; men klosterlenet beholdt han avgiftsfritt som en slags pensjon, og vedblev å bo på Auli helt til sin død i 1571. Han blev bisatt i Sem kirke, hvor hans vakkert forsirede gravsten fremdeles finnes. Da graven blev åpnet i slutten av forrige århundre, fant man hans knokler.
I 1535 var han skibshøvedsmann på Peder Skrams flåte, og hadde i 1536, sammen med Morten Krabbe, befalingen på Akershus. I 1555 blev han utskrevet fra St. Olavs kloster til en ferd i Vestersjøen.
Erik Ugerup (Urup) flyttet senest i 1547 til Auli fra Sem kongsgård, hvor han som lensherre over Tønsberg len hadde virket fra 1524. På Auli blev han boende til sin død i 1571.
De siste år av Ugerups liv var ikke uten sorger og bekymringer. I 1567 mistet han sin sønn og samme år ble bygningene på Auli plyndret og brent. Om dette år under syvårskrigen 1563-70, skrev hans sønnekone fra Krogstad på Eiker, hvor hun opholdt sig den siste dag i året 1567: " - og var vi rømt for pestilensens skyld den tid - da var Akershus belagt av de svenske, så måtte jeg med mine børn, for vore fiender, de svenske deres skyld, rømme til Marstrand og over til Jylland, og var jeg der til St. Bartholomei tid om høsten (24. august), og der jeg kom hjem igjen, da var Uggelen og Skjærsnes avbrændt og borttaget og henrøvet alt det vi hadde."
Efter brannen på Auli i 1567 blev det visstnok ikke bygd noen ny ladegård. Om de brente bygninger lå på det nuværende Store Auli eller på Aulilunden er ikke godt å si.

Fødsel:
Han er også oppgitt født ca. 1500.

Navn:
Erik Ugerup (Urup) flyttet senest i 1547 til Auli fra Sem kongsgård, hvor han som lensherre over Tønsberg len hadde virket fra 1524. På Auli ble han boende til sin død i 1571. Aulie ble den gang skrevet Ulen (Uggelen).

Erich giftet seg med Anne Nielsdatter Gyldenløve 1523/24. Anne (datter av Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester og fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer) ble født 1505; døde 1557, Sem kongsgård (senere Jarlsberg, Borre ved Tønsberg). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Bisatt i Mariager Kirke, senere begravet I Udbyneder Kirke.

Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Pedersen Lykke, til Hverringe og Overgaard, riksråd, lensherre Skanderborg. Jørgen (sønn av Peder Hansen Lykke, til Nørlund og Fannerup (Hverringe og Havnø), riksråd, lensherre Varberg og Kirstine Pedersdatter Høeg (Banner)) ble født Før 1515 , Havnø Hovedgaard, Visborg, Hindsted, Aalborg, Nørrejylland ; døde 2 des1583. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lauge giftet seg med Gørvel Fadersdatter Sparre, til Giske Etter 22 Okt 1546 og før 11 Jul 1547. Gørvel (datter av Fader Nilsson Sparre og Bodil Knutsdatter (Tre Rosor)) ble født ca 1515 , Hjulsta gods i Södermanland, Sverige; døde 20 Apr 1605, Börringekloster, Skåne; ble begravet , Lunds domkyrka. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Henrik Eilersøn Brockenhuus. Henrik ble født 1542; døde 1588. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: Knut Bildt arvet eiendommen Lungegården i Bergen etter moren Blanceflor (Blanzflor).
• Yrke: Skeppshövidsman 1583 ( fik 1583 Bestalling som Skibschef). Namnes i hyllningarna 1591 och 1596.

Notater:

Navn:
Knut skrives til Abildgaard, Morlanda, och Lungegaard.

Familie/Ektefelle/partner: Sidsel Romelsdatter Brun. Sidsel (datter av Romel Pedersen Brun till Brunstrup og Bodil Clausdotter Gagge till Folkestrop) ble født 1565; døde tidligst 1631. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Otte Bildt til Næs og Hafslund. Han skrev seg til Molande 1591

Otte giftet seg med Inger Jespersdatter Vognsen af Hæstrup Ja, ukjent dato. Inger (datter av Jesper Vognsen af Hæstrup og Kirsten Lauridsdatter Lunov) ble født 1570; døde 1617, Hafslund hovedgård, Hafslund, Skjeberg, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Datter av Claus Clausen Thott, av den skånske uradelsslekten Thott som stammer fra Aage Tordsen og er kjent siden 1200-tallet. Moren var Vibeke (Viveke) Tygesdatter Krabbe af Østergaard. Hun var datter av riksmarsk Tyge Krabbe (1474–1541) av den danske uradelsslekten Krabbe af Østergård.

Notater:

Navn:
til Tøndelgaard i Ørelands Sogn

Død:
Død efter 1640, over 90 Aar gl.

Margrethe giftet seg med Ove (Åge) Jensen Bielke, til Austråt 26 Apr 1579. Ove (sønn av Jens Tillufssøn Bielke og Lucie Nielsdatter Gyldenløve) ble født 1552 , Austrått, Ørland, Trøndelag; døde 1603, Bjugnfjorden, Sørlandet, Trøndelag; ble begravet 1603, Ørland Kirke, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I30624&tree=2&generations=

Tyge giftet seg med Ingeborg Mogensdatter Juel Ja, ukjent dato. Ingeborg (datter av Mogens Mogensen Juel og Inger Markvardsdatter Tidemand, til Kartofte) døde etter 1608. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I37776&tree=2&generations=
• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I37776&tree=2

Notater:

Død:
Død i 1602 av pest med fire av sine barn.

Olive giftet seg med Johann Ottesen Taube Due, lensherre 25 Feb 1582, København slott . Johann (sønn av Otte Taube og Anna von Vietinghoff) ble født 1535; døde før 1612. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I2471&tree=2&generations=

Ellen giftet seg med Erik Mogensen Kaas (sparre) Ja, ukjent dato. Erik (sønn av Mogens Nielsen Kaas (sparre) og Mette Godskesdatter Friis af Vadskærgaard) ble født før 1527; døde før 1625; ble begravet , Sjørring Kirke, Thisted. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elsebe giftet seg med Peder Eilsersen Brockenhuus Ja, ukjent dato. Peder døde før 28 Apr 1608. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Tyge Eriksen Krabbe af Østergaard Ja, ukjent dato. Tyge (sønn av Erik Tygesen Krabbe af Østergaard og Margrethe Andersdatter Reventlow, af Fyn) ble født ca 1548; døde før 25 Jun 1613. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Var muligvis af faderens første ægteskab

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Skrives til Knivholt, Søbygård, og var medejer af Bustrup. Avstod formodentlig inden sin død Knivholt på grund af gæld.
• Notat: Nevnes 1580 ved kongevalget på herredagen i Odense Nevnes 1584 ved prins Christians (IV) hylding i viborg Nevnes 1596 ved kroningen
• Notat: 1588, Flade kirke; Skjenket 1588 en prædikestol til Flade kirke.

Mogens giftet seg med Ingeborg Markvardsdatter Tidemand Ja, ukjent dato. Ingeborg døde etter 1606. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dansk vitenskapsmann og adelsmann, som grunnla den moderne observerende astronomien.
• Notat: 3 Mai 1580, København, Danmark; Den kjente astronomen Tycho Brahe ble tildelt Danmarks høyeste utmerkelse, ridderorden Elefantordenen, av kong Frederik II den 3 Mai 1580, samtidig med broren Steen.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I9185&tree=2&generations=
• Familieoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9185&tree=2
• Notat: Steen Brahe ble tildelt Danmarks høyeste utmerkelse, ridderorden Elefantordenen, av kong Frederik II den 3 Mai 1580. Han er ført som lensmand og medlem af Rigsrådet i registeret fra tildelingen.

Steen giftet seg med Kirsten Hansdatter Holck 1590. Kirsten (datter av Hans Manderupsen Holck og Margrethe Nielsdatter Rotfeld) ble født 10 Apr 1558 , Barritskov, Barrit sogn, Bjerre herred, Vejle amt ; døde 10 Feb 1599, Kalundborg slott; ble begravet 24 Mar 1599, Næsby kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Skånsk adelsmand og dansk rigsråd. Lensherre, godseier og krigskommissær.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://no.wikipedia.org/wiki/Jørgen_Ottesen_Brahe

Notater:

Navn:
Bror av astronomen Tycho Brahe.

Jørgen giftet seg med Ingeborg Nielsdatter Parsberg, til Gundestrup 1580. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dansk adels- og lensmann.

Knud giftet seg med Margrethe Eriksdatter Lange til Engelsholm før 1584. Margrethe ble begravet , Begravet i krypten under Margrethe Langes kapell i Nørup kirke, Vejle. . [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sophie giftet seg med Otte Andersen Thott Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Erik Nielsen Munk Lange. Erik ble født 27 Mai 1553 , Engelsholm, Nørup; døde 1613, Prag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etternavn: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) sør for Kristianstad i Skåne, som slekten eier 1387–1622.
• Slektskap: Han er via oldefaren Axel Pedersen Brahe (g.m. Maren Tygesdatter Lunge) tremenning av den berømte Tycho Brahe (1546-1601), Nordens fremste astronom gjennom tidene, som grunnlegger den moderne observerende astronomien: https://snl.no/Tycho_Brahe.

Notater:

Fødsel:
Årene 1525 og 1535 er nevnt som fødselsår.

Henrich giftet seg med Karen Iversdatter Baden (Jernskjegg) 1560, Tønsberg, Norge. Karen (datter av Iver Jensen Baden (Jernskjegg), til Fritsø og Karen Olavsdatter Galde) ble født 21 Apr 1538 , Hovindsholm, Helgøya, Mjøsa, Norge; ble døpt 1538 , Aker, Oslo; døde 18 Nov 1587, Skjærsnes gård, Stokke, Vestfold; ble begravet 1587, Sem kirke, Jarlsberg, Tønsberg, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Waldemar Vernersen Parsberg, til Jernit, lensmann Ribberhus. Waldemar (sønn av Verner Tønnessen Parsberg, til Herrested og Sandbygaard, proviantmester, lensmann, riksråd, ridder og Anne Manderupsdatter Holck, til Hørby) ble født 1557; døde 6 mai 1607. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/pedigree.php?personID=I30387&tree=2

Sophie giftet seg med Jens Ovesen Bielke, rikskansler 11 Feb 1610. Jens (sønn av Ove (Åge) Jensen Bielke, til Austråt og Margrethe Clausdatter Thott) ble født 2 Jan 1580 , Austrått, Ørlandet; døde 7 Nov 1659, Sande i Tune, Sarpsborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Daniel Knudsen Bildt, født i Båhuslen, dansk-norsk offiser, oberstløytnant ved Båhuslen regiment, krigskommissær fra 1644. Bildt samlet seg store landeiendommer i Norge og hadde betydelige forleninger (som Oslo kannikdømme, Reins kloster og Bakke kloster). Reste utomlands 1616–1619. Sekreterare i k. danska kansliet 1625–1629. Överstelöjtnant vid Bohusläns regemente 1641. Kanik i Oslo 1642. Dansk krigskommissarie i Bohuslän 1644. Förlänad med Reins kloster 1648–49 och med Bakke kloster 1648–51. Död 1651-06-22 på Morlanda och begraven s. å. 16/7 i Morlanda kyrka, till vilken förs han erhöll patronatsrätt 1648.
• Notat: 1625-1648, Baahuslen; Daniel, till Abildgaard (som han sålde 1626) och Morlanda, samt Vrem i Kville socken, Kåröd i Myckleby socken (som han köpte 1633), Ström i Hjertums socken och Rostorp i Västerlanda socken (alla i Göteborgs ooch Bohus län). 1625, nevnt med 1/2, også Ingeborg Bildt står da nevnt med 1/2. 1625, nevnt under Restenes (Ristenes), Bohuslän (her med 1/2, sammen med Anne Bildt med 1/2) Daniel er nevnt på Kåröd, Ordost i Bohuslän 1639 og 1648. I 1648 er han nevnt under Åby i Vesterland sogn, Bohuslän.

Notater:

Navn:
Stamfar til den svenske adelsslekt Bildt.

Daniel giftet seg med Dorothea Jensdatter Bielke, godseier 5 Sep 1630, Elingård, Onsøy, Østfold, Norge. Dorothea (datter av Jens Ovesen Bielke, rikskansler og Sophie Henrichsdatter Brockenhuus) ble født 25 Nov 1612 , Trondhjem; døde 24 Feb 1674, Morlanda, Bohuslän; ble begravet 23 Mar 1675, Uddevalla. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Børge Mogensen Juel. Børge ble født ca 1595; døde 1653. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Axel Andersen Mowat, til Hovland etter 1622. Axel (sønn av Anders Mowat til Hovland, adelsmann og sjøoffiser og Else Christoffersdatter Rustung, til Seim) ble født 1593; døde 27 Jan 1661; ble begravet 18 Feb 1661, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Birgitte Bielke. Birgitte (datter av Jens Ovesen Bielke, rikskansler og Sophie Henrichsdatter Brockenhuus) ble født 1620; døde 1674. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Testamentstadfestelse: 24 Apr 1666, Moss; 138. 1/7 1667. ÅB. R XI 668. Konsept mangler. Konfirmasjon av Anna Bildts testamente, dat. Moss 24/4 l666. Hun testamenterer sin brorsønn Anders Bildt sin gard i Moss med innbo, underliggende sager, kverner osv., avls- og bondegardene Torderød, Helgerød, Refsnes og Grimsrød på Jeløya, og endelig trelastlagre og verdipapirer. Broren Jens Bildt skal etter hennes død ha tiende- og fjerdingsgaver i godset som hun har arvet etter sine foreldre, og 2OOO dlr. i form av en obligasjon som han har utstedt til henne.

Anne giftet seg med Sigvard Gabrielsen Akeleye etter 1647. Sigvard (sønn av Gabriel Knudsen Akeleye og Helvig Jacobsdatter Sparre) ble født 25 Mar 1584 , Torkildstrup (Falster), ?Fyn, Danmark; døde 5 Aug 1659, Oslo; ble begravet 27 Aug 1659, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Barn: Enkelte kilder påstår at Mette Bildt har født et uekte barn som Gerlof er far til. Biskopen i Oslo refser Gerlof og Mette for deres forhold i 1634.
• Slektskap: Mette er i nær slekt med Gerlofs andre kone, Viveche Bielche på farsiden. Hennes farmors mor er søster til Viveches farmor.

Familie/Ektefelle/partner: Gerlof Nettelhorst. Gerlof døde 1643, Ous hovedgård, Halden, Østfold, Viken; ble begravet 1643, Nettelhorsts gravkapell, Berg kirke i Halden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Vincents giftet seg med Else Andersdatter Friis af Haraldskær 1637. Else ble født 10 Jan 1611; døde 19 Jan 1677. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Utdannelse: Studerte utenlands og fikk ansettelse i det danske kanselli.
• Stillinger: Flyttet 1609 til Norge (samme år som Gerlef Nettelhorst fikk len i Norge). Var 1611 den som egentlig førte kommandoen Nordenfjells under Kalmarkrigen. Ble 1614 Norges rikes kansler, en stilling han hadde til 1648, da han overlot stillingen til kongens svigersønn Hannibal Sehested. Oberst og Chef for Bahus regiment 18 Jan 1618. Lensherre over Bergenhus len 4 Jun 1633 til 1641. Lensherre over Stavanger len 1641 til 1646. Innehadde Mariakirken Provsti fra 1646.

Notater:

Fødsel:
Fru Inger til Austrått var hans oldemor.

Jens giftet seg med Sophie Henrichsdatter Brockenhuus 11 Feb 1610. Sophie (datter av Henrik Eilersøn Brockenhuus og Dorte Nielsdatter Juel) ble født 1587; døde 1656. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Viveche Bielche er i nær slekt på morsiden med Gerlofs første kone Anne. Annes mormor Elsebet Tygesdatter Krabbe er søster til Viveche Bielches mormor Viveke Tygesdatter Krabbe. Viveche er også i nær slekt på farsiden med Gerlofs påståtte elskerinne, jomfru Mette Ottesdatter Bildt. Mette Bildts farmors mor Margrete Nielsdatter Gyldenløve er søster til Viveche Bielches farmor Lucie Nielsdatter Gyldenløve.
• Eiendom: 1614; Viveche Bielche, som var søster til kansleren Jens Bielche til Austråt, fikk Holla og en del annet strøgods i Hemne og andre steder i Trøndelag som medgift, når hun ektet Gerlof Nettelhorst omtrent 1614. Gjennom å makeskifte jordegods i Stjørdal med kongen fikk Gerlof og Viveche samlet gårder til Holdengodset i Hemne (Gerlof Nettelhorst Jordebok 1624-25).

Viveke giftet seg med Gerlof Nettelhorst cirka 1614. Gerlof døde 1643, Ous hovedgård, Halden, Østfold, Viken; ble begravet 1643, Nettelhorsts gravkapell, Berg kirke i Halden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifte: 15 Jul 1625; Kommend skifte etter henne omtales 15 Jul 1625.

Familie/Ektefelle/partner: Otte Kruse. Otte døde 22 Jan 1628, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifte: 12 Feb 1624

Sidsel giftet seg med Otte Lauridsen Lunov, til Rekkergaard Ja, ukjent dato. Otte døde etter 18 Okt 1660. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Christence Nielsdatter Juul Ja, ukjent dato. Christence ble født 23 Des 1585; døde etter 1655. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I50172&tree=2&generations=
• Notat: Anna har efterladt sig en fyldig levnedsbeskrivelse af sin berømte far.
• Slektskap: Annes mormor Elsebet Tygesdatter Krabbe er søster til Viveche Bielches mormor Viveke Tygesdatter Krabbe.

Notater:

Navn:
Av samme slekt som den senere svenske visesanger Evert Taube.

