Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://no.wikipedia.org/wiki/Andres_Simonsson

Notater:

Navn:
Bror av baglerkongen Filippus Simonsson og søstersønn av baglerhøvding og biskop Nikolas Arnesson i Oslo:

Familie/Ektefelle/partner: NN. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gregorius giftet seg med kongsdatter Cecilia Håkonsdatter Våren 1242, Trondheim. Cecilia (datter av kong Håkon IV Håkonsson (Gamle) og Kanga Unge NN) ble født før 1225; døde 1248, ?Stårheim, Eid, Nordfjord, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Han er Baron og er nevnt 1273.

Familie/Ektefelle/partner: NN (Ukjent). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gyrid giftet seg med Baron Vidkunn Erlingsson af Bjarkøy etter 20 Aug 1291. Vidkunn (sønn av Erling Ivarsson af Bjarkøy og NN (Ukjent)) ble født ca 1260; døde 1302. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: Etter å ha mottatt Giske (etter enten Kristine, Kristin, Håkon Toresson- eller hans sønn Stig Håkonssons død), rådde Erling Vidkunnson over både Bjarkøy- Stårheim- og Giskegodset. Gjennom sin kone fikk han også hånd om hennes fars jord på Østlandet og på Orknøyene.
• Yrke: Ridder, syslemann, riksråd og drottsete.

Erling giftet seg med Elin Toresdatter Ja, ukjent dato. Elin (datter av Kansler Tore Håkonsson og Ingebjørg Erlingsdatter til Tornberg) ble født Nevnt 1329 til 1347. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gyrid giftet seg med Eiliv Eilivson af Naustdal Ja, ukjent dato. Eiliv ble født ca 1320 , Naustdal, Sunnfjord; døde 1358. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aner: Sigurd og Ingebjørg er beslektet i 4. grad og får pavelig dispensasjon til sitt ekteskap. Ingebjørg Erlingsdatters oldefar er Erling Alvsson Tornberg, som er bror av NN Alvsdatter Tornberg g.m. Ivar av Skedjuhov. Sigurd og Ingebjørg er dermed firmenninger via Tornberg (Tandberg). Dette dokumenterer at Jon trolig er sønn av Ivar av Skedjuhov. Sigurd og Ingebjørg sine felles tippoldeforeldre er trolig disse: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I53501&tree=1
• Yrke: Godseier: Eier av Giske- og Bjarkøy-godset.

Notater:

Fødsel:
Nevnt første gang i 1338.

Ingebjørg giftet seg med Sigurd Havtoresson til Sudreim etter 29 Sep 1342. Sigurd (sønn av Havtore Jonssøn av Sudreimr og Agnes Håkonsdatter) ble født ca 1315 , Noreg; døde 1390. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: 1358; Foreldrene Eilif og Gyrid hadde store jordegods over heile landet, som datteren Margretha arvet. Hun skal selv ha dødd barnløs i 1424 eller 1425, og skal ha solgt godsene hun arvet av foreldrene god tid i forveien. Senere ble Naustdalsgodset - heilt eller delvis - gitt i gave til domkirka i Bergen og ble krongods etter 1537.

Margrethe giftet seg med Håkon Jonsson Roos Ja, ukjent dato. Håkon (sønn av Jon Havtoresson Roos, til Huseby og Borregård og fru Birgitta Knudsdatter) ble født ca 1345; døde 1391. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Håkon giftet seg med Sigrid Erlendsdatter Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jon Marteinsson til Sudreim. Jon ble født 1350 , Östergötland, Sverige; døde 1393, Roma, Lazio, Italia; ble begravet , St. Hallvardskatedralen, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Alv Haraldsson Bolt. Alv (sønn av Harald Alvsson Bolt, til Sigerstad og Jorunn Bjørnsdatter) ble født 1336 , Tronstad, Hurum, Buskerud; døde 13 Mar 1412, Vadstena, Östergötland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder, Riksråd og Drottsete (Norges regent). Valgt til drottsete (1439 - 1442) Slått til ridder 1442 Riksforstander 1448 Nevnt som mulig kandidat som konge, men støttet Christian av Oldenburg i tronstriden. Landets største verdslige godseier

Sigurd giftet seg med Filippa av Neugarten og Everstein ca 1435. Filippa (datter av grev Hans Ludvigsen af Everstein (Pommern) og Ermegård (Armgard) Johansdatter Bülow) ble født 1419; døde ca 1476. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Olav Håkonsson til Nesøya. Olav døde 1458, Nesøya. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: 1490; Sønnene (barna?) til Agnes overtok 1/3 av Giskegodset og Sudreimgodset etter Agnes mors nære slektning junker Hans Sigurdson.

Familie/Ektefelle/partner: Knut Jønsson (Tre Rosor). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: 1490; Barna var arvinger etter junker Hans Sigurdsson.

