Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Offiserskollegers barnebarn gifter seg; Under oberst Jørgen Bielches kommando (Bielkefeiden) tjenestegjorde artilleriløytnant Suen Scheen og kaptein Ahasverus de Créqui dit la Roche som to av offiserene. Begge utmerket seg ved beleiringen av Frøsø Skanse i Jemtland, der kaptein Ahasverus de Créqui hadde overbefalingen over artilleriet. Kanskje dannes forutsetningene for giftemålet mellom barnebarna til Ahasverus og Svend (Ahasverus Kaas og Anna Birgitte Scheen) allerede i 1657. Se Ahasverus de Créquis profil her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I51317&tree=1
• Slektskap: Farens navn skal ha vært Suen Jenssøn, av foreløpig ukjent opprinnelse. Svend Svendens farbror var borgermester i Scheen, Peder Jenssøn (1613-1661). En av hans sønner ble Stiftprost til Christiansand, Anders Pedersen Scheen (1652-1697), som skal ha vært den første som brukte det som kom til å bli slektsnavnet. På kisten til sønnen Thomas sto det at "Faderen var den Høyædle og Welbaarne Sven Svensen, Oberstlieutenant og Commendant over Trondhjems Stift". Høyædle ble opprinnelig brukt om personer født inn i adelen, og kan gi en viss indikasjon på opprinnelse. Gitt Svens forbindelser til Jørgen Bielche og til slekten Friis er det grunn til å spekulere på hvor tette disse relasjonene var (Bielke var 1654–57 forlenet med Agdesiden og fikk Skien og Bratsberg i 1657). Bielke var den som ordnet med fyrtårnet på Lindesnes og Sven blir nok med Bielke på forflytningen fra Kristiansand eller Skien til Trondheim. Eventuelt slektsskap mellom Sven og adelsslekter i Skienområdet er ennå ukjent. En mulig kobling til de kjente Jernskjeggene og slekten Galle (Galde) i området kan være verdt å undersøke. De tilhørte på morsiden den samme slekten som Jørgen Bielche på farsiden.
• Navn: Fornavnet (og patonymet) skrives også Suen og (i moderne tid) Svend. Slektsnavnet er også skrevet Skeen.
• Stillinger: 27 Feb 1656, Lindesnes, Kristiansand, Agder; Norges første Fyrvokter: Fyrvogter fra Lindesnes, sendt til Trondhjem. Den 27. februar 1656 ble Norges første fyrlys tent på Lindesnes (besto av 30 talglys som brant i toppen av et treetasjes tårn). Klager fra de sjøfarende førte til at kongen slukket fyret senere i 1656.
• Stillinger: 8 Aug 1657, Trondheim; Sven er i Trondhjem fra 8. august 1657. Vi vet at Suen var tilstede i Trondhjem ved krigens utbrudd i 1657, han var med på å overlevere Trondheimen (Trøndelag og Møre) til svenskene 1658, og var med på å vinne området tilbake noen måneder senere. Løytnant ved artilleriet (Stykkløytnant) i Trondheim, da byen og lenet ble overgitt til svenskene den 10. mai 1658. Han ble så sannsynligvis med på de norske styrkenes troppeforflytning til Bergen. Stykkløytnant Nordenfjells fra 1. september 1658 og deltok i gjenerobringen samme høst (Var blant annet med på å overta svenskenes batteri på Munkholmen ved gjenerobringen høsten 58). Byggeleder på Munkholmen fra 1659 og kaltes konduktør. Stykkcapitain ved Munkholmen fra 1. januar 1662. Kommandant på Munkholmen, formelt fra 5. desember 1674 (overtok etter Iffer Pedersen Skioldborg, som ble innstilt avskjediget av Gyldenløve den 3. september 1673). Stykkmajor fra 10. mai 1676 mens han deltok i Gyldenløvefeiden (1675-1679) og var med i felten sønnafjells (Bohuslen). Fortsatte som kommandant på Munkholmen og som sjef for garnisonskompaniet i Trondheim fra 28 oktober 1676. Han avanserte til oberstløytnant for Trondhjem stift og fremdeles kommandant på Munkholmen fra 21. juni 1690. Døde som oberstløytnant til Trondhjem stift. I Tomas Scheens vers over Munkholmen berettes at faren var løytnant ved artilleriet i Trondheim, da byen ble overgitt til svenskene ved freden til Roskilde i 1658, at han var med å innta byen igjen, og at han som kaptein ved artilleriet anla en skanse på Munkholmen, at han derpå ble kommandant samme steds og over Trondhjems garnison og artilleri, forfremmedes til major, fikk i 1686 større lønn og ble til slutt oberstløytnant.