Anna giftet seg med Gerlof Nettelhorst cirka 1606. Gerlof døde 1643, Ous hovedgård, Halden, Østfold, Viken; ble begravet 1643, Nettelhorsts gravkapell, Berg kirke i Halden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I12842&tree=2&generations=

Ingeborg giftet seg med Mogens Nielsen Krag af Jylland etter 1583. Mogens (sønn av Niels Eriksen Krag af Jylland og Else Mogensdatter Stampe af Klarupgaard) ble født 1544; døde 18 Feb 1622, Glomstrup; ble begravet , Hvidbjerg Kirke, Thyholm. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Birgitte giftet seg med Frederik Pedersen Reedtz 9 Jul 1609, København, Danmark. Frederik (sønn av Peder Reedtz og Karen Jørgensdatter Rostrup) ble født 1586 , Antvorskov, Slagelse, Sjælland, Danmark; døde 8 Jun 1659, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: En interessant forsamling på Fritzøe i 1593: https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Iversøn_til_Fritsø "Videre nedover langs herrebordet satt Aksel Urup (Axel Urups mor Karen, var søster til Peder). Tvers over satt Kristoffer Tønnesen Galle til Vrem i Bohuslen (oldebarn til Svend Galde, Kristin Kane og fru Inger til Austråt).
• Eiendom: Han skrives til Vapnø (Vapnö i Halland) og Ormholt (i Vendsyssel)
• Opphav: Slekten Urup har nesten likt våpen med Bydelsbak (von Beutelsbach), som kommer fra Beutelsbach i Württemberg, nær Stuttgart i Sør-Tyskland. Disse to slektene har derfor muligens samme opphav der: http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adel/urup.htm.
• Slektskap: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) i Skåne, som slekten eier 1387–1622.
• Yrke: Er i 1597 forlenet med Utstein Kloster på Mosterøy i Boknafjorden i Rogaland. Påstås å ha vært lensherre Tønsberg (Jarlsberg), som sin farfar. Hva er kilden?

Notater:

Navn:
https://sv.wikipedia.org/wiki/Urup
https://sv.wikipedia.org/wiki/Ugerup

Axel giftet seg med fru Helle Jørgensdatter Marsvin, til Vapnö 14 Jan 1588, Dybæk, Vemmenhøj, Malmøhus, Øst-Danmark (nå Sverige). Helle (datter av Jørgen Pedersen Marsvin, riksråd & lensherre og Karen Ottesdatter Gyldenstierne, til Aunsbjerg og Vraagaard) ble født 14 Jul 1566 , Helsingborg Slot, Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige); døde 2 Mai 1637. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Claus Olsen Daa, til Ravnstrup, riksadmiral. Claus (sønn av Ole Claussen Daa, til Ravnstrup og Dorthe Henriksdatter Friis af Hesselager) ble født 1579; døde 1640. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Børge Holgersen Rosenkrantz, til Örup 1635. Børge ble født 1603 , Trondheim; døde 1672, Tingvoll, Nordmøre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: Gift med Otte Christoffersen Skade, til Kjærbygaard, Vallund & Tanderup og Hans Schrøder von Løwenhielm

Sophie giftet seg med Otte Christoffersen Skade, til Kjærbygaard, Vallund & Tanderup Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sophie giftet seg med Hans Schrøder von Løwenhielm Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etterkommere: Med sine hustruer fikk han døtre
• Yrke: Norsk godseigar, lensherre og embetsmann. Lensherre over Bakke klostergods, Strinda (ca 1641). Lensherre på Bergenhus frå 1648 til 1663. Noregs rikes kanslar fra 8 Des 1660-1674. Overtok etter kongens svigersønn Hannibal Sehested. Stiftsamtmann over Bergenhus (1660). Stiftsamtmann til Trondheimen fra 1666 til sin død. Hviteridder (1673).
• Eiendom: 1661, Fosen; Eide enorme jordeiendommer i Fosen, etter faren. Ove ble ført som Herr Kanzler, så han var norges rikes kantzler.

Notater:

Fødsel:
noen har han født samme sted tirsdag den 25 Okt 1611

Ove giftet seg med Maren Jensdatter Juel 1642. Maren (datter av Jens Hermansen Juel og Ide Hansdatter Lange (tre Rosor), til Viskum) ble født 23 Mai 1623 , Oslo; døde 17 Apr 1644, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ove giftet seg med Regitze Ovesdatter Giedde 1647. Regitze ble født 27 Sep 1629 , Sem, Tønsberg; døde 1 Mar 1657, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ove giftet seg med Hedvig Henrichsdatter Lindenow 29 Nov 1660. Hedvig ble født 1635; døde 1678. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: 1661, Fosen; Eier av betydelig jordeiendom i Fosen etter faren.

Dorothea giftet seg med Daniel Knudsen Bildt 5 Sep 1630, Elingård, Onsøy, Østfold, Norge. Daniel (sønn av Knud Danielsen Bildt og Sidsel Romelsdatter Brun) ble født 12 Apr 1602 , Morlanda, Baahuslen, Norge (nå del av Sverige); døde 22 Jun 1651. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dorothea giftet seg med Gabriel Rosensköld før 11 Des 1666. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Utdannelse: I 1633 ble han immatrikulert ved Universitetet i Padua.
• Notat: Han ble ridder av Dannebrogen i 1648 og Elefantridder i 1667.
• Stillinger: Hoffjunker hos prins Frederik Henrik av Oranien (1640-1644) Hoffjunker og Major i Danmark-Norge fra 1641, utnevnt av kong Christian IV (kvart) Lensmann i Idd og Marker skipreide og stedfortreder for lensherren på Båhus i 1643 Sjef for det akershusiske regiment og Hannibal Sehesteds vervede livregiment fra 1644 kommandoen over Båhus festning våren 1645 Nestkommanderende for de norske styrkene under Sehested, fra august 1645, på slutten av Hannibalsfeiden (1643–1645), Utnevnt til riksviseadmiral og gitt kommando over hele den dansk-norske fellesflåten i februar 1657 Utnevnt til riksråd og president for admiralitetet i 1660 Riksadmiral fra 1662

Henrik giftet seg med Edel Christoffersdatter Ulfeldt 20 Des 1649. Edel (datter av Christopher Knudsen Ulfeldt og Maren Ovesdatter Urup) ble født 1630; døde 1676. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Død i duell.

Elisabeth giftet seg med Chr. Fr. Gersdorff, generalmajor Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: Birgitte, gift med Daniel Ottesen Bildt til Hafslund, i andre ekteskap med amtmann Frederik von Offenberg.

Familie/Ektefelle/partner: Daniel Ottesen Bildt, til Hafslund. Daniel (sønn av Otte Danielsen Bildt og Inger Jespersdatter Vognsen af Hæstrup) døde 1664. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Birgitte giftet seg med Fredrik von Offenberg, til Tøndel Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Utdannelse: Utdannelse ved universitetet i Leyden, Nederland og universitetet i Orleans, Frankrike.
• Stillinger: Gikk i fransk militærtjeneste. Deltok han i vervingen av utenlandske offiserer i Nederland, 1644 Kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment i 1645 Tjeneste ved den keiserlige armé i Tyskland Kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment fra 1647 Lensherre for Idd og Marker len fra 1648 Major for Smålenske eskadron fra 1649 Lensherre over Agder og kommandant på Christiansø ved Kristiansand (1654 – 1657) I 1655 sørget han for at fyret på Lindesnes ble reist. Generalmajor, kommanderende general nordafjells og sjef for Nye Trondhjemske infanteriregiment (1657 – 1658). Ledet krigsinnsatsen i Norge sammen med stattholderen Nils Trolle fra 1657 Generalløytnant fra 1658 Deltok i forsvaret av Halden under angrepet i 1659. Medlem av Riksrådet i 1660 Visepresident i Krigskollegiet fra 1661 Stattholder og overkommandant i København fra 1670

Notater:

Stillinger:
Jørgen Bielche falt i unåde på grunn av sin forbindelse til Griffenfeldt og døde som en "fattig mann" i 1696. Han skrev på slutten av sitt liv en selvbiografi.

Jørgen giftet seg med Magdalene Sibylle Gersdorff 18 Jun 1661. Magdalene (datter av Joachim Gersdorff, rikshovmester og Øllegard Huitfeldt) ble født 1643; døde 1685. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Arvet Storfosen gods i Fosen etter faren, samt en mengde andre gårder i Trøndelag.
• Stillinger: Hoffjomfru i København da hun ble gift i 1653.

Margrethe giftet seg med Johan Frederik Von Marschalck, rikskansler 19 Jul 1653, Københavns slott . Johan (sønn av Levin Frantzsen von Marschalck, til Kranenburg og Judith Jürgensdatter von Marschalck, til Hutloh) ble født 26 Nov 1618 , Bremervörde i Bremen, Tyskland; døde 16 Mar 1679, Bergenhus slott, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/pedigree.php?personID=I67620&tree=2
• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I67620&tree=2

Karen giftet seg med baron Ludvig Holgersen Rosenkrantz, til Rosendal Baroni cirka 1657. Ludvig (sønn av Holger Fredriksen Rosenkrantz og Justina Ursula Maximiliansdatter van der Lauwick) ble født 18 Apr 1628 , Odense Købstad; døde 23 Aug 1685, Kristiansand, Agder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Otte Nettelhorst var Fenrik ved Akershus nasjonale infanteriregiment 28 Jun til 14 Sep 1645.

Ide giftet seg med Friederich Otte Friederichsen Budde, oberst før 1660. Friederich (sønn av Friderich Mathiasen Budde og Karen Axelsdatter Urup) ble født 1616 , Tøllist, Øsel, øya Saaremaa, Estland ; døde 28 Apr 1679, Thorsø, Viken; ble begravet , Maria-kirken, Tønsberg (i gravkapellet til fam. Budde, Bildt og Friis). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Barn: Margrethe hadde fem barn med Peder Bagge.
• Gårdsalg: Herregården Os, Berg, Halden; Kaptein Frederik Passelik (Olive Nettelhorst og hennes mann Knud Passeliks sønn) kjøpte Osgodset av sin tante Margrethe Nettelhorst og hennes mann Peder Bagge.
• Navn: Margrethe er oppkalt etter sin mormor Margrethe Clausdatter Thott.
• Gård: 1655, Berby adelige sædegård; Margrethe satt på Berbygodset fra 1655, med alle gårdene, Ørbakke, Berby sagbruk, møller, sætre og andre herligheter, etter faren Gerlof og to av halvbrødrene (Willum).

Notater:

Navn:
Margrethe Nettelhorst skrives til Berby Adelig Setegård i Enningdalen ved Halden.

Margrethe giftet seg med Peder Madsen Bagge af Holmegaard 8 Mai 1652, Holmegaard, Tune, Østfold. Peder (sønn av Mads Pedersen Bagge, af Holmegaard og Birgitte Knudsdatter Wunkesen) døde 1665. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: 6 Aug 1643, Frederiksborg slott, Danmark; Vergemaal ved faren Gerloffs skifte høsten 1643. Den 6 Aug 1643 gikk det ut en rekke likelydende kongebrev angående vergemaal for Gerloff Nettelhorsts barn, der de bemyndigede bes (befaledes) å innfnde seg ved Skifte etter Gerloff Nettelhorst for å ivareta barnas rettigheter. Daniel Bildt Ottessøn ble oppnevnt som verge for Jomfru Anne Catharina Nettelhorst
• Gård: 1662, Mælan i Åfjord; En jomfru Anne Cathrine Nettelhorst nevnes i 1662 og 1723 som eier av fem mrkl i gården Mælan i Åfjord (Jøssund).

Notater:

Navn:
Oppkalt etter faren Gerloffs første kone Anne.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Berg kirke, Halden, Østfold, Viken; ”Ellers er det merckeligt, at velbemelte Hr. Gerlof Nettelhorst, som udi Bergs Kirke, ungefehr een halv Miil fra Byens Nordre Side, ligger begraven, haver haft een Søn navnlig Christian Nettelhorst, som var een voxen Karl førend hand døde, og haver været sin gandske Livstid dum, samme, endskiønt hand over et halv hundrede Aar haver været begraven, findes endnu hands Legeme i ovenmelte Kirke og Grav u-opraadnet, og hærdet som Træe eller Steen” (Kilde: Kort Historiske Beskrivelse over Friderichshald... ” av Mag. Johannes Schröder 1727).
• Yrke: Fenrik ved Nordenfjeldske infanteriregiment 28 Jun 1645. Fortsatt til Akershus Nasjonale infanteriregiment 1 Nov 1645. Avgått 1 Mai 1646.
• Gård: ca 1646, Ous-godset, ved Halden; Overtok godset etter halvbroren Evert.
• Notat: 24 Okt 1653, København, Danmark; Johan Fircks og Peder Laurssøn, Lagmand til Tønsberg, fik Befaling om Skifte efter Christian Nettelhorst. F. Ill. V. G. t. Eftersom Skifte og Deling efter afgangne Christian Nettelhorst imellem hans efterladte Sødskende og Arvinger med forderligste holdes og foretages skal, da bede vi eder og naadigst ville, saa og hermed Fuldmagt give, at I retter eders Leilighed efter, naar samme Skifte holdes skal, som Commissarier derpaa at være overværendes tilstede, og dersom bemelte Arvinger paa samme Skifte nogen Tvist kunde imellem indfalde, da haver I dennem derom enten i Mindelighed imellem at forhandle eller og ved endelig Dom og Sentents at adskille Hvis I og herudinden enten i Mindelighed forhandlendes eller og ved endelig Dom og Sentents gjørendes og forrettendes vo~er, det haver I til Parterne under eders Hænder og Signeter fra eder at give beskrevet, som I ville ansvare og være bekjendt. Og dersom nogen af eder for lovlig Forfalds Skyld til den Tid og Sted, Skiftet berammet vorder, ikke kan møde tilstede, da skal den, som tilstede kommendes vorder, hermed Fuldmagt have, en anden god Mand til sig at tage og alligevel denne vores Befaling fyldestgjøre og efterkomme. Cum claus. consv. Kjøbenhavn 24 Oktober 1653. T. IX. 148. (Conc. i Rigsarkivet.)

Notater:

Fødsel:
Onkelen Jens Ovesøn Bielche ble oppnevnt som verge for Christian Nettelhorst i Aug 1643. Han må ha vært under 25 år da.

Død:
før 24 Okt 1653

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Mor: I følge Fugelsøy (Hitra 1, side 134) var Ove en sønn av Viveche Ovesdatter Bielche, som var datter av Ove Jenssøn Bielke til Austrått. Lensmann på Hitra, Gerlof Ovesen Nettelhorst, regnes som Ove Nettelhorsts sønn.
• Skifte: 6 Aug 1643, Frederiksborg slott, Danmark; Vergemaal ved faren Gerloffs skifte høsten 1643. Oves storebror Villum Nettelhorst ble oppnevnt som verge for Ove Nettelhorst.
• Notat: 12 Jan 1650, København, Danmark
• Skifte: Ett 12 Jan 1650, Ous Herregård, Halden

Notater:

Fødsel:
Siden halvbroren (storebroren) Willum oppnevnes som verge for Owe i Aug 1643 er han da 24 år eller yngre (myndig ved 25 år) og er derfor tidligst født 1620.

Mor:
Faren Gerlof Nettelhorsts hadde i sine eldre år et forhold til jomfru Mette Ottesdatter Bildt. I følge Fugelsøy (Frøyaboka II) er resultatet av dette forholdet Ove Gjerlovsen Nettelhorst. Her er det altså motstridende opplysninger i Fugelsøy Hitra I og Fugelsøy Frøyaboka II. Det er mest trolig at adelsmannen Owe (Offve) Gerlofsen Nettelhorst er oppkalt etter morfaren Owe (Aage) Bielche til Austråt. Navnet tyder altså på at det er Viveche Owesdatter Bielche som er moren til Owe, og hun er derfor oppført som mor. Det er likevel ikke umulig at Mette Ottesdatter Bildt er moren. Begge de mulige mødrene er etterkommere til rikshovmester Niels Henriksøn Gyldenløwe og Ingerd Ottesdatter Rømer til Autrått og begge er derved to av kong Håkon V Magnussons mange etterkommere.

Det er behov for mer forskning, for om mulig å avdekke Ove (Offve) Gerlofsen Nettelhorst liv og koplingen til hans sønn. Vi vet at storebroren og hans verge Willum var løytnant i Trondhjemsgaard fra 1632 til 1642 og det er ikke umulig at Willum hadde Hemne og Hitra som distrikt. Etterslekten til Ove skulle altså feste rot her. Hadde Owe vært med storebroren til Trondhjemsgaard?

Skifte:
Den 6 Aug 1643 gikk det ut en rekke likelydende kongebrev angående vergemaal for Gerloff Nettelhorsts barn, der de bemyndigede bes (befaledes) å innfinde seg ved Skifte etter Gerloff Nettelhorst for å ivareta barnas rettigheter.

Eksempel på kongebrevet: NRR8, side 288-289. Villum Nettelhorst... fik Brev, Gerlof Nettelhorsts Børns Skifte anlangendes. C. IV. V. G. t. Vid, eftersom med første Leilighed skal foretages Skifte og Deling efter afgangne Gerlof Nettelhorst, thi bede vi dig og naadigst befale saa og hermed Fuldmagt give, at du retter dig efter, naar samme Skifte foretages skal og du derom advares, at være overværendes tilstede og da at paatage dig os elskelige Ove Nettelhorsts Vergemaal, havendes ftittig Indseende, at hannem paa samme Skifte vederfares den Deel, Ret er, og naar Skiftet er overstanden, da hem~ Vergemaal at forestaa, som du agter at forsvare. Cum claus. consv. Frederiksborg 6 August 1643. T. VII. 168.

Notat:
NRR10, side 17 - Vincents Bildt og Peder Bagge fik Breve Hans og Ove Nettelhorst anlangendej. F. 111. V. Gr. t. Eftersom I sub dato Kjøbenhavn den 29 Juni udi næstforleden Aar haver bekommet vores naadigste Befaling, at skulle være Commissarier paa Skifte efter afgangne Hans og Ove Nettelhorst imellem deres efterladte Sødskende, og os nu underdanigst forebringes forbeto Commission af eder ikke endnu at være efterkommet, da bede vi eder og naadigst ville, at I værer tiltænkt den med forderligste at efterkomme og fyldestgjøre. Kjøbenhavn 12 Januar 1650. T. VIII. 135. (Conc. i Rigsarkivet.)

Død:
I følge et brev fra København, datert den 12 Jan 1650, til herrene Vincents Bildt og Peder Bagge opplyses det om at de i brev den 29 Jun 1649 (næstforleden Aar) hadde fått befaling om å ordne med skifte etter avdøde Hans og Ove Nettelhorst.

Familie/Ektefelle/partner: ?Elen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bolig: Han var bosatt i Idd i 1645. I 1648 skrives han til Berby gods (Herregård), Idd. Hans arvet Berby herregård i Enningdalen etter faren Gerloff i 1643.
• Notat: 12 Januar 1650, København, Danmark; NRR10, side 17 - Vincents Bildt og Peder Bagge fik Breve Hans og Ove Nettelhorst [anlangendej. F. 111. V. Gr. t. Eftersom I sub dato Kjøbenhavn den 29 Juni udi næstforleden Aar haver bekommet vores naadigste Befaling, at skulle være Commissarier paa Skifte efter afgangne Hans og Ove Nettelhorst imellem deres efterladte Sødskende, og os nu underdanigst forebringes forbeto Commission af eder ikke endnu at være efterkommet, da bede vi eder og naadigst ville, at I værer tiltænkt den med forderligste at efterkomme og fyldestgjøre. Kjøbenhavn 12 Januar 1650. T. VIII. 135. (Conc. i Rigsarkivet.)

