Notater:

Navn:
Fører samme skjoldmerke (kronet jomfru i fjærham) som de holstenske slektene Wiltberg, van Owe og Rixdorf, dertil slekten Knob (Knop/Knap) på Fyn, som er inngiftet med Kalf.

Familie/Ektefelle/partner: Cecilia Nielsdatter (Galen). Cecilia døde 27 Jul 318. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Slettet

Familie/Ektefelle/partner: Grev Albert IX Albertsen von Everstein, til Langtind. Albert (sønn av Grev Albert von Everstein, til Ørnhovde og Grevinne Marianne Esbersdatter Udsen) døde tidligst 1366. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Margrete Tygesdatter Hvide. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: NN. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Ludvigsen von Everstein, til Tybjerggaard. Peder (sønn av Ludwig V Albertsen von Everstein, kammermester, ridder og marsk og Else Pedersdatter) døde Etter 1374. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Muligens er hun ikke datter av Margrete Hvide, men kan evt. ifølge skikk være oppkalt etter henne hvis hun er farens tidligere kone.

Familie/Ektefelle/partner: Niels Ingvorsen Rotfeld, til Bratskov. Niels døde etter 1373, Bratskov Gods, Brovst, Øster Han, Hjørring, Nordjylland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I20338&tree=2&generations=

NN giftet seg med Jens Johannesen Grubbe Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I18755&tree=2&generations=

Familie/Ektefelle/partner: Karen Tetzesdatter Rosengaard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ellen Axelsdatter Dotting. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I17714&tree=2&generations=

Notater:

Navn:
Skrives til Gunderslevholm i Sjælland

Familie/Ektefelle/partner: Tyge Steensen Basse (Gamle). Tyge (sønn av Steen Basse (Gamle)) døde etter 1408. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christiern Mikkelsen Tornekrands, til Kyø, fogd Aalborghus. Christiern døde etter 1468. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Tale giftet seg med Peder Eriksen Løvenbalk Ja, ukjent dato. Peder (sønn av Erik Jensen Løvenbalk, til Aunsbjerg og Karen Pedersdatter Gyldenstierne) ble født 1405 , Aunsbjerg, Sjørslev, Viborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Jepsdatter Rosensparre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Steen giftet seg med Helene Johansdatter Bjørn Ja, ukjent dato. Helene (datter av Johan Olufsen Bjørn og Ingeborg Pedersdatter Grubbe) døde 1451. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Maren skrives til Nielstrup, Basnæs og Gunderslevholm

Familie/Ektefelle/partner: Hr. Ove Jacobsen Lunge. Ove (sønn av Jacob Olufsen Lunge og NN Aagesdatter Steeg II) døde Før 1458; ble begravet , Antvorskov, Slagelse, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Skrives til Gunderslevholm i Sjælland

Sophie giftet seg med Peder Olufsen Godov Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I18754&tree=2&generations=
• Herkomst: Hennes farmor Margrete Henriksdatter er av greveslekten von Everstein: https://de.wikipedia.org/wiki/Everstein_(Adelsgeschlecht) - Dritte Linie 1-1-2-2. Margrete ætter via 6 ledd fra kong Valdemar I Knutsson den store av Danmark.

Familie/Ektefelle/partner: Tage Henriksen Hollunger, til Bramme, Jordbjerg og Dybæk, dommer, klosterforstander. Tage (sønn av Henrik Andersen Hollunger, i Jordbjerg (Most, til Vesterstad), ?væpner og Bodil Mortensdatter Kyrning) døde Etter 1504. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jens giftet seg med Christence Olufsdatter Lunge Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Skrives til Ugerslev i Skam.

Død:
Skødede 1422 gods i Skovby herred til sin fader, levede endnu 1425, men døde før faderen.

Familie/Ektefelle/partner: Torbern Bentsen Bille til Svanholm og Allindemagle. Torbern (sønn av Bent Jonsen Bille og Inger Torbernsdatter Galen (Hvide)) ble født 1399; døde 1465. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Tyge giftet seg med Anna Nielsdatter Kabel af Tostrup Ja, ukjent dato. Anna (datter av Hr. Niels Lauridsen Kabel af Tostrup, ridder og Abel Henningsdatter Kabel (Fuglsang), til Tostrup) ble født 1415 , Tostrup, Skørringe, Maribo, Danmark ; døde etter 1480, Odense, Denmark; ble begravet , Graabrødre Kirke, Odense. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elsebe Henningsdatter Grubendal, til Skjøringe. Elsebe døde ml. 1492 og 1513. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: https://finnholbek.dk/showmedia.php?mediaID=565&medialinkID=1273

Familie/Ektefelle/partner: Peder Jørgensen Marsvin, til Lindved. Peder (sønn av Rikskansler Jørgen Pedersen Marsvin og Anne Andersdatter Passow) ble født ca 1493; døde 21 Okt 1528, Dybæk, Gärdslövs, Vemmenhøj, Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige); ble begravet , Lund Domkirke, Skåne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I8367&tree=2&generations=

Niels giftet seg med Anne Nielsdatter Høeg (Banner) Ja, ukjent dato. Anne ble født etter 1490; døde etter 1553. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder, lensherre, riksråd

Familie/Ektefelle/partner: Ermegård Eggertsdatter Frille, til Sandholt. Ermegård (datter av Eggert Christiernsen Frille, til Sandholt, riksråd og Anne Iversdatter Jul av Sønderjylland) ble født 1433 , Sandholt, Fyn; døde Før 23 Jun 1504, Helsingborg, Skåne, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dansk riddar

Familie/Ektefelle/partner: Anna Knudsdatter Gyldenstierne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder, riksråd

Steen giftet seg med Margrethe Clausdatter Rønnow Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Vincents Iversen Dyre, til Tirsbæk. Vincents (sønn av Iver Jensen Dyre og Christine Pedersdatter Oxe) ble født ca 1440 , Tirsbæk Gods (Adserstrup) Engum, Hatting, Vejle, Danmark ; døde ca 1498. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mogens Mortensen Krabbe, til Bustrup. Mogens døde 1505. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Farfar: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I10421&tree=2&generations=. Farmor: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I10422&tree=2&generations=. Mor: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I7064&tree=2&generations=.

Familie/Ektefelle/partner: Axel Pedersen Brahe, til Krageholm og Tosterup, ridder. Axel (sønn av Peder Axelsen Brahe og Berete Bondesdatter Thott) ble født ca. 1426 , Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige); døde etter 1487, Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Far: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I18674&tree=2&generations=. Mor: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I18673&tree=2&generations=.

Regitze giftet seg med Riksråd Palle Andersen Ulfeldt Før 1470. Palle (sønn av Anders Eriksen Ulfeldt, til Kogsbølle og Mette Pallesdatter Schwerin) ble født Ca. 1436; døde Før 1513. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Henning giftet seg med Anne Andersdatter Gøye Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Hollufgaard (Fyn) og Dybæk (Skåne), Danmark; Han skrives til Hollufgaard (Fyn) og Dybæk (Skåne).
• Yrke: Dansk adel & Riksråd, Danmarks rikes raad Lensmann (lensherre) på Landskrona slott

Notater:

Dansk "marsvin" betyr på norsk "nise" (liten hval).

Navn:
Om slekten: https://snl.no/Marsvin_-_adelsslekt.

Jørgen giftet seg med Karen Ottesdatter Gyldenstierne, til Aunsbjerg og Vraagaard 27 mai 1565. Karen (datter av Otte Henriksen Gyldenstierne, til Iversnæs og fru Helvig Mogensdatter Gøye) døde 1589; ble begravet 20 Nov 1589, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I11956&tree=2&generations=

Notater:

Navn:
Skrives til Bratskov

Margrethe giftet seg med Hans Manderupsen Holck Ja, ukjent dato. Hans (sønn av Manderup Christensen Holck og Anne Christoffersdatter Lykke) ble født etter 1511; døde før 20 Des 1565, Varberg, Halland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slekt: Hun er kusine av rikshovmester og riksråd Esge Bille, også høvedsmann på Bergenhus. Hun er dertil tremenning av stattholder, rikskansler og lensherre Vincent (Vincentsen) Lunge, som gir navn til Lungegården og Lungegårdsvannene i Bergen.

Karen giftet seg med Henrik Knudsen (d.y.) Gyldenstierne før 1481. Henrik (sønn av Dansk tronkandidat Knud Henriksen Gyldenstierne og Hilleborg Ottesdatter Skinkel (Søblade)) ble født ca 1450 , Store Restrup Herregaard, Hornum, Aalborg; døde 14 Nov 1517, Wedellsborg Slot (Iversnæs), Husby, Vends, Odense. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I17836&tree=2

Anders giftet seg med Pernille Olsdatter Krognos 3 des 1508. Pernille ble født Ca. 1480 , Krapperup Gods, Luggude, Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige); døde 26 Apr 1533, Svenstrup Gods, Borup, Ramsø, Røskilde, Sjælland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Joachim Nielsen Lykke, til Østrup. Joachim (sønn av Niels Pedersen Lykke til Skovsbo og Helvig Madsdatter Bølle) ble født ca 1450; døde 1541. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Katolsk Biskop

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dansk adel, ridder og riksråd.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dansk adel, ridder og riksråd.

Familie/Ektefelle/partner: Hr. Laurids Mortensen Tinhuus (Skinkel), til Egeskov. Laurids (sønn av Lensmann Morten Ottesen Tinhuus (Skinkel), til Rolsted og Margrethe Henriksdatter Friis af Hesselager) døde 1533. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dansk riddar og rikshovmester, norsk riksråd og høvedsmann på Bergenshus. Lensherre på København slott (1510-1514). Forlenet med Hagenskov i Fyn, med Baag Herred fra 1515. Her kom Eske i konflikt med Herredsfogden Hans Andersen i Bukkerup, som han lot henrette. Han kom derved, i tiden frem til 1529, i stridigheter med herredsfogdens slektninger, især om Kronens Eiendomsrett til skogene i Lenet. Dette og andre hendelser førte til at Eske fikk et noe ustabilt forhold til kong Christian II, som vedvarte inntil hertug Christians flukt til Nederland i 1523. Eske Bille sluttet seg hurtig til Frederik I og blev allerede 1523 tatt opp i rigsraadet og deltok i de påfølgende forhandlingene. Ble 1524 sendt, sammen med fetteren Anders Bille, til den mislykkede forhandlingen med admiral Søren Norby. Ble utnevt til Lensherre på Bergenhus i 1529 av kong Frederik I. "Det er i denne Stilling, at Eske Bille med stærke Træk har indskrevet sit Navn i Danmarks og Norges Historie. Forholdene i Norge vare i det Øjeblik højst urolige. I Throndhjem indtog Ærkebiskop Olaf Engelbrechtsen en vaklende Stilling; af Navn erkjendte han Frederik I’s Regering; i Virkeligheden stod hans Sympathi mere paa den landflygtige Christian IIs Side. Med den tidligere Lensmand paa Bergenhus, den højtbegavede, men egenraadige Vincents Lunge, og dennes Svigermoder, den myndige Fru Ingerd Ottesdatter (Rømer) paa Østeraat, var han kommen i aabenbar Fejde, fordi disse begunstigede Lutherdommen. Vincents Lunge selv var falden i Kong Frederiks Ugunst og paa Grund af sin egenraadige Færd berøvet sin mægtige Stilling i Norge. Under disse Forhold blev det Eske Billes Opgave at optræde mæglende mellem de stridende Parter, men dog med Fasthed at hævde sin Stilling som Kong Frederiks Lensmand paa Bergenhus og derigjennem Forbindelsen mellem Danmark og Norge. Hertil besad han ogsaa forskjellige heldige Egenskaber. Uden at være bange for, hvis det var nødvendigt, at gribe til yderligere Midler var han dog en rolig og besindig Karakter, der med Lempe søgte at vinde de stridende Parter. Dertil kom, at han i Modsætning til Vincents Lunge var en troende Katholik uden dog derfor at optræde med Strænghed over for de lutherske Elementer, og at han som gift med den dansk-norske Stormand Henrik Krummediges eneste Barn, Sophie, paa en Maade kunde betragtes som «indgiftet» i Norge og saaledes berettiget til at være norsk Lensmand. Det lykkedes ogsaa hurtig Eske Bille at komme i et godt Forhold baade til Befolkningen i Bergen og til Ærkebispen, som han fik forsonet med Vincents Lunge. Med lige stor Fasthed modsatte han sig dennes forskjellige Forsøg paa atter at komme i Besiddelse af Bergenhus og de Angreb, som Norge stadig var udsat for af Christian II’s Kapere. For at hindre alvorlige Angreb paa Bergenhus fik han ogsaa af Kongen udvirket Tilladelse til at nedbryde de prægtige Kirker, der hindrede Slottets Forsvar. Man har derfor i nyere Tid betragtet ham som en fræk «Kirkebryder»; men at han i denne Henseende kun tog Hensyn til Slottets Sikkerhed, derfor borger hele hans katholske Sindelag. Da Christian II landede i Norge, blev Bergenhus ogsaa det faste Punkt, hvorpaa alle hans Tilhængeres Forsøg paa at sætte sig fast i Vesterlandet strandede. At Ærkebiskop Olaf sluttede sig til Christian II, havde Eske Bille ikke ventet; han udtrykker selv i et Brev sin Forbitrelse over, at han saaledes var bleven skuffet i sine Forventninger; men han forstod dog senere atter at komme paa en nogenlunde god Fod med ham og gjorde ogsaa i den følgende Tid alt for atter at knytte ham til Danmark". Statholder paa Kjøbenhavns Slot, fra 1537 til 1547. Ved Kroningen 1537 blev han slaaet til Ridder, udnævntes flere Gange til forskjellige vigtige diplomatiske Sendelser, ledsagede saaledes 1538 Kongen til Fyrstemødet i Brunsvig og afsluttede derpaa Forbundet i Fontainebleau med Frankrig, ligesom han 1543 afsluttede Vaabenstilstanden i Kampen med Carl V, hvilken senere gik over til Freden i Speier. Rigshofmester fra 1547.

Notater:

Navn:
Et kuriosum hentet fra Store Norske Leksikon: Den eldste skriftlige kilden vi har om akevitt i Norge er fra 1531, da Eske Bille sendte erkebiskop Olav Engelbrektsson «nogit watn....som kallis Aqua vite och hielper samme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indtwortis».

Han er ikke så veldig populær i Bergen, siden han på Bergenhus rev ned den store Kristkirken like ved Håkonshallen, dertil både Apostelkirken og Bispegården i samme området. Men det var nok med gode hensikter, da disses steinmurer ble brukt til en nødvendig forsterkning av festningsanleggene rundt de nedrevne bygningene.

Død:
Noen har at han døde 9 Feb 1552, av en pestlignende sykdom.

Gravlagt:
Peder Palladius holdt Ligtalen og skildrede heri det store Tab, Landet havde lidt ved hans Død, han, der var en Lovens og Ordenens Mand, der kun sent, en Alvorsmand som han var, havde opgivet sin fædrene Tro, men som aldrig havde været en Forfølger af «Guds Ord»

Eske giftet seg med Sophie Henrichsdatter Krummedige ca 1517. Sophie (datter av Henrik Hartvigsen Krummedige og Anne Jørgensdatter Rud) ble født ca 1500 , Norge; døde Mai 1539, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder, Riksråd og høvedsmann Claus Bille var dansk riddar og høvedsmann på Båhus slott. Som Frederik 1s utsende mann sikra han 1532 kongens stilling i Noreg. Han kalla inn til riksrådsmøte i Trondheim 1532 og fekk der fornya forbundstraktaten frå 1450 mellom Noreg og Danmark.

Claus giftet seg med Lisbet Jensdatter Ulfstand 1524. Lisbet (datter av Jens Holgersen Ulfstand og Margrethe Arvidsdatter Trolle) døde 5 Apr 1540, Båhus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Han er bror av ridder, riksråd, Norges kansler, lensherre og stattholder nordenfjells Vincent Vincentsen Lunge til Lundestad i Østfold og Lungegården (Nonneseter) i Bergen: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30856&tree=2 .
• Yrke: Ridder, dansk riksråd, lensmann Aalborghus, stattholder Jylland m.m.

