Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Grevinne i Gleichen, Thüringen.

Sophie giftet seg med Greve Diderich Everstein Ja, ukjent dato. Diderich ble født 1180 , Braunschweig, Niedersachsen, Tyskland; døde ca 1256, Braunschweig, Niedersachsen, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Han var Lehnsmann på Neugarten, Pommeren

Familie/Ektefelle/partner: ?Beatrix von Krautheim. ?Beatrix ble født , Mosbach, Neckar-Odenwald-Kreis, Baden-Württemberg, Germany; døde ca 1262. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Far: https://finnholbek.dk/pedigree.php?personID=I21238&tree=2 Mor: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I21239&tree=2&generations= Hennes tippoldefar, hertug Albrecht Bjørnen av Sachsen, er via sin mor Eilica tippoldebarn av Olav 2. Haraldsson "den hellige": https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I13397&tree=2&generations=.
• Notat: Er i Danmark 1276 Greve af Eberstein

Notater:

Navn:
skrives til Ørnhoved

Familie/Ektefelle/partner: Grevinne Marianne Esbersdatter Udsen. Marianne ble født ca 1260; døde ca 1280; ble begravet , Viborg by, Midtjylland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Else Pedersdatter. Else døde Etter 1333. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Han hadde pant i herregården Hegnedegård.

Familie/Ektefelle/partner: Ingerd Jensdatter Kalf af Vinderup. Ingerd (datter av Hr. Jens (Johannes) Kalf, ridder, marsk og Cecilia Nielsdatter (Galen)) døde etter 149. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Cecilie Henriksdatter von Everstein, til Tybjerggard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Margrete Tygesdatter Hvide. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: NN. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanne giftet seg med Nils Ovesen Panter Ja, ukjent dato. Nils ble født ca 1321 , Thisted, Danmark; døde c 1419, Asdal, Hjørring, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I20338&tree=2&generations=

NN giftet seg med Jens Johannesen Grubbe Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Ludvigsen von Everstein, til Tybjerggaard. Peder (sønn av Ludwig V Albertsen von Everstein, kammermester, ridder og marsk og Else Pedersdatter) døde Etter 1374. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Muligens er hun ikke datter av Margrete Hvide, men kan evt. ifølge skikk være oppkalt etter henne hvis hun er farens tidligere kone.

Familie/Ektefelle/partner: Niels Ingvorsen Rotfeld, til Bratskov. Niels døde etter 1373, Bratskov Gods, Brovst, Øster Han, Hjørring, Nordjylland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I17639&tree=2&generations=
• Yrke: Nævnes 1393, beseglede 1396 som Forlover Forliget på Lindholm og 1401 Kong Eriks Stadfæstelse af Dronning Margrethes Testamente. Var 24 Feb 1405 nærværende i Helsingborg i anledning af Jens Jensen Broks Død.

Anders giftet seg med Regitze Jacobsdatter Lunge etter 1396. Regitze (datter av Jacob Olufsen Lunge og NN Aagesdatter Steeg II) ble født ca 1368; døde 1397-1401. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anders giftet seg med Ide Lydersdatter Holck, til Støvring før 1402. Ide (datter av Lyder Johannessen Holck, til Støvringgaard Kloster og Else Christiansdatter Vendelbo) døde etter 1426. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I17714&tree=2&generations=

Notater:

Navn:
Skrives til Gunderslevholm i Sjælland

Familie/Ektefelle/partner: Tyge Steensen Basse (Gamle). Tyge (sønn av Steen Basse (Gamle)) døde etter 1408. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I20338&tree=2&generations=

NN giftet seg med Jens Johannesen Grubbe Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I18755&tree=2&generations=

Familie/Ektefelle/partner: Karen Tetzesdatter Rosengaard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ellen Axelsdatter Dotting. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I2772&tree=2&generations=
• Beskrivelse: Hun satt i Rikets råd, og red med 24 svende.
• Yrke: Høvedsmann (Vendsyssel)

Notater:

Navn:
Johanna skrives til Asdal

Johanne giftet seg med Bonde Due, til Torp Ja, ukjent dato. Bonde døde før 20 Des 1421. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanne giftet seg med Hr. Niels Eriksen Banner, til Vinstrup og Asdal Ca. 1422. Niels ble født ca 1380 , Vinstrup, Danmark; døde 1447, Vinstrup, Tystrup, Øster Flakkebjerg, Sørø, Sjælland; ble begravet , Dueholm Klosterkirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Steen giftet seg med Helene Johansdatter Bjørn Ja, ukjent dato. Helene (datter av Johan Olufsen Bjørn og Ingeborg Pedersdatter Grubbe) døde 1451. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Maren skrives til Nielstrup, Basnæs og Gunderslevholm

Familie/Ektefelle/partner: Hr. Ove Jacobsen Lunge. Ove (sønn av Jacob Olufsen Lunge og NN Aagesdatter Steeg II) døde Før 1458; ble begravet , Antvorskov, Slagelse, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Skrives til Gunderslevholm i Sjælland

Sophie giftet seg med Peder Olufsen Godov Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I17714&tree=2&generations=

Notater:

Navn:
Skrives til Gunderslevholm i Sjælland

Familie/Ektefelle/partner: Tyge Steensen Basse (Gamle). Tyge (sønn av Steen Basse (Gamle)) døde etter 1408. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christiern Mikkelsen Tornekrands, til Kyø, fogd Aalborghus. Christiern døde etter 1468. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Tale giftet seg med Peder Eriksen Løvenbalk Ja, ukjent dato. Peder (sønn av Erik Jensen Løvenbalk, til Aunsbjerg og Karen Pedersdatter Gyldenstierne) ble født 1405 , Aunsbjerg, Sjørslev, Viborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Jepsdatter Rosensparre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Nævnes 1442, beseglede 1452 til vitterlighed med sin faster fru Mette, gav 1453 gods til Dueholm Kloster for sin, sin husfrues og sine børns sjæle, beseglede 1455 til vitterlighed med sin moder.

Familie/Ektefelle/partner: Aage Tullesen Sparre (Skåne), til Hageløs. Aage døde Etter 1459. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder, riksråd

Anders giftet seg med Kirstine Eriksdatter Gyldenstierne Før 1467. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Fogd, lensmann Jens Mortensen Seefeld, til Refsnæs. Jens ble født ca 1415; døde Før 1499. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Rigsmarsk Peder Christiernsen Skram Ja, ukjent dato. Peder (sønn av Christiern Eriksen Skram og Kirsten Jespersdatter Raasted) ble født ca 1400; døde før 1473, Urup. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Oluf Olufsen Lunge, til Odden Ja, ukjent dato. Oluf (sønn av Oluf Andersen Lunge og Christence Axelsdatter Thott) døde 13 Jun 1474. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Skrives til Ugerslev i Skam.

Død:
Skødede 1422 gods i Skovby herred til sin fader, levede endnu 1425, men døde før faderen.

Familie/Ektefelle/partner: Torbern Bentsen Bille til Svanholm og Allindemagle. Torbern (sønn av Bent Jonsen Bille og Inger Torbernsdatter Galen (Hvide)) ble født 1399; døde 1465. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Tyge giftet seg med Anna Nielsdatter Kabel af Tostrup Ja, ukjent dato. Anna (datter av Hr. Niels Lauridsen Kabel af Tostrup, ridder og Abel Henningsdatter Kabel (Fuglsang), til Tostrup) ble født 1415 , Tostrup, Skørringe, Maribo, Danmark ; døde etter 1480, Odense, Denmark; ble begravet , Graabrødre Kirke, Odense. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elsebe Henningsdatter Grubendal, til Skjøringe. Elsebe døde ml. 1492 og 1513. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Steen giftet seg med Helene Johansdatter Bjørn Ja, ukjent dato. Helene (datter av Johan Olufsen Bjørn og Ingeborg Pedersdatter Grubbe) døde 1451. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Maren skrives til Nielstrup, Basnæs og Gunderslevholm

Familie/Ektefelle/partner: Hr. Ove Jacobsen Lunge. Ove (sønn av Jacob Olufsen Lunge og NN Aagesdatter Steeg II) døde Før 1458; ble begravet , Antvorskov, Slagelse, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Skrives til Gunderslevholm i Sjælland

Sophie giftet seg med Peder Olufsen Godov Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I18754&tree=2&generations=
• Herkomst: Hennes farmor Margrete Henriksdatter er av greveslekten von Everstein: https://de.wikipedia.org/wiki/Everstein_(Adelsgeschlecht) - Dritte Linie 1-1-2-2. Margrete ætter via 6 ledd fra kong Valdemar I Knutsson den store av Danmark.

Familie/Ektefelle/partner: Tage Henriksen Hollunger, til Bramme, Jordbjerg og Dybæk, dommer, klosterforstander. Tage (sønn av Henrik Andersen Hollunger, i Jordbjerg (Most, til Vesterstad), ?væpner og Bodil Mortensdatter Kyrning) døde Etter 1504. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jens giftet seg med Christence Olufsdatter Lunge Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Kirsten Knudsdatter Has. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2767&tree=2
• Yrke: Lensmann (Aalborg)

Familie/Ektefelle/partner: Karine Steensdatter (Gøye). Karine (datter av Steen Pedersen (Gøye), til Ingelstad (Skåne) og Anne Pedersdatter Bille) ble født Ca. 1465; døde Etter 1527, Eskjær Gods, Grinderslev, Nørre, Viborg, Nørrejylland; ble begravet , Grinderslev, Nørre, Viborg, Nørrejylland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Hun er ikke registrert i barneflokken til Jens Seefeld hos Holbæk: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I25462&tree=2. Hun nevnes der å være datter av enten Jens Bagge eller Jens Seefeld.

Familie/Ektefelle/partner: Jens Madsen Munk (Vinranke), til Visborg. Jens ble født Ca. 1415; døde Før 2 Aug 1501. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ellen giftet seg med Niels Jensen Kaas (sparre) 1449. Niels (sønn av Jens Nielsen Kaas (sparre) og Maren Jensdatter Løvenbalk) ble født ca. 1420 , Kaas, Lihme, Rødding, Viborg; døde etter 1471, Kaas, Lihme, Rødding, Viborg; ble begravet . [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Nævnes 1492 med sin broder Niels i et vidende af Loversyssel Bygdething, betænkes 1503 med sin hustru Anne i hendes morbroder Mester Hans Urnes Testamente. Beseglede 1512 sammen med Ove Skram og Peder Skram til Stovgaard til Vitterlighed et skjøde fra fru Annes Oluf Sommers til Erik Styggesen (Rosenkrantz) til Mattrup. Gjorde 24 Marts 1519 sit Testamente.
• Yrke: Nævnes 1480, blev såret i laaret ved slaget ved Brænde Kirke og var lam resten af sin levetid.

Notater:

Navn:
Til Urup, hvortil han skrives 1487.

Christiern giftet seg med Anne Knudsdatter Reventlow Ja, ukjent dato. Anne (datter av Knud Joachimsen Reventlow, til Søbo og Margrethe Jørgensdatter Urne, til Broløkke) døde etter 1505. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Far: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I1441&tree=2&generations= Mor: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I5178&tree=2&generations=

Familie/Ektefelle/partner: Henrik Jørgensen Friis af Haraldskær. Henrik (sønn av Jørgen Andersen Friis af Haraldskær og Else Henningsdatter Krommer) ble født 1421; døde 1500. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I18759&tree=2&generations=
• Familieoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I18759&tree=2

Christence giftet seg med Jens Nielsen Rotfeld Ja, ukjent dato. Jens (sønn av Niels Eriksen Rotfeld og Ingeborg Jepsdatter Rosensparre) døde etter 23 Sep 1504, Bratskov Gods, Brovst, Hjørring. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder, lensherre, riksråd

Familie/Ektefelle/partner: Ermegård Eggertsdatter Frille, til Sandholt. Ermegård (datter av Eggert Christiernsen Frille, til Sandholt, riksråd og Anne Iversdatter Jul av Sønderjylland) ble født 1433 , Sandholt, Fyn; døde Før 23 Jun 1504, Helsingborg, Skåne, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dansk riddar

Familie/Ektefelle/partner: Anna Knudsdatter Gyldenstierne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder, riksråd

Steen giftet seg med Margrethe Clausdatter Rønnow Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Vincents Iversen Dyre, til Tirsbæk. Vincents (sønn av Iver Jensen Dyre og Christine Pedersdatter Oxe) ble født ca 1440 , Tirsbæk Gods (Adserstrup) Engum, Hatting, Vejle, Danmark ; døde ca 1498. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mogens Mortensen Krabbe, til Bustrup. Mogens døde 1505. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Farfar: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I10421&tree=2&generations=. Farmor: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I10422&tree=2&generations=. Mor: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I7064&tree=2&generations=.

Familie/Ektefelle/partner: Axel Pedersen Brahe, til Krageholm og Tosterup, ridder. Axel (sønn av Peder Axelsen Brahe og Berete Bondesdatter Thott) ble født ca. 1426 , Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige); døde etter 1487, Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Far: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I18674&tree=2&generations=. Mor: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I18673&tree=2&generations=.

Regitze giftet seg med Riksråd Palle Andersen Ulfeldt Før 1470. Palle (sønn av Anders Eriksen Ulfeldt, til Kogsbølle og Mette Pallesdatter Schwerin) ble født Ca. 1436; døde Før 1513. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Henning giftet seg med Anne Andersdatter Gøye Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Skrives til Ugerslev i Skam.

Død:
Skødede 1422 gods i Skovby herred til sin fader, levede endnu 1425, men døde før faderen.

