Torkild giftet seg med Beate Aagesdatter Thott Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Ose Jonsdatter Kyrning Ja, ukjent dato. Ose ble født ca 1325 , Heiringholm; døde 1390. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Holmegard Holgersdatter Krognos. Holmegard (datter av Holger Gregersen Krognos, til Vidskøvle og Hejreholm, ridder og Margrethe Aagesdatter) ble født etter 1381; døde etter 1452; ble begravet , Vittskövle Kirke, Kristianstad, Skåne, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Familieoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1679&tree=2

Torkild giftet seg med Alhed Evertsdatter Grubbe Ja, ukjent dato. Alhed døde 1406. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Torkild giftet seg med Merete Jensdatter (Litle) Ja, ukjent dato. Merete ble begravet 24 Mar 1456. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I2364&tree=2&generations=
• Familieoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2364&tree=2

Notater:

Navn:
Skrives til Vidsköfle.
Han er nevnt 1439 og 1441.

Peder giftet seg med Berete Bondesdatter Thott Ja, ukjent dato. Berete (datter av Bonde Jepsen Thott, til Krogholm og Brødager og Cecilie (Sidsel) Nielsdatter Jærnskjeg av Dronningholm) døde før 1485. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Jacobsen Bille, til Lyngbygaard (Skåne). Peder (sønn av Jacob NNsen Bille, til Bjergbygaard (Skåne) og Gyde Torbensdatter (Galen), til Lyngbygaard) døde etter 1444. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I1686&tree=2&generations=
• Familieoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1686&tree=2
• Notat: Stammoder til den svenske Brahe-Slægt

Barbara giftet seg med herr Stig Olufsen Krognos, til Krapperup og Bollerup Ja, ukjent dato. Stig (sønn av Oluf (den rige) Stigsen Krognos og Ellen Axelsdatter Thott) døde før 8 Nov 1460. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Skrives til Vidsköfle, Wanås og Berritsholm

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I7086&tree=2&generations=

Familie/Ektefelle/partner: Maren Tygesdatter Lunge, til Tostrup. Maren (datter av Tyge Ovesen Lunge, til Basnæs og Anna Nielsdatter Kabel af Tostrup) ble født , Nielstrup, Maribo, Sjælland, Danmark; døde 1521. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Steen Pedersen (Gøye), til Ingelstad (Skåne) før 1465. Steen (sønn av Peder Lauridsen (Gøye), i Ryde og Karen Stensdotter Bielke) døde etter 1487. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Byggherre for Tosterup Slot ved Ystad i Skåne: http://tosterup.se/historia3/.

Familie/Ektefelle/partner: Sophie Jørgensdatter Rud. Sophie (datter av Jørgen Mikkelsen Rud, til Vedby og Kirstine Eriksdatter Rosenkrantz) ble født ca 1488; døde 13 Feb 1555. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Hun er grandtante til den verdenskjente astronomen Tycho Brahe.

Familie/Ektefelle/partner: Erich Jenssen Urup, til Ugerup. Erich (sønn av Stærke Jens Pedersen Urup, til Ugerup og Merete Haagensdatter Sandberg (gamle)) døde Etter 1505. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johanne Henriksdatter Sparre (Skåne). Johanne (datter av Riksråd, høvedsmann Henrik Aagesen Sparre (Skåne), til Klogerup og Kirsten Knudsdatter Has) døde 20 Mar 1568. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10066&tree=2

Notater:

Navn:
til Krogholm, Hammar (Villands herred), Vittskövle og Tundbyholm (Ingelstad herred).

Axel giftet seg med Anne Lagesdatter Brok af Estrup, til Hammer før 1500. Anne ble født etter 1460; døde 28 okt 1524; ble begravet 1524, Ystad Kirke, Skåne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2768&tree=2 http://www.gravstenogepitafier.dk/ystad5.htm

Familie/Ektefelle/partner: Erik Andersen Banner, til Asdal. Erik (sønn av Anders Nielsen Banner, til Vinstrup og Asdal og Kirstine Eriksdatter Gyldenstierne) ble født 1450 , Vinstrup, Tystrup, Øster Flakkebjerg, Sorø, Sjælland; døde Etter 1490, Nordjylland; ble begravet , Torslev Kirke, Øster Han, Hjørring, Nordjylland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Skånsk adelsmand og dansk rigsråd.
• Notat: 1559, København, Danmark; Otte Brahe ble slått til ridder av kong Frederik II i 1559. Han regnes til de som er riddere av Elefantordenen. Han er ført som lensmand i oversikten over tildelinger.

Otte giftet seg med Beate Clausdatter Bille 23 Nov 1544, Knudstrup, Onsø herred, Skåne. Beate (datter av Claus Steensen Bille, til Allinde og Lisbet Jensdatter Ulfstand) ble født 29 Apr 1526 , Skarholt; døde 18 Okt 1605, Lundegaard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: Axel Erichsen Urup (g.m. Anna Trolle) var lensherre til Sölvesborg, og hadde Åsum og Elleholm len.

Notater:

Navn:
Skrives til Vagnø i Halland.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etternavn: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) sør for Kristianstad i Skåne, som slekten eide 1387–1622. Slektsnavnet skrives like gjerne Ugerup.
• Foreldre: Erich Ugerup til Allerup (til Ulen og Jarlsberg (Norge) og Vognø, Allerup (Halland) skal være sønn av Erich Jensen til Ugerup og Margrete Axelsdatter Brahe (i følge Roskildehistorie).
• Yrke: Dansk-norsk adelsmann, lensherre og riksråd. Kommandant Akershus slott & festning og norsk bergverkssjef (berghøvedsmann). Erich kom til Norge ved inngåelsen av ekteskapet med Anne Nielsdatter i 1524. Han var først lensherre over Vardøhus, en stilling han arvet fra sin svigerfar. Han byttet senere til seg Tønsberg len og ble lensherre til Tønsberg len og St. Olavs kloster. I 1547 mistet Erich Urup lenet, som blev overtatt av Bent Bille. Erik Ugerup var medlem av riksrådet til 1537, da det ble oppløst. En tid var han kommandant (befalingsmann) på Akershus slott og høvedsmann over bergverksdriften i Norge (sjef for de norske bergverk).
• Gård: 1524, Sem kongsgård, Tønsberg; Gården Sem var residens for de kongelige befalingsmennene over Tønsberg len, som drev eiendommen ved hjelp av leilendinger. Den første lensherre en kjenner på Sem kongsgård, var dansken Erik Ugerup (Urup) som fikk kongsgården og Tønsberg len mot avgift fra 1524.

Notater:

Den første lensherre vi kjenner på Sem kongsgård, var Erik Ugerup (Urup). Alt i 1524 fikk han kongsgården og Tønsberg len mot avgift (N.R.-R. I, s. 6). Den 21/5 1528 fikk han derpå Tønsberg len og Sem kongsgård i pant for et lån til kongen på 600 mark i danske penger og 400 lodd sølv kølnsk vekt. Regnskap skulde han bare avlegge for vrak (N.R.-R. I, s. 13). Forleningen blev fornyet i 1532, og s. å. fikk han også St. Olavs kloster med Auli og øvrige jordegods som tjenestelen uten avgift, men med forpliktelse til å underholde klosterfolkene med føde og klær (N.R.-R. I, s. 37-38). Ugerup var en dansk adelsmann fra Skåne. Han kom som ung til Norge og var blandt deltagerne i det norske riksråd, som blev samlet i Bergen i august 1524, hvor det opsa kong Christiern II troskap og valgte hertug Fredrik til konge av Norge (DN IX, nr. 532, 534). Kort tid i forveien (1523-24) hadde han ektet Anne (Anna) Nilsdatter (Gyldenløve), d. 1557, begravet i Sem kirke, datter av rikshovmesteren Nils Henriksson (Gyldenløve) til Austråt i Trøndelag og hustru Inger Ottesdatter Rømer. Barn: Henrik Urup (Ugerup) til Vapnø i Skåne, Ulen (Auli) i Sem og Skjærsnes i Stokke, befalingsmann over Stavanger len, d. 1567 på Akershus, begravet i Sem kirke; ektet 1560 Karin (Karen) Iversdatter (Jernskjegg), datter av Iver Jensen til Fritsø i Hedrum og hustru Karen Galde, f. 1538 på Hovin i Aker, d. 1587 på Skjærsnes, begravet i Sem kirke. De hadde 5 barn, 3 døtre og 2 sønner. Den eldste Axel Urup til Vapnø, f. 1564 på Akershus, var 1597 forlent med Utstein kloster i Rogaland, d. 1601 på Vapnø, g. 1588 m. Helle Marsvin. Den yngre sønn Jørgen, f. 1567 på Skjærsnes, døde s. å.
Erik Ugerup bodde i en årrekke på Sem kongsgård, hvor hans svigermor, fru Inger Ottesdatter oppholdt sig våren 1539, utvilsomt som gjest hos sin datter og svigersønn. Senere flyttet han til Auli og skrev sig til denne gård («Ulen»). 1547 mistet han Tønsberg len, som blev overtatt av Bent Bille; men klosterlenet beholdt han avgiftsfritt som en slags pensjon, og vedblev å bo på Auli helt til sin død i 1571. Han blev bisatt i Sem kirke, hvor hans vakkert forsirede gravsten fremdeles finnes. Da graven blev åpnet i slutten av forrige århundre, fant man hans knokler.
I 1535 var han skibshøvedsmann på Peder Skrams flåte, og hadde i 1536, sammen med Morten Krabbe, befalingen på Akershus. I 1555 blev han utskrevet fra St. Olavs kloster til en ferd i Vestersjøen.
Erik Ugerup (Urup) flyttet senest i 1547 til Auli fra Sem kongsgård, hvor han som lensherre over Tønsberg len hadde virket fra 1524. På Auli blev han boende til sin død i 1571.
De siste år av Ugerups liv var ikke uten sorger og bekymringer. I 1567 mistet han sin sønn og samme år ble bygningene på Auli plyndret og brent. Om dette år under syvårskrigen 1563-70, skrev hans sønnekone fra Krogstad på Eiker, hvor hun opholdt sig den siste dag i året 1567: " - og var vi rømt for pestilensens skyld den tid - da var Akershus belagt av de svenske, så måtte jeg med mine børn, for vore fiender, de svenske deres skyld, rømme til Marstrand og over til Jylland, og var jeg der til St. Bartholomei tid om høsten (24. august), og der jeg kom hjem igjen, da var Uggelen og Skjærsnes avbrændt og borttaget og henrøvet alt det vi hadde."
Efter brannen på Auli i 1567 blev det visstnok ikke bygd noen ny ladegård. Om de brente bygninger lå på det nuværende Store Auli eller på Aulilunden er ikke godt å si.

Fødsel:
Han er også oppgitt født ca. 1500.

Navn:
Erik Ugerup (Urup) flyttet senest i 1547 til Auli fra Sem kongsgård, hvor han som lensherre over Tønsberg len hadde virket fra 1524. På Auli ble han boende til sin død i 1571. Aulie ble den gang skrevet Ulen (Uggelen).

Erich giftet seg med Anne Nielsdatter Gyldenløve 1523/24. Anne (datter av Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester og fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer) ble født 1505; døde 1557, Sem kongsgård (senere Jarlsberg, Borre ved Tønsberg). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Bisatt i Mariager Kirke, senere begravet I Udbyneder Kirke.

Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Pedersen Lykke, til Hverringe og Overgaard, riksråd, lensherre Skanderborg. Jørgen (sønn av Peder Hansen Lykke, til Nørlund og Fannerup (Hverringe og Havnø), riksråd, lensherre Varberg og Kirstine Pedersdatter Høeg (Banner)) ble født Før 1515 , Havnø Hovedgaard, Visborg, Hindsted, Aalborg, Nørrejylland ; døde 2 des1583. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lauge giftet seg med Gørvel Fadersdatter Sparre, til Giske Etter 22 Okt 1546 og før 11 Jul 1547. Gørvel (datter av Fader Nilsson Sparre og Bodil Knutsdatter (Tre Rosor)) ble født ca 1515 , Hjulsta gods i Södermanland, Sverige; døde 20 Apr 1605, Börringekloster, Skåne; ble begravet , Lunds domkyrka. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I18793&tree=2&generations= https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I2768&tree=2&generations=

Familie/Ektefelle/partner: Gjord Nielsen Drefeld, til Gersnæs, Ingelstad og Vinstrup, høvedsmann, lensmann Hindsgavl. Gjord (sønn av Niels Jensen Drefeld, til Gersnæs, riksråd og Ingeborg Holgersdatter Ulfstand) ble født Ca. 1480; døde 1520. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dansk vitenskapsmann og adelsmann, som grunnla den moderne observerende astronomien.
• Notat: 3 Mai 1580, København, Danmark; Den kjente astronomen Tycho Brahe ble tildelt Danmarks høyeste utmerkelse, ridderorden Elefantordenen, av kong Frederik II den 3 Mai 1580, samtidig med broren Steen.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I9185&tree=2&generations=
• Familieoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9185&tree=2
• Notat: Steen Brahe ble tildelt Danmarks høyeste utmerkelse, ridderorden Elefantordenen, av kong Frederik II den 3 Mai 1580. Han er ført som lensmand og medlem af Rigsrådet i registeret fra tildelingen.

Steen giftet seg med Kirsten Hansdatter Holck 1590. Kirsten (datter av Hans Manderupsen Holck og Margrethe Nielsdatter Rotfeld) ble født 10 Apr 1558 , Barritskov, Barrit sogn, Bjerre herred, Vejle amt ; døde 10 Feb 1599, Kalundborg slott; ble begravet 24 Mar 1599, Næsby kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Skånsk adelsmand og dansk rigsråd. Lensherre, godseier og krigskommissær.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://no.wikipedia.org/wiki/Jørgen_Ottesen_Brahe

Notater:

Navn:
Bror av astronomen Tycho Brahe.

Jørgen giftet seg med Ingeborg Nielsdatter Parsberg, til Gundestrup 1580. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dansk adels- og lensmann.

Knud giftet seg med Margrethe Eriksdatter Lange til Engelsholm før 1584. Margrethe ble begravet , Begravet i krypten under Margrethe Langes kapell i Nørup kirke, Vejle. . [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sophie giftet seg med Otte Andersen Thott Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Erik Nielsen Munk Lange. Erik ble født 27 Mai 1553 , Engelsholm, Nørup; døde 1613, Prag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etternavn: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) sør for Kristianstad i Skåne, som slekten eier 1387–1622.
• Slektskap: Han er via oldefaren Axel Pedersen Brahe (g.m. Maren Tygesdatter Lunge) tremenning av den berømte Tycho Brahe (1546-1601), Nordens fremste astronom gjennom tidene, som grunnlegger den moderne observerende astronomien: https://snl.no/Tycho_Brahe.

Notater:

Fødsel:
Årene 1525 og 1535 er nevnt som fødselsår.

Henrich giftet seg med Karen Iversdatter Baden (Jernskjegg) 1560, Tønsberg, Norge. Karen (datter av Iver Jensen Baden (Jernskjegg), til Fritsø og Karen Olavsdatter Galde) ble født 21 Apr 1538 , Hovindsholm, Helgøya, Mjøsa, Norge; ble døpt 1538 , Aker, Oslo; døde 18 Nov 1587, Skjærsnes gård, Stokke, Vestfold; ble begravet 1587, Sem kirke, Jarlsberg, Tønsberg, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Waldemar Vernersen Parsberg, til Jernit, lensmann Ribberhus. Waldemar (sønn av Verner Tønnessen Parsberg, til Herrested og Sandbygaard, proviantmester, lensmann, riksråd, ridder og Anne Manderupsdatter Holck, til Hørby) ble født 1557; døde 6 mai 1607. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders Bjørnsen Bjørn, til Stenalt. Anders (sønn av Lensmann Bjørn Andersen Bjørn, til Stenalt og Anne Henriksdatter Friis af Haraldskær) døde Etter 1536; ble begravet , Ørsted Kirke, Rougsø, Randers, Midtjylland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Birgitte giftet seg med Frederik Pedersen Reedtz 9 Jul 1609, København, Danmark. Frederik (sønn av Peder Reedtz og Karen Jørgensdatter Rostrup) ble født 1586 , Antvorskov, Slagelse, Sjælland, Danmark; døde 8 Jun 1659, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: En interessant forsamling på Fritzøe i 1593: https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Iversøn_til_Fritsø "Videre nedover langs herrebordet satt Aksel Urup (Axel Urups mor Karen, var søster til Peder). Tvers over satt Kristoffer Tønnesen Galle til Vrem i Bohuslen (oldebarn til Svend Galde, Kristin Kane og fru Inger til Austråt).
• Eiendom: Han skrives til Vapnø (Vapnö i Halland) og Ormholt (i Vendsyssel)
• Opphav: Slekten Urup har nesten likt våpen med Bydelsbak (von Beutelsbach), som kommer fra Beutelsbach i Württemberg, nær Stuttgart i Sør-Tyskland. Disse to slektene har derfor muligens samme opphav der: http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adel/urup.htm.
• Slektskap: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) i Skåne, som slekten eier 1387–1622.
• Yrke: Er i 1597 forlenet med Utstein Kloster på Mosterøy i Boknafjorden i Rogaland. Påstås å ha vært lensherre Tønsberg (Jarlsberg), som sin farfar. Hva er kilden?