Familie/Ektefelle/partner: Mads Jacobsson (Rømer). Mads (sønn av Jacob Fastulvsson og Elsebe Ottesdatter Rømer) ble født før 1424; døde før 31 Mar 1456, Sigerstad, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: http://sunnmiddelalder.net/giskeherrer/1453-1466-hans-sigurdsson
• Notat: Etter at faren, Sigurd Jonsson, var død gikk Giske over til Hans Sigurdsson. Han levde tilbaketrukket, og hadde ingen stillinger tilknyttet riksstyret. I 1464, da han var i 40-årsalderen, ble han forlovet med Ingeborg Åkesdatter Thott. Men han døde før det ble holdt noe bryllup. Det ble etterkommere av faren Sigurds søstre som arvet Jonkher Hans i arveoppgjøret 1490. Norges største verdslige jordegods ble altså delt mellom tre arvinger. Det ble barna etter Agnes Alvsdatter Bolt som arvet en tredjedel av godset. Det er skrevet at arven var Giske og Giske-godset. Den mest fremtredende av barna var Alv Knutsson Tre Rosor. Søsteren til Agnes, Gro Alvsdatter Bolt, som var mor til Otte Matssøn Rømer og farmor til Ingerd Ottesdatter, arvet en like stor del (en tredjedel) av jordegodset etter Hans og Sigurd. Den tredje søstra til faren Sigurd het Ingeborg Jonsdatter til Sudreimr og hennes datter i ekteskapet med Olav Håkonsson til Nesøya, Gudrun Olavsdatter, arvet også en tredjedel av jordegodset.

Hans giftet seg med Ingeborg Ågesdatter Thott 1464 (forlovet). Ingeborg (datter av Aage Axelsen Thott og Märta Merete Bengtsdatter Vinstorp) døde 1507. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: fru Ingerd og systera Sigrid, fikk hovudtyngda av sin arv etter junker Hans Sigurdson lagt til Nord-Vestlandet og Nord-Noreg.

Familie/Ektefelle/partner: Erlend Eindridesson af Losna. Erlend ble født ca 1400; døde etter 1450. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jon Svalesson Smør. Jon (sønn av Svale Jonsson og Sigrid Gunnarsdotter Kane, til Hatteberg) ble født ca 1420; døde Før Sep 1483, Jersøy ved Tønsberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder, Godseigar, Riksråd og Høvedsmann.

Familie/Ektefelle/partner: husfrue Magnild Oddsdatter av Grefsheim. husfrue (datter av Odd Bottolvsson på Finne og Botild Torsteinsdotter (av Månsta-ætta).) ble født ca 1425; døde 1499, Grefsheim herregård på Nes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Han var sønn av ridder og riksråd Mats Jakopsson (Rømer), og bror av ridder og riksråd Otte Matsson (Rømer).
• Yrke: Kannik i Nidaros (1458-1488). Omtalt som kannik (En av 24 kanniker) i Trondheim i 1458, 1472 og 1488.
• Gårdsalg: 7 Nov 1488, Bor - Myklebor i Frolar Skibrede i Skogn; Jacob solgte gården Stor Bør i 1488 til væpneren Bertil Jensson. Ni Mænd kundgjöre, at Hr. Jakob Matssön i deres Paahör i Kirken havde lyst, at han havde solgt til Bertel Jenssön Gaarden Myklebor i Frolar Skibrede i Skogn. (jfr. fölg. No.)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Ridder og riksråd Mats Jakobssøn (nevnt 1424–55, død 31 Mar 1456) og Gro Alvsdatter (levde i 1472).
• Yrke: Ridder og riksråd. Riksråd og befalingsmann på Bergenhus på slutten av 1400-tallet. Herre til Austrått
• Arv: 11 Sep 1490, Norge; Otte Matsson og søskenene arvet 1/3 av Junker Hans Sigurdssons jordegods, en arv som til stor del tilfalt datteren Ingerd. DN VIII, nr 426, 11 September 1490: Erkebiskop Gaute (Ivarsson), Biskop Hans (Teiste) af Bergen, Christian Pedersen, Provst ved Apostelkirken, Hr. Nils Henrikssön, ridder, Diderik Pining, væbner og Lagmann Erland Frak i Bergen. Skifte og dele Jordegodset efter Junker Hans Sigurdssön mellem: Hr. Alf Knutssön (af tre Roser) og hans Söskende paa den ene Side, Hr. Otte Matssön (Römer) og hans Söskende paa den anden, samt Arald Kane paa sin Hustru Fru Ingerd og hendes Söster Fru Sigrid (Erlendsdötres) Vegne paa den tredie Side.

Notater:

Otte Matsson (Rømer) var riksråd og befalingsmann på Bergenhus og holdt «disk og dug» på Seim (i Alver, tidl. Lindås), det viI si at han hadde fast tilhold der i lengre eller kortere perioder, om vi legger til grunn opplysningene Nils Hjelmtveit (1968, 562, 570) gir i sin bygdebok for Alenfit. Han var en av Vestlandets største private eiendomsbesittere omkring 1500, og hadde flere setegårder, deriblant Austrått i Trøndelag. Hans gods stammet i hovedsak fra tre store arveoppgjør, og trolig arvet han Seim etter sin far, Mats Jakobsen.