Familie/Ektefelle/partner: Torbern Bentsen Bille til Svanholm og Allindemagle. Torbern (sønn av Bent Jonsen Bille og Inger Torbernsdatter Galen (Hvide)) ble født 1399; døde 1465. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Tyge giftet seg med Anna Nielsdatter Kabel af Tostrup Ja, ukjent dato. Anna (datter av Hr. Niels Lauridsen Kabel af Tostrup, ridder og Abel Henningsdatter Kabel (Fuglsang), til Tostrup) ble født 1415 , Tostrup, Skørringe, Maribo, Danmark ; døde etter 1480, Odense, Denmark; ble begravet , Graabrødre Kirke, Odense. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elsebe Henningsdatter Grubendal, til Skjøringe. Elsebe døde ml. 1492 og 1513. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: https://finnholbek.dk/showmedia.php?mediaID=565&medialinkID=1273

Familie/Ektefelle/partner: Peder Jørgensen Marsvin, til Lindved. Peder (sønn av Rikskansler Jørgen Pedersen Marsvin og Anne Andersdatter Passow) ble født ca 1493; døde 21 Okt 1528, Dybæk, Gärdslövs, Vemmenhøj, Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige); ble begravet , Lund Domkirke, Skåne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I8367&tree=2&generations=

Niels giftet seg med Anne Nielsdatter Høeg (Banner) Ja, ukjent dato. Anne ble født etter 1490; døde etter 1553. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ridder Aage Axelsen Brahe, til Tostrup. Aage (sønn av Axel Pedersen Brahe, til Krageholm og Tosterup, ridder og Maren Tygesdatter Lunge, til Tostrup) ble født Etter 1461; døde 1525; ble begravet , Gråbrødreklosters Kyrka, Ystad, Skåne, Danmark (nå Sverige). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I18793&tree=2&generations= https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I2768&tree=2&generations=

Familie/Ektefelle/partner: Gjord Nielsen Drefeld, til Gersnæs, Ingelstad og Vinstrup, høvedsmann, lensmann Hindsgavl. Gjord (sønn av Niels Jensen Drefeld, til Gersnæs, riksråd og Ingeborg Holgersdatter Ulfstand) ble født Ca. 1480; døde 1520. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Pedersen Lykke, til Hverringe og Rugaard. Hans ble født 1440; døde 1510. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Skrives til Ørndrup.

Niels giftet seg med Abel Pedersdatter Høeg (Banner) Ja, ukjent dato. Abel ble født 1455; døde 1505, Ørndrup Gods, Vester Hornum, Aalborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Niels giftet seg med Anne Hermansdatter Flemming Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gårdsalg: 1487, Rinds, Danmark; Solgte 1487 Gods i Rinds H. til Lars Rostrup.
• Notat: 1496; Nævnes 1496 sammen med sin Farbroder Bertel og sine Brødre Jens og Niels.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifte: 1518, Danmark; Skifte efter hende og ægtefællen holdtes 1518.

Notater:

Navn:
Skrives til Sjelleskovsgaard.

Ellen giftet seg med Laurids Hansen Rostrup, til Sjelleskovsgaard Ja, ukjent dato. Laurids døde før 1518, Jylland; ble begravet , Viborg Domkirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: var 1478 sammen med Thomes Jensen (Mur-Kaas) nærværende paa Mors' Sønder Herreds Thing, beseglede 1487 Hyldingen i Lund, fik 1490 paa Skifte med sine Brødre Erik og Niels Kaas samt Las Rostrup udlagt Thaarupgaard, skrev sig 1492 til Volstrup og afsagde da sammen med Christen Hvas til Kaas en Dom i Sal Kirke, var 1493 vistnok Forstander for Stubberkloster, 1500 Lehnsmand paa Bøvling, levede endnu 1519.

Notater:

Navn:
Skrev seg til Thaarupgaard, skrev sig 1477 til Votborge.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I2515&tree=2&generations=
• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2515&tree=2
• Yrke: Peder til Urup, av adelsslekten Skram. Lensmand af Roskilde Dansk rigsadmiral Dansk rigsråd Påbegyndte sin militære karriere i 1518 og blev et par år senere søofficer. Udmærkede sig i Christian IIs krig mot Sverige. Deltog med Henrik Gøje i felttog i Sverige og frelste ved Uppsala Mogens Gyldenstierne. Da Christian II var fordrevet, var Peder Skram med ved belejringen af København i 1523. Etter Christian IIs flugt deltog han i Københavns belejring i 1523. I 1532 sejlede han med en lille flåde til Norge for at finde Christian II's 5 skibe. Disse opbragte han ved Tønsberg og undsatte Mogens Gyldenstierne på Akershus. I perioden 1535-55 fungerede han som admiral i flåden. Hertug Christian sendte ham efter anmodning fra Gustav Vasa til Stockholm i 1535 for at kommandere den svenske flåde, der sammen med danske og preussiske skibe skulle bryde Lübecks overmagt. Blev leder af alle flådeafdelingerne, hjulpet af den svenske admiral Per Månsson.Efter at have jaget modstanderens flåde på flugt ved Bornholm, fortsatte han til Lillebælt, hvor han ødelagde en del fjendtlige skibe. Hermed sikrede han Johan Rantzaus overførsel af tropper til Sjælland efter sejren i Slaget ved Øksnebjerg.Peder Skram indtog herefter Langeland og Korsør. Under Grevens Fejde lykkedes det i sommeren 1535 en dansk/svensk/preussisk flådestyrke, under Peder Skrams ledelse, at sætte Lübecks flåde afgørende ud af spillet ved et større søslag i Svendborgsund. En måned senere indtog Peder Skram Korsør. Peder Skram banede dermed vejen for at Johan Rantzaus tropper kunne landsættes på Sjælland, og den 24 Jul kunne Christian IiIs tropper belejre København fra landsiden, mens Peder Skram lukkede byen fra søsiden. Fra juli 1535 blokerede han med flåden København og Malmø. Han blev såret, men vendte tilbage til blokaden og deltog heri ind til overgivelsen 29. juli 1536. Ved Christian III's kroning 1537 blev han slået til ridder og i 1539 optaget i rigsrådet. Da Den Nordiske Syvårskrig i 1563 brød ud, havde han kommandoen over den danske flåde. Lensmand på Laholm fra 1558 (afgiftslen) - han slog flere fjendtlige angreb tilbage i 1565 og 1568. Selv ejede han herregården Urup og fik i 1536 Harritsborg len, som han senere samme år ombyttede med Helsingborg Len. Peder Skram skrives i 1548 til Helsingborg Len og Landskrone slot, og han lagde grundstenen til Landskrone slot i 1549.

Familie/Ektefelle/partner: Elsebet Tygesdatter Krabbe. Elsebet (datter av Tyge Mogensen Krabbe og Anne Nielsdatter Rosenkrantz) ble født 12 Apr 1514 , Helsingborg Slott; døde 8 Mar 1578, Laholm Slott. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Anne skrives til Stollinggaard og Odden

Anne giftet seg med Lensmann Bjørn Andersen Bjørn, til Stenalt Ja, ukjent dato. Bjørn (sønn av Ridder, riksråd Hr. Anders Jachimsen Bjørn, til Voergaard og Anne Lauridsdatter Muus av Stenalt) døde 1507. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ove Vincentsen Lunge (Dyre). Ove (sønn av Vincents Iversen Dyre, til Tirsbæk og Kirsten Tygesdatter Lunge, til Asserstrup) ble født etter 1479 , Tirsbæk Gods, Vejle, Østjylland; døde 22 Feb 1540, Tirsbæk Gods, Vejle, Østjylland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slekt: Hun er kusine av rikshovmester og riksråd Esge Bille, også høvedsmann på Bergenhus. Hun er dertil tremenning av stattholder, rikskansler og lensherre Vincent (Vincentsen) Lunge, som gir navn til Lungegården og Lungegårdsvannene i Bergen.

Karen giftet seg med Henrik Knudsen (d.y.) Gyldenstierne før 1481. Henrik (sønn av Dansk tronkandidat Knud Henriksen Gyldenstierne og Hilleborg Ottesdatter Skinkel (Søblade)) ble født ca 1450 , Store Restrup Herregaard, Hornum, Aalborg; døde 14 Nov 1517, Wedellsborg Slot (Iversnæs), Husby, Vends, Odense. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I17836&tree=2

Anders giftet seg med Pernille Olsdatter Krognos 3 des 1508. Pernille ble født Ca. 1480 , Krapperup Gods, Luggude, Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige); døde 26 Apr 1533, Svenstrup Gods, Borup, Ramsø, Røskilde, Sjælland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Joachim Nielsen Lykke, til Østrup. Joachim (sønn av Niels Pedersen Lykke til Skovsbo og Helvig Madsdatter Bølle) ble født ca 1450; døde 1541. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Katolsk Biskop

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dansk adel, ridder og riksråd.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dansk adel, ridder og riksråd.

Familie/Ektefelle/partner: Hr. Laurids Mortensen Tinhuus (Skinkel), til Egeskov. Laurids (sønn av Lensmann Morten Ottesen Tinhuus (Skinkel), til Rolsted og Margrethe Henriksdatter Friis af Hesselager) døde 1533. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dansk riddar og rikshovmester, norsk riksråd og høvedsmann på Bergenshus. Lensherre på København slott (1510-1514). Forlenet med Hagenskov i Fyn, med Baag Herred fra 1515. Her kom Eske i konflikt med Herredsfogden Hans Andersen i Bukkerup, som han lot henrette. Han kom derved, i tiden frem til 1529, i stridigheter med herredsfogdens slektninger, især om Kronens Eiendomsrett til skogene i Lenet. Dette og andre hendelser førte til at Eske fikk et noe ustabilt forhold til kong Christian II, som vedvarte inntil hertug Christians flukt til Nederland i 1523. Eske Bille sluttet seg hurtig til Frederik I og blev allerede 1523 tatt opp i rigsraadet og deltok i de påfølgende forhandlingene. Ble 1524 sendt, sammen med fetteren Anders Bille, til den mislykkede forhandlingen med admiral Søren Norby. Ble utnevt til Lensherre på Bergenhus i 1529 av kong Frederik I. "Det er i denne Stilling, at Eske Bille med stærke Træk har indskrevet sit Navn i Danmarks og Norges Historie. Forholdene i Norge vare i det Øjeblik højst urolige. I Throndhjem indtog Ærkebiskop Olaf Engelbrechtsen en vaklende Stilling; af Navn erkjendte han Frederik I’s Regering; i Virkeligheden stod hans Sympathi mere paa den landflygtige Christian IIs Side. Med den tidligere Lensmand paa Bergenhus, den højtbegavede, men egenraadige Vincents Lunge, og dennes Svigermoder, den myndige Fru Ingerd Ottesdatter (Rømer) paa Østeraat, var han kommen i aabenbar Fejde, fordi disse begunstigede Lutherdommen. Vincents Lunge selv var falden i Kong Frederiks Ugunst og paa Grund af sin egenraadige Færd berøvet sin mægtige Stilling i Norge. Under disse Forhold blev det Eske Billes Opgave at optræde mæglende mellem de stridende Parter, men dog med Fasthed at hævde sin Stilling som Kong Frederiks Lensmand paa Bergenhus og derigjennem Forbindelsen mellem Danmark og Norge. Hertil besad han ogsaa forskjellige heldige Egenskaber. Uden at være bange for, hvis det var nødvendigt, at gribe til yderligere Midler var han dog en rolig og besindig Karakter, der med Lempe søgte at vinde de stridende Parter. Dertil kom, at han i Modsætning til Vincents Lunge var en troende Katholik uden dog derfor at optræde med Strænghed over for de lutherske Elementer, og at han som gift med den dansk-norske Stormand Henrik Krummediges eneste Barn, Sophie, paa en Maade kunde betragtes som «indgiftet» i Norge og saaledes berettiget til at være norsk Lensmand. Det lykkedes ogsaa hurtig Eske Bille at komme i et godt Forhold baade til Befolkningen i Bergen og til Ærkebispen, som han fik forsonet med Vincents Lunge. Med lige stor Fasthed modsatte han sig dennes forskjellige Forsøg paa atter at komme i Besiddelse af Bergenhus og de Angreb, som Norge stadig var udsat for af Christian II’s Kapere. For at hindre alvorlige Angreb paa Bergenhus fik han ogsaa af Kongen udvirket Tilladelse til at nedbryde de prægtige Kirker, der hindrede Slottets Forsvar. Man har derfor i nyere Tid betragtet ham som en fræk «Kirkebryder»; men at han i denne Henseende kun tog Hensyn til Slottets Sikkerhed, derfor borger hele hans katholske Sindelag. Da Christian II landede i Norge, blev Bergenhus ogsaa det faste Punkt, hvorpaa alle hans Tilhængeres Forsøg paa at sætte sig fast i Vesterlandet strandede. At Ærkebiskop Olaf sluttede sig til Christian II, havde Eske Bille ikke ventet; han udtrykker selv i et Brev sin Forbitrelse over, at han saaledes var bleven skuffet i sine Forventninger; men han forstod dog senere atter at komme paa en nogenlunde god Fod med ham og gjorde ogsaa i den følgende Tid alt for atter at knytte ham til Danmark". Statholder paa Kjøbenhavns Slot, fra 1537 til 1547. Ved Kroningen 1537 blev han slaaet til Ridder, udnævntes flere Gange til forskjellige vigtige diplomatiske Sendelser, ledsagede saaledes 1538 Kongen til Fyrstemødet i Brunsvig og afsluttede derpaa Forbundet i Fontainebleau med Frankrig, ligesom han 1543 afsluttede Vaabenstilstanden i Kampen med Carl V, hvilken senere gik over til Freden i Speier. Rigshofmester fra 1547.

Notater:

Navn:
Et kuriosum hentet fra Store Norske Leksikon: Den eldste skriftlige kilden vi har om akevitt i Norge er fra 1531, da Eske Bille sendte erkebiskop Olav Engelbrektsson «nogit watn....som kallis Aqua vite och hielper samme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indtwortis».