• Gårdkjøp: 1663, Knipenborg, Vår Frue Strete 1, Trondheim; Vi vet at Sven Scheen eide minst en bygård i Trondheim. Før bybrannen i 1681 er Støchopmand (av det tyske Hauptman, som betyr Kaptein) Sven Svensens gård Knipenborg registrert. Knipenborg er gård nummer 51 beliggende i Domkirkesognets første kvarter, som var den sydligste delen av byen, mellom Domkirkegården og Øvre Almenning. Gården er venstre hjørnegård beliggende mellom St. Jørgensveita og Vår Frue Strete. I dag vil gården inkludere Schultz gate 7 og Vår Frue Strete 1. Denne gården har Sven overtatt etter 1662. Den 8 Okt 1684 pantsetter major Svend Scheen sin gård og grunn Knipenborg kaldet.
• Notat: 1668, Drikkehorn fra Trøndelag; På et drikkehorn står det inngravert "Støchopmand S. Suenson 1668". Han er den fjerde kjente eieren av hornet, som har følgende eiere inngravert: Her Joen Pastor i Orckedal 1659 (sogneprest, godseier og sagbrukseier). B. Jens Nielsen Friis 1662 (Fogd, borgermester i Trondhjem, godseier og sagbrukseier (10 sager). Vincentz Jensen Friis 1665 (Ombudsmann Stiklestad Kirke). Støchopmands S. Suenson 1668 og til slutt Tol: Hans Vederich Tyrholm 1693, som har overtatt hornet det året Suen døde. I følge Universitetet i Oslos oldsakssamling (hovedkatalogen fra 1852) kom drikkehornet "fra Sparboen Nordre Trondhjems Amt for lengre tid tilbake". I følge Anne Stalsberg ved NTNU Vitenskapsmuseet er "Sparbu-hornet utvilsomt et drikkehorn fra middelalderen, laget på 1300-tallet." (kilde: Leiv Skjerve, www.leskjerv.seria.no/hjem2.htm). Se de andre eiernes profiler her: Herr Joen Joensen: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I50774&tree=1 Jens Nielsen Friis: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45259&tree=1 Vincentz Jensen Friis: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I58811&tree=1 Hans Ulrich Tyrholm: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52429&tree=1
• Notat: Jun 1680, Munkholmen, Trondheim; Suen var den første av rikskansler greve Peder Griffenfelds (1635-1699) to Vogtere. Som kommandant på Munkholmen mottok Sven i juni 1680 en fange ved navn Peder Schumacher (Griffenfeld). Peder var inntil han falt i unåde hos kongen (og ble fengslet i 1676), rikskansler og kongens fremste rådgiver i København, med grevskap og forleninger blant annet i Norge. Han ble dømt, fengslet og etter fire år sendt til stadsfengslet Munkholmen med skip i 1680, for sine handlinger i starten av "den skånske krig (1675-1679)". Peder (Griffenfeld), skulle tilbringe de neste 18 år på Munkholmen, og det skal ha vært hans elev Thomas Svensen Scheen som kom med befrielsesbrevet fra kongen, etter et opphold som slottsprest i København. Griffenfeld døde i Trondhjem, Mar 1699.
• Gårdsalg: 26 Mai 1685, Trondheim; 26 Mai 1685 skjøter Munkholmens kommandant Sven Svensen eiendommen til Magister Bastian With som er sogneprest til Vår Frue kirke.
• Bosteder: 1657-1693, Trondheim; Sven Svensen har tidvis oppholdt seg på Munkholmen i perioden fra 1659 til sin død i 1693 i forbindelse med vakter. Om familien har bodd der sammen med ham, det vet vi ikke. Familien har bodd i en bygård ved Vår Frue kirke. De kan også tidvis ha bodd på en av gårdene i næheten av Nidaros.