I et upublisert ekstrakt fra kammerarkivet i Stockholm fremgår det at arveoppgjøret fant sted omkring 1458. Da tilkjente Otte og broren Jakob søsteren Gjertrud full brorslott i farsarven (Sollied 1940, 64). Dette jordegodset skrev seg i hovedsak fra den eldre Rømerætten, og kan derfor settes i forbindelse med kong Magnus Erikssons kongsgave til den eldre Otte Rømer i 1361, stadfestet i 1372 (DN II nr. 422). Kongsgaven holdt seg som arvegods i Rømerætten til langt inn pa 1600-tallet (Sandberg 1970, 109). Det meste, om ikke alt jordegodset til den eldre Rømerætten pa Vestlandet, skrev seg fra det såkalte Nordfjordgodset. Nordfjordgodset var opprinnelig navnet pa jordegodset til baron Audun Hugleiksson pa slutten av 1200-tallet. Etter en dramatisk og mye diskutert prosess ble godset konfiskert av den nye kongen, Håkon Magnusson, da Audun faIt i unåde omkring 1300.

Den eldre Otte Rømer fikk i 1361 den delen av det konfiskerte godset som den vestgøtske lagmann Algot Bendiktsson hadde hatt i forlening i arene etter avrettelsen av Audun Hugleiksson (DN II nr. 365, RN VI nr. 794). Kongsgaven omfattet ikke bare Auduns gods i Nordfjord i Bergen fehirdsle, men også eiendom andre steder i landet, slik det fremgår av diplomet. Spørsmålet er om også Seim var en del av kongsgaven, eller om gården er en senere tilvekst i jordegodset til Rømerætten.

I 1411 gjorde Svale Rømer krav pa kongsgaven til sin far Otte (DN I nr. 630). I tråd med eldre lovgivning fikk mottakeren odelsrett pa kongsgaver (G 270). De delene av Nordfjord-godset som nå var kommet over i Rømerættens besittelse, var ikke Ienger en kongelig forlening, men et privat adelig gods. Da Svale døde i 1415, arvet søsteren Eisebe godset. Etter henne, i 1448, ble jordeiendommen trolig delt mellom Elsebes tre bam. Mats Jakobsen, far til Otte Matsson (Rømer) var en av arvingene, og kan slik ha arvet Seim.

Otte Matsson (Rømer) arvet også eiendom fra annet hold, blant annet en nidel (11 %) av Junker Hans Sigurdssons jordegods i 1490 (DN VIII nr. 426). Hans Sigurdsson var den suverent største private eiendomsbesitteren i Norge i siste haIvdel av 1400-tallet med omkring 900 bruk i ca. 600 gårder (Sandberg 1970, 179). Otte og hans søsken fikk gjennom denne arven store mengder eiendom både i Sunnhordland, Sogn, Nordfjord, Troms, Finnmark og til og med pa Suderøyene (Hebridene) .

Til sammen arvet de tre søsknene en tredel av det samlede jordegods etter Junker Hans. Hans hadde imidlertid ikke eiendom i Nordhordland, og Seim kan derfor ikke ha kommet inn i Rømergodset via ham. Det styrker en hypotese om at Seim opprinnelig var en del av Audun Hugleikssons gods. I arveoppgjøret ble det tatt hensyn til hvor arvingene hadde eiendom fra før. Det førte til at Seim ble setegård i en omfattende overregional godsdanneise med et tyngdepunkt på Vestlandet. Godset besto av minst 70-100 gårder/parter, samt et ukjent omfang av det eldre arvegodset til Otte Matsson (Rømer).

Død:
Otte Matsson var i live 1508, men var død før 25 Apr 1512.

Familie/Ektefelle/partner: fru Ingeborg Lydersdatter (van Bergen), til Austrått. Ingeborg (datter av Lyder Lydekesson (van Bergen), væpner og Johanne Arnaldsdatter Gerst) ble født ca 1450; døde 1512. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Bo Flemming, til Nesøya. Bo (sønn av Peder Hermansen Flemming og Margrethe Arildsdatter Qvitzow) ble født ca 1430; døde etter 1491. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Grandtante (mormors syster) til Otte Holgersen Rosenkrantz (død 1525)
• Yrke: En betydelig godseier.
• Arv: 1490, Norge; Ingerd var arving etter junker Hans Sigurdsson. Godssamlinga etter Hans inkluderte stormannsseta Giske, Bjarkøy og Sørum med underliggende gods, foruten fleire lokalt avgrensa gods, m.a. Dønnes og Tjøtta på Helgeland og Naustdal i Sunnfjord.
• Skifte: 1529, Norge; Det ble reist arvekrav til Ingerd Erlendsdatters dødsbo fra tre grupperinger. De første var barna til søsterdatterens sønn, Otte Holgerssøn. Den andre som krevde del av boet var den svenske riddaren Ture Jönsson. Han var sønn av Jöns Knutsson som, arvet en betydelig del etter Junker Hans Sigurdson Fru Ingerd Erlendsdater var altså tremenning til faren Jöns Knutsson. I likhet med Jöns reiste fru Ingerd Ottesdotter arvekrav i boet og hadde svigersonen Vincens Lunge til å prosedere for seg. Arvestriden som fulgte ble først avslutta 1529, da en herredag med hertug Christian til stades avgjorde – med tilvising til arvetalet i norsk lov – at Otte Holgerssøns barn skulle ha heile arven. Det var den eldste av dei, Erik Rosenkrantz, som overtok jordegodset, som vart grunnstammen i det omfangsrike rosenkrantzgodset.

Notater:

Død:
Ingerd var i live 10 Mai 1526. Den 10 Aug 1526 ble det sendt melding til Stockholm om at hun var død.