Notater:

Navn:
https://sv.wikipedia.org/wiki/Urup
https://sv.wikipedia.org/wiki/Ugerup

Axel giftet seg med fru Helle Jørgensdatter Marsvin, til Vapnö 14 Jan 1588, Dybæk, Vemmenhøj, Malmøhus, Øst-Danmark (nå Sverige). Helle (datter av Jørgen Pedersen Marsvin, riksråd & lensherre og Karen Ottesdatter Gyldenstierne, til Aunsbjerg og Vraagaard) ble født 14 Jul 1566 , Helsingborg Slot, Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige); døde 2 Mai 1637. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Claus Olsen Daa, til Ravnstrup, riksadmiral. Claus (sønn av Ole Claussen Daa, til Ravnstrup og Dorthe Henriksdatter Friis af Hesselager) ble født 1579; døde 1640. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: http://www.roskildehistorie.dk/oversigter/embeder/lensmaend/Roskildegaard/Andersen/Andersen.htm
• Slektsoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3970&tree=2
• Yrke: Dansk adel, riksråd, landsdommer, lensherre og godseier. Bjørn skal ha vært en lærd og dygtig mann. Han skrives til Stenalt og Bjørnsholm Nævnes 1541 på skiftet efter Henrik Bjørnsen. 1562-66 landsdommer i Sjælland og forlenet med Fredsgaard, 1563-66 Proviantmester under krigen 1566 forlenet med Stege 1500-72 lensmand på Københavns slot og Roskildegaard 1567 rigsråd 1568-72 forlenet med Tryggevælde og med Munkeliv og St. Hans Kloster i Bergen 1571-72 med St. Agnete Kloster i Roskilde Var 1572-80 lensmand på Aarhusgaard Fik 1573 ved mageskifte Vitskøl Kloster, Gunderupgaard og Strandbygaard af kronen i stedet for Vinstrup (Flakkebjerg herred) og Vinderup (Merløse herred) og oprettede af Vitskøl Kloster hovedgården Bjørnsholm 1580 lensmand på Aalborghus

Notater:

Navn:
https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/gunderupgaard

Familie/Ektefelle/partner: Karen Henriksdatter Friis af Hesselager. Karen (datter av Henrik Jespersen Friis af Hesselager, lensmann og Margrethe Nielsdatter Bild) ble født 21 Des 1541 , Ørbæklunde Gods, Ørbæk, Vindinge, Svendborg, Fyn; døde 3 Jun 1601, Aalborg Købstad, Nørrejylland; ble begravet , Ørsted, Rougsø, Randers, Østjylland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: http://slektenkaas.com/pedigree.php?personID=I124&tree=1

Kirsten giftet seg med Wenzel Rothkirck, generalmarskal 23 Jun 1633, København, Danmark. Wenzel (sønn av Hans Rothkirch og Catharina Berntsdatter Falkenhayn) ble født 24 Jun 1597 , Jäschkendorf i Schlesien; døde 5 Mar 1655, Antvorskov, Slagelse, Sjælland, Danmark; ble begravet 1655, Frederiksborg slottskirke, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Rigskansler (1660-1674). Det ble Peder Schumacher Griffenfeld som overtok som kansler etter Peders død i 1674. Kansler Peder Reedtz ble tildelt Elefantridderordenen i en sermoni 11 Okt 1663 av kong Frederik III.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2691&tree=2
• Etternavn: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) sør for Kristianstad i Skåne, som slekten eide 1387–1622.
• Slektskap: Hun er kusine av Kristian Kvarts "dronning" (1617-1629) Kirsten Ludvigsdatter Munk: https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk

Karen giftet seg med Friderich Mathiasen Budde cirka 1613. Friderich (sønn av Mathias Henningsen Budde og Versella Johannsdatter von Behr) døde 1648. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Holgersdatter Ulfstand, til Bosø Kloster. Anne ble født etter 1590; døde 1656. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: I sitt testamente, som tross bybranner tydeligvis finnes bevart, skjenker hun 100 rdl til byens husarme og 50 rdl til Kjærlinghuset. Skifteregister for Trondheim begynner i 1678, så et evt. skifte i 1674 er ikke å finne der.
• Eiendom: 14. aug. 1651 får hun etter søknad Hammer Ladegaard i forpaktning med tilliggende bønder. Denne befinner seg nok i Danmark.
• Eiendom: Ifølge "Trondheim før Cicignon: gater og gårder før reguleringen 1681" av H. Berg kjøper fru Anna Urup til Vognø 11. august 1670 en eiendom som nå tilsvarer Thomas Angells gate 1,3 og 5: https://www.google.no/maps/place/Thomas+Angells+gate+5. Når hun begraves i Nidarosdomen i 1674 ringer kirkeklokkene i hele fire timer. Etter hennes død selger svigersønnen von Hoven eiendommen.
• Etternavn: Etternavnet kommer fra herregården Ugerup i Köpinge sokn i Kristianstad by i Skåne, som slekten eier.
• Slektskap: Hun er kusine av Kristian Kvarts andre "dronning" (1617-1629) Kirsten Ludvigsdatter Munk: https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk + http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52155&tree=1 Interessant nok så ætter hun både via fru Inger til Austrått og via en annen slektslinje (Roos) fra kong Håkon 5. Magnusson: https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_V_Magnusson + https://no.wikipedia.org/wiki/Ingeborg_Eriksdatter, som skal være etterkommer av Olav Haraldsson "den hellige" via dennes datter i Tyskland. Hun har også flere andre linjer til samme Olav via danske von Everstein. Kfr. det valgte gravstedet! I tillegg finnes det i slektstreet også en tredje linje til Håkon 5.'s farfar Håkon 4. Håkonsson via Stårheim i Nordfjord. Se også "Tillegg 10.01.2021" under "Gravlagt" nedenfor. Det spekuleres i om Olav Haraldsson også kan ha storfyrst Vsevolod 1. i Kiev som sønn i tillegg til datteren Ulvhild og sønnen Magnus (den gode), i så fall med søsteren til Ulvhilds mor. Anetreet her inneholder nok noen linjer til denne storfyrsten også.

Notater:

Hun lager i 1610 en visebok med 144 viser, der både hennes søster og bror også bidrar. (Kilde: Anne-Marie Mai: "Hvor litteraturen finner sted" (2010) s. 147. Funnet av Torkild Knudsen.)

Navn:
Hennes morbror Peder Jørgensen Marsvin (død 1614) er gift med Mette Axelsdatter Brahe (død 1622), som er hhv. datter og søster av to eiere av Tosterup Slot ved Ystad i Skåne. Eierne før og etter er av samme slekt. Annes kusine Karen Ottesdatter Marsvins sønn Jørgen Iversen Krabbe eier Tosterup fra 1661 til 1678 og hans søsters ektemann i 1688. Kfr. Jacob Friderichsen, som kaller seg Tostrup fra ca. 1672.

Slekten Urups opphav er antagelig i Beutelsbach i Weinstadt (Vinbyen) nær Stuttgart i Sør-Tyskland.

Gravlagt:
Østre Oktogonkapell ligger i Nidarosdomens hovedakse like bak høyalteret i Oktogonen, dvs. helt ute i den ene enden av kirkebygget, som er merket (1) øverst på planen til høyre her: https://snl.no/Nidarosdomen. Gravstedet har en litt viktig posisjon i norsk middelalderhistorie: https://no.wikipedia.org/wiki/St._Olavs_skrin + https://www.nrk.no/viten/er-dette-olav-den-helliges-grav-1.11557513.

Anne Urup kjøpte i 1650 østre oktogonkapell i Nidarosdomen som gravsted for mannen og seg selv. Det ble bygd et gravkammer under gulvet, dekt med en gravplate i rød kalkstein. Familien Budde kom til å bli den eneste ikke-geistlige aristokrati som fikk en familiegrav innenfor koret i domkirken. Som et løfte fra 1670, skulle graven etter deres død aldri åpnes, noe som senere ble brutt av Domkapitlet.

Generalmajor Vincents Budde (1660-1729) ville bli gravlagt der, da han så på seg selv som "en fjern slektning av dem", og Domkapitlet gikk med på det. Hans kone Armegaard Margrethe von Gabel ble bisatt i det Buddeske gravsted i 1734.

Gravplaten befinner seg i dag i domens likkjeller i vestskipet, og ble fjernet fra østre oktogonkapell i forbindelse med kroningen av kong Karl Johan XIV i 1818. Det er senere påvist med høy sannsynlighet at Olav den Hellige også ligger under østre oktogonkapell.

Kilde: "Domkirken i Trondheim - bind III" - Trygve Lysaker (1973). Side 225.

http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm.

Kommentar: Fjerningen av graven skyldtes kanskje at det ikke passet den nye fransk-svenske kongen å ha en dansk-tysk familie så fremtredende plassert på dette historisk viktige stedet?
(Odd Roar Aalborg - sannsynlig etterkommer i 10. ledd.)

Tillegg 10.01.2021:
I andre del av programmet "Olav" på NRK TV 1 i kveld fremmes en russisk teori om at Olav Haraldsson ved sitt besøk hos storfyrst Jaroslav den vise i Kiev rundt 1030 kan ha blitt far til storfyrstinne Ingegjerd Olofsdotters sønn storfyrst Vsevolod 1. https://no.wikipedia.org/wiki/Vsevolod_I_av_Kiev, som blir født på den tiden. Den svenske prinsessen Ingegjerd er Olavs tidligere kjæreste, men hun blir av politiske grunner giftet bort til storfyrsten, og Olav får i stedet søsteren Astrid Olofsdotter til ekte. Skulle teorien være riktig, vil nok antall anelinjer tilbake til Olav Haraldsson øke en del for Anne Urup. Hittil går de via Olav og Astrid sin datter Ulvhild i Tyskland, men her nevnes en mulig kombinert "halvbror + fetter" av Ulvhild også! Altså ikke langt unna helbror. (Odd Roar Aalborg.)

Død:
1674. 18 Febr. døde Velb. Anne Urup, sal. Oberst Buddes i Throndhjem. Hun blev med adelig Proces nedsat til sin S..Mand i Domkirkens Chor.

Familie/Ektefelle/partner: Friderich Godslefsen Budde, til Rødslet (Aalborg), oberst. Friderich (sønn av Godslef Henningsen Budde, til Rødslet og Gunderup(gaard) og Sidsel Bjørnsdatter Bjørn, til Gunderupgaard og Strandbygaard) ble født 13 Feb 1589 , Børglum Kloster, Hjørring, Nordjylland, Danmark; døde Jun 1650, Trondheim; ble begravet 19 Jun 1650, Østre Oktogonkapell, Nidarosdomen, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Iver Fredriksen Munk (Lange), til Krogsgaard. Iver ble født etter 1592; døde før 6 Nov 1624. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Helle giftet seg med Thomas Nold, lensmann Maglø, kaptein Tøjhuset 25 Aug 1628. Thomas døde 1634. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Han skrives til til Bæltebjerg og Hviderød: https://sv.wikipedia.org/wiki/B%C3%A4lteberga.
• Etternavn: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) i Skåne, som slekten eier 1387–1622.
• Navn: Navnet Axel kommer fra Axel Pedersen Brahe, som er tippoldefar til Axel Urups far Axel Henriksen, og er kilden til bruken av navnet Axel i slekten Urup (eller Ugerup). Faren dør før han blir født, og ifølge skikk oppkalles da sønnen etter ham.
• Yrke: Militæringeniør, riksråd, general, kommandant i Skåne (Øst-Danmark). Hovedmann ved anleggingen av Christianspris: https://no.wikipedia.org/wiki/Christianspris.

Notater:

Navn:
http://www.wikiwand.com/da/Axel_Urup_(1601-1671)

Død:
Slekten Urups adelige våpen- og navnelinje dør ut med ham.

Axel giftet seg med Hoffmesterinne Sidsel Knudsdatter Grubbe 10 mai 1635, Skåne, Danmark (nå Sverige). Sidsel (datter av Knud Jakobsen Grubbe, til Røgle og Sidsel Hansdatter Sparre (Skåne)) ble født 23 Feb 1612 , Klågerup (ved Malmö), Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige) ; døde 19 Mar 1691. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Familie: Hennes bror: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Adelsmand/Valdemar_Daa.
• Søsken: Slettet.

Hilleborg giftet seg med Jacob Knudsen Grubbe, til Røgle og Aggersvold, kaptein / rittmester 1636. Jacob (sønn av Knud Jakobsen Grubbe, til Røgle og Sidsel Hansdatter Sparre (Skåne)) ble født 21 mai 1610 , Rôgle, Ângelholm, Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige); døde 28 Apr 1687, Aggersvold Gods, Hjembæk, Tuse, Holbæk, Sjælland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Hun er firmenning (+ halvfemmenning) av riksadmiral Ove Gedde https://nbl.snl.no/Ove_Gjedde + https://no.wikipedia.org/wiki/Ove_Gjedde via deres felles tippoldeforeldre Eggert Ulfeldt og Karine Halvegge (+ felles 2-tipp Anders Ulfeldt).

Notater:

Navn:
Hennes mor er via Bild og Ulfeldt kusine av Godslef Buddes første kone.

Sidsel giftet seg med Godslef Henningsen Budde, til Rødslet og Gunderup(gaard) 25 Feb 1588 (1585?), Haderslevhus Slot (Hansborg), Haderslev, østre Sønderjylland. Godslef (sønn av Henning Andersen Budde og Dorothea von Rausche, til Griebenow) ble født 1550 , Mecklenburg, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; døde 1622, Børglum Kloster, Hjørring, Nordjylland; ble kremert 25 Okt 1622, St. Budolfi Kirke (Domkirken), Aalborg, Nørrejylland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Minnetavlen i Hundborg kirke opplyser at hun døde 20 januar. Ettersom hun i følge kirkeprotokollen ble begravet 20 jan, må minnetavlen ha oppgitt begravelsesdatoen som hennes dødsdato - med mindre presten har bokført feil begravelsesdato.

Sophia giftet seg med Hartvig Ifversen Kaas (mur) 1668. Hartvig (sønn av Iver Hermansen Kaas (mur) og Sophia Mogensdatter Krag af Jylland) ble født 1635 , Ulstrup, Hundborg, Thisted; døde 28 Mai 1704; ble begravet , Hundborg kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Johann var godseier. Han overtok godset Tølluste på øya Saaremaa (Ösel) i dagens Estland etter broren Jochum.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: 1652, Bakke kloster, Trondheim; Lehnsmann (Lensherre) ved Bakke kloster, Trondhjem til 1660

Familie/Ektefelle/partner: Berthe Margrethe Enevoldsdatter Kaas. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Matthias giftet seg med Regitze Sophie Ovesdatter Giedde ca 1650. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Matthias giftet seg med Elisabeth Caspersdatter von Gersdorff ca 1654. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Friderich_Otto_Budde
• Yrke: Friderich Otte Budde til Thorsø herregård ved Fredrikstad var hoffjunker og oberst av yrke. 1657, Oberstløytnant og deltok ved gjenerobringen av Jämtland og Härjedalen 1662, Oberst, sjef Vesterlenske Infanteriregiment (1662-1676) 1678, Overkommandant i Fredrikshald, ØF, 1678-1679

Friederich giftet seg med Ide Sophie Vincentsdatter Bildt før 1660. Ide (datter av Vincents Ottesen Bildt og Else Andersdatter Friis af Haraldskær) ble født 16 Sep 1640; døde 13 Jun 1667. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3281&tree=2

Anne giftet seg med Peder Michelsen Wibe, lensherre 24 Okt 1641, København, Danmark. Peder (sønn av Michel Christensen Wibe, borgermester og Mette Lauridsdatter Krabbe) ble født 1596 , København, Danmark; døde 7 Aug 1658, København, Danmark; ble begravet , Roskilde Domkirke, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Joachim Friderich Vind, baron 16 Des 1662, Sokkelund, København, Danmark. Joachim ble født 11 Mar 1634; døde 3 Jun 1687, Trondheim; ble begravet , Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: 1662, Fenrik 1672, Kaptein, Skjeberg, tidl. Frankrike 2 Feb 1684, Major og Chef (kompanisjef) for Mossiske kompani, Moss.

Christopher giftet seg med Vibeke Margrethe Knudsdatter von Paselich Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Tøllist, Øsel (Saaremaa), Estland; Jochum ble født på fedregodset Tøllist i Ösel eller Øsel (i dag heter øya Saaremaa) i 1626. Ved freden i Brømsebro 1645 overgikk Saaremaa til Sverige og familien Budde emigrerte vel etter hvert. Noen kilder har at Jochum solgt eiendommene på øya Øsel (Saaremaa), mens mer troverdige kilder har at broren Johann overtok godset, som så ble solgt ved Johann Buddes død.
• Familie: Jochum, av den pommerske adelsslekten Budde, er sønn av Karen Urup til Vognø og riksråd og stattholder Frederik Budde til Tøllist på Øsel (Saaremaa) i Estland. Han giftet seg 1652 med Agnete von Hargens og flyttet med hustru og barn til Danmark og i 1662 til Norge Jochum og Agnete hadde 3 sønner og 6 døtre.
• Slektskap: Jochums bestefar var den danske diplomaten og stattholder til Øsel, Matthias Budde. Joachim var bror til hoffjunker og oberst, Friderich Otte Budde til Thorsø herregård ved Fredrikstad (1616-1679) og dermed onkel til general Wincentz Budde (1660-1729), som er kjent fra krigshandlingene på Moss 1716 og som kommanderende general nordenfjells der han ledet forsvaret av Trondheim ved general Armfeldts angrep i 1718. Joachim mors søster Anna Axelsdatter Urup giftet seg med oberst Friderich Godslefsen Budde som var kommandant i Trondheim. Ekteparet er begravet i Østre Oktogonkapell, Nidarosdomen. De to søstrene Ugerup giftet seg altså inn i hver sin gren av slekten Budde.
• Yrke: Offiser: Løjtnant til Hest. Joachim tjenestegjorde som offiser 1643 - 1645 i Holland og andre land. 1655, Flyttet med familen til Danmark og fikk lønn som løytnant til hest. 1662, Løytnant ved det nasjonale rytterregiment i Norge, rittmester Frantz Munchs kompani. 1667, Løytnant ved det nasjonale rytterregiment i Norge, rittmester Peter Rantzaus - Det Smålenske kompani.

Notater:

Navn:
Kavaleriløytnant - Løytnant til hest

Død:
Andre har ham død ved Thorsø, Favrskov, Danmark.

Gravlagt:
Likpreken:
Den Hs. Kongl: Mayts. til Dannemarck og Norge Velbestalter Leutenant til Hest Sl: Jochum Budde hands Adelig Anhær byrd og herkomst Christelige og berømmelige Lifs fremdragelse og forhold saa og sidste sl: afsked fra denne verden haver sig som følger.

Den Sl: Mand er født paa sin fæderne Gaar Tøllisgaard Aar 1626 af effterskrevne Adelige og fornemme forældre. Hands Fader var Erlig og Velbyrdige Mand Friderich Budde til Tøllis Riges Raad og Statholder paa Øsel. Hands Moeder var Erlig og Velbyrdige Fr. Karen Ugerup Axel Ugerups Datter [til] Wagenøe.

Hands Farfader var Erlig og Velbyrdige Mand Mathias Budde til Vadsou Kongl: Mayts. Statholder paa Øsel.
Hands farmoeder var Erlig og Velbyrd. Frue Fr. Versella Beer.
Hands Farfaders fader var Erlig Velb. Mand Henning Budde til Vedsou.
Hands Farfaders Moeder var Erlig og Velbyrdige Frue fr. Dorethe Russ.
Hands Morfaders fader var Erlig og Velb Mand Henrich Ugerup til Skiersnes.
Hands Morfaders Moeder var Erlig og Velb Frue Fr. Karen Jernscheg.
Hands farmoeders fader var Erlig og Velb Mand Johan Beer til Edevolde Statholder paa Pilter udj Churland huis farmoeders Moder var Erlig og Velb Frue Fr. Margareta Graf Ruusen.
Hands Mormoeders fader var Erlig og Velb Mand Jørgen Marsvin til Dybech dannemarches Riges Raad.
Hands Mormoeders Moeder var Erlig og Velb Frue Fr. Karen Gyldenstien Otte Gyldenstierns datter til Jfvernes.
Hands farfaders Farfader var Erlig og Velb Mand Anders Budde til Wædthou.
Hands Farfaders farmoeder var Erlig og Velb Frue Fr. Margareta Winsterfeld.
Hands Morfaders farfader var Erlig og Velb. Mand Erich Ugerup til Allerup.
Hands Morfaders Farmoeder var Erlig og Velb Frue Fr. Anne Gyldenløve Hr: Niels Henrichsen Gyldenløves Datter.

http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm

Joachim giftet seg med Agnethe von Horgen 1652. Agnethe døde etter 1676, Norge?. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Skal ha vært ugift

