Familie/Ektefelle/partner: Baard Guttormsson på Rein. Baard (sønn av Guttorm Åsulvsson på Rein og Sigrid Torkjellsdatter (Fugl)) ble født 1150; døde 3 Apr 1194, Bergen (såret ved Florvåg, Askøya); ble begravet , Kristkirken på Holmen i Bergen.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I14656&tree=2&generations=
• Barn: 3 barn?
• Eiendom: Reinskloster, Rissa, Trøndelag; Fra historiske kilder vet vi at Rein var et storgods kanskje så tidlig som under Harald Hårfagre. Stedet var i Olav Kyrres eie på 1000-tallet, og ble etter hvert overdratt til reinsættas stamfar Skule Tostesson. Foruten levningene etter den eldre korsformede kirken er det ikke gjort funn som direkte kan knyttes til dette godset. Kirken har blitt tolket som høgendekirke, altså en privat kirke for Norges første hertug Skule Bårdsson og hans ætt. Selve dateringen er noe usikker men det har blitt påpekt at den ikke kan være eldre enn ca. 1200. I følge Håkon Håkonssons saga ga Skule løfte om Rein, sin farsarv, til et kloster da han lå syk i Nidaros 1226. Han lovte da å gi godset på Rein til et kloster hvis han ble frisk. Sagaen gjengir hendelsen slik: "Hertug Skule gav garden Rein, farsarven sin til eit kloster, og let byggje ei gjæv steinkyrkje og grunnla eit nonnekloster der, og gav mykje gods til det". Før 1230 ble nonneklosteret stiftet. Han lot bygge en steinkirke, innrettet et nonnekloster og ga gods til det. I prosessen med å samle og sikre nok klostergods, kom Skule i krangel og uvennskap med sin nære slektning, Åsulv Eriksson til Austrått, om rettigheter til hans gods da Skule mente at Austrått skulle legges til klostergodset på Rein. På morsiden hadde Åsulv Eiriksson felles aner med hertug Skule. I tillegg var Åsulv gift med Baugeid Jonsdatter, datter av Jon Sigurdsson på Austrått og Sigrid Bårdsdatter til Rein. Sigrid var hertug Skules halvsøster og den første abbedissen på Rein kloster (klosterets første abbedisse). Da Skule hadde grunnlagt Rein kloster mente han at Austrått skulle følge søsteren som arv og legges til klostergodset. Etter en langvarig prosess ble Austrått i 1238 tildømt Åsulv mot at han ga klosteret erstatning i annet gods. Skules datter, dronning Margrete, skal, etter kong Håkon IV Håkonssons død på Orkenøyene i 1263, ha flyttet tilbake til Rein og bodd på klosteret til sin død.
• Slektskap: Han var halvbror til kong Inge II Bårdsson. http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I57222&tree=1
• Yrke: Skule Bårdsson tilhørte norsk høyadel, var kongens bror, kongens jarl, hertug og ble til slutt selv hyllet som konge. 28 år gammel, i 1217, ble Skule Bårdsson utnevnt til jarl av halvbroren kong Inge Bårdsson i dennes siste leveår. Skule var riksstyrer for birkebenerkongen Håkon Håkonsson, til han ble myndig. 20 år senere, i 1237, når han var 48 år, ble han av svigersønnen, Norges konge, Håkon Håkonsson, utnevnt til norsk hertug. Som jarl og hertug under svigersønnen styrte Skule en tredjedel av Norge fra sitt sete i Nidaros. To år senere, i 1239, lot han seg hylle som konge på Øreting i Nidaros. Dette startet et opprør og hans hær forsøkte å ta Oslo. Han ble drept etter et halvt år som konge, ved klosteret Elgeseter på Øya i Nidaros (Trondheim), der han hadde søkt tilflukt.
• Notat: 21 Apr 1240, Oslo; Slaget i Oslo fant sted mellom kong Håkon Håkonsson, hertug Skule Bårdsson og deres krigere.

Notater:

Død:
Skules død markerte den endelige slutten på borgerkrigene i Norge, som hadde vart i 110 år.

Jarlen og birkebeineren Åsulv Eriksson til Austrått hadde kommet i uvennskap med sin nære slektning hertug Skule over godset Austrått. Åsulv som i en dom fra 1238 fikk beholde Austrått mot at han ga Reinsklosteret erstatning i annet jordegods, kan nok av den grunn ennå ha vært uforlikt med Skule. Når så kong Skule to år senere, den 24 Mai 1240, søkte tilflukt i Elgeseter kloster ved Nidaros (etter å ha tapt slaget i Oslo), var det nettopp hans nære slektning Åsulv og hans birkebeinere som satte ild på klosteret, og som deretter drepte Skule da han forsøkte å berge seg ut.

Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild ?Nikolasdatter Kuvung, til Giske. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Ingeborg var søster til hertug Skule Bårdssons (1189 – 1240) og derfor tante til dronning Margrete Skulesdotter af Norge.

