Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_Sigurdsson https://nbl.snl.no/Sigurd_H%C3%A5konsson https://no.wikipedia.org/wiki/Ladejarlene

Notater:

Død:
Sagt å være drept av trellen Tormod Kark i grisehuset på gården Romol i Melhus, men det er uvisst om dette bare er oppdiktet i samtiden for å sverte jarlens omdømme.

Familie/Ektefelle/partner: Tora Skagesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Einar Eindridesson Tambarskjelve. Einar ble født ca. 980 , Gimse, Melhus, Gauldalen, Sør-Trøndelag; døde 1050, Trondheim; ble begravet 1050, Olavskirken, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Tord Folesson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Skofte Ogmundsson, til Giske. Skofte (sønn av Ogmund Torbergsson, til Giske og NN) døde 1103, Roma, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: http://sunnmiddelalder.net/giskeherrer/1103-1150-pal-skoftesson

Familie/Ektefelle/partner: NN. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Tora som var etterkommer av Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson.

Tora giftet seg med Åsulf Skulesson på Rein Ja, ukjent dato. Åsulf (sønn av jarl Skule Kongsfostre og Gudrun Nevsteinsdottir) ble født 1075. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://no.wikipedia.org/wiki/Nikolas_Kuvung https://nbl.snl.no/Nikolas_P%C3%A5lsson_Kuvung https://snl.no/Nikolas_P%C3%A5lsson_Kuvung https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nikolas_P%C3%A5lsson_Kuvung http://sunnmiddelalder.net/index.php/giskeherrer/1150-1217-nikolas-palsson-kuvung

Familie/Ektefelle/partner: NN Jonsdatter, til Randaberg. NN (datter av baron Jon Torbergsson, til Randaberg og Ragnhild Erlingsdatter, til Stødle) ble født Ja, ukjent dato , Randaberg, Jæren, Rogaland; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Norsk adel, høvding og kongens lendermann. Han omtales som en av de lendermenn som etter Harald Gilles død i 1136 understøttet Haralds sønn, Sigurd Munn. Han var Sigurds formynder og fikk ham opphøyet til tronen. Guttorm og hele hans ætt var nær knyttet til trønderpartiet omkring Sigurd Mund og Haakon Herdebreid. "... Da tiender kom nord til Trondheim at Kong Harald (Gille) var tatt av dage, ble Sigurd, sønn til Kong Harald, tatt til konge der, og med på dette vedtaket var Ottar Birting, Peter Saue-Ulvsson og brødrene Guttorm Åsolvsson fra Rein og Ottar Balle og mange andre høvdinger." (Snorre Sturlasson).

Guttorm giftet seg med Eldrid Jonsdatter av Blindheim Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Guttorm giftet seg med Bergljot Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Guttorm giftet seg med Sigrid Torkjellsdatter (Fugl) ca 1150. Sigrid (datter av Torkjell på Fugl og Hallkatla Sveinsdatter) ble født ca. 1120; døde ca. 1150. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Nevnt 1219 – 1247

Familie/Ektefelle/partner: hertug Skule Baardsson til Rein, riksstyrer. Skule (sønn av Baard Guttormsson på Rein og Ragndi Erlingsdatter) ble født ca 1189; døde 24 Mai 1240, Elgeseter kloster, Midtbyen, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: "Han var meget rik, vakker å se til, saktmodig, stille og holdt seg vel."
• Notat: Baard skal ha vært Vidkunn Erlingsson af Bjarkøy sin banemann.
• Yrke: Lendmann Bård Guttormson var en fremstående Birkebeinhøvding.

Notater:

Død:
I kong Sverres slag mot øyskjeggene ved Florvåg på Askøy i 1194 ble Bård såret og døde kort etter i Bergen.

Baard giftet seg med Ulvhild Paalsdatter Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Baard giftet seg med Cecilia Sigurdsdatter av Norge Ja, ukjent dato. Cecilia (datter av kong Sigurd II Haraldsson Munn) ble født 1155; døde 1186. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ragndi Erlingsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dronning av Norge

Margrete giftet seg med kong Håkon IV Håkonsson (Gamle) 1225. Håkon (sønn av kong Håkon III Sverresson og Inga fra Varteig) ble født sommeren 1204 , Folkenborg (Folkisberg) i Eidsberg (Østfold); døde 16 Des 1263, Kirkwall, Orknøyene ; ble begravet 22 Mar 1264, Kristkirken, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Torbjørg giftet seg med Eirik Gryvel (Gryfill) Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: ca 1230; Ho blei kring 1230 den første abbedissa i Reins kloster.