Notater:

Navn:
Skrives til Tirsbæk, Odden, Nørre Elkær, Kragerup og Kjeldgaard

Familie/Ektefelle/partner: Anne Henriksdatter Friis af Haraldskær. Anne (datter av Henrik Jørgensen Friis af Haraldskær og Anne Olufsdatter Lunge, til Odden) ble født før 1470 , Stollig ved Aabenraa; døde 1542, Tirsbæk ved Vejle. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I30856&tree=2&generations=
• Yrke: 1521, Københavns Universitet; Lunge studerte i Tyskland, Frankrike og Brabant og tok doktorgrader i filosofi, romerrett og kirkerett (Dr. jur.) I 1521 ble han professor i jus og rektor ved Københavns Universitet.
• Yrke: 1523, Norge; Stattholder Nordenfjells, Rikskansler (Noregs Kansler), Lensherre, Adelsmann, ridder og medlem av det danske og det norske riksrådet. Han var også Rikshovmeister og Høvedsmann på Bergenshus. Han var den fremste representanten til kong Fredrik I i Norge. Han ble sendt til Norge allerede i 1523, samme år som han giftet seg. På et møte i Flensburg høsten 1528 måtte han oppgi Bergenhus len, men fikk beholde beholde Sogn, Jemtland og Vardøhus len. Som kompensasjon skjenket kongen ham cistercienserklosteret Nonneseter i Bergen, med alt dets gods.
• Notat: 20 Aug 1524, Bergen, Vestland; Erkebiskop Olav i Trondheim, biskopene Hoskuld i Stavanger, Mogens i Hamar, Olav i Bergen og Hans i Oslo, stattholderen nordenfjells Vincens Lunge av våpen og væpnerne Olav Bagge, Erik Eriksson og Johan Krukov, Norges rikes råd, ber innbyggerne i Lista len, Råbyggelaget og Midsysla gi Finn Rempe innseglede vitnemål om Jørgen Olavssons lovløse framferd. De har selv gitt Finn Rempe grid for drapet på Jørgen Olavsson inntil han kan komme til ords med kong Frederik.
• Notat: 3 Apr 1527, Bergenhus, Bergen, Vestland; Vincens Lunge, høvedsmann på Bergenhus og Vardøhus, stattholder nordenfjells i Norge, gjør kjent at han har gitt Hans myntmester rett til å slå mynt i Bergen, og kunngjør forskriftene for myntslagningen og for rettergang i tilfelle anklager. Mynterhuset skal nyte klosterfred og mester Hans skal ha rett til å slå mynt for egen regning når arbeidet tillater det.
• Eiendom: 1528, Nonneseter i Bergen (Lungegården); Fikk cistercienserklosteret Nonneseter i Bergen,med alt dets gods, som gave fra kongen. Lunge bygget om klosteret til sin befestede residens Lungegården. Dette er den største gaven en norsk konge noen gang har gitt til en privatperson.
• Notat: 5 Jun 1529, Lungegården, Bergen; Herr Vincens Lunge, høvedsmann på Vardøhus, underretter sine fogder i Nordlandene om at kongen nå har overdratt Bergenhus slott til Eske Bille. I denne forbindelse gir Vincens sine fogder orlov med takk for tro tjeneste. Han pålegger dem å innfinne seg til kjøpstevnet i Bergen for å avlegge regnskap for Eske for oppebørsler det siste året. Vincens forsikrer fogdene at de vil få et godt og mildt herskap.
• Notat: 28 Okt 1529, Gottorp slott; Kong Fredrik (1.) ber erkebiskop Olav (Engelbrektsson) i Trondheim om å gi Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, de len som herr Vincens Lunge hadde hatt, og som hørte inn under Bergenhus. Disse lenene hadde erkebiskopen fratatt Vincens, fordi Vincens uten kongens vitende skal ha innskrenket kirkens privilegier. Eske trenger lenene hvis han skal kunne forsvare Bergenhus slott mot rikets fiender.
• Notat: 15 Jul 1530, København, Danmark; Herr Vincens Lunge, høvedsmann på Vardøhus, utsteder gjeldsbrev til kong Fredrik (1.) for 60 ½ timmer hermelin, som er 2 års avgift av Jemtland, 150 mark mynt, som er avgiften av Sogn for inneværende år, og i tillegg ½ lest hvalspekk og 20 våger bergerfisk for avgiften av Vardøhus, også i 1530. Alt skal betales så raskt som mulig.
• Notat: 30 Sep 1530, Bergenhus, Bergen, Vestland; Gjeble Pedersson, erkediakon i Bergen, Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, kanniken Magnus Jonsson og Jens Hallandsfar, rådmenn i Bergen, gjør kjent at de av høvedsmannen på Bergenhus, Eske Bille, ble utsendt til herr Vincens Lunge for å få en forklaring på en beskjed han dagen før hadde overbrakt med væpnerne Jens Splid og Peder Pedersson (Staur) og fogden Svein Bagge. Denne beskjeden gjaldt en bot for en drept bonde. Vincens forklarte at han ikke hadde ment å feide på Eske med å ta seg til rette. Det samme hadde Eske gjort overfor ham selv.
• Notat: 5 Okt 1530, Bergenhus, Bergen, Vestland; Nils Klausson, lagmann i Stavanger, Nils Jyde, rådmann i Bergen og Tomas Kock, herr Holger Holgerssøns (Rosenkrantz') fogd, var utsendt av Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, for å gi Vincens Lunge et svar på tilbudet om renten av Jemtland, noe som erkebiskop Olav (Engelbrektsson) i Trondheim hadde skrevet om.
• Notat: 30 Mar 1531, Bergenhus, Bergen, Vestland; Nils Jyde og Jon Tomasson, rådmenn i Bergen, og Anders Pedersson, skriver på Bergenhus, gjør kjent at de var utsendt av Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, til herr Vincens Lunge for å gi uttrykk for hvorledes Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, Jon Erlingsson og Jens Hallandsfar, rådmenn samme sted, hadde beklaget seg over den behandlingen de hadde blitt utsatt for da Eske var på vei til Danmark. Vincens skulle derfor møte for retten dagen etter i Munkeliv og svare for seg for biskop Olav, Eske og flere andre rådmenn. Dette nektet den innstevnede å etterkomme.
• Notat: 10 Aug 1532, Lungegården, Bergen; Herr Vincens Lunge til Lungegård erkjenner at han gjennom sin frende herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, har mottatt fra herr Klaus Bille 100 danske mark. Dette var Klaus' avgift for året 1531 av Moland og Moland gods i Båhuslen.
• Notat: 16 Aug 1532, Litlebergen (nord for Bergen); Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke skriver til kongen (Fredrik 1.) og meddeler at de sammen med Otte Stigssøn og i overensstemmelse med kongens befaling er reist nordover for å kreve inn landhjelp og har til nå ligget børfaste ved Litlebergen i vel en ukes tid. Den bevilgede landehjelp fra de nordlandske fiskelen beløper seg til 2 våger råskjær eller 2 lodd sølv per mann, fra noen av de omkringliggende len 2 eller 1 ½ lodd sølv, fra andre fetalje etter evne. Fra Nils' len har allerede hver mann i forbindelse med Ottes tidligere ferd nordover betalt 1 ½ lodd sølv. Nå er Vincens og Nils endelig på vei mot Trondheim og vil tinge landet og lenene under kongen. Erkebiskopens setesvenner, som sitter spredt over hele landet, plikter selvtredje å støtte erkebiskopen når han ber om det, også mot kongen. Dette undergraver kongens autoritet i riket. Kongen bør sørge for at deres embeter nedlegges, og at de må rette seg etter norsk lov som allmuen ellers i landet.
• Notat: etter 25 Sep 1532, ?Trondheim; (Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke) skriver til kongen (Fredrik 1.) og meddeler at de oppgaver som kongen hadde pålagt dem å utføre, er ført til en lykkelig slutt: først hadde de forhandlet med biskopen i Bergen om kirkesølvet i domkirken. Kongen skal få alt bortsett fra at det skal være igjen en kalk og paten? («pichtzer») i hver kirke. Biskopen i Bergen (Olav) og Eske Bille skal forhandle med biskopen i Stavanger (Hoskuld) om det samme der. Brevutstederne har også maktet å tinge undersåttene nordenfjells til å gå kongen til hånde, og de har også gått med på å betale landehjelp på 2 våger råskjær eller 2 lodd sølv for hver mann, men mange er så fattige at de ikke kan betale. Etter mange og harde forhandlinger har også Trondheims kapittel, byråd, borgere og allmue igjen svoret kongen hullskap og troskap. Det samme gjelder erkebiskopen.
• Notat: 10 Okt 1532, Trondheim; Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke skriver til fru Sofie (Krummedike), herr Eske Billes hustru, og meddeler at de har skrevet til Eske om tilstanden i deres landsdel og takker henne for tilsynet med deres barn mens de selv var fraværende.
• Notat: 20 Jul 1533, Loppa i Finnmark; Herr Vincens Lunge skriver til fru Sofie (Krummedike), herr Eske Billes hustru på Bergenhus, og beretter om Tord Rods troløshet. Tord har fratatt Vincens Voss len. Det forundrer Vincens at Eske så åpenlyst har godtatt et slikt overgrep. Det var ikke dette de hadde blitt enige om i København. Vincens ber Sofie se til at Eske straffer Tord for dette, for Vincens kan etter det som er skjedd, aldri mer forlikes med Tord «nord for Lindesnes».
• Notat: 8 Sep 1533, Bud, Hustadvika, Møre og Romsdal ; Herr Vincens Lunge skriver til sin bror herr Ove Lunge på Tirsbæk og meddeler at han vil komme til det berammede riksrådsmøtet i København kommende sankthans. Vincens minner broren om de strabaser og vanskeligheter han hadde dengang han på egen kostnad reiste opp til Norge for å tinge alle slott unntatt Båhus under den nå avdøde kong Fredrik. For dette mener Vincens seg fortjent til å komme i betrakning når gods skal skiftes, og er av den grunn noe overrasket over av herr Mogens Gøye forsøker å få sin sønn Albrekt innsatt på Bergenhus. Det norske riksrådet står på Vincens' side, og han ber også broren støtte hans sak.
• Notat: 3 Okt 1534, Lungegården, Bergen; Herr Vincens Lunge skriver til sin frende herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus. Vincens viser til et brev som bergensbiskopens kansler herr Nils hadde med til ham. I dette brevet skriver Eske at han er tatt til fange av lybekkerne, og ber om at Norges riksråd skriver til Danmarks riksråd og rådet i Lübeck for å hjelpe ham. Hele riksrådet kan ikke raskt komme sammen, derfor skrev Vincens straks til erkebiskop (Olav Engelbrektsson) og herr Nils Lykke. Han bad dem sette opp skrivelser på hele rådets vegne, besegle dem og sende dem, med bekreftete kopier, først til biskopene (Hoskuld og Olav) i Stavanger og Bergen; så skal Tord Rod sende dem til besegling hos rådsherrene sønnenfjells. Når Eske får skrivelsene, kan han selv befordre dem videre til adressatene. Slik Eske ber om, vil Vincens bistå hans folk (på Bergenhus) med råd og dåd. De har begge lidt stor skade på sin reise for Norges krones skyld til (den planlagte) herredagen (i København). Innbyrdeskrigen i Danmark er sørgelig og skremmende. Brevet til Vincens' hustru (Margrete Nilsdatter) som Eske omtaler, sa Nils kansler at han ikke hadde mottatt. (Margrete), hennes mor (fru Inger Ottesdatter) og barna ber hilse til Eske, hans hustru fru Sofie (Krummedike) og barna hans. (Fru Inger) blir hos Vincens i vinter. Vincens ber Eske hilse til Sofie; han vil alltid vise velvilje mot dem.
• Notat: 16 Mar 1534, Bergen, Vestland; Herr Vincens Lunge, høvedsmann over Vardøhus, Jemtland og Sogn, og Gjeble Pedersson, erkediakon i Bergen, og kapittelet utsteder vidisse av brev av 25. mai 1524.
• Notat: 1 Mai 1535, Årnes, Nes, Viken; Herr Vincens Lunge skriver til den utvalgte konge Kristian (3.) og beretter at de som Eske Bille hadde lagt i slottsloven på Bergenhus, har nektet å motta Vincens og hans familie, fordi de anså Vincens for å være den utvalgte kongens tilhenger og lybekkernes fiende. Vincens så seg derfor nødt til å ta sin tilflukt hos Erik Gyldenstjerne på Akershus, der han ble godt mottatt. Sammen har de to virket for kongens valg i det sønnenfjelske Norge. Det samme vil Vincens arbeide for på herredagen i Trondheim ved sankthanstider og håper at han senere på året kan overlevere Kristian et helt kongerike, på samme måte som han for tolv år siden gjorde i Ribe da det gjaldt kongens far.
• Notat: 25 Apr 1536, Oslo bispegård; Hans Rev, biskop i Oslo, skriver til Kristian (3.), utvalgt konge i Danmark og Norge, og beretter at han 10. desember drog til Trondheim sammen med herr Klaus Bille og herr Vincens Lunge. Forhandlingene om kongevalget og den nye skatten for hele landet startet straks de kom frem, men ble avbrutt da Vincens ble slått i hjel, og Klaus og Hans ble fengslet. Uken før palmesøndag ble Klaus Bille og Eske Bille satt fri, og de utvirket at også Hans ble løslatt. Deretter ble de ført til Trondheim fra øya der de var blitt holdt fanget. Hans ber kongen om å vise nåde overfor erkebiskopen. Grunnen til Vincens' drap og opprøret som finner sted både sønnenfjells og nordenfjells og mot Erik Gyldenstjerne, høvedsmann på Akershus, vil kongen bli underrettet om av Klaus Bille. Eske, Klaus og Hans har rådet erkebiskopen til å be om nåde for sine forseelser, og de ber kongen om ikke å straffe allmuen og andre som kan ha forbrutt seg. Klaus og Hans kom tilbake til Oslo lørdagen etter påske. De har sammen med prosten og Erik Ugerup meglet mellom Erik Gyldenstjerne på den ene side og erkebiskopen, biskop Mogens, herr Gaute Galle på den annen. Dette vil også Klaus redegjøre grundigere for når han møter kongen.
• Notat: 4 Apr 1537, Aure, Møre og Romsdal; Jens Olavsson (kannik i Trondheim) skriver til herr Eske Bille at herr Vincens Lunges slekt, venner og tjenere truer ham på livet fordi de mener Jens, da han kom fra Oslo gjorde seg medskyldig i Vincens' død, sammen med andre av erkebiskopens rådgivere. Jens har vært tro mot kong Christian etter at han kom fra Oslo, var ikke med da erkebiskopen falt fra kongen, og ble derfor kalt forræder av Gaute Taraldson. Jens har vitner på at han og flere gode mann var mot drapet, og han kan angi de skyldige. Mange kanniker, rådmenn og borgere i Trondheim var mot drapet, men ble truet på livet som forrædere og tiet. Kopiene viser at han var uskyldig, som også erkebiskopen fortalte biskop Hans Rev, herr Claus Bille og Eske, og han ber Eske forhandle med fru Ingerd (Vincens' svigermor), fru Margrete (hans hustru) og andre av hans slekt og tjenere så Jens ikke må lide på liv, gård, gods og penger.

Notater:

Navn:
Vincens skrives til Lungegaarden i Bergen.

Død:
Han ble drept i Trondheim etter julefeiringen Jan 1536, etter ordre fra erkebiskop Olav Engelbrektsson og hans menn.

Vincens giftet seg med Margrete Nielsdatter Gyldenløve, godseier 1523. Margrete (datter av Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester og fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer) ble født ca 1495 , Austrått, Ørlandet; døde 1550, Morlanda, Bohuslän, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I202&tree=2&generations=
• Barn: Foruden hans datter Elsebeth Krabbe (1514-1578), søhelten Peder Skrams hustru, kendt som forfatterinde af historiske arbejder, genealogiske optegnelser og salmer, skal blandt hans sønner nævnes rigsråden hr. Erik Krabbe til Bustrup og Aastrup (1510-1564) og Mogens Krabbe til Vegholm (1513-1564).
• Familieoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I202&tree=2
• Yrke: Dansk adelsmann, dansk rigsmarsk og rigsråd. Krabbe var en af de ledende (hovedmann?) jyske råder i oprøret mod Christian II. 1522-23 og belønnedes herfor af Frederik 1. med lensmandsposter i Skåne og embedet som rigsmarsk fra 1523. Krabbes politiske holdning kom på en hård prøve ved Reformationens udbredelse og under Grevens Fejde, hvor han som mange andre adelige flere gange skiftede side. Etter Christian IIIs tronbestigelse 1536 og derved innførelse av reformasjonen, mistet han noe av sin innflytelse, men beholdt stillingerne som rigsmarsk og rigsråd og godset Vegholm i Skåne, hvor boede til sin død i 1541. Tyge forble innerst inne katolikk til sin død.

Notater:

Tyge Krabbe var en central figur i Danmarks historie. En fjerde søn af Morten Krabbe, Mogens Krabbe til Bustrup i Salling, var fader, til den navnkundige hr. Tyge Krabbe (1474-1541).

Tyge Krabbe er den mest kendte ejer af Bustrup. Han var en meget indflydelsesrig person i første halvdel af 1500-tallet, som var en meget bevæget tid i danmarkshistorien med krigen mod Ditmarsken år 1500, hvor danskerne tabte og skulle ifølge historien have mistet den fane, som dalede ned fra himlen i Estland 1219, Det Stockholmske Blodbad 1520, Kristian IIs afsættelse i 1523, Grevens Fejde. Reformationen i 1536 og flere eksempler fra danmarkshistorien kunne medtages. Tyge Krabbe var med i dem alle og spillede ofte en meget fremtrædende rolle, når beslutninger skulle tages.