Han er ikke så veldig populær i Bergen, siden han på Bergenhus rev ned den store Kristkirken like ved Håkonshallen, dertil både Apostelkirken og Bispegården i samme området. Men det var nok med gode hensikter, da disses steinmurer ble brukt til en nødvendig forsterkning av festningsanleggene rundt de nedrevne bygningene.

Død:
Noen har at han døde 9 Feb 1552, av en pestlignende sykdom.

Gravlagt:
Peder Palladius holdt Ligtalen og skildrede heri det store Tab, Landet havde lidt ved hans Død, han, der var en Lovens og Ordenens Mand, der kun sent, en Alvorsmand som han var, havde opgivet sin fædrene Tro, men som aldrig havde været en Forfølger af «Guds Ord»

Eske giftet seg med Sophie Henrichsdatter Krummedige ca 1517. Sophie (datter av Henrik Hartvigsen Krummedige og Anne Jørgensdatter Rud) ble født ca 1500 , Norge; døde Mai 1539, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder, Riksråd og høvedsmann Claus Bille var dansk riddar og høvedsmann på Båhus slott. Som Frederik 1s utsende mann sikra han 1532 kongens stilling i Noreg. Han kalla inn til riksrådsmøte i Trondheim 1532 og fekk der fornya forbundstraktaten frå 1450 mellom Noreg og Danmark.

Claus giftet seg med Lisbet Jensdatter Ulfstand 1524. Lisbet (datter av Jens Holgersen Ulfstand og Margrethe Arvidsdatter Trolle) døde 5 Apr 1540, Båhus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Han er bror av ridder, riksråd, Norges kansler, lensherre og stattholder nordenfjells Vincent Vincentsen Lunge til Lundestad i Østfold og Lungegården (Nonneseter) i Bergen: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30856&tree=2 .
• Yrke: Ridder, dansk riksråd, lensmann Aalborghus, stattholder Jylland m.m.

Notater:

Navn:
Skrives til Tirsbæk, Odden, Nørre Elkær, Kragerup og Kjeldgaard

Familie/Ektefelle/partner: Anne Henriksdatter Friis af Haraldskær. Anne (datter av Henrik Jørgensen Friis af Haraldskær og Anne Olufsdatter Lunge, til Odden) ble født før 1470 , Stollig ved Aabenraa; døde 1542, Tirsbæk ved Vejle. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I30856&tree=2&generations=
• Yrke: 1521, Københavns Universitet; Lunge studerte i Tyskland, Frankrike og Brabant og tok doktorgrader i filosofi, romerrett og kirkerett (Dr. jur.) I 1521 ble han professor i jus og rektor ved Københavns Universitet.
• Yrke: 1523, Norge; Stattholder Nordenfjells, Rikskansler (Noregs Kansler), Lensherre, Adelsmann, ridder og medlem av det danske og det norske riksrådet. Han var også Rikshovmeister og Høvedsmann på Bergenshus. Han var den fremste representanten til kong Fredrik I i Norge. Han ble sendt til Norge allerede i 1523, samme år som han giftet seg. På et møte i Flensburg høsten 1528 måtte han oppgi Bergenhus len, men fikk beholde beholde Sogn, Jemtland og Vardøhus len. Som kompensasjon skjenket kongen ham cistercienserklosteret Nonneseter i Bergen, med alt dets gods.
• Notat: 20 Aug 1524, Bergen, Vestland; Erkebiskop Olav i Trondheim, biskopene Hoskuld i Stavanger, Mogens i Hamar, Olav i Bergen og Hans i Oslo, stattholderen nordenfjells Vincens Lunge av våpen og væpnerne Olav Bagge, Erik Eriksson og Johan Krukov, Norges rikes råd, ber innbyggerne i Lista len, Råbyggelaget og Midsysla gi Finn Rempe innseglede vitnemål om Jørgen Olavssons lovløse framferd. De har selv gitt Finn Rempe grid for drapet på Jørgen Olavsson inntil han kan komme til ords med kong Frederik.
• Notat: 3 Apr 1527, Bergenhus, Bergen, Vestland; Vincens Lunge, høvedsmann på Bergenhus og Vardøhus, stattholder nordenfjells i Norge, gjør kjent at han har gitt Hans myntmester rett til å slå mynt i Bergen, og kunngjør forskriftene for myntslagningen og for rettergang i tilfelle anklager. Mynterhuset skal nyte klosterfred og mester Hans skal ha rett til å slå mynt for egen regning når arbeidet tillater det.
• Eiendom: 1528, Nonneseter i Bergen (Lungegården); Fikk cistercienserklosteret Nonneseter i Bergen,med alt dets gods, som gave fra kongen. Lunge bygget om klosteret til sin befestede residens Lungegården. Dette er den største gaven en norsk konge noen gang har gitt til en privatperson.
• Notat: 5 Jun 1529, Lungegården, Bergen; Herr Vincens Lunge, høvedsmann på Vardøhus, underretter sine fogder i Nordlandene om at kongen nå har overdratt Bergenhus slott til Eske Bille. I denne forbindelse gir Vincens sine fogder orlov med takk for tro tjeneste. Han pålegger dem å innfinne seg til kjøpstevnet i Bergen for å avlegge regnskap for Eske for oppebørsler det siste året. Vincens forsikrer fogdene at de vil få et godt og mildt herskap.
• Notat: 28 Okt 1529, Gottorp slott; Kong Fredrik (1.) ber erkebiskop Olav (Engelbrektsson) i Trondheim om å gi Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, de len som herr Vincens Lunge hadde hatt, og som hørte inn under Bergenhus. Disse lenene hadde erkebiskopen fratatt Vincens, fordi Vincens uten kongens vitende skal ha innskrenket kirkens privilegier. Eske trenger lenene hvis han skal kunne forsvare Bergenhus slott mot rikets fiender.
• Notat: 15 Jul 1530, København, Danmark; Herr Vincens Lunge, høvedsmann på Vardøhus, utsteder gjeldsbrev til kong Fredrik (1.) for 60 ½ timmer hermelin, som er 2 års avgift av Jemtland, 150 mark mynt, som er avgiften av Sogn for inneværende år, og i tillegg ½ lest hvalspekk og 20 våger bergerfisk for avgiften av Vardøhus, også i 1530. Alt skal betales så raskt som mulig.
• Notat: 30 Sep 1530, Bergenhus, Bergen, Vestland; Gjeble Pedersson, erkediakon i Bergen, Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, kanniken Magnus Jonsson og Jens Hallandsfar, rådmenn i Bergen, gjør kjent at de av høvedsmannen på Bergenhus, Eske Bille, ble utsendt til herr Vincens Lunge for å få en forklaring på en beskjed han dagen før hadde overbrakt med væpnerne Jens Splid og Peder Pedersson (Staur) og fogden Svein Bagge. Denne beskjeden gjaldt en bot for en drept bonde. Vincens forklarte at han ikke hadde ment å feide på Eske med å ta seg til rette. Det samme hadde Eske gjort overfor ham selv.
• Notat: 5 Okt 1530, Bergenhus, Bergen, Vestland; Nils Klausson, lagmann i Stavanger, Nils Jyde, rådmann i Bergen og Tomas Kock, herr Holger Holgerssøns (Rosenkrantz') fogd, var utsendt av Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, for å gi Vincens Lunge et svar på tilbudet om renten av Jemtland, noe som erkebiskop Olav (Engelbrektsson) i Trondheim hadde skrevet om.
• Notat: 30 Mar 1531, Bergenhus, Bergen, Vestland; Nils Jyde og Jon Tomasson, rådmenn i Bergen, og Anders Pedersson, skriver på Bergenhus, gjør kjent at de var utsendt av Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, til herr Vincens Lunge for å gi uttrykk for hvorledes Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, Jon Erlingsson og Jens Hallandsfar, rådmenn samme sted, hadde beklaget seg over den behandlingen de hadde blitt utsatt for da Eske var på vei til Danmark. Vincens skulle derfor møte for retten dagen etter i Munkeliv og svare for seg for biskop Olav, Eske og flere andre rådmenn. Dette nektet den innstevnede å etterkomme.
• Notat: 10 Aug 1532, Lungegården, Bergen; Herr Vincens Lunge til Lungegård erkjenner at han gjennom sin frende herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, har mottatt fra herr Klaus Bille 100 danske mark. Dette var Klaus' avgift for året 1531 av Moland og Moland gods i Båhuslen.
• Notat: 16 Aug 1532, Litlebergen (nord for Bergen); Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke skriver til kongen (Fredrik 1.) og meddeler at de sammen med Otte Stigssøn og i overensstemmelse med kongens befaling er reist nordover for å kreve inn landhjelp og har til nå ligget børfaste ved Litlebergen i vel en ukes tid. Den bevilgede landehjelp fra de nordlandske fiskelen beløper seg til 2 våger råskjær eller 2 lodd sølv per mann, fra noen av de omkringliggende len 2 eller 1 ½ lodd sølv, fra andre fetalje etter evne. Fra Nils' len har allerede hver mann i forbindelse med Ottes tidligere ferd nordover betalt 1 ½ lodd sølv. Nå er Vincens og Nils endelig på vei mot Trondheim og vil tinge landet og lenene under kongen. Erkebiskopens setesvenner, som sitter spredt over hele landet, plikter selvtredje å støtte erkebiskopen når han ber om det, også mot kongen. Dette undergraver kongens autoritet i riket. Kongen bør sørge for at deres embeter nedlegges, og at de må rette seg etter norsk lov som allmuen ellers i landet.
• Notat: etter 25 Sep 1532, ?Trondheim; (Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke) skriver til kongen (Fredrik 1.) og meddeler at de oppgaver som kongen hadde pålagt dem å utføre, er ført til en lykkelig slutt: først hadde de forhandlet med biskopen i Bergen om kirkesølvet i domkirken. Kongen skal få alt bortsett fra at det skal være igjen en kalk og paten? («pichtzer») i hver kirke. Biskopen i Bergen (Olav) og Eske Bille skal forhandle med biskopen i Stavanger (Hoskuld) om det samme der. Brevutstederne har også maktet å tinge undersåttene nordenfjells til å gå kongen til hånde, og de har også gått med på å betale landehjelp på 2 våger råskjær eller 2 lodd sølv for hver mann, men mange er så fattige at de ikke kan betale. Etter mange og harde forhandlinger har også Trondheims kapittel, byråd, borgere og allmue igjen svoret kongen hullskap og troskap. Det samme gjelder erkebiskopen.
• Notat: 10 Okt 1532, Trondheim; Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke skriver til fru Sofie (Krummedike), herr Eske Billes hustru, og meddeler at de har skrevet til Eske om tilstanden i deres landsdel og takker henne for tilsynet med deres barn mens de selv var fraværende.
• Notat: 20 Jul 1533, Loppa i Finnmark; Herr Vincens Lunge skriver til fru Sofie (Krummedike), herr Eske Billes hustru på Bergenhus, og beretter om Tord Rods troløshet. Tord har fratatt Vincens Voss len. Det forundrer Vincens at Eske så åpenlyst har godtatt et slikt overgrep. Det var ikke dette de hadde blitt enige om i København. Vincens ber Sofie se til at Eske straffer Tord for dette, for Vincens kan etter det som er skjedd, aldri mer forlikes med Tord «nord for Lindesnes».
• Notat: 8 Sep 1533, Bud, Hustadvika, Møre og Romsdal ; Herr Vincens Lunge skriver til sin bror herr Ove Lunge på Tirsbæk og meddeler at han vil komme til det berammede riksrådsmøtet i København kommende sankthans. Vincens minner broren om de strabaser og vanskeligheter han hadde dengang han på egen kostnad reiste opp til Norge for å tinge alle slott unntatt Båhus under den nå avdøde kong Fredrik. For dette mener Vincens seg fortjent til å komme i betrakning når gods skal skiftes, og er av den grunn noe overrasket over av herr Mogens Gøye forsøker å få sin sønn Albrekt innsatt på Bergenhus. Det norske riksrådet står på Vincens' side, og han ber også broren støtte hans sak.
• Notat: 3 Okt 1534, Lungegården, Bergen; Herr Vincens Lunge skriver til sin frende herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus. Vincens viser til et brev som bergensbiskopens kansler herr Nils hadde med til ham. I dette brevet skriver Eske at han er tatt til fange av lybekkerne, og ber om at Norges riksråd skriver til Danmarks riksråd og rådet i Lübeck for å hjelpe ham. Hele riksrådet kan ikke raskt komme sammen, derfor skrev Vincens straks til erkebiskop (Olav Engelbrektsson) og herr Nils Lykke. Han bad dem sette opp skrivelser på hele rådets vegne, besegle dem og sende dem, med bekreftete kopier, først til biskopene (Hoskuld og Olav) i Stavanger og Bergen; så skal Tord Rod sende dem til besegling hos rådsherrene sønnenfjells. Når Eske får skrivelsene, kan han selv befordre dem videre til adressatene. Slik Eske ber om, vil Vincens bistå hans folk (på Bergenhus) med råd og dåd. De har begge lidt stor skade på sin reise for Norges krones skyld til (den planlagte) herredagen (i København). Innbyrdeskrigen i Danmark er sørgelig og skremmende. Brevet til Vincens' hustru (Margrete Nilsdatter) som Eske omtaler, sa Nils kansler at han ikke hadde mottatt. (Margrete), hennes mor (fru Inger Ottesdatter) og barna ber hilse til Eske, hans hustru fru Sofie (Krummedike) og barna hans. (Fru Inger) blir hos Vincens i vinter. Vincens ber Eske hilse til Sofie; han vil alltid vise velvilje mot dem.
• Notat: 16 Mar 1534, Bergen, Vestland; Herr Vincens Lunge, høvedsmann over Vardøhus, Jemtland og Sogn, og Gjeble Pedersson, erkediakon i Bergen, og kapittelet utsteder vidisse av brev av 25. mai 1524.
• Notat: 1 Mai 1535, Årnes, Nes, Viken; Herr Vincens Lunge skriver til den utvalgte konge Kristian (3.) og beretter at de som Eske Bille hadde lagt i slottsloven på Bergenhus, har nektet å motta Vincens og hans familie, fordi de anså Vincens for å være den utvalgte kongens tilhenger og lybekkernes fiende. Vincens så seg derfor nødt til å ta sin tilflukt hos Erik Gyldenstjerne på Akershus, der han ble godt mottatt. Sammen har de to virket for kongens valg i det sønnenfjelske Norge. Det samme vil Vincens arbeide for på herredagen i Trondheim ved sankthanstider og håper at han senere på året kan overlevere Kristian et helt kongerike, på samme måte som han for tolv år siden gjorde i Ribe da det gjaldt kongens far.
• Notat: 25 Apr 1536, Oslo bispegård; Hans Rev, biskop i Oslo, skriver til Kristian (3.), utvalgt konge i Danmark og Norge, og beretter at han 10. desember drog til Trondheim sammen med herr Klaus Bille og herr Vincens Lunge. Forhandlingene om kongevalget og den nye skatten for hele landet startet straks de kom frem, men ble avbrutt da Vincens ble slått i hjel, og Klaus og Hans ble fengslet. Uken før palmesøndag ble Klaus Bille og Eske Bille satt fri, og de utvirket at også Hans ble løslatt. Deretter ble de ført til Trondheim fra øya der de var blitt holdt fanget. Hans ber kongen om å vise nåde overfor erkebiskopen. Grunnen til Vincens' drap og opprøret som finner sted både sønnenfjells og nordenfjells og mot Erik Gyldenstjerne, høvedsmann på Akershus, vil kongen bli underrettet om av Klaus Bille. Eske, Klaus og Hans har rådet erkebiskopen til å be om nåde for sine forseelser, og de ber kongen om ikke å straffe allmuen og andre som kan ha forbrutt seg. Klaus og Hans kom tilbake til Oslo lørdagen etter påske. De har sammen med prosten og Erik Ugerup meglet mellom Erik Gyldenstjerne på den ene side og erkebiskopen, biskop Mogens, herr Gaute Galle på den annen. Dette vil også Klaus redegjøre grundigere for når han møter kongen.
• Notat: 4 Apr 1537, Aure, Møre og Romsdal; Jens Olavsson (kannik i Trondheim) skriver til herr Eske Bille at herr Vincens Lunges slekt, venner og tjenere truer ham på livet fordi de mener Jens, da han kom fra Oslo gjorde seg medskyldig i Vincens' død, sammen med andre av erkebiskopens rådgivere. Jens har vært tro mot kong Christian etter at han kom fra Oslo, var ikke med da erkebiskopen falt fra kongen, og ble derfor kalt forræder av Gaute Taraldson. Jens har vitner på at han og flere gode mann var mot drapet, og han kan angi de skyldige. Mange kanniker, rådmenn og borgere i Trondheim var mot drapet, men ble truet på livet som forrædere og tiet. Kopiene viser at han var uskyldig, som også erkebiskopen fortalte biskop Hans Rev, herr Claus Bille og Eske, og han ber Eske forhandle med fru Ingerd (Vincens' svigermor), fru Margrete (hans hustru) og andre av hans slekt og tjenere så Jens ikke må lide på liv, gård, gods og penger.