Sigrid giftet seg med Jon Sigurdsson på Austrått Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: Konge av Norge fra 1204 til 1217.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I14656&tree=2&generations=
• Barn: 3 barn?
• Eiendom: Reinskloster, Rissa, Trøndelag; Fra historiske kilder vet vi at Rein var et storgods kanskje så tidlig som under Harald Hårfagre. Stedet var i Olav Kyrres eie på 1000-tallet, og ble etter hvert overdratt til reinsættas stamfar Skule Tostesson. Foruten levningene etter den eldre korsformede kirken er det ikke gjort funn som direkte kan knyttes til dette godset. Kirken har blitt tolket som høgendekirke, altså en privat kirke for Norges første hertug Skule Bårdsson og hans ætt. Selve dateringen er noe usikker men det har blitt påpekt at den ikke kan være eldre enn ca. 1200. I følge Håkon Håkonssons saga ga Skule løfte om Rein, sin farsarv, til et kloster da han lå syk i Nidaros 1226. Han lovte da å gi godset på Rein til et kloster hvis han ble frisk. Sagaen gjengir hendelsen slik: "Hertug Skule gav garden Rein, farsarven sin til eit kloster, og let byggje ei gjæv steinkyrkje og grunnla eit nonnekloster der, og gav mykje gods til det". Før 1230 ble nonneklosteret stiftet. Han lot bygge en steinkirke, innrettet et nonnekloster og ga gods til det. I prosessen med å samle og sikre nok klostergods, kom Skule i krangel og uvennskap med sin nære slektning, Åsulv Eriksson til Austrått, om rettigheter til hans gods da Skule mente at Austrått skulle legges til klostergodset på Rein. På morsiden hadde Åsulv Eiriksson felles aner med hertug Skule. I tillegg var Åsulv gift med Baugeid Jonsdatter, datter av Jon Sigurdsson på Austrått og Sigrid Bårdsdatter til Rein. Sigrid var hertug Skules halvsøster og den første abbedissen på Rein kloster (klosterets første abbedisse). Da Skule hadde grunnlagt Rein kloster mente han at Austrått skulle følge søsteren som arv og legges til klostergodset. Etter en langvarig prosess ble Austrått i 1238 tildømt Åsulv mot at han ga klosteret erstatning i annet gods. Skules datter, dronning Margrete, skal, etter kong Håkon IV Håkonssons død på Orkenøyene i 1263, ha flyttet tilbake til Rein og bodd på klosteret til sin død.
• Slektskap: Han var halvbror til kong Inge II Bårdsson. http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I57222&tree=1
• Yrke: Skule Bårdsson tilhørte norsk høyadel, var kongens bror, kongens jarl, hertug og ble til slutt selv hyllet som konge. 28 år gammel, i 1217, ble Skule Bårdsson utnevnt til jarl av halvbroren kong Inge Bårdsson i dennes siste leveår. Skule var riksstyrer for birkebenerkongen Håkon Håkonsson, til han ble myndig. 20 år senere, i 1237, når han var 48 år, ble han av svigersønnen, Norges konge, Håkon Håkonsson, utnevnt til norsk hertug. Som jarl og hertug under svigersønnen styrte Skule en tredjedel av Norge fra sitt sete i Nidaros. To år senere, i 1239, lot han seg hylle som konge på Øreting i Nidaros. Dette startet et opprør og hans hær forsøkte å ta Oslo. Han ble drept etter et halvt år som konge, ved klosteret Elgeseter på Øya i Nidaros (Trondheim), der han hadde søkt tilflukt.
• Notat: 21 Apr 1240, Oslo; Slaget i Oslo fant sted mellom kong Håkon Håkonsson, hertug Skule Bårdsson og deres krigere.

Notater:

Død:
Skules død markerte den endelige slutten på borgerkrigene i Norge, som hadde vart i 110 år.

Jarlen og birkebeineren Åsulv Eriksson til Austrått hadde kommet i uvennskap med sin nære slektning hertug Skule over godset Austrått. Åsulv som i en dom fra 1238 fikk beholde Austrått mot at han ga Reinsklosteret erstatning i annet jordegods, kan nok av den grunn ennå ha vært uforlikt med Skule. Når så kong Skule to år senere, den 24 Mai 1240, søkte tilflukt i Elgeseter kloster ved Nidaros (etter å ha tapt slaget i Oslo), var det nettopp hans nære slektning Åsulv og hans birkebeinere som satte ild på klosteret, og som deretter drepte Skule da han forsøkte å berge seg ut.

Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild ?Nikolasdatter Kuvung, til Giske. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Ingeborg var søster til hertug Skule Bårdssons (1189 – 1240) og derfor tante til dronning Margrete Skulesdotter af Norge.

Familie/Ektefelle/partner: Alv Erlingsson (d.e.) til Tornberg. Alv ble født ca 1190; døde ca 1240. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Medkonge (samkonge) av Norge ca. 1250-1257.

Familie/Ektefelle/partner: Dronning Rigitza Birgersdatter (Folkung). Rigitza (datter av Birger jarl Magnusson og Prinsesse Ingeborg Eriksdatter) ble født ca. 1238 , Sverige; døde 13 des 1288, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Etter flere år med borgerkrig, hadde freden kommet med kong Magnus sin far, kong Håkon Håkonsson. Med freden ble det mulig å orientere seg ut av landet. Magnus, som var langt fredeligere enn faren, var den første kongen på 150 år som ikke deltok aktivt i krig. Han ble også kalt "den milde Magnus konge".
• Yrke: Konge av Norge i perioden 1263 – 1280.
• Notat: 1266, Suderøyene (Hebridene) og Man; I 1266 sluttet Magnus fred med skottene, og avsto fra Suderøyene (Hebridene) og Man mot en årlig pengesum.
• Notat: 1274, Norge; Kong Magnus fikk senere tilnamnet Lagabøte (lovforbetraren) som følge av lovarbeidet. Mens han var konge fullførte han Magnus Lagabøtes landslov og samordnet lovene for de fire lagtingene. Alle handelsstedene fikk egne bylover, og aristokratiet, riksembetsmennene og hirden fikk sine privilegier og plikter definert i "Hirdskråen". Han innførte flere uenlandske skikker for hirden, og de øverste klassene fikk titler etter europeisk mønster. Lendemennene ble nå baroner og skutilsveinene ble riddere.
• Notat: 1277, Tønsberg; Kong Magnus var innblandet i en langvarig konflikt med kirken om hvovridt konge eller kirke skulle være lovgiver for kirken. Erkebiskop Jon Raude motsatte seg at Magnus skulle revidere loven, og laget sin egen. Det hele endte med den såkalte "sættargjerden", et forlik som ble utarbeidet i Tønsberg i 1277. I sættargjerden sikret Raude kirken betydelig skattefrihet og flere viktige privilegier.
• Notat: før 1284, Norge; Magnus Lagabøtes saga, den siste i rekken av sagaer om Norges konger i middelalderen, skrevet av den kjente islandske historiker Sturla Tordsson i samarbeid med kong Magnus selv, og trolig fullført innen forfatterens død i 1284.

