Familie/Ektefelle/partner: Fastulv Ingevaldssøn. Fastulv (sønn av Ingvald Estridsson og NN Nielsdatter) ble født 1320 , Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Sønn av Fastulv Ingvaldsson (født 1320 i Sverige), som igjen var sønn av ridder Ingvald Estridsson.
• Gård: Skogn; Ifølge en opptegnelse gav Jakob Fastulvsson en gård i Skogn til Trondheim domkirke.
• Yrke: Jakob Fastulvsson er første gang nevnt i hylningsbrev i 1388, da han var væpner og nest yngste medlem i riksrådet, og deltok i Oslo i kåringen av dronning Margrete Valdemarsdatter til riksstyrer. Han ble utnevnt til ridder og er seinere nevnt ved flere anledninger fram til 1424. I 1424 var han i Trondheim sammen med sønnene Narve og Mats og deltok da som dommer i en arvesak. Det antas at Jakob da var befalingsmann i Trondheim. Han hadde en slektning, Narve Ingvaldsson, som var befalingsmann på Båhus festning.

Notater:

Død:
Jakob Fastulvsson døde før 1428.

Familie/Ektefelle/partner: Elsebe Ottesdatter Rømer. Elsebe (datter av Otte Rømer og Gertrud til Austraat) ble født 1375 , Stårheim, Nordfjord, Eid, Sogn & Fjordane; døde 1448, Austråt, Ørlandet, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder, riksråd og høvedsmann Beseglet 1426 som væbner et forlig på Biskopsgaarden i Bergen mellem hr. Sigurd Jonssøn og Magnus Magnussen og fører det skrådelte skjold Deltog 1426 som Norges Riges Raad i Forhandlinger med Skotland Var 1438 høvedsmand i Jemteland Var 1442 ridder Skulle 1445 med fem andre sidde retterting på kongens vegne
• Notat: 1424; Nevnes 1424 med sin far.

Notater:

Død:
Levde den 20 Apr 1448.

Narve giftet seg med Philippa Borkvardsdatter Krummedige Ja, ukjent dato. Philippa ble født ca 1405. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: 1438; Skiftet 1438 med sin første Ægtefælles Broderdatter Magnild Oddsdatters Fæstemand Beinkt Harviktsen.
• Notat: 1449; Var 1449 enke efter Haavard Botolfsen til Finne, når hun var gift med Magnus Hogenskild.
• Notat: 1462; Pantsatte 1462 Finnen til Hr. Knud Alfsen og ville drage til sin Husbond i Sverige og klostergive sig med alt sit Gods.

Gjertrud giftet seg med Haavard Botolfsen, til Finne Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gjertrud giftet seg med Magnus Hogenskild før 1447. Magnus døde etter 1449. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I65540&tree=2&generations=
• Notat: Nævnes 1424 med Faderen og Broderen Var 1432 Sysselmand i Vime Skibrede Var 1435 Norges Riges Råd og en af Kong Eriks Forlovere ved Forliget i Stockholm med de Svenske Deltog 1436 i Forhandlingerne med den oprørske Amund Sigurdsen Bolt Var 1439 selv tredje sendt til Gulland for at forhandle med Kong Erik Deltog 1441 i Forhandlingerne med de Svenske, beseglede s. A. til Vitterlighed med Kolbjørn Gerst og fører det skrådelte Skjold Var 1447 Ridder og beseglede da i København Skiftet mellem Hr. Sigurd Jonsen og Fru Helene Greve Hans's Enke Beseglede 1450 Kong Christierns Udvælgelse til Norges Konge Beseglede 1455 de Hansestæderne givne Privilegier
• Yrke: Ridder og riksråd

Familie/Ektefelle/partner: Gro Alvsdatter Bolt. Gro (datter av Alv Haraldsson Bolt og Katarina Jonsdatter til Sudreim) ble født ca 1401 , Sandbu, Fredrikstad, Norge; døde etter 1472-78. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gjertrud giftet seg med Magnus Stensson Green, ridder, høvedsmann Stockholms slott. Åbo slott og Bergenhus ca. 1462. Magnus ble født Ja, ukjent dato , Åls setegård (Grensholm), Roxen (nær Linköping), Östergötland, Sverige; døde sent 1473. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Han var sønn av ridder og riksråd Mats Jakopsson (Rømer), og bror av ridder og riksråd Otte Matsson (Rømer).
• Yrke: Kannik i Nidaros (1458-1488). Omtalt som kannik (En av 24 kanniker) i Trondheim i 1458, 1472 og 1488.
• Gårdsalg: 7 Nov 1488, Bor - Myklebor i Frolar Skibrede i Skogn; Jacob solgte gården Stor Bør i 1488 til væpneren Bertil Jensson. Ni Mænd kundgjöre, at Hr. Jakob Matssön i deres Paahör i Kirken havde lyst, at han havde solgt til Bertel Jenssön Gaarden Myklebor i Frolar Skibrede i Skogn. (jfr. fölg. No.)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Ridder og riksråd Mats Jakobssøn (nevnt 1424–55, død 31 Mar 1456) og Gro Alvsdatter (levde i 1472).
• Yrke: Ridder og riksråd. Riksråd og befalingsmann på Bergenhus på slutten av 1400-tallet. Herre til Austrått
• Arv: 11 Sep 1490, Norge; Otte Matsson og søskenene arvet 1/3 av Junker Hans Sigurdssons jordegods, en arv som til stor del tilfalt datteren Ingerd. DN VIII, nr 426, 11 September 1490: Erkebiskop Gaute (Ivarsson), Biskop Hans (Teiste) af Bergen, Christian Pedersen, Provst ved Apostelkirken, Hr. Nils Henrikssön, ridder, Diderik Pining, væbner og Lagmann Erland Frak i Bergen. Skifte og dele Jordegodset efter Junker Hans Sigurdssön mellem: Hr. Alf Knutssön (af tre Roser) og hans Söskende paa den ene Side, Hr. Otte Matssön (Römer) og hans Söskende paa den anden, samt Arald Kane paa sin Hustru Fru Ingerd og hendes Söster Fru Sigrid (Erlendsdötres) Vegne paa den tredie Side.