Notater:

Fødsel:
Steen Villumssøn [Rosenvinge] fikk befaling om å være verge til Hans Nettelhorst i Aug 1643.
Hvilket betyr at Hans mest sannsynlig ikke har vært eldre enn 24 år. Hans mor er altså mest sannsynlig Viveche Bielche.

Død:
Hans Gerlofsen van Nettelhorst døde før 29 Jun 1649.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Willum var utpekt til Hans Könighams etterfølger som lensmann i Vardøhus og Finmarken, men det ble ingenting av.
• Yrke: Løytnant ved Kompaniet i Trondhjemsgaard, 1632 og 1633. Løytnant ved Landfolket i Trondheim i 1635. Kaptein ved Bahusiske Regiment 1642 og 1643. Chef for et frittstående kompani på Bahus Festning ”Det Bahusiske Compagnie” fra 1 Jan 1644 til Aug 1645. Som Chef marsjerte han blant annet til Oddevald og avleverte 300 mann, utskrev folk fra Smålenene og lå i en måned i Marstrand med 400 mann. Han ble så kommandert til den norske flåte.
• Notat: 1643, Halden; Willum Nettelhorst var av kongen utpekt til verge for lillebroren Owe Gerlofsen Nettelhorst i Aug 1643.
• Gård: 1649 til 1655, Berby adelige sædegård; Willum satt på Berbygodset, med alle gårdene, Ørbakke, Berby sagbruk, møller, sætre og andre herligheter, etter halvbroren Hans.

Notater:

Navn:
Siden han nevnes som Løytnant allerede i 1632 er det lite trolig at hans mor er Vibeche Bielche. Han er trolig sønn til Anna Taube.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Han er ført som sønn til Anna Taube, siden navnet Evert er brukt av slekten Taube. Kan hans handikap være årsaken til at det oppnevnes verge i Aug 1643 og ny verge i 1649?
• Notat: 29 Apr 1649, København, Danmark; Jørgen Bielke fik Brev at paatage sig Evert Nettelhorsts Vergemaal. F. III. V. G. t. Eftersom vi naadigst erfare os elskelige Sigvard Gabrielssøn [Akeleye] etc. hidindtil at have forvaltet Evert Nettelhorsts Vergemaal, som berettes at være døv og dum fød, hvis Syster han og tilforne skal have havt og nu formedelst andet Giftermaal være hannem fremmed til, da bede vi dig og naadigst ville, at du retter din Leilighed efter bemelte Evert Nettelhorsts Vergemaal dig strax at paatage og det uden nogen Vergemaalspenge at forestaa, som du agter at forsvare og være bekjendt. Cum claus. consv. Kjøbenhavn 29 April 1649. T. VIII. 83 (NRR9, side 334).
• Notat: 1743, Ous adelige setegård og gods; Evert ble den første av sønnene til å overta Ous-godset etter faren.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Øllegaard var den første av døtrene til Gerloff som gifter seg og kan være den eldste av døtrene. Hun avgir en datter Anne Catrine, etter Moren Anna Due.
• Notat: 15 Mar 1651, København, Danmark

Notater:

Navn:
Øllegaard var gift med Sigvard Gabrielsen Akeleye, til Krenkerup og Kambo i Norge.

Notat:
Det er mulig Viviche Bielche er moren og at Øllegaard er henes førstefødte (en av barna døpes Vibeche), men hun er foreløpig ført med Anna som mor (Øllegaard gifter seg alt i 1637).

Notat:
Øllegard Nettelhorsts barn er omtalt i et brev datert 15 Mar 1651, der det fremgår at hun hadde sønnen Gabriel og døtrene Else og Viveke med Sigvard Akeleye (Norske Rigs-Registranter, B. 10: 1650-1653, side 163).

Øllegaard giftet seg med Sigvard Gabrielsen Akeleye cirka 1637. Sigvard (sønn av Gabriel Knudsen Akeleye og Helvig Jacobsdatter Sparre) ble født 25 Mar 1584 , Torkildstrup (Falster), ?Fyn, Danmark; døde 5 Aug 1659, Oslo; ble begravet 27 Aug 1659, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Det er mest trolig at Olive er datter til Anna Taube, hvis mor heter Olive.
• Navn: Oppkalt etter sin mormor Olive Pedersdatter Skram.

Notater:

Foreldre:
Olive døper et barn Viveche, oppkalt etter stemoren Viveche Bielche. Det kan ikke utelukkes at Viveche er moren.

Olive giftet seg med Knud von Paselich Ja, ukjent dato. Knud (sønn av Friedrich von Paselich og Magdalene Gabrielsdatter Akeleye) døde 1670. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sophia giftet seg med Iver Hermansen Kaas (mur) 1616, Viborg, Danmark. Iver (sønn av Herman Erichsen Kaas (mur) og Birte Nielsdatter Kaas (sparre)) ble født 1586; døde 19 Jul 1662; ble begravet , Hundborg kirke, Thisted amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: http://slektenkaas.com/pedigree.php?personID=I124&tree=1

Kirsten giftet seg med Wenzel Rothkirck, generalmarskal 23 Jun 1633, København, Danmark. Wenzel (sønn av Hans Rothkirch og Catharina Berntsdatter Falkenhayn) ble født 24 Jun 1597 , Jäschkendorf i Schlesien; døde 5 Mar 1655, Antvorskov, Slagelse, Sjælland, Danmark; ble begravet 1655, Frederiksborg slottskirke, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Rigskansler (1660-1674). Det ble Peder Schumacher Griffenfeld som overtok som kansler etter Peders død i 1674. Kansler Peder Reedtz ble tildelt Elefantridderordenen i en sermoni 11 Okt 1663 av kong Frederik III.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2691&tree=2
• Etternavn: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) sør for Kristianstad i Skåne, som slekten eide 1387–1622.
• Slektskap: Hun er kusine av Kristian Kvarts "dronning" (1617-1629) Kirsten Ludvigsdatter Munk: https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk

Karen giftet seg med Friderich Mathiasen Budde cirka 1613. Friderich (sønn av Mathias Henningsen Budde og Versella Johannsdatter von Behr) døde 1648. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Holgersdatter Ulfstand, til Bosø Kloster. Anne ble født etter 1590; døde 1656. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: I sitt testamente, som tross bybranner tydeligvis finnes bevart, skjenker hun 100 rdl til byens husarme og 50 rdl til Kjærlinghuset. Skifteregister for Trondheim begynner i 1678, så et evt. skifte i 1674 er ikke å finne der.
• Eiendom: 14. aug. 1651 får hun etter søknad Hammer Ladegaard i forpaktning med tilliggende bønder. Denne befinner seg nok i Danmark.
• Eiendom: Ifølge "Trondheim før Cicignon: gater og gårder før reguleringen 1681" av H. Berg kjøper fru Anna Urup til Vognø 11. august 1670 en eiendom som nå tilsvarer Thomas Angells gate 1,3 og 5: https://www.google.no/maps/place/Thomas+Angells+gate+5. Når hun begraves i Nidarosdomen i 1674 ringer kirkeklokkene i hele fire timer. Etter hennes død selger svigersønnen von Hoven eiendommen.
• Etternavn: Etternavnet kommer fra herregården Ugerup i Köpinge sokn i Kristianstad by i Skåne, som slekten eier.
• Slektskap: Hun er kusine av Kristian Kvarts andre "dronning" (1617-1629) Kirsten Ludvigsdatter Munk: https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk + http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52155&tree=1 Interessant nok så ætter hun både via fru Inger til Austrått og via en annen slektslinje (Roos) fra kong Håkon 5. Magnusson: https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_V_Magnusson + https://no.wikipedia.org/wiki/Ingeborg_Eriksdatter, som skal være etterkommer av Olav Haraldsson "den hellige" via dennes datter i Tyskland. Hun har også flere andre linjer til samme Olav via danske von Everstein. Kfr. det valgte gravstedet! I tillegg finnes det i slektstreet også en tredje linje til Håkon 5.'s farfar Håkon 4. Håkonsson via Stårheim i Nordfjord. Se også "Tillegg 10.01.2021" under "Gravlagt" nedenfor. Det spekuleres i om Olav Haraldsson også kan ha storfyrst Vsevolod 1. i Kiev som sønn i tillegg til datteren Ulvhild og sønnen Magnus (den gode), i så fall med søsteren til Ulvhilds mor. Anetreet her inneholder nok noen linjer til denne storfyrsten også.

Notater:

Hun lager i 1610 en visebok med 144 viser, der både hennes søster og bror også bidrar. (Kilde: Anne-Marie Mai: "Hvor litteraturen finner sted" (2010) s. 147. Funnet av Torkild Knudsen.)

Navn:
Hennes morbror Peder Jørgensen Marsvin (død 1614) er gift med Mette Axelsdatter Brahe (død 1622), som er hhv. datter og søster av to eiere av Tosterup Slot ved Ystad i Skåne. Eierne før og etter er av samme slekt. Annes kusine Karen Ottesdatter Marsvins sønn Jørgen Iversen Krabbe eier Tosterup fra 1661 til 1678 og hans søsters ektemann i 1688. Kfr. Jacob Friderichsen, som kaller seg Tostrup fra ca. 1672.

Slekten Urups opphav er antagelig i Beutelsbach i Weinstadt (Vinbyen) nær Stuttgart i Sør-Tyskland.

Gravlagt:
Østre Oktogonkapell ligger i Nidarosdomens hovedakse like bak høyalteret i Oktogonen, dvs. helt ute i den ene enden av kirkebygget, som er merket (1) øverst på planen til høyre her: https://snl.no/Nidarosdomen. Gravstedet har en litt viktig posisjon i norsk middelalderhistorie: https://no.wikipedia.org/wiki/St._Olavs_skrin + https://www.nrk.no/viten/er-dette-olav-den-helliges-grav-1.11557513.

Anne Urup kjøpte i 1650 østre oktogonkapell i Nidarosdomen som gravsted for mannen og seg selv. Det ble bygd et gravkammer under gulvet, dekt med en gravplate i rød kalkstein. Familien Budde kom til å bli den eneste ikke-geistlige aristokrati som fikk en familiegrav innenfor koret i domkirken. Som et løfte fra 1670, skulle graven etter deres død aldri åpnes, noe som senere ble brutt av Domkapitlet.

Generalmajor Vincents Budde (1660-1729) ville bli gravlagt der, da han så på seg selv som "en fjern slektning av dem", og Domkapitlet gikk med på det. Hans kone Armegaard Margrethe von Gabel ble bisatt i det Buddeske gravsted i 1734.

Gravplaten befinner seg i dag i domens likkjeller i vestskipet, og ble fjernet fra østre oktogonkapell i forbindelse med kroningen av kong Karl Johan XIV i 1818. Det er senere påvist med høy sannsynlighet at Olav den Hellige også ligger under østre oktogonkapell.

Kilde: "Domkirken i Trondheim - bind III" - Trygve Lysaker (1973). Side 225.

http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm.

Kommentar: Fjerningen av graven skyldtes kanskje at det ikke passet den nye fransk-svenske kongen å ha en dansk-tysk familie så fremtredende plassert på dette historisk viktige stedet?
(Odd Roar Aalborg - sannsynlig etterkommer i 10. ledd.)

Tillegg 10.01.2021:
I andre del av programmet "Olav" på NRK TV 1 i kveld fremmes en russisk teori om at Olav Haraldsson ved sitt besøk hos storfyrst Jaroslav den vise i Kiev rundt 1030 kan ha blitt far til storfyrstinne Ingegjerd Olofsdotters sønn storfyrst Vsevolod 1. https://no.wikipedia.org/wiki/Vsevolod_I_av_Kiev, som blir født på den tiden. Den svenske prinsessen Ingegjerd er Olavs tidligere kjæreste, men hun blir av politiske grunner giftet bort til storfyrsten, og Olav får i stedet søsteren Astrid Olofsdotter til ekte. Skulle teorien være riktig, vil nok antall anelinjer tilbake til Olav Haraldsson øke en del for Anne Urup. Hittil går de via Olav og Astrid sin datter Ulvhild i Tyskland, men her nevnes en mulig kombinert "halvbror + fetter" av Ulvhild også! Altså ikke langt unna helbror. (Odd Roar Aalborg.)

Død:
1674. 18 Febr. døde Velb. Anne Urup, sal. Oberst Buddes i Throndhjem. Hun blev med adelig Proces nedsat til sin S..Mand i Domkirkens Chor.

Familie/Ektefelle/partner: Friderich Godslefsen Budde, til Rødslet (Aalborg), oberst. Friderich (sønn av Godslef Henningsen Budde, til Rødslet og Gunderup(gaard) og Sidsel Bjørnsdatter Bjørn, til Gunderupgaard og Strandbygaard) ble født 13 Feb 1589 , Børglum Kloster, Hjørring, Nordjylland, Danmark; døde Jun 1650, Trondheim; ble begravet 19 Jun 1650, Østre Oktogonkapell, Nidarosdomen, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Iver Fredriksen Munk (Lange), til Krogsgaard. Iver ble født etter 1592; døde før 6 Nov 1624. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Helle giftet seg med Thomas Nold, lensmann Maglø, kaptein Tøjhuset 25 Aug 1628. Thomas døde 1634. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Han skrives til til Bæltebjerg og Hviderød: https://sv.wikipedia.org/wiki/B%C3%A4lteberga.
• Etternavn: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) i Skåne, som slekten eier 1387–1622.
• Navn: Navnet Axel kommer fra Axel Pedersen Brahe, som er tippoldefar til Axel Urups far Axel Henriksen, og er kilden til bruken av navnet Axel i slekten Urup (eller Ugerup). Faren dør før han blir født, og ifølge skikk oppkalles da sønnen etter ham.
• Yrke: Militæringeniør, riksråd, general, kommandant i Skåne (Øst-Danmark). Hovedmann ved anleggingen av Christianspris: https://no.wikipedia.org/wiki/Christianspris.

Notater:

Navn:
http://www.wikiwand.com/da/Axel_Urup_(1601-1671)

Død:
Slekten Urups adelige våpen- og navnelinje dør ut med ham.

Axel giftet seg med Hoffmesterinne Sidsel Knudsdatter Grubbe 10 mai 1635, Skåne, Danmark (nå Sverige). Sidsel (datter av Knud Jakobsen Grubbe, til Røgle og Sidsel Hansdatter Sparre (Skåne)) ble født 23 Feb 1612 , Klågerup (ved Malmö), Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige) ; døde 19 Mar 1691. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Familie: Hennes bror: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Adelsmand/Valdemar_Daa.
• Søsken: Slettet.

Hilleborg giftet seg med Jacob Knudsen Grubbe, til Røgle og Aggersvold, kaptein / rittmester 1636. Jacob (sønn av Knud Jakobsen Grubbe, til Røgle og Sidsel Hansdatter Sparre (Skåne)) ble født 21 mai 1610 , Rôgle, Ângelholm, Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige); døde 28 Apr 1687, Aggersvold Gods, Hjembæk, Tuse, Holbæk, Sjælland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sophie giftet seg med Tønne Jacobsen Huitfeldt 1673. Tønne (sønn av Jacob Andersen Huitfeldt og Elsebe Gabrielsdatter Akeleye) ble født 20 Nov 1625 , Trondstad gård, Hurum, Buskerud; døde 12 Sep 1677, Fredriksten festning, Halden, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: 1679, Örup, Ingelstad, Ystad i Skåne; Arvet Örup Gård i Skåne, som sønnene siden arvet.
• Eiendom: 1682, Kanestrøm, Nordmøre; Eide Kanestrøm (1682-88)

Axel giftet seg med Elsebe Helvig Huitfeldt 1681. Elsebe ble født 1666. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Datter av riksadmiral Henrik Bielke (1615-1683) og Edele Ulfeld (1630-1676).

Notater:

Gravlagt:
Senere ført til Thyregod kirke (Nørvang herred, Vejle) hvor hun ble gravfestet.

Sophie giftet seg med Hans Jørgensen Kaas (mur) 20 des 1649, København, Danmark. Hans (sønn av Jørgen Hansen Kaas (mur) og Karen Grubbe) ble født ca. 1640 , Damsbo på Fyn; døde 19 Okt 1700, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: 1686, Austrått, Tøndel og Storfosen, Ørland, Fosen, Trøndelag ; Eier av Austrått, Tøndel og Storfosen etter sin fetter Christopher Bjelke i 1686.

Notater:

Navn:
Hun er via sitt oldebarn Catharine von Storm tippoldemor til lensgreve og Eidsvollsmann Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg og til Fridtjof Nansens morfar baron Christian Frederik Wedel-Jarlsberg, dertil opphav til de senere ledd av godseierslekten Løvenskiold, som eier Nordmarka ved Oslo.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Oberstløytnant

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Budde ble ridder av Dannebrog i 1721.
• Yrke: Løytnant ved Løvendals gevorbne (vervede) dragonregiment i 1684 og videre til Lievens eskadron i Livregimentets dragoner. Kaptein i Biegens regiment, 1688. Gikk trolig i utenlandsk krigstjeneste i 1689. Major ved Gregers Juels dragonregiment i det danske hjelpekorpset fra 1702. Dette var tropper som kong Fredrik 4. leide ut i den Spanske arvefølgekrig. Han var samtidig generaladjutant hos Christian Gyldenløve. Tilbake i Danmark-Norge fra Italia som premiermajor i 1703 Oberstløytnant og sjef for Gauldalske kompani av Nordenfjeldske dragonregiment fra 1704 (26 Apr 1704) Oberst og sjef for det nyopprettede 2. Trondhjemske infanteriregiment fra 1710 (12 Apr 1710). Deltok i Bohuslän 1711 og felttogene i Holstein og Nord-Tyskland 1713- 1715. Tilbake i Norge og Fredrikstad med regimentet 17 Apr 1716. Herfra ble angrepet på de svenske styrkeene i Moss planlagt. Budde ledet 23 Apr 1716 det norske angrep på de svenske styrker i Moss og bidrog til at Karl 12 måtte oppgi planen om å erobre Oslo og Akershus. Generalmajor og kommandant i Fredrikstad den 29 Nov 1716. Kommanderende general nordenfjells fra 1718 og ledet forsvaret av Trondheim ved general Armfeldts angrep i 1718.
• Bolig: 1722, 100(gnr), Hallset, Byåsen, Trondheim; General Vincents Budde bebodde i 1722 oberst Storms eide gård Halset.