Notater:

Fødsel:
Fødestedet skal være den gamle kongeboligen i Tønsberg, som borgermester Lauritz Holck eier og bor i på 1500-tallet.

Magnus giftet seg med Dronning Ingeborg Eiriksdatter av Norge senest 14 Sep 1261, Bergen, Vestland. Ingeborg (datter av kong Erik IV Plovpenning Valdemarsson af Danmark og dronning Jutta Albrechtsdatter af Sachsen) ble født ca 1244 , Danmark; døde 26 Mar 1287, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Godseier og Birkebeinerhøvding
• Notat: ca 1200, Austrått; Omkring år 1200 reiste Åsulvs slekt den kirke som senere skulle bli en del av slottet på Austrått.
• Notat: 1240, Elgeseter kloster, Midtbyen, Trondheim; Etter å ha tapt slaget i Oslo, søkte Hertug Skule tilflukt i Elgeseter kloster ved Nidaros. Åsulv og hans birkebeinere satte ild på klosteret, og drepte deretter Skule og følget hans da han forsøkte å berge seg ut. Dette var å betrakte som en helligbrøde, og Åsulv måtte ut på pilegrimsferd.

Åsulv giftet seg med Baugeid Jonsdatter på Austrått Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Baugeid giftet seg med Åsulv Eriksson Ja, ukjent dato. Åsulv (sønn av Eirik Gryvel (Gryfill) og Torbjørg Åsulvsdatter) ble født 1190; døde 1260. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dronning av Norge

Margrete giftet seg med kong Håkon IV Håkonsson (Gamle) 1225. Håkon (sønn av kong Håkon III Sverresson og Inga fra Varteig) ble født sommeren 1204 , Folkenborg (Folkisberg) i Eidsberg (Østfold); døde 16 Des 1263, Kirkwall, Orknøyene ; ble begravet 22 Mar 1264, Kristkirken, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

NN giftet seg med Ivar av Skedjuhov ca 1240. Ivar døde (ca 1240). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: Enkelte har han gift med Kristin Filippusdatter til Veien (Smøla?)
• Yrke: Lendmann og syslemann Kongelig syslemann i Borgarsysle Av lendmannsætten fra Tornberg (nå Tanberg) på Ringerike hr. Erling Alvsson, er først nevnt i 1261, var med kong Håkon på Skotlandsferden i 1263, og var en av de to som førte hans lik tilbake til Bergen, og var siden en av kong Magnus' betrodde menn.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge av Norge i perioden 1280–1299.

Eirik giftet seg med Margaret av Skottland og Norge 1281, Bergen, Vestland. Margaret ble født 28 Feb 1261 , England; døde 9 Apr 1283, Tønsberg eller Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eirik giftet seg med dronning Isabella Robertsdatter Bruce af Norge 1292, Bergen, Vestland. Isabella (datter av Robert IV Bruce of Annandale, earl of Carrick og grevinne Marjorie av Carrick) ble født 1272 , Carrick, Scotland; døde 1358, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Det er bevart haugevis med lover, såkalte rettarbøter, etter kong Håkon. Han var en lovgiverkonge, satt til å styre rettferdig.
• Notat: Noe av det første han gjorde som konge var å fengsle storebrorens mektige rådgiver, baron Audun Hugleiksson, som senere ble henrettet på Nordnes i Bergen.
• Notat: Norsk myntherre: http://www.dokpro.uio.no/umk/myntherr/hv_hist.html
• Notat: Akershus festning, Båhus festning, Tunsberghus festning ; Som festningskonge startet Kong Håkon byggingen av Akershus festning, bygde grensefestningen Båhus og utbedret Tunsberghus.
• Stillinger: 1273 og 1299, Oslo; Norsk Hertug fra 1273 til 1299. Hertugdømmet besto av Oslo-området, Opplandene, Ryfylke, Færeøyene, Shetland og muligens Agder. Håkon fikk hertugtittel bare tre år gammel. Som skikken var, fikk han en del av riket slik at han kunne forsørge seg selv. Inntil Håkon ble myndig som 14-åring, styrte baroner og stormenn for ham. Han underordnet seg storebroren, kong Erik Magnusson, lojalt, og deltok i utenrikspolitikken. Det som sto på dagsordenen i denne perioden var den offensive, til tider krigerske politikken overfor Danmark. Norges konge fra 1299 til 1319. I 1299 døde storebror kong Eirik Magnusson, og Håkon ble konge. Han var den første kongen som ble kronet i Oslo, og etter kroningen ble byen sete for et fast kanselli og riksarkiv. Det er bakgrunnen for at Oslo i senere tid regnes som Norges hovedstad fra Håkons regjering.

Notater:

Beskrivelse: I følge NTNU-professor Steinar Imsen var Sverre-ætten korte, stutte og kraftfulle, men etter hvert som de ble giftet inn i danske slekter ble de mer slanke og langleggede.

Navn:
Norges konge fra 1299.