Familie/Ektefelle/partner: Olav Guttormsson. Olav døde før Sep 1485. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingerd giftet seg med Arald Gautesson Kane før Sep 1490. Arald (sønn av Gaute Nielsson Kane, til Straum og Salug, Såleig Torsteinsdatter Rømer af Månsta) ble født ca 1460; døde før 15 Apr 1497, på tinget i Borgund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Opprørslederen Knut Alvsson sin farmor Agnes, var søster til Ingerd Ottesdatter Rømers (fru Inger til Autrått) farmor Gro. Disse søstrene var døtre til Katarina Jonsdatter og Alv Haraldsson. Knut er bror av Odd Alvsson (ca 1460-1497), halvbror av Karl Sigurdsson (ca 1450–1487) og morfar til Gørvel Fadersdatter (ca 1510–1605), som arvet Giskegodset og skjøtet det til den dansk-norske kongen i 1582.
• Yrke: Ridder og høvedsmann i Norge og Sverige (Kalmarunionen). Høvedsmann på Akershus Lensherre til Namdalen, Trøndelag

Notater:

Død:
Drept på et skip utenfor Akershus slott, under et forhandlingsmøte med rikshofmester og norsk statholder Henrik Krummedige.

Knut giftet seg med Görvel Erichsdatter Gyldenstierne 1488. Görvel (datter av Erik Eriksen (Gyldenstierne) og Kristina Karlsdotter (Bonde)) døde ca 1495. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Knut giftet seg med Mette Iversdatter Dyre ca 1496. Mette (datter av Iver Jensen Dyre og Christine Pedersdatter Oxe) ble født ca 1460; døde ca 1525. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder og Høvedsmann (lensherre) på Akershus.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Siste mann av den yngre slekten Rømer (Römer)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Reinskloster, Rissa; Ingerd er direkte etterkommer av hertug Skule Baardsson sin datter, dronning Margrete av Norge, som kom til Reinsklosteret i 1264 og bodde her til sin død. Det er Ingerds ane hertug Skule som stiftet Reinsklosteret. Han ga løfte om Rein, sin farsarv, til et kloster da han lå syk i Nidaros 1226. Før 1230 ble nonneklosteret stiftet. Han lot bygge en steinkirke, innrettet et nonnekloster og ga gods til det. I prosessen med å sikre nok klostergods, kom Skule i uvennskap med sin nære slektning, jarlen og birkebeineren Åsulv Eriksson til Austrått. På morsiden hadde Åsulv Eiriksson felles aner med hertug Skule. I tillegg var Åsulv gift med Baugeid Jonsdatter, datter av Jon Sigurdsson på Austrått og Sigrid Bårdsdatter til Rein. Sigrid var hertug Skules halvsøster og den første abbedissen på Rein kloster. Da Skule hadde grunnlagt Rein kloster mente han at Austrått skulle følge søsteren som arv og legges til klostergodset. Etter en langvarig prosess ble Austrått i 1238 tildømt Åsulv mot at han ga klosteret erstatning i annet gods. To år senere i 1240 søkte kong Skule tilflukt i Elgeseter kloster ved Nidaros, etter å ha tapt slaget i Oslo. Da satte Åsulv og hans birkebeinere ild på klosteret, og drepte deretter Skule da han forsøkte å berge seg ut. Som direkte etterkommer etter Reinsklosterets stifter, hadde fru Ingerd arvekrav som ble aktuelt å kreve etter reformasjonen i 1537. Hun lot seg derimot nøye med at abbedisse Karine på Reinskloster utpekte henne til forstanderinne. I 1543 fikk fru Ingerd likevel livsbrev på Reinskloster og innehadde det til sin død i 1555.
• Gård: Fru Ingers gård i Bergen
• Notat: Fru Ingerd skal, som sin svigersønn Lykke, ha tatt til seg den Lutterske lære i tiden rundt kong Frederik Is død 10. april 1533 og fremsto som en forkjemper for reformasjonen i 1537.
• Slektskap: Slektsfeide over Giskegodset: Knut Alvssons farmor Agnes var søster til Ingerd Ottesdatter Rømers farmor Gro. Disse to søstrene var døtrene til Katarina Jonsdatter og Alv Haraldsson, som eide Giskegodset i sin tid. Etter drapet på Ingerds slektning Knut Alvsson (Tre Rosor) ved Oslo 1502 og hans sønners død ved Stockholm 1520 var det ingen mannlige arvinger igjen til Giskegodset. Sannsynligvis er det fordelingen ved arveskiftet i 1490, etter slektningen Hans og hans far Sigurd (Sigurd var bror av fru Ingerds farmors mormor), som er årsaken til den familiefeiden som nå følger. Det kan være at Ingerd mener seg arveberettiget etter faren Otte. Familien kan heller ikke likt at det veldige Giskegodset ble konfiskert av kongen til 1515, og kan ha hatt mistanker om at