Notater:

Navn:
Vincens skrives til Lungegaarden i Bergen.

Død:
Han ble drept i Trondheim etter julefeiringen Jan 1536, etter ordre fra erkebiskop Olav Engelbrektsson og hans menn.

Vincens giftet seg med Margrete Nielsdatter Gyldenløve, godseier 1523. Margrete (datter av Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester og fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer) ble født ca 1495 , Austrått, Ørlandet; døde 1550, Morlanda, Bohuslän, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I202&tree=2&generations=
• Barn: Foruden hans datter Elsebeth Krabbe (1514-1578), søhelten Peder Skrams hustru, kendt som forfatterinde af historiske arbejder, genealogiske optegnelser og salmer, skal blandt hans sønner nævnes rigsråden hr. Erik Krabbe til Bustrup og Aastrup (1510-1564) og Mogens Krabbe til Vegholm (1513-1564).
• Familieoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I202&tree=2
• Yrke: Dansk adelsmann, dansk rigsmarsk og rigsråd. Krabbe var en af de ledende (hovedmann?) jyske råder i oprøret mod Christian II. 1522-23 og belønnedes herfor af Frederik 1. med lensmandsposter i Skåne og embedet som rigsmarsk fra 1523. Krabbes politiske holdning kom på en hård prøve ved Reformationens udbredelse og under Grevens Fejde, hvor han som mange andre adelige flere gange skiftede side. Etter Christian IIIs tronbestigelse 1536 og derved innførelse av reformasjonen, mistet han noe av sin innflytelse, men beholdt stillingerne som rigsmarsk og rigsråd og godset Vegholm i Skåne, hvor boede til sin død i 1541. Tyge forble innerst inne katolikk til sin død.

Notater:

Tyge Krabbe var en central figur i Danmarks historie. En fjerde søn af Morten Krabbe, Mogens Krabbe til Bustrup i Salling, var fader, til den navnkundige hr. Tyge Krabbe (1474-1541).

Tyge Krabbe er den mest kendte ejer af Bustrup. Han var en meget indflydelsesrig person i første halvdel af 1500-tallet, som var en meget bevæget tid i danmarkshistorien med krigen mod Ditmarsken år 1500, hvor danskerne tabte og skulle ifølge historien have mistet den fane, som dalede ned fra himlen i Estland 1219, Det Stockholmske Blodbad 1520, Kristian IIs afsættelse i 1523, Grevens Fejde. Reformationen i 1536 og flere eksempler fra danmarkshistorien kunne medtages. Tyge Krabbe var med i dem alle og spillede ofte en meget fremtrædende rolle, når beslutninger skulle tages.

Som 12-årig blev Tyge i 1486 sendt til Kong Hans`s hof som småsvend.
I 15 år tjente han kongen, inden han blev forfremmet. De første år passede han kongens hest Perwinge. I 6 – 7 år herefter passede han kongens hundekobbel, som han måtte ”djævles” med gennem moser, krat og skove. Han trøstede sig med, at den der tog sig af kongens hunde, tog kongen ved hjertet.

1497 blev kancelliet flyttet fra Kalundborg til København. Tyge fulgte med.
1503 blev Tyge 27 år gammel udnævnt til høvedsmand på Københavns Slot og nævnes 1503 som ridder. Samme år blev ridder Tyge Krabbe gift med Anna Nielsdatter Rosenkrantz – den mest dominerende adelsfamilie i Danmark.
1505 overtager Tyge Bustrup og bor der i 2 år.

1507 skulle Tyge møde kong Hans. I Helsingborg. Meget tyder på, at han nu er lensmand på Helsingborg Slot, hvorfra han skulle vogte grænsen mod Sverige (forlenedes ca. 1507 med Helsingborg Slot, hvortil han derpå var knyttet næsten hele sit liv).

Som befalingsmand i Skåne tilføjede han 1510 den svenske hærfører Aake Hansson Thott et stort nederlag ved »Fantehullet« i nærheden af grænsen.
Kort efter optoges han i Rigsrådet. 1513 dør kong Hans. Tyge underskriver som nr. 27 af 36 medlemmer i rigsrådet håndfæstningen med Kong Christian II.

1521 opstod bittert fjendskab mellem ham og Christian II, der fratog ham Helsingborg (Tyge ble avsat som lensmand på Helsingborg og flyttede til Bustrup). Tyge Krabbe blev en ivrig deltager i opstanden mod kongen.

Februar 1523 gør de jyske rigsrødder med flere oprør med Christian II. 9 Feb 1523 sejler kongen 20 gange frem og tilbage over Lillebælt. Opgav og rejste ud af Danmark.

Hertug Frederik blev valgt som kongen. Tyge Krabbe blev udnævnt til marsk (forsvarsminister/øverste general) og bliver senere lensmand på Helsingborg igen (Straks efter Frederik I’s hylding udnævntes han til rigsmarsk og fik Helsingborg tilbage). Han udfoldede nu en omfattende virksomhed og kan navnlig fremhæves som det konservative, katolsksindede rigsråds hovedfører.
Efter 1524–25 at have dæmpet bondeopstanden i Skåne, hvor almuen gav ham øgenavnet »Tyge Badspyd«, slog han sidstnævnte år Søren Norby ved Lund og Bunketofte Lund og ledede så forfølgelsen mod kong Christians tilhængere.
Han havde 1531 hovedskylden for, at kongens lejde blev brudt og for, at denne blev sat i forvaring på Sønderborg Slot.

1532 dør Fredrik I. Tyge var katolik og ville hellere have Christian II tilbage, end have den lutherske Christian III. Hans forfølgelser mod de lutherske i Skåne bidrog til Grevefejdens udbrud 1534. Han forsøgte at samle den Skånske adel, men sluttede sig snart til grev Christoffer.

Midt under slaget ved Helsingborg 1535 lod han imidlertid Kernens kanoner beskyde Lybækkerne i ryggen og bidrog derved til deres fuldstændige nederlag. 1535 blev Christian III valgt. 17 månedert tidligere hadde Tyge gitt sitt ord til Christian II.

1536 var Tyge med til at bifalde, at de katolske biskopper skulle pågribes.
Tyge bad Christian III om nåde og beholdt stillingerne rigsmarskt og rigsråd og godset Vegholm i Skåne, hvor boede til sin død i 1541. Tillige med Axel Brahe var han en kort tid statholder i Skåne.

Tyge Krabbe levede i en svær tid. Han ragede op som en mand med en ualmindelig handlekraft og en stor pragmatiker. Han vurderede og tog parti, hvor der var chancer for at sejre. Han forblev inderst inde katolik.

Tyge giftet seg med Anne Nielsdatter Rosenkrantz 1505. Anne (datter av Niels Erichsen Rosenkrantz og Birgitte Olufsdatter d.y. Thott) ble født 1495 , Bjornholm, Randers, Tirstrup, Denmark ; døde 22 Apr 1550, Randers, Århus, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Palle Jørgensen Splid Fasti, til Mindstrup og Møltrup. Palle ble født 1465 , Hvejsel, Vejle amt, Denmark ; døde ca 1535. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Skrives til Knivholt.

Dorthe giftet seg med Mogens Pallesen Juel, til Udstrup Ja, ukjent dato. Mogens (sønn av Palle Iversen Juel, til Øgelstrup og Ellen Mogensdatter Spend, til Udstrup) døde Etter 1543. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Byggherre for Tosterup Slot ved Ystad i Skåne: http://tosterup.se/historia3/.

Familie/Ektefelle/partner: Sophie Jørgensdatter Rud. Sophie (datter av Jørgen Mikkelsen Rud, til Vedby og Kirstine Eriksdatter Rosenkrantz) ble født ca 1488; døde 13 Feb 1555. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Hun er grandtante til den verdenskjente astronomen Tycho Brahe.

Familie/Ektefelle/partner: Erich Jenssen Urup, til Ugerup. Erich (sønn av Stærke Jens Pedersen Urup, til Ugerup og Merete Haagensdatter Sandberg (gamle)) døde Etter 1505. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johanne Henriksdatter Sparre (Skåne). Johanne (datter av Riksråd, høvedsmann Henrik Aagesen Sparre (Skåne), til Klogerup og Kirsten Knudsdatter Has) døde 20 Mar 1568. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10066&tree=2

Notater:

Navn:
til Krogholm, Hammar (Villands herred), Vittskövle og Tundbyholm (Ingelstad herred).

Axel giftet seg med Anne Lagesdatter Brok af Estrup, til Hammer før 1500. Anne ble født etter 1460; døde 28 okt 1524; ble begravet 1524, Ystad Kirke, Skåne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lensmann (Tryggevælde) Sivert Nielsen Grubbe, til Lystrup. Sivert ble født 1484 , Alslevgaard, Fakse, Præstø, Sjælland; døde 12 Feb 1559, Lystrup Gods, Fakse, Præstø, Sjælland; ble begravet , Kongsted Kirke, Fakse, Præstø, Sjælland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder, lensherre, riksråd

Familie/Ektefelle/partner: Ermegård Eggertsdatter Frille, til Sandholt. Ermegård (datter av Eggert Christiernsen Frille, til Sandholt, riksråd og Anne Iversdatter Jul av Sønderjylland) ble født 1433 , Sandholt, Fyn; døde Før 23 Jun 1504, Helsingborg, Skåne, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dansk riddar

Familie/Ektefelle/partner: Anna Knudsdatter Gyldenstierne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder, riksråd

Steen giftet seg med Margrethe Clausdatter Rønnow Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Vincents Iversen Dyre, til Tirsbæk. Vincents (sønn av Iver Jensen Dyre og Christine Pedersdatter Oxe) ble født ca 1440 , Tirsbæk Gods (Adserstrup) Engum, Hatting, Vejle, Danmark ; døde ca 1498. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mogens Mortensen Krabbe, til Bustrup. Mogens døde 1505. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Farfar: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I10421&tree=2&generations=. Farmor: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I10422&tree=2&generations=. Mor: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I7064&tree=2&generations=.

Familie/Ektefelle/partner: Axel Pedersen Brahe, til Krageholm og Tosterup, ridder. Axel (sønn av Peder Axelsen Brahe og Berete Bondesdatter Thott) ble født ca. 1426 , Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige); døde etter 1487, Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Far: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I18674&tree=2&generations=. Mor: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I18673&tree=2&generations=.

Regitze giftet seg med Riksråd Palle Andersen Ulfeldt Før 1470. Palle (sønn av Anders Eriksen Ulfeldt, til Kogsbølle og Mette Pallesdatter Schwerin) ble født Ca. 1436; døde Før 1513. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Henning giftet seg med Anne Andersdatter Gøye Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Hollufgaard (Fyn) og Dybæk (Skåne), Danmark; Han skrives til Hollufgaard (Fyn) og Dybæk (Skåne).
• Yrke: Dansk adel & Riksråd, Danmarks rikes raad Lensmann (lensherre) på Landskrona slott

Notater:

Dansk "marsvin" betyr på norsk "nise" (liten hval).