Notat:
I følge professor Steinar Imsen ved NTNU, var han opptatt av at bøndene skulle betale det de skulle, og ikke mere. Kong Håkon ønsket å rydde opp i stormannsveldet. Han forsøkte å balansere både mot stormenn, kirke og store bondesamfunn.

Gravlagt:
Kong Håkon V Magnussons og hans dronning Eufemias levninger ble funnet ved arkeologiske undersøkelser i Mariakirken på slutten av 1960-tallet. De ble overført til Det kongelige mausoleum på Akershus slott i 1982.

Død:
Med Håkon 5 døde Sverre-ætten ut på mannssiden.

Familie/Ektefelle/partner: NN Sigurdsdatter, til Hesby. NN (datter av Sigurd Ivarsson Rova og NN (Ukjent)) ble født Ja, ukjent dato , ?Finnøy, Ryfylke, Rogaland; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Håkon giftet seg med Dronning Euphemia Witzlawsdatter av Norge 1299, Oslo. Euphemia ble født ca 1280; døde 1 Mai 1312. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Steinar giftet seg med Ragna Iversdatter fra Bjarkøy Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Medkonge (samkonge) av Norge ca. 1250-1257.

Familie/Ektefelle/partner: Dronning Rigitza Birgersdatter (Folkung). Rigitza (datter av Birger jarl Magnusson og Prinsesse Ingeborg Eriksdatter) ble født ca. 1238 , Sverige; døde 13 des 1288, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Etter flere år med borgerkrig, hadde freden kommet med kong Magnus sin far, kong Håkon Håkonsson. Med freden ble det mulig å orientere seg ut av landet. Magnus, som var langt fredeligere enn faren, var den første kongen på 150 år som ikke deltok aktivt i krig. Han ble også kalt "den milde Magnus konge".
• Yrke: Konge av Norge i perioden 1263 – 1280.
• Notat: 1266, Suderøyene (Hebridene) og Man; I 1266 sluttet Magnus fred med skottene, og avsto fra Suderøyene (Hebridene) og Man mot en årlig pengesum.
• Notat: 1274, Norge; Kong Magnus fikk senere tilnamnet Lagabøte (lovforbetraren) som følge av lovarbeidet. Mens han var konge fullførte han Magnus Lagabøtes landslov og samordnet lovene for de fire lagtingene. Alle handelsstedene fikk egne bylover, og aristokratiet, riksembetsmennene og hirden fikk sine privilegier og plikter definert i "Hirdskråen". Han innførte flere uenlandske skikker for hirden, og de øverste klassene fikk titler etter europeisk mønster. Lendemennene ble nå baroner og skutilsveinene ble riddere.
• Notat: 1277, Tønsberg; Kong Magnus var innblandet i en langvarig konflikt med kirken om hvovridt konge eller kirke skulle være lovgiver for kirken. Erkebiskop Jon Raude motsatte seg at Magnus skulle revidere loven, og laget sin egen. Det hele endte med den såkalte "sættargjerden", et forlik som ble utarbeidet i Tønsberg i 1277. I sættargjerden sikret Raude kirken betydelig skattefrihet og flere viktige privilegier.
• Notat: før 1284, Norge; Magnus Lagabøtes saga, den siste i rekken av sagaer om Norges konger i middelalderen, skrevet av den kjente islandske historiker Sturla Tordsson i samarbeid med kong Magnus selv, og trolig fullført innen forfatterens død i 1284.

Notater:

Fødsel:
Fødestedet skal være den gamle kongeboligen i Tønsberg, som borgermester Lauritz Holck eier og bor i på 1500-tallet.

Magnus giftet seg med Dronning Ingeborg Eiriksdatter av Norge senest 14 Sep 1261, Bergen, Vestland. Ingeborg (datter av kong Erik IV Plovpenning Valdemarsson af Danmark og dronning Jutta Albrechtsdatter af Sachsen) ble født ca 1244 , Danmark; døde 26 Mar 1287, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: I følge Løberg var nok Jon Raud Ivarsson sønn til lendmann Ivar av Skedjuhof (Skea), en storgård på Romerike som senere inngikk i Ivers oldebarn, Jon Haftoressons, store godssamling. Se: http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52975&tree=1
• Notat: Sudreim-ættens første, med sikkerhet kjente, mann er baronen hr. Jon Raud Ivarsson. Han var trolig sønn av Ivar av Skedjuhov (Høvding, Kongens sendebud, Lendmann, Sysselmann på Hedmark) og en datter til Alv Erlingsson (d.e.) til Tornberg og Ingeborg Bårdsdatter av Rein. Se: http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52975&tree=1 Det er også antatt at denne slekten nedstammer fra en ukjent datter av kong Harald IV Magnusson Gille. Se: http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I57554&tree=1
• Yrke: Framstående baron, nært tilknyttet kong Håkon.

Notater:

Navn:
Skrives til Sørum i Akeshus.

Død:
Siste gong omtala juni 1312 og døydde truleg like etter.

Jon giftet seg med NN Toresdatter (Tinghatt) Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingebjørg giftet seg med Kansler Tore Håkonsson Ja, ukjent dato. Tore (sønn av Erkebiskop Hr. Håkon af Nidaros) døde 1317. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Lendmann, baron og jarl. Kongelig syslemann i Borgarsysle og tjente kong Eirik Magnusson og hans mor dronning Ingeborg. Kom i unåde på grunn av kapervirksomhet og opprør mot hertug Håkon, kongens yngre bror og medstyrer. Han var den siste av lendmannsætten fra Tornberg (nå Tanberg) på Ringerike.