Familie/Ektefelle/partner: Reinholdt von Hoven, generalmajor og godseier. Reinholdt ble født 12 Feb 1614 , Livland (Estland/Latvia); døde 21 Mai 1682, Vestnes, Romsdal; ble begravet , Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christian Diderich von Zernichow, friherre, oberst, felttøymester. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Eier følge Ovenstad gårdene Kvam, Seter og Dombu i Meldal, Grindal i Rennebu og Graven i Oppdal. Utbetalingene av offiserslønnen lar ikke sjelden vente ganske lenge på seg, siden kongen ikke alltid har så god råd, og såpass mange gårder koster litt penger, så kan de kanskje være ervervet med arvede midler fra hans foreldre i Trondheim? Fra Torkild Knudsens innlegg nr. 21 (22.02.2006) i https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/: -Curt Christopher Coplow Rittmester og Jakob Fredriksen Tostrup selger odelsgårdene(?) Seter (Meldal) 12 mrk, Damli (Meldal) 12 mrk, Buum (Orkdal) 1 øre. Disse to hadde kjøpt gårdene av Bergråd Johan Marseilius. Har desverre ikke årstall. 1698 Pantsetter Mette salig kapt. Tostrup gårdene Kvam 2 spd, Grindal 1 spd, Graven i Oppdal 1 øre. Medunderskrivere er hennes hjemmeværende barn Reinholt og Inger Tostrup.- Om von Koppelow: https://no.wikipedia.org/wiki/Curt_Christoph_von_Koppelow. Hans kone: https://www.geni.com/people/Maren-Jagow/6000000035877504845 (kfr. at Jacob Friderichsen har Jørgen Schaar som svigersønn). Viser til Torkild Knudsens innlegg nr. 40 (28.02.2006) i ovennevnte tema - i boken «Trondheim før Cicignon» av H. Berg finner vi dette i avsnittet om 16. Laugmand Peter Dreyer https://www.nb.no/items/efdcfeb0e3d4a505fbc9b609e2622e1e?page=113&searchText=trondheim%20f%C3%B8r%20cicignon : -Dette er den sydvestre hjørnegård mellom Øvre almenning og Krambugata, nåværende Kjøpmannsgata nr. 20, og synes etter rekkefølgen i manntallet for ledingen 1660-62 å tilhøre Lars Knudtzson. Den neste eier Johan Hermandsen Gaarman var 1658 kontribusjonsforvalter og bosatt i Christiania, to år senere kom han til Trondheim som adjunderet til den gamle toller Anders Jensen Helkand og i 1662 etterfulgte han denne i embetet som kong. maj. toller. 1659 ektet han Margrethe, datter av Christopher Nielsen Tønder, toller på Nordmøre. Han eide store jordeiendommer, Holden gods og Kiempegodset i Hevne. 5/7 1669 pantsetter han sin bygård til løytnant Jacob Fredrichsen og 28/11 1671 til St. Jørgens hus, og kalles ved det senere tilfelle forrige toller. Etter Gaarmans død 1672 ble gården utleid til den ene fordringshaver, løytnant Jacob Frederichsen Tostrup, og 8. mars 1673 skjøtes den til lagmann Peter Dreyer. Gaarmans bryggetomt hører man ved salget til Casper Wilthagen 5/6 1684, lå like syd for Niels Nielsen Bhies brygge, som var blitt utvist plass ute på den gamle Øvre almenning, så Gaarmans brygge svarer til nåværende Kjøpmannsgt. nr. 29.- Kjøpmannsgata 20 og 29 ligger rett overfor hverandre på hver sin side av det toplans gaterommet ved det nåværende biblioteket: https://www.google.no/maps/place/Kj%C3%B8pmannsgata+29. Fra Wikipedia: -Lorckgården på Kongens gate 2 (tidligere Kjøpmannsgt. 20) er i dag en del av Trondheim bibliotek i byens gamle rådhus. Første etasje i bygningen skriver seg antagelig fra gjenreisningen etter bybrannen i 1708.- Dette er en av flere Lorckgårder i området. Personforhold: Hr. Nicolai Tostrups første svigermor, Susanne Christophersd. Tønder (død ca. 1681) er en yngre helsøster av Margrethe (død 1684), som i sitt første ekteskap er Johan Hermansen Garmanns kone. Hr. Nicolais ekteskap inngås i Meldal i 1694, så det er et kvart århundre etter pantsettingen av bygården fra Susannes svoger til Nicolais far. Tydeligvis bruker Jacob Friderichsen etternavnet Tostrup allerede i 1672/73, litt etter Johan Garmanns død. (Og litt etter at slekten Urup har dødd ut i mannslinje.) Men i 1669 heter han kun Jacob Friderichsen, og han er da formuende nok til å låne ut litt penger til Garmann. Toller Johan Hermansen Garmann er fra Nedre Mjelde i Haus på Osterøy ved Bergen og dør på Holla i Hemne i 1673: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I59944&tree=1.
• Ekteskap: I så mye som nesten 24 år etter oberst Fredrik Buddes død lever hans enke Anne Axelsdatter Urup videre i Trondheim. I de samme mange årene er Maren Svendsdatter enke der etter borgermester Hans Gjertsen Busch fra Haderslev. Maren er søster av den i 1651/52 avdøde sokneprest Hans Svendsen (fra Trondheim) i Inderøy, som da er enkemann etter Inger Lauritzdatter Christensen fra Aalborg by. Fredrik G. Budde «til Rødslet» ved Aalborg har også nær tilknytning dit, så disse to enkene i de høyere sosiale lag i den på den tid ikke særlig store byen kjenner antagelig hverandre ganske godt helt fra 1649 av, ikke minst når hr. Nils Henriksen (Gyldenløve) til Austrått faktisk er deres felles tippoldefar. Et ekteskap med en rundt 20-årig datter av hr. Hans Svendsen er dermed både litt tenkelig og ganske passende for Jacob Friderichsen når han kommer dit i 1650. Det er også litt utenfor grensen for slektskap som krever kongelig dispensasjon. Første sønnen får han antagelig i 1651. Denne får navnet Markus, og det heter faktisk en av Hans Buschs sønner, som jo er nevø av hr. Hans Svendsen. Kanskje Markus Busch dør rundt 1650/51, så det passer å oppkalle ham hos den førstefødte til en kusine? Det kan vel muligens skje hvis famileforbindelsene er nære, men mer sannsynlig er det at navnet Markus blir valgt som en kjønnsbyttet oppkalling av hr. Hans Svendsens mor Maren Hansdatter, som dør i april samme året som Markus ifølge folketellingen 1701 skal være født. (Altså da forutsatt at Mette faktisk er en datter av hr. Hans.) Kilde: Odd Roar Aalborg (med opphavsrett til resonnementet). Evt. skifter etter Fredrik G. Budde i 1650 og hans enke i 1674 kunne ha gitt en oversikt over hvilke arvinger de faktisk har i Trøndelag, men bybranner hhv. 5. januar 1651 og 19. april 1681 utsletter begge ganger det meste av Trondheim, så da stryker det vel gjerne også med evt. arkiverte skiftedokumenter. (Tillegg 25.06.2018: Tydeligvis finnes et testamente etter Anne Urup bevart, men kanskje ikke det langt tidligere arveoppgjøret etter hennes mann. Nevnte testamente omtaler gavemidler fra hennes bo til byen, men ikke den øvrige arven til hennes barn.)
• Etternavn: Det ser ikke ut til at han benytter Tostrup som etternavn før han nærmer 50 år. Er det først når han i 1672 blir kapteinløytnant at han synes det er behov for et slikt? Det tas i bruk kort tid etter at Jacob Buddes morbror, Axel Axelsen Urup i København, dør i 1671, som den siste gjenlevende i slekten Urups adelige navne- og våpenlinje. Fornavnet Axel kommer fra slekten Brahe, som eier både Tosterup Slot ved Ystad i Skåne og Tostrup Hovedgård ved Maribo på Lolland: http://tosterup.se/historia3/ + https://no.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slott + https://da.wikipedia.org/wiki/Christianss%C3%A6de. Kan det være for å hedre den nettopp "utdødde" slekten Urup at Jacob Budde velger akkurat dette etternavnet? (Urup eller Brahe kan han vel ikke uten videre benytte.) Moren lever nesten 24 år lenger enn faren, så kontakten med morssiden kan derfor muligens være noe større enn med farssiden. Hverken Axel eller Anne er oppkalt hos Jacob, men disse navnene kan tenkes å være gitt til barn som er døde unge, og derfor ikke er registrert noe sted. Se også "Navn" for sønnen Nicolai. Både hans kone og hans eldste sønn med etterslekt benytter også Nøhring som etternavn. Se mer om det nederst under "Etternavn" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12055&tree=1. Det eneste stedet med navnet Norring (Nørring) i Danmark eies fra 1647 av Jacob Buddes filletante Karen Kruse og hennes mann, godseier og lensherre Oluf Parsberg, da til Skanderborg nær Norring, men før det både i Bergen (et par år) og i Trondheim (ganske lang tid).
• Familie: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45714&tree=1 - se "Familie".
• Slekt: Lånt herfra: http://svein-ernstsen.no/getperson.php?personID=I2224&tree=tree1 : "Det fåtall av norske familier som med rette kan hevde å nedstamme fra de norrøne konger og europeiske kongehus, er nesten uten unntak etterkommere av Ingerd Ottesdatter, Ibsens "Fru Inger til Østråt" (1475-1555), som hadde fem døtre; eller de har aner tilbake til den fornemme Rosensverd-slekten i Østfold. Dersom en slik familietilknytning dokumenteres, kan faktisk linjene trekkes tilbake til Karl den store av Frankrike (747-814) og hans far Pipin den lille." (Frå Aftenposten ca. 10.11. 2000)" Kommentar: Jacob Friderichsen Budde ætter fra Roos https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=6828 av Hjelmsäter, ikke Rosensverd (som nå faktisk ikke lenger vites å ætte fra slekten Roos), men det beskrevne opphavet er det samme. I tillegg har han fru Inger til Austrått som ane. Se: https://snl.no/Sudreims%C3%A6tten. Se også: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54388&tree=1. Videre er det i det danske opphavet en del flere kongelige aner i diverse europeiske land, bl.a. via slektene von Everstein (to linjer via Urup, Brahe, Lunge, Basse og Grubbe + en linje via Urup, Marsvin, Hollunger, Tornekrands og Rotfeld) og Bille/Skarsholm. Dertil er det i Norge ant. linjer til ladejarlene og bl.a. Erling Skakke, Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson. Kommentar til http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adel/budde.htm : Slektens historie i Danmark-Norge betegnes her som "begrædelig". Det spørs vel da hvilket "utsiktspunkt" en ser dette fra: Den i stamtavlen ukjente etterslekten til Jacob Friderichsen ant. Budde i Meldal inneholder bl.a. flere sokneprester, litt dansk greveslekt og en god del helt normale norske bønder, så "helt forferdelig" er vel situasjonen da ikke? Også mye gammel norsk adelsslekt beveger seg "nedover" i normal bondestand ettersom årene går, ikke minst fordi mange barn i hver generasjon over tid får mye spredt etterslekt når inngifte i et bestemt høyere sosialt lag ikke forblir en intensiv praksis i litt nyere tid. (Noe "edelt" er det da kommet ut av slektens eksistens her i landet også: Bl.a. så ætter både Wedel-Jarlsberg, Nansen og Løvenskiold fra Budde + Urup, så "skansen" er da delvis holdt helt til vår tid...)
• Stillinger: Jacob Friderichsen Budde er hoffjunker (underoffiser) 1642-43 og da antatt ugift. Deretter er han tydeligvis ukjent som en Budde i danske kilder og derfor antatt død «etter 1643» som lett blir til «1644». Men kanskje kaller han seg allerede på den tid bare «Jacob Friderichsen» uten etternavn, og blir dermed litt mer anonym. Og/eller han kan tjenestegjøre utenlands, enten i Tyskland, der farfaren kommer fra, eller i Estland (1643-45), der faren inntil 1645 forpakter kongens ladegård Holmhof http://www.mois.ee/english/saare/saare.shtml i Pöide sokn https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%B6ide_kommune på den store øya Øsel (Saaremaa). Også annen nær Budde-slekt holder til der, bl.a. som stattholder (guvernør) i Tölluste ganske nær Holmhof - begge disse ligger helt øst på Saaremaa. WADSCHIERs opplysninger om Jacob Friderichsen http://www.wadschier.dk/officerer-enheder-adelsvaelde-enevaelde/officer-adelsvaelde/jacob-frederiksen-tostrup/2805/ : Han oppgis å være (i så fall meget ung) løytnant i Norge allerede 1. okt. 1645 frem til midl. avskjed 1.mai 1647. Deretter benevnes han «menig» (betyr vel sivil) senest mai 1650, men er løytnant i Trondhj. andre reg. fra 22. juli 1654. Tillegg 17.10.2018: Mest sannsynlig så forveksler Wadschier løytnant Jacob Friedrich i Tønsberg (som en "Tostrup") med løytnant Jacob Frederich Bageluhn i/ved Oslo, som helt sikkert er en annen enn Jacob Friderichsen Tostrup. I så fall er sistnevnte ikke registrert i Norge før 1. mai 1650. Dette beretter HIRSCH i "Fortegnelse over danske og norske Officerer med Flere fra 1648 - 1814" - teksten er litt modernisert: Bind III,4 - Jacob Friederich / Friederichs / Friederichsen: Var løytnant i major Ole Jacobsen van der Lindens komp. av Trondhj. inf.reg. 01.08.1657. Fikk 15.09.1657 et forskudd på 46 rdl da han skulle marsjere til Jemtland og andre 46 rdl 16.12.1657 på Frösön av Reinhard von Hoven. (Avregn. V-27). Var i 1658 løytnant i major Ole Jacobsen van der Lindens komp. av Bergenh. inf.reg.. (Personalia i Rentekammerarkivet 1660 til 1699.) Var premierløytnant i oberstløytnantens(?) kompani av Trondhj. nasj. inf.reg. 1670 til 1675. (Innk. sak 1670, 1671 og 5.? juli 1675.) Bind XI,3 - Jacob Frederichsen Tostrup: Kaptein i Trondhj. nasj. inf.reg. i 1680. Død før 20.05.1693. G.m. Mette. OVENSTADs versjon i "Militærbiografier - den norske hærs officerer" - en del av karrieren samsvarer: Sersjant ved Trondhj. nasj. inf.regiment fra 1. mai 1650. Premierløytnant ved samme regiments Snåsenske komp. fra 22. juli 1654. Forflyttes til Romsdalske komp. 1. nov. 1655. Tjenestegjør ved Edøske komp. fra 1. aug. 1657 og ved Ørkedalske komp. fra 1. jan. 1659. Kapteinløytnant ved regimentets Værdalske komp. fra 1672. Blir plassert ved Nye Trondhj. nasj. inf.reg. fra dets opprettelse 3. jan. 1676, men med ansiennitet fra 15. juli 1675, inntil dette regimentet oppløses etter Gyldenløvefeidens slutt. Tilbakeføres da til det gamle Trondhj. regiment og blir satt som sjef for Nordmørske komp. fra 1. jan. 1680. Kommentarer – enkelte forskjeller mellom kildene her kan vel kanskje skyldes unøyaktigheter i datidens dokumenter: WADSCHIER: Samsvarer delvis med Hirsch og Ovenstad, men har ham som løytnant i Norge allerede i 1645, kun noen få uker etter at Brømsebrofreden undertegnes i august. Dette er to år etter at han er hoffjunker (underoffiser) i Danmark. (Antagelig er dette en forveksling med en annen J.F. - se ovenfor.) Ektefellen påstås her å være fra Schleswig-Holstein, men det er vel nokså usikkert når hennes opphav der ikke er kjent? Men kan han muligens være gift 2X, dvs. at en evt. første kone dør før 1650? Dødsfall ved fødsler er jo ikke helt uvanlig før i tiden. Han selv påstås å være norsk, men navnet tyder ikke helt på det. Dertil er offiserene på den tid ofte adelige, så derfor hentes de gjerne inn fra andre land. Disse opplysningene her er vel helst bare antagelser uten dokumentasjon. HIRSCH: Noenlunde i overensstemmelse med Ovenstad, men har ham som premierløytnant så sent som i 1675, mens han hos Ovenstad er kapteinløytnant fra 1672 etter å ha vært premierløytnant helt fra 1654. OVENSTAD: Hans sjef ved Ørkedalske kompani fra 1. feb. 1659 er dav. oberstløytnant (senere oberst) Eilerich Jenssen Wisborg: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Eilerich_von_Weisburg. Begge disses overordnede er fra 1. feb. 1659 dav. oberst (senere generalmajor) Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Friderichsen Buddes søster Helle), som fra 1. okt. 1673 blir øverstkommanderende for de militære styrkene i Trøndelag. Sistnevnte er også sjef ved et av de to Snåsenske kompaniene 1654/55, da som oberstløytnant, mens Jacob er ved det andre av disse. Se også nederst i "Yrke" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54336&tree=1. Jacob Friderichsen, først mye senere «Tostrup», begynner i Trondheim som sersjant 1. mai 1650. Der er Jacob Friderichsen Buddes far, oberst Friderich Godslefsen Budde, hans regimentsjef, men obersten dør allerede få uker senere i juni 1650 etter å ha bodd i byen fra 1. januar 1649. Få år senere i 1654 får Jacob Friderichsen direkte opprykk fra sersjant til premierløytnant uten å gå «tjenestevei» via fenrik og sekondløytnant. Samtidig overføres han til det ene av to Snåsa-kompanier. Jacob Buddes svoger, daværende oberstløytnant Reinholdt von Hoven, er kompanisjef ved det andre av disse. Også han er fra øya Øsel (Saaremaa) i Estland og han kommer til Trondheim i desember 1649 - kun noen få måneder før Jacob Budde. I 1657/58 er Jacob Friderichsen Buddes kombinerte fetter + tremenning Friderich Otto Budde oberstløytnant ved Nye Trondhj. nasj. inf.reg., mens Jacob da er ved Gamle Trondhj. nasj. inf. regiments Romsdalske og deretter Edøske kompani. Dette er under stridighetene med svenskene (ved Østersund i Jemtland) som avsluttes med Roskildefreden, delvis fremforhandlet på Taastrup Præstegaard. I 1676 er Jacob Friderichsens regimentsjef i en kortere periode Jacob Buddes søsters svigersønn, oberst Georg Christian von Schultz, som ikke er veldig mye yngre enn han selv. Jacob Friderichsen i Meldal kaller ifølge datidens militære skikk opp to eller tre av sine sønner etter sine foresatte: Fredrik antagelig etter oberst Fredrik G. Budde (Jacob Buddes far), Reinholdt er nok etter generalmajor Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Buddes søster Helle) og Eilerich etter oberst Eilerich Wisborg (g.m. en datter av Jacob Buddes mors firmenning). Jacob «Tostrup» tilbringer en del år som premierløytnant før han blir kapteinløytnant. Jacob Buddes kombinerte fetter + tremenning Joachim Budde er løytnant til hest, og Jacobs svoger Mathias Orning er kaptein og kompanisjef. Militær grad og stilling er utvilsomt høy nok til at Tostrup kan være en Budde. Antall oberster og generaler er begrenset, så alle adelige kan nok ikke bli det. Enkelte har gjerne mye krigstjeneste bak seg, og når vel da muligens høyere opp i systemet ut fra sin erfaring.
• Yrke: Kortversjon for oversiktens skyld: 1623/25: Skal være født i Værløse, Furesø, Sjælland. Har faren noe å gjøre med kongens hester, som fores fra Jonstrup i Værløse på 1620-tallet? Kristian Kvart er da g.m. Kirsten Munk, som er kusine av Jacob Buddes mor. (Morens tante er kongens svigermor.) Hestehold ser ut til å være viktig for denne kongen, som er en dyktig rytter og glad i å ri. 1628/42: Antagelig oppvekst på Øsel i Estland, der faren er kongelig gårdsforpakter på Holmhof og nær slekt holder til på Tøllist, bl.a. som stattholder. (En annen mulighet er at han kan bli oppdratt hos slektninger, f.eks. på Tosterup Slot. Slikt er ikke helt uvanlig hos adelige.) 1642/43: Hoffjunker (underoffiser) i Danmark. 1644/45: Kanskje på kongens ladegård Holmhof på øya Øsel (Saaremaa) i Estland, der faren Friderich G. Budde er forpakter 1628-1645. (1645/47: Løytnant Jacob Friedrich i Tunsbergske eskadron (kavalleri) 1. okt. 1645 (kun få uker etter Brömsebrofreden 13. aug. 1645) til 1. mai 1647. Han har fenrik Jørgen Friedrich under seg. (Mulig ukjent Budde?) Midlt. avskjed. Deretter «menig», som her vel betyr at han da ikke er i militær tjeneste.) Tillegg 17.10.2018: Mest sannsynlig er dette en forveksling med løytnant Jacob Frederich Bageluhn, som fra 1. mai 1647 tjenestegjør i/ved Oslo. 1647/50: Kan tenkes å oppholde seg på Norringgaard i Norring ved Aarhus på Østjylland. (Kanskje som ridefogd e.l.?) Hele stedet Norring kjøpes i 1647 av Oluf Parsberg g.m. Jacob Buddes mors kusine Karen Kruse. Parsberg er 1646-50 lensherre for Skanderborg nær Norring etter bl.a. å ha vært lensherre i Trondheim 1629-42, der han har gjort en god innsats. I 1645 er hans sønner ikke gamle nok til å representere faren, så kanskje han får hjelp av sin kones nære slektning? 1650/54: Sersjant ved Trondhj. nasj. inf.regiment 1. mai 1650 til 22 juli 1654, der faren er oberst og regimentsjef fra 1. jan. 1649 til sin død i juni 1650 etter at han i årene før har vært oberst uten egen avdeling i Fredrikstad. Eller er "sergiant"(?) hos Ovenstad en feillesing av "sec.lieut.", dvs. sekondløytnant, som vil passe mye bedre med opprykket i 1654? 1654/55: Premierløytnant ved det ene av samme regiments to Snåsenske kompanier fra 22. juli 1654 til 1. nov. 1655, mens svogeren, dav. oblt. Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Buddes søster Helle), er kompanisjef ved det andre av disse. 1655/57: Samme ved samme regiments Romsdalske kompani 1. nov. 1655 til 1. aug. 1657. 1657/59: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Edøske kompani med major Ole Jacobsen van der Linden som kompanisjef. Krigstjeneste i Jemtland høsten/vinteren 1657/58 s.m. svogeren von Hoven. 1658: Samme ved Bergenh. inf. regiment, ant. samme kompani med van der Linden som kompanisjef. 1659/72: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Ørkedalske kompani 1. jan. 1659 til 1672. 1672/76: Kapteinløytnant ved samme regiments Værdalske kompani fra 1672 til 3. jan. 1676. 1676/80: Samme ved Nye Trondhj. inf. regiment fra 3. jan. 1676 til 1. jan. 1680 med ansiennitet fra 15. juli 1675. Fra 1680: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Nordmørske kompani fra 1. jan. 1680 der han er kompanisjef. 1693: Død 22. april. Likpreken i Meldal kirke 9. mai. Etternavnet BUDDE brukes ant. ikke etter 1643. Like etter at den adelige navne- og våpenlinjen i morsslekten Urup (Ugerup) er utdødd i 1671 tas rundt 1672 etternavnet TOSTRUP i bruk, ant. hentet fra Tosterup Slot ved Ystad i Skåne (mye mindre sannsynlig fra Tostrup Hovedgaard ved Maribo på Lolland, som også eies av slekten BRAHE (Urup)). Parallelt brukes navnet NØHRING, som helt teoretisk kan være etter evt. botid i Norring ved Aarhus 1647-1650. (Kfr. presters bruk av soknenavn som etternavn.)