Notater:

Død:
Generalmajor Vincentz Budde sin farmor var søster til Anne Urup som i 1650 kjøpte østre oktogonkapell i Nidarosdomen som gravsted for seg selv og ektemannen oberst Friedrich Budde som døde i Trondheim i 1650 (av samme adelsslekt). Generalmajor Vincents Budde (1660-1729) ville derfor bli gravlagt der i det som ble Buddeslektens gravkammer, og Domkapitlet gikk med på det.

Vincents giftet seg med Armegaard Margrethe von Gabel 16 Apr 1718. Armegaard ble født 10 Nov 1677 , Pskov, Russland; døde 1734, Trondheim; ble begravet 1734, Buddeske gravsted, Østre oktogonkapell, Nidarosdomen, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Fenrik (1687), løytnant (1688), kaptein og kompanichef (1696) ved Marschalcks dragonregiment i Norge som i 1698 blev overtatt av oberst F. Folehersam. Major og chef for Smaalenske kompani av Kruses nationale dragonregiment (5 Okt 1710) Oberstløytnant og Chef, først for Hadelandske og senere for Vesterlenske kompani av samme regiment (3 Jul 1716) Ble høsten 1718 sendt til Trøndelagen for at forsterke sin ældre bror under hans kamp mot den svenske generalløiant Armfeldt. Budde førte sin dragoneskadron og utmerket sig spesielt 19 Nov 1718, da han med et parti paa femti dragoner blev avskaaret, men ved en rask attakke slog sig igjennem med ni mands tap.

Frederik giftet seg med Anna Sophie Henriksdatter Juel 1709. Anna (datter av Henrik Jensen Juel, hoffjunker og Sophie Justsdatter Høeg) ble født 16 Mai 1669 , Lindbjerg, Jylland; døde etter 1740. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bodde: 1691, København, Danmark; 1691, Bosatt i København. Mulig han tidligere var bosatt i Asker.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: "Bestemor hans var Vibeke Bjelke, datter av Ove Bjelke til Austrått. Han var født utenfor ekteskap, men lyst i kjønn og kuld..."
• Beskjeftigelse: Gerlof Nettelhorst, som nevnes som en mann med anseelse, var lensmann og handelsmann på Hitra på slutten av 1600 tallet.
• Eiendom: Heim; Han eide gårdene gårdene Grøtten, Grøttenes, Alstad og Levnes i Hemne. De fleste var konas arv etter mormoren, hustru Mille Oudensdatter. Det var hun som var eier i 1647.
• Navn: Lensmann Gerlof Ovesens sønnesønn, Hvalerpresten Edvard Meyer Ovesen (1713-1760), skal ha brukt slektsnavnet Nettelhorst om sin far.
• Notat: 14 Mai 1681, Strømøya, Frøya
• Notat: 17 Jul 1685, Hitra prestegjeld
• Gårdkjøp: Før 1687, Honnes, Barmfjorden, Hitra; Gerlof eide gården Honnes, inkludert det betydelige handelsstedet Vikan og strandsetet Balsnes i Barmfjorden. Han kan ha overtatt gården etter svogeren Hans Bernhoft som eide Honnes i 1668.
• Notat: 6 Okt 1687, 78/ Fjellvær, Fjellværsøya, Hitra; Han nevnes som lensmann og takstmann under skiftet etter fosenfogden Rasmus Jensen Gamborg på Fjellvær fra 6 oktober 1687 til 19 april 1689.
• Notat: 1694, Hitra prestegjeld; Gerlof Nettelhorst kjøpte ca 1694 bysel på hele Hitras kirkegods for 600 riksdaler. Bygselen var for en treårsperiode.
• Notat: 4 Jun 1697, Heggåsen, Dolmøya, Hitra

Notater:

Balsnes med sag på Hitra: Fugelsøy nevner på side 364 i Hitra I, at Caren (enken etter Hr. Oluf Borchman) og brødrene hennes Christopher og Jacob selger Balsnes med sag til svogeren fogden Laurids Pedersen Brøndlund i 1701. Laurids Brøndlund er gift med Regitze Jacobsdatter Hersleb. Caren, Christopher og Jacob er hennes søsken. Se: http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I51502&tree=1
I følge Hitraboka III, Sandstad sogn, var det Hans Jacobsen (Jæger) som eide Balsnes i 1690 og det er Jægers arvinger som overdrar gården og saga til futen Laurids Brønlund i 1701.
I følge Hitra I, s. 364 er søskenene Caren, Christopher og Jacob Hersleb feilaktig blitt av slekten Nettelhorst. Var Gerlof Nettelhorst deres stefar? I følge Fugelsøy er Mille Gerloffs andre kone.

Fødsel:
Han kan være født rundt 1641, av en hittil ukjent mor, som kan ha båret navnet Elen.

Navn:
Lensmann på Hitra

Eiendom:
Hans enke ble listet i fogderegnskapene, som eier av disse gårdene i Hemne.

Han skal også visst også ha eid gårder ved navn Viken og Ballerøy i Ørland prestegjeld, uten at det er funnet påvist i skriftlige kilder.

Aneoversikt:
Fugelsøy skriver i Hitra 1 (side 134) at Gjerløv Owesen Nettelhorst var lensmann på Hitra til 1698, og videre at: "Bestemor hans var Vibeke Bjelke, datter av Ove Bjelke til Austrått. Han var født utenfor ekteskap, men lyst i kjønn og kuld, og senere også adlet". Selv om han var født utenfor ekteskap, ble han altså, i følge Fugelsøys Hitraboka, lyst i kull og kjønn av farens familie og dermed sikret arverett etter faren.

Slektskap:
En jomfru Anne Cathrine Nettelhorst nevnes i 1662 og 1723 som eier av fem mrkl i gården Mælan i Åfjord (Jøssund). Hun var Gerlofs tante, da hun var søster til faren Ove.

Notat:
Gerlof Nettelhorst nevnes som lensmann i skifte etter gårdmannen på Strømøy, Peder Christensen. Enka etter Peder ville sitte i uskiftet bo, noe sorenskriveren lot henne få lov til.

Notat:
Gerlof nevnes som Lensmand i et skifte 17 Jul 1685.

Gårdkjøp:
https://media.digitalarkivet.no/view/47950/131 ; https://media.digitalarkivet.no/view/47943/90

Notat:
På skifte etter Oluf Mogensen Heggåsen tok Lensmand Nettelhorst med seg 19 sølvknapper og to skeer inngravert HRAS og HNS (til dekke av krav og skifteomkostninger?).

Gravlagt:
Hitrapresten Rasmus Rosing skal ha holdt gravtalen over første Mosebok 18, 26-27.

Død:
Gerlof døde på sin innkjøpte gård Honnes (Hondnes). Fugelsøy har han som lensmann til 1698.

Gerlof giftet seg med Mille Hansdatter Bernhoft Ja, ukjent dato, Dolm kirke, Dolmøya, Hitra. Mille (datter av herr Hans Hvittus Hansen Bernhoft, sogneprest og Beret Mikkelsdatter af Hevne) ble født ca 1635 , Hitra; døde ca 1710, Honnes, Barmfjorden, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: 1707; Anne Cathrine Akeleye testamenterte 1707 sin part i Stubbergaard til Henrik Jørgen Huitfeldt.

Vibeke giftet seg med Johan Urne Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Fra Gabriel nedstammede den senere i Norge talrige Slægt Akeleye, der uddøde i Mandslinjen 1822.
• Yrke: Offiser: Fenrik ved skånske fotregiment 6 Jul 1658. Fenrik ved Dale Nasjonale infanteriregiment i Norge 11 Okt 1659. Løytnant ved Vesterl. nasjonale infanteriregiment, Stavangerske reservekompani fra 2 Jun 1676.

Gabriel giftet seg med Barbara Maria Rockling Ja, ukjent dato. Barbara ble født 1636; ble begravet 18 Nov 1716, Skibstedt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
døde 1668 30 år gammel.

Vibeke giftet seg med Christopher Heinrich Friderichsen Budde, major Ja, ukjent dato. Christopher (sønn av Friderich Mathiasen Budde og Karen Axelsdatter Urup) ble født ca 1624 , Tøllist, Øsel, øya Saaremaa, Estland; døde 22 Jan 1692, Branstorp, Skjeberg, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gårdkjøp: Herregården Os, Berg, Halden; Datteren Olive Nettelhorst og hennes mann Knud Passeliks sønn, kaptein Frederik Passelik kjøpte Osgodset av Margrethe og Peder Bagge.
• Yrke: Norge; Fenrik ved Smålenske nasjonale infanteri regiments Tuneske livkompani 31/10 1668. Kapteinløytnant ved samme kompani 1/9 1675. Var med ved Marstrands erobring i juli 1677. Kaptein ved Coucherons regiment 29/7 1677. Forflyttet til Vesterlandske nasjonale infanteri regiment som chef for Østre Telemarkske kompani 1/1 1680. Fortsatt til Smålenske nasjonale infanteri regiment som chef for Rakkestadske kompani 1/1 1683.
• Gårdsalg: 1674, Herregården Os, Berg, Halden ; Frederik solgte Ousgodset til slektningen admiral Christian Bjelke i 1674.

Notater:

Gravlagt:
Tune Kirke: Uden for den østre gaufl imod dend Nordre side begierer velbyrdig hr. Capitaien Parsle it lidet grundmuuret begravelsessted, paa egen bekostning oc ved lige holdelse, at opbyge ved de tvende der ved opmuurede piller, hvilchet eragtes at kunde være samme gaufles muur til een stor bestyrchelse saa som der samme steds er spruchen» (besiktigelse 1688).

Jørgen giftet seg med Anna Maria de Wetter ca 1643, Geldern. Anna ble født , Nederland; døde etter 1660. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: 5. mai 1651 ble han immatrikulert ved universitetet i Leyden som "Hartwigh Kaas, Nobilis Cimbricus" 1655-57 var han "kancellijunker". 1657-58 var han fenrik i oberstløytnant Linderots kompani og ble tatt til fange av svenskene i slaget ved Frederiksodde. 1659-60 deltok han som "kaptajn" under Københavns beleiring. 10. jan 1661 underskrev han Suverænitetsakten. Før 1673 hadde han Vendsyssel provsti i len. Dette ble videreført 04 jun 1673. 1674 fikk han tillatelse til å tjene utenlands. 1676 var han "oberstløjtnant" ved 1. Fyenske Rytterregiment" og deltog 4. desember i slaget om Lund, hvor han ble såret.

Notater:

Navn:
Hartvig Kaas til Ulstrup og Faddersbøl

Hartvig giftet seg med Sophia Wenzelsdatter Rothkirch 1668. Sophia (datter av Wenzel Rothkirck, generalmarskal og Kirsten Fredriksdatter Reedtz) ble født Mar 1644; døde før 20 Jan 1719, Faddersbøl, Hundborg herred, Thisted amt; ble begravet 20 Jan 1719, Hundborg Kirke, Thisted amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Minnetavlen i Hundborg kirke opplyser at hun døde 20 januar. Ettersom hun i følge kirkeprotokollen ble begravet 20 jan, må minnetavlen ha oppgitt begravelsesdatoen som hennes dødsdato - med mindre presten har bokført feil begravelsesdato.

Sophia giftet seg med Hartvig Ifversen Kaas (mur) 1668. Hartvig (sønn av Iver Hermansen Kaas (mur) og Sophia Mogensdatter Krag af Jylland) ble født 1635 , Ulstrup, Hundborg, Thisted; døde 28 Mai 1704; ble begravet , Hundborg kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Johann var godseier. Han overtok godset Tølluste på øya Saaremaa (Ösel) i dagens Estland etter broren Jochum.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: 1652, Bakke kloster, Trondheim; Lehnsmann (Lensherre) ved Bakke kloster, Trondhjem til 1660

Familie/Ektefelle/partner: Berthe Margrethe Enevoldsdatter Kaas. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Matthias giftet seg med Regitze Sophie Ovesdatter Giedde ca 1650. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Matthias giftet seg med Elisabeth Caspersdatter von Gersdorff ca 1654. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Friderich_Otto_Budde
• Yrke: Friderich Otte Budde til Thorsø herregård ved Fredrikstad var hoffjunker og oberst av yrke. 1657, Oberstløytnant og deltok ved gjenerobringen av Jämtland og Härjedalen 1662, Oberst, sjef Vesterlenske Infanteriregiment (1662-1676) 1678, Overkommandant i Fredrikshald, ØF, 1678-1679

Friederich giftet seg med Ide Sophie Vincentsdatter Bildt før 1660. Ide (datter av Vincents Ottesen Bildt og Else Andersdatter Friis af Haraldskær) ble født 16 Sep 1640; døde 13 Jun 1667. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3281&tree=2

Anne giftet seg med Peder Michelsen Wibe, lensherre 24 Okt 1641, København, Danmark. Peder (sønn av Michel Christensen Wibe, borgermester og Mette Lauridsdatter Krabbe) ble født 1596 , København, Danmark; døde 7 Aug 1658, København, Danmark; ble begravet , Roskilde Domkirke, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Joachim Friderich Vind, baron 16 Des 1662, Sokkelund, København, Danmark. Joachim ble født 11 Mar 1634; døde 3 Jun 1687, Trondheim; ble begravet , Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: 1662, Fenrik 1672, Kaptein, Skjeberg, tidl. Frankrike 2 Feb 1684, Major og Chef (kompanisjef) for Mossiske kompani, Moss.

Christopher giftet seg med Vibeke Margrethe Knudsdatter von Paselich Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Tøllist, Øsel (Saaremaa), Estland; Jochum ble født på fedregodset Tøllist i Ösel eller Øsel (i dag heter øya Saaremaa) i 1626. Ved freden i Brømsebro 1645 overgikk Saaremaa til Sverige og familien Budde emigrerte vel etter hvert. Noen kilder har at Jochum solgt eiendommene på øya Øsel (Saaremaa), mens mer troverdige kilder har at broren Johann overtok godset, som så ble solgt ved Johann Buddes død.
• Familie: Jochum, av den pommerske adelsslekten Budde, er sønn av Karen Urup til Vognø og riksråd og stattholder Frederik Budde til Tøllist på Øsel (Saaremaa) i Estland. Han giftet seg 1652 med Agnete von Hargens og flyttet med hustru og barn til Danmark og i 1662 til Norge Jochum og Agnete hadde 3 sønner og 6 døtre.
• Slektskap: Jochums bestefar var den danske diplomaten og stattholder til Øsel, Matthias Budde. Joachim var bror til hoffjunker og oberst, Friderich Otte Budde til Thorsø herregård ved Fredrikstad (1616-1679) og dermed onkel til general Wincentz Budde (1660-1729), som er kjent fra krigshandlingene på Moss 1716 og som kommanderende general nordenfjells der han ledet forsvaret av Trondheim ved general Armfeldts angrep i 1718. Joachim mors søster Anna Axelsdatter Urup giftet seg med oberst Friderich Godslefsen Budde som var kommandant i Trondheim. Ekteparet er begravet i Østre Oktogonkapell, Nidarosdomen. De to søstrene Ugerup giftet seg altså inn i hver sin gren av slekten Budde.
• Yrke: Offiser: Løjtnant til Hest. Joachim tjenestegjorde som offiser 1643 - 1645 i Holland og andre land. 1655, Flyttet med familen til Danmark og fikk lønn som løytnant til hest. 1662, Løytnant ved det nasjonale rytterregiment i Norge, rittmester Frantz Munchs kompani. 1667, Løytnant ved det nasjonale rytterregiment i Norge, rittmester Peter Rantzaus - Det Smålenske kompani.

Notater:

Navn:
Kavaleriløytnant - Løytnant til hest

Død:
Andre har ham død ved Thorsø, Favrskov, Danmark.

Gravlagt:
Likpreken:
Den Hs. Kongl: Mayts. til Dannemarck og Norge Velbestalter Leutenant til Hest Sl: Jochum Budde hands Adelig Anhær byrd og herkomst Christelige og berømmelige Lifs fremdragelse og forhold saa og sidste sl: afsked fra denne verden haver sig som følger.

Den Sl: Mand er født paa sin fæderne Gaar Tøllisgaard Aar 1626 af effterskrevne Adelige og fornemme forældre. Hands Fader var Erlig og Velbyrdige Mand Friderich Budde til Tøllis Riges Raad og Statholder paa Øsel. Hands Moeder var Erlig og Velbyrdige Fr. Karen Ugerup Axel Ugerups Datter [til] Wagenøe.