Notater:

Død:
Alv ble henrettet på steile og hjul (radbrukket) utenfor Helsingborg ved Skånes kyst.

Ingebjørg giftet seg med hertug Valdemar Magnusson Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Offisielt anerkjent som Frilledatter av Håkon V Magnusson. Agnes sin mor er ukjent og det er flere idéer rundt hvem som er moren. Blant annet har professor Per Holck lansert en idé om at dronning Euphemia hadde en eldre datter. Dette er basert på Ernst von Kirchenbergs rimkrønike fra 1378 der det fortelles om ridder Nicolaus (sønn av Waldemar og Agnes av Rostock), som svek en kvinne. Det er indikasjoner på at denne kvinnen er Euphemia. Krøniken forteller videre at "det fra denne kvinnen kom to døtre som begge ble gift fyrstelig." Link til Agnes "mulige" far her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I57953&tree=1 . Det eksisterer altså en idé om at Agnes ikke er en Håkonsdatter, men i steden er en Nicolausdatter. Denne idéen gjør Agnes til kong Håkon V Magnussons stedatter, og Agnes aner finnes da blant dronning Euphemias og fyrst Nicolaus aner, som delvis er identiske med kong Håkons aner. Norske historikere virker å ha liten tro på Per Holcks idé, da navnet Agnes også brukes av kong Håkons mors danske ætt. I tillegg dør hennes farmors søster Agnes, uten å etterlate barn, omtrent på den tiden Agnes Håkonsdatter er født. Se navnediskusjonen under. Katharina Sigurdsdatter Vereide er også foreslått som moren. Riktignok døper Agnes den ene sønnen Sigurd, men Sigurd er jo også er et kongsnavn i hennes fars ætt. Den mest troverdige hypotesen til hvem som er Agnes mor lanseres av Lars Løberg i 2014, der noen historiske kilder gir klare indikasjoner på at moren er datter til Sigurd Ivarsson Rova av den høyadlige Hesby-ætta fra Finnøy i Ryfylke. Som en arbeidshypotese har vi derfor ført henne som mor til Agnes.
• Navn: En av begrunnelsene for at Euphemia er moren til Agnes er at navnet Agnes ikke brukes i Norge på denne tiden. Derimot vet vi at navnet brukes av kong Håkons slekt i Danmark. Agnes farmors søster er Agnes, prinsesse av Danmark og Agnes farmors mormor er Agnes av Østerrike. Agnes farmors søster Agnes dør omtrent på den tiden Agnes Håkonsdatter blir født, så da er det ikke utenkelig at Håkon V Magnusson døper sin første datter for Agnes.
• Gavebrev fra faren: 9 Jan 1312; I et gavebrev kong Håkon utstedte 9 Jan 1312 omtales «Agnæis dottor váre».

Notater:

Fødsel:
Født ni år før faren Håkon giftet seg med Eufemia av Rügen i 1299.
I såfall var hun 12 år da hun ble lovet bort til Haftore i 1302. Noen har henne også født 1292.

Død:
Agnes omtales i skriftlige kilder fra 1302 til 1312. Noen har 5 Aug 1319 som dødsdato.

Agnes giftet seg med Havtore Jonssøn av Sudreimr ca 1308, Oslo. Havtore (sønn av Jon Ivarsson Raud av Sudreimr, baron og NN Toresdatter (Tinghatt)) ble født ca 1275; døde 1320. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Norsk prinsesse, norsk og svensk hertuginne og riksråd. Hun deltok i riksstyret for sønnen og unionskongen Magnus 7 Eriksson. Hun hadde (blant annet gjennom arv) store godsbesittelser i Norge, Sverige og Danmark, som hun søkte å forsvare.

Ingebjørg giftet seg med Erik Magnusson av Södermanland 1312, Oslo. Erik (sønn av kong Magnus I Ladulås Birgersson av Sverige og Helvig av Holstein) ble født ca 1285; døde 1318, Nyköpinghus slott, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingebjørg giftet seg med Knud Porse 21 Jun 1327. Knud døde 30 Mai 1330. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge av Norge i perioden 1280–1299.

Eirik giftet seg med Margaret av Skottland og Norge 1281, Bergen, Vestland. Margaret ble født 28 Feb 1261 , England; døde 9 Apr 1283, Tønsberg eller Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eirik giftet seg med dronning Isabella Robertsdatter Bruce af Norge 1292, Bergen, Vestland. Isabella (datter av Robert IV Bruce of Annandale, earl of Carrick og grevinne Marjorie av Carrick) ble født 1272 , Carrick, Scotland; døde 1358, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Det er bevart haugevis med lover, såkalte rettarbøter, etter kong Håkon. Han var en lovgiverkonge, satt til å styre rettferdig.
• Notat: Noe av det første han gjorde som konge var å fengsle storebrorens mektige rådgiver, baron Audun Hugleiksson, som senere ble henrettet på Nordnes i Bergen.
• Notat: Norsk myntherre: http://www.dokpro.uio.no/umk/myntherr/hv_hist.html
• Notat: Akershus festning, Båhus festning, Tunsberghus festning ; Som festningskonge startet Kong Håkon byggingen av Akershus festning, bygde grensefestningen Båhus og utbedret Tunsberghus.
• Stillinger: 1273 og 1299, Oslo; Norsk Hertug fra 1273 til 1299. Hertugdømmet besto av Oslo-området, Opplandene, Ryfylke, Færeøyene, Shetland og muligens Agder. Håkon fikk hertugtittel bare tre år gammel. Som skikken var, fikk han en del av riket slik at han kunne forsørge seg selv. Inntil Håkon ble myndig som 14-åring, styrte baroner og stormenn for ham. Han underordnet seg storebroren, kong Erik Magnusson, lojalt, og deltok i utenrikspolitikken. Det som sto på dagsordenen i denne perioden var den offensive, til tider krigerske politikken overfor Danmark. Norges konge fra 1299 til 1319. I 1299 døde storebror kong Eirik Magnusson, og Håkon ble konge. Han var den første kongen som ble kronet i Oslo, og etter kroningen ble byen sete for et fast kanselli og riksarkiv. Det er bakgrunnen for at Oslo i senere tid regnes som Norges hovedstad fra Håkons regjering.