Notater:

Navn:
Munkholmens byggeleder, dens andre kommandant og der Gfiffenfeldts vokter.

Sven giftet seg med Catharina Thomasdatter (?Friis af Hesselager) ca 1655. Catharina ble født ca 1630 , ?Rakkestad eller Solør. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Faren Sven Svendsen tjenestegjorde sammen med nederlenderen Ahasverus de Créqui dit la Roche som en av artillerioffiserene under Bielchefeiden. Kanskje dannes forutsetningene for giftemålet mellom barnebarna til Ahasverus og Svend (Ahasverus Kaas og Thomas sin datter Anna Birgitte) i peroden 1657-1658.
• Utdannelse: 1680, Universitetet i København, Danmark; Deponert og immatrikulert ved Universitetet i København fra Trondhjems skole (katedralskolen) i 1680 som «Thomas Suenonius» (sannsynligvis ble utdannelsens oppstart utsatt som en følge av Den skånske krig 1675–1679). Han var Famulus (en student eller yngre universitetslærer som går en eldre professor til hånde) på det kongelige bibliotek. Han tok Teologisk eksamen med laudabilis, «rosverdig», og dro så tilbake til sin fødeby, Trondhjem. Her øvde han seg på å tale og predike i byens kirker og på Munkholmen, hvor han kom nærmere bekjentskap med Griffenfeld, som gjennom lærerike samtaler og nyttige tips bidro til hans personlige utvikling og interesse for vitenskap.
• Yrke: 1685-1723, Trondheim, København, Verdal, Aurland og Stord.; Thomas ble 1685 residerende kapellan til Vingelen og Dalsbygden, under Tønset (Tynset). Vicepastor til Værdalen fra 12 Mar 1687 (kallsbrev) og forrettende Provst i Indherred, 1687 — 1705. Han er nevnt som Residerende kapellan til Verdal i futens familieskatt 1688, 1689, 1691 og 1692. Ble så kalt til København hvor han var Hoffprest til 1698. I denne perioden tok han Magistergraden. Kan ha hatt en periode som Prest til Alta i 1702 (ubekreftet). Sokneprest til Aurland i Bergens stift 1705 – 1715. Sokneprest til Stord i Bergens stift 1715 – 1723.

Notater:

Fødsel:
Fødselsdato og sted er fra kisten. Både dato og sted er noe usikkert. Vi vet han er født en gang mellom 1655 og 1660. Dersom han er født før Aug 1657 (da foreldrene offisielt ankommer Trondheim) er han sannsynligvis født i Christiansand eller Scheen. Dersom han er født i 1659 eller 1660 er det mulig han er født på Munkholmen, siden faren Suen ledet arbeidet med oppføringen av festningen fra 1659. Mest sannsynlig er han født i Trondhjem.

Utdannelse:
I 1698 skal Thomas Scheen ha kommet tilbake som Hofpræst i Kjøbenhavn og foreviste Griffenfeld Befrielsesdokumentet.


Yrke:
Niels Jenssøn Friis var sokneprest i Tynset fra 1671 til 1704. Borgermester Jens Nielsen Friis i Trondheim var hans onkel. Han var kapellan i Kvikne og bytta kall med svigersønnen Christopher Lossius i 1670 og ble bekrefta som sokneprest 1671. Etter Friis blir Even Steensøn Meldal (død 1735), sokneprest 1705 til 1735. Han var Personell kapellan under Niels Friis 1681 til 1683, omtrent samtidig som Scheen. Det var trolig dette kallet Thomas Scheen dro til København for å be om i 1704. På et drikkehorn finnes både Jens Nielsen Friis og Faren Svend Svendsen sitt navn risset inn som eiere. Det er påvist tette sosiale bånd mellom disse to familiene.

Verdal: I 1688 betalte han for seg, sin kone, tre tjenestedrenger, to tjenestetøser, og for fem ildsteder. I 1691 betalte han for seg, sin kone, Elisabeth Pedersdatter og for Elisabeth Schrøder.

Død:
Iflg. NST XX s. 63f sto følgende på hans kiste: "Mag. Thomas Scheen føed af Høyædle foreldre paa Munckholmen i Trondhjems Stift Anno 1655 d. 3 Martii. Faderen var den Høyædle og Welbaarne Sven Svensen, Oberstlieutenant og Commendant over Trondhjems Stift. Moderen den Welbaarne frue Catharina Thomasdatter. Hans hensov Salig i Herren d. 6. Juni Anno 1724."

Thomas giftet seg med Elisabeth Pedersdatter Brandal 1687. Elisabeth (datter av herr Peder Rasmussen Brandal og Malene Jørgensdatter Beyer) ble født ca 1670 , Norddal, Sunnmøre; døde etter 1724. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Helena giftet seg med Henrik Henriksen Holck 1689, Trondheim. Henrik ble født ca 1664 , Flovika, Møre & Romsdal; døde 1718. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Isabella giftet seg med Hr. Morten Madsen Gram 1681. Morten ble født ca 1650. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Student 1705 Cand. theol. 1712 Personel Kapellan i Aurland, hos faren Thomas, 1713 Sogneprest til Aurland etter faren, 25 Mar 1715 til etter 1735. Avskjediget med en årlig pensjon på 160 riksdaler fra ettermannen, som ble forøket i 1747, med 50 riksdaler fra Verdal, tilsammen 210 riksdaler. Bodde resten av sitt liv i Bergen.

