Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: 1490; Barna var arvinger etter junker Hans Sigurdsson.

Familie/Ektefelle/partner: Mads Jacobsson (Rømer). Mads (sønn av Jacob Fastulvsson og Elsebe Ottesdatter Rømer) ble født før 1424; døde før 31 Mar 1456, Sigerstad, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Han var sønn av ridder og riksråd Mats Jakopsson (Rømer), og bror av ridder og riksråd Otte Matsson (Rømer).
• Yrke: Kannik i Nidaros (1458-1488). Omtalt som kannik (En av 24 kanniker) i Trondheim i 1458, 1472 og 1488.
• Gårdsalg: 7 Nov 1488, Bor - Myklebor i Frolar Skibrede i Skogn; Jacob solgte gården Stor Bør i 1488 til væpneren Bertil Jensson. Ni Mænd kundgjöre, at Hr. Jakob Matssön i deres Paahör i Kirken havde lyst, at han havde solgt til Bertel Jenssön Gaarden Myklebor i Frolar Skibrede i Skogn. (jfr. fölg. No.)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Ridder og riksråd Mats Jakobssøn (nevnt 1424–55, død 31 Mar 1456) og Gro Alvsdatter (levde i 1472).
• Yrke: Ridder og riksråd. Riksråd og befalingsmann på Bergenhus på slutten av 1400-tallet. Herre til Austrått
• Arv: 11 Sep 1490, Norge; Otte Matsson og søskenene arvet 1/3 av Junker Hans Sigurdssons jordegods, en arv som til stor del tilfalt datteren Ingerd. DN VIII, nr 426, 11 September 1490: Erkebiskop Gaute (Ivarsson), Biskop Hans (Teiste) af Bergen, Christian Pedersen, Provst ved Apostelkirken, Hr. Nils Henrikssön, ridder, Diderik Pining, væbner og Lagmann Erland Frak i Bergen. Skifte og dele Jordegodset efter Junker Hans Sigurdssön mellem: Hr. Alf Knutssön (af tre Roser) og hans Söskende paa den ene Side, Hr. Otte Matssön (Römer) og hans Söskende paa den anden, samt Arald Kane paa sin Hustru Fru Ingerd og hendes Söster Fru Sigrid (Erlendsdötres) Vegne paa den tredie Side.

Notater:

Otte Matsson (Rømer) var riksråd og befalingsmann på Bergenhus og holdt «disk og dug» på Seim (i Alver, tidl. Lindås), det viI si at han hadde fast tilhold der i lengre eller kortere perioder, om vi legger til grunn opplysningene Nils Hjelmtveit (1968, 562, 570) gir i sin bygdebok for Alenfit. Han var en av Vestlandets største private eiendomsbesittere omkring 1500, og hadde flere setegårder, deriblant Austrått i Trøndelag. Hans gods stammet i hovedsak fra tre store arveoppgjør, og trolig arvet han Seim etter sin far, Mats Jakobsen.

I et upublisert ekstrakt fra kammerarkivet i Stockholm fremgår det at arveoppgjøret fant sted omkring 1458. Da tilkjente Otte og broren Jakob søsteren Gjertrud full brorslott i farsarven (Sollied 1940, 64). Dette jordegodset skrev seg i hovedsak fra den eldre Rømerætten, og kan derfor settes i forbindelse med kong Magnus Erikssons kongsgave til den eldre Otte Rømer i 1361, stadfestet i 1372 (DN II nr. 422). Kongsgaven holdt seg som arvegods i Rømerætten til langt inn pa 1600-tallet (Sandberg 1970, 109). Det meste, om ikke alt jordegodset til den eldre Rømerætten pa Vestlandet, skrev seg fra det såkalte Nordfjordgodset. Nordfjordgodset var opprinnelig navnet pa jordegodset til baron Audun Hugleiksson pa slutten av 1200-tallet. Etter en dramatisk og mye diskutert prosess ble godset konfiskert av den nye kongen, Håkon Magnusson, da Audun faIt i unåde omkring 1300.