Navn:
Om slekten: https://snl.no/Marsvin_-_adelsslekt.

Jørgen giftet seg med Karen Ottesdatter Gyldenstierne, til Aunsbjerg og Vraagaard 27 mai 1565. Karen (datter av Otte Henriksen Gyldenstierne, til Iversnæs og fru Helvig Mogensdatter Gøye) døde 1589; ble begravet 20 Nov 1589, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I11956&tree=2&generations=

Notater:

Navn:
Skrives til Bratskov

Margrethe giftet seg med Hans Manderupsen Holck Ja, ukjent dato. Hans (sønn av Manderup Christensen Holck og Anne Christoffersdatter Lykke) ble født etter 1511; døde før 20 Des 1565, Varberg, Halland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Bisatt i Mariager Kirke, senere begravet I Udbyneder Kirke.

Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Pedersen Lykke, til Hverringe og Overgaard, riksråd, lensherre Skanderborg. Jørgen (sønn av Peder Hansen Lykke, til Nørlund og Fannerup (Hverringe og Havnø), riksråd, lensherre Varberg og Kirstine Pedersdatter Høeg (Banner)) ble født Før 1515 , Havnø Hovedgaard, Visborg, Hindsted, Aalborg, Nørrejylland ; døde 2 des1583. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders Bjørnsen Bjørn, til Stenalt. Anders (sønn av Lensmann Bjørn Andersen Bjørn, til Stenalt og Anne Henriksdatter Friis af Haraldskær) døde Etter 1536; ble begravet , Ørsted Kirke, Rougsø, Randers, Midtjylland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Kirstine Pedersdatter Høeg (Banner). Kirstine døde 1542. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Nevnes 1523 Trættede 1535 med Fru Ingeborg i Strandet om Arv efter Fru Else Ruds i Tønder og med sine Søskende Trættede 1547 med de Skram'er om Lindbjerggaard, som hans Frue Magdalenes Moster Fru Else Rud havde testamenteret hende

Notater:

Navn:
Skrives til Ørndrup.

Død:
Levde 24 Jul 1565.

Mogens giftet seg med Mette Godskesdatter Friis af Vadskærgaard 1515. Mette ble født ca 1470; døde før 1527. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Stod 1507 i Dronning Christines Tjeneste Ble 1517 immatr. ved Universitetet i Rostok

Notater:

Død:
Var død 1537, da hans Broder Mogens trættede med Aalborg Hospital om hans testamentariske Gave til de Fattige.

Niels giftet seg med Maren Iversdatter Dyre 1535, Ringkøbing. Maren (datter av Iver Clausen Dyre og Anne Poulsdatter Dyre) ble født ca 1500 , Sø, Morsø, Thisted; ble begravet , Solbjerg kirke, Morsø, Thisted. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I410&tree=2&generations=

Jørgen giftet seg med Margrethe Andersdatter Skeel Ja, ukjent dato. Margrethe døde etter 1568, Wedelslund (Sjelleskovgaard), Aarhus; ble begravet , Sjelle Kirke, Framlev, Aarhus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I37776&tree=2&generations=
• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I37776&tree=2

Notater:

Død:
Død i 1602 av pest med fire av sine barn.

Olive giftet seg med Johann Ottesen Taube Due, lensherre 25 Feb 1582, København slott . Johann (sønn av Otte Taube og Anna von Vietinghoff) ble født 1535; døde før 1612. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slekt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3968&tree=2

Familie/Ektefelle/partner: Anne Gjordsdatter Drefeld (Trefeld). Anne (datter av Gjord Nielsen Drefeld, til Gersnæs, Ingelstad og Vinstrup, høvedsmann, lensmann Hindsgavl og Kirsten Eriksdatter Banner) ble født Etter 1502. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Niels Enevoldsen Juel, til Aabjerg og Kjeldgaard . Niels (sønn av Enevold Nielsen Juel og Inger Hermansdatter Flemming) ble født 1514; døde 1572. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: fru Helvig Mogensdatter Gøye. Helvig (datter av Hr. Mogens Eskildsen Gøye, ridder, riksråd, rikshovmester, stattholder og Margrethe Clausdatter Sture, til Gammelgaard) døde 3 Apr 1597. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christopher giftet seg med Anne Tønnesdatter Parsberg 1543. Anne ble født ca 1519; døde 3 Sep 1587, Wedellsborg Slot, Odense; ble begravet 15 Okt 1587, Husby Kirke, Odense. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Lensmann, proviantmester Knud Henriksen Sparre (Skåne), til Klågerup 1538. Knud døde Før 16 mai 1658, Klågerup, Svedala, Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Niels Lykke var nevø av Lensherren på Bergenshuus, Eske Bille (som hadde fått stillingen etter Vincent Lunge, som var avskjediget). Eske var broren til Niels mor Maren Bille. Onkelen Eske var gift inn i slekten Krummedige, og hans svigerfar var nemisis til Knud Alvson (Tre Roser), som ble drept på et skip i Oslo 1502. Knud var slekt til Niels sin svigermor Ingerd Ottesdatter, på hennes fars side.
• Yrke: Dansk-norsk adelsmann, norsk riksråd 1532 og lensherre. Støttede kong Christian II og tilhørte dennes nære krets.Lykke deltok i kongens lovgivningsarbeid. Han var i årene 1519–23 forstander for Gavnø kloster og deretter kongens kjøgemester. Han deltok i kroningen i Stockholm 1520 og ble da slått til ridder. Med ved blodbadet i Stockholm 1520 og Københavns forsvar noen år senere før han sluttet seg til kongen, som hadde rømt utenlands. Han arvet stillingen som lensherre over Sunnmøre, Nordmøre og Romsdalen og ble herre over Tautra kloster. I 1530 fikk Nils Lykke, meglet fram ett forlik med erkebiskop Olav Engelbregtson. Nils Lykke fikk Storfosen gods av Fru Ingerd og bodde der i tre år til han ble ført bort og fengslet.
• Notat: 14 Jul 1531, Kjöbenhavn.; Overeenskomst imellem Hr. Nils Lykke og hans Svigermoder Fru Jngerd Ottesdatter, ifölge hvilken hun skal igjen have Stjördal og Herjedal, som ere hendes Pantelen, og beholde de kongelige Indtægter af Örjen (Örland) og Bjugn, fri for al Afgift, mod at stille 3-4 Karle, og Hr. Nils skal have Fosen, Edöen, Sundmöre og Romsdal (jfr. No. 1067 og norske Rigs-Registranter I. 28.)
• Gård: 1532, Storfosen gods; Nils Lykke bodde på Storfosen gods fra omtrent 1532. Her fikk han folk tilknytter godset pålagt strengt pliktarbeid for å få laga festningsverk, voller og graver rundt hovedgården til vern mot angrep.
• Notat: 15 Mar 1533, Tautra, Trondelag; Herr Nils Lykke skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og meddeler at han aldri har mottatt noen penger fra kongen. Nils uttrykker sin glede over at Eske selv vil ta landehjelpen fra sitt len Namdal til å betale gjelden til kongen. Kongen har i et brev bedt Nils komme med landehjelpen fra det nordlandske len. At Eske selv skal føre den til kongen, er Nils tilfreds med.
• Notat: 22 Mar 1533, Tautra, Trondelag; Herr Nils Lykke skriver til fru Sofie (Krummedike), (Eske) Billes hustru, og takker for hennes godhet mot hans barn. Han venter herr Vincens (Lunge) og fru Margrete (Nilsdatter Gyldenløve) med nytt fra Sverige og takker for hvitløk og ertefrø.
• Notat: 25 Jul 1533, Tautra; Herr Nils Lykke skriver til fru Sofie (Krummedike), (Eske) Billes hustru, og takker for utvist godhet mot ham og barna da de var i Bergen.
• Notat: 11 Nov 1533, Fosen; Herr Nils Lykke skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og takker for Eskes tjenester på Bud. Det Eske forteller om bøndene fra Sunnmøre som ikke vil komme til Bergen, forbauser ikke Nils. Han vet hvordan sunnmøringene er. Nils meddeler Eske at det av mange er blitt observert et underlig himmeltegn som farer skinnende over himmelen fra vest mot øst.
• Notat: 16 Mai 1534, Fosen; Herr Nils Lykke anbefaler sin søster Helvig til fru Sofie, (Eske) Billes hustru. Han sender søsteren med svigermoren fru Inger (Ottesdatter) til Bergen. Nils ber dem om å ta henne med til Danmark. Selv skal han snart følge etter og vil da nærmere tale med dem enten i Bergen eller i Danmark.
• Notat: 28 Okt 1534, Lungegaard, Bergen; Hr. Vincents Lunges Tjenere Jörgen Pederssön og Thrond Iverssön tilkjendegive i Prælaters, Herrers og Dannemænds Nærværelse Hr. Nils Lykke de Grunde, hvorfor deres Herre, der af sin Svigerfader, Hofmesteren Hr. Nils Henrikssön (Gyldenlöve), ved dennes Död blev sat i hans Sted ligeoverfor hans Hustru og Börn, ligesaa lidt som Svigermoderen, Fru Ingerd Ottesdatter (Römer), kan indgaa paa hans Begjæring om at erholde sin afdöde Hustrues Söster, Jomfru Lucie (Nilsdatter) tilægte, hvorom han tre Gange har anholdt, da dette i alle christne Lande ansees som Kjætteri og strider mod Lov og Sædvane.
• Beskrivelse: 1533-1535, Storfosen; På riksmøtet i Bud 1533 ble Niels Lykke anklaget av erkebiskopen for å ha tillatt messe på dansk i sitt hjem i pakt med luthersk skikk. Det synes som om Lykke på denne tiden var gått over til den lutherske lære.
• Notat: 8 Apr 1535, Fosen; Hr. Nils Lykke beretter sin Fader (Hr. Joachim Lykke) om de mange Forhandlinger, han har fört med forskjellige Personer i Anledning af sit Önske om at indtræde i Ægteskab med sin afdöde Hustrues, Eline Nilsdatters, Söster Lucie, og beder ham i Forening med Biskop (Ove Bilde) af Aarhus og Hr. Mogens Göye at udvirke gunstige Skrivelser fra den nyvalgte danske Konge til Fru Ingerd (Ottesdatter), Hr. Vincents Lunge og andre Slægtninge samt Erkebiskop (Olaf), saa at han maa erholde hende til Hustru, da de nu have faaet en Sön, samt at han maa faa Leide til at indfinde sig hos Kongen.
• Notat: 21 Jul 1535; Lykke ble dømt til døden for forhold med sin avdøde hustrus søster Lucie, som hadde fått Lykkes barn. På denne tiden ble slike forhold regnet som incest og brudd på loven.

Notater:

Navn:
skrives til Giskegård

Død:
Henrettet ved at han skal ha blitt røkt ihjel på Steinvikholm.

Familie/Ektefelle/partner: Lucie Nielsdatter Gyldenløve. Lucie (datter av Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester og fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer) ble født etter 1512; døde 1555, Rovdefjorden (Søvdefjorden), Sunnmøre; ble begravet , Ørland kirke, Ørlandet. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Niels giftet seg med Eline Nielsdatter Gyldenløve 1528. Eline (datter av Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester og fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer) ble født ca 1504; døde 1532. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lensmann, landsdommer Claus Olsen Daa, til Raunstrup og Holmegaard. Claus ble født , Ravnstrup Gods, Herlufsmagle, Tybjerg, Præstø, Sjælland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Riksråd

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dansk adelsdame og hoffmesterinne.

Beate giftet seg med Otte Tygesen Brahe 23 Nov 1544, Knudstrup, Onsø herred, Skåne. Otte (sønn av Tyge Axelson Brahe og Sophie Jørgensdatter Rud) ble født 02 Okt 1518 , Tostrup Slot ; døde 09 Mai 1571, Helsingborg slott; ble begravet , Tostrup kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Niels Enevoldsen Juel, til Aabjerg og Kjeldgaard . Niels (sønn av Enevold Nielsen Juel og Inger Hermansdatter Flemming) ble født 1514; døde 1572. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I30858&tree=2&generations=
• Familieoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30858&tree=2
• Foreldre: Dotter av norska riksrådet och riddaren, Norges rikes kansler och hövidsman på Bergenshus Vincents Vincentsen Lunge och Margareta Nielsdotter (Gyldenløve).
• Gård: Arvet Lungegården i Bergen etter moren Margrethe.
• Notat: ”Januarius 1571. Dies 6. Foer Daniel Bil aff som hafde frw blantzefloer her Wincentzis dotter, oc frw Marittis oc drog hand til Opslo igen der er han Ritmester, Denne dag predige ieg Absalon vdj Domkircken, di her Michel Sogneherre var siug vdi alle juledagerne oc nogit tilforen….” (Absalon Pederssøns Kapitelsbog 1552-1572)

Notater:

Navn:
Blanceflor Lunge (Dyre) till Morlanda i likanämnd socken Göteborgs och Bohus län samt Lungegaard vid Bergen och Lundestad i Smaalenenes amt i Norge.