Familie/Ektefelle/partner: Alv Erlingsson (d.e.) til Tornberg. Alv ble født ca 1190; døde ca 1240. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dronning av Norge

Margrete giftet seg med kong Håkon IV Håkonsson (Gamle) 1225. Håkon (sønn av kong Håkon III Sverresson og Inga fra Varteig) ble født sommeren 1204 , Folkenborg (Folkisberg) i Eidsberg (Østfold); døde 16 Des 1263, Kirkwall, Orknøyene ; ble begravet 22 Mar 1264, Kristkirken, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

NN giftet seg med Ivar av Skedjuhov ca 1240. Ivar døde (ca 1240). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: Enkelte har han gift med Kristin Filippusdatter til Veien (Smøla?)
• Yrke: Lendmann og syslemann Kongelig syslemann i Borgarsysle Av lendmannsætten fra Tornberg (nå Tanberg) på Ringerike hr. Erling Alvsson, er først nevnt i 1261, var med kong Håkon på Skotlandsferden i 1263, og var en av de to som førte hans lik tilbake til Bergen, og var siden en av kong Magnus' betrodde menn.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Medkonge (samkonge) av Norge ca. 1250-1257.

Familie/Ektefelle/partner: Dronning Rigitza Birgersdatter (Folkung). Rigitza (datter av Birger jarl Magnusson og Prinsesse Ingeborg Eriksdatter) ble født ca. 1238 , Sverige; døde 13 des 1288, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Etter flere år med borgerkrig, hadde freden kommet med kong Magnus sin far, kong Håkon Håkonsson. Med freden ble det mulig å orientere seg ut av landet. Magnus, som var langt fredeligere enn faren, var den første kongen på 150 år som ikke deltok aktivt i krig. Han ble også kalt "den milde Magnus konge".
• Yrke: Konge av Norge i perioden 1263 – 1280.
• Notat: 1266, Suderøyene (Hebridene) og Man; I 1266 sluttet Magnus fred med skottene, og avsto fra Suderøyene (Hebridene) og Man mot en årlig pengesum.
• Notat: 1274, Norge; Kong Magnus fikk senere tilnamnet Lagabøte (lovforbetraren) som følge av lovarbeidet. Mens han var konge fullførte han Magnus Lagabøtes landslov og samordnet lovene for de fire lagtingene. Alle handelsstedene fikk egne bylover, og aristokratiet, riksembetsmennene og hirden fikk sine privilegier og plikter definert i "Hirdskråen". Han innførte flere uenlandske skikker for hirden, og de øverste klassene fikk titler etter europeisk mønster. Lendemennene ble nå baroner og skutilsveinene ble riddere.
• Notat: 1277, Tønsberg; Kong Magnus var innblandet i en langvarig konflikt med kirken om hvovridt konge eller kirke skulle være lovgiver for kirken. Erkebiskop Jon Raude motsatte seg at Magnus skulle revidere loven, og laget sin egen. Det hele endte med den såkalte "sættargjerden", et forlik som ble utarbeidet i Tønsberg i 1277. I sættargjerden sikret Raude kirken betydelig skattefrihet og flere viktige privilegier.
• Notat: før 1284, Norge; Magnus Lagabøtes saga, den siste i rekken av sagaer om Norges konger i middelalderen, skrevet av den kjente islandske historiker Sturla Tordsson i samarbeid med kong Magnus selv, og trolig fullført innen forfatterens død i 1284.

Notater:

Fødsel:
Fødestedet skal være den gamle kongeboligen i Tønsberg, som borgermester Lauritz Holck eier og bor i på 1500-tallet.

Magnus giftet seg med Dronning Ingeborg Eiriksdatter av Norge senest 14 Sep 1261, Bergen, Vestland. Ingeborg (datter av kong Erik IV Plovpenning Valdemarsson af Danmark og dronning Jutta Albrechtsdatter af Sachsen) ble født ca 1244 , Danmark; døde 26 Mar 1287, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: I følge Løberg var nok Jon Raud Ivarsson sønn til lendmann Ivar av Skedjuhof (Skea), en storgård på Romerike som senere inngikk i Ivers oldebarn, Jon Haftoressons, store godssamling. Se: http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52975&tree=1
• Notat: Sudreim-ættens første, med sikkerhet kjente, mann er baronen hr. Jon Raud Ivarsson. Han var trolig sønn av Ivar av Skedjuhov (Høvding, Kongens sendebud, Lendmann, Sysselmann på Hedmark) og en datter til Alv Erlingsson (d.e.) til Tornberg og Ingeborg Bårdsdatter av Rein. Se: http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52975&tree=1 Det er også antatt at denne slekten nedstammer fra en ukjent datter av kong Harald IV Magnusson Gille. Se: http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I57554&tree=1
• Yrke: Framstående baron, nært tilknyttet kong Håkon.

Notater:

Navn:
Skrives til Sørum i Akeshus.

Død:
Siste gong omtala juni 1312 og døydde truleg like etter.

Jon giftet seg med NN Toresdatter (Tinghatt) Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingebjørg giftet seg med Kansler Tore Håkonsson Ja, ukjent dato. Tore (sønn av Erkebiskop Hr. Håkon af Nidaros) døde 1317. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Lendmann, baron og jarl. Kongelig syslemann i Borgarsysle og tjente kong Eirik Magnusson og hans mor dronning Ingeborg. Kom i unåde på grunn av kapervirksomhet og opprør mot hertug Håkon, kongens yngre bror og medstyrer. Han var den siste av lendmannsætten fra Tornberg (nå Tanberg) på Ringerike.

Notater:

Død:
Alv ble henrettet på steile og hjul (radbrukket) utenfor Helsingborg ved Skånes kyst.