Som 12-årig blev Tyge i 1486 sendt til Kong Hans`s hof som småsvend.
I 15 år tjente han kongen, inden han blev forfremmet. De første år passede han kongens hest Perwinge. I 6 – 7 år herefter passede han kongens hundekobbel, som han måtte ”djævles” med gennem moser, krat og skove. Han trøstede sig med, at den der tog sig af kongens hunde, tog kongen ved hjertet.

1497 blev kancelliet flyttet fra Kalundborg til København. Tyge fulgte med.
1503 blev Tyge 27 år gammel udnævnt til høvedsmand på Københavns Slot og nævnes 1503 som ridder. Samme år blev ridder Tyge Krabbe gift med Anna Nielsdatter Rosenkrantz – den mest dominerende adelsfamilie i Danmark.
1505 overtager Tyge Bustrup og bor der i 2 år.

1507 skulle Tyge møde kong Hans. I Helsingborg. Meget tyder på, at han nu er lensmand på Helsingborg Slot, hvorfra han skulle vogte grænsen mod Sverige (forlenedes ca. 1507 med Helsingborg Slot, hvortil han derpå var knyttet næsten hele sit liv).

Som befalingsmand i Skåne tilføjede han 1510 den svenske hærfører Aake Hansson Thott et stort nederlag ved »Fantehullet« i nærheden af grænsen.
Kort efter optoges han i Rigsrådet. 1513 dør kong Hans. Tyge underskriver som nr. 27 af 36 medlemmer i rigsrådet håndfæstningen med Kong Christian II.

1521 opstod bittert fjendskab mellem ham og Christian II, der fratog ham Helsingborg (Tyge ble avsat som lensmand på Helsingborg og flyttede til Bustrup). Tyge Krabbe blev en ivrig deltager i opstanden mod kongen.

Februar 1523 gør de jyske rigsrødder med flere oprør med Christian II. 9 Feb 1523 sejler kongen 20 gange frem og tilbage over Lillebælt. Opgav og rejste ud af Danmark.

Hertug Frederik blev valgt som kongen. Tyge Krabbe blev udnævnt til marsk (forsvarsminister/øverste general) og bliver senere lensmand på Helsingborg igen (Straks efter Frederik I’s hylding udnævntes han til rigsmarsk og fik Helsingborg tilbage). Han udfoldede nu en omfattende virksomhed og kan navnlig fremhæves som det konservative, katolsksindede rigsråds hovedfører.
Efter 1524–25 at have dæmpet bondeopstanden i Skåne, hvor almuen gav ham øgenavnet »Tyge Badspyd«, slog han sidstnævnte år Søren Norby ved Lund og Bunketofte Lund og ledede så forfølgelsen mod kong Christians tilhængere.
Han havde 1531 hovedskylden for, at kongens lejde blev brudt og for, at denne blev sat i forvaring på Sønderborg Slot.

1532 dør Fredrik I. Tyge var katolik og ville hellere have Christian II tilbage, end have den lutherske Christian III. Hans forfølgelser mod de lutherske i Skåne bidrog til Grevefejdens udbrud 1534. Han forsøgte at samle den Skånske adel, men sluttede sig snart til grev Christoffer.

Midt under slaget ved Helsingborg 1535 lod han imidlertid Kernens kanoner beskyde Lybækkerne i ryggen og bidrog derved til deres fuldstændige nederlag. 1535 blev Christian III valgt. 17 månedert tidligere hadde Tyge gitt sitt ord til Christian II.

1536 var Tyge med til at bifalde, at de katolske biskopper skulle pågribes.
Tyge bad Christian III om nåde og beholdt stillingerne rigsmarskt og rigsråd og godset Vegholm i Skåne, hvor boede til sin død i 1541. Tillige med Axel Brahe var han en kort tid statholder i Skåne.

Tyge Krabbe levede i en svær tid. Han ragede op som en mand med en ualmindelig handlekraft og en stor pragmatiker. Han vurderede og tog parti, hvor der var chancer for at sejre. Han forblev inderst inde katolik.

Tyge giftet seg med Anne Nielsdatter Rosenkrantz 1505. Anne (datter av Niels Erichsen Rosenkrantz og Birgitte Olufsdatter d.y. Thott) ble født 1495 , Bjornholm, Randers, Tirstrup, Denmark ; døde 22 Apr 1550, Randers, Århus, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Palle Jørgensen Splid Fasti, til Mindstrup og Møltrup. Palle ble født 1465 , Hvejsel, Vejle amt, Denmark ; døde ca 1535. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Skrives til Knivholt.

Dorthe giftet seg med Mogens Pallesen Juel, til Udstrup Ja, ukjent dato. Mogens (sønn av Palle Iversen Juel, til Øgelstrup og Ellen Mogensdatter Spend, til Udstrup) døde Etter 1543. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Byggherre for Tosterup Slot ved Ystad i Skåne: http://tosterup.se/historia3/.

Familie/Ektefelle/partner: Sophie Jørgensdatter Rud. Sophie (datter av Jørgen Mikkelsen Rud, til Vedby og Kirstine Eriksdatter Rosenkrantz) ble født ca 1488; døde 13 Feb 1555. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Hun er grandtante til den verdenskjente astronomen Tycho Brahe.

Familie/Ektefelle/partner: Erich Jenssen Urup, til Ugerup. Erich (sønn av Stærke Jens Pedersen Urup, til Ugerup og Merete Haagensdatter Sandberg (gamle)) døde Etter 1505. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johanne Henriksdatter Sparre (Skåne). Johanne (datter av Riksråd, høvedsmann Henrik Aagesen Sparre (Skåne), til Klogerup og Kirsten Knudsdatter Has) døde 20 Mar 1568. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10066&tree=2

Notater:

Navn:
til Krogholm, Hammar (Villands herred), Vittskövle og Tundbyholm (Ingelstad herred).

Axel giftet seg med Anne Lagesdatter Brok af Estrup, til Hammer før 1500. Anne ble født etter 1460; døde 28 okt 1524; ble begravet 1524, Ystad Kirke, Skåne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lensmann (Tryggevælde) Sivert Nielsen Grubbe, til Lystrup. Sivert ble født 1484 , Alslevgaard, Fakse, Præstø, Sjælland; døde 12 Feb 1559, Lystrup Gods, Fakse, Præstø, Sjælland; ble begravet , Kongsted Kirke, Fakse, Præstø, Sjælland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I237&tree=2

Helle giftet seg med herr Axel Henrichsen Urup 14 Jan 1588, Dybæk, Vemmenhøj, Malmøhus, Øst-Danmark (nå Sverige). Axel (sønn av Henrich Erichsen Urup, til Vapnø, Ulen og Skjærsnes, lensherre Stavanger og Karen Iversdatter Baden (Jernskjegg)) ble født 19 Mai 1564 , Akershus slott, Oslo ; ble begravet 21 Apr 1601. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Helle giftet seg med Jacob Lavesen Beck, til Gladsaxe, admiral 28 Feb 1603, Varberg, Halland, Øst-Danmark (nå Sverige). Jacob ble født før 24 Jul 1563; døde før 22 Mar 1622. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Helle giftet seg med Mathias von der Recke, til Neuenburg, Talsen og Cabillen, hoffmester hos hertug von Kettler av Kurland 1625. Mathias ble født 1565; døde 1638. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskjeftigelse: Forlenet til Dalum Kloster 1620-1639: https://no.wikipedia.org/wiki/Dalum_kloster.
• Beskrivelse: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Adelsdame/Ellen_Marsvin
• Yrke: Godseier og svigermor til kong Christian Quart

Notater:

Navn:
Ellen skrives til Lundegaard og Ellensborg.

Ellen giftet seg med greve Ludvig Ludvigsen Munk, til Nørlund Slot ca 1589. Ludvig ble født 1537 , Vejle; døde 8 Apr 1602, Fyn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Else giftet seg med Enevold Tygesen Kruse, til Hjermeslevgaard, Ryumgaard, Svendstrup, Kabbel og Stenalt, rentemester, riksråd, riksstattholder Norge, norsk øverstkommanderende, lensherre Akershus og Tranekjær 15 Feb 1596, Koldinghus Slot, Brusk, Vejle, Østjylland. Enevold ble født 28 Sep 1554 , Svenstrup, Onsild, Randers, Midtjylland; døde 8 Mar 1621, Aastrup Gods, Jyderup, Tuse, Holbæk, Sjælland; ble begravet 23 Mar 1621, Roskilde Domkirke, Sjælland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I11954&tree=2&generations=
• Familieoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11954&tree=2

Kirsten giftet seg med Steen Ottesen Brahe 1590. Steen (sønn av Otte Tygesen Brahe og Beate Clausdatter Bille) ble født 21 Des 1547 , Gladsaxe, Skåne; døde 11 Apr 1620, Kalundborg slott. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: fru Helvig Mogensdatter Gøye. Helvig (datter av Hr. Mogens Eskildsen Gøye, ridder, riksråd, rikshovmester, stattholder og Margrethe Clausdatter Sture, til Gammelgaard) døde 3 Apr 1597. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christopher giftet seg med Anne Tønnesdatter Parsberg 1543. Anne ble født ca 1519; døde 3 Sep 1587, Wedellsborg Slot, Odense; ble begravet 15 Okt 1587, Husby Kirke, Odense. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Lensmann, proviantmester Knud Henriksen Sparre (Skåne), til Klågerup 1538. Knud døde Før 16 mai 1658, Klågerup, Svedala, Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Niels Lykke var nevø av Lensherren på Bergenshuus, Eske Bille (som hadde fått stillingen etter Vincent Lunge, som var avskjediget). Eske var broren til Niels mor Maren Bille. Onkelen Eske var gift inn i slekten Krummedige, og hans svigerfar var nemisis til Knud Alvson (Tre Roser), som ble drept på et skip i Oslo 1502. Knud var slekt til Niels sin svigermor Ingerd Ottesdatter, på hennes fars side.
• Yrke: Dansk-norsk adelsmann, norsk riksråd 1532 og lensherre. Støttede kong Christian II og tilhørte dennes nære krets.Lykke deltok i kongens lovgivningsarbeid. Han var i årene 1519–23 forstander for Gavnø kloster og deretter kongens kjøgemester. Han deltok i kroningen i Stockholm 1520 og ble da slått til ridder. Med ved blodbadet i Stockholm 1520 og Københavns forsvar noen år senere før han sluttet seg til kongen, som hadde rømt utenlands. Han arvet stillingen som lensherre over Sunnmøre, Nordmøre og Romsdalen og ble herre over Tautra kloster. I 1530 fikk Nils Lykke, meglet fram ett forlik med erkebiskop Olav Engelbregtson. Nils Lykke fikk Storfosen gods av Fru Ingerd og bodde der i tre år til han ble ført bort og fengslet.
• Notat: 14 Jul 1531, Kjöbenhavn.; Overeenskomst imellem Hr. Nils Lykke og hans Svigermoder Fru Jngerd Ottesdatter, ifölge hvilken hun skal igjen have Stjördal og Herjedal, som ere hendes Pantelen, og beholde de kongelige Indtægter af Örjen (Örland) og Bjugn, fri for al Afgift, mod at stille 3-4 Karle, og Hr. Nils skal have Fosen, Edöen, Sundmöre og Romsdal (jfr. No. 1067 og norske Rigs-Registranter I. 28.)
• Gård: 1532, Storfosen gods; Nils Lykke bodde på Storfosen gods fra omtrent 1532. Her fikk han folk tilknytter godset pålagt strengt pliktarbeid for å få laga festningsverk, voller og graver rundt hovedgården til vern mot angrep.
• Notat: 15 Mar 1533, Tautra, Trondelag; Herr Nils Lykke skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og meddeler at han aldri har mottatt noen penger fra kongen. Nils uttrykker sin glede over at Eske selv vil ta landehjelpen fra sitt len Namdal til å betale gjelden til kongen. Kongen har i et brev bedt Nils komme med landehjelpen fra det nordlandske len. At Eske selv skal føre den til kongen, er Nils tilfreds med.
• Notat: 22 Mar 1533, Tautra, Trondelag; Herr Nils Lykke skriver til fru Sofie (Krummedike), (Eske) Billes hustru, og takker for hennes godhet mot hans barn. Han venter herr Vincens (Lunge) og fru Margrete (Nilsdatter Gyldenløve) med nytt fra Sverige og takker for hvitløk og ertefrø.
• Notat: 25 Jul 1533, Tautra; Herr Nils Lykke skriver til fru Sofie (Krummedike), (Eske) Billes hustru, og takker for utvist godhet mot ham og barna da de var i Bergen.
• Notat: 11 Nov 1533, Fosen; Herr Nils Lykke skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og takker for Eskes tjenester på Bud. Det Eske forteller om bøndene fra Sunnmøre som ikke vil komme til Bergen, forbauser ikke Nils. Han vet hvordan sunnmøringene er. Nils meddeler Eske at det av mange er blitt observert et underlig himmeltegn som farer skinnende over himmelen fra vest mot øst.
• Notat: 16 Mai 1534, Fosen; Herr Nils Lykke anbefaler sin søster Helvig til fru Sofie, (Eske) Billes hustru. Han sender søsteren med svigermoren fru Inger (Ottesdatter) til Bergen. Nils ber dem om å ta henne med til Danmark. Selv skal han snart følge etter og vil da nærmere tale med dem enten i Bergen eller i Danmark.
• Notat: 28 Okt 1534, Lungegaard, Bergen; Hr. Vincents Lunges Tjenere Jörgen Pederssön og Thrond Iverssön tilkjendegive i Prælaters, Herrers og Dannemænds Nærværelse Hr. Nils Lykke de Grunde, hvorfor deres Herre, der af sin Svigerfader, Hofmesteren Hr. Nils Henrikssön (Gyldenlöve), ved dennes Död blev sat i hans Sted ligeoverfor hans Hustru og Börn, ligesaa lidt som Svigermoderen, Fru Ingerd Ottesdatter (Römer), kan indgaa paa hans Begjæring om at erholde sin afdöde Hustrues Söster, Jomfru Lucie (Nilsdatter) tilægte, hvorom han tre Gange har anholdt, da dette i alle christne Lande ansees som Kjætteri og strider mod Lov og Sædvane.
• Beskrivelse: 1533-1535, Storfosen; På riksmøtet i Bud 1533 ble Niels Lykke anklaget av erkebiskopen for å ha tillatt messe på dansk i sitt hjem i pakt med luthersk skikk. Det synes som om Lykke på denne tiden var gått over til den lutherske lære.
• Notat: 8 Apr 1535, Fosen; Hr. Nils Lykke beretter sin Fader (Hr. Joachim Lykke) om de mange Forhandlinger, han har fört med forskjellige Personer i Anledning af sit Önske om at indtræde i Ægteskab med sin afdöde Hustrues, Eline Nilsdatters, Söster Lucie, og beder ham i Forening med Biskop (Ove Bilde) af Aarhus og Hr. Mogens Göye at udvirke gunstige Skrivelser fra den nyvalgte danske Konge til Fru Ingerd (Ottesdatter), Hr. Vincents Lunge og andre Slægtninge samt Erkebiskop (Olaf), saa at han maa erholde hende til Hustru, da de nu have faaet en Sön, samt at han maa faa Leide til at indfinde sig hos Kongen.
• Notat: 21 Jul 1535; Lykke ble dømt til døden for forhold med sin avdøde hustrus søster Lucie, som hadde fått Lykkes barn. På denne tiden ble slike forhold regnet som incest og brudd på loven.

Notater:

Navn:
skrives til Giskegård

Død:
Henrettet ved at han skal ha blitt røkt ihjel på Steinvikholm.

Familie/Ektefelle/partner: Lucie Nielsdatter Gyldenløve. Lucie (datter av Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester og fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer) ble født etter 1512; døde 1555, Rovdefjorden (Søvdefjorden), Sunnmøre; ble begravet , Ørland kirke, Ørlandet. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Niels giftet seg med Eline Nielsdatter Gyldenløve 1528. Eline (datter av Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester og fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer) ble født ca 1504; døde 1532. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lensmann, landsdommer Claus Olsen Daa, til Raunstrup og Holmegaard. Claus ble født , Ravnstrup Gods, Herlufsmagle, Tybjerg, Præstø, Sjælland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Riksråd

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dansk adelsdame og hoffmesterinne.

Beate giftet seg med Otte Tygesen Brahe 23 Nov 1544, Knudstrup, Onsø herred, Skåne. Otte (sønn av Tyge Axelson Brahe og Sophie Jørgensdatter Rud) ble født 02 Okt 1518 , Tostrup Slot ; døde 09 Mai 1571, Helsingborg slott; ble begravet , Tostrup kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Niels Enevoldsen Juel, til Aabjerg og Kjeldgaard . Niels (sønn av Enevold Nielsen Juel og Inger Hermansdatter Flemming) ble født 1514; døde 1572. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I30858&tree=2&generations=
• Familieoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30858&tree=2
• Foreldre: Dotter av norska riksrådet och riddaren, Norges rikes kansler och hövidsman på Bergenshus Vincents Vincentsen Lunge och Margareta Nielsdotter (Gyldenløve).
• Gård: Arvet Lungegården i Bergen etter moren Margrethe.
• Notat: ”Januarius 1571. Dies 6. Foer Daniel Bil aff som hafde frw blantzefloer her Wincentzis dotter, oc frw Marittis oc drog hand til Opslo igen der er han Ritmester, Denne dag predige ieg Absalon vdj Domkircken, di her Michel Sogneherre var siug vdi alle juledagerne oc nogit tilforen….” (Absalon Pederssøns Kapitelsbog 1552-1572)

Notater:

Navn:
Blanceflor Lunge (Dyre) till Morlanda i likanämnd socken Göteborgs och Bohus län samt Lungegaard vid Bergen och Lundestad i Smaalenenes amt i Norge.