Familie/Ektefelle/partner: Daniel Knudsen Bildt, til Abildsgaard & Næs. Daniel (sønn av Knud Persen Bildt af Hassinggaard og Anna Madsdatter Bagge af Abildgaard) ble født 1521; døde 1585. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abelone giftet seg med Tønne Gautesson Galde, til Nygård, Tomb og Aaby Ja, ukjent dato. Tønne (sønn av Gaute Svendsson Galde til Nygaard og Berethe Tønnesdatter Viffert) ble født 1515; døde 1571. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Claus Clausen Thott. Claus (sønn av Claus Aagesen Thott og Ellen Corfitzdatter Rønnow) ble født ca 1495 , Hjuleberg, Halland; døde 1585, Hjuleberg, Halland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Rigsråd

Notater:

Navn:
Skrives til Bustrup og Aastrup

Erik giftet seg med Margrethe Andersdatter Reventlow, af Fyn 10 Nov 1542, Brahetrolleborg Slot, Svendborg . Margrethe ble født 10 Feb 1525 , Søbo Gods, Jordløse, Sallinge, Svendborg ; døde 25 Mar 1606; ble begravet 8 Apr 1606, Jordløse Kirke, Sallinge, Svendborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Datter af rigsmarsk Tyge Krabbe.
• Yrke: Elsebeth Krabbe er søhelten Peder Skrams hustru. Hun er kendt som forfatterinde af historiske arbejder, genealogiske optegnelser og salmer,

Familie/Ektefelle/partner: Peder Christiernsen Skram. Peder (sønn av Christiern Pedersen Skram og Anne Knudsdatter Reventlow) ble født Jul 1503 , Urup; døde 11 Jul 1581, Urup, Østbirk Sogn, Horsens. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Splid Dansk biografisk Lexikon: http://runeberg.org/dbl/16/0230.html

Familie/Ektefelle/partner: Margrete Nielsdatter Gyldenløve, godseier. Margrete (datter av Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester og fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer) ble født ca 1495 , Austrått, Ørlandet; døde 1550, Morlanda, Bohuslän, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I2472&tree=2&generations=
• Eiendom: Skrives til Knivholt, Horns (1553-1568), Hvidstedgård (medejer?), Kartofte og Udstrup (medejer). Hadde 1570 en gård i Sæby.
• Yrke: Nevnes 1537 som ridemand Nevnes 1541 som domsmand Fikk 8 Mars 1543 sammen med hustruen livsbrev på Kartofte Var 1563 proviantmester Oprettet 1565 et hospital i Sæby

Mogens giftet seg med Ingeborg Thomesdatter Galskyt Ja, ukjent dato. Ingeborg ble født ca 1515; døde 1551; ble begravet , Flade, Horns, Hjørring. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mogens giftet seg med Inger Markvardsdatter Tidemand, til Kartofte Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Skånsk adelsmand og dansk rigsråd.
• Notat: 1559, København, Danmark; Otte Brahe ble slått til ridder av kong Frederik II i 1559. Han regnes til de som er riddere av Elefantordenen. Han er ført som lensmand i oversikten over tildelinger.

Otte giftet seg med Beate Clausdatter Bille 23 Nov 1544, Knudstrup, Onsø herred, Skåne. Beate (datter av Claus Steensen Bille, til Allinde og Lisbet Jensdatter Ulfstand) ble født 29 Apr 1526 , Skarholt; døde 18 Okt 1605, Lundegaard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: Axel Erichsen Urup (g.m. Anna Trolle) var lensherre til Sölvesborg, og hadde Åsum og Elleholm len.

Notater:

Navn:
Skrives til Vagnø i Halland.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etternavn: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) sør for Kristianstad i Skåne, som slekten eide 1387–1622. Slektsnavnet skrives like gjerne Ugerup.
• Foreldre: Erich Ugerup til Allerup (til Ulen og Jarlsberg (Norge) og Vognø, Allerup (Halland) skal være sønn av Erich Jensen til Ugerup og Margrete Axelsdatter Brahe (i følge Roskildehistorie).
• Yrke: Dansk-norsk adelsmann, lensherre og riksråd. Kommandant Akershus slott & festning og norsk bergverkssjef (berghøvedsmann). Erich kom til Norge ved inngåelsen av ekteskapet med Anne Nielsdatter i 1524. Han var først lensherre over Vardøhus, en stilling han arvet fra sin svigerfar. Han byttet senere til seg Tønsberg len og ble lensherre til Tønsberg len og St. Olavs kloster. I 1547 mistet Erich Urup lenet, som blev overtatt av Bent Bille. Erik Ugerup var medlem av riksrådet til 1537, da det ble oppløst. En tid var han kommandant (befalingsmann) på Akershus slott og høvedsmann over bergverksdriften i Norge (sjef for de norske bergverk).
• Gård: 1524, Sem kongsgård, Tønsberg; Gården Sem var residens for de kongelige befalingsmennene over Tønsberg len, som drev eiendommen ved hjelp av leilendinger. Den første lensherre en kjenner på Sem kongsgård, var dansken Erik Ugerup (Urup) som fikk kongsgården og Tønsberg len mot avgift fra 1524.

Notater:

Den første lensherre vi kjenner på Sem kongsgård, var Erik Ugerup (Urup). Alt i 1524 fikk han kongsgården og Tønsberg len mot avgift (N.R.-R. I, s. 6). Den 21/5 1528 fikk han derpå Tønsberg len og Sem kongsgård i pant for et lån til kongen på 600 mark i danske penger og 400 lodd sølv kølnsk vekt. Regnskap skulde han bare avlegge for vrak (N.R.-R. I, s. 13). Forleningen blev fornyet i 1532, og s. å. fikk han også St. Olavs kloster med Auli og øvrige jordegods som tjenestelen uten avgift, men med forpliktelse til å underholde klosterfolkene med føde og klær (N.R.-R. I, s. 37-38). Ugerup var en dansk adelsmann fra Skåne. Han kom som ung til Norge og var blandt deltagerne i det norske riksråd, som blev samlet i Bergen i august 1524, hvor det opsa kong Christiern II troskap og valgte hertug Fredrik til konge av Norge (DN IX, nr. 532, 534). Kort tid i forveien (1523-24) hadde han ektet Anne (Anna) Nilsdatter (Gyldenløve), d. 1557, begravet i Sem kirke, datter av rikshovmesteren Nils Henriksson (Gyldenløve) til Austråt i Trøndelag og hustru Inger Ottesdatter Rømer. Barn: Henrik Urup (Ugerup) til Vapnø i Skåne, Ulen (Auli) i Sem og Skjærsnes i Stokke, befalingsmann over Stavanger len, d. 1567 på Akershus, begravet i Sem kirke; ektet 1560 Karin (Karen) Iversdatter (Jernskjegg), datter av Iver Jensen til Fritsø i Hedrum og hustru Karen Galde, f. 1538 på Hovin i Aker, d. 1587 på Skjærsnes, begravet i Sem kirke. De hadde 5 barn, 3 døtre og 2 sønner. Den eldste Axel Urup til Vapnø, f. 1564 på Akershus, var 1597 forlent med Utstein kloster i Rogaland, d. 1601 på Vapnø, g. 1588 m. Helle Marsvin. Den yngre sønn Jørgen, f. 1567 på Skjærsnes, døde s. å.
Erik Ugerup bodde i en årrekke på Sem kongsgård, hvor hans svigermor, fru Inger Ottesdatter oppholdt sig våren 1539, utvilsomt som gjest hos sin datter og svigersønn. Senere flyttet han til Auli og skrev sig til denne gård («Ulen»). 1547 mistet han Tønsberg len, som blev overtatt av Bent Bille; men klosterlenet beholdt han avgiftsfritt som en slags pensjon, og vedblev å bo på Auli helt til sin død i 1571. Han blev bisatt i Sem kirke, hvor hans vakkert forsirede gravsten fremdeles finnes. Da graven blev åpnet i slutten av forrige århundre, fant man hans knokler.
I 1535 var han skibshøvedsmann på Peder Skrams flåte, og hadde i 1536, sammen med Morten Krabbe, befalingen på Akershus. I 1555 blev han utskrevet fra St. Olavs kloster til en ferd i Vestersjøen.
Erik Ugerup (Urup) flyttet senest i 1547 til Auli fra Sem kongsgård, hvor han som lensherre over Tønsberg len hadde virket fra 1524. På Auli blev han boende til sin død i 1571.
De siste år av Ugerups liv var ikke uten sorger og bekymringer. I 1567 mistet han sin sønn og samme år ble bygningene på Auli plyndret og brent. Om dette år under syvårskrigen 1563-70, skrev hans sønnekone fra Krogstad på Eiker, hvor hun opholdt sig den siste dag i året 1567: " - og var vi rømt for pestilensens skyld den tid - da var Akershus belagt av de svenske, så måtte jeg med mine børn, for vore fiender, de svenske deres skyld, rømme til Marstrand og over til Jylland, og var jeg der til St. Bartholomei tid om høsten (24. august), og der jeg kom hjem igjen, da var Uggelen og Skjærsnes avbrændt og borttaget og henrøvet alt det vi hadde."
Efter brannen på Auli i 1567 blev det visstnok ikke bygd noen ny ladegård. Om de brente bygninger lå på det nuværende Store Auli eller på Aulilunden er ikke godt å si.

Fødsel:
Han er også oppgitt født ca. 1500.

Navn:
Erik Ugerup (Urup) flyttet senest i 1547 til Auli fra Sem kongsgård, hvor han som lensherre over Tønsberg len hadde virket fra 1524. På Auli ble han boende til sin død i 1571. Aulie ble den gang skrevet Ulen (Uggelen).

Erich giftet seg med Anne Nielsdatter Gyldenløve 1523/24. Anne (datter av Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester og fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer) ble født 1505; døde 1557, Sem kongsgård (senere Jarlsberg, Borre ved Tønsberg). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Bisatt i Mariager Kirke, senere begravet I Udbyneder Kirke.

Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Pedersen Lykke, til Hverringe og Overgaard, riksråd, lensherre Skanderborg. Jørgen (sønn av Peder Hansen Lykke, til Nørlund og Fannerup (Hverringe og Havnø), riksråd, lensherre Varberg og Kirstine Pedersdatter Høeg (Banner)) ble født Før 1515 , Havnø Hovedgaard, Visborg, Hindsted, Aalborg, Nørrejylland ; døde 2 des1583. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lauge giftet seg med Gørvel Fadersdatter Sparre, til Giske Etter 22 Okt 1546 og før 11 Jul 1547. Gørvel (datter av Fader Nilsson Sparre og Bodil Knutsdatter (Tre Rosor)) ble født ca 1515 , Hjulsta gods i Södermanland, Sverige; døde 20 Apr 1605, Börringekloster, Skåne; ble begravet , Lunds domkyrka. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jacob giftet seg med Sidsel Knudsdatter Giedde, til Røgle Før 1575. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slekt: Hun er kusine av rikshovmester og riksråd Esge Bille, også høvedsmann på Bergenhus. Hun er dertil tremenning av stattholder, rikskansler og lensherre Vincent (Vincentsen) Lunge, som gir navn til Lungegården og Lungegårdsvannene i Bergen.

Karen giftet seg med Henrik Knudsen (d.y.) Gyldenstierne før 1481. Henrik (sønn av Dansk tronkandidat Knud Henriksen Gyldenstierne og Hilleborg Ottesdatter Skinkel (Søblade)) ble født ca 1450 , Store Restrup Herregaard, Hornum, Aalborg; døde 14 Nov 1517, Wedellsborg Slot (Iversnæs), Husby, Vends, Odense. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I17836&tree=2

Anders giftet seg med Pernille Olsdatter Krognos 3 des 1508. Pernille ble født Ca. 1480 , Krapperup Gods, Luggude, Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige); døde 26 Apr 1533, Svenstrup Gods, Borup, Ramsø, Røskilde, Sjælland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Joachim Nielsen Lykke, til Østrup. Joachim (sønn av Niels Pedersen Lykke til Skovsbo og Helvig Madsdatter Bølle) ble født ca 1450; døde 1541. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Katolsk Biskop

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dansk adel, ridder og riksråd.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dansk adel, ridder og riksråd.