kongen på nytt ville konfiskere godset etter blodbadet i Stockholm 1520, eller etter Christian IIs flukt til Nederland i 1523. De nærmest slektningene til Karl Knutsson Tre Roser var farens søster Karine Alvsdatter Tre Roser, og hans søsterdatter Görvel Fadersdatter Sparre. Historien forteller oss at Ingerd Ottesdatter (Rømer) tilegnet seg hele godset. Noen år senere, i 1533, ga fru Ingerd Ottesdatter godset til Karine Alvsdatter Tre Roser. Allerede i 1537 gikk Giske over til Görvel Fadersdatter Sparre (opprøreren Knut Alvssons datterdatter). Görvel ble slektens siste eier av Giskegodset, da hun i 1582 makeskiftet Giskegodset med kongen, mot blant annet Børringe klostergods. Det er nært slektskap mellom Rosenkrantzene og Rømerne. Erich var sønn til Otte Holgerssøn Rosenkrantz, som var søsterdatters sønn til Ingerd Erlendsdatters som Erich Rosenkrantz arvet, som hennes søsterdatters sønnesønn. Fru Ingerd Erlendsdater er tremenning til Ingerd Ottesdatters far Otte Römer. Fru Ingerd Ottesdotter (og en annen slektning) reiste også arvekrav i boet etter Ingerd Erlendsdater. Hun hadde svigersønnen Vincens Lunge til å prosedere for seg. Arvestriden som fulgte ble først avslutta 1529, da en herredag med hertug Christian til stede avgjorde – med henvising til arveretten i norsk lov – at Otte Holgerssøns barn skulle ha heile arven.
• Arv: 11 Sep 1490, Bergen, Vestland; 1490: DN VIII, nr 426, 11 September 1490: Erkebiskop Gaute (Ivarsson), Biskop Hans (Teiste) af Bergen, Christian Pedersen, Provst ved Apostelkirken, Hr. Nils Henrikssön, ridder, Diderik Pining, væbner og Lagmann Erland Frak i Bergen skifte og dele Jordegodset efter Junker Hans Sigurdssön mellem Hr. Alf Knutssön (af tre Roser) og hans Söskende paa den ene Side, Hr. Otte Matssön (Römer) og hans Söskende paa den anden samt Arald Kane paa sin Hustru Fru Ingerd og hendes Söster Fru Sigrid (Erlendsdötres) Vegne paa den tredie Side.
• Gård: 1510, Herregården Sigerstad, Fredrikstad; Den adelige setegården Sigerstad (i dagens Fredrikstad kommune) tilhørte antagelig herr Jakob (Jep) Fastulvsson. 1472 overtok sønnesønnen Otte Madssøn setegården, og etter ham datteren fru Ingerd Ottesdatter til Austrått. Etter hennes død gikk den i arv til slekten Jernskjegg (Jernskæg Baden), og ble 1572 avstått til kongen, som la den ut som bymark for borgerne i den nyanlagte byen.
• Gård: 1510, Herregården Seim, Alver, Nordhordland; Fru Inger Ottesdatter til Austratt arvet Seim etter Otte Matsson Römer (d.y) i 1510. Otte Römer holdt "disk og dug" pa Seim (det viI si at han hadde fast tilhold der i lengre eller kortere perioder). Det meste, om ikke alt jordegodset til den eldre Römerætta pa Vestlandet, skrev seg fra det såkalte Nordfjord-godset til baron Audun Hugleiksson, som utgjorde en stor del av kongegaven til Otte Römer (d.e.). Anne, datter til Ingerd Römer skal så ha arvet Seim etter mora. Det som er sikkert, er at omkring 1550 satt den mektige Iensherren pa Bergenhus, Erik Rosenkrantz (1519-1575), som eier av Seim. I et delsregnskap fra 1624 heter det at «Semb er Erich Rosenkrantzis arfuingers fri sedegaard». Har Erich makeskiftet til seg herregården Seim, eller arvet den?
• Arv: 1514, Norge; Ingerds bror, Olav Ottesen Rømer til Austrått, døde før april 1514. Han var etter alt å dømme barnløs, og fru Ingerd overtok derfor hele godskomplekset etter sin far. Arven inkluderte trolig deler av Bjarkøygodset og en tredjedel av Giskegodset.
• Stillinger: 1523, Norge; Fru Ingerd ankom den nasjonale arena etter mannen Niels sin død i slutten av året 1523, en død som som faller sammen med flukten til kong Christian II og kongeskifte. Ingerd er fra denne tid, som enkefru, kjent som en betydelig godseier og lensstyrer. Svigersønnen Vincents Lunge skal ha sørget for at Ingerd Ottesdatter fikk Fosen, Edøy, Sunnmøre og Romsdal i forlening, som hennes mann hadde hatt.
• Notat: 16 Aug 1530, Nykøbing; Herr Holger Rosenkrantz ber Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, om å bringe til ende saken mellom herr Vincens Lunge og hans svigermor (fru Inger Ottesdatter) på den ene side og ham på den annen. Holger opptrer på vegne av barna til sin avdøde bror, herr Otte Holgerssøn. Saken gjelder arven etter gamle fru Ingjerd (Erlendsdatter), og denne saken vant han på den siste herredagen i Oslo. Holger vil med Eskes bistand gjerne ha Vincens' svar skriftlig.