Notater:

Beskrivelse: I følge NTNU-professor Steinar Imsen var Sverre-ætten korte, stutte og kraftfulle, men etter hvert som de ble giftet inn i danske slekter ble de mer slanke og langleggede.

Navn:
Norges konge fra 1299.

Notat:
I følge professor Steinar Imsen ved NTNU, var han opptatt av at bøndene skulle betale det de skulle, og ikke mere. Kong Håkon ønsket å rydde opp i stormannsveldet. Han forsøkte å balansere både mot stormenn, kirke og store bondesamfunn.

Gravlagt:
Kong Håkon V Magnussons og hans dronning Eufemias levninger ble funnet ved arkeologiske undersøkelser i Mariakirken på slutten av 1960-tallet. De ble overført til Det kongelige mausoleum på Akershus slott i 1982.

Død:
Med Håkon 5 døde Sverre-ætten ut på mannssiden.

Familie/Ektefelle/partner: NN Sigurdsdatter, til Hesby. NN (datter av Sigurd Ivarsson Rova og NN (Ukjent)) ble født Ja, ukjent dato , ?Finnøy, Ryfylke, Rogaland; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Håkon giftet seg med Dronning Euphemia Witzlawsdatter av Norge 1299, Oslo. Euphemia ble født ca 1280; døde 1 Mai 1312. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder. Leder norsk motangrep mot hertug Erik Magnusson vinteren 1308-1309.

Notater:

Død:
Drept av Eriks menn i kamper på den svenske kysten i 1309.

Gravlagt:
Gravlegges på hertug Erik Magnussons ordre i Skara.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder. Kjempet i krigen mot hertug Erik.

Notater:

Flere islandske annaler (Isl. Ann. V jfr. VIII, IX) beretter under året 1310: "Hakon konungr hafðr leiðangr vti eptir jol ok fór i moti Eiriki hertuga Sviarikis þvi at hann brendi Vikina. I þvi striði fell Þorir Þinghottr son herra Jons rauðs Ivar sonar." Opplysning om de nærmere omstendigheter ved denne kamp gis av Erikskrønikan som forteller at hertugene Erik og Valdemar beleiret Ragnhildarholm ved Kongehelle og at kong Håkon, som må ha ligget i nærheten med sin flåte, sendte en ikke navngitt ridder med en større styrke for å unnsette festningen, men at hertug Erik sendte en avdeling under ledelse av den norskfødte hr. Bjarne Lodinsson mot nordmennene som ble slått. "Swa at the møttos wnder en liidwiid eth bergh en morgons tiidkonungsins riddare wart ther saarswa at han haffde yffrit alt thz aar". Denne ukjente norske anfører har sannsynligvis nettopp vært Tore Tinghatt, selv om det er tvilsomt om denne virkelig var ridder, og krøniken dessuten bare melder at anføreren ble hårdt såret.

Trefningen må ha funnet sted i slutten av januar eller begynnelsen av februar 1310. Tore Tinghatt var gift med en Gyda som må ha overlevt ham. I 1396 eide nemlig Krossalteret ved Hallvardskirken i Oslo flere parter i gården "Stumfnustad" (senere forsvunnet) i Ullensaker, deriblandt 1 øresbol skjenket av "Gyda er Þorer Þingotte atte" (RB side 275).

I et brev avfattet omkring 1270 (NGL II side 491) forekommer en eldre Tore Tinghatt som en av de 6 norske medlemmer av den norsk-svenske nevnd som foresto opptrekningen av grensen mellom Norge og Sverige. At den yngre Tore Tinghatt er oppkalt etter - og følgelig nær beslektet med - den eldre, er helt utvilsomt, og etter de foreliggende omstendigheter skulle det være grunn til å anta at han har vært en dattersønn av denne. Hr. Jon Raud må i så fall ha vært gift med en datter av Tore Tinghatt d.e. Tilnavnet Þinghottr kan muligens skrive seg fra at denne Tore har opptrådt på et ting iført en eiendommelig hatt. Hva Tore Tinghatt Jonssons eventuelle etterslekt angår har man ingen bestemte holdepunker i kildene. Arveforholdene i slekten tyder heller ikke på at han har hatt barn som nådde voksen alder, ihvertfall ikke sønner. Tore ektet Gyda Pedersdatter.