Familie/Ektefelle/partner: Hr. Laurids Mortensen Tinhuus (Skinkel), til Egeskov. Laurids (sønn av Lensmann Morten Ottesen Tinhuus (Skinkel), til Rolsted og Margrethe Henriksdatter Friis af Hesselager) døde 1533. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dansk riddar og rikshovmester, norsk riksråd og høvedsmann på Bergenshus. Lensherre på København slott (1510-1514). Forlenet med Hagenskov i Fyn, med Baag Herred fra 1515. Her kom Eske i konflikt med Herredsfogden Hans Andersen i Bukkerup, som han lot henrette. Han kom derved, i tiden frem til 1529, i stridigheter med herredsfogdens slektninger, især om Kronens Eiendomsrett til skogene i Lenet. Dette og andre hendelser førte til at Eske fikk et noe ustabilt forhold til kong Christian II, som vedvarte inntil hertug Christians flukt til Nederland i 1523. Eske Bille sluttet seg hurtig til Frederik I og blev allerede 1523 tatt opp i rigsraadet og deltok i de påfølgende forhandlingene. Ble 1524 sendt, sammen med fetteren Anders Bille, til den mislykkede forhandlingen med admiral Søren Norby. Ble utnevt til Lensherre på Bergenhus i 1529 av kong Frederik I. "Det er i denne Stilling, at Eske Bille med stærke Træk har indskrevet sit Navn i Danmarks og Norges Historie. Forholdene i Norge vare i det Øjeblik højst urolige. I Throndhjem indtog Ærkebiskop Olaf Engelbrechtsen en vaklende Stilling; af Navn erkjendte han Frederik I’s Regering; i Virkeligheden stod hans Sympathi mere paa den landflygtige Christian IIs Side. Med den tidligere Lensmand paa Bergenhus, den højtbegavede, men egenraadige Vincents Lunge, og dennes Svigermoder, den myndige Fru Ingerd Ottesdatter (Rømer) paa Østeraat, var han kommen i aabenbar Fejde, fordi disse begunstigede Lutherdommen. Vincents Lunge selv var falden i Kong Frederiks Ugunst og paa Grund af sin egenraadige Færd berøvet sin mægtige Stilling i Norge. Under disse Forhold blev det Eske Billes Opgave at optræde mæglende mellem de stridende Parter, men dog med Fasthed at hævde sin Stilling som Kong Frederiks Lensmand paa Bergenhus og derigjennem Forbindelsen mellem Danmark og Norge. Hertil besad han ogsaa forskjellige heldige Egenskaber. Uden at være bange for, hvis det var nødvendigt, at gribe til yderligere Midler var han dog en rolig og besindig Karakter, der med Lempe søgte at vinde de stridende Parter. Dertil kom, at han i Modsætning til Vincents Lunge var en troende Katholik uden dog derfor at optræde med Strænghed over for de lutherske Elementer, og at han som gift med den dansk-norske Stormand Henrik Krummediges eneste Barn, Sophie, paa en Maade kunde betragtes som «indgiftet» i Norge og saaledes berettiget til at være norsk Lensmand. Det lykkedes ogsaa hurtig Eske Bille at komme i et godt Forhold baade til Befolkningen i Bergen og til Ærkebispen, som han fik forsonet med Vincents Lunge. Med lige stor Fasthed modsatte han sig dennes forskjellige Forsøg paa atter at komme i Besiddelse af Bergenhus og de Angreb, som Norge stadig var udsat for af Christian II’s Kapere. For at hindre alvorlige Angreb paa Bergenhus fik han ogsaa af Kongen udvirket Tilladelse til at nedbryde de prægtige Kirker, der hindrede Slottets Forsvar. Man har derfor i nyere Tid betragtet ham som en fræk «Kirkebryder»; men at han i denne Henseende kun tog Hensyn til Slottets Sikkerhed, derfor borger hele hans katholske Sindelag. Da Christian II landede i Norge, blev Bergenhus ogsaa det faste Punkt, hvorpaa alle hans Tilhængeres Forsøg paa at sætte sig fast i Vesterlandet strandede. At Ærkebiskop Olaf sluttede sig til Christian II, havde Eske Bille ikke ventet; han udtrykker selv i et Brev sin Forbitrelse over, at han saaledes var bleven skuffet i sine Forventninger; men han forstod dog senere atter at komme paa en nogenlunde god Fod med ham og gjorde ogsaa i den følgende Tid alt for atter at knytte ham til Danmark". Statholder paa Kjøbenhavns Slot, fra 1537 til 1547. Ved Kroningen 1537 blev han slaaet til Ridder, udnævntes flere Gange til forskjellige vigtige diplomatiske Sendelser, ledsagede saaledes 1538 Kongen til Fyrstemødet i Brunsvig og afsluttede derpaa Forbundet i Fontainebleau med Frankrig, ligesom han 1543 afsluttede Vaabenstilstanden i Kampen med Carl V, hvilken senere gik over til Freden i Speier. Rigshofmester fra 1547.

Notater:

Navn:
Et kuriosum hentet fra Store Norske Leksikon: Den eldste skriftlige kilden vi har om akevitt i Norge er fra 1531, da Eske Bille sendte erkebiskop Olav Engelbrektsson «nogit watn....som kallis Aqua vite och hielper samme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indtwortis».

Han er ikke så veldig populær i Bergen, siden han på Bergenhus rev ned den store Kristkirken like ved Håkonshallen, dertil både Apostelkirken og Bispegården i samme området. Men det var nok med gode hensikter, da disses steinmurer ble brukt til en nødvendig forsterkning av festningsanleggene rundt de nedrevne bygningene.

Død:
Noen har at han døde 9 Feb 1552, av en pestlignende sykdom.

Gravlagt:
Peder Palladius holdt Ligtalen og skildrede heri det store Tab, Landet havde lidt ved hans Død, han, der var en Lovens og Ordenens Mand, der kun sent, en Alvorsmand som han var, havde opgivet sin fædrene Tro, men som aldrig havde været en Forfølger af «Guds Ord»

Eske giftet seg med Sophie Henrichsdatter Krummedige ca 1517. Sophie (datter av Henrik Hartvigsen Krummedige og Anne Jørgensdatter Rud) ble født ca 1500 , Norge; døde Mai 1539, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder, Riksråd og høvedsmann Claus Bille var dansk riddar og høvedsmann på Båhus slott. Som Frederik 1s utsende mann sikra han 1532 kongens stilling i Noreg. Han kalla inn til riksrådsmøte i Trondheim 1532 og fekk der fornya forbundstraktaten frå 1450 mellom Noreg og Danmark.

Claus giftet seg med Lisbet Jensdatter Ulfstand 1524. Lisbet (datter av Jens Holgersen Ulfstand og Margrethe Arvidsdatter Trolle) døde 5 Apr 1540, Båhus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Han er bror av ridder, riksråd, Norges kansler, lensherre og stattholder nordenfjells Vincent Vincentsen Lunge til Lundestad i Østfold og Lungegården (Nonneseter) i Bergen: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30856&tree=2 .
• Yrke: Ridder, dansk riksråd, lensmann Aalborghus, stattholder Jylland m.m.

Notater:

Navn:
Skrives til Tirsbæk, Odden, Nørre Elkær, Kragerup og Kjeldgaard

Familie/Ektefelle/partner: Anne Henriksdatter Friis af Haraldskær. Anne (datter av Henrik Jørgensen Friis af Haraldskær og Anne Olufsdatter Lunge, til Odden) ble født før 1470 , Stollig ved Aabenraa; døde 1542, Tirsbæk ved Vejle. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I30856&tree=2&generations=
• Yrke: 1521, Københavns Universitet; Lunge studerte i Tyskland, Frankrike og Brabant og tok doktorgrader i filosofi, romerrett og kirkerett (Dr. jur.) I 1521 ble han professor i jus og rektor ved Københavns Universitet.
• Yrke: 1523, Norge; Stattholder Nordenfjells, Rikskansler (Noregs Kansler), Lensherre, Adelsmann, ridder og medlem av det danske og det norske riksrådet. Han var også Rikshovmeister og Høvedsmann på Bergenshus. Han var den fremste representanten til kong Fredrik I i Norge. Han ble sendt til Norge allerede i 1523, samme år som han giftet seg. På et møte i Flensburg høsten 1528 måtte han oppgi Bergenhus len, men fikk beholde beholde Sogn, Jemtland og Vardøhus len. Som kompensasjon skjenket kongen ham cistercienserklosteret Nonneseter i Bergen, med alt dets gods.
• Notat: 20 Aug 1524, Bergen, Vestland; Erkebiskop Olav i Trondheim, biskopene Hoskuld i Stavanger, Mogens i Hamar, Olav i Bergen og Hans i Oslo, stattholderen nordenfjells Vincens Lunge av våpen og væpnerne Olav Bagge, Erik Eriksson og Johan Krukov, Norges rikes råd, ber innbyggerne i Lista len, Råbyggelaget og Midsysla gi Finn Rempe innseglede vitnemål om Jørgen Olavssons lovløse framferd. De har selv gitt Finn Rempe grid for drapet på Jørgen Olavsson inntil han kan komme til ords med kong Frederik.
• Notat: 3 Apr 1527, Bergenhus, Bergen, Vestland; Vincens Lunge, høvedsmann på Bergenhus og Vardøhus, stattholder nordenfjells i Norge, gjør kjent at han har gitt Hans myntmester rett til å slå mynt i Bergen, og kunngjør forskriftene for myntslagningen og for rettergang i tilfelle anklager. Mynterhuset skal nyte klosterfred og mester Hans skal ha rett til å slå mynt for egen regning når arbeidet tillater det.
• Eiendom: 1528, Nonneseter i Bergen (Lungegården); Fikk cistercienserklosteret Nonneseter i Bergen,med alt dets gods, som gave fra kongen. Lunge bygget om klosteret til sin befestede residens Lungegården. Dette er den største gaven en norsk konge noen gang har gitt til en privatperson.
• Notat: 5 Jun 1529, Lungegården, Bergen; Herr Vincens Lunge, høvedsmann på Vardøhus, underretter sine fogder i Nordlandene om at kongen nå har overdratt Bergenhus slott til Eske Bille. I denne forbindelse gir Vincens sine fogder orlov med takk for tro tjeneste. Han pålegger dem å innfinne seg til kjøpstevnet i Bergen for å avlegge regnskap for Eske for oppebørsler det siste året. Vincens forsikrer fogdene at de vil få et godt og mildt herskap.
• Notat: 28 Okt 1529, Gottorp slott; Kong Fredrik (1.) ber erkebiskop Olav (Engelbrektsson) i Trondheim om å gi Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, de len som herr Vincens Lunge hadde hatt, og som hørte inn under Bergenhus. Disse lenene hadde erkebiskopen fratatt Vincens, fordi Vincens uten kongens vitende skal ha innskrenket kirkens privilegier. Eske trenger lenene hvis han skal kunne forsvare Bergenhus slott mot rikets fiender.
• Notat: 15 Jul 1530, København, Danmark; Herr Vincens Lunge, høvedsmann på Vardøhus, utsteder gjeldsbrev til kong Fredrik (1.) for 60 ½ timmer hermelin, som er 2 års avgift av Jemtland, 150 mark mynt, som er avgiften av Sogn for inneværende år, og i tillegg ½ lest hvalspekk og 20 våger bergerfisk for avgiften av Vardøhus, også i 1530. Alt skal betales så raskt som mulig.
• Notat: 30 Sep 1530, Bergenhus, Bergen, Vestland; Gjeble Pedersson, erkediakon i Bergen, Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, kanniken Magnus Jonsson og Jens Hallandsfar, rådmenn i Bergen, gjør kjent at de av høvedsmannen på Bergenhus, Eske Bille, ble utsendt til herr Vincens Lunge for å få en forklaring på en beskjed han dagen før hadde overbrakt med væpnerne Jens Splid og Peder Pedersson (Staur) og fogden Svein Bagge. Denne beskjeden gjaldt en bot for en drept bonde. Vincens forklarte at han ikke hadde ment å feide på Eske med å ta seg til rette. Det samme hadde Eske gjort overfor ham selv.
• Notat: 5 Okt 1530, Bergenhus, Bergen, Vestland; Nils Klausson, lagmann i Stavanger, Nils Jyde, rådmann i Bergen og Tomas Kock, herr Holger Holgerssøns (Rosenkrantz') fogd, var utsendt av Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, for å gi Vincens Lunge et svar på tilbudet om renten av Jemtland, noe som erkebiskop Olav (Engelbrektsson) i Trondheim hadde skrevet om.
• Notat: 30 Mar 1531, Bergenhus, Bergen, Vestland; Nils Jyde og Jon Tomasson, rådmenn i Bergen, og Anders Pedersson, skriver på Bergenhus, gjør kjent at de var utsendt av Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, til herr Vincens Lunge for å gi uttrykk for hvorledes Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, Jon Erlingsson og Jens Hallandsfar, rådmenn samme sted, hadde beklaget seg over den behandlingen de hadde blitt utsatt for da Eske var på vei til Danmark. Vincens skulle derfor møte for retten dagen etter i Munkeliv og svare for seg for biskop Olav, Eske og flere andre rådmenn. Dette nektet den innstevnede å etterkomme.
• Notat: 10 Aug 1532, Lungegården, Bergen; Herr Vincens Lunge til Lungegård erkjenner at han gjennom sin frende herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, har mottatt fra herr Klaus Bille 100 danske mark. Dette var Klaus' avgift for året 1531 av Moland og Moland gods i Båhuslen.
• Notat: 16 Aug 1532, Litlebergen (nord for Bergen); Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke skriver til kongen (Fredrik 1.) og meddeler at de sammen med Otte Stigssøn og i overensstemmelse med kongens befaling er reist nordover for å kreve inn landhjelp og har til nå ligget børfaste ved Litlebergen i vel en ukes tid. Den bevilgede landehjelp fra de nordlandske fiskelen beløper seg til 2 våger råskjær eller 2 lodd sølv per mann, fra noen av de omkringliggende len 2 eller 1 ½ lodd sølv, fra andre fetalje etter evne. Fra Nils' len har allerede hver mann i forbindelse med Ottes tidligere ferd nordover betalt 1 ½ lodd sølv. Nå er Vincens og Nils endelig på vei mot Trondheim og vil tinge landet og lenene under kongen. Erkebiskopens setesvenner, som sitter spredt over hele landet, plikter selvtredje å støtte erkebiskopen når han ber om det, også mot kongen. Dette undergraver kongens autoritet i riket. Kongen bør sørge for at deres embeter nedlegges, og at de må rette seg etter norsk lov som allmuen ellers i landet.
• Notat: etter 25 Sep 1532, ?Trondheim; (Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke) skriver til kongen (Fredrik 1.) og meddeler at de oppgaver som kongen hadde pålagt dem å utføre, er ført til en lykkelig slutt: først hadde de forhandlet med biskopen i Bergen om kirkesølvet i domkirken. Kongen skal få alt bortsett fra at det skal være igjen en kalk og paten? («pichtzer») i hver kirke. Biskopen i Bergen (Olav) og Eske Bille skal forhandle med biskopen i Stavanger (Hoskuld) om det samme der. Brevutstederne har også maktet å tinge undersåttene nordenfjells til å gå kongen til hånde, og de har også gått med på å betale landehjelp på 2 våger råskjær eller 2 lodd sølv for hver mann, men mange er så fattige at de ikke kan betale. Etter mange og harde forhandlinger har også Trondheims kapittel, byråd, borgere og allmue igjen svoret kongen hullskap og troskap. Det samme gjelder erkebiskopen.
• Notat: 10 Okt 1532, Trondheim; Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke skriver til fru Sofie (Krummedike), herr Eske Billes hustru, og meddeler at de har skrevet til Eske om tilstanden i deres landsdel og takker henne for tilsynet med deres barn mens de selv var fraværende.
• Notat: 20 Jul 1533, Loppa i Finnmark; Herr Vincens Lunge skriver til fru Sofie (Krummedike), herr Eske Billes hustru på Bergenhus, og beretter om Tord Rods troløshet. Tord har fratatt Vincens Voss len. Det forundrer Vincens at Eske så åpenlyst har godtatt et slikt overgrep. Det var ikke dette de hadde blitt enige om i København. Vincens ber Sofie se til at Eske straffer Tord for dette, for Vincens kan etter det som er skjedd, aldri mer forlikes med Tord «nord for Lindesnes».
• Notat: 8 Sep 1533, Bud, Hustadvika, Møre og Romsdal ; Herr Vincens Lunge skriver til sin bror herr Ove Lunge på Tirsbæk og meddeler at han vil komme til det berammede riksrådsmøtet i København kommende sankthans. Vincens minner broren om de strabaser og vanskeligheter han hadde dengang han på egen kostnad reiste opp til Norge for å tinge alle slott unntatt Båhus under den nå avdøde kong Fredrik. For dette mener Vincens seg fortjent til å komme i betrakning når gods skal skiftes, og er av den grunn noe overrasket over av herr Mogens Gøye forsøker å få sin sønn Albrekt innsatt på Bergenhus. Det norske riksrådet står på Vincens' side, og han ber også broren støtte hans sak.
• Notat: 3 Okt 1534, Lungegården, Bergen; Herr Vincens Lunge skriver til sin frende herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus. Vincens viser til et brev som bergensbiskopens kansler herr Nils hadde med til ham. I dette brevet skriver Eske at han er tatt til fange av lybekkerne, og ber om at Norges riksråd skriver til Danmarks riksråd og rådet i Lübeck for å hjelpe ham. Hele riksrådet kan ikke raskt komme sammen, derfor skrev Vincens straks til erkebiskop (Olav Engelbrektsson) og herr Nils Lykke. Han bad dem sette opp skrivelser på hele rådets vegne, besegle dem og sende dem, med bekreftete kopier, først til biskopene (Hoskuld og Olav) i Stavanger og Bergen; så skal Tord Rod sende dem til besegling hos rådsherrene sønnenfjells. Når Eske får skrivelsene, kan han selv befordre dem videre til adressatene. Slik Eske ber om, vil Vincens bistå hans folk (på Bergenhus) med råd og dåd. De har begge lidt stor skade på sin reise for Norges krones skyld til (den planlagte) herredagen (i København). Innbyrdeskrigen i Danmark er sørgelig og skremmende. Brevet til Vincens' hustru (Margrete Nilsdatter) som Eske omtaler, sa Nils kansler at han ikke hadde mottatt. (Margrete), hennes mor (fru Inger Ottesdatter) og barna ber hilse til Eske, hans hustru fru Sofie (Krummedike) og barna hans. (Fru Inger) blir hos Vincens i vinter. Vincens ber Eske hilse til Sofie; han vil alltid vise velvilje mot dem.
• Notat: 16 Mar 1534, Bergen, Vestland; Herr Vincens Lunge, høvedsmann over Vardøhus, Jemtland og Sogn, og Gjeble Pedersson, erkediakon i Bergen, og kapittelet utsteder vidisse av brev av 25. mai 1524.
• Notat: 1 Mai 1535, Årnes, Nes, Viken; Herr Vincens Lunge skriver til den utvalgte konge Kristian (3.) og beretter at de som Eske Bille hadde lagt i slottsloven på Bergenhus, har nektet å motta Vincens og hans familie, fordi de anså Vincens for å være den utvalgte kongens tilhenger og lybekkernes fiende. Vincens så seg derfor nødt til å ta sin tilflukt hos Erik Gyldenstjerne på Akershus, der han ble godt mottatt. Sammen har de to virket for kongens valg i det sønnenfjelske Norge. Det samme vil Vincens arbeide for på herredagen i Trondheim ved sankthanstider og håper at han senere på året kan overlevere Kristian et helt kongerike, på samme måte som han for tolv år siden gjorde i Ribe da det gjaldt kongens far.
• Notat: 25 Apr 1536, Oslo bispegård; Hans Rev, biskop i Oslo, skriver til Kristian (3.), utvalgt konge i Danmark og Norge, og beretter at han 10. desember drog til Trondheim sammen med herr Klaus Bille og herr Vincens Lunge. Forhandlingene om kongevalget og den nye skatten for hele landet startet straks de kom frem, men ble avbrutt da Vincens ble slått i hjel, og Klaus og Hans ble fengslet. Uken før palmesøndag ble Klaus Bille og Eske Bille satt fri, og de utvirket at også Hans ble løslatt. Deretter ble de ført til Trondheim fra øya der de var blitt holdt fanget. Hans ber kongen om å vise nåde overfor erkebiskopen. Grunnen til Vincens' drap og opprøret som finner sted både sønnenfjells og nordenfjells og mot Erik Gyldenstjerne, høvedsmann på Akershus, vil kongen bli underrettet om av Klaus Bille. Eske, Klaus og Hans har rådet erkebiskopen til å be om nåde for sine forseelser, og de ber kongen om ikke å straffe allmuen og andre som kan ha forbrutt seg. Klaus og Hans kom tilbake til Oslo lørdagen etter påske. De har sammen med prosten og Erik Ugerup meglet mellom Erik Gyldenstjerne på den ene side og erkebiskopen, biskop Mogens, herr Gaute Galle på den annen. Dette vil også Klaus redegjøre grundigere for når han møter kongen.
• Notat: 4 Apr 1537, Aure, Møre og Romsdal; Jens Olavsson (kannik i Trondheim) skriver til herr Eske Bille at herr Vincens Lunges slekt, venner og tjenere truer ham på livet fordi de mener Jens, da han kom fra Oslo gjorde seg medskyldig i Vincens' død, sammen med andre av erkebiskopens rådgivere. Jens har vært tro mot kong Christian etter at han kom fra Oslo, var ikke med da erkebiskopen falt fra kongen, og ble derfor kalt forræder av Gaute Taraldson. Jens har vitner på at han og flere gode mann var mot drapet, og han kan angi de skyldige. Mange kanniker, rådmenn og borgere i Trondheim var mot drapet, men ble truet på livet som forrædere og tiet. Kopiene viser at han var uskyldig, som også erkebiskopen fortalte biskop Hans Rev, herr Claus Bille og Eske, og han ber Eske forhandle med fru Ingerd (Vincens' svigermor), fru Margrete (hans hustru) og andre av hans slekt og tjenere så Jens ikke må lide på liv, gård, gods og penger.