Notater:

Navn:
Etternavnet er på Nordmøre (sent 1600-tall) og i Trondheim (1725) stavet TOSTERUP, på samme vis som Tosterup Slot i Skåne (også av og til skrevet Tostrup), mens de fleste andre Tostrup skrives uten E i midten.

Tillegg 28.01.2019 (oppdatert 09.02.2019) - et par nyoppdagede og meget interessante personforbindelser (se lenke til DA-temaet nedenfor - takk til Torkild Knudsen):

* Familien Tostrup er fra 1672 til 1694 ved fem forskjellige barnedåper faddere hos hr. Melchior Augustinussen i Meldal, som litt før det i rundt 3,5 år er i tjeneste hos Anne Axelsdatter Urups yngre halvsøster Anne Jacobsdatter Beck på herregården Bæltebjerg i Skåne, der også Axel Axelsen Urup bor fra 1635. Melchior er huslærer for Anne Becks dattersønn Frederik Barstorph, som på den tid bor hos mormoren. Ved dåpen i 1672 til hr. Melchiors førstefødte barn og sønn er Jacob Tostrup fadder sammen med to nære geistlige slektninger av hr. Melchiors kone, og den dav. kapellanen (hos svigerfaren) bor da på nabogården Hove til Tostrups Kvam (på hver sin side av Orkla). Kan det kanskje være Tostrup som bidrar litt til at hr. Melchior i 1669 søker kall i Meldal? Senere er Mette Tostrup gudmor ved 2 av i alt 12 dåper hos hr. Melchior, mens dåpsbarnets bestemor og andre nære kvinnelige slektninger er det ved 7 eller 8 av de andre. Barnefaren hr. Melchior er en yngre halvbror av hr. Jens Augustinussen i Inderøy, som i 1657 er formynder for den da avdøde forgjengeren hr. Hans Svendsens barn, som vil være yngre søsken av Jacob Tostrups ektefelle hvis hun er datter av hr. Hans. (Høsten 1657 er Jacob selv ved Østersund i Jemtland i militær tjeneste.)

* Jacob Tostrups sønnedatter Guri Hansdatter Tostrup fra Frisvold i Eid er etter 1710 andre kone til den mye eldre Thomas Larsen på Sekkenes i Romsdalsfjorden, som i 1681 er fullmektig og godsforvalter for Jacob Buddes søster Helle Budde von Hoven på Vestnes og i 1701 og senere for Jacobs niese Anna Sophia von Hoven (død 1707), som er gift med dav. brigader, senere generalmajor von Schultz. T.L. nevnes fortsatt på Vestnes i 1711. (Ekteparet von Schultz er bosatt på Værnes i Stjørdal. Den i 1671 adlede von Schultz er for øvrig sjef for Orkdalskompaniet helt fra 23. mai 1674 til 30. mars 1709, altså i hele 35 år!) Muligens blir ekteskapet inngått litt etter premierløytnant Hans Tostrups død rundt 1710, samme året som Larsen blir enkemann.

Høsten 2018 er identiteten til Jacob Friderichsen Tostrup blitt diskutert her: https://forum.arkivverket.no/topic/226022-l%C3%B8ytnant-jakob-fredriksen-budde-fca1623-identisk-med-senere-kaptein-jakob-fredriksen-tostrup/. Det er en rekke familiære forbindelser mellom Jacob Buddes mor Anne Urup i Trondheim og personmiljøet rundt Tosterup Slot ved Ystad, som mye sannsynliggjør at Jacob Friderichsen (Budde) henter sitt nye etternavn nettopp derfra rundt 1672.

Slekten Brahes TOSTERUP SLOT (også skrevet Tostrup) ved Ystad i Skåne eies fra 1661 til 1678 av Jacob Friderichsen Buddes tremenning, friherre Jørgen Iversen Krabbe. Deres mødre er kusiner via slekten Marsvin. Begge disse lever fortsatt når Jacob rundt 1672 tar i bruk Tostrup (litt senere skrevet Tosterup på Nordmøre) som sitt etternavn. Krabbes enke Jytte Ottesdatter Thott (også på flere vis i slekt med Jacob Budde) eier slottet fra 1656 til hun gifter seg i 1661 og etter sin manns død fra 1678 videre til 1688. Hennes far Otte Tagesen Thott eier det tidligere fra 1640 til 1656. (Se nedenfor under punkt 2 om Tosterup Slot.)

I skifteoppgjørene etter hr. Niels (Nicolai) J. Tostrup på Grip og i Kvernes og hr. Reinholdt J. Tostrup i Rødøy er det blant en del andre slike også registrert diverse likprekenbøker som relaterer seg til slektsmiljøet Budde / Urup / Brahe. Hos hr. Niels har en del av de øvrige bøkene tydelig tilknytning til hans to ektefellers miljø i hhv. Trondheim og Bergen, men prestebrødrenes ektefeller synes ikke å ha noen som helst tilhørighet til de her aktuelle bøkene, så det er da sannsynlig at disse kan være nedarvet i deres egen slekt. Dette styrker mye den identiteten jeg her gir Jacob Friderichsen "Tostrup". Enkelte av prekenene gjelder faktisk eiere av Tosterup Slot ved Ystad - også etter 1640! Takk til Torkild Knudsen i det ovenfor lenkede DA-temaet for god hjelp med å finne frem til disse meget viktige opplysningene!

Se "Skifte" for hhv. hr. Nicolai J. Tostrup http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45939&tree=1 og hr. Reinholdt J. Tostrup http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54445&tree=1.

Jacob Friderichsens identitet og slekt:

Med stor sannsynlighet er Jacob Friderichsen "Tostrup" den samme som da ugift adelig hoffjunker Jacob Friderichsen Budde i Danmark 1642/43, men siden han ikke benytter etternavnet Budde i Norge, må det tas et lite forbehold om hans identitet. Men den som angis her er nå så mye indikert at jeg velger å presentere den med en rekke meget interessante slektsrelasjoner. Det har hittil vært svært vanskelig å dokumentere noe fullt ut ang. dette, men en rekke nære personforhold tilsier altså det jeg omtaler nedenfor. Mer uvisst er det om hans kone evt. kan være av en dansk slekt med etternavnet Nøring og ikke en norsk presteslekt med anelinje til Austrått, som jeg har foreslått og også en god del sannsynliggjort her:

Våpenskjold fra WappenWiki: http://wappenwiki.org/index.php/File:Budde.svg. Kfr. https://no.wikipedia.org/wiki/Enhj%C3%B8rning (enhjørning).

Slekt: https://de.wikipedia.org/wiki/Budde_(Adelsgeschlecht). Navnet uttales med hard d, altså "butte" eller tysk "botte".

Slektstavle på foreldrenes gravsten fra Østre Oktogonkapell i Nidarosdomen: http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm.

Slektstavle: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8202&tree=2. Her påstås han, vel med Danmarks Adels Aarbog som kilde, død både "etter 1643" og i "1644". Det sistnevnte er antagelig et stipulert årstall uten konkret dokumentasjon. Muligens bruker han av en ukjent grunn ikke etternavnet Budde etter 1643, men skriver seg bare som "Jacob Friderichsen" i samme stil som når "inngiftet filleonkel" Kristian Kvart benytter "(kaptein) Christian Fredriksen" som sitt incognito-navn.

Jacob Friderichsens morbror: https://no.wikipedia.org/wiki/Axel_Urup + https://da.wikipedia.org/wiki/Axel_Urup_(1601-1671) +
http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Forsvar_og_politi/Officer/Axel_Urup.

Hans farfar: https://da.wikipedia.org/wiki/Godslev_Budde + http://runeberg.org/dbl/3/0233.html.

Hans søstersønn: https://www.geni.com/people/Ernst-Friedrich-Freiherr-von-Zernichow/6000000007348029221.

Hans fetter + tremenning (nesten "halvbror"): https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Friderich_Otto_Budde.
Dennes sønn: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Vincents_Budde + http://runeberg.org/dbl/3/0234.html.

Hans mormors søster (dvs. grandtante): https://no.wikipedia.org/wiki/Ellen_Marsvin.
Hans mors kusine (dvs. filletante): https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk (dansk-norsk dronning).
Hennes mann: https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_IV_av_Danmark_og_Norge + https://web.archive.org/web/20101026095322/http://danskekonger.dk/biografi/ChrIV.html.
Listen over Kirsten Munks barn med Kristian Kvart viser en rekke tremenninger av Jacob Friderichsen Budde - en av dem: https://no.wikipedia.org/wiki/Leonora_Christina_Ulfeldt + https://web.archive.org/web/20101026093612/http://danskekonger.dk/biografi/andre/leonora_christina.html.

Hans svoger: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Reinhold_von_Hoven + https://no.wikipedia.org/wiki/Reinhold_von_Hoven + https://snl.no/Reinhold_von_Hoven.

Hans tremenninger - sønner av hans mors kusine: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Gehejmer%c3%a5d/Enevold_Parsberg.
http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Greve/Christoffer_Parsberg.

Hans mors fetter: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Amtmand/Mogens_Arenfeldt.
Hans mors fetter: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Landbrug%2c_skovbrug_og_gartneri/Godsejer/Axel_Arenfeldt.
Hans tremenning: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Landbrug%2c_skovbrug_og_gartneri/Godsejer/J%c3%b8rgen_Arenfeldt.

Til slekten sidelengs (til dels flerdobbelt) hører bl.a. fire velkjente navn i Bergens historie: Vincents Lunge (privatbolig Lungegården), Eske Bille, Christoffer Walkendorff (privatbolig Rådstuen) og Erik Rosenkrantz (privatbolig Muren), dertil Eske Billes nevø Nils Lykke, den berømte astronomen Tycho Brahe, riksadmiral Ove Gedde og grev Hannibal Sehested. Et kuriosum hentet fra Store Norske Leksikon: Den eldste skriftlige kilden vi har om akevitt i Norge er fra 1531, da Eske Bille sendte erkebiskop Olav Engelbrektsson «nogit watn....som kallis Aqua vite och hielper samme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indtwortis».


Tre aktuelle muligheter vedr. det på 1670-tallet valgte etternavnet TOSTRUP:

1. TÅSTRUP Præstegaard nær København på Sjælland: http://www.kulturarv.dk/1001fortaellinger/da_DK/praestegaarden-ved-hoeje-taastrup-kirke.

Dette etternavnet tar Jacob Friderichsen i bruk først etter at han ifølge Hirsch (se "Stillinger" nedenfor) høsten 1657 marsjerer med sitt kompani til Frøsø (ved Østersund) i Storsjøen i Jemtland, der han tydeligvis tjenestegjør sammen med sin svoger von Hoven. Kort tid etter dette fremforhandles Roskildefreden nettopp på TÅSTRUP Præstegård på Sjælland. Er det kanskje derfra (og derfor) Jacob Friderichsen henter sitt nye etternavn en del år senere? Stedet ligger kun 1,5 mil fra der Jacob Friderichsen Budde skal være født. Se: http://www.sydsverige.dk/?pageID=321. For øvrig er den påståtte landsforræderen Corfitz Ulfeldt, som her opptrer på svensk side, g.m. Jacob Buddes tremenning, den daværende danskekongens yngre halvsøster: https://snl.no/Corfitz_Ulfeldt. Noen ledd tilbake har nok også Ulfeldt noe av det samme slektsopphavet som Jacob Budde. Videre er rikshovmester (kongens stedfortreder) og dansk sjefsforhandler ved Roskildefreden, Joachim (von) Gersdorff, firmenning av Jacob Buddes mor via deres tippoldeforeldre Henrik Gyldenstierne g.m. Karen Bille: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Rigshofmester/Joachim_Gersdorff + https://wikivisually.com/lang-no/wiki/Joachim_Gersdorff_(1611%E2%80%931661). Den andre hovedforhandleren, riksråd Christen Albretsen Skeel, er femmenning av Jacob Buddes mor via slekten Brahe.

2. TOSTERUP Slot i Tornelilla nær Ystad i Skåne - slekten BRAHE (via Urup): https://no.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slott + http://tosterup.se/historia3/.

Dette eies gjennom flere hundre år av slekten Brahe, som er opphav til navnet Axel i Jakob Buddes mors kognatiske gren av Brahe i slekten Urup. Hennes far Axel Henriksen og bror Axel Axelsen arver fornavnet fra førstnevntes tippoldefar Axel Pedersen Brahe, som er eier av Tosterup Slot, noe også hans etterslekt er i mange påfølgende generasjoner. Det er også diverse annet slektskap mellom Buddes Urup og Brahe på Tosterup, så det er vel da ikke utenkelig at Jacob Budde kan velge et nytt etternavn ut fra en slik familietradisjon, siden det også er på Tosterup astronomen Tycho Brahe vokser opp: https://snl.no/Tycho_Brahe. Sistnevnte er både tremenning av Jacob Buddes oldefar (Urup) og 2X firmenning av den sammes oldemor (Gyldenstierne), så slektskapet via morssiden er ikke veldig fjernt. Tosterup (også skrevet Tostrup) eies av slekten Brahe helt frem til 1640.

3. TOSTRUP Hovedgaard (senere Christianssæde) i Skørringe i Fuglse mellom Rødby og Maribo på Lolland - slekten HUITFELDT / KABEL (via Lunge): https://da.wikipedia.org/wiki/Christianss%C3%A6de.

Utrolig nok så er det ikke bare Axel Pedersen Brahe som skriver seg til Tosterup Slot ved Ystad i Skåne, men også hans kone Maren Tygesdatter Lunge - hun til Tostrup Hovedgård nær Maribo på Lolland, som innehas av hennes opphav i slekten Huitfeldt (Kabel) gjennom flere generasjoner.

Konklusjon om TOSTRUP:

Av disse tre tenkelige kilder til etternavnet Tostrup vil jeg holde den ene eller begge kombinert av de to sistnevnte som desidert mest sannsynlig, siden langvarige slektstradisjoner nok betyr ganske mye på den tiden innen adelen, og fredsavtalen som blir til på Tåstrup ikke er av det særlig ærerike slaget. Med to Tostrup som opphav i morsslekten Urup, der navnet Axel kommer fra eieren av både Tosterup Slot i Skåne og Tostrup Hovedgård på Lolland, virker det kanskje noenlunde naturlig for Jacob Friderichsen å velge det som nytt slektsnavn når han tydeligvis ikke ønsker eller tillates å fortsette med Budde, da tatt i betraktning at adelige etternavn og slektsvåpen normalt nedarves i ren mannslinje, så bl.a. Urup og Brahe da vanligvis ikke kan benyttes. Ifølge Store Norske så "dør slekten Urup ut i 1671" med Axel Axelsen, så det er kanskje god nok grunn til å velge et slektsnavn fra den siden, selv om adelige regler gjør at morens etternavn m.fl. ikke kan brukes direkte.

Om den parallelle bruken av navnet NØHRING se "Etternavn" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12055&tree=1.

Siden han muligens vokser opp i Estland, så kan hans personlige tilknytning til det øvrige Danmark kanskje være nokså liten. Hvis han i 1647/50 gis et eller annet oppdrag i Norring (også kalt Nørring) https://da.wikipedia.org/wiki/Norring av sin inngiftede filleonkel Oluf Parsberg, som i 1647 kjøper hele dette stedet ved Aarhus, så vil det kunne være hans nærmeste forbindelse til landet han ætter mest fra, noe som kan forklare hvorfor hans eldste sønn velger å benytte Nøhring som sitt etternavn.


Slektskap med HOLBERG:

Viser til følgende setning i mitt innlegg 28.02.2006 her https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/?page=2 : -Ridefogdens datter, Fredrikke Lovise Tostrup, arver senere Holbergs innbo tilbake til Bergen, inkl. det eneste kjente originalportrettet. Det er interessant at Holberg ser ut til å verdsette spesielt denne etterslekten til Tostrup, i kontrast til resten av sitt norske miljø. Kan det være en eller annen dansk slekts- eller familieforbindelse i aktivitet her?-:

Jacob Friderichsen Budde er via sin tippoldefar, Iver Jenssen Baden (Jernskjegg) på Fritzøe (ved Larvik), firmenning av Ludvig Holbergs mor, Karen Pedersdatter Lem i Bergen, kfr. hr. Niels Jacobsen Tostrups ekteskap med Ludvigs søster Sophie Holberg. Sistnevnte par har etterkommere i den danske greveslekten Ahlefeldt av Eskilsmark: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I46464&tree=2.

Slektskap med BJELKE:

Jacob Buddes far, Friderich G. Budde, er halvfirmenning av lensherre og kansler Ove Bjelke (d.y., 1611-1674, https://nbl.snl.no/Ove_Bjelke) via deres felles tippoldemor Anne Henriksdatter Friis av Haraldskær. Samme Ove Bjelke er også firmenning av Jacob Buddes mor, Anne Axelsdatter Urup, via deres felles tippoldeforeldre hr. Nils Henriksen og fru Inger til Austrått. I tillegg er det nok også litt annet felles opphav et stykke tilbake.

Slektskap et stykke uti med WEDEL-JARLSBERG, LØVENSKIOLD og NANSEN:

Jacob Friderichsen Buddes kombinerte fetter + tremenning Fredrik Otte Friderichsen Budde http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52177&tree=1 er via sin datter Ide Sophie og hennes oldebarn Catharine von Storm tipptippoldefar til lensgreve og Eidsvollsmann Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg og til Fridtjof Nansens morfar, baron Christian Frederik Wedel-Jarlsberg, dertil opphav til de senere ledd av godseierslekten Løvenskiold, som eier Nordmarka ved Oslo. Det er nok også litt annet opphav felles med disse et stykke tilbake.