• Notat: 14 Jul 1531, Kjöbenhavn; Overeenskomst imellem Hr. Nils Lykke og hans Svigermoder Fru Jngerd Ottesdatter, ifölge hvilken hun skal igjen have Stjördal og Herjedal, som ere hendes Pantelen, og beholde de kongelige Indtægter af Örjen (Örland) og Bjugn, fri for al Afgift, mod at stille 3-4 Karle, og Hr. Nils skal have Fosen, Edöen, Sundmöre og Romsdal (jfr. No. 1067 og norske Rigs-Registranter I. 28.)
• Notat: 3 Sep 1533, Bud, Hustadvika, Møre og Romsdal ; Det norske riksråd som er forsamlet i Bud, har mottatt to brev av kong Gustavs (Vasas) mann Peder Pedersson. Kongen anbefaler at fordringer på arv etter herr Alv Knutsson fremsatt av noen svenske adelsmenn, blitt tatt til følge. Rådet forklarer at det ikke kan felles noen dom i saken, da det ikke følger med noen stevning av de norske besitterne av godset. Rådet opplyser videre at Giske, som fru Inger Ottesdatter (Rømer) har avstått til jomfru Karine Alvsdatter, først etter Karines død kan tilfalle fru Gjørvel (Fadersdatter), Peder Nilssøns hustru. Moland og Brøden, som herr Vincens Lunge innehar, tilhører ham med rette etter arv og kjøp.
• Notat: 3 Okt 1534, Lungegården; Herr Vincens Lunge skriver til sin frende herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus og forteller at Vincens' hustrus Margrete Nilsdatters mor mor fru Ingerd Ottesdatter blir hos Vincens i vinter.
• Notat: 9 Juni 1535, Österaat; Fru Ingerd Ottesdatter beder Erkebiskop Olaf af Throndhjem at söge at bevæge Hr. Vincents Lunge til at lade Hr. Nils Lykke faa Leide, da der forud er Orlog nok, og beder ham ei at tage Hr. Vincents´s muligens heftige Skrivelse ilde op, da han baade er hastig af Sind og ilde tilmode over Begivenhederne; hun meddeler ham Nyheder fra Kjöbenhavn, sender en Del Smör og lover mere til Herredagen samt anmoder om at faa de to levende Gjedder, Erkebispen har lovet hende.
• Brevskriver: 20 Aug e. 10 Sep 1535, Österaat; Fru Ingerd Ottesdatter udbeder sig Erkebiskop Olafs Samtykke til at reise ind til Stenvigsholm for at tale med Hr. Nils Lykke om, hvorledes han önsker alt ordnet med sine Börn og sit Gods, og erfare, hvorledes Aftalen er mellem ham og hans Fader; hun vil kun opholde sig der et Par Timer og tale med ham i Erkebispens Tjeneres Nærværelse; hun önsker derhos Efterretning om Kongevalget.
• Notat: 12 Mai 1537, Lungegården; Fru Inger Ottesdatter ber Eske Bille hjelpe Merete, enken etter Åke Tordsson (herr Nils Henrikssons fogd), så herr Truid (Ulfstand) lar henne beholde Sandøya for samme landskyld - det vil hun gi en skjenk for. Fru Inger ber likeså Eske sende Trond Ivarsson og Rasmus Dun (Due) til Austråt for å ta opp fortegnelse over hva erkebiskopens folk har gjort der, og samtidig låse de to jerndørene i tårnet der. Likeså ber hun Eske la hente fersk laks fra Agdenes eller Beisundet, og ber ham hilse herr Truid (Ulfstand) og Christoffer (Ottessøn).
• Notat: 17 Jul 1543, Bergen, Vestland; Inger Ottesdatter gjør kjent at hun har bygslet Bernt Folmers i Engelsgården en tomt som ligger i Dreggen, og som heter Galgen. Tomten er 37 alner lang målt fra sjøen og opp på land. Bernt skal kunne bruke tomten så lenge han betaler henne den årlige leien på 4 bergengylden.
• Gård: 5 Jul 1547, Österaat, gavebrev på gården Storbør i Skogn; Som uektefødt sønn hadde ikke Kannik Henrich Nielsen (Gyldenløve) arverett, men stemoren kalte sammen døtrene og svigersønnene på Austrått og hørte om de hadde noe i mot at han fikk "sin del", noe de ikke hadde. Den 5 Juli 1547 ble det satt opp et gavebrev hvor Henrich fikk Storbør i Skogn (Store Borr) på 8 spann fra sin stemor og søstrene. "Ingerd Ottesdatter (Römer), Hr. Nils Henrikssöns Enke, giver med Jens Tillufssöns (Bjelkes) og sin Datter Lucies Samtykke Gaarden Borg i Skogn til Mester Henrik Nilssön, Kannik i Throndhjem, og dennes ægte Börn." Denne gården som Ingerd Ottesdatter gir til sin stesønn magister og Kannikk i Trondheim Henrich Nielsen (Gyldenløve) hadde Ingerds farbror (onkel) Kannik Jacob Matssøn Rømer eid. Han skal ha solgt gården Stor-Bør i 1488 til væpneren Bertil Jønsson. Senere må gården ha blitt arvet, solgt tilbake eller krevd på odel (og kjøpt tilbake) av Ingerds far Otte.