Familie/Ektefelle/partner: Daniel Knudsen Bildt, til Abildsgaard & Næs. Daniel (sønn av Knud Persen Bildt af Hassinggaard og Anna Madsdatter Bagge af Abildgaard) ble født 1521; døde 1585. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abelone giftet seg med Tønne Gautesson Galde, til Nygård, Tomb og Aaby Ja, ukjent dato. Tønne (sønn av Gaute Svendsson Galde til Nygaard og Berethe Tønnesdatter Viffert) ble født 1515; døde 1571. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Claus Clausen Thott. Claus (sønn av Claus Aagesen Thott og Ellen Corfitzdatter Rønnow) ble født ca 1495 , Hjuleberg, Halland; døde 1585, Hjuleberg, Halland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Rigsråd

Notater:

Navn:
Skrives til Bustrup og Aastrup

Erik giftet seg med Margrethe Andersdatter Reventlow, af Fyn 10 Nov 1542, Brahetrolleborg Slot, Svendborg . Margrethe ble født 10 Feb 1525 , Søbo Gods, Jordløse, Sallinge, Svendborg ; døde 25 Mar 1606; ble begravet 8 Apr 1606, Jordløse Kirke, Sallinge, Svendborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Datter af rigsmarsk Tyge Krabbe.
• Yrke: Elsebeth Krabbe er søhelten Peder Skrams hustru. Hun er kendt som forfatterinde af historiske arbejder, genealogiske optegnelser og salmer,

Familie/Ektefelle/partner: Peder Christiernsen Skram. Peder (sønn av Christiern Pedersen Skram og Anne Knudsdatter Reventlow) ble født Jul 1503 , Urup; døde 11 Jul 1581, Urup, Østbirk Sogn, Horsens. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Splid Dansk biografisk Lexikon: http://runeberg.org/dbl/16/0230.html

Familie/Ektefelle/partner: Margrete Nielsdatter Gyldenløve, godseier. Margrete (datter av Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester og fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer) ble født ca 1495 , Austrått, Ørlandet; døde 1550, Morlanda, Bohuslän, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I2472&tree=2&generations=
• Eiendom: Skrives til Knivholt, Horns (1553-1568), Hvidstedgård (medejer?), Kartofte og Udstrup (medejer). Hadde 1570 en gård i Sæby.
• Yrke: Nevnes 1537 som ridemand Nevnes 1541 som domsmand Fikk 8 Mars 1543 sammen med hustruen livsbrev på Kartofte Var 1563 proviantmester Oprettet 1565 et hospital i Sæby

Mogens giftet seg med Ingeborg Thomesdatter Galskyt Ja, ukjent dato. Ingeborg ble født ca 1515; døde 1551; ble begravet , Flade, Horns, Hjørring. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mogens giftet seg med Inger Markvardsdatter Tidemand, til Kartofte Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Skånsk adelsmand og dansk rigsråd.
• Notat: 1559, København, Danmark; Otte Brahe ble slått til ridder av kong Frederik II i 1559. Han regnes til de som er riddere av Elefantordenen. Han er ført som lensmand i oversikten over tildelinger.

Otte giftet seg med Beate Clausdatter Bille 23 Nov 1544, Knudstrup, Onsø herred, Skåne. Beate (datter av Claus Steensen Bille, til Allinde og Lisbet Jensdatter Ulfstand) ble født 29 Apr 1526 , Skarholt; døde 18 Okt 1605, Lundegaard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: Axel Erichsen Urup (g.m. Anna Trolle) var lensherre til Sölvesborg, og hadde Åsum og Elleholm len.

Notater:

Navn:
Skrives til Vagnø i Halland.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etternavn: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) sør for Kristianstad i Skåne, som slekten eide 1387–1622. Slektsnavnet skrives like gjerne Ugerup.
• Foreldre: Erich Ugerup til Allerup (til Ulen og Jarlsberg (Norge) og Vognø, Allerup (Halland) skal være sønn av Erich Jensen til Ugerup og Margrete Axelsdatter Brahe (i følge Roskildehistorie).
• Yrke: Dansk-norsk adelsmann, lensherre og riksråd. Kommandant Akershus slott & festning og norsk bergverkssjef (berghøvedsmann). Erich kom til Norge ved inngåelsen av ekteskapet med Anne Nielsdatter i 1524. Han var først lensherre over Vardøhus, en stilling han arvet fra sin svigerfar. Han byttet senere til seg Tønsberg len og ble lensherre til Tønsberg len og St. Olavs kloster. I 1547 mistet Erich Urup lenet, som blev overtatt av Bent Bille. Erik Ugerup var medlem av riksrådet til 1537, da det ble oppløst. En tid var han kommandant (befalingsmann) på Akershus slott og høvedsmann over bergverksdriften i Norge (sjef for de norske bergverk).
• Gård: 1524, Sem kongsgård, Tønsberg; Gården Sem var residens for de kongelige befalingsmennene over Tønsberg len, som drev eiendommen ved hjelp av leilendinger. Den første lensherre en kjenner på Sem kongsgård, var dansken Erik Ugerup (Urup) som fikk kongsgården og Tønsberg len mot avgift fra 1524.

Notater:

Den første lensherre vi kjenner på Sem kongsgård, var Erik Ugerup (Urup). Alt i 1524 fikk han kongsgården og Tønsberg len mot avgift (N.R.-R. I, s. 6). Den 21/5 1528 fikk han derpå Tønsberg len og Sem kongsgård i pant for et lån til kongen på 600 mark i danske penger og 400 lodd sølv kølnsk vekt. Regnskap skulde han bare avlegge for vrak (N.R.-R. I, s. 13). Forleningen blev fornyet i 1532, og s. å. fikk han også St. Olavs kloster med Auli og øvrige jordegods som tjenestelen uten avgift, men med forpliktelse til å underholde klosterfolkene med føde og klær (N.R.-R. I, s. 37-38). Ugerup var en dansk adelsmann fra Skåne. Han kom som ung til Norge og var blandt deltagerne i det norske riksråd, som blev samlet i Bergen i august 1524, hvor det opsa kong Christiern II troskap og valgte hertug Fredrik til konge av Norge (DN IX, nr. 532, 534). Kort tid i forveien (1523-24) hadde han ektet Anne (Anna) Nilsdatter (Gyldenløve), d. 1557, begravet i Sem kirke, datter av rikshovmesteren Nils Henriksson (Gyldenløve) til Austråt i Trøndelag og hustru Inger Ottesdatter Rømer. Barn: Henrik Urup (Ugerup) til Vapnø i Skåne, Ulen (Auli) i Sem og Skjærsnes i Stokke, befalingsmann over Stavanger len, d. 1567 på Akershus, begravet i Sem kirke; ektet 1560 Karin (Karen) Iversdatter (Jernskjegg), datter av Iver Jensen til Fritsø i Hedrum og hustru Karen Galde, f. 1538 på Hovin i Aker, d. 1587 på Skjærsnes, begravet i Sem kirke. De hadde 5 barn, 3 døtre og 2 sønner. Den eldste Axel Urup til Vapnø, f. 1564 på Akershus, var 1597 forlent med Utstein kloster i Rogaland, d. 1601 på Vapnø, g. 1588 m. Helle Marsvin. Den yngre sønn Jørgen, f. 1567 på Skjærsnes, døde s. å.
Erik Ugerup bodde i en årrekke på Sem kongsgård, hvor hans svigermor, fru Inger Ottesdatter oppholdt sig våren 1539, utvilsomt som gjest hos sin datter og svigersønn. Senere flyttet han til Auli og skrev sig til denne gård («Ulen»). 1547 mistet han Tønsberg len, som blev overtatt av Bent Bille; men klosterlenet beholdt han avgiftsfritt som en slags pensjon, og vedblev å bo på Auli helt til sin død i 1571. Han blev bisatt i Sem kirke, hvor hans vakkert forsirede gravsten fremdeles finnes. Da graven blev åpnet i slutten av forrige århundre, fant man hans knokler.
I 1535 var han skibshøvedsmann på Peder Skrams flåte, og hadde i 1536, sammen med Morten Krabbe, befalingen på Akershus. I 1555 blev han utskrevet fra St. Olavs kloster til en ferd i Vestersjøen.
Erik Ugerup (Urup) flyttet senest i 1547 til Auli fra Sem kongsgård, hvor han som lensherre over Tønsberg len hadde virket fra 1524. På Auli blev han boende til sin død i 1571.
De siste år av Ugerups liv var ikke uten sorger og bekymringer. I 1567 mistet han sin sønn og samme år ble bygningene på Auli plyndret og brent. Om dette år under syvårskrigen 1563-70, skrev hans sønnekone fra Krogstad på Eiker, hvor hun opholdt sig den siste dag i året 1567: " - og var vi rømt for pestilensens skyld den tid - da var Akershus belagt av de svenske, så måtte jeg med mine børn, for vore fiender, de svenske deres skyld, rømme til Marstrand og over til Jylland, og var jeg der til St. Bartholomei tid om høsten (24. august), og der jeg kom hjem igjen, da var Uggelen og Skjærsnes avbrændt og borttaget og henrøvet alt det vi hadde."
Efter brannen på Auli i 1567 blev det visstnok ikke bygd noen ny ladegård. Om de brente bygninger lå på det nuværende Store Auli eller på Aulilunden er ikke godt å si.

Fødsel:
Han er også oppgitt født ca. 1500.

Navn:
Erik Ugerup (Urup) flyttet senest i 1547 til Auli fra Sem kongsgård, hvor han som lensherre over Tønsberg len hadde virket fra 1524. På Auli ble han boende til sin død i 1571. Aulie ble den gang skrevet Ulen (Uggelen).

Erich giftet seg med Anne Nielsdatter Gyldenløve 1523/24. Anne (datter av Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester og fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer) ble født 1505; døde 1557, Sem kongsgård (senere Jarlsberg, Borre ved Tønsberg). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Bisatt i Mariager Kirke, senere begravet I Udbyneder Kirke.

Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Pedersen Lykke, til Hverringe og Overgaard, riksråd, lensherre Skanderborg. Jørgen (sønn av Peder Hansen Lykke, til Nørlund og Fannerup (Hverringe og Havnø), riksråd, lensherre Varberg og Kirstine Pedersdatter Høeg (Banner)) ble født Før 1515 , Havnø Hovedgaard, Visborg, Hindsted, Aalborg, Nørrejylland ; døde 2 des1583. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lauge giftet seg med Gørvel Fadersdatter Sparre, til Giske Etter 22 Okt 1546 og før 11 Jul 1547. Gørvel (datter av Fader Nilsson Sparre og Bodil Knutsdatter (Tre Rosor)) ble født ca 1515 , Hjulsta gods i Södermanland, Sverige; døde 20 Apr 1605, Börringekloster, Skåne; ble begravet , Lunds domkyrka. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jacob giftet seg med Sidsel Knudsdatter Giedde, til Røgle Før 1575. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2691&tree=2
• Etternavn: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) sør for Kristianstad i Skåne, som slekten eide 1387–1622.
• Slektskap: Hun er kusine av Kristian Kvarts "dronning" (1617-1629) Kirsten Ludvigsdatter Munk: https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk

Karen giftet seg med Friderich Mathiasen Budde cirka 1613. Friderich (sønn av Mathias Henningsen Budde og Versella Johannsdatter von Behr) døde 1648. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Holgersdatter Ulfstand, til Bosø Kloster. Anne ble født etter 1590; døde 1656. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: I sitt testamente, som tross bybranner tydeligvis finnes bevart, skjenker hun 100 rdl til byens husarme og 50 rdl til Kjærlinghuset. Skifteregister for Trondheim begynner i 1678, så et evt. skifte i 1674 er ikke å finne der.
• Eiendom: 14. aug. 1651 får hun etter søknad Hammer Ladegaard i forpaktning med tilliggende bønder. Denne befinner seg nok i Danmark.
• Eiendom: Ifølge "Trondheim før Cicignon: gater og gårder før reguleringen 1681" av H. Berg kjøper fru Anna Urup til Vognø 11. august 1670 en eiendom som nå tilsvarer Thomas Angells gate 1,3 og 5: https://www.google.no/maps/place/Thomas+Angells+gate+5. Når hun begraves i Nidarosdomen i 1674 ringer kirkeklokkene i hele fire timer. Etter hennes død selger svigersønnen von Hoven eiendommen.
• Etternavn: Etternavnet kommer fra herregården Ugerup i Köpinge sokn i Kristianstad by i Skåne, som slekten eier.
• Slektskap: Hun er kusine av Kristian Kvarts andre "dronning" (1617-1629) Kirsten Ludvigsdatter Munk: https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk + http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52155&tree=1 Interessant nok så ætter hun både via fru Inger til Austrått og via en annen slektslinje (Roos) fra kong Håkon 5. Magnusson: https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_V_Magnusson + https://no.wikipedia.org/wiki/Ingeborg_Eriksdatter, som skal være etterkommer av Olav Haraldsson "den hellige" via dennes datter i Tyskland. Hun har også flere andre linjer til samme Olav via danske von Everstein. Kfr. det valgte gravstedet! I tillegg finnes det i slektstreet også en tredje linje til Håkon 5.'s farfar Håkon 4. Håkonsson via Stårheim i Nordfjord. Se også "Tillegg 10.01.2021" under "Gravlagt" nedenfor. Det spekuleres i om Olav Haraldsson også kan ha storfyrst Vsevolod 1. i Kiev som sønn i tillegg til datteren Ulvhild og sønnen Magnus (den gode), i så fall med søsteren til Ulvhilds mor. Anetreet her inneholder nok noen linjer til denne storfyrsten også.

Notater:

Hun lager i 1610 en visebok med 144 viser, der både hennes søster og bror også bidrar. (Kilde: Anne-Marie Mai: "Hvor litteraturen finner sted" (2010) s. 147. Funnet av Torkild Knudsen.)

Navn:
Hennes morbror Peder Jørgensen Marsvin (død 1614) er gift med Mette Axelsdatter Brahe (død 1622), som er hhv. datter og søster av to eiere av Tosterup Slot ved Ystad i Skåne. Eierne før og etter er av samme slekt. Annes kusine Karen Ottesdatter Marsvins sønn Jørgen Iversen Krabbe eier Tosterup fra 1661 til 1678 og hans søsters ektemann i 1688. Kfr. Jacob Friderichsen, som kaller seg Tostrup fra ca. 1672.

Slekten Urups opphav er antagelig i Beutelsbach i Weinstadt (Vinbyen) nær Stuttgart i Sør-Tyskland.

Gravlagt:
Østre Oktogonkapell ligger i Nidarosdomens hovedakse like bak høyalteret i Oktogonen, dvs. helt ute i den ene enden av kirkebygget, som er merket (1) øverst på planen til høyre her: https://snl.no/Nidarosdomen. Gravstedet har en litt viktig posisjon i norsk middelalderhistorie: https://no.wikipedia.org/wiki/St._Olavs_skrin + https://www.nrk.no/viten/er-dette-olav-den-helliges-grav-1.11557513.

Anne Urup kjøpte i 1650 østre oktogonkapell i Nidarosdomen som gravsted for mannen og seg selv. Det ble bygd et gravkammer under gulvet, dekt med en gravplate i rød kalkstein. Familien Budde kom til å bli den eneste ikke-geistlige aristokrati som fikk en familiegrav innenfor koret i domkirken. Som et løfte fra 1670, skulle graven etter deres død aldri åpnes, noe som senere ble brutt av Domkapitlet.

Generalmajor Vincents Budde (1660-1729) ville bli gravlagt der, da han så på seg selv som "en fjern slektning av dem", og Domkapitlet gikk med på det. Hans kone Armegaard Margrethe von Gabel ble bisatt i det Buddeske gravsted i 1734.

Gravplaten befinner seg i dag i domens likkjeller i vestskipet, og ble fjernet fra østre oktogonkapell i forbindelse med kroningen av kong Karl Johan XIV i 1818. Det er senere påvist med høy sannsynlighet at Olav den Hellige også ligger under østre oktogonkapell.

Kilde: "Domkirken i Trondheim - bind III" - Trygve Lysaker (1973). Side 225.

http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm.

Kommentar: Fjerningen av graven skyldtes kanskje at det ikke passet den nye fransk-svenske kongen å ha en dansk-tysk familie så fremtredende plassert på dette historisk viktige stedet?
(Odd Roar Aalborg - sannsynlig etterkommer i 10. ledd.)