Slektskap med MONARKER I NYERE TID:

Ifølge Finn Holbeks slektssider så har Jacob Friderichsen Budde en rekke ganske nære forfedre felles med kong Carl XVI Gustaf av Sverige, litt før det også med prins Charles av England, dronning Juliana av Nederland, dronning Margrethe II av Danmark og nok også det norske kongehuset.

Stamfedre i eldgammel tid - to av keiser KARL DEN STOREs tipptippoldefedre:

Slektens hittil eldste kjente, flerdoble opphav: https://no.wikipedia.org/wiki/Arnulf_av_Metz + http://www.katolsk.no/biografier/historisk/ametz og https://no.wikipedia.org/wiki/Pipin_av_Landen (sønn av Karloman). Europakeiseren Karl den store er ant. mangedobbel forfar til Budde / "Tostrup", særlig via Sverige og Flandern (Belgia). Alle disse (linje A til E) er med via Sverige: https://www.wikitree.com/wiki/Category:Charlemagne_to_William_the_Conqueror_Descent. Minst tre linjer går til disse fem, som da gir minst femten linjer (3X5) i alt til Charlemagne via Sverige. [2]

Se også "Slektskap" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I50178&tree=1.

Fødsel:
Oppgis å være 68 år ved sin død i 1693. Ifølge Geni og MyHeritage skal Jacob Friderichsen Budde være født i Værløse, kun 1,5 mil fra Tåstrup ved København.
(Se mulig grunn til det nedenfor.)

Han er antagelig oppkalt etter sin mors stefar, admiral Jacob Lavesen Beck (død før 22. mars 1622): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I238&tree=2.
Kfr. at morens bror Jørgen også har en sønn Jacob og hennes søster en sønn Joachim (Jochum).

Hans far er hoffjunker (underoffiser) 1608-1613 og rittmester (kaptein) i 1626, da i tysk tjeneste - litt etter i dansk. Deretter forpakter han 1628-1645 kongens ladegård Holmhof (Saare) på den store øya Øsel (Saaremaa) i Estland inntil freden i Brömsebro gjør Øsel svensk. Året etter blir han oberst i Norge, men da foreløpig uten avdeling. Dette betyr at han før 1626 kan tenkes å bo en tid på Sjælland, så fødestedet til sønnen Jacob kan være i nærheten av København, men i 1626 tjenestegjør han i det tyske Nerprachts rytterregiment.

Området Jonstrup (nær Søndersø) i Værløse blir ifølge https://www.vaerloesehistorie.dk/kend-din-egn/vaerlosehistorie.html (se "Kongsbønder") i 1620-årene utlagt til fõringsområde (høslæt) for kongens hester. Siden Friderich Budde tidligere er hoffjunker og litt senere nettopp er i tysk og dansk ryttertjeneste: Det er vel kanskje i forbindelse med det kongelige hesteholdet at han litt før det evt. oppholder seg i Værløse på den tid sønnen Jacob blir født? I 1620-årene er Kirsten Munk dronning i Danmark, og hun er faktisk kusine av Friderich Buddes kone! (Tydeligere: Friderichs svigermors søster er svigermor til Kristian Kvart.) For øvrig passer det også bra med at han få år senere bestyrer kongens ladegård på Øsel i Østersjøen.

Gravlagt:
Det holdes LIKPREKEN over ham i Meldal kirke 9. mai 1693. (Kilde: Ministerialbok nr. 672A01, 1682-1698 for Meldal.)

Jacob giftet seg med Mette Hansdatter "Tostrup" / "Nøhring" 1650?, ?Trondheim. Mette (datter av herr Hans Svendsen, sogneprest og Inger Lauridsdatter) ble født ca. 1630? , ?Skogn, Nord-Trøndelag; døde Etter 1693, Kvam, Meldal, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Her http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=509206 (se innlegg 29. jan. 2012 og 13. mai 2012) forveksles hun 13. mai med sin meget nære, noe eldre slektning Anne Cathrine Friderichsdatter Budde: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3281&tree=2. Interessant er det at også mye av det øvrige nære familiemiljøet består av personer med løytnants eller kapteins grad, som samsvarer utmerket med det militære nivået til Jacob Friderichsen i Meldal.

Familie/Ektefelle/partner: Kaptein, kompanisjef Mathias Eriksen Orning. Mathias ble født Ca. 1627 , Sønderjylland; ble døpt 4 Feb 1627 , Ribe Domkirke, Sønderjylland; døde Etter 1675. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Helle giftet seg med Tønne Jacobsen Huitfeldt 1662. Tønne (sønn av Jacob Andersen Huitfeldt og Elsebe Gabrielsdatter Akeleye) ble født 20 Nov 1625 , Trondstad gård, Hurum, Buskerud; døde 12 Sep 1677, Fredriksten festning, Halden, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Oberst Johan Diderich von Wetterberg (Wettberg). Johan døde 1695, Østrup, Nordfyn, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Iver Friis av Haraldskær, til Ørbækgaard og Oxholm, kannik. Iver ble født Ca. 1574; døde 17 Jun 1623. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Utdannelse: Går i Aalborg Skole og studerer senere ved Københavns Universitet. Immatrikulert ved universitetet i Rostock 1602. Yrke: Oberst, kommandant i Trondheim. Karriere: Hoffjunker (underoffiser) 1608-1613. Rittmester 1626, da i tyske Nerprachts Rytterregiment, så 1627 i danske Rostjenesten. Forpakter 1628-1645 Kongens Ladegaard Holmhof (Saare) på Øsel (Saaremaa) i Estland (som blir svensk i 1645): http://www.mois.ee/english/saare/saare.shtml. Oberst i Norge fra 1. mai 1646 uten dragonregiment - på ventepenger i Fredrikstad fra 1. mai 1647. Besegler i 1648 den norske adels hyldningsbrev til Fredrik 3. Oberst "til fots" og sjef for Trondhjemske nasjonale infanteriregiment + Nordmørske kompani fra 1 Jan 1649. (Kfr. både Jacob F. Tostrups egen og fire av dennes sønners senere nære tilknytning til Nordmøre og Romsdal.) Ifølge Holbek så forpakter hans svoger Jørgen Axelsen Urup Holmhof på Øsel i 1628.

Notater:

Han oppholder seg i Trondheim 13. des. 1648 - like før han blir regimentsjef der. Han er der vel gjerne litt tidligere enn det også.

Navn:
Skriver seg til gårdsmiljøet Rødslet i Vadum sogn, nå like ved Aalborg Lufthavn, som er anlagt på gårdens grunn.
Hans far eier Rødslet fra 1582 til 1622 og hans søster (g. Friis) deretter fra 1622 til 1634.

Fødsel:
https://no.wikipedia.org/wiki/Børglum_kloster
http://www.wikiwand.com/no/B%C3%B8rglum_kloster

Gravlagt:
Begravet i Østre Oktogonkapell i Nidarosdomen som hans frue kjøpte ved hans død. Det ble bygd et gravkammer under gulvet, dekt med en gravplate i rød kalkstein: http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm.

Litt geografi: Østre Oktogonkapell ligger i Nidarosdomens hovedakse like bak høyalteret i Oktogonen, dvs. helt ute i den ene enden av kirkebygget, som er merket (1) øverst på planen til høyre her: https://snl.no/Nidarosdomen. Gravstedet har en litt viktig posisjon i norsk middelalderhistorie: https://no.wikipedia.org/wiki/St._Olavs_skrin + https://www.nrk.no/viten/er-dette-olav-den-helliges-grav-1.11557513.

Familie/Ektefelle/partner: Anne Axelsdatter Urup. Anne (datter av herr Axel Henrichsen Urup og fru Helle Jørgensdatter Marsvin, til Vapnö) ble født 1595 , Vapnø Slot, Halland, Øst-Danmark (nå Sverige); døde 18 Feb 1674, Trondheim; ble begravet 8 Mar 1674, Østre Oktogonkapell, Nidarosdomen, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Wentzel var kommet til Norge som sersjant ved Boynebourgs gevorbne infanteriregiment og var senere ved telemarkske kompani av Vesterlenske nasjonale infanteriregiment, der han ble Fenrik 17 Nov 1688. Forflyttet til ryfylkeske kompani av samme regiment i 1790, der han ble Premierløytnant 7 desember 1700. Han avgikk fra denne stilling 1701 og ble 26 mars samme år utnevnt til kaptein ved Århus nasjonale regiment til fots, avskjediget derfra 1705 og fikk 1706 majors karakter for å søke ansettelse utenlands. I 1708 ansatt som kapteinløytnant ved Prins Christians regiment, og var 10 mars 1710 med i slaget ved Helsingborg og ble der tatt til fange av svenskene. Dette var et avgjørende slag i den store nordiske krig. Det var også det endelige oppgjøret mellom Danmark og Sverige etter Roskildefreden fra 1658 om de tidligere danske provinsene Skåne, Halland og Blekinge. Han ble igjen ansatt som kapteinløytnant ved Prins Christians regiment 1718, og har trolig fra da av bodd i Korsør. Han tok avskjed med kapteins karakter i 1721.
• Notat: 8 Nov 1706, RK: Rigskommisariatet, Embedsansøgninger; "En fattig, brødløs mand, som sidder med kone og mange små børn".

Notater:

Notat:
1706 ansøgte han om den krigs- og landkommissærtjeneste i Jylland, som han har erfart skulde beskikkes foruden dem, som der allerede var (fra Nygårds sedler).

Wenzel giftet seg med Gertrud de Créqui dit la Roche 10 Mar 1693, Stavanger. Gertrud (datter av Ahasverus de Créqui dit la Roche, oberstløytnant og Mette Volquartsdatter Riisbrich) ble født ca. 1675 , Stavanger, Norge; døde ca 1748, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Hun er via sitt oldebarn Catharine von Storm tippoldemor til lensgreve og Eidsvollsmann Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg og til Fridtjof Nansens morfar baron Christian Frederik Wedel-Jarlsberg, dertil opphav til de senere ledd av godseierslekten Løvenskiold, som eier Nordmarka ved Oslo.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Oberstløytnant

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Budde ble ridder av Dannebrog i 1721.
• Yrke: Løytnant ved Løvendals gevorbne (vervede) dragonregiment i 1684 og videre til Lievens eskadron i Livregimentets dragoner. Kaptein i Biegens regiment, 1688. Gikk trolig i utenlandsk krigstjeneste i 1689. Major ved Gregers Juels dragonregiment i det danske hjelpekorpset fra 1702. Dette var tropper som kong Fredrik 4. leide ut i den Spanske arvefølgekrig. Han var samtidig generaladjutant hos Christian Gyldenløve. Tilbake i Danmark-Norge fra Italia som premiermajor i 1703 Oberstløytnant og sjef for Gauldalske kompani av Nordenfjeldske dragonregiment fra 1704 (26 Apr 1704) Oberst og sjef for det nyopprettede 2. Trondhjemske infanteriregiment fra 1710 (12 Apr 1710). Deltok i Bohuslän 1711 og felttogene i Holstein og Nord-Tyskland 1713- 1715. Tilbake i Norge og Fredrikstad med regimentet 17 Apr 1716. Herfra ble angrepet på de svenske styrkeene i Moss planlagt. Budde ledet 23 Apr 1716 det norske angrep på de svenske styrker i Moss og bidrog til at Karl 12 måtte oppgi planen om å erobre Oslo og Akershus. Generalmajor og kommandant i Fredrikstad den 29 Nov 1716. Kommanderende general nordenfjells fra 1718 og ledet forsvaret av Trondheim ved general Armfeldts angrep i 1718.
• Bolig: 1722, 100(gnr), Hallset, Byåsen, Trondheim; General Vincents Budde bebodde i 1722 oberst Storms eide gård Halset.

Notater:

Død:
Generalmajor Vincentz Budde sin farmor var søster til Anne Urup som i 1650 kjøpte østre oktogonkapell i Nidarosdomen som gravsted for seg selv og ektemannen oberst Friedrich Budde som døde i Trondheim i 1650 (av samme adelsslekt). Generalmajor Vincents Budde (1660-1729) ville derfor bli gravlagt der i det som ble Buddeslektens gravkammer, og Domkapitlet gikk med på det.

Vincents giftet seg med Armegaard Margrethe von Gabel 16 Apr 1718. Armegaard ble født 10 Nov 1677 , Pskov, Russland; døde 1734, Trondheim; ble begravet 1734, Buddeske gravsted, Østre oktogonkapell, Nidarosdomen, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Fenrik (1687), løytnant (1688), kaptein og kompanichef (1696) ved Marschalcks dragonregiment i Norge som i 1698 blev overtatt av oberst F. Folehersam. Major og chef for Smaalenske kompani av Kruses nationale dragonregiment (5 Okt 1710) Oberstløytnant og Chef, først for Hadelandske og senere for Vesterlenske kompani av samme regiment (3 Jul 1716) Ble høsten 1718 sendt til Trøndelagen for at forsterke sin ældre bror under hans kamp mot den svenske generalløiant Armfeldt. Budde førte sin dragoneskadron og utmerket sig spesielt 19 Nov 1718, da han med et parti paa femti dragoner blev avskaaret, men ved en rask attakke slog sig igjennem med ni mands tap.

Frederik giftet seg med Anna Sophie Henriksdatter Juel 1709. Anna (datter av Henrik Jensen Juel, hoffjunker og Sophie Justsdatter Høeg) ble født 16 Mai 1669 , Lindbjerg, Jylland; døde etter 1740. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I36040&tree=2&generations=
• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I36040&tree=2
• Yrke: 30 Jan 1672, Trondheim; Løytnant fra 1672. Han var kaptein og kommandant på Skånes skanse i Verdal ved sin død.

Christian giftet seg med Alette Pedersdatter Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Fenrik ved Vesterlenske marinebataljon 1687 Fenrik ved Opplandske kp. sønnenfjells 1688 Forflyttet nordenfjells i 1691, og videre til Trondheim 1701/02 som premierløytnant Kapteinløytnant ved 2. Trondheims nasjonale infanteriregiments livkompani 1710-
• Notat: 22 Mar 1694; Nevnt i skiftet etter søsteren Ellens ektemann Arent Michelsen von Kampen.
• Gårdkjøp: 1698, Børsa, Skogn; Fikk skjøte på gården Olstad
• Gårdsalg: ca 1700, Buvika, Skaun; Solgte Olstad til kapt. Heinrich Ramm på nabogården Ølsholm.

Notater:

Død:
omtales som salig i 1713 og 1718

Mathias giftet seg med Magdalene Olufsdatter 3 Sep 1706, Vår Frue kirke, Trondheim. Magdalene ble født ca 1665; døde e. 1718, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: 1682, Fenrik ved Vesterl. nasj.inf.reg. Ryfylke kp.

Notater:

Død:
Druknet

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I6501&tree=2

Dorothea giftet seg med Enevold Torbensen Skaktavl 1672. Enevold ble født 27 Jul 1627 , Nordvigaard, Stange, Hedmark; døde 28 Jan 1702, Nordvigaard, Stange, Hedmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: 22 Mar 1694; Nevnt i skiftet etter søsteren Ellens ektemann Arent Michelsen von Kampen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Søskenbarn med general Wincentz Budde, som ledet forsvaret av Trondhjem i 1718.

Notater:

Skal ha blitt feilaktig skrevet 'Elen Mathisdatter Budde' den 27. april 1694.

Elen giftet seg med Arent Michelsen von Kampen, godseier ca 1684. Arent ble født cirka 1614; døde Feb 1693, Bragernes, Drammen; ble begravet 2 Mar 1693, Bragernes kirke, Bragernes, Drammen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Den unge Agnete Sophie Budde er også en kendt dame. Hun var som faderløs kommet i huset hos enken, grevinne Birgitte Skeel i København, men lod sig overtale af naboen fru Regitze Grubbe til at give sin frue gift - 3 gange, uden at mordet lykkedes. Hun blev dømt og halshugget. Hendes gravsten er indmuret i Holmens kirke i sakristiets lille stue. Den historie kan læses i Personalhistorisk Tidsskrift 1914 s 49-70.

Notater:

Død:
Halshugget

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: Henden, Valsøyfjord, Halsa, Heim; Paret overtok Henden i Valsøyfjord etter Sophies far.

Anna giftet seg med Georg Christian von Schultz, general 1665. Georg ble født 26 Aug 1631 , Hochen, Braunsweig i Tyskland; døde 9 Apr 1715, Værnes hovedgård i Stjørdal, Trøndelag; ble begravet , Sakristiet, Værnes kirke, Stjørdal, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://forum.arkivverket.no/topic/183674-kirkebok-%C3%B8yestad-aust-agder-1721/

Notater:

Navn:
I Rennebu preker Fredrik Tostrup i 1685 for hr. Jens, så muligens har også han gjennomført noe av prestestudiet, men i så fall neppe fullført, siden han senere er klokker. (Ifølge Ministerialbok nr. 672A01, 1682-1698 for Meldal.)

Friderich giftet seg med Alhed Nielsdatter Koch 10 Aug 1695, Øyestad, Arendal, Aust-Agder. Alhed ble født Ja, ukjent dato , ?Øyestad, Arendal, Aust-Agder; og døde, Øyestad, Arendal, Aust-Agder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Slettet.

Navn:
Uvisst hvor navnet Christopher kommer fra her, men hvis Mette Hansdatters far er sokneprest Hans Svendsen i Inderøy så har han grandonkelen Christopher Henriksen (Gyldenløve), som ifølge Hitterslekt er sokneprest i Stjørdal - imidlertid ikke nevnt der i Svein Tore Dahls presteoversikt.

Også Friderich G. Buddes fetter Friderich M. Budde har en sønn Christopher, som da er tremenning av Jacob Budde via Budde og fetter av samme via Urup, dvs. summert nesten "halvbror".

To av hans brødre har sønner med navnet Christopher, så muligens dør han før disse blir født (1687 og 1702) og oppkalles.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: Slettet.

Notater:

Han har en sønn Jakob, og er også dokumentert som Jacobsen, så "Jørgensen" er nok en feilskrift. Han må derfor antas å være sønn av Jacob Tostrup (Budde). Navnet Nøhring kan tenkes å være hentet fra stedet Norring ved Aarhus, som hans farmors kusines mann Oluf Parsberg eier fra 1647. (Også andre ganske nære familieforbindelser til ham.) Sistnevnte er før det i en del år lensherre i Trondheim (etter et par år i Bergen). Det er for øvrig verd å merke seg at det danskpregede navnet Markus brukes litt rundt familiemiljøet Busch i Trondheim.

To av sønnene lir lensmenn hhv. i Meek og Gjemnes på Nordmøre. (Kilde: Torkild Knudsen 23.02.2006 i https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/ .)

Capitaine des armes er øverste underoffisersgrad. Tittelen er opplyst i innlegg av Torkild Knudsen 27.02.2006 i https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/?page=2 .

Navn:
Navnet Marcus til den førstefødte virker fremmed i denne familien, men kan tenkes å være oppkalling av navn som Markvard eller Martinus. En ikke helt utenkelig kandidat er da lensmann og løytnant (hest) Markvard Jensen Bille (1568-1631), som er astronomen Tycho Brahes fetter og som bl.a. er inngiftet filleonkel til Friderich G. Budde. Han har dattersønnen Marcus Falksen Gøye (1635-1698).

En annen mulig variantoppkalling kan være av Friderich G. Buddes regimentssekretær (skriver) Martinus Thommesen i Trondheim (navngitt 1647/49). Navnet Martinus har samme rot i den romerske krigsguden Mars som Marcus. Kan kanskje denne Martinus være fadder for den til Trondheim nylig tilflyttede familien i tiden etter Friderich G. Buddes død? En eller annen grunn må det være til at navnet Marcus gis til Jacob Friderichsens sønn før Friderich, som ville være det mest naturlige til hans eldste barn, som i utgangspunktet normalt skal få sitt navn fra farssiden.