Den eldre Otte Rømer fikk i 1361 den delen av det konfiskerte godset som den vestgøtske lagmann Algot Bendiktsson hadde hatt i forlening i arene etter avrettelsen av Audun Hugleiksson (DN II nr. 365, RN VI nr. 794). Kongsgaven omfattet ikke bare Auduns gods i Nordfjord i Bergen fehirdsle, men også eiendom andre steder i landet, slik det fremgår av diplomet. Spørsmålet er om også Seim var en del av kongsgaven, eller om gården er en senere tilvekst i jordegodset til Rømerætten.

I 1411 gjorde Svale Rømer krav pa kongsgaven til sin far Otte (DN I nr. 630). I tråd med eldre lovgivning fikk mottakeren odelsrett pa kongsgaver (G 270). De delene av Nordfjord-godset som nå var kommet over i Rømerættens besittelse, var ikke Ienger en kongelig forlening, men et privat adelig gods. Da Svale døde i 1415, arvet søsteren Eisebe godset. Etter henne, i 1448, ble jordeiendommen trolig delt mellom Elsebes tre bam. Mats Jakobsen, far til Otte Matsson (Rømer) var en av arvingene, og kan slik ha arvet Seim.

Otte Matsson (Rømer) arvet også eiendom fra annet hold, blant annet en nidel (11 %) av Junker Hans Sigurdssons jordegods i 1490 (DN VIII nr. 426). Hans Sigurdsson var den suverent største private eiendomsbesitteren i Norge i siste haIvdel av 1400-tallet med omkring 900 bruk i ca. 600 gårder (Sandberg 1970, 179). Otte og hans søsken fikk gjennom denne arven store mengder eiendom både i Sunnhordland, Sogn, Nordfjord, Troms, Finnmark og til og med pa Suderøyene (Hebridene) .

Til sammen arvet de tre søsknene en tredel av det samlede jordegods etter Junker Hans. Hans hadde imidlertid ikke eiendom i Nordhordland, og Seim kan derfor ikke ha kommet inn i Rømergodset via ham. Det styrker en hypotese om at Seim opprinnelig var en del av Audun Hugleikssons gods. I arveoppgjøret ble det tatt hensyn til hvor arvingene hadde eiendom fra før. Det førte til at Seim ble setegård i en omfattende overregional godsdanneise med et tyngdepunkt på Vestlandet. Godset besto av minst 70-100 gårder/parter, samt et ukjent omfang av det eldre arvegodset til Otte Matsson (Rømer).

Død:
Otte Matsson var i live 1508, men var død før 25 Apr 1512.