Tillegg 10.01.2021:
I andre del av programmet "Olav" på NRK TV 1 i kveld fremmes en russisk teori om at Olav Haraldsson ved sitt besøk hos storfyrst Jaroslav den vise i Kiev rundt 1030 kan ha blitt far til storfyrstinne Ingegjerd Olofsdotters sønn storfyrst Vsevolod 1. https://no.wikipedia.org/wiki/Vsevolod_I_av_Kiev, som blir født på den tiden. Den svenske prinsessen Ingegjerd er Olavs tidligere kjæreste, men hun blir av politiske grunner giftet bort til storfyrsten, og Olav får i stedet søsteren Astrid Olofsdotter til ekte. Skulle teorien være riktig, vil nok antall anelinjer tilbake til Olav Haraldsson øke en del for Anne Urup. Hittil går de via Olav og Astrid sin datter Ulvhild i Tyskland, men her nevnes en mulig kombinert "halvbror + fetter" av Ulvhild også! Altså ikke langt unna helbror. (Odd Roar Aalborg.)

Død:
1674. 18 Febr. døde Velb. Anne Urup, sal. Oberst Buddes i Throndhjem. Hun blev med adelig Proces nedsat til sin S..Mand i Domkirkens Chor.

Familie/Ektefelle/partner: Friderich Godslefsen Budde, til Rødslet (Aalborg), oberst. Friderich (sønn av Godslef Henningsen Budde, til Rødslet og Gunderup(gaard) og Sidsel Bjørnsdatter Bjørn, til Gunderupgaard og Strandbygaard) ble født 13 Feb 1589 , Børglum Kloster, Hjørring, Nordjylland, Danmark; døde Jun 1650, Trondheim; ble begravet 19 Jun 1650, Østre Oktogonkapell, Nidarosdomen, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Iver Fredriksen Munk (Lange), til Krogsgaard. Iver ble født etter 1592; døde før 6 Nov 1624. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Helle giftet seg med Thomas Nold, lensmann Maglø, kaptein Tøjhuset 25 Aug 1628. Thomas døde 1634. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Han skrives til til Bæltebjerg og Hviderød: https://sv.wikipedia.org/wiki/B%C3%A4lteberga.
• Etternavn: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) i Skåne, som slekten eier 1387–1622.
• Navn: Navnet Axel kommer fra Axel Pedersen Brahe, som er tippoldefar til Axel Urups far Axel Henriksen, og er kilden til bruken av navnet Axel i slekten Urup (eller Ugerup). Faren dør før han blir født, og ifølge skikk oppkalles da sønnen etter ham.
• Yrke: Militæringeniør, riksråd, general, kommandant i Skåne (Øst-Danmark). Hovedmann ved anleggingen av Christianspris: https://no.wikipedia.org/wiki/Christianspris.

Notater:

Navn:
http://www.wikiwand.com/da/Axel_Urup_(1601-1671)

Død:
Slekten Urups adelige våpen- og navnelinje dør ut med ham.

Axel giftet seg med Hoffmesterinne Sidsel Knudsdatter Grubbe 10 mai 1635, Skåne, Danmark (nå Sverige). Sidsel (datter av Knud Jakobsen Grubbe, til Røgle og Sidsel Hansdatter Sparre (Skåne)) ble født 23 Feb 1612 , Klågerup (ved Malmö), Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige) ; døde 19 Mar 1691. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død ung.

Notater:

Navn:
https://sv.wikipedia.org/wiki/Jochum_Beck
https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I7408&tree=2

Notater:

Navn:
https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12758&tree=2

Anne giftet seg med Christian Joachimsen von Bülow av Wedendorf, til Engelstad og Smistrup, lensmann Laugholm (Laholm, Halmstad), rittmester (kaptein) 25 Aug 1633, København, Danmark. Christian ble født 13 des 1607 , Frederiksborg, Hillerød, Sjælland, Danmark; døde 16 Sep 1643, Ingelstad, Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige); ble begravet 1643, Ystad Kirke, Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I11047&tree=2&generations=
• Familieoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11047&tree=2
• Notat: http://chr4.dk/index.php/kirsten-munk-1598-1658 https://historiesajten.se/visainfo.asp?id=327

Kirsten giftet seg med Christian IV Frederiksen, konge af Danmark-Norge 1615. Christian (sønn av Frederik II Christiansen, konge af Danmark-Norge og Sophie Ulrichsdatter von Mecklenburg-Schwerin, dronning av Danmark-Norge) ble født 12 Apr 1577 , Frederiksborg slott, Danmark; døde 28 Feb 1648, Rosenborg Slot, København; ble begravet , Christian IVs kapell i Roskilde domkirke, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Oluf Christoffersen Parsberg, til Jernit og Palstrup, ridder, riksråd, lensherre Bergenhus, Trondheim, Båhus, Skanderborg og Vestervig, stor eiendomsbesitter 16 Jun 1522, København, Danmark. Oluf (sønn av Christoffer Vernersen Parsberg og Dorte Olufsdatter Munk (Lange), til Sødal) ble født 1589; døde 19 Jul 1661. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Birgitte giftet seg med Frederik Pedersen Reedtz 9 Jul 1609, København, Danmark. Frederik (sønn av Peder Reedtz og Karen Jørgensdatter Rostrup) ble født 1586 , Antvorskov, Slagelse, Sjælland, Danmark; døde 8 Jun 1659, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slekt: Hun er via tippoldefedrene Torbern Bentsen Bille (g.m. Sidsel Ovesdatter Lunge) og Erik Ottesen Rosenkrantz (g.m. Sophie Henriksdatter Gyldenstierne) 2X firmenning av den berømte Tycho Brahe (1546-1601), Nordens fremste astronom gjennom tidene, som grunnlegger den moderne observerende astronomien: https://snl.no/Tycho_Brahe.

Notater:

Navn:
til Aunsbjerg og Vraagaard

Karen giftet seg med Jørgen Pedersen Marsvin, riksråd & lensherre 27 mai 1565. Jørgen (sønn av Peder Jørgensen Marsvin, til Lindved og Helle Tagesdatter Hollunger, til Dybæk) ble født ca 1527; døde 2 Sep 1581, Dybæk, Gärdslövs, Vemmenhøj, Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige); ble begravet 15 Okt 1581. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Holger Ottesen Rosenkrantz 25 Apr 1568. Holger (sønn av Otte Holgersen Rosenkrantz og Margrethe Ganz) ble født 1517 , Tørning, Gram, Haderslev; døde 4 Mar 1575, Boller Gods, Vejle; ble begravet , Bygholm Hovedgaard, Horsens. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Dorothea von Ahlefeldt. Dorothea døde Etter 1605. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Var med faren Niels Lykke til Storfosen gods, men døde kort tid etter.

Notater:

Død:
Død 1561 af barselsfeber på Hvale.

Helving giftet seg med Jakob Corfitzsen Hardenberg Ja, ukjent dato. Jakob ble født etter 1518; døde 4 Nov 1561, Stavefjord (Staffurfjord), Norge; ble begravet 17 Jan 1562, Bergen Domkirke, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Niels giftet seg med Lisbeth Mogensdatter Juel (luel) Ja, ukjent dato. Lisbeth døde etter 1555. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Dorthe Henriksdatter Friis af Hesselager. Dorthe (datter av Henrik Jespersen Friis af Hesselager, lensmann og Margrethe Nielsdatter Bild) ble født 1543; døde 1618. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dansk vitenskapsmann og adelsmann, som grunnla den moderne observerende astronomien.
• Notat: 3 Mai 1580, København, Danmark; Den kjente astronomen Tycho Brahe ble tildelt Danmarks høyeste utmerkelse, ridderorden Elefantordenen, av kong Frederik II den 3 Mai 1580, samtidig med broren Steen.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I9185&tree=2&generations=
• Familieoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9185&tree=2
• Notat: Steen Brahe ble tildelt Danmarks høyeste utmerkelse, ridderorden Elefantordenen, av kong Frederik II den 3 Mai 1580. Han er ført som lensmand og medlem af Rigsrådet i registeret fra tildelingen.

Steen giftet seg med Kirsten Hansdatter Holck 1590. Kirsten (datter av Hans Manderupsen Holck og Margrethe Nielsdatter Rotfeld) ble født 10 Apr 1558 , Barritskov, Barrit sogn, Bjerre herred, Vejle amt ; døde 10 Feb 1599, Kalundborg slott; ble begravet 24 Mar 1599, Næsby kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Skånsk adelsmand og dansk rigsråd. Lensherre, godseier og krigskommissær.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://no.wikipedia.org/wiki/Jørgen_Ottesen_Brahe

Notater:

Navn:
Bror av astronomen Tycho Brahe.

Jørgen giftet seg med Ingeborg Nielsdatter Parsberg, til Gundestrup 1580. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dansk adels- og lensmann.

Knud giftet seg med Margrethe Eriksdatter Lange til Engelsholm før 1584. Margrethe ble begravet , Begravet i krypten under Margrethe Langes kapell i Nørup kirke, Vejle. . [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sophie giftet seg med Otte Andersen Thott Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Erik Nielsen Munk Lange. Erik ble født 27 Mai 1553 , Engelsholm, Nørup; døde 1613, Prag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Henrik Eilersøn Brockenhuus. Henrik ble født 1542; døde 1588. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: Knut Bildt arvet eiendommen Lungegården i Bergen etter moren Blanceflor (Blanzflor).
• Yrke: Skeppshövidsman 1583 ( fik 1583 Bestalling som Skibschef). Namnes i hyllningarna 1591 och 1596.

Notater:

Navn:
Knut skrives til Abildgaard, Morlanda, och Lungegaard.

Familie/Ektefelle/partner: Sidsel Romelsdatter Brun. Sidsel (datter av Romel Pedersen Brun till Brunstrup og Bodil Clausdotter Gagge till Folkestrop) ble født 1565; døde tidligst 1631. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Otte Bildt til Næs og Hafslund. Han skrev seg til Molande 1591

Otte giftet seg med Inger Jespersdatter Vognsen af Hæstrup Ja, ukjent dato. Inger (datter av Jesper Vognsen af Hæstrup og Kirsten Lauridsdatter Lunov) ble født 1570; døde 1617, Hafslund hovedgård, Hafslund, Skjeberg, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Datter av Claus Clausen Thott, av den skånske uradelsslekten Thott som stammer fra Aage Tordsen og er kjent siden 1200-tallet. Moren var Vibeke (Viveke) Tygesdatter Krabbe af Østergaard. Hun var datter av riksmarsk Tyge Krabbe (1474–1541) av den danske uradelsslekten Krabbe af Østergård.

Notater:

Navn:
til Tøndelgaard i Ørelands Sogn

Død:
Død efter 1640, over 90 Aar gl.

Margrethe giftet seg med Ove (Åge) Jensen Bielke, til Austråt 26 Apr 1579. Ove (sønn av Jens Tillufssøn Bielke og Lucie Nielsdatter Gyldenløve) ble født 1552 , Austrått, Ørland, Trøndelag; døde 1603, Bjugnfjorden, Sørlandet, Trøndelag; ble begravet 1603, Ørland Kirke, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I30624&tree=2&generations=

Tyge giftet seg med Ingeborg Mogensdatter Juel Ja, ukjent dato. Ingeborg (datter av Mogens Mogensen Juel og Inger Markvardsdatter Tidemand, til Kartofte) døde etter 1608. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I37776&tree=2&generations=
• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I37776&tree=2

Notater:

Død:
Død i 1602 av pest med fire av sine barn.

Olive giftet seg med Johann Ottesen Taube Due, lensherre 25 Feb 1582, København slott . Johann (sønn av Otte Taube og Anna von Vietinghoff) ble født 1535; døde før 1612. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I2471&tree=2&generations=

Ellen giftet seg med Erik Mogensen Kaas (sparre) Ja, ukjent dato. Erik (sønn av Mogens Nielsen Kaas (sparre) og Mette Godskesdatter Friis af Vadskærgaard) ble født før 1527; døde før 1625; ble begravet , Sjørring Kirke, Thisted. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elsebe giftet seg med Peder Eilsersen Brockenhuus Ja, ukjent dato. Peder døde før 28 Apr 1608. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Tyge Eriksen Krabbe af Østergaard Ja, ukjent dato. Tyge (sønn av Erik Tygesen Krabbe af Østergaard og Margrethe Andersdatter Reventlow, af Fyn) ble født ca 1548; døde før 25 Jun 1613. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Var muligvis af faderens første ægteskab

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Skrives til Knivholt, Søbygård, og var medejer af Bustrup. Avstod formodentlig inden sin død Knivholt på grund af gæld.
• Notat: Nevnes 1580 ved kongevalget på herredagen i Odense Nevnes 1584 ved prins Christians (IV) hylding i viborg Nevnes 1596 ved kroningen
• Notat: 1588, Flade kirke; Skjenket 1588 en prædikestol til Flade kirke.

Mogens giftet seg med Ingeborg Markvardsdatter Tidemand Ja, ukjent dato. Ingeborg døde etter 1606. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etternavn: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) sør for Kristianstad i Skåne, som slekten eier 1387–1622.
• Slektskap: Han er via oldefaren Axel Pedersen Brahe (g.m. Maren Tygesdatter Lunge) tremenning av den berømte Tycho Brahe (1546-1601), Nordens fremste astronom gjennom tidene, som grunnlegger den moderne observerende astronomien: https://snl.no/Tycho_Brahe.

Notater:

Fødsel:
Årene 1525 og 1535 er nevnt som fødselsår.

Henrich giftet seg med Karen Iversdatter Baden (Jernskjegg) 1560, Tønsberg, Norge. Karen (datter av Iver Jensen Baden (Jernskjegg), til Fritsø og Karen Olavsdatter Galde) ble født 21 Apr 1538 , Hovindsholm, Helgøya, Mjøsa, Norge; ble døpt 1538 , Aker, Oslo; døde 18 Nov 1587, Skjærsnes gård, Stokke, Vestfold; ble begravet 1587, Sem kirke, Jarlsberg, Tønsberg, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Waldemar Vernersen Parsberg, til Jernit, lensmann Ribberhus. Waldemar (sønn av Verner Tønnessen Parsberg, til Herrested og Sandbygaard, proviantmester, lensmann, riksråd, ridder og Anne Manderupsdatter Holck, til Hørby) ble født 1557; døde 6 mai 1607. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sidsel Hansdatter Sparre (Skåne). Sidsel (datter av Hans Knudsen Sparre (Skåne), til Klågerup og Dorothea von Ahlefeldt) døde 4 Jan 1613. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Johann var godseier. Han overtok godset Tølluste på øya Saaremaa (Ösel) i dagens Estland etter broren Jochum.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: 1652, Bakke kloster, Trondheim; Lehnsmann (Lensherre) ved Bakke kloster, Trondhjem til 1660

Familie/Ektefelle/partner: Berthe Margrethe Enevoldsdatter Kaas. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Matthias giftet seg med Regitze Sophie Ovesdatter Giedde ca 1650. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Matthias giftet seg med Elisabeth Caspersdatter von Gersdorff ca 1654. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Friderich_Otto_Budde
• Yrke: Friderich Otte Budde til Thorsø herregård ved Fredrikstad var hoffjunker og oberst av yrke. 1657, Oberstløytnant og deltok ved gjenerobringen av Jämtland og Härjedalen 1662, Oberst, sjef Vesterlenske Infanteriregiment (1662-1676) 1678, Overkommandant i Fredrikshald, ØF, 1678-1679

Friederich giftet seg med Ide Sophie Vincentsdatter Bildt før 1660. Ide (datter av Vincents Ottesen Bildt og Else Andersdatter Friis af Haraldskær) ble født 16 Sep 1640; døde 13 Jun 1667. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3281&tree=2

Anne giftet seg med Peder Michelsen Wibe, lensherre 24 Okt 1641, København, Danmark. Peder (sønn av Michel Christensen Wibe, borgermester og Mette Lauridsdatter Krabbe) ble født 1596 , København, Danmark; døde 7 Aug 1658, København, Danmark; ble begravet , Roskilde Domkirke, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Joachim Friderich Vind, baron 16 Des 1662, Sokkelund, København, Danmark. Joachim ble født 11 Mar 1634; døde 3 Jun 1687, Trondheim; ble begravet , Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: 1662, Fenrik 1672, Kaptein, Skjeberg, tidl. Frankrike 2 Feb 1684, Major og Chef (kompanisjef) for Mossiske kompani, Moss.