En tredje mulighet kan være variant- eller initialkalling av Jacob Buddes andre stemorfar Mathias von der Recke (død 1638), siden han selv antagelig er oppkalt etter sin første stemorfar Jacob Beck (død 1622).

En fjerde og slett ikke utenkelig variantkalling kan være etter borgermester Svend Andersens enke Maren Hansdatter i Trondheim hvis Mette Hansdatter er hr. Hans Svendsens datter. Maren Hansdatter er via Austrått halvtremenning av Anne Urups far Axel Henriksen Urup og hun dør i 1651 - samme året som Marcus i folketellingen 1701 oppgis født. (En tilsvarende kjønnsvekslet oppkalling finnes antagelig i Aspaslekten på Hitra, der Guri Audensdatter på Vikstrøm i Dolmsundet ser ut til å gi navn til sin dattersønn Gunder Helgesen Honnes på Hammervik på Frøya.) For øvrig er navnet Marcus brukt litt i og rundt borgermesterfamilien Busch i Trondheim, der hr. Hans Svendsens søster er gift. Hun har en sønn med navnet, som muligens også dør rundt 1651.

Familie/Ektefelle/partner: NN. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Premierløytnant ved Trondhjemske nasjonale infanteriregiments Romsdalske kompani 1690-1709. Før det er han fenrik ved samme regiments Nordmørske kompani 1680-1688. I okt. 1709 er han 50 år og har tjenestegjort i 28 år. Han søker da om avskjed fordi han er rammet av et slag. Det får han 11. okt. med 40 rdl i årlig pensjon. (Kilde: Hirsch bind 11-3 s. 302.)

Notater:

Død:
Nevnt som salig i et hovedmanntall 1711. Kilde: Torkild Knudsen i #261 her: https://forum.arkivverket.no/topic/226022-l%C3%B8ytnant-jakob-fredriksen-budde-fca1623-identisk-med-senere-kaptein-jakob-fredriksen-tostrup/?page=11&_fromLogin=1.

Familie/Ektefelle/partner: Marta (Marit) Eriksdatter Løken. Marta ble født Ja, ukjent dato , Sunndal, Nordmøre; og døde, Frisvoll, Eid, Grytten, Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navn: Jacob Friderichsen er premierløytnant ved Ørkedalske kompani fra 1. jan. 1659, mens Eilerich Wisborg tiltrer der 1. feb. samme år som nyopprykket oberstløytnant. Det er først etter sistnevnte tidspunkt at det vil være naturlig for Tostrup å kalle en sønn for Eilerich.

Notater:

Dør kort tid etter å ha blitt angrepet i sykesengen av I51522 Bertel Pedersen Kongel (http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I51522&tree=1), som er Edvard og Nina Griegs tipptippoldefar. Bertel kommer for å kreve inn gjeld og knekker da armen til Eilerich. Bertel er beruset direkte fra gravølet etter hr. Hans Hagerup på Kvernes. Det blir reist sak mot Bertel året etter, men den blir utsatt og kommer ikke opp igjen. Kilde: Endre Holten 01.03.2006 her: https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/?page=2 .

Ifølge militær skikk oppkalt etter dav. oberstløytnant, senere oberst Eilerich Jensen Wisborg (ca. 1620-1697, adlet som "von Weisburg"), som en periode er dav. premierløytnant, senere kapteinløytnant Jacob Tostrups overordnede. Wisborgs kone ætter fra fru Inger til Austrått. Interessant nok så eier Wisborg enkelte gårder i Hosanger på Osterøy ved Bergen som mine forfedre her er brukere av. (Kilde: Odd Roar Aalborg, Osterøy.)

Bor i Kjørsvika hos mønsterskriver for marinen Christen Jørgensen, og er ansvarlig for (innkreving av?) tienden.
Kilde: Endre Holten 01.03.2006 her: https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/?page=2 .

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Niels Tostrup er fra 1692 residerende kapellan i Grip fiskevær og dertil i Kvernes. I sitt andre ekteskap er han g.m. Sophie Holberg. Deres etterslekt i Bergen arver Ludvig Holbergs innbo og det kjente maleriet av ham tilbake til Bergen fra Sorø.
• Familie: Denne oversikten gir vel noe av «begrunnelsen» for hr. Nicolai Tostrups to ekteskap, hhv. I Trondheim og i Bergen: Hermann Garmann d.e. g.m. 1. Margrethe Buch og 2. Catharina Munthe. Sistnevnte er søster av Abel Munthe g.m. Peder Lem d.e. – se nedenfor. Hermann Garmanns sønner med Margrethe Buch: Hermann H. Garmann d.y. g.m. Alida de la Roche – søster av Peder P. Lems kone. Johan H. Garmann g.m. Margrethe Tønder – søster av Susanne, som er hr. Nicolai Tostrups første svigermor. Willum H. Garmann g.m. Ingeborg Lem – søster av Karen, som er hr. Nicolai Tostrups andre svigermor. Peder Lems barn med Abel Munthe: Karen P. Lem g.m. Christian Holberg. De er hr. Nicolai Tostrups andre svigerforeldre. Ingeborg P. Lem g.m. Willum Garmann. Peder P. Lem d.y. g.m. Catharina de la Roche – søster av Hermann H. Garmanns kone. Han er bror av hr. Nicolai Tostrups andre svigermor. Dertil har hr. Nicolai Tostrups far Jacob en bygård i Kjøpmannsgata i Trondheim i pant for et lån til Johan Garmann, men det er lenge før sønnen Nicolais to ekteskap.
• Skifte: I boet etter ham finnes bl.a. følgende bøker med likprekener: Biskop Mads Jensen Middelfart over Breide Henriksen von Rantzau. (Svigerfar til Tage Ottesen Thott.) Hr. Peder Winstrup over Tage Ottesen Thott. («Den skånske konge», sønn av Sophie Ottesdatter Brahe og nevø av astronomen Tycho Brahe.) Hr. Anders Andersen Ringkjøbing over Otte Pedersen Brahe. (Til Krageholm ved Ystad, bror av Anne Urups inngiftede tante.) Hr. Peder Pedersen Hie over Oluf Steensen Rosensparre. (Svigersønn av Lisbet Ottesdatter Brahe.) Hr. Hans Michelsen over Ditlev Henriksen Holch. (Ektefelle av Brahe-slekt, som er slektning av Tage Thott og Ide Gøye.) Hr. Laurits Jakobsen over Kirsten Mogensdatter Kaas (Sparre). (Litt fjernere slekt av Brahe på Tosterup og Budde/Urup.) Kfr. disse i boet etter hr. Reinholdt Jacobsen Tostrup (kun disse tre i tillegg til en generell samling): Prof. og mag. Erik Olufsen Torm over Sille Tønnesdatter Balchenborg. (Hun gjør tjeneste i huset hos Friderich G. Buddes grandonkel.) Biskop Mads Jensen Middelfart over Anne Henriksdatter Brahe. (Kusine av Thage Ottesen Thott.) Hr. Rudbech Christensen Humble over Ide Henriksdatter Gøye. (Giøe, datter av Birgitte Axelsdatter Brahe, som er halvsøster av Anne Urups inngiftede tante.) Det er en tydelig "affinitet" her til astronomen Tycho Brahes nære slekt på Tosterup Slot ved Ystad, med en sidegren som eier herregården Tostrup (nå Christiansæde) mellom Rødby og Maribo på Lolland. Ingen av prekenbøkene er trykket senere enn 1661, så de kan tenkes å komme fra boet etter Anne Urup i Trondheim i 1674. Hennes far Axel er oppkalt etter sin tippoldefar Axel Pedersen Brahe, og hennes bror Axel får navnet fordi hans far er død før han blir født.
• Navn: Hvis min teori er riktig om at Jacob Friderichsen og Mette Hansdatter har hr. Nils Henriksen (Gyldenløve) som sitt nærmeste felles opphav, så kan det kanskje tenkes at Niels Tostrup kan være oppkalt helt tilbake dit? (Jacob Buddes mor Anne Urup er oppkalt etter sin oldemor Anne Nilsdatter Gyldenløve.) Kfr. det valgte etternavnet Tostrup og Tosterup Slot + Tostrup Hovedgaard like langt tilbake. I adelsslekter på den tid er antagelig kunnskapen om og vektleggingen av slektshistorien noe større enn hos folk flest. Helt utelukket er det vel i så fall heller ikke at moren Inger kan være oppkalt etter fru Inger til Austrått.
• Navn: I "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt kalles Niels for Nicolai. Dette er også skriveformen i hans samtids dokumenter.
• Yrke: Slettet.

Nicolai giftet seg med Mette Susanne Eilersdatter Schøller 1694, Meldal. Mette (datter av Eilert Caspersen Schøller, rådmann og Susanne Christophersdatter Tønder) ble født 11 Aug 1671; døde Før 1703. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nicolai giftet seg med Sophie Christiansdatter Holberg Ca. 1703. Sophie (datter av Christian Nilssøn Holberg og Karen Pedersdatter Lem) ble født 8 Feb 1674 , Bergen, Vestland; døde 1743. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Jørgensen Schaar. Jørgen (sønn av Jørgen Jørgensen Schaar, stiger og Lisbet NN) ble født 1671 , ?Meldal; ble begravet 24 Mar 1742, Meldal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifte: I boet etter ham finnes bl.a. følgende (kun) tre bøker med individuelle likprekener utenom en generell samling av slike: Prof. og mag. Erik Olufsen Torm over Sille Tønnesdatter Balchenborg. (Hun gjør tjeneste i huset hos Friderich G. Buddes grandonkel.) Biskop Mads Jensen Middelfart over Anne Henriksdatter Brahe. (Kusine av Thage Ottesen Thott og Otte Pedersen Brahe.) Hr. Rudbech Christensen Humble over Ide Henriksdatter Gøye. (Giøe, datter av Birgitte Axelsdatter Brahe, som er halvsøster av Anne Urups inngiftede tante.) Kfr. disse i boet etter hr. Nicolai Jacobsen Tostrup: Biskop Mads Jensen Middelfart over Breide Henriksen von Rantzau. (Svigerfar til Tage Ottesen Thott.) Hr. Peder Winstrup over Tage Ottesen Thott. («Den skånske konge», sønn av Sophie Ottesdatter Brahe og nevø av astronomen Tycho Brahe.) Hr. Anders Andersen Ringkjøbing over Otte Pedersen Brahe. (Til Krageholm ved Ystad, bror av Anne Urups inngiftede tante.) Hr. Peder Pedersen Hie over Oluf Steensen Rosensparre. (Svigersønn av Lisbet Ottesdatter Brahe, som er søster av Sophie.) Hr. Hans Michelsen over Ditlev Henriksen Holch. (Ektefelle av Brahe-slekt, som er slektning av Tage Thott og Ide Gøye.) Hr. Laurits Jakobsen over Kirsten Mogensdatter Kaas (Sparre). (Litt fjernere slekt av Brahe på Tosterup og Budde/Urup.) Det er en tydelig "affinitet" her til astronomen Tycho Brahes nære slekt på Tosterup Slot ved Ystad, med en sidegren som eier herregården Tostrup (nå Christiansæde) mellom Rødby og Maribo på Lolland. Ingen av prekenbøkene er trykket senere enn 1661, så de kan tenkes å komme fra boet etter Anne Urup i Trondheim i 1674. Hennes far Axel er oppkalt etter sin tippoldefar Axel Pedersen Brahe, og hennes bror Axel får navnet fordi hans far er død før han blir født.
• Navn: Ifølge militær skikk oppkalt etter dav. oberst, senere generalmajor Reinholdt von Hoven (1614-1682), som en periode er dav. premierløytnant, senere kapteinløynant Jacob Friderichsen Tostrups overordnede. Von Hovens kone er søster av Jacob Friderichsen Budde, så muligens er Reinholdt kalt etter sin inngiftede onkel.
• Yrke: Sogneprest til Rødøy

Notater:

Slettet.

Reinholdt giftet seg med Birgitte Pedersdatter Strømer ca 1701. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Det eksisterer dokumenter som viser Hilleborg Von Wetterbergs slektsledd via grever og hertuger i Danmark og Tyskland til den eldste norske kongerekka. Og noenlunde sikre linjer fører både til Olav den hellige og Karl den store.
• Familie: Hennes grandtante Sidsel Knudsdatter Grubbe er g.m. Axel Axelsen Urup: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I56824&tree=1, som er morbror til Jacob Friderichsen Budde (Tostrup) i Meldal: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12054&tree=1. Jacob Tostrups sønn Niels er først g.m. Mette Susanne Eilersdatter Schøller, som er kusine av Anders Christoffersen Schøller, svigerfar til Hilleborgs datter Cecilie Christine Frølich. Dertil er Hilleborgs mor Sidsel firmenning av Jacob Friderichsen Budde via Friis av Hesselager. Det er også annet slektskap og familieforhold dem imellom, bl.a. er Hilleborg Daa og Oluf Parsberg tremenninger. Sistnevnte er g.m. Jacob Buddes filletante, og de eier stedet Norring ved Aarhus, som Budde (Tostrup) kan tenkes å hente sitt alternative etternavn Nøhring fra.
• Foreldre: Johan Didrich Wetterberg (Wettberg), d. 1695 i Østrup, Nordfyn, Danmark og Sidsel Jacobsdatter Grubbe, d. 1716 i Østrup, Nordfyn, Danmark.

Familie/Ektefelle/partner: Johan Fredrik Frølich. Johan ble født 1681 , Christiania; døde 12 Des 1757, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Skal ha vært ugift