Familie/Ektefelle/partner: fru Ingeborg Lydersdatter (van Bergen), til Austrått. Ingeborg (datter av Lyder Lydekesson (van Bergen), væpner og Johanne Arnaldsdatter Gerst) ble født ca 1450; døde 1512. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Siste mann av den yngre slekten Rømer (Römer)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Reinskloster, Rissa; Ingerd er direkte etterkommer av hertug Skule Baardsson sin datter, dronning Margrete av Norge, som kom til Reinsklosteret i 1264 og bodde her til sin død. Det er Ingerds ane hertug Skule som stiftet Reinsklosteret. Han ga løfte om Rein, sin farsarv, til et kloster da han lå syk i Nidaros 1226. Før 1230 ble nonneklosteret stiftet. Han lot bygge en steinkirke, innrettet et nonnekloster og ga gods til det. I prosessen med å sikre nok klostergods, kom Skule i uvennskap med sin nære slektning, jarlen og birkebeineren Åsulv Eriksson til Austrått. På morsiden hadde Åsulv Eiriksson felles aner med hertug Skule. I tillegg var Åsulv gift med Baugeid Jonsdatter, datter av Jon Sigurdsson på Austrått og Sigrid Bårdsdatter til Rein. Sigrid var hertug Skules halvsøster og den første abbedissen på Rein kloster. Da Skule hadde grunnlagt Rein kloster mente han at Austrått skulle følge søsteren som arv og legges til klostergodset. Etter en langvarig prosess ble Austrått i 1238 tildømt Åsulv mot at han ga klosteret erstatning i annet gods. To år senere i 1240 søkte kong Skule tilflukt i Elgeseter kloster ved Nidaros, etter å ha tapt slaget i Oslo. Da satte Åsulv og hans birkebeinere ild på klosteret, og drepte deretter Skule da han forsøkte å berge seg ut. Som direkte etterkommer etter Reinsklosterets stifter, hadde fru Ingerd arvekrav som ble aktuelt å kreve etter reformasjonen i 1537. Hun lot seg derimot nøye med at abbedisse Karine på Reinskloster utpekte henne til forstanderinne. I 1543 fikk fru Ingerd likevel livsbrev på Reinskloster og innehadde det til sin død i 1555.
• Gård: Fru Ingers gård i Bergen
• Notat: Fru Ingerd skal, som sin svigersønn Lykke, ha tatt til seg den Lutterske lære i tiden rundt kong Frederik Is død 10. april 1533 og fremsto som en forkjemper for reformasjonen i 1537.
• Slektskap: Slektsfeide over Giskegodset: Knut Alvssons farmor Agnes var søster til Ingerd Ottesdatter Rømers farmor Gro. Disse to søstrene var døtrene til Katarina Jonsdatter og Alv Haraldsson, som eide Giskegodset i sin tid. Etter drapet på Ingerds slektning Knut Alvsson (Tre Rosor) ved Oslo 1502 og hans sønners død ved Stockholm 1520 var det ingen mannlige arvinger igjen til Giskegodset. Sannsynligvis er det fordelingen ved arveskiftet i 1490, etter slektningen Hans og hans far Sigurd (Sigurd var bror av fru Ingerds farmors mormor), som er årsaken til den familiefeiden som nå følger. Det kan være at Ingerd mener seg arveberettiget etter faren Otte. Familien kan heller ikke likt at det veldige Giskegodset ble konfiskert av kongen til 1515, og kan ha hatt mistanker om at kongen på nytt ville konfiskere godset etter blodbadet i Stockholm 1520, eller etter Christian IIs flukt til Nederland i 1523. De nærmest slektningene til Karl Knutsson Tre Roser var farens søster Karine Alvsdatter Tre Roser, og hans søsterdatter Görvel Fadersdatter Sparre. Historien forteller oss at Ingerd Ottesdatter (Rømer) tilegnet seg hele godset. Noen år senere, i 1533, ga fru Ingerd Ottesdatter godset til Karine Alvsdatter Tre Roser. Allerede i 1537 gikk Giske over til Görvel Fadersdatter Sparre (opprøreren Knut Alvssons datterdatter). Görvel ble slektens siste eier av Giskegodset, da hun i 1582 makeskiftet Giskegodset med kongen, mot blant annet Børringe klostergods. Det er nært slektskap mellom Rosenkrantzene og Rømerne. Erich var sønn til Otte Holgerssøn Rosenkrantz, som var søsterdatters sønn til Ingerd Erlendsdatters som Erich Rosenkrantz arvet, som hennes søsterdatters sønnesønn. Fru Ingerd Erlendsdater er tremenning til Ingerd Ottesdatters far Otte Römer. Fru Ingerd Ottesdotter (og en annen slektning) reiste også arvekrav i boet etter Ingerd Erlendsdater. Hun hadde svigersønnen Vincens Lunge til å prosedere for seg. Arvestriden som fulgte ble først avslutta 1529, da en herredag med hertug Christian til stede avgjorde – med henvising til arveretten i norsk lov – at Otte Holgerssøns barn skulle ha heile arven.