Christopher giftet seg med Vibeke Margrethe Knudsdatter von Paselich Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Tøllist, Øsel (Saaremaa), Estland; Jochum ble født på fedregodset Tøllist i Ösel eller Øsel (i dag heter øya Saaremaa) i 1626. Ved freden i Brømsebro 1645 overgikk Saaremaa til Sverige og familien Budde emigrerte vel etter hvert. Noen kilder har at Jochum solgt eiendommene på øya Øsel (Saaremaa), mens mer troverdige kilder har at broren Johann overtok godset, som så ble solgt ved Johann Buddes død.
• Familie: Jochum, av den pommerske adelsslekten Budde, er sønn av Karen Urup til Vognø og riksråd og stattholder Frederik Budde til Tøllist på Øsel (Saaremaa) i Estland. Han giftet seg 1652 med Agnete von Hargens og flyttet med hustru og barn til Danmark og i 1662 til Norge Jochum og Agnete hadde 3 sønner og 6 døtre.
• Slektskap: Jochums bestefar var den danske diplomaten og stattholder til Øsel, Matthias Budde. Joachim var bror til hoffjunker og oberst, Friderich Otte Budde til Thorsø herregård ved Fredrikstad (1616-1679) og dermed onkel til general Wincentz Budde (1660-1729), som er kjent fra krigshandlingene på Moss 1716 og som kommanderende general nordenfjells der han ledet forsvaret av Trondheim ved general Armfeldts angrep i 1718. Joachim mors søster Anna Axelsdatter Urup giftet seg med oberst Friderich Godslefsen Budde som var kommandant i Trondheim. Ekteparet er begravet i Østre Oktogonkapell, Nidarosdomen. De to søstrene Ugerup giftet seg altså inn i hver sin gren av slekten Budde.
• Yrke: Offiser: Løjtnant til Hest. Joachim tjenestegjorde som offiser 1643 - 1645 i Holland og andre land. 1655, Flyttet med familen til Danmark og fikk lønn som løytnant til hest. 1662, Løytnant ved det nasjonale rytterregiment i Norge, rittmester Frantz Munchs kompani. 1667, Løytnant ved det nasjonale rytterregiment i Norge, rittmester Peter Rantzaus - Det Smålenske kompani.

Notater:

Navn:
Kavaleriløytnant - Løytnant til hest

Død:
Andre har ham død ved Thorsø, Favrskov, Danmark.

Gravlagt:
Likpreken:
Den Hs. Kongl: Mayts. til Dannemarck og Norge Velbestalter Leutenant til Hest Sl: Jochum Budde hands Adelig Anhær byrd og herkomst Christelige og berømmelige Lifs fremdragelse og forhold saa og sidste sl: afsked fra denne verden haver sig som følger.

Den Sl: Mand er født paa sin fæderne Gaar Tøllisgaard Aar 1626 af effterskrevne Adelige og fornemme forældre. Hands Fader var Erlig og Velbyrdige Mand Friderich Budde til Tøllis Riges Raad og Statholder paa Øsel. Hands Moeder var Erlig og Velbyrdige Fr. Karen Ugerup Axel Ugerups Datter [til] Wagenøe.

Hands Farfader var Erlig og Velbyrdige Mand Mathias Budde til Vadsou Kongl: Mayts. Statholder paa Øsel.
Hands farmoeder var Erlig og Velbyrd. Frue Fr. Versella Beer.
Hands Farfaders fader var Erlig Velb. Mand Henning Budde til Vedsou.
Hands Farfaders Moeder var Erlig og Velbyrdige Frue fr. Dorethe Russ.
Hands Morfaders fader var Erlig og Velb Mand Henrich Ugerup til Skiersnes.
Hands Morfaders Moeder var Erlig og Velb Frue Fr. Karen Jernscheg.
Hands farmoeders fader var Erlig og Velb Mand Johan Beer til Edevolde Statholder paa Pilter udj Churland huis farmoeders Moder var Erlig og Velb Frue Fr. Margareta Graf Ruusen.
Hands Mormoeders fader var Erlig og Velb Mand Jørgen Marsvin til Dybech dannemarches Riges Raad.
Hands Mormoeders Moeder var Erlig og Velb Frue Fr. Karen Gyldenstien Otte Gyldenstierns datter til Jfvernes.
Hands farfaders Farfader var Erlig og Velb Mand Anders Budde til Wædthou.
Hands Farfaders farmoeder var Erlig og Velb Frue Fr. Margareta Winsterfeld.
Hands Morfaders farfader var Erlig og Velb. Mand Erich Ugerup til Allerup.
Hands Morfaders Farmoeder var Erlig og Velb Frue Fr. Anne Gyldenløve Hr: Niels Henrichsen Gyldenløves Datter.

http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm

Joachim giftet seg med Agnethe von Horgen 1652. Agnethe døde etter 1676, Norge?. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Skal ha vært ugift

Familie/Ektefelle/partner: Reinholdt von Hoven, generalmajor og godseier. Reinholdt ble født 12 Feb 1614 , Livland (Estland/Latvia); døde 21 Mai 1682, Vestnes, Romsdal; ble begravet , Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christian Diderich von Zernichow, friherre, oberst, felttøymester. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Eier følge Ovenstad gårdene Kvam, Seter og Dombu i Meldal, Grindal i Rennebu og Graven i Oppdal. Utbetalingene av offiserslønnen lar ikke sjelden vente ganske lenge på seg, siden kongen ikke alltid har så god råd, og såpass mange gårder koster litt penger, så kan de kanskje være ervervet med arvede midler fra hans foreldre i Trondheim? Fra Torkild Knudsens innlegg nr. 21 (22.02.2006) i https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/: -Curt Christopher Coplow Rittmester og Jakob Fredriksen Tostrup selger odelsgårdene(?) Seter (Meldal) 12 mrk, Damli (Meldal) 12 mrk, Buum (Orkdal) 1 øre. Disse to hadde kjøpt gårdene av Bergråd Johan Marseilius. Har desverre ikke årstall. 1698 Pantsetter Mette salig kapt. Tostrup gårdene Kvam 2 spd, Grindal 1 spd, Graven i Oppdal 1 øre. Medunderskrivere er hennes hjemmeværende barn Reinholt og Inger Tostrup.- Om von Koppelow: https://no.wikipedia.org/wiki/Curt_Christoph_von_Koppelow. Hans kone: https://www.geni.com/people/Maren-Jagow/6000000035877504845 (kfr. at Jacob Friderichsen har Jørgen Schaar som svigersønn). Viser til Torkild Knudsens innlegg nr. 40 (28.02.2006) i ovennevnte tema - i boken «Trondheim før Cicignon» av H. Berg finner vi dette i avsnittet om 16. Laugmand Peter Dreyer https://www.nb.no/items/efdcfeb0e3d4a505fbc9b609e2622e1e?page=113&searchText=trondheim%20f%C3%B8r%20cicignon : -Dette er den sydvestre hjørnegård mellom Øvre almenning og Krambugata, nåværende Kjøpmannsgata nr. 20, og synes etter rekkefølgen i manntallet for ledingen 1660-62 å tilhøre Lars Knudtzson. Den neste eier Johan Hermandsen Gaarman var 1658 kontribusjonsforvalter og bosatt i Christiania, to år senere kom han til Trondheim som adjunderet til den gamle toller Anders Jensen Helkand og i 1662 etterfulgte han denne i embetet som kong. maj. toller. 1659 ektet han Margrethe, datter av Christopher Nielsen Tønder, toller på Nordmøre. Han eide store jordeiendommer, Holden gods og Kiempegodset i Hevne. 5/7 1669 pantsetter han sin bygård til løytnant Jacob Fredrichsen og 28/11 1671 til St. Jørgens hus, og kalles ved det senere tilfelle forrige toller. Etter Gaarmans død 1672 ble gården utleid til den ene fordringshaver, løytnant Jacob Frederichsen Tostrup, og 8. mars 1673 skjøtes den til lagmann Peter Dreyer. Gaarmans bryggetomt hører man ved salget til Casper Wilthagen 5/6 1684, lå like syd for Niels Nielsen Bhies brygge, som var blitt utvist plass ute på den gamle Øvre almenning, så Gaarmans brygge svarer til nåværende Kjøpmannsgt. nr. 29.- Kjøpmannsgata 20 og 29 ligger rett overfor hverandre på hver sin side av det toplans gaterommet ved det nåværende biblioteket: https://www.google.no/maps/place/Kj%C3%B8pmannsgata+29. Fra Wikipedia: -Lorckgården på Kongens gate 2 (tidligere Kjøpmannsgt. 20) er i dag en del av Trondheim bibliotek i byens gamle rådhus. Første etasje i bygningen skriver seg antagelig fra gjenreisningen etter bybrannen i 1708.- Dette er en av flere Lorckgårder i området. Personforhold: Hr. Nicolai Tostrups første svigermor, Susanne Christophersd. Tønder (død ca. 1681) er en yngre helsøster av Margrethe (død 1684), som i sitt første ekteskap er Johan Hermansen Garmanns kone. Hr. Nicolais ekteskap inngås i Meldal i 1694, så det er et kvart århundre etter pantsettingen av bygården fra Susannes svoger til Nicolais far. Tydeligvis bruker Jacob Friderichsen etternavnet Tostrup allerede i 1672/73, litt etter Johan Garmanns død. (Og litt etter at slekten Urup har dødd ut i mannslinje.) Men i 1669 heter han kun Jacob Friderichsen, og han er da formuende nok til å låne ut litt penger til Garmann. Toller Johan Hermansen Garmann er fra Nedre Mjelde i Haus på Osterøy ved Bergen og dør på Holla i Hemne i 1673: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I59944&tree=1.
• Ekteskap: I så mye som nesten 24 år etter oberst Fredrik Buddes død lever hans enke Anne Axelsdatter Urup videre i Trondheim. I de samme mange årene er Maren Svendsdatter enke der etter borgermester Hans Gjertsen Busch fra Haderslev. Maren er søster av den i 1651/52 avdøde sokneprest Hans Svendsen (fra Trondheim) i Inderøy, som da er enkemann etter Inger Lauritzdatter Christensen fra Aalborg by. Fredrik G. Budde «til Rødslet» ved Aalborg har også nær tilknytning dit, så disse to enkene i de høyere sosiale lag i den på den tid ikke særlig store byen kjenner antagelig hverandre ganske godt helt fra 1649 av, ikke minst når hr. Nils Henriksen (Gyldenløve) til Austrått faktisk er deres felles tippoldefar. Et ekteskap med en rundt 20-årig datter av hr. Hans Svendsen er dermed både litt tenkelig og ganske passende for Jacob Friderichsen når han kommer dit i 1650. Det er også litt utenfor grensen for slektskap som krever kongelig dispensasjon. Første sønnen får han antagelig i 1651. Denne får navnet Markus, og det heter faktisk en av Hans Buschs sønner, som jo er nevø av hr. Hans Svendsen. Kanskje Markus Busch dør rundt 1650/51, så det passer å oppkalle ham hos den førstefødte til en kusine? Det kan vel muligens skje hvis famileforbindelsene er nære, men mer sannsynlig er det at navnet Markus blir valgt som en kjønnsbyttet oppkalling av hr. Hans Svendsens mor Maren Hansdatter, som dør i april samme året som Markus ifølge folketellingen 1701 skal være født. (Altså da forutsatt at Mette faktisk er en datter av hr. Hans.) Kilde: Odd Roar Aalborg (med opphavsrett til resonnementet). Evt. skifter etter Fredrik G. Budde i 1650 og hans enke i 1674 kunne ha gitt en oversikt over hvilke arvinger de faktisk har i Trøndelag, men bybranner hhv. 5. januar 1651 og 19. april 1681 utsletter begge ganger det meste av Trondheim, så da stryker det vel gjerne også med evt. arkiverte skiftedokumenter. (Tillegg 25.06.2018: Tydeligvis finnes et testamente etter Anne Urup bevart, men kanskje ikke det langt tidligere arveoppgjøret etter hennes mann. Nevnte testamente omtaler gavemidler fra hennes bo til byen, men ikke den øvrige arven til hennes barn.)
• Etternavn: Det ser ikke ut til at han benytter Tostrup som etternavn før han nærmer 50 år. Er det først når han i 1672 blir kapteinløytnant at han synes det er behov for et slikt? Det tas i bruk kort tid etter at Jacob Buddes morbror, Axel Axelsen Urup i København, dør i 1671, som den siste gjenlevende i slekten Urups adelige navne- og våpenlinje. Fornavnet Axel kommer fra slekten Brahe, som eier både Tosterup Slot ved Ystad i Skåne og Tostrup Hovedgård ved Maribo på Lolland: http://tosterup.se/historia3/ + https://no.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slott + https://da.wikipedia.org/wiki/Christianss%C3%A6de. Kan det være for å hedre den nettopp "utdødde" slekten Urup at Jacob Budde velger akkurat dette etternavnet? (Urup eller Brahe kan han vel ikke uten videre benytte.) Moren lever nesten 24 år lenger enn faren, så kontakten med morssiden kan derfor muligens være noe større enn med farssiden. Hverken Axel eller Anne er oppkalt hos Jacob, men disse navnene kan tenkes å være gitt til barn som er døde unge, og derfor ikke er registrert noe sted. Se også "Navn" for sønnen Nicolai. Både hans kone og hans eldste sønn med etterslekt benytter også Nøhring som etternavn. Se mer om det nederst under "Etternavn" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12055&tree=1. Det eneste stedet med navnet Norring (Nørring) i Danmark eies fra 1647 av Jacob Buddes filletante Karen Kruse og hennes mann, godseier og lensherre Oluf Parsberg, da til Skanderborg nær Norring, men før det både i Bergen (et par år) og i Trondheim (ganske lang tid).
• Familie: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45714&tree=1 - se "Familie".
• Slekt: Lånt herfra: http://svein-ernstsen.no/getperson.php?personID=I2224&tree=tree1 : "Det fåtall av norske familier som med rette kan hevde å nedstamme fra de norrøne konger og europeiske kongehus, er nesten uten unntak etterkommere av Ingerd Ottesdatter, Ibsens "Fru Inger til Østråt" (1475-1555), som hadde fem døtre; eller de har aner tilbake til den fornemme Rosensverd-slekten i Østfold. Dersom en slik familietilknytning dokumenteres, kan faktisk linjene trekkes tilbake til Karl den store av Frankrike (747-814) og hans far Pipin den lille." (Frå Aftenposten ca. 10.11. 2000)" Kommentar: Jacob Friderichsen Budde ætter fra Roos https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=6828 av Hjelmsäter, ikke Rosensverd (som nå faktisk ikke lenger vites å ætte fra slekten Roos), men det beskrevne opphavet er det samme. I tillegg har han fru Inger til Austrått som ane. Se: https://snl.no/Sudreims%C3%A6tten. Se også: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54388&tree=1. Videre er det i det danske opphavet en del flere kongelige aner i diverse europeiske land, bl.a. via slektene von Everstein (to linjer via Urup, Brahe, Lunge, Basse og Grubbe + en linje via Urup, Marsvin, Hollunger, Tornekrands og Rotfeld) og Bille/Skarsholm. Dertil er det i Norge ant. linjer til ladejarlene og bl.a. Erling Skakke, Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson. Kommentar til http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adel/budde.htm : Slektens historie i Danmark-Norge betegnes her som "begrædelig". Det spørs vel da hvilket "utsiktspunkt" en ser dette fra: Den i stamtavlen ukjente etterslekten til Jacob Friderichsen ant. Budde i Meldal inneholder bl.a. flere sokneprester, litt dansk greveslekt og en god del helt normale norske bønder, så "helt forferdelig" er vel situasjonen da ikke? Også mye gammel norsk adelsslekt beveger seg "nedover" i normal bondestand ettersom årene går, ikke minst fordi mange barn i hver generasjon over tid får mye spredt etterslekt når inngifte i et bestemt høyere sosialt lag ikke forblir en intensiv praksis i litt nyere tid. (Noe "edelt" er det da kommet ut av slektens eksistens her i landet også: Bl.a. så ætter både Wedel-Jarlsberg, Nansen og Løvenskiold fra Budde + Urup, så "skansen" er da delvis holdt helt til vår tid...)
• Stillinger: Jacob Friderichsen Budde er hoffjunker (underoffiser) 1642-43 og da antatt ugift. Deretter er han tydeligvis ukjent som en Budde i danske kilder og derfor antatt død «etter 1643» som lett blir til «1644». Men kanskje kaller han seg allerede på den tid bare «Jacob Friderichsen» uten etternavn, og blir dermed litt mer anonym. Og/eller han kan tjenestegjøre utenlands, enten i Tyskland, der farfaren kommer fra, eller i Estland (1643-45), der faren inntil 1645 forpakter kongens ladegård Holmhof http://www.mois.ee/english/saare/saare.shtml i Pöide sokn https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%B6ide_kommune på den store øya Øsel (Saaremaa). Også annen nær Budde-slekt holder til der, bl.a. som stattholder (guvernør) i Tölluste ganske nær Holmhof - begge disse ligger helt øst på Saaremaa. WADSCHIERs opplysninger om Jacob Friderichsen http://www.wadschier.dk/officerer-enheder-adelsvaelde-enevaelde/officer-adelsvaelde/jacob-frederiksen-tostrup/2805/ : Han oppgis å være (i så fall meget ung) løytnant i Norge allerede 1. okt. 1645 frem til midl. avskjed 1.mai 1647. Deretter benevnes han «menig» (betyr vel sivil) senest mai 1650, men er løytnant i Trondhj. andre reg. fra 22. juli 1654. Tillegg 17.10.2018: Mest sannsynlig så forveksler Wadschier løytnant Jacob Friedrich i Tønsberg (som en "Tostrup") med løytnant Jacob Frederich Bageluhn i/ved Oslo, som helt sikkert er en annen enn Jacob Friderichsen Tostrup. I så fall er sistnevnte ikke registrert i Norge før 1. mai 1650. Dette beretter HIRSCH i "Fortegnelse over danske og norske Officerer med Flere fra 1648 - 1814" - teksten er litt modernisert: Bind III,4 - Jacob Friederich / Friederichs / Friederichsen: Var løytnant i major Ole Jacobsen van der Lindens komp. av Trondhj. inf.reg. 01.08.1657. Fikk 15.09.1657 et forskudd på 46 rdl da han skulle marsjere til Jemtland og andre 46 rdl 16.12.1657 på Frösön av Reinhard von Hoven. (Avregn. V-27). Var i 1658 løytnant i major Ole Jacobsen van der Lindens komp. av Bergenh. inf.reg.. (Personalia i Rentekammerarkivet 1660 til 1699.) Var premierløytnant i oberstløytnantens(?) kompani av Trondhj. nasj. inf.reg. 1670 til 1675. (Innk. sak 1670, 1671 og 5.? juli 1675.) Bind XI,3 - Jacob Frederichsen Tostrup: Kaptein i Trondhj. nasj. inf.reg. i 1680. Død før 20.05.1693. G.m. Mette. OVENSTADs versjon i "Militærbiografier - den norske hærs officerer" - en del av karrieren samsvarer: Sersjant ved Trondhj. nasj. inf.regiment fra 1. mai 1650. Premierløytnant ved samme regiments Snåsenske komp. fra 22. juli 1654. Forflyttes til Romsdalske komp. 1. nov. 1655. Tjenestegjør ved Edøske komp. fra 1. aug. 1657 og ved Ørkedalske komp. fra 1. jan. 1659. Kapteinløytnant ved regimentets Værdalske komp. fra 1672. Blir plassert ved Nye Trondhj. nasj. inf.reg. fra dets opprettelse 3. jan. 1676, men med ansiennitet fra 15. juli 1675, inntil dette regimentet oppløses etter Gyldenløvefeidens slutt. Tilbakeføres da til det gamle Trondhj. regiment og blir satt som sjef for Nordmørske komp. fra 1. jan. 1680. Kommentarer – enkelte forskjeller mellom kildene her kan vel kanskje skyldes unøyaktigheter i datidens dokumenter: WADSCHIER: Samsvarer delvis med Hirsch og Ovenstad, men har ham som løytnant i Norge allerede i 1645, kun noen få uker etter at Brømsebrofreden undertegnes i august. Dette er to år etter at han er hoffjunker (underoffiser) i Danmark. (Antagelig er dette en forveksling med en annen J.F. - se ovenfor.) Ektefellen påstås her å være fra Schleswig-Holstein, men det er vel nokså usikkert når hennes opphav der ikke er kjent? Men kan han muligens være gift 2X, dvs. at en evt. første kone dør før 1650? Dødsfall ved fødsler er jo ikke helt uvanlig før i tiden. Han selv påstås å være norsk, men navnet tyder ikke helt på det. Dertil er offiserene på den tid ofte adelige, så derfor hentes de gjerne inn fra andre land. Disse opplysningene her er vel helst bare antagelser uten dokumentasjon. HIRSCH: Noenlunde i overensstemmelse med Ovenstad, men har ham som premierløytnant så sent som i 1675, mens han hos Ovenstad er kapteinløytnant fra 1672 etter å ha vært premierløytnant helt fra 1654. OVENSTAD: Hans sjef ved Ørkedalske kompani fra 1. feb. 1659 er dav. oberstløytnant (senere oberst) Eilerich Jenssen Wisborg: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Eilerich_von_Weisburg. Begge disses overordnede er fra 1. feb. 1659 dav. oberst (senere generalmajor) Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Friderichsen Buddes søster Helle), som fra 1. okt. 1673 blir øverstkommanderende for de militære styrkene i Trøndelag. Sistnevnte er også sjef ved et av de to Snåsenske kompaniene 1654/55, da som oberstløytnant, mens Jacob er ved det andre av disse. Se også nederst i "Yrke" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54336&tree=1. Jacob Friderichsen, først mye senere «Tostrup», begynner i Trondheim som sersjant 1. mai 1650. Der er Jacob Friderichsen Buddes far, oberst Friderich Godslefsen Budde, hans regimentsjef, men obersten dør allerede få uker senere i juni 1650 etter å ha bodd i byen fra 1. januar 1649. Få år senere i 1654 får Jacob Friderichsen direkte opprykk fra sersjant til premierløytnant uten å gå «tjenestevei» via fenrik og sekondløytnant. Samtidig overføres han til det ene av to Snåsa-kompanier. Jacob Buddes svoger, daværende oberstløytnant Reinholdt von Hoven, er kompanisjef ved det andre av disse. Også han er fra øya Øsel (Saaremaa) i Estland og han kommer til Trondheim i desember 1649 - kun noen få måneder før Jacob Budde. I 1657/58 er Jacob Friderichsen Buddes kombinerte fetter + tremenning Friderich Otto Budde oberstløytnant ved Nye Trondhj. nasj. inf.reg., mens Jacob da er ved Gamle Trondhj. nasj. inf. regiments Romsdalske og deretter Edøske kompani. Dette er under stridighetene med svenskene (ved Østersund i Jemtland) som avsluttes med Roskildefreden, delvis fremforhandlet på Taastrup Præstegaard. I 1676 er Jacob Friderichsens regimentsjef i en kortere periode Jacob Buddes søsters svigersønn, oberst Georg Christian von Schultz, som ikke er veldig mye yngre enn han selv. Jacob Friderichsen i Meldal kaller ifølge datidens militære skikk opp to eller tre av sine sønner etter sine foresatte: Fredrik antagelig etter oberst Fredrik G. Budde (Jacob Buddes far), Reinholdt er nok etter generalmajor Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Buddes søster Helle) og Eilerich etter oberst Eilerich Wisborg (g.m. en datter av Jacob Buddes mors firmenning). Jacob «Tostrup» tilbringer en del år som premierløytnant før han blir kapteinløytnant. Jacob Buddes kombinerte fetter + tremenning Joachim Budde er løytnant til hest, og Jacobs svoger Mathias Orning er kaptein og kompanisjef. Militær grad og stilling er utvilsomt høy nok til at Tostrup kan være en Budde. Antall oberster og generaler er begrenset, så alle adelige kan nok ikke bli det. Enkelte har gjerne mye krigstjeneste bak seg, og når vel da muligens høyere opp i systemet ut fra sin erfaring.
• Yrke: Kortversjon for oversiktens skyld: 1623/25: Skal være født i Værløse, Furesø, Sjælland. Har faren noe å gjøre med kongens hester, som fores fra Jonstrup i Værløse på 1620-tallet? Kristian Kvart er da g.m. Kirsten Munk, som er kusine av Jacob Buddes mor. (Morens tante er kongens svigermor.) Hestehold ser ut til å være viktig for denne kongen, som er en dyktig rytter og glad i å ri. 1628/42: Antagelig oppvekst på Øsel i Estland, der faren er kongelig gårdsforpakter på Holmhof og nær slekt holder til på Tøllist, bl.a. som stattholder. (En annen mulighet er at han kan bli oppdratt hos slektninger, f.eks. på Tosterup Slot. Slikt er ikke helt uvanlig hos adelige.) 1642/43: Hoffjunker (underoffiser) i Danmark. 1644/45: Kanskje på kongens ladegård Holmhof på øya Øsel (Saaremaa) i Estland, der faren Friderich G. Budde er forpakter 1628-1645. (1645/47: Løytnant Jacob Friedrich i Tunsbergske eskadron (kavalleri) 1. okt. 1645 (kun få uker etter Brömsebrofreden 13. aug. 1645) til 1. mai 1647. Han har fenrik Jørgen Friedrich under seg. (Mulig ukjent Budde?) Midlt. avskjed. Deretter «menig», som her vel betyr at han da ikke er i militær tjeneste.) Tillegg 17.10.2018: Mest sannsynlig er dette en forveksling med løytnant Jacob Frederich Bageluhn, som fra 1. mai 1647 tjenestegjør i/ved Oslo. 1647/50: Kan tenkes å oppholde seg på Norringgaard i Norring ved Aarhus på Østjylland. (Kanskje som ridefogd e.l.?) Hele stedet Norring kjøpes i 1647 av Oluf Parsberg g.m. Jacob Buddes mors kusine Karen Kruse. Parsberg er 1646-50 lensherre for Skanderborg nær Norring etter bl.a. å ha vært lensherre i Trondheim 1629-42, der han har gjort en god innsats. I 1645 er hans sønner ikke gamle nok til å representere faren, så kanskje han får hjelp av sin kones nære slektning? 1650/54: Sersjant ved Trondhj. nasj. inf.regiment 1. mai 1650 til 22 juli 1654, der faren er oberst og regimentsjef fra 1. jan. 1649 til sin død i juni 1650 etter at han i årene før har vært oberst uten egen avdeling i Fredrikstad. Eller er "sergiant"(?) hos Ovenstad en feillesing av "sec.lieut.", dvs. sekondløytnant, som vil passe mye bedre med opprykket i 1654? 1654/55: Premierløytnant ved det ene av samme regiments to Snåsenske kompanier fra 22. juli 1654 til 1. nov. 1655, mens svogeren, dav. oblt. Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Buddes søster Helle), er kompanisjef ved det andre av disse. 1655/57: Samme ved samme regiments Romsdalske kompani 1. nov. 1655 til 1. aug. 1657. 1657/59: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Edøske kompani med major Ole Jacobsen van der Linden som kompanisjef. Krigstjeneste i Jemtland høsten/vinteren 1657/58 s.m. svogeren von Hoven. 1658: Samme ved Bergenh. inf. regiment, ant. samme kompani med van der Linden som kompanisjef. 1659/72: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Ørkedalske kompani 1. jan. 1659 til 1672. 1672/76: Kapteinløytnant ved samme regiments Værdalske kompani fra 1672 til 3. jan. 1676. 1676/80: Samme ved Nye Trondhj. inf. regiment fra 3. jan. 1676 til 1. jan. 1680 med ansiennitet fra 15. juli 1675. Fra 1680: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Nordmørske kompani fra 1. jan. 1680 der han er kompanisjef. 1693: Død 22. april. Likpreken i Meldal kirke 9. mai. Etternavnet BUDDE brukes ant. ikke etter 1643. Like etter at den adelige navne- og våpenlinjen i morsslekten Urup (Ugerup) er utdødd i 1671 tas rundt 1672 etternavnet TOSTRUP i bruk, ant. hentet fra Tosterup Slot ved Ystad i Skåne (mye mindre sannsynlig fra Tostrup Hovedgaard ved Maribo på Lolland, som også eies av slekten BRAHE (Urup)). Parallelt brukes navnet NØHRING, som helt teoretisk kan være etter evt. botid i Norring ved Aarhus 1647-1650. (Kfr. presters bruk av soknenavn som etternavn.)