Notater:

En Svend Scheen gifter seg med Christence Ronneberg, den 13 Sep 1752 i Bergen. Er dette hans tredje giftemål?

Svend giftet seg med Barbara Johanne Finde 1715. Barbara ble født ca 1690; døde 1744. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Svend giftet seg med Maria Elisabeth Klein 19 Aug 1744, Leikanger, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Var først forlovet med presten Hans Ørbech (Personel kapellan til Hafslo) som døde i 1711.

Notater:

Notat:
Hans var sønn av Magister Jens Ørbech, hvis far var, Hans Jenssen Ørbech (rådmannssønn fra Horsens, Danmark), fogd og senere rådmann i Bergen.

Død:
Jens gifter seg på nytt ca 1730, så Cathrine må ha dødd før.

Cathrine giftet seg med herr Jens Truelsen Krogh, sogneprest cirka 1713. Jens ble født 17 Okt 1685 , Ørskog i Sunnmøre; døde 11 Apr 1752, Rollag, Øvre Numedal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Offiser og Toller: Var underoffiser (sersjant) i 6 år, til 15 Aug 1718, da han ble Fenrik ved Bergenhusiske Nasjonale Infanteriregiment, Ytre Sognske kompani. Redusert 1 Nov 1720 og satt på vartpenger. Registrert som Fendrik ved farens død i 1724. Fenrik ved 2. Oplandske najonale Infanteriregiment, Gran og Jevakerske kompani, 13 Des 1728. Forflyttet til Totenske kompani den 10 Jan 1729. Avskjed 11 Jul 1729. Han er ellers registrert som Kontrollør i Bergen og som Toldofficiant, sannsynligvis i Vestfold hvor han gifter seg i 1738.

Absalon giftet seg med Torborg Kirstine Wulf 22 Okt 1738, Stokke, Vestfold. Torborg ble født ca 1709; døde 1757. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Johan Danielsen Ja, ukjent dato. Johan døde 1718. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: I følge både Dahl (2000) og Lampe (1896) er hun datter av magister Thomas Svendsen Scheen og Elisabeth Brandal. Mulig hun er født under farens periode som hoffprest i København til 1698, der hun har blitt satt bort til oppfostring.
• Ekteskap: 1718, Danmark; Besteforeldrene til Anna og ektefellen Ahasverus Kaas (Annas farfar Sven Scheen og Ahasverus Kaas morfar Ahasverus de Crequi), kjempet sammen i minst tre kriger og flere slag. Grunnlaget for ekteskapet kan ha blitt lagt allerede da.
• Ekteskap: 1718, Korsør, Danmark; I vigselsprotokollen står det "Hiorths stifdatter" (slektenkaas.com). Det er Anders Hjort som er oppgitt som Anne Birgittes stefar når hun gifter seg inn i adelsslekten Kaas (af mur). Han er hennes andre stefar og fostermorens tredje mann.

Notater:

Navn:
Oppkalt etter sin mors mormors farmor Anna Pedersdatter, som ble dømt for trolldom i 1590 og henrettet ved å bli brent levende på Nordnes i Bergen.

Anna giftet seg med Ahasverus Kaas (mur), kapteinløytnant 21 Jan 1718, Korsør Skt. Povl, Slagelse herred, Sorø amt. Ahasverus (sønn av Wenzel Rothkirch Kaas (mur) og Gertrud de Créqui dit la Roche) ble døpt 15 Nov 1693 , Domkirken Frue, Stavanger; døde 5 Mar 1744, Camelegaden, København.; ble begravet 12 Mar 1744, Holmen kirke, København.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: Lampe oppgir at han er gift med Johanne Wright, men det er sønnen til broren Sven av samme navn som gifter seg med henne.
• Yrke: Student fra Bergen 1720. Antatt 13 Feb 1728 som misjonær til Grønland, i Albert Tops sted, men døde før avreisen.

Notater:

Fødsel:
Noen har også 1692 som fødselsår, som er mindre sannsynlig gitt startåret som student. Det normale var å påbegynne studene ved ca 20 år.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Barn: Hadde 7 barn.

Isabella giftet seg med Johannes Thomassen Falck ca 1735, Alta, Finnmark. Johannes (sønn av Thomas Johansøn og Anna Melchiorsdatter Falck) ble født ca 1708; døde 12 Feb 1758, på vei fra Aas til Volda. [Gruppeskjema] [Familiediagram]