Notater:

Navn:
Vincens skrives til Lungegaarden i Bergen.

Død:
Han ble drept i Trondheim etter julefeiringen Jan 1536, etter ordre fra erkebiskop Olav Engelbrektsson og hans menn.

Vincens giftet seg med Margrete Nielsdatter Gyldenløve, godseier 1523. Margrete (datter av Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester og fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer) ble født ca 1495 , Austrått, Ørlandet; døde 1550, Morlanda, Bohuslän, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I202&tree=2&generations=
• Barn: Foruden hans datter Elsebeth Krabbe (1514-1578), søhelten Peder Skrams hustru, kendt som forfatterinde af historiske arbejder, genealogiske optegnelser og salmer, skal blandt hans sønner nævnes rigsråden hr. Erik Krabbe til Bustrup og Aastrup (1510-1564) og Mogens Krabbe til Vegholm (1513-1564).
• Familieoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I202&tree=2
• Yrke: Dansk adelsmann, dansk rigsmarsk og rigsråd. Krabbe var en af de ledende (hovedmann?) jyske råder i oprøret mod Christian II. 1522-23 og belønnedes herfor af Frederik 1. med lensmandsposter i Skåne og embedet som rigsmarsk fra 1523. Krabbes politiske holdning kom på en hård prøve ved Reformationens udbredelse og under Grevens Fejde, hvor han som mange andre adelige flere gange skiftede side. Etter Christian IIIs tronbestigelse 1536 og derved innførelse av reformasjonen, mistet han noe av sin innflytelse, men beholdt stillingerne som rigsmarsk og rigsråd og godset Vegholm i Skåne, hvor boede til sin død i 1541. Tyge forble innerst inne katolikk til sin død.

Notater:

Tyge Krabbe var en central figur i Danmarks historie. En fjerde søn af Morten Krabbe, Mogens Krabbe til Bustrup i Salling, var fader, til den navnkundige hr. Tyge Krabbe (1474-1541).

Tyge Krabbe er den mest kendte ejer af Bustrup. Han var en meget indflydelsesrig person i første halvdel af 1500-tallet, som var en meget bevæget tid i danmarkshistorien med krigen mod Ditmarsken år 1500, hvor danskerne tabte og skulle ifølge historien have mistet den fane, som dalede ned fra himlen i Estland 1219, Det Stockholmske Blodbad 1520, Kristian IIs afsættelse i 1523, Grevens Fejde. Reformationen i 1536 og flere eksempler fra danmarkshistorien kunne medtages. Tyge Krabbe var med i dem alle og spillede ofte en meget fremtrædende rolle, når beslutninger skulle tages.

Som 12-årig blev Tyge i 1486 sendt til Kong Hans`s hof som småsvend.
I 15 år tjente han kongen, inden han blev forfremmet. De første år passede han kongens hest Perwinge. I 6 – 7 år herefter passede han kongens hundekobbel, som han måtte ”djævles” med gennem moser, krat og skove. Han trøstede sig med, at den der tog sig af kongens hunde, tog kongen ved hjertet.

1497 blev kancelliet flyttet fra Kalundborg til København. Tyge fulgte med.
1503 blev Tyge 27 år gammel udnævnt til høvedsmand på Københavns Slot og nævnes 1503 som ridder. Samme år blev ridder Tyge Krabbe gift med Anna Nielsdatter Rosenkrantz – den mest dominerende adelsfamilie i Danmark.
1505 overtager Tyge Bustrup og bor der i 2 år.

1507 skulle Tyge møde kong Hans. I Helsingborg. Meget tyder på, at han nu er lensmand på Helsingborg Slot, hvorfra han skulle vogte grænsen mod Sverige (forlenedes ca. 1507 med Helsingborg Slot, hvortil han derpå var knyttet næsten hele sit liv).

Som befalingsmand i Skåne tilføjede han 1510 den svenske hærfører Aake Hansson Thott et stort nederlag ved »Fantehullet« i nærheden af grænsen.
Kort efter optoges han i Rigsrådet. 1513 dør kong Hans. Tyge underskriver som nr. 27 af 36 medlemmer i rigsrådet håndfæstningen med Kong Christian II.

1521 opstod bittert fjendskab mellem ham og Christian II, der fratog ham Helsingborg (Tyge ble avsat som lensmand på Helsingborg og flyttede til Bustrup). Tyge Krabbe blev en ivrig deltager i opstanden mod kongen.

Februar 1523 gør de jyske rigsrødder med flere oprør med Christian II. 9 Feb 1523 sejler kongen 20 gange frem og tilbage over Lillebælt. Opgav og rejste ud af Danmark.

Hertug Frederik blev valgt som kongen. Tyge Krabbe blev udnævnt til marsk (forsvarsminister/øverste general) og bliver senere lensmand på Helsingborg igen (Straks efter Frederik I’s hylding udnævntes han til rigsmarsk og fik Helsingborg tilbage). Han udfoldede nu en omfattende virksomhed og kan navnlig fremhæves som det konservative, katolsksindede rigsråds hovedfører.
Efter 1524–25 at have dæmpet bondeopstanden i Skåne, hvor almuen gav ham øgenavnet »Tyge Badspyd«, slog han sidstnævnte år Søren Norby ved Lund og Bunketofte Lund og ledede så forfølgelsen mod kong Christians tilhængere.
Han havde 1531 hovedskylden for, at kongens lejde blev brudt og for, at denne blev sat i forvaring på Sønderborg Slot.

1532 dør Fredrik I. Tyge var katolik og ville hellere have Christian II tilbage, end have den lutherske Christian III. Hans forfølgelser mod de lutherske i Skåne bidrog til Grevefejdens udbrud 1534. Han forsøgte at samle den Skånske adel, men sluttede sig snart til grev Christoffer.

Midt under slaget ved Helsingborg 1535 lod han imidlertid Kernens kanoner beskyde Lybækkerne i ryggen og bidrog derved til deres fuldstændige nederlag. 1535 blev Christian III valgt. 17 månedert tidligere hadde Tyge gitt sitt ord til Christian II.

1536 var Tyge med til at bifalde, at de katolske biskopper skulle pågribes.
Tyge bad Christian III om nåde og beholdt stillingerne rigsmarskt og rigsråd og godset Vegholm i Skåne, hvor boede til sin død i 1541. Tillige med Axel Brahe var han en kort tid statholder i Skåne.

Tyge Krabbe levede i en svær tid. Han ragede op som en mand med en ualmindelig handlekraft og en stor pragmatiker. Han vurderede og tog parti, hvor der var chancer for at sejre. Han forblev inderst inde katolik.

Tyge giftet seg med Anne Nielsdatter Rosenkrantz 1505. Anne (datter av Niels Erichsen Rosenkrantz og Birgitte Olufsdatter d.y. Thott) ble født 1495 , Bjornholm, Randers, Tirstrup, Denmark ; døde 22 Apr 1550, Randers, Århus, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Palle Jørgensen Splid Fasti, til Mindstrup og Møltrup. Palle ble født 1465 , Hvejsel, Vejle amt, Denmark ; døde ca 1535. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Skrives til Knivholt.

Dorthe giftet seg med Mogens Pallesen Juel, til Udstrup Ja, ukjent dato. Mogens (sønn av Palle Iversen Juel, til Øgelstrup og Ellen Mogensdatter Spend, til Udstrup) døde Etter 1543. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Byggherre for Tosterup Slot ved Ystad i Skåne: http://tosterup.se/historia3/.

Familie/Ektefelle/partner: Sophie Jørgensdatter Rud. Sophie (datter av Jørgen Mikkelsen Rud, til Vedby og Kirstine Eriksdatter Rosenkrantz) ble født ca 1488; døde 13 Feb 1555. [Gruppeskjema] [Familiediagram]