• Arv: 11 Sep 1490, Bergen, Vestland; 1490: DN VIII, nr 426, 11 September 1490: Erkebiskop Gaute (Ivarsson), Biskop Hans (Teiste) af Bergen, Christian Pedersen, Provst ved Apostelkirken, Hr. Nils Henrikssön, ridder, Diderik Pining, væbner og Lagmann Erland Frak i Bergen skifte og dele Jordegodset efter Junker Hans Sigurdssön mellem Hr. Alf Knutssön (af tre Roser) og hans Söskende paa den ene Side, Hr. Otte Matssön (Römer) og hans Söskende paa den anden samt Arald Kane paa sin Hustru Fru Ingerd og hendes Söster Fru Sigrid (Erlendsdötres) Vegne paa den tredie Side.
• Gård: 1510, Herregården Sigerstad, Fredrikstad; Den adelige setegården Sigerstad (i dagens Fredrikstad kommune) tilhørte antagelig herr Jakob (Jep) Fastulvsson. 1472 overtok sønnesønnen Otte Madssøn setegården, og etter ham datteren fru Ingerd Ottesdatter til Austrått. Etter hennes død gikk den i arv til slekten Jernskjegg (Jernskæg Baden), og ble 1572 avstått til kongen, som la den ut som bymark for borgerne i den nyanlagte byen.
• Gård: 1510, Herregården Seim, Alver, Nordhordland; Fru Inger Ottesdatter til Austratt arvet Seim etter Otte Matsson Römer (d.y) i 1510. Otte Römer holdt "disk og dug" pa Seim (det viI si at han hadde fast tilhold der i lengre eller kortere perioder). Det meste, om ikke alt jordegodset til den eldre Römerætta pa Vestlandet, skrev seg fra det såkalte Nordfjord-godset til baron Audun Hugleiksson, som utgjorde en stor del av kongegaven til Otte Römer (d.e.). Anne, datter til Ingerd Römer skal så ha arvet Seim etter mora. Det som er sikkert, er at omkring 1550 satt den mektige Iensherren pa Bergenhus, Erik Rosenkrantz (1519-1575), som eier av Seim. I et delsregnskap fra 1624 heter det at «Semb er Erich Rosenkrantzis arfuingers fri sedegaard». Har Erich makeskiftet til seg herregården Seim, eller arvet den?
• Arv: 1514, Norge; Ingerds bror, Olav Ottesen Rømer til Austrått, døde før april 1514. Han var etter alt å dømme barnløs, og fru Ingerd overtok derfor hele godskomplekset etter sin far. Arven inkluderte trolig deler av Bjarkøygodset og en tredjedel av Giskegodset.
• Stillinger: 1523, Norge; Fru Ingerd ankom den nasjonale arena etter mannen Niels sin død i slutten av året 1523, en død som som faller sammen med flukten til kong Christian II og kongeskifte. Ingerd er fra denne tid, som enkefru, kjent som en betydelig godseier og lensstyrer. Svigersønnen Vincents Lunge skal ha sørget for at Ingerd Ottesdatter fikk Fosen, Edøy, Sunnmøre og Romsdal i forlening, som hennes mann hadde hatt.
• Notat: 16 Aug 1530, Nykøbing; Herr Holger Rosenkrantz ber Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, om å bringe til ende saken mellom herr Vincens Lunge og hans svigermor (fru Inger Ottesdatter) på den ene side og ham på den annen. Holger opptrer på vegne av barna til sin avdøde bror, herr Otte Holgerssøn. Saken gjelder arven etter gamle fru Ingjerd (Erlendsdatter), og denne saken vant han på den siste herredagen i Oslo. Holger vil med Eskes bistand gjerne ha Vincens' svar skriftlig.
• Notat: 14 Jul 1531, Kjöbenhavn; Overeenskomst imellem Hr. Nils Lykke og hans Svigermoder Fru Jngerd Ottesdatter, ifölge hvilken hun skal igjen have Stjördal og Herjedal, som ere hendes Pantelen, og beholde de kongelige Indtægter af Örjen (Örland) og Bjugn, fri for al Afgift, mod at stille 3-4 Karle, og Hr. Nils skal have Fosen, Edöen, Sundmöre og Romsdal (jfr. No. 1067 og norske Rigs-Registranter I. 28.)