Hands Farfader var Erlig og Velbyrdige Mand Mathias Budde til Vadsou Kongl: Mayts. Statholder paa Øsel.
Hands farmoeder var Erlig og Velbyrd. Frue Fr. Versella Beer.
Hands Farfaders fader var Erlig Velb. Mand Henning Budde til Vedsou.
Hands Farfaders Moeder var Erlig og Velbyrdige Frue fr. Dorethe Russ.
Hands Morfaders fader var Erlig og Velb Mand Henrich Ugerup til Skiersnes.
Hands Morfaders Moeder var Erlig og Velb Frue Fr. Karen Jernscheg.
Hands farmoeders fader var Erlig og Velb Mand Johan Beer til Edevolde Statholder paa Pilter udj Churland huis farmoeders Moder var Erlig og Velb Frue Fr. Margareta Graf Ruusen.
Hands Mormoeders fader var Erlig og Velb Mand Jørgen Marsvin til Dybech dannemarches Riges Raad.
Hands Mormoeders Moeder var Erlig og Velb Frue Fr. Karen Gyldenstien Otte Gyldenstierns datter til Jfvernes.
Hands farfaders Farfader var Erlig og Velb Mand Anders Budde til Wædthou.
Hands Farfaders farmoeder var Erlig og Velb Frue Fr. Margareta Winsterfeld.
Hands Morfaders farfader var Erlig og Velb. Mand Erich Ugerup til Allerup.
Hands Morfaders Farmoeder var Erlig og Velb Frue Fr. Anne Gyldenløve Hr: Niels Henrichsen Gyldenløves Datter.

http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm

Joachim giftet seg med Agnethe von Horgen 1652. Agnethe døde etter 1676, Norge?. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Skal ha vært ugift

Familie/Ektefelle/partner: Reinholdt von Hoven, generalmajor og godseier. Reinholdt ble født 12 Feb 1614 , Livland (Estland/Latvia); døde 21 Mai 1682, Vestnes, Romsdal; ble begravet , Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christian Diderich von Zernichow, friherre, oberst, felttøymester. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Eier følge Ovenstad gårdene Kvam, Seter og Dombu i Meldal, Grindal i Rennebu og Graven i Oppdal. Utbetalingene av offiserslønnen lar ikke sjelden vente ganske lenge på seg, siden kongen ikke alltid har så god råd, og såpass mange gårder koster litt penger, så kan de kanskje være ervervet med arvede midler fra hans foreldre i Trondheim? Fra Torkild Knudsens innlegg nr. 21 (22.02.2006) i https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/: -Curt Christopher Coplow Rittmester og Jakob Fredriksen Tostrup selger odelsgårdene(?) Seter (Meldal) 12 mrk, Damli (Meldal) 12 mrk, Buum (Orkdal) 1 øre. Disse to hadde kjøpt gårdene av Bergråd Johan Marseilius. Har desverre ikke årstall. 1698 Pantsetter Mette salig kapt. Tostrup gårdene Kvam 2 spd, Grindal 1 spd, Graven i Oppdal 1 øre. Medunderskrivere er hennes hjemmeværende barn Reinholt og Inger Tostrup.- Om von Koppelow: https://no.wikipedia.org/wiki/Curt_Christoph_von_Koppelow. Hans kone: https://www.geni.com/people/Maren-Jagow/6000000035877504845 (kfr. at Jacob Friderichsen har Jørgen Schaar som svigersønn). Viser til Torkild Knudsens innlegg nr. 40 (28.02.2006) i ovennevnte tema - i boken «Trondheim før Cicignon» av H. Berg finner vi dette i avsnittet om 16. Laugmand Peter Dreyer https://www.nb.no/items/efdcfeb0e3d4a505fbc9b609e2622e1e?page=113&searchText=trondheim%20f%C3%B8r%20cicignon : -Dette er den sydvestre hjørnegård mellom Øvre almenning og Krambugata, nåværende Kjøpmannsgata nr. 20, og synes etter rekkefølgen i manntallet for ledingen 1660-62 å tilhøre Lars Knudtzson. Den neste eier Johan Hermandsen Gaarman var 1658 kontribusjonsforvalter og bosatt i Christiania, to år senere kom han til Trondheim som adjunderet til den gamle toller Anders Jensen Helkand og i 1662 etterfulgte han denne i embetet som kong. maj. toller. 1659 ektet han Margrethe, datter av Christopher Nielsen Tønder, toller på Nordmøre. Han eide store jordeiendommer, Holden gods og Kiempegodset i Hevne. 5/7 1669 pantsetter han sin bygård til løytnant Jacob Fredrichsen og 28/11 1671 til St. Jørgens hus, og kalles ved det senere tilfelle forrige toller. Etter Gaarmans død 1672 ble gården utleid til den ene fordringshaver, løytnant Jacob Frederichsen Tostrup, og 8. mars 1673 skjøtes den til lagmann Peter Dreyer. Gaarmans bryggetomt hører man ved salget til Casper Wilthagen 5/6 1684, lå like syd for Niels Nielsen Bhies brygge, som var blitt utvist plass ute på den gamle Øvre almenning, så Gaarmans brygge svarer til nåværende Kjøpmannsgt. nr. 29.- Kjøpmannsgata 20 og 29 ligger rett overfor hverandre på hver sin side av det toplans gaterommet ved det nåværende biblioteket: https://www.google.no/maps/place/Kj%C3%B8pmannsgata+29. Fra Wikipedia: -Lorckgården på Kongens gate 2 (tidligere Kjøpmannsgt. 20) er i dag en del av Trondheim bibliotek i byens gamle rådhus. Første etasje i bygningen skriver seg antagelig fra gjenreisningen etter bybrannen i 1708.- Dette er en av flere Lorckgårder i området. Personforhold: Hr. Nicolai Tostrups første svigermor, Susanne Christophersd. Tønder (død ca. 1681) er en yngre helsøster av Margrethe (død 1684), som i sitt første ekteskap er Johan Hermansen Garmanns kone. Hr. Nicolais ekteskap inngås i Meldal i 1694, så det er et kvart århundre etter pantsettingen av bygården fra Susannes svoger til Nicolais far. Tydeligvis bruker Jacob Friderichsen etternavnet Tostrup allerede i 1672/73, litt etter Johan Garmanns død. (Og litt etter at slekten Urup har dødd ut i mannslinje.) Men i 1669 heter han kun Jacob Friderichsen, og han er da formuende nok til å låne ut litt penger til Garmann. Toller Johan Hermansen Garmann er fra Nedre Mjelde i Haus på Osterøy ved Bergen og dør på Holla i Hemne i 1673: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I59944&tree=1.
• Ekteskap: I så mye som nesten 24 år etter oberst Fredrik Buddes død lever hans enke Anne Axelsdatter Urup videre i Trondheim. I de samme mange årene er Maren Svendsdatter enke der etter borgermester Hans Gjertsen Busch fra Haderslev. Maren er søster av den i 1651/52 avdøde sokneprest Hans Svendsen (fra Trondheim) i Inderøy, som da er enkemann etter Inger Lauritzdatter Christensen fra Aalborg by. Fredrik G. Budde «til Rødslet» ved Aalborg har også nær tilknytning dit, så disse to enkene i de høyere sosiale lag i den på den tid ikke særlig store byen kjenner antagelig hverandre ganske godt helt fra 1649 av, ikke minst når hr. Nils Henriksen (Gyldenløve) til Austrått faktisk er deres felles tippoldefar. Et ekteskap med en rundt 20-årig datter av hr. Hans Svendsen er dermed både litt tenkelig og ganske passende for Jacob Friderichsen når han kommer dit i 1650. Det er også litt utenfor grensen for slektskap som krever kongelig dispensasjon. Første sønnen får han antagelig i 1651. Denne får navnet Markus, og det heter faktisk en av Hans Buschs sønner, som jo er nevø av hr. Hans Svendsen. Kanskje Markus Busch dør rundt 1650/51, så det passer å oppkalle ham hos den førstefødte til en kusine? Det kan vel muligens skje hvis famileforbindelsene er nære, men mer sannsynlig er det at navnet Markus blir valgt som en kjønnsbyttet oppkalling av hr. Hans Svendsens mor Maren Hansdatter, som dør i april samme året som Markus ifølge folketellingen 1701 skal være født. (Altså da forutsatt at Mette faktisk er en datter av hr. Hans.) Kilde: Odd Roar Aalborg (med opphavsrett til resonnementet). Evt. skifter etter Fredrik G. Budde i 1650 og hans enke i 1674 kunne ha gitt en oversikt over hvilke arvinger de faktisk har i Trøndelag, men bybranner hhv. 5. januar 1651 og 19. april 1681 utsletter begge ganger det meste av Trondheim, så da stryker det vel gjerne også med evt. arkiverte skiftedokumenter. (Tillegg 25.06.2018: Tydeligvis finnes et testamente etter Anne Urup bevart, men kanskje ikke det langt tidligere arveoppgjøret etter hennes mann. Nevnte testamente omtaler gavemidler fra hennes bo til byen, men ikke den øvrige arven til hennes barn.)
• Etternavn: Det ser ikke ut til at han benytter Tostrup som etternavn før han nærmer 50 år. Er det først når han i 1672 blir kapteinløytnant at han synes det er behov for et slikt? Det tas i bruk kort tid etter at Jacob Buddes morbror, Axel Axelsen Urup i København, dør i 1671, som den siste gjenlevende i slekten Urups adelige navne- og våpenlinje. Fornavnet Axel kommer fra slekten Brahe, som eier både Tosterup Slot ved Ystad i Skåne og Tostrup Hovedgård ved Maribo på Lolland: http://tosterup.se/historia3/ + https://no.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slott + https://da.wikipedia.org/wiki/Christianss%C3%A6de. Kan det være for å hedre den nettopp "utdødde" slekten Urup at Jacob Budde velger akkurat dette etternavnet? (Urup eller Brahe kan han vel ikke uten videre benytte.) Moren lever nesten 24 år lenger enn faren, så kontakten med morssiden kan derfor muligens være noe større enn med farssiden. Hverken Axel eller Anne er oppkalt hos Jacob, men disse navnene kan tenkes å være gitt til barn som er døde unge, og derfor ikke er registrert noe sted. Se også "Navn" for sønnen Nicolai. Både hans kone og hans eldste sønn med etterslekt benytter også Nøhring som etternavn. Se mer om det nederst under "Etternavn" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12055&tree=1. Det eneste stedet med navnet Norring (Nørring) i Danmark eies fra 1647 av Jacob Buddes filletante Karen Kruse og hennes mann, godseier og lensherre Oluf Parsberg, da til Skanderborg nær Norring, men før det både i Bergen (et par år) og i Trondheim (ganske lang tid).
• Familie: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45714&tree=1 - se "Familie".
• Slekt: Lånt herfra: http://svein-ernstsen.no/getperson.php?personID=I2224&tree=tree1 : "Det fåtall av norske familier som med rette kan hevde å nedstamme fra de norrøne konger og europeiske kongehus, er nesten uten unntak etterkommere av Ingerd Ottesdatter, Ibsens "Fru Inger til Østråt" (1475-1555), som hadde fem døtre; eller de har aner tilbake til den fornemme Rosensverd-slekten i Østfold. Dersom en slik familietilknytning dokumenteres, kan faktisk linjene trekkes tilbake til Karl den store av Frankrike (747-814) og hans far Pipin den lille." (Frå Aftenposten ca. 10.11. 2000)" Kommentar: Jacob Friderichsen Budde ætter fra Roos https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=6828 av Hjelmsäter, ikke Rosensverd (som nå faktisk ikke lenger vites å ætte fra slekten Roos), men det beskrevne opphavet er det samme. I tillegg har han fru Inger til Austrått som ane. Se: https://snl.no/Sudreims%C3%A6tten. Se også: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54388&tree=1. Videre er det i det danske opphavet en del flere kongelige aner i diverse europeiske land, bl.a. via slektene von Everstein (to linjer via Urup, Brahe, Lunge, Basse og Grubbe + en linje via Urup, Marsvin, Hollunger, Tornekrands og Rotfeld) og Bille/Skarsholm. Dertil er det i Norge ant. linjer til ladejarlene og bl.a. Erling Skakke, Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson. Kommentar til http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adel/budde.htm : Slektens historie i Danmark-Norge betegnes her som "begrædelig". Det spørs vel da hvilket "utsiktspunkt" en ser dette fra: Den i stamtavlen ukjente etterslekten til Jacob Friderichsen ant. Budde i Meldal inneholder bl.a. flere sokneprester, litt dansk greveslekt og en god del helt normale norske bønder, så "helt forferdelig" er vel situasjonen da ikke? Også mye gammel norsk adelsslekt beveger seg "nedover" i normal bondestand ettersom årene går, ikke minst fordi mange barn i hver generasjon over tid får mye spredt etterslekt når inngifte i et bestemt høyere sosialt lag ikke forblir en intensiv praksis i litt nyere tid. (Noe "edelt" er det da kommet ut av slektens eksistens her i landet også: Bl.a. så ætter både Wedel-Jarlsberg, Nansen og Løvenskiold fra Budde + Urup, så "skansen" er da delvis holdt helt til vår tid...)
• Stillinger: Jacob Friderichsen Budde er hoffjunker (underoffiser) 1642-43 og da antatt ugift. Deretter er han tydeligvis ukjent som en Budde i danske kilder og derfor antatt død «etter 1643» som lett blir til «1644». Men kanskje kaller han seg allerede på den tid bare «Jacob Friderichsen» uten etternavn, og blir dermed litt mer anonym. Og/eller han kan tjenestegjøre utenlands, enten i Tyskland, der farfaren kommer fra, eller i Estland (1643-45), der faren inntil 1645 forpakter kongens ladegård Holmhof http://www.mois.ee/english/saare/saare.shtml i Pöide sokn https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%B6ide_kommune på den store øya Øsel (Saaremaa). Også annen nær Budde-slekt holder til der, bl.a. som stattholder (guvernør) i Tölluste ganske nær Holmhof - begge disse ligger helt øst på Saaremaa. WADSCHIERs opplysninger om Jacob Friderichsen http://www.wadschier.dk/officerer-enheder-adelsvaelde-enevaelde/officer-adelsvaelde/jacob-frederiksen-tostrup/2805/ : Han oppgis å være (i så fall meget ung) løytnant i Norge allerede 1. okt. 1645 frem til midl. avskjed 1.mai 1647. Deretter benevnes han «menig» (betyr vel sivil) senest mai 1650, men er løytnant i Trondhj. andre reg. fra 22. juli 1654. Tillegg 17.10.2018: Mest sannsynlig så forveksler Wadschier løytnant Jacob Friedrich i Tønsberg (som en "Tostrup") med løytnant Jacob Frederich Bageluhn i/ved Oslo, som helt sikkert er en annen enn Jacob Friderichsen Tostrup. I så fall er sistnevnte ikke registrert i Norge før 1. mai 1650. Dette beretter HIRSCH i "Fortegnelse over danske og norske Officerer med Flere fra 1648 - 1814" - teksten er litt modernisert: Bind III,4 - Jacob Friederich / Friederichs / Friederichsen: Var løytnant i major Ole Jacobsen van der Lindens komp. av Trondhj. inf.reg. 01.08.1657. Fikk 15.09.1657 et forskudd på 46 rdl da han skulle marsjere til Jemtland og andre 46 rdl 16.12.1657 på Frösön av Reinhard von Hoven. (Avregn. V-27). Var i 1658 løytnant i major Ole Jacobsen van der Lindens komp. av Bergenh. inf.reg.. (Personalia i Rentekammerarkivet 1660 til 1699.) Var premierløytnant i oberstløytnantens(?) kompani av Trondhj. nasj. inf.reg. 1670 til 1675. (Innk. sak 1670, 1671 og 5.? juli 1675.) Bind XI,3 - Jacob Frederichsen Tostrup: Kaptein i Trondhj. nasj. inf.reg. i 1680. Død før 20.05.1693. G.m. Mette. OVENSTADs versjon i "Militærbiografier - den norske hærs officerer" - en del av karrieren samsvarer: Sersjant ved Trondhj. nasj. inf.regiment fra 1. mai 1650. Premierløytnant ved samme regiments Snåsenske komp. fra 22. juli 1654. Forflyttes til Romsdalske komp. 1. nov. 1655. Tjenestegjør ved Edøske komp. fra 1. aug. 1657 og ved Ørkedalske komp. fra 1. jan. 1659. Kapteinløytnant ved regimentets Værdalske komp. fra 1672. Blir plassert ved Nye Trondhj. nasj. inf.reg. fra dets opprettelse 3. jan. 1676, men med ansiennitet fra 15. juli 1675, inntil dette regimentet oppløses etter Gyldenløvefeidens slutt. Tilbakeføres da til det gamle Trondhj. regiment og blir satt som sjef for Nordmørske komp. fra 1. jan. 1680. Kommentarer – enkelte forskjeller mellom kildene her kan vel kanskje skyldes unøyaktigheter i datidens dokumenter: WADSCHIER: Samsvarer delvis med Hirsch og Ovenstad, men har ham som løytnant i Norge allerede i 1645, kun noen få uker etter at Brømsebrofreden undertegnes i august. Dette er to år etter at han er hoffjunker (underoffiser) i Danmark. (Antagelig er dette en forveksling med en annen J.F. - se ovenfor.) Ektefellen påstås her å være fra Schleswig-Holstein, men det er vel nokså usikkert når hennes opphav der ikke er kjent? Men kan han muligens være gift 2X, dvs. at en evt. første kone dør før 1650? Dødsfall ved fødsler er jo ikke helt uvanlig før i tiden. Han selv påstås å være norsk, men navnet tyder ikke helt på det. Dertil er offiserene på den tid ofte adelige, så derfor hentes de gjerne inn fra andre land. Disse opplysningene her er vel helst bare antagelser uten dokumentasjon. HIRSCH: Noenlunde i overensstemmelse med Ovenstad, men har ham som premierløytnant så sent som i 1675, mens han hos Ovenstad er kapteinløytnant fra 1672 etter å ha vært premierløytnant helt fra 1654. OVENSTAD: Hans sjef ved Ørkedalske kompani fra 1. feb. 1659 er dav. oberstløytnant (senere oberst) Eilerich Jenssen Wisborg: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Eilerich_von_Weisburg. Begge disses overordnede er fra 1. feb. 1659 dav. oberst (senere generalmajor) Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Friderichsen Buddes søster Helle), som fra 1. okt. 1673 blir øverstkommanderende for de militære styrkene i Trøndelag. Sistnevnte er også sjef ved et av de to Snåsenske kompaniene 1654/55, da som oberstløytnant, mens Jacob er ved det andre av disse. Se også nederst i "Yrke" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54336&tree=1. Jacob Friderichsen, først mye senere «Tostrup», begynner i Trondheim som sersjant 1. mai 1650. Der er Jacob Friderichsen Buddes far, oberst Friderich Godslefsen Budde, hans regimentsjef, men obersten dør allerede få uker senere i juni 1650 etter å ha bodd i byen fra 1. januar 1649. Få år senere i 1654 får Jacob Friderichsen direkte opprykk fra sersjant til premierløytnant uten å gå «tjenestevei» via fenrik og sekondløytnant. Samtidig overføres han til det ene av to Snåsa-kompanier. Jacob Buddes svoger, daværende oberstløytnant Reinholdt von Hoven, er kompanisjef ved det andre av disse. Også han er fra øya Øsel (Saaremaa) i Estland og han kommer til Trondheim i desember 1649 - kun noen få måneder før Jacob Budde. I 1657/58 er Jacob Friderichsen Buddes kombinerte fetter + tremenning Friderich Otto Budde oberstløytnant ved Nye Trondhj. nasj. inf.reg., mens Jacob da er ved Gamle Trondhj. nasj. inf. regiments Romsdalske og deretter Edøske kompani. Dette er under stridighetene med svenskene (ved Østersund i Jemtland) som avsluttes med Roskildefreden, delvis fremforhandlet på Taastrup Præstegaard. I 1676 er Jacob Friderichsens regimentsjef i en kortere periode Jacob Buddes søsters svigersønn, oberst Georg Christian von Schultz, som ikke er veldig mye yngre enn han selv. Jacob Friderichsen i Meldal kaller ifølge datidens militære skikk opp to eller tre av sine sønner etter sine foresatte: Fredrik antagelig etter oberst Fredrik G. Budde (Jacob Buddes far), Reinholdt er nok etter generalmajor Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Buddes søster Helle) og Eilerich etter oberst Eilerich Wisborg (g.m. en datter av Jacob Buddes mors firmenning). Jacob «Tostrup» tilbringer en del år som premierløytnant før han blir kapteinløytnant. Jacob Buddes kombinerte fetter + tremenning Joachim Budde er løytnant til hest, og Jacobs svoger Mathias Orning er kaptein og kompanisjef. Militær grad og stilling er utvilsomt høy nok til at Tostrup kan være en Budde. Antall oberster og generaler er begrenset, så alle adelige kan nok ikke bli det. Enkelte har gjerne mye krigstjeneste bak seg, og når vel da muligens høyere opp i systemet ut fra sin erfaring.
• Yrke: Kortversjon for oversiktens skyld: 1623/25: Skal være født i Værløse, Furesø, Sjælland. Har faren noe å gjøre med kongens hester, som fores fra Jonstrup i Værløse på 1620-tallet? Kristian Kvart er da g.m. Kirsten Munk, som er kusine av Jacob Buddes mor. (Morens tante er kongens svigermor.) Hestehold ser ut til å være viktig for denne kongen, som er en dyktig rytter og glad i å ri. 1628/42: Antagelig oppvekst på Øsel i Estland, der faren er kongelig gårdsforpakter på Holmhof og nær slekt holder til på Tøllist, bl.a. som stattholder. (En annen mulighet er at han kan bli oppdratt hos slektninger, f.eks. på Tosterup Slot. Slikt er ikke helt uvanlig hos adelige.) 1642/43: Hoffjunker (underoffiser) i Danmark. 1644/45: Kanskje på kongens ladegård Holmhof på øya Øsel (Saaremaa) i Estland, der faren Friderich G. Budde er forpakter 1628-1645. (1645/47: Løytnant Jacob Friedrich i Tunsbergske eskadron (kavalleri) 1. okt. 1645 (kun få uker etter Brömsebrofreden 13. aug. 1645) til 1. mai 1647. Han har fenrik Jørgen Friedrich under seg. (Mulig ukjent Budde?) Midlt. avskjed. Deretter «menig», som her vel betyr at han da ikke er i militær tjeneste.) Tillegg 17.10.2018: Mest sannsynlig er dette en forveksling med løytnant Jacob Frederich Bageluhn, som fra 1. mai 1647 tjenestegjør i/ved Oslo. 1647/50: Kan tenkes å oppholde seg på Norringgaard i Norring ved Aarhus på Østjylland. (Kanskje som ridefogd e.l.?) Hele stedet Norring kjøpes i 1647 av Oluf Parsberg g.m. Jacob Buddes mors kusine Karen Kruse. Parsberg er 1646-50 lensherre for Skanderborg nær Norring etter bl.a. å ha vært lensherre i Trondheim 1629-42, der han har gjort en god innsats. I 1645 er hans sønner ikke gamle nok til å representere faren, så kanskje han får hjelp av sin kones nære slektning? 1650/54: Sersjant ved Trondhj. nasj. inf.regiment 1. mai 1650 til 22 juli 1654, der faren er oberst og regimentsjef fra 1. jan. 1649 til sin død i juni 1650 etter at han i årene før har vært oberst uten egen avdeling i Fredrikstad. Eller er "sergiant"(?) hos Ovenstad en feillesing av "sec.lieut.", dvs. sekondløytnant, som vil passe mye bedre med opprykket i 1654? 1654/55: Premierløytnant ved det ene av samme regiments to Snåsenske kompanier fra 22. juli 1654 til 1. nov. 1655, mens svogeren, dav. oblt. Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Buddes søster Helle), er kompanisjef ved det andre av disse. 1655/57: Samme ved samme regiments Romsdalske kompani 1. nov. 1655 til 1. aug. 1657. 1657/59: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Edøske kompani med major Ole Jacobsen van der Linden som kompanisjef. Krigstjeneste i Jemtland høsten/vinteren 1657/58 s.m. svogeren von Hoven. 1658: Samme ved Bergenh. inf. regiment, ant. samme kompani med van der Linden som kompanisjef. 1659/72: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Ørkedalske kompani 1. jan. 1659 til 1672. 1672/76: Kapteinløytnant ved samme regiments Værdalske kompani fra 1672 til 3. jan. 1676. 1676/80: Samme ved Nye Trondhj. inf. regiment fra 3. jan. 1676 til 1. jan. 1680 med ansiennitet fra 15. juli 1675. Fra 1680: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Nordmørske kompani fra 1. jan. 1680 der han er kompanisjef. 1693: Død 22. april. Likpreken i Meldal kirke 9. mai. Etternavnet BUDDE brukes ant. ikke etter 1643. Like etter at den adelige navne- og våpenlinjen i morsslekten Urup (Ugerup) er utdødd i 1671 tas rundt 1672 etternavnet TOSTRUP i bruk, ant. hentet fra Tosterup Slot ved Ystad i Skåne (mye mindre sannsynlig fra Tostrup Hovedgaard ved Maribo på Lolland, som også eies av slekten BRAHE (Urup)). Parallelt brukes navnet NØHRING, som helt teoretisk kan være etter evt. botid i Norring ved Aarhus 1647-1650. (Kfr. presters bruk av soknenavn som etternavn.)

