Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I14656&tree=2&generations=
• Barn: 3 barn?
• Eiendom: Reinskloster, Rissa, Trøndelag; Fra historiske kilder vet vi at Rein var et storgods kanskje så tidlig som under Harald Hårfagre. Stedet var i Olav Kyrres eie på 1000-tallet, og ble etter hvert overdratt til reinsættas stamfar Skule Tostesson. Foruten levningene etter den eldre korsformede kirken er det ikke gjort funn som direkte kan knyttes til dette godset. Kirken har blitt tolket som høgendekirke, altså en privat kirke for Norges første hertug Skule Bårdsson og hans ætt. Selve dateringen er noe usikker men det har blitt påpekt at den ikke kan være eldre enn ca. 1200. I følge Håkon Håkonssons saga ga Skule løfte om Rein, sin farsarv, til et kloster da han lå syk i Nidaros 1226. Han lovte da å gi godset på Rein til et kloster hvis han ble frisk. Sagaen gjengir hendelsen slik: "Hertug Skule gav garden Rein, farsarven sin til eit kloster, og let byggje ei gjæv steinkyrkje og grunnla eit nonnekloster der, og gav mykje gods til det". Før 1230 ble nonneklosteret stiftet. Han lot bygge en steinkirke, innrettet et nonnekloster og ga gods til det. I prosessen med å samle og sikre nok klostergods, kom Skule i krangel og uvennskap med sin nære slektning, Åsulv Eriksson til Austrått, om rettigheter til hans gods da Skule mente at Austrått skulle legges til klostergodset på Rein. På morsiden hadde Åsulv Eiriksson felles aner med hertug Skule. I tillegg var Åsulv gift med Baugeid Jonsdatter, datter av Jon Sigurdsson på Austrått og Sigrid Bårdsdatter til Rein. Sigrid var hertug Skules halvsøster og den første abbedissen på Rein kloster (klosterets første abbedisse). Da Skule hadde grunnlagt Rein kloster mente han at Austrått skulle følge søsteren som arv og legges til klostergodset. Etter en langvarig prosess ble Austrått i 1238 tildømt Åsulv mot at han ga klosteret erstatning i annet gods. Skules datter, dronning Margrete, skal, etter kong Håkon IV Håkonssons død på Orkenøyene i 1263, ha flyttet tilbake til Rein og bodd på klosteret til sin død.
• Slektskap: Han var halvbror til kong Inge II Bårdsson. http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I57222&tree=1
• Yrke: Skule Bårdsson tilhørte norsk høyadel, var kongens bror, kongens jarl, hertug og ble til slutt selv hyllet som konge. 28 år gammel, i 1217, ble Skule Bårdsson utnevnt til jarl av halvbroren kong Inge Bårdsson i dennes siste leveår. Skule var riksstyrer for birkebenerkongen Håkon Håkonsson, til han ble myndig. 20 år senere, i 1237, når han var 48 år, ble han av svigersønnen, Norges konge, Håkon Håkonsson, utnevnt til norsk hertug. Som jarl og hertug under svigersønnen styrte Skule en tredjedel av Norge fra sitt sete i Nidaros. To år senere, i 1239, lot han seg hylle som konge på Øreting i Nidaros. Dette startet et opprør og hans hær forsøkte å ta Oslo. Han ble drept etter et halvt år som konge, ved klosteret Elgeseter på Øya i Nidaros (Trondheim), der han hadde søkt tilflukt.
• Notat: 21 Apr 1240, Oslo; Slaget i Oslo fant sted mellom kong Håkon Håkonsson, hertug Skule Bårdsson og deres krigere.

Notater:

Død:
Skules død markerte den endelige slutten på borgerkrigene i Norge, som hadde vart i 110 år.

Jarlen og birkebeineren Åsulv Eriksson til Austrått hadde kommet i uvennskap med sin nære slektning hertug Skule over godset Austrått. Åsulv som i en dom fra 1238 fikk beholde Austrått mot at han ga Reinsklosteret erstatning i annet jordegods, kan nok av den grunn ennå ha vært uforlikt med Skule. Når så kong Skule to år senere, den 24 Mai 1240, søkte tilflukt i Elgeseter kloster ved Nidaros (etter å ha tapt slaget i Oslo), var det nettopp hans nære slektning Åsulv og hans birkebeinere som satte ild på klosteret, og som deretter drepte Skule da han forsøkte å berge seg ut.

Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild ?Nikolasdatter Kuvung, til Giske. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dronning av Norge

Margrete giftet seg med kong Håkon IV Håkonsson (Gamle) 1225. Håkon (sønn av kong Håkon III Sverresson og Inga fra Varteig) ble født sommeren 1204 , Folkenborg (Folkisberg) i Eidsberg (Østfold); døde 16 Des 1263, Kirkwall, Orknøyene ; ble begravet 22 Mar 1264, Kristkirken, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Medkonge (samkonge) av Norge ca. 1250-1257.