Notater:

Fødsel:
Noen har henne født 1470.

Gravlagt:
Ingerd, datteren Lucie (og barnebarnet Gunild?) ligger begravet under gulvet i Ørland kirke.

Død:
Druknet ved forlis ved Rovdefjorden (Syvdsfjorden) før 23 Nov 1555 på vei fra Austrått til sin gård i Bergen.

Ingerd giftet seg med Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester 22 Sep 1494, Bergen, Vestland. Niels (sønn av Henrik Jønsson (Gyldenløve), til Austraat og Elin Nielsdatter Kane) ble født cirka 1458; døde Des 1523, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etterkommere: Ridder Flemming og fru Sigrids datter Margrete giftet seg med den danske Riksråd Holger Eriksen Rosenkrantz, som døde i ung alder i 1496. Nesøyagodset, samt mange andre eiendommer og gods, kom ved dette giftemålet i familien Rosenkrantzs eie, noe som skulle vare i et par hundre år. Margrete Flemmings eneste barn var sønnen, Otte Holgerson Rosenkrantz, som etter morens tidlige død, 30 år gammel, kan ha blitt oppdrat i Norge hos hennes foreldre ridder Flemming og fru Sigrid.

Familie/Ektefelle/partner: Holger Erichsen Rosenkrantz. Holger (sønn av Erik Ottesen Rosenkrantz, til Bjørnholm og Sophie Henriksdatter Gyldenstierne, til Boller) ble født 1464 , Turstrup, Renders, Danmark; døde 1496, Boller, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Først i 1515 ble Giske gitt tilbake til Karl Knutsson. Etter drapet på faren i 1502 hadde Karl levd i Sverige der moren hadde giftet opp igjen med Svante Nilsson Sture. Etterhvert (muligens på grunn av uvennskap i slekten) gikk Karl over til kong Christian II. I lønn for dette ble alt konfiskert gods etter faren Knut Alvsson gitt tilbake. Som Christian IIs mann, gikk Karl inn i dansk krigstjeneste mot Sverige og i 1520 falt han i kamp under Christian IIs beleiring av Stockholm.

Notater:

Død:
Falt i dansk tjeneste under kampene ved Christian IIs beleiring av Stockholm høsten 1520.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Høvedsmann på Kalmar slott.
• Notat ved død: 7-10 Nov 1520, Stockholm, Sverige; Eirik Knutsson ble henrettet i det som ettertiden kalte "Stockholms Blodbad".

Bodil giftet seg med Fader Nilsson Sparre etter 1509. Fader døde ca 1520. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: Overtok Lungegården i Bergen etter sin manns død i Jan 1536.
• Notat: Var en tid hoffdame (Kammerjomfru) for kong Christian II sin kone, dronning Elisabeth av nederland
• Notat: 10 Okt 1532, Trondheim; Margrethes ektemann herr Vincens Lunge og svogeren herr Nils Lykke skriver til fru Sofie (Krummedike), herr Eske Billes hustru, og meddeler at de har skrevet til Eske om tilstanden i deres landsdel og takker henne for tilsynet med deres barn mens de selv var fraværende.
• Notat: 1 Jan 1533, Austrått, Ørland, Trøndelag; Margrete Nilsdatter (Gyldenløve) skriver til fru Sofie, herr Eske Billes hustru, om sine barn. Hun har nylig nedkommet med en datter og drar om kort tid med herr Vincens (Lunge) til Jemtland. Hun forteller også om en besynderlig mat der, nemlig spekte ekorn og røyskatt.

Notater:

Død:
Noen har henne død i 1565.

Familie/Ektefelle/partner: Jens Pallesen Splid Fasti. Jens (sønn av Palle Jørgensen Splid Fasti, til Mindstrup og Møltrup og Helvig Mogensdatter Krabbe, af Østergård) ble født 1500 , Danmark; døde 1565. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margrete giftet seg med Vincens Vincentsøn Lunge (Dyre) 1523. Vincens (sønn av Vincents Iversen Dyre, til Tirsbæk og Kirsten Tygesdatter Lunge, til Asserstrup) ble født ca 1486 , Danmark; døde 3 Jan 1536, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Nov 1527, Erkebispegården, Nidarosdomen, Trondheim; Hun var først forlovet med Daljunkeren Niels Sture. Det ble holdt en stor fest i Erkebispegården, Daljunkeren og fru Ingerds datter Eline, ble forlovet.
• Gård: 1528, Kvåle i Sogndal; Eline Nilsdatter, fikk setegården Kvåle i Sogndal i medgift.

Notater:

Død:
Fru Eline ble helseløs etter mishandling og innesperring på Storfosen kongsgård under erkebiskopens overfall på Austrått i 1532.

Eline giftet seg med junker Nils Stensson Sture (Daljunkern) 15 Nov 1527 (Forlovet), Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim. Nils (sønn av Sten Svantesson Sture og Kristina Nielsdatter Gyldenstierne) ble født 1512; døde 1528. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eline giftet seg med Niels Joachimsen Lykke 1528. Niels (sønn av Joachim Nielsen Lykke, til Østrup og Maren Pedersdatter Bille) ble født ca 1492 , Danmark; døde 24 Des 1535, Steinvikholmen, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Seim herregård, Alver, Nordhordland; Anna arvet herregården Seim etter moren Fru Ingerd, som hadde arvet Seim etter faren Otte Matsson (Rømer) i 1510.
• Notat: 1539, Sem hovedgård (Tønsberg) ; I 1539 hadde datteren Anna på Sem hovedgård (Tønsberg) og Erik Ugerup et lengre besøk av moren fru Ingerd.