Død:
Drept i kamper i krigen mot hertug Erich Magnusson i 1310.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: Gift med baronen Sæbjørn Helgesson.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: Gift med riddaren Torvald Toresson av Papøy på Hjaltland.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Sudreimsættens slektsvåpen og Sørum kommunes kommunevåpen. Våpenets beskrivelse (blasonering) er: "På gull bunn en rød, fembladet rose." Denne rosen er opprinnelig det gamle adelsvåpenet til Sudreimsætten, en av Norges mest fremtredende og mektigste ætter i middelalderen.
• Eiendom: Godseier: Havtore Jonsson eide en rekke store jordegods og landområder rundt i hele Norge, herunder Borregård og halve Sarpefossen. Får i 1312 kongsgården i Sarpsborg av kongen. Sudreimsættens godssamling på Østlandet, omfattet på slutten av 1400-tallet – foruten hovedgården Sudreim – 78 eiendommer på Romerike, i Odalen og Solør og seks eiendommer i Hallingdal.
• Gård: Hovedgården Sudreimr, Sørum, Romerike, Akershus; Stamsetet Sudreimr: Sudreimsættens baroni på Romerike, i nåværende Sørum kommune. Ætten eide til tider landets største jordegods og hadde stamsete på Sudreimr.
• Yrke: Fremstående "Baron", kongens rådgiver, Ridder, Riksråd, Lendemann, Sysselmann på Romerike. Ved svigerfaren kong Håkons død i 1319, utnevnes han til en av formynderne for den treårige tronfølgeren Magnus Eriksson.

Notater:

Død:
Noen har at han levde i 1331.

Havtore giftet seg med Agnes Håkonsdatter ca 1308, Oslo. Agnes (datter av Kong Håkon V Magnusson og NN Sigurdsdatter, til Hesby) ble født ca 1291; døde 5 Aug 1319. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Kristin giftet seg med Anders Bjarnesson af Bjarkøy og Giske Ja, ukjent dato. Anders (sønn av Baron Bjarne Erlingsson af Bjarkøy og Margreta Nikolausdatter af Giske) døde før 1309. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Håkon giftet seg med NN (Ukjent) Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: Arvet sin fars jordegods på Østlandet og på Orknøyene.

Elin giftet seg med Drottsete Erling Vidkunnsson af Giske, Stårheim og Bjarkøy Ja, ukjent dato. Erling (sønn av Baron Vidkunn Erlingsson af Bjarkøy og Gyrid Andresdatter Stårheim) ble født ca 1292; døde 1355. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: 1300-tallet, Elingaard herregård i Onsøy (Fredrikstad); De første eierne på Elingård kan ha vært Haftore (Havtore) Jonssøn til Sudreimr som var gift med kongsdatteren Agnes Håkonsdatter. Kanskje var godset en gave fra svigerfaren eller medgift? Den neste (eller første kjente) eieren av godset er deres sønn Jon Haftorsson, som holdt "skurdøl" (fest etter kornskurden) der.
• Slektskap: Jon og Sigurd (omtalt som Havtoresønnene) spilte en politisk rolle under deres fetter, kongen Magnus Eriksson. Jon Havtoresson er far til Håkon, som var på tale som konge etter Olav Håkonssons død 1387. Håkon bruke sin mors våpen, . Han er også far til Ulv og Brynjulf som grunnla to nye grener av Sudreimsslekten og brukte farsslektens våpen (Roos). Jon regnes som stamfar til slektene Roos af Hjelmsäter og Roos af Ervalla. Datteren Cecilia ble gift med den värmlandske ridder Ulf Holmgeirsson.
• Yrke: Slått til ridder før Nov 1337 (muligens under kroningen i Stockholm 1336). Norsk-Svensk-Skånsk riksråd 1343–1379 Utsending og fredsforhandler 1370 (målet var fred og løslatelse av kong Magnus).

Familie/Ektefelle/partner: fru Birgitta Knudsdatter. Birgitta (datter av Ridder Knut Magnusson av Aranäs og Cecilia Röriksdotter (griphuvud), til Utnäs) ble født ca 1315 , Vestergötland, Sverige; døde før 1395, Huseby, Onsøy, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Sudreimsættens godssamling på Østlandet, omfattet på slutten av 1400-tallet – foruten hovedgården Sudreim – 84 eiendommer på Romerike, i Odalen og Solør og Hallingdal.
• Etterkommere: Deres datter Agnes, var mor til Sigurd Jonsson (d. 1453) av Sudreim, Giske og Bjarkøy; han var far til slektens siste mann i Norge, junker Hans Sigurdsson (død 1466). Hans veldige godser ble 1490 delt mellom hans kusiner Agnes Alvsdatter (g. Tre Rosor), Gro Alvsdatter (g. Rømer) og Gudrun Olavsdatter (g. Losna).
• Slektskap: Sigurd Havtoresson giftet seg med Norges rikeste arving, Ingeborg Erlingsdatter, og kom dermed i besittelse av Giske- og Bjarkøy-godset. Sigurd og Ingebjørg er beslektet i 4. grad og får pavelig dispensasjon til sitt ekteskap.
• Yrke: Godseigar, lagmann, syslemann, høvedsmann og riksråd.

Sigurd giftet seg med Ingebjørg Erlingsdatter til Giske og Bjarkøy etter 29 Sep 1342. Ingebjørg (datter av Drottsete Erling Vidkunnsson af Giske, Stårheim og Bjarkøy og Elin Toresdatter) ble født før 1338; døde etter 15 Aug 1370. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Eriksson https://www.dokpro.uio.no/umk/myntherr/me.html https://da.wikipedia.org/wiki/Magnus_Eriksson_af_Sverige https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Magnus_VII_Eiriksson https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/magnus-eriksson-1316-1374/

Magnus giftet seg med Blanka av Namur, dronning av Norge, Sverige og Skåne 1335, Bohus fästning. Blanka ble født ca 1316 , Slottet Namur, Belgia; døde 1363, Tønsberg, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Svensk prinsesse, hertuginne av Mecklenburg og Schwerin.
• Ekteskap: I 1336 inngikk hun i Rostock ekteskap med hertug Albrekt II av Mecklenburg, som hun fikk fem barn med. Gjennom dem er hun stammor til de tre nordiske kongehusene.