Familie/Ektefelle/partner: Dronning Rigitza Birgersdatter (Folkung). Rigitza (datter av Birger jarl Magnusson og Prinsesse Ingeborg Eriksdatter) ble født ca. 1238 , Sverige; døde 13 des 1288, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Etter flere år med borgerkrig, hadde freden kommet med kong Magnus sin far, kong Håkon Håkonsson. Med freden ble det mulig å orientere seg ut av landet. Magnus, som var langt fredeligere enn faren, var den første kongen på 150 år som ikke deltok aktivt i krig. Han ble også kalt "den milde Magnus konge".
• Yrke: Konge av Norge i perioden 1263 – 1280.
• Notat: 1266, Suderøyene (Hebridene) og Man; I 1266 sluttet Magnus fred med skottene, og avsto fra Suderøyene (Hebridene) og Man mot en årlig pengesum.
• Notat: 1274, Norge; Kong Magnus fikk senere tilnamnet Lagabøte (lovforbetraren) som følge av lovarbeidet. Mens han var konge fullførte han Magnus Lagabøtes landslov og samordnet lovene for de fire lagtingene. Alle handelsstedene fikk egne bylover, og aristokratiet, riksembetsmennene og hirden fikk sine privilegier og plikter definert i "Hirdskråen". Han innførte flere uenlandske skikker for hirden, og de øverste klassene fikk titler etter europeisk mønster. Lendemennene ble nå baroner og skutilsveinene ble riddere.
• Notat: 1277, Tønsberg; Kong Magnus var innblandet i en langvarig konflikt med kirken om hvovridt konge eller kirke skulle være lovgiver for kirken. Erkebiskop Jon Raude motsatte seg at Magnus skulle revidere loven, og laget sin egen. Det hele endte med den såkalte "sættargjerden", et forlik som ble utarbeidet i Tønsberg i 1277. I sættargjerden sikret Raude kirken betydelig skattefrihet og flere viktige privilegier.
• Notat: før 1284, Norge; Magnus Lagabøtes saga, den siste i rekken av sagaer om Norges konger i middelalderen, skrevet av den kjente islandske historiker Sturla Tordsson i samarbeid med kong Magnus selv, og trolig fullført innen forfatterens død i 1284.

Notater:

Fødsel:
Fødestedet skal være den gamle kongeboligen i Tønsberg, som borgermester Lauritz Holck eier og bor i på 1500-tallet.

Magnus giftet seg med Dronning Ingeborg Eiriksdatter av Norge senest 14 Sep 1261, Bergen, Vestland. Ingeborg (datter av kong Erik IV Plovpenning Valdemarsson af Danmark og dronning Jutta Albrechtsdatter af Sachsen) ble født ca 1244 , Danmark; døde 26 Mar 1287, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge av Norge i perioden 1280–1299.

Eirik giftet seg med Margaret av Skottland og Norge 1281, Bergen, Vestland. Margaret ble født 28 Feb 1261 , England; døde 9 Apr 1283, Tønsberg eller Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eirik giftet seg med dronning Isabella Robertsdatter Bruce af Norge 1292, Bergen, Vestland. Isabella (datter av Robert IV Bruce of Annandale, earl of Carrick og grevinne Marjorie av Carrick) ble født 1272 , Carrick, Scotland; døde 1358, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Det er bevart haugevis med lover, såkalte rettarbøter, etter kong Håkon. Han var en lovgiverkonge, satt til å styre rettferdig.
• Notat: Noe av det første han gjorde som konge var å fengsle storebrorens mektige rådgiver, baron Audun Hugleiksson, som senere ble henrettet på Nordnes i Bergen.
• Notat: Norsk myntherre: http://www.dokpro.uio.no/umk/myntherr/hv_hist.html
• Notat: Akershus festning, Båhus festning, Tunsberghus festning ; Som festningskonge startet Kong Håkon byggingen av Akershus festning, bygde grensefestningen Båhus og utbedret Tunsberghus.
• Stillinger: 1273 og 1299, Oslo; Norsk Hertug fra 1273 til 1299. Hertugdømmet besto av Oslo-området, Opplandene, Ryfylke, Færeøyene, Shetland og muligens Agder. Håkon fikk hertugtittel bare tre år gammel. Som skikken var, fikk han en del av riket slik at han kunne forsørge seg selv. Inntil Håkon ble myndig som 14-åring, styrte baroner og stormenn for ham. Han underordnet seg storebroren, kong Erik Magnusson, lojalt, og deltok i utenrikspolitikken. Det som sto på dagsordenen i denne perioden var den offensive, til tider krigerske politikken overfor Danmark. Norges konge fra 1299 til 1319. I 1299 døde storebror kong Eirik Magnusson, og Håkon ble konge. Han var den første kongen som ble kronet i Oslo, og etter kroningen ble byen sete for et fast kanselli og riksarkiv. Det er bakgrunnen for at Oslo i senere tid regnes som Norges hovedstad fra Håkons regjering.

Notater:

Beskrivelse: I følge NTNU-professor Steinar Imsen var Sverre-ætten korte, stutte og kraftfulle, men etter hvert som de ble giftet inn i danske slekter ble de mer slanke og langleggede.

Navn:
Norges konge fra 1299.

Notat:
I følge professor Steinar Imsen ved NTNU, var han opptatt av at bøndene skulle betale det de skulle, og ikke mere. Kong Håkon ønsket å rydde opp i stormannsveldet. Han forsøkte å balansere både mot stormenn, kirke og store bondesamfunn.

Gravlagt:
Kong Håkon V Magnussons og hans dronning Eufemias levninger ble funnet ved arkeologiske undersøkelser i Mariakirken på slutten av 1960-tallet. De ble overført til Det kongelige mausoleum på Akershus slott i 1982.

Død:
Med Håkon 5 døde Sverre-ætten ut på mannssiden.

Familie/Ektefelle/partner: NN Sigurdsdatter, til Hesby. NN (datter av Sigurd Ivarsson Rova og NN (Ukjent)) ble født Ja, ukjent dato , ?Finnøy, Ryfylke, Rogaland; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Håkon giftet seg med Dronning Euphemia Witzlawsdatter av Norge 1299, Oslo. Euphemia ble født ca 1280; døde 1 Mai 1312. [Gruppeskjema] [Familiediagram]