Notater:

Det kan virke som slektsnavnet Gyldenløve er knyttet tidligere til slekten, enn det som er et akseptert syn. I 1526 beordret kongen adelen til å anta faste slektsnavn, så barna til Niels har vel av den grunn mest trolig tatt slektsnavnet Gyldenløve, etter farens våpenskjold. I gravtalen over etterkommeren Jochum Budde i 1670 nevnes ialllefall hans ane Anne Gyldenløve som Niels Henrichsen Gyldenløves datter.

Anne giftet seg med Erich Erichsen Urup, til Ulen 1523/24. Erich (sønn av Erich Jenssen Urup, til Ugerup og Margrethe Axelsdatter Brahe) ble født cirka 1505 , Allinge ved Vagnö (Vapnø) i Halland, Øst-Danmark (nå Sverige); døde 12 Feb 1571, Tønsberg, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Adelig fru og godseier Etter at ektemannen døde i 1551, satt Ingeborg som enke på Foss og styrte det store Fossesholmgodset i 46 år.

Notater:

Fødsel:
En del slektshistoriske nettsteder oppgir at hun er født i 1512

Familie/Ektefelle/partner: Peder Hanssøn Litle, til Foss. Peder ble født 1496 , Esbønderup, Sjælland, Danmark; døde 15 Sep 1551, Fossesholm, Akershus . [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Lucie innledet et forhold til enkemannen og svogeren Niels Lykke, som resulterte i et guttebarn, og henrettelsen av Niels i 1535. Lucie må en tid etter dette, og senest 1540, ha giftet seg med den dansk-skånske lavadelsmannen Jens Tillufssøn Bielche.

Notater:

Det kan virke som slektsnavnet Gyldenløve er knyttet tidligere til slekten, enn det som er et akseptert syn. I 1526 beordret kongen adelen til å anta faste slektsnavn, så barna til Niels har vel av den grunn mest trolig tatt slektsnavnet Gyldenløve, etter farens våpenskjold. I gravtalen over etterkommeren Jochum Budde i 1670 nevnes ialllefall hans ane Anne Gyldenløve som Niels Henrichsen Gyldenløves datter.

Navn:
til Austråt i Trondhjem Stift, Norge

Fødsel:
Lucie skal ha vært minstedatteren.

Død:
Lucie druknet (forulykket) på en sjøreise fra Austrått til bygården i Bergen, sammen med moren Ingerd og datteren Gunhild.
Hun ligger begravet i Ørland kirke.

Familie/Ektefelle/partner: Niels Joachimsen Lykke. Niels (sønn av Joachim Nielsen Lykke, til Østrup og Maren Pedersdatter Bille) ble født ca 1492 , Danmark; døde 24 Des 1535, Steinvikholmen, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lucie giftet seg med Jens Tillufssøn Bielke før 1541. Jens (sønn av Thilluf Josefssøn (Bielke) og Gunhild Ovesdatter Bing) ble født 1510; døde 14 Okt 1559, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Danmark; I 1509 overtok han arven fra faren Holger, godset Boller, m.m. Han erhveret samme år Næsbyholm av Axel Lauridsen Thott. Otte hadde også Gisselfeld i pant av hr. Henrik Gøye
• Eiendom: Norge; Otte Rosenkrantz eide, foruten et betydelig dansk jordegods et ennå større norsk, idet han etter mormoren fru Sigrid Erlendsdatter (gift med riksmarsken Bo Flemming) arvet godset Nesøya og godset Losna. Han arvet også flere gods i Norge, på Færøyene og Shetlandsøyene etter junker Hans Sigurdson. Han var i 1522 ennå en gang i Norge, nærmest for å sikre sin arv etter mormorens søster, fru Ingerd Erlandsdatter (som var gift med riksråden Arild Kane).
• Yrke: Otte Holgersen Rosenkrantz hørte til den unge kong Christiern IIs (Christian II) krets i Norge 1507-08 og kaltes da hans hoffsinne (noe han også kaller seg i 1513). Senere var han høvedsmann, først i Skien og siden på Akershus (1514), men i 1517 befant han seg på Tørning slott i Slesvig, hvor han forstrakte Christiern II økonomisk og Frederik I anerkendte senere hans gjeldsfordringer. Otte var lensherre på Ålholm og riksråd (1523-1525), ridder ved Frederik Is kroning i 1524 og i 1525 deltog han i kampen mot Søren Norby.
• Notat: 1525, Lubeck; Om høsten 1525 dro herr Otte Rosenkrantz med sin frue Margrete Ganz og tre barn til en familiesammenkomst i Lubeck, og her døde de begge av pesten som da raste. Han er formodentlig den siste av Nesøyas gamle eiere, som tilbrakte lengre tid på øya.

Notater:

Navn:
Otte Holgersen skrives til til Boller, Næsbyholm og Tybjerg og året 1725 skreves han med slektsnavnet Rosenkrantz.

Død:
Døde af pest i Lübeck, noen dager etter sin kone.

Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Ganz. Margrethe døde 29 Sep 1525, Lübeck. [Gruppeskjema] [Familiediagram]