Eufemia giftet seg med hertug Albrekt II den store Henriksen av Mecklenburg og Schwerin 1336, Rostock. Albrekt ble født 1318; døde 18 Feb 1379. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingebjørg giftet seg med hertug Valdemar Magnusson Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Offisielt anerkjent som Frilledatter av Håkon V Magnusson. Agnes sin mor er ukjent og det er flere idéer rundt hvem som er moren. Blant annet har professor Per Holck lansert en idé om at dronning Euphemia hadde en eldre datter. Dette er basert på Ernst von Kirchenbergs rimkrønike fra 1378 der det fortelles om ridder Nicolaus (sønn av Waldemar og Agnes av Rostock), som svek en kvinne. Det er indikasjoner på at denne kvinnen er Euphemia. Krøniken forteller videre at "det fra denne kvinnen kom to døtre som begge ble gift fyrstelig." Link til Agnes "mulige" far her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I57953&tree=1 . Det eksisterer altså en idé om at Agnes ikke er en Håkonsdatter, men i steden er en Nicolausdatter. Denne idéen gjør Agnes til kong Håkon V Magnussons stedatter, og Agnes aner finnes da blant dronning Euphemias og fyrst Nicolaus aner, som delvis er identiske med kong Håkons aner. Norske historikere virker å ha liten tro på Per Holcks idé, da navnet Agnes også brukes av kong Håkons mors danske ætt. I tillegg dør hennes farmors søster Agnes, uten å etterlate barn, omtrent på den tiden Agnes Håkonsdatter er født. Se navnediskusjonen under. Katharina Sigurdsdatter Vereide er også foreslått som moren. Riktignok døper Agnes den ene sønnen Sigurd, men Sigurd er jo også er et kongsnavn i hennes fars ætt. Den mest troverdige hypotesen til hvem som er Agnes mor lanseres av Lars Løberg i 2014, der noen historiske kilder gir klare indikasjoner på at moren er datter til Sigurd Ivarsson Rova av den høyadlige Hesby-ætta fra Finnøy i Ryfylke. Som en arbeidshypotese har vi derfor ført henne som mor til Agnes.
• Navn: En av begrunnelsene for at Euphemia er moren til Agnes er at navnet Agnes ikke brukes i Norge på denne tiden. Derimot vet vi at navnet brukes av kong Håkons slekt i Danmark. Agnes farmors søster er Agnes, prinsesse av Danmark og Agnes farmors mormor er Agnes av Østerrike. Agnes farmors søster Agnes dør omtrent på den tiden Agnes Håkonsdatter blir født, så da er det ikke utenkelig at Håkon V Magnusson døper sin første datter for Agnes.
• Gavebrev fra faren: 9 Jan 1312; I et gavebrev kong Håkon utstedte 9 Jan 1312 omtales «Agnæis dottor váre».

Notater:

Fødsel:
Født ni år før faren Håkon giftet seg med Eufemia av Rügen i 1299.
I såfall var hun 12 år da hun ble lovet bort til Haftore i 1302. Noen har henne også født 1292.

Død:
Agnes omtales i skriftlige kilder fra 1302 til 1312. Noen har 5 Aug 1319 som dødsdato.

Agnes giftet seg med Havtore Jonssøn av Sudreimr ca 1308, Oslo. Havtore (sønn av Jon Ivarsson Raud av Sudreimr, baron og NN Toresdatter (Tinghatt)) ble født ca 1275; døde 1320. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Norsk prinsesse, norsk og svensk hertuginne og riksråd. Hun deltok i riksstyret for sønnen og unionskongen Magnus 7 Eriksson. Hun hadde (blant annet gjennom arv) store godsbesittelser i Norge, Sverige og Danmark, som hun søkte å forsvare.

Ingebjørg giftet seg med Erik Magnusson av Södermanland 1312, Oslo. Erik (sønn av kong Magnus I Ladulås Birgersson av Sverige og Helvig av Holstein) ble født ca 1285; døde 1318, Nyköpinghus slott, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingebjørg giftet seg med Knud Porse 21 Jun 1327. Knud døde 30 Mai 1330. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gyrid giftet seg med Eiliv Eilivson af Naustdal Ja, ukjent dato. Eiliv ble født ca 1320 , Naustdal, Sunnfjord; døde 1358. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aner: Sigurd og Ingebjørg er beslektet i 4. grad og får pavelig dispensasjon til sitt ekteskap. Ingebjørg Erlingsdatters oldefar er Erling Alvsson Tornberg, som er bror av NN Alvsdatter Tornberg g.m. Ivar av Skedjuhov. Sigurd og Ingebjørg er dermed firmenninger via Tornberg (Tandberg). Dette dokumenterer at Jon trolig er sønn av Ivar av Skedjuhov. Sigurd og Ingebjørg sine felles tippoldeforeldre er trolig disse: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I53501&tree=1
• Yrke: Godseier: Eier av Giske- og Bjarkøy-godset.

Notater:

Fødsel:
Nevnt første gang i 1338.

Ingebjørg giftet seg med Sigurd Havtoresson til Sudreim etter 29 Sep 1342. Sigurd (sønn av Havtore Jonssøn av Sudreimr og Agnes Håkonsdatter) ble født ca 1315 , Noreg; døde 1390. [Gruppeskjema] [Familiediagram]