Notater:

Navn:
Etternavnet er på Nordmøre (sent 1600-tall) og i Trondheim (1725) stavet TOSTERUP, på samme vis som Tosterup Slot i Skåne (også av og til skrevet Tostrup), mens de fleste andre Tostrup skrives uten E i midten.

Tillegg 28.01.2019 (oppdatert 09.02.2019) - et par nyoppdagede og meget interessante personforbindelser (se lenke til DA-temaet nedenfor - takk til Torkild Knudsen):

* Familien Tostrup er fra 1672 til 1694 ved fem forskjellige barnedåper faddere hos hr. Melchior Augustinussen i Meldal, som litt før det i rundt 3,5 år er i tjeneste hos Anne Axelsdatter Urups yngre halvsøster Anne Jacobsdatter Beck på herregården Bæltebjerg i Skåne, der også Axel Axelsen Urup bor fra 1635. Melchior er huslærer for Anne Becks dattersønn Frederik Barstorph, som på den tid bor hos mormoren. Ved dåpen i 1672 til hr. Melchiors førstefødte barn og sønn er Jacob Tostrup fadder sammen med to nære geistlige slektninger av hr. Melchiors kone, og den dav. kapellanen (hos svigerfaren) bor da på nabogården Hove til Tostrups Kvam (på hver sin side av Orkla). Kan det kanskje være Tostrup som bidrar litt til at hr. Melchior i 1669 søker kall i Meldal? Senere er Mette Tostrup gudmor ved 2 av i alt 12 dåper hos hr. Melchior, mens dåpsbarnets bestemor og andre nære kvinnelige slektninger er det ved 7 eller 8 av de andre. Barnefaren hr. Melchior er en yngre halvbror av hr. Jens Augustinussen i Inderøy, som i 1657 er formynder for den da avdøde forgjengeren hr. Hans Svendsens barn, som vil være yngre søsken av Jacob Tostrups ektefelle hvis hun er datter av hr. Hans. (Høsten 1657 er Jacob selv ved Østersund i Jemtland i militær tjeneste.)

* Jacob Tostrups sønnedatter Guri Hansdatter Tostrup fra Frisvold i Eid er etter 1710 andre kone til den mye eldre Thomas Larsen på Sekkenes i Romsdalsfjorden, som i 1681 er fullmektig og godsforvalter for Jacob Buddes søster Helle Budde von Hoven på Vestnes og i 1701 og senere for Jacobs niese Anna Sophia von Hoven (død 1707), som er gift med dav. brigader, senere generalmajor von Schultz. T.L. nevnes fortsatt på Vestnes i 1711. (Ekteparet von Schultz er bosatt på Værnes i Stjørdal. Den i 1671 adlede von Schultz er for øvrig sjef for Orkdalskompaniet helt fra 23. mai 1674 til 30. mars 1709, altså i hele 35 år!) Muligens blir ekteskapet inngått litt etter premierløytnant Hans Tostrups død rundt 1710, samme året som Larsen blir enkemann.

Høsten 2018 er identiteten til Jacob Friderichsen Tostrup blitt diskutert her: https://forum.arkivverket.no/topic/226022-l%C3%B8ytnant-jakob-fredriksen-budde-fca1623-identisk-med-senere-kaptein-jakob-fredriksen-tostrup/. Det er en rekke familiære forbindelser mellom Jacob Buddes mor Anne Urup i Trondheim og personmiljøet rundt Tosterup Slot ved Ystad, som mye sannsynliggjør at Jacob Friderichsen (Budde) henter sitt nye etternavn nettopp derfra rundt 1672.

Slekten Brahes TOSTERUP SLOT (også skrevet Tostrup) ved Ystad i Skåne eies fra 1661 til 1678 av Jacob Friderichsen Buddes tremenning, friherre Jørgen Iversen Krabbe. Deres mødre er kusiner via slekten Marsvin. Begge disse lever fortsatt når Jacob rundt 1672 tar i bruk Tostrup (litt senere skrevet Tosterup på Nordmøre) som sitt etternavn. Krabbes enke Jytte Ottesdatter Thott (også på flere vis i slekt med Jacob Budde) eier slottet fra 1656 til hun gifter seg i 1661 og etter sin manns død fra 1678 videre til 1688. Hennes far Otte Tagesen Thott eier det tidligere fra 1640 til 1656. (Se nedenfor under punkt 2 om Tosterup Slot.)

I skifteoppgjørene etter hr. Niels (Nicolai) J. Tostrup på Grip og i Kvernes og hr. Reinholdt J. Tostrup i Rødøy er det blant en del andre slike også registrert diverse likprekenbøker som relaterer seg til slektsmiljøet Budde / Urup / Brahe. Hos hr. Niels har en del av de øvrige bøkene tydelig tilknytning til hans to ektefellers miljø i hhv. Trondheim og Bergen, men prestebrødrenes ektefeller synes ikke å ha noen som helst tilhørighet til de her aktuelle bøkene, så det er da sannsynlig at disse kan være nedarvet i deres egen slekt. Dette styrker mye den identiteten jeg her gir Jacob Friderichsen "Tostrup". Enkelte av prekenene gjelder faktisk eiere av Tosterup Slot ved Ystad - også etter 1640! Takk til Torkild Knudsen i det ovenfor lenkede DA-temaet for god hjelp med å finne frem til disse meget viktige opplysningene!

Se "Skifte" for hhv. hr. Nicolai J. Tostrup http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45939&tree=1 og hr. Reinholdt J. Tostrup http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54445&tree=1.

Jacob Friderichsens identitet og slekt:

Med stor sannsynlighet er Jacob Friderichsen "Tostrup" den samme som da ugift adelig hoffjunker Jacob Friderichsen Budde i Danmark 1642/43, men siden han ikke benytter etternavnet Budde i Norge, må det tas et lite forbehold om hans identitet. Men den som angis her er nå så mye indikert at jeg velger å presentere den med en rekke meget interessante slektsrelasjoner. Det har hittil vært svært vanskelig å dokumentere noe fullt ut ang. dette, men en rekke nære personforhold tilsier altså det jeg omtaler nedenfor. Mer uvisst er det om hans kone evt. kan være av en dansk slekt med etternavnet Nøring og ikke en norsk presteslekt med anelinje til Austrått, som jeg har foreslått og også en god del sannsynliggjort her:

Våpenskjold fra WappenWiki: http://wappenwiki.org/index.php/File:Budde.svg. Kfr. https://no.wikipedia.org/wiki/Enhj%C3%B8rning (enhjørning).

Slekt: https://de.wikipedia.org/wiki/Budde_(Adelsgeschlecht). Navnet uttales med hard d, altså "butte" eller tysk "botte".

Slektstavle på foreldrenes gravsten fra Østre Oktogonkapell i Nidarosdomen: http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm.

Slektstavle: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8202&tree=2. Her påstås han, vel med Danmarks Adels Aarbog som kilde, død både "etter 1643" og i "1644". Det sistnevnte er antagelig et stipulert årstall uten konkret dokumentasjon. Muligens bruker han av en ukjent grunn ikke etternavnet Budde etter 1643, men skriver seg bare som "Jacob Friderichsen" i samme stil som når "inngiftet filleonkel" Kristian Kvart benytter "(kaptein) Christian Fredriksen" som sitt incognito-navn.

Jacob Friderichsens morbror: https://no.wikipedia.org/wiki/Axel_Urup + https://da.wikipedia.org/wiki/Axel_Urup_(1601-1671) +
http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Forsvar_og_politi/Officer/Axel_Urup.

Hans farfar: https://da.wikipedia.org/wiki/Godslev_Budde + http://runeberg.org/dbl/3/0233.html.

Hans søstersønn: https://www.geni.com/people/Ernst-Friedrich-Freiherr-von-Zernichow/6000000007348029221.

Hans fetter + tremenning (nesten "halvbror"): https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Friderich_Otto_Budde.
Dennes sønn: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Vincents_Budde + http://runeberg.org/dbl/3/0234.html.

Hans mormors søster (dvs. grandtante): https://no.wikipedia.org/wiki/Ellen_Marsvin.
Hans mors kusine (dvs. filletante): https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk (dansk-norsk dronning).
Hennes mann: https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_IV_av_Danmark_og_Norge + https://web.archive.org/web/20101026095322/http://danskekonger.dk/biografi/ChrIV.html.
Listen over Kirsten Munks barn med Kristian Kvart viser en rekke tremenninger av Jacob Friderichsen Budde - en av dem: https://no.wikipedia.org/wiki/Leonora_Christina_Ulfeldt + https://web.archive.org/web/20101026093612/http://danskekonger.dk/biografi/andre/leonora_christina.html.

Hans svoger: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Reinhold_von_Hoven + https://no.wikipedia.org/wiki/Reinhold_von_Hoven + https://snl.no/Reinhold_von_Hoven.

Hans tremenninger - sønner av hans mors kusine: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Gehejmer%c3%a5d/Enevold_Parsberg.
http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Greve/Christoffer_Parsberg.

Hans mors fetter: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Amtmand/Mogens_Arenfeldt.
Hans mors fetter: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Landbrug%2c_skovbrug_og_gartneri/Godsejer/Axel_Arenfeldt.
Hans tremenning: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Landbrug%2c_skovbrug_og_gartneri/Godsejer/J%c3%b8rgen_Arenfeldt.

Til slekten sidelengs (til dels flerdobbelt) hører bl.a. fire velkjente navn i Bergens historie: Vincents Lunge (privatbolig Lungegården), Eske Bille, Christoffer Walkendorff (privatbolig Rådstuen) og Erik Rosenkrantz (privatbolig Muren), dertil Eske Billes nevø Nils Lykke, den berømte astronomen Tycho Brahe, riksadmiral Ove Gedde og grev Hannibal Sehested. Et kuriosum hentet fra Store Norske Leksikon: Den eldste skriftlige kilden vi har om akevitt i Norge er fra 1531, da Eske Bille sendte erkebiskop Olav Engelbrektsson «nogit watn....som kallis Aqua vite och hielper samme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indtwortis».


Tre aktuelle muligheter vedr. det på 1670-tallet valgte etternavnet TOSTRUP:

1. TÅSTRUP Præstegaard nær København på Sjælland: http://www.kulturarv.dk/1001fortaellinger/da_DK/praestegaarden-ved-hoeje-taastrup-kirke.

Dette etternavnet tar Jacob Friderichsen i bruk først etter at han ifølge Hirsch (se "Stillinger" nedenfor) høsten 1657 marsjerer med sitt kompani til Frøsø (ved Østersund) i Storsjøen i Jemtland, der han tydeligvis tjenestegjør sammen med sin svoger von Hoven. Kort tid etter dette fremforhandles Roskildefreden nettopp på TÅSTRUP Præstegård på Sjælland. Er det kanskje derfra (og derfor) Jacob Friderichsen henter sitt nye etternavn en del år senere? Stedet ligger kun 1,5 mil fra der Jacob Friderichsen Budde skal være født. Se: http://www.sydsverige.dk/?pageID=321. For øvrig er den påståtte landsforræderen Corfitz Ulfeldt, som her opptrer på svensk side, g.m. Jacob Buddes tremenning, den daværende danskekongens yngre halvsøster: https://snl.no/Corfitz_Ulfeldt. Noen ledd tilbake har nok også Ulfeldt noe av det samme slektsopphavet som Jacob Budde. Videre er rikshovmester (kongens stedfortreder) og dansk sjefsforhandler ved Roskildefreden, Joachim (von) Gersdorff, firmenning av Jacob Buddes mor via deres tippoldeforeldre Henrik Gyldenstierne g.m. Karen Bille: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Rigshofmester/Joachim_Gersdorff + https://wikivisually.com/lang-no/wiki/Joachim_Gersdorff_(1611%E2%80%931661). Den andre hovedforhandleren, riksråd Christen Albretsen Skeel, er femmenning av Jacob Buddes mor via slekten Brahe.

2. TOSTERUP Slot i Tornelilla nær Ystad i Skåne - slekten BRAHE (via Urup): https://no.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slott + http://tosterup.se/historia3/.

Dette eies gjennom flere hundre år av slekten Brahe, som er opphav til navnet Axel i Jakob Buddes mors kognatiske gren av Brahe i slekten Urup. Hennes far Axel Henriksen og bror Axel Axelsen arver fornavnet fra førstnevntes tippoldefar Axel Pedersen Brahe, som er eier av Tosterup Slot, noe også hans etterslekt er i mange påfølgende generasjoner. Det er også diverse annet slektskap mellom Buddes Urup og Brahe på Tosterup, så det er vel da ikke utenkelig at Jacob Budde kan velge et nytt etternavn ut fra en slik familietradisjon, siden det også er på Tosterup astronomen Tycho Brahe vokser opp: https://snl.no/Tycho_Brahe. Sistnevnte er både tremenning av Jacob Buddes oldefar (Urup) og 2X firmenning av den sammes oldemor (Gyldenstierne), så slektskapet via morssiden er ikke veldig fjernt. Tosterup (også skrevet Tostrup) eies av slekten Brahe helt frem til 1640.

3. TOSTRUP Hovedgaard (senere Christianssæde) i Skørringe i Fuglse mellom Rødby og Maribo på Lolland - slekten HUITFELDT / KABEL (via Lunge): https://da.wikipedia.org/wiki/Christianss%C3%A6de.

Utrolig nok så er det ikke bare Axel Pedersen Brahe som skriver seg til Tosterup Slot ved Ystad i Skåne, men også hans kone Maren Tygesdatter Lunge - hun til Tostrup Hovedgård nær Maribo på Lolland, som innehas av hennes opphav i slekten Huitfeldt (Kabel) gjennom flere generasjoner.

Konklusjon om TOSTRUP:

Av disse tre tenkelige kilder til etternavnet Tostrup vil jeg holde den ene eller begge kombinert av de to sistnevnte som desidert mest sannsynlig, siden langvarige slektstradisjoner nok betyr ganske mye på den tiden innen adelen, og fredsavtalen som blir til på Tåstrup ikke er av det særlig ærerike slaget. Med to Tostrup som opphav i morsslekten Urup, der navnet Axel kommer fra eieren av både Tosterup Slot i Skåne og Tostrup Hovedgård på Lolland, virker det kanskje noenlunde naturlig for Jacob Friderichsen å velge det som nytt slektsnavn når han tydeligvis ikke ønsker eller tillates å fortsette med Budde, da tatt i betraktning at adelige etternavn og slektsvåpen normalt nedarves i ren mannslinje, så bl.a. Urup og Brahe da vanligvis ikke kan benyttes. Ifølge Store Norske så "dør slekten Urup ut i 1671" med Axel Axelsen, så det er kanskje god nok grunn til å velge et slektsnavn fra den siden, selv om adelige regler gjør at morens etternavn m.fl. ikke kan brukes direkte.