Familie/Ektefelle/partner: Reinholdt von Hoven, generalmajor og godseier. Reinholdt ble født 12 Feb 1614 , Livland (Estland/Latvia); døde 21 Mai 1682, Vestnes, Romsdal; ble begravet , Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christian Diderich von Zernichow, friherre, oberst, felttøymester. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Eier følge Ovenstad gårdene Kvam, Seter og Dombu i Meldal, Grindal i Rennebu og Graven i Oppdal. Utbetalingene av offiserslønnen lar ikke sjelden vente ganske lenge på seg, siden kongen ikke alltid har så god råd, og såpass mange gårder koster litt penger, så kan de kanskje være ervervet med arvede midler fra hans foreldre i Trondheim? Fra Torkild Knudsens innlegg nr. 21 (22.02.2006) i https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/: -Curt Christopher Coplow Rittmester og Jakob Fredriksen Tostrup selger odelsgårdene(?) Seter (Meldal) 12 mrk, Damli (Meldal) 12 mrk, Buum (Orkdal) 1 øre. Disse to hadde kjøpt gårdene av Bergråd Johan Marseilius. Har desverre ikke årstall. 1698 Pantsetter Mette salig kapt. Tostrup gårdene Kvam 2 spd, Grindal 1 spd, Graven i Oppdal 1 øre. Medunderskrivere er hennes hjemmeværende barn Reinholt og Inger Tostrup.- Om von Koppelow: https://no.wikipedia.org/wiki/Curt_Christoph_von_Koppelow. Hans kone: https://www.geni.com/people/Maren-Jagow/6000000035877504845 (kfr. at Jacob Friderichsen har Jørgen Schaar som svigersønn). Viser til Torkild Knudsens innlegg nr. 40 (28.02.2006) i ovennevnte tema - i boken «Trondheim før Cicignon» av H. Berg finner vi dette i avsnittet om 16. Laugmand Peter Dreyer https://www.nb.no/items/efdcfeb0e3d4a505fbc9b609e2622e1e?page=113&searchText=trondheim%20f%C3%B8r%20cicignon : -Dette er den sydvestre hjørnegård mellom Øvre almenning og Krambugata, nåværende Kjøpmannsgata nr. 20, og synes etter rekkefølgen i manntallet for ledingen 1660-62 å tilhøre Lars Knudtzson. Den neste eier Johan Hermandsen Gaarman var 1658 kontribusjonsforvalter og bosatt i Christiania, to år senere kom han til Trondheim som adjunderet til den gamle toller Anders Jensen Helkand og i 1662 etterfulgte han denne i embetet som kong. maj. toller. 1659 ektet han Margrethe, datter av Christopher Nielsen Tønder, toller på Nordmøre. Han eide store jordeiendommer, Holden gods og Kiempegodset i Hevne. 5/7 1669 pantsetter han sin bygård til løytnant Jacob Fredrichsen og 28/11 1671 til St. Jørgens hus, og kalles ved det senere tilfelle forrige toller. Etter Gaarmans død 1672 ble gården utleid til den ene fordringshaver, løytnant Jacob Frederichsen Tostrup, og 8. mars 1673 skjøtes den til lagmann Peter Dreyer. Gaarmans bryggetomt hører man ved salget til Casper Wilthagen 5/6 1684, lå like syd for Niels Nielsen Bhies brygge, som var blitt utvist plass ute på den gamle Øvre almenning, så Gaarmans brygge svarer til nåværende Kjøpmannsgt. nr. 29.- Kjøpmannsgata 20 og 29 ligger rett overfor hverandre på hver sin side av det toplans gaterommet ved det nåværende biblioteket: https://www.google.no/maps/place/Kj%C3%B8pmannsgata+29. Fra Wikipedia: -Lorckgården på Kongens gate 2 (tidligere Kjøpmannsgt. 20) er i dag en del av Trondheim bibliotek i byens gamle rådhus. Første etasje i bygningen skriver seg antagelig fra gjenreisningen etter bybrannen i 1708.- Dette er en av flere Lorckgårder i området. Personforhold: Hr. Nicolai Tostrups første svigermor, Susanne Christophersd. Tønder (død ca. 1681) er en yngre helsøster av Margrethe (død 1684), som i sitt første ekteskap er Johan Hermansen Garmanns kone. Hr. Nicolais ekteskap inngås i Meldal i 1694, så det er et kvart århundre etter pantsettingen av bygården fra Susannes svoger til Nicolais far. Tydeligvis bruker Jacob Friderichsen etternavnet Tostrup allerede i 1672/73, litt etter Johan Garmanns død. (Og litt etter at slekten Urup har dødd ut i mannslinje.) Men i 1669 heter han kun Jacob Friderichsen, og han er da formuende nok til å låne ut litt penger til Garmann. Toller Johan Hermansen Garmann er fra Nedre Mjelde i Haus på Osterøy ved Bergen og dør på Holla i Hemne i 1673: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I59944&tree=1.
• Ekteskap: I så mye som nesten 24 år etter oberst Fredrik Buddes død lever hans enke Anne Axelsdatter Urup videre i Trondheim. I de samme mange årene er Maren Svendsdatter enke der etter borgermester Hans Gjertsen Busch fra Haderslev. Maren er søster av den i 1651/52 avdøde sokneprest Hans Svendsen (fra Trondheim) i Inderøy, som da er enkemann etter Inger Lauritzdatter Christensen fra Aalborg by. Fredrik G. Budde «til Rødslet» ved Aalborg har også nær tilknytning dit, så disse to enkene i de høyere sosiale lag i den på den tid ikke særlig store byen kjenner antagelig hverandre ganske godt helt fra 1649 av, ikke minst når hr. Nils Henriksen (Gyldenløve) til Austrått faktisk er deres felles tippoldefar. Et ekteskap med en rundt 20-årig datter av hr. Hans Svendsen er dermed både litt tenkelig og ganske passende for Jacob Friderichsen når han kommer dit i 1650. Det er også litt utenfor grensen for slektskap som krever kongelig dispensasjon. Første sønnen får han antagelig i 1651. Denne får navnet Markus, og det heter faktisk en av Hans Buschs sønner, som jo er nevø av hr. Hans Svendsen. Kanskje Markus Busch dør rundt 1650/51, så det passer å oppkalle ham hos den førstefødte til en kusine? Det kan vel muligens skje hvis famileforbindelsene er nære, men mer sannsynlig er det at navnet Markus blir valgt som en kjønnsbyttet oppkalling av hr. Hans Svendsens mor Maren Hansdatter, som dør i april samme året som Markus ifølge folketellingen 1701 skal være født. (Altså da forutsatt at Mette faktisk er en datter av hr. Hans.) Kilde: Odd Roar Aalborg (med opphavsrett til resonnementet). Evt. skifter etter Fredrik G. Budde i 1650 og hans enke i 1674 kunne ha gitt en oversikt over hvilke arvinger de faktisk har i Trøndelag, men bybranner hhv. 5. januar 1651 og 19. april 1681 utsletter begge ganger det meste av Trondheim, så da stryker det vel gjerne også med evt. arkiverte skiftedokumenter. (Tillegg 25.06.2018: Tydeligvis finnes et testamente etter Anne Urup bevart, men kanskje ikke det langt tidligere arveoppgjøret etter hennes mann. Nevnte testamente omtaler gavemidler fra hennes bo til byen, men ikke den øvrige arven til hennes barn.)
• Etternavn: Det ser ikke ut til at han benytter Tostrup som etternavn før han nærmer 50 år. Er det først når han i 1672 blir kapteinløytnant at han synes det er behov for et slikt? Det tas i bruk kort tid etter at Jacob Buddes morbror, Axel Axelsen Urup i København, dør i 1671, som den siste gjenlevende i slekten Urups adelige navne- og våpenlinje. Fornavnet Axel kommer fra slekten Brahe, som eier både Tosterup Slot ved Ystad i Skåne og Tostrup Hovedgård ved Maribo på Lolland: http://tosterup.se/historia3/ + https://no.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slott + https://da.wikipedia.org/wiki/Christianss%C3%A6de. Kan det være for å hedre den nettopp "utdødde" slekten Urup at Jacob Budde velger akkurat dette etternavnet? (Urup eller Brahe kan han vel ikke uten videre benytte.) Moren lever nesten 24 år lenger enn faren, så kontakten med morssiden kan derfor muligens være noe større enn med farssiden. Hverken Axel eller Anne er oppkalt hos Jacob, men disse navnene kan tenkes å være gitt til barn som er døde unge, og derfor ikke er registrert noe sted. Se også "Navn" for sønnen Nicolai. Både hans kone og hans eldste sønn med etterslekt benytter også Nøhring som etternavn. Se mer om det nederst under "Etternavn" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12055&tree=1. Det eneste stedet med navnet Norring (Nørring) i Danmark eies fra 1647 av Jacob Buddes filletante Karen Kruse og hennes mann, godseier og lensherre Oluf Parsberg, da til Skanderborg nær Norring, men før det både i Bergen (et par år) og i Trondheim (ganske lang tid).
• Familie: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45714&tree=1 - se "Familie".
• Slekt: Lånt herfra: http://svein-ernstsen.no/getperson.php?personID=I2224&tree=tree1 : "Det fåtall av norske familier som med rette kan hevde å nedstamme fra de norrøne konger og europeiske kongehus, er nesten uten unntak etterkommere av Ingerd Ottesdatter, Ibsens "Fru Inger til Østråt" (1475-1555), som hadde fem døtre; eller de har aner tilbake til den fornemme Rosensverd-slekten i Østfold. Dersom en slik familietilknytning dokumenteres, kan faktisk linjene trekkes tilbake til Karl den store av Frankrike (747-814) og hans far Pipin den lille." (Frå Aftenposten ca. 10.11. 2000)" Kommentar: Jacob Friderichsen Budde ætter fra Roos https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=6828 av Hjelmsäter, ikke Rosensverd (som nå faktisk ikke lenger vites å ætte fra slekten Roos), men det beskrevne opphavet er det samme. I tillegg har han fru Inger til Austrått som ane. Se: https://snl.no/Sudreims%C3%A6tten. Se også: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54388&tree=1. Videre er det i det danske opphavet en del flere kongelige aner i diverse europeiske land, bl.a. via slektene von Everstein (to linjer via Urup, Brahe, Lunge, Basse og Grubbe + en linje via Urup, Marsvin, Hollunger, Tornekrands og Rotfeld) og Bille/Skarsholm. Dertil er det i Norge ant. linjer til ladejarlene og bl.a. Erling Skakke, Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson. Kommentar til http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adel/budde.htm : Slektens historie i Danmark-Norge betegnes her som "begrædelig". Det spørs vel da hvilket "utsiktspunkt" en ser dette fra: Den i stamtavlen ukjente etterslekten til Jacob Friderichsen ant. Budde i Meldal inneholder bl.a. flere sokneprester, litt dansk greveslekt og en god del helt normale norske bønder, så "helt forferdelig" er vel situasjonen da ikke? Også mye gammel norsk adelsslekt beveger seg "nedover" i normal bondestand ettersom årene går, ikke minst fordi mange barn i hver generasjon over tid får mye spredt etterslekt når inngifte i et bestemt høyere sosialt lag ikke forblir en intensiv praksis i litt nyere tid. (Noe "edelt" er det da kommet ut av slektens eksistens her i landet også: Bl.a. så ætter både Wedel-Jarlsberg, Nansen og Løvenskiold fra Budde + Urup, så "skansen" er da delvis holdt helt til vår tid...)
• Stillinger: Jacob Friderichsen Budde er hoffjunker (underoffiser) 1642-43 og da antatt ugift. Deretter er han tydeligvis ukjent som en Budde i danske kilder og derfor antatt død «etter 1643» som lett blir til «1644». Men kanskje kaller han seg allerede på den tid bare «Jacob Friderichsen» uten etternavn, og blir dermed litt mer anonym. Og/eller han kan tjenestegjøre utenlands, enten i Tyskland, der farfaren kommer fra, eller i Estland (1643-45), der faren inntil 1645 forpakter kongens ladegård Holmhof http://www.mois.ee/english/saare/saare.shtml i Pöide sokn https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%B6ide_kommune på den store øya Øsel (Saaremaa). Også annen nær Budde-slekt holder til der, bl.a. som stattholder (guvernør) i Tölluste ganske nær Holmhof - begge disse ligger helt øst på Saaremaa. WADSCHIERs opplysninger om Jacob Friderichsen http://www.wadschier.dk/officerer-enheder-adelsvaelde-enevaelde/officer-adelsvaelde/jacob-frederiksen-tostrup/2805/ : Han oppgis å være (i så fall meget ung) løytnant i Norge allerede 1. okt. 1645 frem til midl. avskjed 1.mai 1647. Deretter benevnes han «menig» (betyr vel sivil) senest mai 1650, men er løytnant i Trondhj. andre reg. fra 22. juli 1654. Tillegg 17.10.2018: Mest sannsynlig så forveksler Wadschier løytnant Jacob Friedrich i Tønsberg (som en "Tostrup") med løytnant Jacob Frederich Bageluhn i/ved Oslo, som helt sikkert er en annen enn Jacob Friderichsen Tostrup. I så fall er sistnevnte ikke registrert i Norge før 1. mai 1650. Dette beretter HIRSCH i "Fortegnelse over danske og norske Officerer med Flere fra 1648 - 1814" - teksten er litt modernisert: Bind III,4 - Jacob Friederich / Friederichs / Friederichsen: Var løytnant i major Ole Jacobsen van der Lindens komp. av Trondhj. inf.reg. 01.08.1657. Fikk 15.09.1657 et forskudd på 46 rdl da han skulle marsjere til Jemtland og andre 46 rdl 16.12.1657 på Frösön av Reinhard von Hoven. (Avregn. V-27). Var i 1658 løytnant i major Ole Jacobsen van der Lindens komp. av Bergenh. inf.reg.. (Personalia i Rentekammerarkivet 1660 til 1699.) Var premierløytnant i oberstløytnantens(?) kompani av Trondhj. nasj. inf.reg. 1670 til 1675. (Innk. sak 1670, 1671 og 5.? juli 1675.) Bind XI,3 - Jacob Frederichsen Tostrup: Kaptein i Trondhj. nasj. inf.reg. i 1680. Død før 20.05.1693. G.m. Mette. OVENSTADs versjon i "Militærbiografier - den norske hærs officerer" - en del av karrieren samsvarer: Sersjant ved Trondhj. nasj. inf.regiment fra 1. mai 1650. Premierløytnant ved samme regiments Snåsenske komp. fra 22. juli 1654. Forflyttes til Romsdalske komp. 1. nov. 1655. Tjenestegjør ved Edøske komp. fra 1. aug. 1657 og ved Ørkedalske komp. fra 1. jan. 1659. Kapteinløytnant ved regimentets Værdalske komp. fra 1672. Blir plassert ved Nye Trondhj. nasj. inf.reg. fra dets opprettelse 3. jan. 1676, men med ansiennitet fra 15. juli 1675, inntil dette regimentet oppløses etter Gyldenløvefeidens slutt. Tilbakeføres da til det gamle Trondhj. regiment og blir satt som sjef for Nordmørske komp. fra 1. jan. 1680. Kommentarer – enkelte forskjeller mellom kildene her kan vel kanskje skyldes unøyaktigheter i datidens dokumenter: WADSCHIER: Samsvarer delvis med Hirsch og Ovenstad, men har ham som løytnant i Norge allerede i 1645, kun noen få uker etter at Brømsebrofreden undertegnes i august. Dette er to år etter at han er hoffjunker (underoffiser) i Danmark. (Antagelig er dette en forveksling med en annen J.F. - se ovenfor.) Ektefellen påstås her å være fra Schleswig-Holstein, men det er vel nokså usikkert når hennes opphav der ikke er kjent? Men kan han muligens være gift 2X, dvs. at en evt. første kone dør før 1650? Dødsfall ved fødsler er jo ikke helt uvanlig før i tiden. Han selv påstås å være norsk, men navnet tyder ikke helt på det. Dertil er offiserene på den tid ofte adelige, så derfor hentes de gjerne inn fra andre land. Disse opplysningene her er vel helst bare antagelser uten dokumentasjon. HIRSCH: Noenlunde i overensstemmelse med Ovenstad, men har ham som premierløytnant så sent som i 1675, mens han hos Ovenstad er kapteinløytnant fra 1672 etter å ha vært premierløytnant helt fra 1654. OVENSTAD: Hans sjef ved Ørkedalske kompani fra 1. feb. 1659 er dav. oberstløytnant (senere oberst) Eilerich Jenssen Wisborg: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Eilerich_von_Weisburg. Begge disses overordnede er fra 1. feb. 1659 dav. oberst (senere generalmajor) Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Friderichsen Buddes søster Helle), som fra 1. okt. 1673 blir øverstkommanderende for de militære styrkene i Trøndelag. Sistnevnte er også sjef ved et av de to Snåsenske kompaniene 1654/55, da som oberstløytnant, mens Jacob er ved det andre av disse. Se også nederst i "Yrke" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54336&tree=1. Jacob Friderichsen, først mye senere «Tostrup», begynner i Trondheim som sersjant 1. mai 1650. Der er Jacob Friderichsen Buddes far, oberst Friderich Godslefsen Budde, hans regimentsjef, men obersten dør allerede få uker senere i juni 1650 etter å ha bodd i byen fra 1. januar 1649. Få år senere i 1654 får Jacob Friderichsen direkte opprykk fra sersjant til premierløytnant uten å gå «tjenestevei» via fenrik og sekondløytnant. Samtidig overføres han til det ene av to Snåsa-kompanier. Jacob Buddes svoger, daværende oberstløytnant Reinholdt von Hoven, er kompanisjef ved det andre av disse. Også han er fra øya Øsel (Saaremaa) i Estland og han kommer til Trondheim i desember 1649 - kun noen få måneder før Jacob Budde. I 1657/58 er Jacob Friderichsen Buddes kombinerte fetter + tremenning Friderich Otto Budde oberstløytnant ved Nye Trondhj. nasj. inf.reg., mens Jacob da er ved Gamle Trondhj. nasj. inf. regiments Romsdalske og deretter Edøske kompani. Dette er under stridighetene med svenskene (ved Østersund i Jemtland) som avsluttes med Roskildefreden, delvis fremforhandlet på Taastrup Præstegaard. I 1676 er Jacob Friderichsens regimentsjef i en kortere periode Jacob Buddes søsters svigersønn, oberst Georg Christian von Schultz, som ikke er veldig mye yngre enn han selv. Jacob Friderichsen i Meldal kaller ifølge datidens militære skikk opp to eller tre av sine sønner etter sine foresatte: Fredrik antagelig etter oberst Fredrik G. Budde (Jacob Buddes far), Reinholdt er nok etter generalmajor Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Buddes søster Helle) og Eilerich etter oberst Eilerich Wisborg (g.m. en datter av Jacob Buddes mors firmenning). Jacob «Tostrup» tilbringer en del år som premierløytnant før han blir kapteinløytnant. Jacob Buddes kombinerte fetter + tremenning Joachim Budde er løytnant til hest, og Jacobs svoger Mathias Orning er kaptein og kompanisjef. Militær grad og stilling er utvilsomt høy nok til at Tostrup kan være en Budde. Antall oberster og generaler er begrenset, så alle adelige kan nok ikke bli det. Enkelte har gjerne mye krigstjeneste bak seg, og når vel da muligens høyere opp i systemet ut fra sin erfaring.
• Yrke: Kortversjon for oversiktens skyld: 1623/25: Skal være født i Værløse, Furesø, Sjælland. Har faren noe å gjøre med kongens hester, som fores fra Jonstrup i Værløse på 1620-tallet? Kristian Kvart er da g.m. Kirsten Munk, som er kusine av Jacob Buddes mor. (Morens tante er kongens svigermor.) Hestehold ser ut til å være viktig for denne kongen, som er en dyktig rytter og glad i å ri. 1628/42: Antagelig oppvekst på Øsel i Estland, der faren er kongelig gårdsforpakter på Holmhof og nær slekt holder til på Tøllist, bl.a. som stattholder. (En annen mulighet er at han kan bli oppdratt hos slektninger, f.eks. på Tosterup Slot. Slikt er ikke helt uvanlig hos adelige.) 1642/43: Hoffjunker (underoffiser) i Danmark. 1644/45: Kanskje på kongens ladegård Holmhof på øya Øsel (Saaremaa) i Estland, der faren Friderich G. Budde er forpakter 1628-1645. (1645/47: Løytnant Jacob Friedrich i Tunsbergske eskadron (kavalleri) 1. okt. 1645 (kun få uker etter Brömsebrofreden 13. aug. 1645) til 1. mai 1647. Han har fenrik Jørgen Friedrich under seg. (Mulig ukjent Budde?) Midlt. avskjed. Deretter «menig», som her vel betyr at han da ikke er i militær tjeneste.) Tillegg 17.10.2018: Mest sannsynlig er dette en forveksling med løytnant Jacob Frederich Bageluhn, som fra 1. mai 1647 tjenestegjør i/ved Oslo. 1647/50: Kan tenkes å oppholde seg på Norringgaard i Norring ved Aarhus på Østjylland. (Kanskje som ridefogd e.l.?) Hele stedet Norring kjøpes i 1647 av Oluf Parsberg g.m. Jacob Buddes mors kusine Karen Kruse. Parsberg er 1646-50 lensherre for Skanderborg nær Norring etter bl.a. å ha vært lensherre i Trondheim 1629-42, der han har gjort en god innsats. I 1645 er hans sønner ikke gamle nok til å representere faren, så kanskje han får hjelp av sin kones nære slektning? 1650/54: Sersjant ved Trondhj. nasj. inf.regiment 1. mai 1650 til 22 juli 1654, der faren er oberst og regimentsjef fra 1. jan. 1649 til sin død i juni 1650 etter at han i årene før har vært oberst uten egen avdeling i Fredrikstad. Eller er "sergiant"(?) hos Ovenstad en feillesing av "sec.lieut.", dvs. sekondløytnant, som vil passe mye bedre med opprykket i 1654? 1654/55: Premierløytnant ved det ene av samme regiments to Snåsenske kompanier fra 22. juli 1654 til 1. nov. 1655, mens svogeren, dav. oblt. Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Buddes søster Helle), er kompanisjef ved det andre av disse. 1655/57: Samme ved samme regiments Romsdalske kompani 1. nov. 1655 til 1. aug. 1657. 1657/59: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Edøske kompani med major Ole Jacobsen van der Linden som kompanisjef. Krigstjeneste i Jemtland høsten/vinteren 1657/58 s.m. svogeren von Hoven. 1658: Samme ved Bergenh. inf. regiment, ant. samme kompani med van der Linden som kompanisjef. 1659/72: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Ørkedalske kompani 1. jan. 1659 til 1672. 1672/76: Kapteinløytnant ved samme regiments Værdalske kompani fra 1672 til 3. jan. 1676. 1676/80: Samme ved Nye Trondhj. inf. regiment fra 3. jan. 1676 til 1. jan. 1680 med ansiennitet fra 15. juli 1675. Fra 1680: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Nordmørske kompani fra 1. jan. 1680 der han er kompanisjef. 1693: Død 22. april. Likpreken i Meldal kirke 9. mai. Etternavnet BUDDE brukes ant. ikke etter 1643. Like etter at den adelige navne- og våpenlinjen i morsslekten Urup (Ugerup) er utdødd i 1671 tas rundt 1672 etternavnet TOSTRUP i bruk, ant. hentet fra Tosterup Slot ved Ystad i Skåne (mye mindre sannsynlig fra Tostrup Hovedgaard ved Maribo på Lolland, som også eies av slekten BRAHE (Urup)). Parallelt brukes navnet NØHRING, som helt teoretisk kan være etter evt. botid i Norring ved Aarhus 1647-1650. (Kfr. presters bruk av soknenavn som etternavn.)

Notater:

Navn:
Etternavnet er på Nordmøre (sent 1600-tall) og i Trondheim (1725) stavet TOSTERUP, på samme vis som Tosterup Slot i Skåne (også av og til skrevet Tostrup), mens de fleste andre Tostrup skrives uten E i midten.

Tillegg 28.01.2019 (oppdatert 09.02.2019) - et par nyoppdagede og meget interessante personforbindelser (se lenke til DA-temaet nedenfor - takk til Torkild Knudsen):

* Familien Tostrup er fra 1672 til 1694 ved fem forskjellige barnedåper faddere hos hr. Melchior Augustinussen i Meldal, som litt før det i rundt 3,5 år er i tjeneste hos Anne Axelsdatter Urups yngre halvsøster Anne Jacobsdatter Beck på herregården Bæltebjerg i Skåne, der også Axel Axelsen Urup bor fra 1635. Melchior er huslærer for Anne Becks dattersønn Frederik Barstorph, som på den tid bor hos mormoren. Ved dåpen i 1672 til hr. Melchiors førstefødte barn og sønn er Jacob Tostrup fadder sammen med to nære geistlige slektninger av hr. Melchiors kone, og den dav. kapellanen (hos svigerfaren) bor da på nabogården Hove til Tostrups Kvam (på hver sin side av Orkla). Kan det kanskje være Tostrup som bidrar litt til at hr. Melchior i 1669 søker kall i Meldal? Senere er Mette Tostrup gudmor ved 2 av i alt 12 dåper hos hr. Melchior, mens dåpsbarnets bestemor og andre nære kvinnelige slektninger er det ved 7 eller 8 av de andre. Barnefaren hr. Melchior er en yngre halvbror av hr. Jens Augustinussen i Inderøy, som i 1657 er formynder for den da avdøde forgjengeren hr. Hans Svendsens barn, som vil være yngre søsken av Jacob Tostrups ektefelle hvis hun er datter av hr. Hans. (Høsten 1657 er Jacob selv ved Østersund i Jemtland i militær tjeneste.)