Notater:

Navn:
Etternavnet er på Nordmøre (sent 1600-tall) og i Trondheim (1725) stavet TOSTERUP, på samme vis som Tosterup Slot i Skåne (også av og til skrevet Tostrup), mens de fleste andre Tostrup skrives uten E i midten.

Tillegg 28.01.2019 (oppdatert 09.02.2019) - et par nyoppdagede og meget interessante personforbindelser (se lenke til DA-temaet nedenfor - takk til Torkild Knudsen):

* Familien Tostrup er fra 1672 til 1694 ved fem forskjellige barnedåper faddere hos hr. Melchior Augustinussen i Meldal, som litt før det i rundt 3,5 år er i tjeneste hos Anne Axelsdatter Urups yngre halvsøster Anne Jacobsdatter Beck på herregården Bæltebjerg i Skåne, der også Axel Axelsen Urup bor fra 1635. Melchior er huslærer for Anne Becks dattersønn Frederik Barstorph, som på den tid bor hos mormoren. Ved dåpen i 1672 til hr. Melchiors førstefødte barn og sønn er Jacob Tostrup fadder sammen med to nære geistlige slektninger av hr. Melchiors kone, og den dav. kapellanen (hos svigerfaren) bor da på nabogården Hove til Tostrups Kvam (på hver sin side av Orkla). Kan det kanskje være Tostrup som bidrar litt til at hr. Melchior i 1669 søker kall i Meldal? Senere er Mette Tostrup gudmor ved 2 av i alt 12 dåper hos hr. Melchior, mens dåpsbarnets bestemor og andre nære kvinnelige slektninger er det ved 7 eller 8 av de andre. Barnefaren hr. Melchior er en yngre halvbror av hr. Jens Augustinussen i Inderøy, som i 1657 er formynder for den da avdøde forgjengeren hr. Hans Svendsens barn, som vil være yngre søsken av Jacob Tostrups ektefelle hvis hun er datter av hr. Hans. (Høsten 1657 er Jacob selv ved Østersund i Jemtland i militær tjeneste.)

* Jacob Tostrups sønnedatter Guri Hansdatter Tostrup fra Frisvold i Eid er etter 1710 andre kone til den mye eldre Thomas Larsen på Sekkenes i Romsdalsfjorden, som i 1681 er fullmektig og godsforvalter for Jacob Buddes søster Helle Budde von Hoven på Vestnes og i 1701 og senere for Jacobs niese Anna Sophia von Hoven (død 1707), som er gift med dav. brigader, senere generalmajor von Schultz. T.L. nevnes fortsatt på Vestnes i 1711. (Ekteparet von Schultz er bosatt på Værnes i Stjørdal. Den i 1671 adlede von Schultz er for øvrig sjef for Orkdalskompaniet helt fra 23. mai 1674 til 30. mars 1709, altså i hele 35 år!) Muligens blir ekteskapet inngått litt etter premierløytnant Hans Tostrups død rundt 1710, samme året som Larsen blir enkemann.

Høsten 2018 er identiteten til Jacob Friderichsen Tostrup blitt diskutert her: https://forum.arkivverket.no/topic/226022-l%C3%B8ytnant-jakob-fredriksen-budde-fca1623-identisk-med-senere-kaptein-jakob-fredriksen-tostrup/. Det er en rekke familiære forbindelser mellom Jacob Buddes mor Anne Urup i Trondheim og personmiljøet rundt Tosterup Slot ved Ystad, som mye sannsynliggjør at Jacob Friderichsen (Budde) henter sitt nye etternavn nettopp derfra rundt 1672.

Slekten Brahes TOSTERUP SLOT (også skrevet Tostrup) ved Ystad i Skåne eies fra 1661 til 1678 av Jacob Friderichsen Buddes tremenning, friherre Jørgen Iversen Krabbe. Deres mødre er kusiner via slekten Marsvin. Begge disse lever fortsatt når Jacob rundt 1672 tar i bruk Tostrup (litt senere skrevet Tosterup på Nordmøre) som sitt etternavn. Krabbes enke Jytte Ottesdatter Thott (også på flere vis i slekt med Jacob Budde) eier slottet fra 1656 til hun gifter seg i 1661 og etter sin manns død fra 1678 videre til 1688. Hennes far Otte Tagesen Thott eier det tidligere fra 1640 til 1656. (Se nedenfor under punkt 2 om Tosterup Slot.)

I skifteoppgjørene etter hr. Niels (Nicolai) J. Tostrup på Grip og i Kvernes og hr. Reinholdt J. Tostrup i Rødøy er det blant en del andre slike også registrert diverse likprekenbøker som relaterer seg til slektsmiljøet Budde / Urup / Brahe. Hos hr. Niels har en del av de øvrige bøkene tydelig tilknytning til hans to ektefellers miljø i hhv. Trondheim og Bergen, men prestebrødrenes ektefeller synes ikke å ha noen som helst tilhørighet til de her aktuelle bøkene, så det er da sannsynlig at disse kan være nedarvet i deres egen slekt. Dette styrker mye den identiteten jeg her gir Jacob Friderichsen "Tostrup". Enkelte av prekenene gjelder faktisk eiere av Tosterup Slot ved Ystad - også etter 1640! Takk til Torkild Knudsen i det ovenfor lenkede DA-temaet for god hjelp med å finne frem til disse meget viktige opplysningene!

Se "Skifte" for hhv. hr. Nicolai J. Tostrup http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45939&tree=1 og hr. Reinholdt J. Tostrup http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54445&tree=1.

Jacob Friderichsens identitet og slekt:

Med stor sannsynlighet er Jacob Friderichsen "Tostrup" den samme som da ugift adelig hoffjunker Jacob Friderichsen Budde i Danmark 1642/43, men siden han ikke benytter etternavnet Budde i Norge, må det tas et lite forbehold om hans identitet. Men den som angis her er nå så mye indikert at jeg velger å presentere den med en rekke meget interessante slektsrelasjoner. Det har hittil vært svært vanskelig å dokumentere noe fullt ut ang. dette, men en rekke nære personforhold tilsier altså det jeg omtaler nedenfor. Mer uvisst er det om hans kone evt. kan være av en dansk slekt med etternavnet Nøring og ikke en norsk presteslekt med anelinje til Austrått, som jeg har foreslått og også en god del sannsynliggjort her:

Våpenskjold fra WappenWiki: http://wappenwiki.org/index.php/File:Budde.svg. Kfr. https://no.wikipedia.org/wiki/Enhj%C3%B8rning (enhjørning).