Om den parallelle bruken av navnet NØHRING se "Etternavn" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12055&tree=1.

Siden han muligens vokser opp i Estland, så kan hans personlige tilknytning til det øvrige Danmark kanskje være nokså liten. Hvis han i 1647/50 gis et eller annet oppdrag i Norring (også kalt Nørring) https://da.wikipedia.org/wiki/Norring av sin inngiftede filleonkel Oluf Parsberg, som i 1647 kjøper hele dette stedet ved Aarhus, så vil det kunne være hans nærmeste forbindelse til landet han ætter mest fra, noe som kan forklare hvorfor hans eldste sønn velger å benytte Nøhring som sitt etternavn.


Slektskap med HOLBERG:

Viser til følgende setning i mitt innlegg 28.02.2006 her https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/?page=2 : -Ridefogdens datter, Fredrikke Lovise Tostrup, arver senere Holbergs innbo tilbake til Bergen, inkl. det eneste kjente originalportrettet. Det er interessant at Holberg ser ut til å verdsette spesielt denne etterslekten til Tostrup, i kontrast til resten av sitt norske miljø. Kan det være en eller annen dansk slekts- eller familieforbindelse i aktivitet her?-:

Jacob Friderichsen Budde er via sin tippoldefar, Iver Jenssen Baden (Jernskjegg) på Fritzøe (ved Larvik), firmenning av Ludvig Holbergs mor, Karen Pedersdatter Lem i Bergen, kfr. hr. Niels Jacobsen Tostrups ekteskap med Ludvigs søster Sophie Holberg. Sistnevnte par har etterkommere i den danske greveslekten Ahlefeldt av Eskilsmark: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I46464&tree=2.

Slektskap med BJELKE:

Jacob Buddes far, Friderich G. Budde, er halvfirmenning av lensherre og kansler Ove Bjelke (d.y., 1611-1674, https://nbl.snl.no/Ove_Bjelke) via deres felles tippoldemor Anne Henriksdatter Friis av Haraldskær. Samme Ove Bjelke er også firmenning av Jacob Buddes mor, Anne Axelsdatter Urup, via deres felles tippoldeforeldre hr. Nils Henriksen og fru Inger til Austrått. I tillegg er det nok også litt annet felles opphav et stykke tilbake.

Slektskap et stykke uti med WEDEL-JARLSBERG, LØVENSKIOLD og NANSEN:

Jacob Friderichsen Buddes kombinerte fetter + tremenning Fredrik Otte Friderichsen Budde http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52177&tree=1 er via sin datter Ide Sophie og hennes oldebarn Catharine von Storm tipptippoldefar til lensgreve og Eidsvollsmann Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg og til Fridtjof Nansens morfar, baron Christian Frederik Wedel-Jarlsberg, dertil opphav til de senere ledd av godseierslekten Løvenskiold, som eier Nordmarka ved Oslo. Det er nok også litt annet opphav felles med disse et stykke tilbake.

Slektskap med MONARKER I NYERE TID:

Ifølge Finn Holbeks slektssider så har Jacob Friderichsen Budde en rekke ganske nære forfedre felles med kong Carl XVI Gustaf av Sverige, litt før det også med prins Charles av England, dronning Juliana av Nederland, dronning Margrethe II av Danmark og nok også det norske kongehuset.

Stamfedre i eldgammel tid - to av keiser KARL DEN STOREs tipptippoldefedre:

Slektens hittil eldste kjente, flerdoble opphav: https://no.wikipedia.org/wiki/Arnulf_av_Metz + http://www.katolsk.no/biografier/historisk/ametz og https://no.wikipedia.org/wiki/Pipin_av_Landen (sønn av Karloman). Europakeiseren Karl den store er ant. mangedobbel forfar til Budde / "Tostrup", særlig via Sverige og Flandern (Belgia). Alle disse (linje A til E) er med via Sverige: https://www.wikitree.com/wiki/Category:Charlemagne_to_William_the_Conqueror_Descent. Minst tre linjer går til disse fem, som da gir minst femten linjer (3X5) i alt til Charlemagne via Sverige. [2]

Se også "Slektskap" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I50178&tree=1.

Fødsel:
Oppgis å være 68 år ved sin død i 1693. Ifølge Geni og MyHeritage skal Jacob Friderichsen Budde være født i Værløse, kun 1,5 mil fra Tåstrup ved København.
(Se mulig grunn til det nedenfor.)

Han er antagelig oppkalt etter sin mors stefar, admiral Jacob Lavesen Beck (død før 22. mars 1622): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I238&tree=2.
Kfr. at morens bror Jørgen også har en sønn Jacob og hennes søster en sønn Joachim (Jochum).

Hans far er hoffjunker (underoffiser) 1608-1613 og rittmester (kaptein) i 1626, da i tysk tjeneste - litt etter i dansk. Deretter forpakter han 1628-1645 kongens ladegård Holmhof (Saare) på den store øya Øsel (Saaremaa) i Estland inntil freden i Brömsebro gjør Øsel svensk. Året etter blir han oberst i Norge, men da foreløpig uten avdeling. Dette betyr at han før 1626 kan tenkes å bo en tid på Sjælland, så fødestedet til sønnen Jacob kan være i nærheten av København, men i 1626 tjenestegjør han i det tyske Nerprachts rytterregiment.

Området Jonstrup (nær Søndersø) i Værløse blir ifølge https://www.vaerloesehistorie.dk/kend-din-egn/vaerlosehistorie.html (se "Kongsbønder") i 1620-årene utlagt til fõringsområde (høslæt) for kongens hester. Siden Friderich Budde tidligere er hoffjunker og litt senere nettopp er i tysk og dansk ryttertjeneste: Det er vel kanskje i forbindelse med det kongelige hesteholdet at han litt før det evt. oppholder seg i Værløse på den tid sønnen Jacob blir født? I 1620-årene er Kirsten Munk dronning i Danmark, og hun er faktisk kusine av Friderich Buddes kone! (Tydeligere: Friderichs svigermors søster er svigermor til Kristian Kvart.) For øvrig passer det også bra med at han få år senere bestyrer kongens ladegård på Øsel i Østersjøen.

Gravlagt:
Det holdes LIKPREKEN over ham i Meldal kirke 9. mai 1693. (Kilde: Ministerialbok nr. 672A01, 1682-1698 for Meldal.)

Jacob giftet seg med Mette Hansdatter "Tostrup" / "Nøhring" 1650?, ?Trondheim. Mette (datter av herr Hans Svendsen, sogneprest og Inger Lauridsdatter) ble født ca. 1630? , ?Skogn, Nord-Trøndelag; døde Etter 1693, Kvam, Meldal, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Her http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=509206 (se innlegg 29. jan. 2012 og 13. mai 2012) forveksles hun 13. mai med sin meget nære, noe eldre slektning Anne Cathrine Friderichsdatter Budde: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3281&tree=2. Interessant er det at også mye av det øvrige nære familiemiljøet består av personer med løytnants eller kapteins grad, som samsvarer utmerket med det militære nivået til Jacob Friderichsen i Meldal.

Familie/Ektefelle/partner: Kaptein, kompanisjef Mathias Eriksen Orning. Mathias ble født Ca. 1627 , Sønderjylland; ble døpt 4 Feb 1627 , Ribe Domkirke, Sønderjylland; døde Etter 1675. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Helle giftet seg med Tønne Jacobsen Huitfeldt 1662. Tønne (sønn av Jacob Andersen Huitfeldt og Elsebe Gabrielsdatter Akeleye) ble født 20 Nov 1625 , Trondstad gård, Hurum, Buskerud; døde 12 Sep 1677, Fredriksten festning, Halden, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Oberst Johan Diderich von Wetterberg (Wettberg). Johan døde 1695, Østrup, Nordfyn, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Paul Olsen Gaarder, kaptein 24 Feb 1728. Paul (sønn av Ole Eriksen og Kirsten Paulsdatter) ble født 29 Des 1692 , Gårder, Elverum, Hedmark; døde 21 Apr 1745, Sør-Nust, Odalen, Hedmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: 12 Aug 1707, Honnes, Barmfjorden, Hitra; Bosatt på sin eide gård Honneset ved skiftet etter Rasmus i 1707. De hadde da overtatt gården Honnes etter moren, Mille Bernhoft. De eide også borgerleiet Vikan og gården Gløstad med Sandåsen i Barmfjorden, tilsammen over 2 spann. I Hemne eide de 1 spann i gården Levnes.
• Gård: 1711, Honnes, Barmfjorden, Hitra; I ekstraskatten 1711 finner vi enken Beata Nettelhorst som oppsitter på sin eide gård Honnes. Hun hadde overtatt gården fra moren Mille Bernhoft og de andre arvingene før august 1707. Det ble datteren Mille Høyer og hennes mann Ole som overtok Honnes etter Beata.

Notater:

Fødsel:
Død mellom 1670-1675

Gård:
https://media.digitalarkivet.no/view/77798/2813?indexing=.

Død:
Oppført som enke etter sin andre ektemann Helle, ved skifte etter ham den 3 Sep 1729 på gården Honnes. https://media.digitalarkivet.no/view/77798/2743?indexing=

Beata giftet seg med Rasmus Pedersen Høyer, lensmann Ja, ukjent dato, Dolm kirke, Dolmøya, Hitra. Rasmus (sønn av Peder Ehmsen Høyer, rådmann og Anna Hansdatter Østerby) ble født cirka 1672; døde 1707, Gløstad, Barmfjorden, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Beata giftet seg med Helle Gundersen Honnes (Hammarvika) cirka 1712, Dolm kirke, Dolmøya, Hitra. Helle (sønn av Gunder Helgesen Honnes) ble født cirka 1685 , Hammarvika, Frøya; ble døpt cirka 1685 , Hitra prestegjeld; døde 1729, Honnes, Barmfjorden, Hitra; ble begravet 1729, Dolm, Dolmøya, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: 1697, Valøya, Dolmøya, Hitra.; Handelsmann på Hitra. Eide i 1697 halvparten av gården Valøya på Dolmøy (Hans eide halvparten på 1 øre, mens han bygsla den andre halvparten (1 øre) av kirka).
• Notat: 23 Jan 1699, Selvaag, Ulvøya, Hitra

Notater:

Gård:
På gården lå de to handelsstedene på Valen. Svogeren Jørgen Clausen (Parelius), blir gjennom giftemålet med Elen den som overtar etter Hans. https://media.digitalarkivet.no/view/47950/131

Om gården og handelsstedet (Hitra I & Hitra II):
https://www.nb.no/items/6d5d3a545a395bc9c050da06015cf60d?page=241&searchText=Valen
https://www.nb.no/items/5246b3f54501c48b88e6ff7c702075b2?page=269&searchText=Valøy

Notat:
Ved tinget på Selvåg 23 Jan 1699 klagde fattige Elias Christophersen Brøttingsvågen over at Hans Gerlofsen Nettelhorst hadde tatt buskapen hans på 4 kyr og 4 sauer.
Elias fremmet sannsynligvis saken i forbindelse med kommende dødsbo etter Hans Gerlofsen Nettelhorst, siden sorenskriver Christopher Grøn noterer følgende i tingboka:
"Det må ansees rimelig at lensmannen i tide gir varsel om dødsbo, både udi hr. Hans Gerlofsens stærbo (dødsbo), samt for hans nærmeste og beste pårørende, nemlig moderen Mille, hr. Gerlof Owesens, slik at neste ting kan ta stilling til saken, både når det gjelder den fattige mann, såvel som kongens rett"

Død:
Druknet

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Barn: Far til Salome Margareta, Peder Offesen Krog (født 24 Des 1706), Anne Sophie, Mille Beata, Jørgen Fredrik, Edvard Offersen Meyer, og Mille Beata. Se: http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I24912&tree=IEA
• Yrke: Borger av Trondheim Betegnes 1702 som en formuende Negotiant (handelsmann).
• Gård: 18 Okt 1700, Tinget på Hitra (ang. Fredagsvik); Lensmannsønnen Ove Gerlofsen, hadde skrevet ut bygselsbrev til John Andersen på gården Fredagsvik, Frøya.
• Notat: 27 Okt 1710, Eidsøya, Hitra; Immisjonsforretning i Owe Gerlofsen Nettelhorst jordegods 3. juni 1710 på Eidsøy uti Hitteren tinglag, 27. oktober 1710.

Ove giftet seg med Salome Pedersdatter Meyer 1704. Salome (datter av herr Peder Hansen Meyer, sogneprest og Bodil Gregersdatter) ble født ca 1683 , Alstahaug, Nordland; døde 30 Jul 1754, Trondheim; ble begravet 16 Aug 1754, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifte: 8 Okt 1706, Borgerleiet Valen, Hitra; https://media.digitalarkivet.no/view/77798/6661

Notater:

Ved dette giftermålet kom Jørgen Parelius i forbindelse med en framstående og velhavende slekt.

Fødsel:
Det omtrentlige fødselsåret avviker fra fødselsåret 1682 fra en artikkel om slekten Parelius.
Der står det også at Elen ble gift på 1690-tallet. Elen er derfor trolig født i siste halvdel av 1670-tallet.

Foreldre:
Gerlof Nettelhorst, lensmann på Hitra og prestedatteren Mille Hansdatter Bernhoft.

Skifte:
Når Ellen døde i 1706 ble det holdt boregistrering av løst og fast. Boet viste en nettoformue på 639 riksdaler, 3 ort og 21 skilling.
Borgerleiet Valen fikk høyeste takst på 300 riksdaler. Det var sølv, masse metaller, herskapelig utstyr, en mengde båter, utstyr og garn, samt velfylte varelager.

Elen giftet seg med Jørgen Clausen Parelius, kjøpmann og proprietær cirka 1698. Jørgen (sønn av Claus Jørgensen Parelius, lensmann og Marit Gabrielsdatter (Røgh) Nes) ble født 1675 , Heim; døde 24 Mai 1734, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Øllegaard giftet seg med Egedius Groth (Groodt) Ja, ukjent dato. Egedius ble født ca 1642? , Groth, Moss. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: Gift 1) med Ingeborg Jensdtr. Lund, f. 1671, død 29/10 1717, begr. i Skibtvedt 10/11 s. å. – Det var mange små barn, da hun døde. – Akeleje søker derfor permisjon hjem fra galeien ”Charlotte Amalia”. Gift 2) med Anne Dorothea Kofod, f. 1696, død 1754. – Hun satt som enke igjen med 14 barn.
• Stillinger: Akeleje, Sigvard Jørgen. – F. 1672. – Sønn af viceadmiral Sigvard Akeleje og 2. Hustru Øllegaard Nettelhorst Gerlossdtr. – Korp. ved de gev. Drag.er – Kpt. des armes ved Marschals, senere Fölckersams gev. dragoner 22/3 1697. – Drepte i duell fenr. Christen Berg. – Fikk 1/8 1702 et Salvum Conductum til å føre sin sak mot Bergs arvinger. – Fenr. ved samme avdeling 12/7 1703. – Skal senere være blitt seklnt. – Prlnt. 16/9 1704. – Prlnt. ved Opl. nasj. inf.regt.s fyrrørkomp. 7/12 1710 (1/7 1711). – Fortsatt til det danske grenaderkorps. 17/7 1713. Kpt. ved Vesterl. nasj. inf.regt. og chef for Nedenesske res. komp. 16/10 1716. – Ved den nye hærordn. fra 15/8 1718 blev han chef for 1. Nedeneske komp. av 1. Vesterl. nasj. inf.regt. – Avskjed 20/11 1730 med maj.s kar. – Død 12/3 1733. – Begr. i Rygge sogn. Kilde: Olai Ovenstad: Militærbiografier – den norske hærs officerer 1628-1814 (Oslo 1948) Bd. I s. 27.

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Jensdatter Lund. Ingeborg ble født 1671; døde 29 Okt 1717; ble begravet 11 Okt 1717, Skibtvedt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Dorothea Kofoed. Anne ble født 1696; døde 1754. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Wentzel var kommet til Norge som sersjant ved Boynebourgs gevorbne infanteriregiment og var senere ved telemarkske kompani av Vesterlenske nasjonale infanteriregiment, der han ble Fenrik 17 Nov 1688. Forflyttet til ryfylkeske kompani av samme regiment i 1790, der han ble Premierløytnant 7 desember 1700. Han avgikk fra denne stilling 1701 og ble 26 mars samme år utnevnt til kaptein ved Århus nasjonale regiment til fots, avskjediget derfra 1705 og fikk 1706 majors karakter for å søke ansettelse utenlands. I 1708 ansatt som kapteinløytnant ved Prins Christians regiment, og var 10 mars 1710 med i slaget ved Helsingborg og ble der tatt til fange av svenskene. Dette var et avgjørende slag i den store nordiske krig. Det var også det endelige oppgjøret mellom Danmark og Sverige etter Roskildefreden fra 1658 om de tidligere danske provinsene Skåne, Halland og Blekinge. Han ble igjen ansatt som kapteinløytnant ved Prins Christians regiment 1718, og har trolig fra da av bodd i Korsør. Han tok avskjed med kapteins karakter i 1721.
• Notat: 8 Nov 1706, RK: Rigskommisariatet, Embedsansøgninger; "En fattig, brødløs mand, som sidder med kone og mange små børn".

Notater:

Notat:
1706 ansøgte han om den krigs- og landkommissærtjeneste i Jylland, som han har erfart skulde beskikkes foruden dem, som der allerede var (fra Nygårds sedler).