* Jacob Tostrups sønnedatter Guri Hansdatter Tostrup fra Frisvold i Eid er etter 1710 andre kone til den mye eldre Thomas Larsen på Sekkenes i Romsdalsfjorden, som i 1681 er fullmektig og godsforvalter for Jacob Buddes søster Helle Budde von Hoven på Vestnes og i 1701 og senere for Jacobs niese Anna Sophia von Hoven (død 1707), som er gift med dav. brigader, senere generalmajor von Schultz. T.L. nevnes fortsatt på Vestnes i 1711. (Ekteparet von Schultz er bosatt på Værnes i Stjørdal. Den i 1671 adlede von Schultz er for øvrig sjef for Orkdalskompaniet helt fra 23. mai 1674 til 30. mars 1709, altså i hele 35 år!) Muligens blir ekteskapet inngått litt etter premierløytnant Hans Tostrups død rundt 1710, samme året som Larsen blir enkemann.

Høsten 2018 er identiteten til Jacob Friderichsen Tostrup blitt diskutert her: https://forum.arkivverket.no/topic/226022-l%C3%B8ytnant-jakob-fredriksen-budde-fca1623-identisk-med-senere-kaptein-jakob-fredriksen-tostrup/. Det er en rekke familiære forbindelser mellom Jacob Buddes mor Anne Urup i Trondheim og personmiljøet rundt Tosterup Slot ved Ystad, som mye sannsynliggjør at Jacob Friderichsen (Budde) henter sitt nye etternavn nettopp derfra rundt 1672.

Slekten Brahes TOSTERUP SLOT (også skrevet Tostrup) ved Ystad i Skåne eies fra 1661 til 1678 av Jacob Friderichsen Buddes tremenning, friherre Jørgen Iversen Krabbe. Deres mødre er kusiner via slekten Marsvin. Begge disse lever fortsatt når Jacob rundt 1672 tar i bruk Tostrup (litt senere skrevet Tosterup på Nordmøre) som sitt etternavn. Krabbes enke Jytte Ottesdatter Thott (også på flere vis i slekt med Jacob Budde) eier slottet fra 1656 til hun gifter seg i 1661 og etter sin manns død fra 1678 videre til 1688. Hennes far Otte Tagesen Thott eier det tidligere fra 1640 til 1656. (Se nedenfor under punkt 2 om Tosterup Slot.)

I skifteoppgjørene etter hr. Niels (Nicolai) J. Tostrup på Grip og i Kvernes og hr. Reinholdt J. Tostrup i Rødøy er det blant en del andre slike også registrert diverse likprekenbøker som relaterer seg til slektsmiljøet Budde / Urup / Brahe. Hos hr. Niels har en del av de øvrige bøkene tydelig tilknytning til hans to ektefellers miljø i hhv. Trondheim og Bergen, men prestebrødrenes ektefeller synes ikke å ha noen som helst tilhørighet til de her aktuelle bøkene, så det er da sannsynlig at disse kan være nedarvet i deres egen slekt. Dette styrker mye den identiteten jeg her gir Jacob Friderichsen "Tostrup". Enkelte av prekenene gjelder faktisk eiere av Tosterup Slot ved Ystad - også etter 1640! Takk til Torkild Knudsen i det ovenfor lenkede DA-temaet for god hjelp med å finne frem til disse meget viktige opplysningene!

Se "Skifte" for hhv. hr. Nicolai J. Tostrup http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45939&tree=1 og hr. Reinholdt J. Tostrup http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54445&tree=1.

Jacob Friderichsens identitet og slekt:

Med stor sannsynlighet er Jacob Friderichsen "Tostrup" den samme som da ugift adelig hoffjunker Jacob Friderichsen Budde i Danmark 1642/43, men siden han ikke benytter etternavnet Budde i Norge, må det tas et lite forbehold om hans identitet. Men den som angis her er nå så mye indikert at jeg velger å presentere den med en rekke meget interessante slektsrelasjoner. Det har hittil vært svært vanskelig å dokumentere noe fullt ut ang. dette, men en rekke nære personforhold tilsier altså det jeg omtaler nedenfor. Mer uvisst er det om hans kone evt. kan være av en dansk slekt med etternavnet Nøring og ikke en norsk presteslekt med anelinje til Austrått, som jeg har foreslått og også en god del sannsynliggjort her:

Våpenskjold fra WappenWiki: http://wappenwiki.org/index.php/File:Budde.svg. Kfr. https://no.wikipedia.org/wiki/Enhj%C3%B8rning (enhjørning).

Slekt: https://de.wikipedia.org/wiki/Budde_(Adelsgeschlecht). Navnet uttales med hard d, altså "butte" eller tysk "botte".

Slektstavle på foreldrenes gravsten fra Østre Oktogonkapell i Nidarosdomen: http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm.

Slektstavle: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8202&tree=2. Her påstås han, vel med Danmarks Adels Aarbog som kilde, død både "etter 1643" og i "1644". Det sistnevnte er antagelig et stipulert årstall uten konkret dokumentasjon. Muligens bruker han av en ukjent grunn ikke etternavnet Budde etter 1643, men skriver seg bare som "Jacob Friderichsen" i samme stil som når "inngiftet filleonkel" Kristian Kvart benytter "(kaptein) Christian Fredriksen" som sitt incognito-navn.

Jacob Friderichsens morbror: https://no.wikipedia.org/wiki/Axel_Urup + https://da.wikipedia.org/wiki/Axel_Urup_(1601-1671) +
http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Forsvar_og_politi/Officer/Axel_Urup.

Hans farfar: https://da.wikipedia.org/wiki/Godslev_Budde + http://runeberg.org/dbl/3/0233.html.

Hans søstersønn: https://www.geni.com/people/Ernst-Friedrich-Freiherr-von-Zernichow/6000000007348029221.

Hans fetter + tremenning (nesten "halvbror"): https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Friderich_Otto_Budde.
Dennes sønn: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Vincents_Budde + http://runeberg.org/dbl/3/0234.html.

Hans mormors søster (dvs. grandtante): https://no.wikipedia.org/wiki/Ellen_Marsvin.
Hans mors kusine (dvs. filletante): https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk (dansk-norsk dronning).
Hennes mann: https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_IV_av_Danmark_og_Norge + https://web.archive.org/web/20101026095322/http://danskekonger.dk/biografi/ChrIV.html.
Listen over Kirsten Munks barn med Kristian Kvart viser en rekke tremenninger av Jacob Friderichsen Budde - en av dem: https://no.wikipedia.org/wiki/Leonora_Christina_Ulfeldt + https://web.archive.org/web/20101026093612/http://danskekonger.dk/biografi/andre/leonora_christina.html.

Hans svoger: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Reinhold_von_Hoven + https://no.wikipedia.org/wiki/Reinhold_von_Hoven + https://snl.no/Reinhold_von_Hoven.

Hans tremenninger - sønner av hans mors kusine: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Gehejmer%c3%a5d/Enevold_Parsberg.
http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Greve/Christoffer_Parsberg.

Hans mors fetter: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Amtmand/Mogens_Arenfeldt.
Hans mors fetter: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Landbrug%2c_skovbrug_og_gartneri/Godsejer/Axel_Arenfeldt.
Hans tremenning: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Landbrug%2c_skovbrug_og_gartneri/Godsejer/J%c3%b8rgen_Arenfeldt.

Til slekten sidelengs (til dels flerdobbelt) hører bl.a. fire velkjente navn i Bergens historie: Vincents Lunge (privatbolig Lungegården), Eske Bille, Christoffer Walkendorff (privatbolig Rådstuen) og Erik Rosenkrantz (privatbolig Muren), dertil Eske Billes nevø Nils Lykke, den berømte astronomen Tycho Brahe, riksadmiral Ove Gedde og grev Hannibal Sehested. Et kuriosum hentet fra Store Norske Leksikon: Den eldste skriftlige kilden vi har om akevitt i Norge er fra 1531, da Eske Bille sendte erkebiskop Olav Engelbrektsson «nogit watn....som kallis Aqua vite och hielper samme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indtwortis».


Tre aktuelle muligheter vedr. det på 1670-tallet valgte etternavnet TOSTRUP:

1. TÅSTRUP Præstegaard nær København på Sjælland: http://www.kulturarv.dk/1001fortaellinger/da_DK/praestegaarden-ved-hoeje-taastrup-kirke.

Dette etternavnet tar Jacob Friderichsen i bruk først etter at han ifølge Hirsch (se "Stillinger" nedenfor) høsten 1657 marsjerer med sitt kompani til Frøsø (ved Østersund) i Storsjøen i Jemtland, der han tydeligvis tjenestegjør sammen med sin svoger von Hoven. Kort tid etter dette fremforhandles Roskildefreden nettopp på TÅSTRUP Præstegård på Sjælland. Er det kanskje derfra (og derfor) Jacob Friderichsen henter sitt nye etternavn en del år senere? Stedet ligger kun 1,5 mil fra der Jacob Friderichsen Budde skal være født. Se: http://www.sydsverige.dk/?pageID=321. For øvrig er den påståtte landsforræderen Corfitz Ulfeldt, som her opptrer på svensk side, g.m. Jacob Buddes tremenning, den daværende danskekongens yngre halvsøster: https://snl.no/Corfitz_Ulfeldt. Noen ledd tilbake har nok også Ulfeldt noe av det samme slektsopphavet som Jacob Budde. Videre er rikshovmester (kongens stedfortreder) og dansk sjefsforhandler ved Roskildefreden, Joachim (von) Gersdorff, firmenning av Jacob Buddes mor via deres tippoldeforeldre Henrik Gyldenstierne g.m. Karen Bille: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Rigshofmester/Joachim_Gersdorff + https://wikivisually.com/lang-no/wiki/Joachim_Gersdorff_(1611%E2%80%931661). Den andre hovedforhandleren, riksråd Christen Albretsen Skeel, er femmenning av Jacob Buddes mor via slekten Brahe.

2. TOSTERUP Slot i Tornelilla nær Ystad i Skåne - slekten BRAHE (via Urup): https://no.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slott + http://tosterup.se/historia3/.

Dette eies gjennom flere hundre år av slekten Brahe, som er opphav til navnet Axel i Jakob Buddes mors kognatiske gren av Brahe i slekten Urup. Hennes far Axel Henriksen og bror Axel Axelsen arver fornavnet fra førstnevntes tippoldefar Axel Pedersen Brahe, som er eier av Tosterup Slot, noe også hans etterslekt er i mange påfølgende generasjoner. Det er også diverse annet slektskap mellom Buddes Urup og Brahe på Tosterup, så det er vel da ikke utenkelig at Jacob Budde kan velge et nytt etternavn ut fra en slik familietradisjon, siden det også er på Tosterup astronomen Tycho Brahe vokser opp: https://snl.no/Tycho_Brahe. Sistnevnte er både tremenning av Jacob Buddes oldefar (Urup) og 2X firmenning av den sammes oldemor (Gyldenstierne), så slektskapet via morssiden er ikke veldig fjernt. Tosterup (også skrevet Tostrup) eies av slekten Brahe helt frem til 1640.

3. TOSTRUP Hovedgaard (senere Christianssæde) i Skørringe i Fuglse mellom Rødby og Maribo på Lolland - slekten HUITFELDT / KABEL (via Lunge): https://da.wikipedia.org/wiki/Christianss%C3%A6de.

Utrolig nok så er det ikke bare Axel Pedersen Brahe som skriver seg til Tosterup Slot ved Ystad i Skåne, men også hans kone Maren Tygesdatter Lunge - hun til Tostrup Hovedgård nær Maribo på Lolland, som innehas av hennes opphav i slekten Huitfeldt (Kabel) gjennom flere generasjoner.

Konklusjon om TOSTRUP:

Av disse tre tenkelige kilder til etternavnet Tostrup vil jeg holde den ene eller begge kombinert av de to sistnevnte som desidert mest sannsynlig, siden langvarige slektstradisjoner nok betyr ganske mye på den tiden innen adelen, og fredsavtalen som blir til på Tåstrup ikke er av det særlig ærerike slaget. Med to Tostrup som opphav i morsslekten Urup, der navnet Axel kommer fra eieren av både Tosterup Slot i Skåne og Tostrup Hovedgård på Lolland, virker det kanskje noenlunde naturlig for Jacob Friderichsen å velge det som nytt slektsnavn når han tydeligvis ikke ønsker eller tillates å fortsette med Budde, da tatt i betraktning at adelige etternavn og slektsvåpen normalt nedarves i ren mannslinje, så bl.a. Urup og Brahe da vanligvis ikke kan benyttes. Ifølge Store Norske så "dør slekten Urup ut i 1671" med Axel Axelsen, så det er kanskje god nok grunn til å velge et slektsnavn fra den siden, selv om adelige regler gjør at morens etternavn m.fl. ikke kan brukes direkte.

Om den parallelle bruken av navnet NØHRING se "Etternavn" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12055&tree=1.

Siden han muligens vokser opp i Estland, så kan hans personlige tilknytning til det øvrige Danmark kanskje være nokså liten. Hvis han i 1647/50 gis et eller annet oppdrag i Norring (også kalt Nørring) https://da.wikipedia.org/wiki/Norring av sin inngiftede filleonkel Oluf Parsberg, som i 1647 kjøper hele dette stedet ved Aarhus, så vil det kunne være hans nærmeste forbindelse til landet han ætter mest fra, noe som kan forklare hvorfor hans eldste sønn velger å benytte Nøhring som sitt etternavn.


Slektskap med HOLBERG:

Viser til følgende setning i mitt innlegg 28.02.2006 her https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/?page=2 : -Ridefogdens datter, Fredrikke Lovise Tostrup, arver senere Holbergs innbo tilbake til Bergen, inkl. det eneste kjente originalportrettet. Det er interessant at Holberg ser ut til å verdsette spesielt denne etterslekten til Tostrup, i kontrast til resten av sitt norske miljø. Kan det være en eller annen dansk slekts- eller familieforbindelse i aktivitet her?-:

Jacob Friderichsen Budde er via sin tippoldefar, Iver Jenssen Baden (Jernskjegg) på Fritzøe (ved Larvik), firmenning av Ludvig Holbergs mor, Karen Pedersdatter Lem i Bergen, kfr. hr. Niels Jacobsen Tostrups ekteskap med Ludvigs søster Sophie Holberg. Sistnevnte par har etterkommere i den danske greveslekten Ahlefeldt av Eskilsmark: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I46464&tree=2.

Slektskap med BJELKE:

Jacob Buddes far, Friderich G. Budde, er halvfirmenning av lensherre og kansler Ove Bjelke (d.y., 1611-1674, https://nbl.snl.no/Ove_Bjelke) via deres felles tippoldemor Anne Henriksdatter Friis av Haraldskær. Samme Ove Bjelke er også firmenning av Jacob Buddes mor, Anne Axelsdatter Urup, via deres felles tippoldeforeldre hr. Nils Henriksen og fru Inger til Austrått. I tillegg er det nok også litt annet felles opphav et stykke tilbake.

Slektskap et stykke uti med WEDEL-JARLSBERG, LØVENSKIOLD og NANSEN:

Jacob Friderichsen Buddes kombinerte fetter + tremenning Fredrik Otte Friderichsen Budde http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52177&tree=1 er via sin datter Ide Sophie og hennes oldebarn Catharine von Storm tipptippoldefar til lensgreve og Eidsvollsmann Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg og til Fridtjof Nansens morfar, baron Christian Frederik Wedel-Jarlsberg, dertil opphav til de senere ledd av godseierslekten Løvenskiold, som eier Nordmarka ved Oslo. Det er nok også litt annet opphav felles med disse et stykke tilbake.

Slektskap med MONARKER I NYERE TID:

Ifølge Finn Holbeks slektssider så har Jacob Friderichsen Budde en rekke ganske nære forfedre felles med kong Carl XVI Gustaf av Sverige, litt før det også med prins Charles av England, dronning Juliana av Nederland, dronning Margrethe II av Danmark og nok også det norske kongehuset.

Stamfedre i eldgammel tid - to av keiser KARL DEN STOREs tipptippoldefedre:

Slektens hittil eldste kjente, flerdoble opphav: https://no.wikipedia.org/wiki/Arnulf_av_Metz + http://www.katolsk.no/biografier/historisk/ametz og https://no.wikipedia.org/wiki/Pipin_av_Landen (sønn av Karloman). Europakeiseren Karl den store er ant. mangedobbel forfar til Budde / "Tostrup", særlig via Sverige og Flandern (Belgia). Alle disse (linje A til E) er med via Sverige: https://www.wikitree.com/wiki/Category:Charlemagne_to_William_the_Conqueror_Descent. Minst tre linjer går til disse fem, som da gir minst femten linjer (3X5) i alt til Charlemagne via Sverige. [2]

Se også "Slektskap" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I50178&tree=1.

Fødsel:
Oppgis å være 68 år ved sin død i 1693. Ifølge Geni og MyHeritage skal Jacob Friderichsen Budde være født i Værløse, kun 1,5 mil fra Tåstrup ved København.
(Se mulig grunn til det nedenfor.)

Han er antagelig oppkalt etter sin mors stefar, admiral Jacob Lavesen Beck (død før 22. mars 1622): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I238&tree=2.
Kfr. at morens bror Jørgen også har en sønn Jacob og hennes søster en sønn Joachim (Jochum).

Hans far er hoffjunker (underoffiser) 1608-1613 og rittmester (kaptein) i 1626, da i tysk tjeneste - litt etter i dansk. Deretter forpakter han 1628-1645 kongens ladegård Holmhof (Saare) på den store øya Øsel (Saaremaa) i Estland inntil freden i Brömsebro gjør Øsel svensk. Året etter blir han oberst i Norge, men da foreløpig uten avdeling. Dette betyr at han før 1626 kan tenkes å bo en tid på Sjælland, så fødestedet til sønnen Jacob kan være i nærheten av København, men i 1626 tjenestegjør han i det tyske Nerprachts rytterregiment.

Området Jonstrup (nær Søndersø) i Værløse blir ifølge https://www.vaerloesehistorie.dk/kend-din-egn/vaerlosehistorie.html (se "Kongsbønder") i 1620-årene utlagt til fõringsområde (høslæt) for kongens hester. Siden Friderich Budde tidligere er hoffjunker og litt senere nettopp er i tysk og dansk ryttertjeneste: Det er vel kanskje i forbindelse med det kongelige hesteholdet at han litt før det evt. oppholder seg i Værløse på den tid sønnen Jacob blir født? I 1620-årene er Kirsten Munk dronning i Danmark, og hun er faktisk kusine av Friderich Buddes kone! (Tydeligere: Friderichs svigermors søster er svigermor til Kristian Kvart.) For øvrig passer det også bra med at han få år senere bestyrer kongens ladegård på Øsel i Østersjøen.

Gravlagt:
Det holdes LIKPREKEN over ham i Meldal kirke 9. mai 1693. (Kilde: Ministerialbok nr. 672A01, 1682-1698 for Meldal.)

Jacob giftet seg med Mette Hansdatter "Tostrup" / "Nøhring" 1650?, ?Trondheim. Mette (datter av herr Hans Svendsen, sogneprest og Inger Lauridsdatter) ble født ca. 1630? , ?Skogn, Nord-Trøndelag; døde Etter 1693, Kvam, Meldal, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Her http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=509206 (se innlegg 29. jan. 2012 og 13. mai 2012) forveksles hun 13. mai med sin meget nære, noe eldre slektning Anne Cathrine Friderichsdatter Budde: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3281&tree=2. Interessant er det at også mye av det øvrige nære familiemiljøet består av personer med løytnants eller kapteins grad, som samsvarer utmerket med det militære nivået til Jacob Friderichsen i Meldal.

Familie/Ektefelle/partner: Kaptein, kompanisjef Mathias Eriksen Orning. Mathias ble født Ca. 1627 , Sønderjylland; ble døpt 4 Feb 1627 , Ribe Domkirke, Sønderjylland; døde Etter 1675. [Gruppeskjema] [Familiediagram]