Notater:

Otte Matsson (Rømer) var riksråd og befalingsmann på Bergenhus og holdt «disk og dug» på Seim (i Alver, tidl. Lindås), det viI si at han hadde fast tilhold der i lengre eller kortere perioder, om vi legger til grunn opplysningene Nils Hjelmtveit (1968, 562, 570) gir i sin bygdebok for Alenfit. Han var en av Vestlandets største private eiendomsbesittere omkring 1500, og hadde flere setegårder, deriblant Austrått i Trøndelag. Hans gods stammet i hovedsak fra tre store arveoppgjør, og trolig arvet han Seim etter sin far, Mats Jakobsen.

I et upublisert ekstrakt fra kammerarkivet i Stockholm fremgår det at arveoppgjøret fant sted omkring 1458. Da tilkjente Otte og broren Jakob søsteren Gjertrud full brorslott i farsarven (Sollied 1940, 64). Dette jordegodset skrev seg i hovedsak fra den eldre Rømerætten, og kan derfor settes i forbindelse med kong Magnus Erikssons kongsgave til den eldre Otte Rømer i 1361, stadfestet i 1372 (DN II nr. 422). Kongsgaven holdt seg som arvegods i Rømerætten til langt inn pa 1600-tallet (Sandberg 1970, 109). Det meste, om ikke alt jordegodset til den eldre Rømerætten pa Vestlandet, skrev seg fra det såkalte Nordfjordgodset. Nordfjordgodset var opprinnelig navnet pa jordegodset til baron Audun Hugleiksson pa slutten av 1200-tallet. Etter en dramatisk og mye diskutert prosess ble godset konfiskert av den nye kongen, Håkon Magnusson, da Audun faIt i unåde omkring 1300.

Den eldre Otte Rømer fikk i 1361 den delen av det konfiskerte godset som den vestgøtske lagmann Algot Bendiktsson hadde hatt i forlening i arene etter avrettelsen av Audun Hugleiksson (DN II nr. 365, RN VI nr. 794). Kongsgaven omfattet ikke bare Auduns gods i Nordfjord i Bergen fehirdsle, men også eiendom andre steder i landet, slik det fremgår av diplomet. Spørsmålet er om også Seim var en del av kongsgaven, eller om gården er en senere tilvekst i jordegodset til Rømerætten.

I 1411 gjorde Svale Rømer krav pa kongsgaven til sin far Otte (DN I nr. 630). I tråd med eldre lovgivning fikk mottakeren odelsrett pa kongsgaver (G 270). De delene av Nordfjord-godset som nå var kommet over i Rømerættens besittelse, var ikke Ienger en kongelig forlening, men et privat adelig gods. Da Svale døde i 1415, arvet søsteren Eisebe godset. Etter henne, i 1448, ble jordeiendommen trolig delt mellom Elsebes tre bam. Mats Jakobsen, far til Otte Matsson (Rømer) var en av arvingene, og kan slik ha arvet Seim.

Otte Matsson (Rømer) arvet også eiendom fra annet hold, blant annet en nidel (11 %) av Junker Hans Sigurdssons jordegods i 1490 (DN VIII nr. 426). Hans Sigurdsson var den suverent største private eiendomsbesitteren i Norge i siste haIvdel av 1400-tallet med omkring 900 bruk i ca. 600 gårder (Sandberg 1970, 179). Otte og hans søsken fikk gjennom denne arven store mengder eiendom både i Sunnhordland, Sogn, Nordfjord, Troms, Finnmark og til og med pa Suderøyene (Hebridene) .

Til sammen arvet de tre søsknene en tredel av det samlede jordegods etter Junker Hans. Hans hadde imidlertid ikke eiendom i Nordhordland, og Seim kan derfor ikke ha kommet inn i Rømergodset via ham. Det styrker en hypotese om at Seim opprinnelig var en del av Audun Hugleikssons gods. I arveoppgjøret ble det tatt hensyn til hvor arvingene hadde eiendom fra før. Det førte til at Seim ble setegård i en omfattende overregional godsdanneise med et tyngdepunkt på Vestlandet. Godset besto av minst 70-100 gårder/parter, samt et ukjent omfang av det eldre arvegodset til Otte Matsson (Rømer).

Død:
Otte Matsson var i live 1508, men var død før 25 Apr 1512.

Familie/Ektefelle/partner: fru Ingeborg Lydersdatter (van Bergen), til Austrått. Ingeborg (datter av Lyder Lydekesson (van Bergen), væpner og Johanne Arnaldsdatter Gerst) ble født ca 1450; døde 1512. [Gruppeskjema] [Familiediagram]