Wenzel giftet seg med Gertrud de Créqui dit la Roche 10 Mar 1693, Stavanger. Gertrud (datter av Ahasverus de Créqui dit la Roche, oberstløytnant og Mette Volquartsdatter Riisbrich) ble født ca. 1675 , Stavanger, Norge; døde ca 1748, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Hun er via sitt oldebarn Catharine von Storm tippoldemor til lensgreve og Eidsvollsmann Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg og til Fridtjof Nansens morfar baron Christian Frederik Wedel-Jarlsberg, dertil opphav til de senere ledd av godseierslekten Løvenskiold, som eier Nordmarka ved Oslo.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Oberstløytnant

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Budde ble ridder av Dannebrog i 1721.
• Yrke: Løytnant ved Løvendals gevorbne (vervede) dragonregiment i 1684 og videre til Lievens eskadron i Livregimentets dragoner. Kaptein i Biegens regiment, 1688. Gikk trolig i utenlandsk krigstjeneste i 1689. Major ved Gregers Juels dragonregiment i det danske hjelpekorpset fra 1702. Dette var tropper som kong Fredrik 4. leide ut i den Spanske arvefølgekrig. Han var samtidig generaladjutant hos Christian Gyldenløve. Tilbake i Danmark-Norge fra Italia som premiermajor i 1703 Oberstløytnant og sjef for Gauldalske kompani av Nordenfjeldske dragonregiment fra 1704 (26 Apr 1704) Oberst og sjef for det nyopprettede 2. Trondhjemske infanteriregiment fra 1710 (12 Apr 1710). Deltok i Bohuslän 1711 og felttogene i Holstein og Nord-Tyskland 1713- 1715. Tilbake i Norge og Fredrikstad med regimentet 17 Apr 1716. Herfra ble angrepet på de svenske styrkeene i Moss planlagt. Budde ledet 23 Apr 1716 det norske angrep på de svenske styrker i Moss og bidrog til at Karl 12 måtte oppgi planen om å erobre Oslo og Akershus. Generalmajor og kommandant i Fredrikstad den 29 Nov 1716. Kommanderende general nordenfjells fra 1718 og ledet forsvaret av Trondheim ved general Armfeldts angrep i 1718.
• Bolig: 1722, 100(gnr), Hallset, Byåsen, Trondheim; General Vincents Budde bebodde i 1722 oberst Storms eide gård Halset.

Notater:

Død:
Generalmajor Vincentz Budde sin farmor var søster til Anne Urup som i 1650 kjøpte østre oktogonkapell i Nidarosdomen som gravsted for seg selv og ektemannen oberst Friedrich Budde som døde i Trondheim i 1650 (av samme adelsslekt). Generalmajor Vincents Budde (1660-1729) ville derfor bli gravlagt der i det som ble Buddeslektens gravkammer, og Domkapitlet gikk med på det.

Vincents giftet seg med Armegaard Margrethe von Gabel 16 Apr 1718. Armegaard ble født 10 Nov 1677 , Pskov, Russland; døde 1734, Trondheim; ble begravet 1734, Buddeske gravsted, Østre oktogonkapell, Nidarosdomen, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Fenrik (1687), løytnant (1688), kaptein og kompanichef (1696) ved Marschalcks dragonregiment i Norge som i 1698 blev overtatt av oberst F. Folehersam. Major og chef for Smaalenske kompani av Kruses nationale dragonregiment (5 Okt 1710) Oberstløytnant og Chef, først for Hadelandske og senere for Vesterlenske kompani av samme regiment (3 Jul 1716) Ble høsten 1718 sendt til Trøndelagen for at forsterke sin ældre bror under hans kamp mot den svenske generalløiant Armfeldt. Budde førte sin dragoneskadron og utmerket sig spesielt 19 Nov 1718, da han med et parti paa femti dragoner blev avskaaret, men ved en rask attakke slog sig igjennem med ni mands tap.

Frederik giftet seg med Anna Sophie Henriksdatter Juel 1709. Anna (datter av Henrik Jensen Juel, hoffjunker og Sophie Justsdatter Høeg) ble født 16 Mai 1669 , Lindbjerg, Jylland; døde etter 1740. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I36040&tree=2&generations=
• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I36040&tree=2
• Yrke: 30 Jan 1672, Trondheim; Løytnant fra 1672. Han var kaptein og kommandant på Skånes skanse i Verdal ved sin død.

Christian giftet seg med Alette Pedersdatter Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Fenrik ved Vesterlenske marinebataljon 1687 Fenrik ved Opplandske kp. sønnenfjells 1688 Forflyttet nordenfjells i 1691, og videre til Trondheim 1701/02 som premierløytnant Kapteinløytnant ved 2. Trondheims nasjonale infanteriregiments livkompani 1710-
• Notat: 22 Mar 1694; Nevnt i skiftet etter søsteren Ellens ektemann Arent Michelsen von Kampen.
• Gårdkjøp: 1698, Børsa, Skogn; Fikk skjøte på gården Olstad
• Gårdsalg: ca 1700, Buvika, Skaun; Solgte Olstad til kapt. Heinrich Ramm på nabogården Ølsholm.

Notater:

Død:
omtales som salig i 1713 og 1718

Mathias giftet seg med Magdalene Olufsdatter 3 Sep 1706, Vår Frue kirke, Trondheim. Magdalene ble født ca 1665; døde e. 1718, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: 1682, Fenrik ved Vesterl. nasj.inf.reg. Ryfylke kp.

Notater:

Død:
Druknet

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I6501&tree=2

Dorothea giftet seg med Enevold Torbensen Skaktavl 1672. Enevold ble født 27 Jul 1627 , Nordvigaard, Stange, Hedmark; døde 28 Jan 1702, Nordvigaard, Stange, Hedmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: 22 Mar 1694; Nevnt i skiftet etter søsteren Ellens ektemann Arent Michelsen von Kampen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Søskenbarn med general Wincentz Budde, som ledet forsvaret av Trondhjem i 1718.

Notater:

Skal ha blitt feilaktig skrevet 'Elen Mathisdatter Budde' den 27. april 1694.

Elen giftet seg med Arent Michelsen von Kampen, godseier ca 1684. Arent ble født cirka 1614; døde Feb 1693, Bragernes, Drammen; ble begravet 2 Mar 1693, Bragernes kirke, Bragernes, Drammen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Den unge Agnete Sophie Budde er også en kendt dame. Hun var som faderløs kommet i huset hos enken, grevinne Birgitte Skeel i København, men lod sig overtale af naboen fru Regitze Grubbe til at give sin frue gift - 3 gange, uden at mordet lykkedes. Hun blev dømt og halshugget. Hendes gravsten er indmuret i Holmens kirke i sakristiets lille stue. Den historie kan læses i Personalhistorisk Tidsskrift 1914 s 49-70.

Notater:

Død:
Halshugget

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: Henden, Valsøyfjord, Halsa, Heim; Paret overtok Henden i Valsøyfjord etter Sophies far.

Anna giftet seg med Georg Christian von Schultz, general 1665. Georg ble født 26 Aug 1631 , Hochen, Braunsweig i Tyskland; døde 9 Apr 1715, Værnes hovedgård i Stjørdal, Trøndelag; ble begravet , Sakristiet, Værnes kirke, Stjørdal, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://forum.arkivverket.no/topic/183674-kirkebok-%C3%B8yestad-aust-agder-1721/

Notater:

Navn:
I Rennebu preker Fredrik Tostrup i 1685 for hr. Jens, så muligens har også han gjennomført noe av prestestudiet, men i så fall neppe fullført, siden han senere er klokker. (Ifølge Ministerialbok nr. 672A01, 1682-1698 for Meldal.)

Friderich giftet seg med Alhed Nielsdatter Koch 10 Aug 1695, Øyestad, Arendal, Aust-Agder. Alhed ble født Ja, ukjent dato , ?Øyestad, Arendal, Aust-Agder; og døde, Øyestad, Arendal, Aust-Agder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Slettet.

Navn:
Uvisst hvor navnet Christopher kommer fra her, men hvis Mette Hansdatters far er sokneprest Hans Svendsen i Inderøy så har han grandonkelen Christopher Henriksen (Gyldenløve), som ifølge Hitterslekt er sokneprest i Stjørdal - imidlertid ikke nevnt der i Svein Tore Dahls presteoversikt.

Også Friderich G. Buddes fetter Friderich M. Budde har en sønn Christopher, som da er tremenning av Jacob Budde via Budde og fetter av samme via Urup, dvs. summert nesten "halvbror".

To av hans brødre har sønner med navnet Christopher, så muligens dør han før disse blir født (1687 og 1702) og oppkalles.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: Slettet.

Notater:

Han har en sønn Jakob, og er også dokumentert som Jacobsen, så "Jørgensen" er nok en feilskrift. Han må derfor antas å være sønn av Jacob Tostrup (Budde). Navnet Nøhring kan tenkes å være hentet fra stedet Norring ved Aarhus, som hans farmors kusines mann Oluf Parsberg eier fra 1647. (Også andre ganske nære familieforbindelser til ham.) Sistnevnte er før det i en del år lensherre i Trondheim (etter et par år i Bergen). Det er for øvrig verd å merke seg at det danskpregede navnet Markus brukes litt rundt familiemiljøet Busch i Trondheim.

To av sønnene lir lensmenn hhv. i Meek og Gjemnes på Nordmøre. (Kilde: Torkild Knudsen 23.02.2006 i https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/ .)

Capitaine des armes er øverste underoffisersgrad. Tittelen er opplyst i innlegg av Torkild Knudsen 27.02.2006 i https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/?page=2 .

Navn:
Navnet Marcus til den førstefødte virker fremmed i denne familien, men kan tenkes å være oppkalling av navn som Markvard eller Martinus. En ikke helt utenkelig kandidat er da lensmann og løytnant (hest) Markvard Jensen Bille (1568-1631), som er astronomen Tycho Brahes fetter og som bl.a. er inngiftet filleonkel til Friderich G. Budde. Han har dattersønnen Marcus Falksen Gøye (1635-1698).

En annen mulig variantoppkalling kan være av Friderich G. Buddes regimentssekretær (skriver) Martinus Thommesen i Trondheim (navngitt 1647/49). Navnet Martinus har samme rot i den romerske krigsguden Mars som Marcus. Kan kanskje denne Martinus være fadder for den til Trondheim nylig tilflyttede familien i tiden etter Friderich G. Buddes død? En eller annen grunn må det være til at navnet Marcus gis til Jacob Friderichsens sønn før Friderich, som ville være det mest naturlige til hans eldste barn, som i utgangspunktet normalt skal få sitt navn fra farssiden.

En tredje mulighet kan være variant- eller initialkalling av Jacob Buddes andre stemorfar Mathias von der Recke (død 1638), siden han selv antagelig er oppkalt etter sin første stemorfar Jacob Beck (død 1622).

En fjerde og slett ikke utenkelig variantkalling kan være etter borgermester Svend Andersens enke Maren Hansdatter i Trondheim hvis Mette Hansdatter er hr. Hans Svendsens datter. Maren Hansdatter er via Austrått halvtremenning av Anne Urups far Axel Henriksen Urup og hun dør i 1651 - samme året som Marcus i folketellingen 1701 oppgis født. (En tilsvarende kjønnsvekslet oppkalling finnes antagelig i Aspaslekten på Hitra, der Guri Audensdatter på Vikstrøm i Dolmsundet ser ut til å gi navn til sin dattersønn Gunder Helgesen Honnes på Hammervik på Frøya.) For øvrig er navnet Marcus brukt litt i og rundt borgermesterfamilien Busch i Trondheim, der hr. Hans Svendsens søster er gift. Hun har en sønn med navnet, som muligens også dør rundt 1651.

Familie/Ektefelle/partner: NN. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Premierløytnant ved Trondhjemske nasjonale infanteriregiments Romsdalske kompani 1690-1709. Før det er han fenrik ved samme regiments Nordmørske kompani 1680-1688. I okt. 1709 er han 50 år og har tjenestegjort i 28 år. Han søker da om avskjed fordi han er rammet av et slag. Det får han 11. okt. med 40 rdl i årlig pensjon. (Kilde: Hirsch bind 11-3 s. 302.)

Notater:

Død:
Nevnt som salig i et hovedmanntall 1711. Kilde: Torkild Knudsen i #261 her: https://forum.arkivverket.no/topic/226022-l%C3%B8ytnant-jakob-fredriksen-budde-fca1623-identisk-med-senere-kaptein-jakob-fredriksen-tostrup/?page=11&_fromLogin=1.

Familie/Ektefelle/partner: Marta (Marit) Eriksdatter Løken. Marta ble født Ja, ukjent dato , Sunndal, Nordmøre; og døde, Frisvoll, Eid, Grytten, Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navn: Jacob Friderichsen er premierløytnant ved Ørkedalske kompani fra 1. jan. 1659, mens Eilerich Wisborg tiltrer der 1. feb. samme år som nyopprykket oberstløytnant. Det er først etter sistnevnte tidspunkt at det vil være naturlig for Tostrup å kalle en sønn for Eilerich.

Notater:

Dør kort tid etter å ha blitt angrepet i sykesengen av I51522 Bertel Pedersen Kongel (http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I51522&tree=1), som er Edvard og Nina Griegs tipptippoldefar. Bertel kommer for å kreve inn gjeld og knekker da armen til Eilerich. Bertel er beruset direkte fra gravølet etter hr. Hans Hagerup på Kvernes. Det blir reist sak mot Bertel året etter, men den blir utsatt og kommer ikke opp igjen. Kilde: Endre Holten 01.03.2006 her: https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/?page=2 .

Ifølge militær skikk oppkalt etter dav. oberstløytnant, senere oberst Eilerich Jensen Wisborg (ca. 1620-1697, adlet som "von Weisburg"), som en periode er dav. premierløytnant, senere kapteinløytnant Jacob Tostrups overordnede. Wisborgs kone ætter fra fru Inger til Austrått. Interessant nok så eier Wisborg enkelte gårder i Hosanger på Osterøy ved Bergen som mine forfedre her er brukere av. (Kilde: Odd Roar Aalborg, Osterøy.)

Bor i Kjørsvika hos mønsterskriver for marinen Christen Jørgensen, og er ansvarlig for (innkreving av?) tienden.
Kilde: Endre Holten 01.03.2006 her: https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/?page=2 .

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Niels Tostrup er fra 1692 residerende kapellan i Grip fiskevær og dertil i Kvernes. I sitt andre ekteskap er han g.m. Sophie Holberg. Deres etterslekt i Bergen arver Ludvig Holbergs innbo og det kjente maleriet av ham tilbake til Bergen fra Sorø.
• Familie: Denne oversikten gir vel noe av «begrunnelsen» for hr. Nicolai Tostrups to ekteskap, hhv. I Trondheim og i Bergen: Hermann Garmann d.e. g.m. 1. Margrethe Buch og 2. Catharina Munthe. Sistnevnte er søster av Abel Munthe g.m. Peder Lem d.e. – se nedenfor. Hermann Garmanns sønner med Margrethe Buch: Hermann H. Garmann d.y. g.m. Alida de la Roche – søster av Peder P. Lems kone. Johan H. Garmann g.m. Margrethe Tønder – søster av Susanne, som er hr. Nicolai Tostrups første svigermor. Willum H. Garmann g.m. Ingeborg Lem – søster av Karen, som er hr. Nicolai Tostrups andre svigermor. Peder Lems barn med Abel Munthe: Karen P. Lem g.m. Christian Holberg. De er hr. Nicolai Tostrups andre svigerforeldre. Ingeborg P. Lem g.m. Willum Garmann. Peder P. Lem d.y. g.m. Catharina de la Roche – søster av Hermann H. Garmanns kone. Han er bror av hr. Nicolai Tostrups andre svigermor. Dertil har hr. Nicolai Tostrups far Jacob en bygård i Kjøpmannsgata i Trondheim i pant for et lån til Johan Garmann, men det er lenge før sønnen Nicolais to ekteskap.
• Skifte: I boet etter ham finnes bl.a. følgende bøker med likprekener: Biskop Mads Jensen Middelfart over Breide Henriksen von Rantzau. (Svigerfar til Tage Ottesen Thott.) Hr. Peder Winstrup over Tage Ottesen Thott. («Den skånske konge», sønn av Sophie Ottesdatter Brahe og nevø av astronomen Tycho Brahe.) Hr. Anders Andersen Ringkjøbing over Otte Pedersen Brahe. (Til Krageholm ved Ystad, bror av Anne Urups inngiftede tante.) Hr. Peder Pedersen Hie over Oluf Steensen Rosensparre. (Svigersønn av Lisbet Ottesdatter Brahe.) Hr. Hans Michelsen over Ditlev Henriksen Holch. (Ektefelle av Brahe-slekt, som er slektning av Tage Thott og Ide Gøye.) Hr. Laurits Jakobsen over Kirsten Mogensdatter Kaas (Sparre). (Litt fjernere slekt av Brahe på Tosterup og Budde/Urup.) Kfr. disse i boet etter hr. Reinholdt Jacobsen Tostrup (kun disse tre i tillegg til en generell samling): Prof. og mag. Erik Olufsen Torm over Sille Tønnesdatter Balchenborg. (Hun gjør tjeneste i huset hos Friderich G. Buddes grandonkel.) Biskop Mads Jensen Middelfart over Anne Henriksdatter Brahe. (Kusine av Thage Ottesen Thott.) Hr. Rudbech Christensen Humble over Ide Henriksdatter Gøye. (Giøe, datter av Birgitte Axelsdatter Brahe, som er halvsøster av Anne Urups inngiftede tante.) Det er en tydelig "affinitet" her til astronomen Tycho Brahes nære slekt på Tosterup Slot ved Ystad, med en sidegren som eier herregården Tostrup (nå Christiansæde) mellom Rødby og Maribo på Lolland. Ingen av prekenbøkene er trykket senere enn 1661, så de kan tenkes å komme fra boet etter Anne Urup i Trondheim i 1674. Hennes far Axel er oppkalt etter sin tippoldefar Axel Pedersen Brahe, og hennes bror Axel får navnet fordi hans far er død før han blir født.
• Navn: Hvis min teori er riktig om at Jacob Friderichsen og Mette Hansdatter har hr. Nils Henriksen (Gyldenløve) som sitt nærmeste felles opphav, så kan det kanskje tenkes at Niels Tostrup kan være oppkalt helt tilbake dit? (Jacob Buddes mor Anne Urup er oppkalt etter sin oldemor Anne Nilsdatter Gyldenløve.) Kfr. det valgte etternavnet Tostrup og Tosterup Slot + Tostrup Hovedgaard like langt tilbake. I adelsslekter på den tid er antagelig kunnskapen om og vektleggingen av slektshistorien noe større enn hos folk flest. Helt utelukket er det vel i så fall heller ikke at moren Inger kan være oppkalt etter fru Inger til Austrått.
• Navn: I "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt kalles Niels for Nicolai. Dette er også skriveformen i hans samtids dokumenter.
• Yrke: Slettet.

Nicolai giftet seg med Mette Susanne Eilersdatter Schøller 1694, Meldal. Mette (datter av Eilert Caspersen Schøller, rådmann og Susanne Christophersdatter Tønder) ble født 11 Aug 1671; døde Før 1703. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nicolai giftet seg med Sophie Christiansdatter Holberg Ca. 1703. Sophie (datter av Christian Nilssøn Holberg og Karen Pedersdatter Lem) ble født 8 Feb 1674 , Bergen, Vestland; døde 1743. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Jørgensen Schaar. Jørgen (sønn av Jørgen Jørgensen Schaar, stiger og Lisbet NN) ble født 1671 , ?Meldal; ble begravet 24 Mar 1742, Meldal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]