Slekt: https://de.wikipedia.org/wiki/Budde_(Adelsgeschlecht). Navnet uttales med hard d, altså "butte" eller tysk "botte".

Slektstavle på foreldrenes gravsten fra Østre Oktogonkapell i Nidarosdomen: http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm.

Slektstavle: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8202&tree=2. Her påstås han, vel med Danmarks Adels Aarbog som kilde, død både "etter 1643" og i "1644". Det sistnevnte er antagelig et stipulert årstall uten konkret dokumentasjon. Muligens bruker han av en ukjent grunn ikke etternavnet Budde etter 1643, men skriver seg bare som "Jacob Friderichsen" i samme stil som når "inngiftet filleonkel" Kristian Kvart benytter "(kaptein) Christian Fredriksen" som sitt incognito-navn.

Jacob Friderichsens morbror: https://no.wikipedia.org/wiki/Axel_Urup + https://da.wikipedia.org/wiki/Axel_Urup_(1601-1671) +
http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Forsvar_og_politi/Officer/Axel_Urup.

Hans farfar: https://da.wikipedia.org/wiki/Godslev_Budde + http://runeberg.org/dbl/3/0233.html.

Hans søstersønn: https://www.geni.com/people/Ernst-Friedrich-Freiherr-von-Zernichow/6000000007348029221.

Hans fetter + tremenning (nesten "halvbror"): https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Friderich_Otto_Budde.
Dennes sønn: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Vincents_Budde + http://runeberg.org/dbl/3/0234.html.

Hans mormors søster (dvs. grandtante): https://no.wikipedia.org/wiki/Ellen_Marsvin.
Hans mors kusine (dvs. filletante): https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk (dansk-norsk dronning).
Hennes mann: https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_IV_av_Danmark_og_Norge + https://web.archive.org/web/20101026095322/http://danskekonger.dk/biografi/ChrIV.html.
Listen over Kirsten Munks barn med Kristian Kvart viser en rekke tremenninger av Jacob Friderichsen Budde - en av dem: https://no.wikipedia.org/wiki/Leonora_Christina_Ulfeldt + https://web.archive.org/web/20101026093612/http://danskekonger.dk/biografi/andre/leonora_christina.html.

Hans svoger: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Reinhold_von_Hoven + https://no.wikipedia.org/wiki/Reinhold_von_Hoven + https://snl.no/Reinhold_von_Hoven.

Hans tremenninger - sønner av hans mors kusine: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Gehejmer%c3%a5d/Enevold_Parsberg.
http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Greve/Christoffer_Parsberg.

Hans mors fetter: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Amtmand/Mogens_Arenfeldt.
Hans mors fetter: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Landbrug%2c_skovbrug_og_gartneri/Godsejer/Axel_Arenfeldt.
Hans tremenning: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Landbrug%2c_skovbrug_og_gartneri/Godsejer/J%c3%b8rgen_Arenfeldt.

Til slekten sidelengs (til dels flerdobbelt) hører bl.a. fire velkjente navn i Bergens historie: Vincents Lunge (privatbolig Lungegården), Eske Bille, Christoffer Walkendorff (privatbolig Rådstuen) og Erik Rosenkrantz (privatbolig Muren), dertil Eske Billes nevø Nils Lykke, den berømte astronomen Tycho Brahe, riksadmiral Ove Gedde og grev Hannibal Sehested. Et kuriosum hentet fra Store Norske Leksikon: Den eldste skriftlige kilden vi har om akevitt i Norge er fra 1531, da Eske Bille sendte erkebiskop Olav Engelbrektsson «nogit watn....som kallis Aqua vite och hielper samme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indtwortis».


Tre aktuelle muligheter vedr. det på 1670-tallet valgte etternavnet TOSTRUP:

1. TÅSTRUP Præstegaard nær København på Sjælland: http://www.kulturarv.dk/1001fortaellinger/da_DK/praestegaarden-ved-hoeje-taastrup-kirke.

Dette etternavnet tar Jacob Friderichsen i bruk først etter at han ifølge Hirsch (se "Stillinger" nedenfor) høsten 1657 marsjerer med sitt kompani til Frøsø (ved Østersund) i Storsjøen i Jemtland, der han tydeligvis tjenestegjør sammen med sin svoger von Hoven. Kort tid etter dette fremforhandles Roskildefreden nettopp på TÅSTRUP Præstegård på Sjælland. Er det kanskje derfra (og derfor) Jacob Friderichsen henter sitt nye etternavn en del år senere? Stedet ligger kun 1,5 mil fra der Jacob Friderichsen Budde skal være født. Se: http://www.sydsverige.dk/?pageID=321. For øvrig er den påståtte landsforræderen Corfitz Ulfeldt, som her opptrer på svensk side, g.m. Jacob Buddes tremenning, den daværende danskekongens yngre halvsøster: https://snl.no/Corfitz_Ulfeldt. Noen ledd tilbake har nok også Ulfeldt noe av det samme slektsopphavet som Jacob Budde. Videre er rikshovmester (kongens stedfortreder) og dansk sjefsforhandler ved Roskildefreden, Joachim (von) Gersdorff, firmenning av Jacob Buddes mor via deres tippoldeforeldre Henrik Gyldenstierne g.m. Karen Bille: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Rigshofmester/Joachim_Gersdorff + https://wikivisually.com/lang-no/wiki/Joachim_Gersdorff_(1611%E2%80%931661). Den andre hovedforhandleren, riksråd Christen Albretsen Skeel, er femmenning av Jacob Buddes mor via slekten Brahe.

2. TOSTERUP Slot i Tornelilla nær Ystad i Skåne - slekten BRAHE (via Urup): https://no.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slott + http://tosterup.se/historia3/.

Dette eies gjennom flere hundre år av slekten Brahe, som er opphav til navnet Axel i Jakob Buddes mors kognatiske gren av Brahe i slekten Urup. Hennes far Axel Henriksen og bror Axel Axelsen arver fornavnet fra førstnevntes tippoldefar Axel Pedersen Brahe, som er eier av Tosterup Slot, noe også hans etterslekt er i mange påfølgende generasjoner. Det er også diverse annet slektskap mellom Buddes Urup og Brahe på Tosterup, så det er vel da ikke utenkelig at Jacob Budde kan velge et nytt etternavn ut fra en slik familietradisjon, siden det også er på Tosterup astronomen Tycho Brahe vokser opp: https://snl.no/Tycho_Brahe. Sistnevnte er både tremenning av Jacob Buddes oldefar (Urup) og 2X firmenning av den sammes oldemor (Gyldenstierne), så slektskapet via morssiden er ikke veldig fjernt. Tosterup (også skrevet Tostrup) eies av slekten Brahe helt frem til 1640.

3. TOSTRUP Hovedgaard (senere Christianssæde) i Skørringe i Fuglse mellom Rødby og Maribo på Lolland - slekten HUITFELDT / KABEL (via Lunge): https://da.wikipedia.org/wiki/Christianss%C3%A6de.

Utrolig nok så er det ikke bare Axel Pedersen Brahe som skriver seg til Tosterup Slot ved Ystad i Skåne, men også hans kone Maren Tygesdatter Lunge - hun til Tostrup Hovedgård nær Maribo på Lolland, som innehas av hennes opphav i slekten Huitfeldt (Kabel) gjennom flere generasjoner.

Konklusjon om TOSTRUP:

Av disse tre tenkelige kilder til etternavnet Tostrup vil jeg holde den ene eller begge kombinert av de to sistnevnte som desidert mest sannsynlig, siden langvarige slektstradisjoner nok betyr ganske mye på den tiden innen adelen, og fredsavtalen som blir til på Tåstrup ikke er av det særlig ærerike slaget. Med to Tostrup som opphav i morsslekten Urup, der navnet Axel kommer fra eieren av både Tosterup Slot i Skåne og Tostrup Hovedgård på Lolland, virker det kanskje noenlunde naturlig for Jacob Friderichsen å velge det som nytt slektsnavn når han tydeligvis ikke ønsker eller tillates å fortsette med Budde, da tatt i betraktning at adelige etternavn og slektsvåpen normalt nedarves i ren mannslinje, så bl.a. Urup og Brahe da vanligvis ikke kan benyttes. Ifølge Store Norske så "dør slekten Urup ut i 1671" med Axel Axelsen, så det er kanskje god nok grunn til å velge et slektsnavn fra den siden, selv om adelige regler gjør at morens etternavn m.fl. ikke kan brukes direkte.

Om den parallelle bruken av navnet NØHRING se "Etternavn" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12055&tree=1.

Siden han muligens vokser opp i Estland, så kan hans personlige tilknytning til det øvrige Danmark kanskje være nokså liten. Hvis han i 1647/50 gis et eller annet oppdrag i Norring (også kalt Nørring) https://da.wikipedia.org/wiki/Norring av sin inngiftede filleonkel Oluf Parsberg, som i 1647 kjøper hele dette stedet ved Aarhus, så vil det kunne være hans nærmeste forbindelse til landet han ætter mest fra, noe som kan forklare hvorfor hans eldste sønn velger å benytte Nøhring som sitt etternavn.


Slektskap med HOLBERG:

Viser til følgende setning i mitt innlegg 28.02.2006 her https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/?page=2 : -Ridefogdens datter, Fredrikke Lovise Tostrup, arver senere Holbergs innbo tilbake til Bergen, inkl. det eneste kjente originalportrettet. Det er interessant at Holberg ser ut til å verdsette spesielt denne etterslekten til Tostrup, i kontrast til resten av sitt norske miljø. Kan det være en eller annen dansk slekts- eller familieforbindelse i aktivitet her?-:

Jacob Friderichsen Budde er via sin tippoldefar, Iver Jenssen Baden (Jernskjegg) på Fritzøe (ved Larvik), firmenning av Ludvig Holbergs mor, Karen Pedersdatter Lem i Bergen, kfr. hr. Niels Jacobsen Tostrups ekteskap med Ludvigs søster Sophie Holberg. Sistnevnte par har etterkommere i den danske greveslekten Ahlefeldt av Eskilsmark: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I46464&tree=2.

Slektskap med BJELKE:

Jacob Buddes far, Friderich G. Budde, er halvfirmenning av lensherre og kansler Ove Bjelke (d.y., 1611-1674, https://nbl.snl.no/Ove_Bjelke) via deres felles tippoldemor Anne Henriksdatter Friis av Haraldskær. Samme Ove Bjelke er også firmenning av Jacob Buddes mor, Anne Axelsdatter Urup, via deres felles tippoldeforeldre hr. Nils Henriksen og fru Inger til Austrått. I tillegg er det nok også litt annet felles opphav et stykke tilbake.

Slektskap et stykke uti med WEDEL-JARLSBERG, LØVENSKIOLD og NANSEN:

Jacob Friderichsen Buddes kombinerte fetter + tremenning Fredrik Otte Friderichsen Budde http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52177&tree=1 er via sin datter Ide Sophie og hennes oldebarn Catharine von Storm tipptippoldefar til lensgreve og Eidsvollsmann Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg og til Fridtjof Nansens morfar, baron Christian Frederik Wedel-Jarlsberg, dertil opphav til de senere ledd av godseierslekten Løvenskiold, som eier Nordmarka ved Oslo. Det er nok også litt annet opphav felles med disse et stykke tilbake.

Slektskap med MONARKER I NYERE TID:

Ifølge Finn Holbeks slektssider så har Jacob Friderichsen Budde en rekke ganske nære forfedre felles med kong Carl XVI Gustaf av Sverige, litt før det også med prins Charles av England, dronning Juliana av Nederland, dronning Margrethe II av Danmark og nok også det norske kongehuset.

Stamfedre i eldgammel tid - to av keiser KARL DEN STOREs tipptippoldefedre:

Slektens hittil eldste kjente, flerdoble opphav: https://no.wikipedia.org/wiki/Arnulf_av_Metz + http://www.katolsk.no/biografier/historisk/ametz og https://no.wikipedia.org/wiki/Pipin_av_Landen (sønn av Karloman). Europakeiseren Karl den store er ant. mangedobbel forfar til Budde / "Tostrup", særlig via Sverige og Flandern (Belgia). Alle disse (linje A til E) er med via Sverige: https://www.wikitree.com/wiki/Category:Charlemagne_to_William_the_Conqueror_Descent. Minst tre linjer går til disse fem, som da gir minst femten linjer (3X5) i alt til Charlemagne via Sverige. [2]

Se også "Slektskap" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I50178&tree=1.

Fødsel:
Oppgis å være 68 år ved sin død i 1693. Ifølge Geni og MyHeritage skal Jacob Friderichsen Budde være født i Værløse, kun 1,5 mil fra Tåstrup ved København.
(Se mulig grunn til det nedenfor.)

Han er antagelig oppkalt etter sin mors stefar, admiral Jacob Lavesen Beck (død før 22. mars 1622): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I238&tree=2.
Kfr. at morens bror Jørgen også har en sønn Jacob og hennes søster en sønn Joachim (Jochum).

Hans far er hoffjunker (underoffiser) 1608-1613 og rittmester (kaptein) i 1626, da i tysk tjeneste - litt etter i dansk. Deretter forpakter han 1628-1645 kongens ladegård Holmhof (Saare) på den store øya Øsel (Saaremaa) i Estland inntil freden i Brömsebro gjør Øsel svensk. Året etter blir han oberst i Norge, men da foreløpig uten avdeling. Dette betyr at han før 1626 kan tenkes å bo en tid på Sjælland, så fødestedet til sønnen Jacob kan være i nærheten av København, men i 1626 tjenestegjør han i det tyske Nerprachts rytterregiment.

Området Jonstrup (nær Søndersø) i Værløse blir ifølge https://www.vaerloesehistorie.dk/kend-din-egn/vaerlosehistorie.html (se "Kongsbønder") i 1620-årene utlagt til fõringsområde (høslæt) for kongens hester. Siden Friderich Budde tidligere er hoffjunker og litt senere nettopp er i tysk og dansk ryttertjeneste: Det er vel kanskje i forbindelse med det kongelige hesteholdet at han litt før det evt. oppholder seg i Værløse på den tid sønnen Jacob blir født? I 1620-årene er Kirsten Munk dronning i Danmark, og hun er faktisk kusine av Friderich Buddes kone! (Tydeligere: Friderichs svigermors søster er svigermor til Kristian Kvart.) For øvrig passer det også bra med at han få år senere bestyrer kongens ladegård på Øsel i Østersjøen.

Gravlagt:
Det holdes LIKPREKEN over ham i Meldal kirke 9. mai 1693. (Kilde: Ministerialbok nr. 672A01, 1682-1698 for Meldal.)

Jacob giftet seg med Mette Hansdatter "Tostrup" / "Nøhring" 1650?, ?Trondheim. Mette (datter av herr Hans Svendsen, sogneprest og Inger Lauridsdatter) ble født ca. 1630? , ?Skogn, Nord-Trøndelag; døde Etter 1693, Kvam, Meldal, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Her http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=509206 (se innlegg 29. jan. 2012 og 13. mai 2012) forveksles hun 13. mai med sin meget nære, noe eldre slektning Anne Cathrine Friderichsdatter Budde: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3281&tree=2. Interessant er det at også mye av det øvrige nære familiemiljøet består av personer med løytnants eller kapteins grad, som samsvarer utmerket med det militære nivået til Jacob Friderichsen i Meldal.

Familie/Ektefelle/partner: Kaptein, kompanisjef Mathias Eriksen Orning. Mathias ble født Ca. 1627 , Sønderjylland; ble døpt 4 Feb 1627 , Ribe Domkirke, Sønderjylland; døde Etter 1675. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Helle giftet seg med Tønne Jacobsen Huitfeldt 1662. Tønne (sønn av Jacob Andersen Huitfeldt og Elsebe Gabrielsdatter Akeleye) ble født 20 Nov 1625 , Trondstad gård, Hurum, Buskerud; døde 12 Sep 1677, Fredriksten festning, Halden, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: http://slektenkaas.com/pedigree.php?personID=I124&tree=1

Kirsten giftet seg med Wenzel Rothkirck, generalmarskal 23 Jun 1633, København, Danmark. Wenzel (sønn av Hans Rothkirch og Catharina Berntsdatter Falkenhayn) ble født 24 Jun 1597 , Jäschkendorf i Schlesien; døde 5 Mar 1655, Antvorskov, Slagelse, Sjælland, Danmark; ble begravet 1655, Frederiksborg slottskirke, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Rigskansler (1660-1674). Det ble Peder Schumacher Griffenfeld som overtok som kansler etter Peders død i 1674. Kansler Peder Reedtz ble tildelt Elefantridderordenen i en sermoni 11 Okt 1663 av kong Frederik III.