• Notat: 3 Sep 1533, Bud, Hustadvika, Møre og Romsdal ; Det norske riksråd som er forsamlet i Bud, har mottatt to brev av kong Gustavs (Vasas) mann Peder Pedersson. Kongen anbefaler at fordringer på arv etter herr Alv Knutsson fremsatt av noen svenske adelsmenn, blitt tatt til følge. Rådet forklarer at det ikke kan felles noen dom i saken, da det ikke følger med noen stevning av de norske besitterne av godset. Rådet opplyser videre at Giske, som fru Inger Ottesdatter (Rømer) har avstått til jomfru Karine Alvsdatter, først etter Karines død kan tilfalle fru Gjørvel (Fadersdatter), Peder Nilssøns hustru. Moland og Brøden, som herr Vincens Lunge innehar, tilhører ham med rette etter arv og kjøp.
• Notat: 3 Okt 1534, Lungegården; Herr Vincens Lunge skriver til sin frende herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus og forteller at Vincens' hustrus Margrete Nilsdatters mor mor fru Ingerd Ottesdatter blir hos Vincens i vinter.
• Notat: 9 Juni 1535, Österaat; Fru Ingerd Ottesdatter beder Erkebiskop Olaf af Throndhjem at söge at bevæge Hr. Vincents Lunge til at lade Hr. Nils Lykke faa Leide, da der forud er Orlog nok, og beder ham ei at tage Hr. Vincents´s muligens heftige Skrivelse ilde op, da han baade er hastig af Sind og ilde tilmode over Begivenhederne; hun meddeler ham Nyheder fra Kjöbenhavn, sender en Del Smör og lover mere til Herredagen samt anmoder om at faa de to levende Gjedder, Erkebispen har lovet hende.
• Brevskriver: 20 Aug e. 10 Sep 1535, Österaat; Fru Ingerd Ottesdatter udbeder sig Erkebiskop Olafs Samtykke til at reise ind til Stenvigsholm for at tale med Hr. Nils Lykke om, hvorledes han önsker alt ordnet med sine Börn og sit Gods, og erfare, hvorledes Aftalen er mellem ham og hans Fader; hun vil kun opholde sig der et Par Timer og tale med ham i Erkebispens Tjeneres Nærværelse; hun önsker derhos Efterretning om Kongevalget.
• Notat: 12 Mai 1537, Lungegården; Fru Inger Ottesdatter ber Eske Bille hjelpe Merete, enken etter Åke Tordsson (herr Nils Henrikssons fogd), så herr Truid (Ulfstand) lar henne beholde Sandøya for samme landskyld - det vil hun gi en skjenk for. Fru Inger ber likeså Eske sende Trond Ivarsson og Rasmus Dun (Due) til Austråt for å ta opp fortegnelse over hva erkebiskopens folk har gjort der, og samtidig låse de to jerndørene i tårnet der. Likeså ber hun Eske la hente fersk laks fra Agdenes eller Beisundet, og ber ham hilse herr Truid (Ulfstand) og Christoffer (Ottessøn).
• Notat: 17 Jul 1543, Bergen, Vestland; Inger Ottesdatter gjør kjent at hun har bygslet Bernt Folmers i Engelsgården en tomt som ligger i Dreggen, og som heter Galgen. Tomten er 37 alner lang målt fra sjøen og opp på land. Bernt skal kunne bruke tomten så lenge han betaler henne den årlige leien på 4 bergengylden.
• Gård: 5 Jul 1547, Österaat, gavebrev på gården Storbør i Skogn; Som uektefødt sønn hadde ikke Kannik Henrich Nielsen (Gyldenløve) arverett, men stemoren kalte sammen døtrene og svigersønnene på Austrått og hørte om de hadde noe i mot at han fikk "sin del", noe de ikke hadde. Den 5 Juli 1547 ble det satt opp et gavebrev hvor Henrich fikk Storbør i Skogn (Store Borr) på 8 spann fra sin stemor og søstrene. "Ingerd Ottesdatter (Römer), Hr. Nils Henrikssöns Enke, giver med Jens Tillufssöns (Bjelkes) og sin Datter Lucies Samtykke Gaarden Borg i Skogn til Mester Henrik Nilssön, Kannik i Throndhjem, og dennes ægte Börn." Denne gården som Ingerd Ottesdatter gir til sin stesønn magister og Kannikk i Trondheim Henrich Nielsen (Gyldenløve) hadde Ingerds farbror (onkel) Kannik Jacob Matssøn Rømer eid. Han skal ha solgt gården Stor-Bør i 1488 til væpneren Bertil Jønsson. Senere må gården ha blitt arvet, solgt tilbake eller krevd på odel (og kjøpt tilbake) av Ingerds far Otte.

Notater:

Fødsel:
Noen har henne født 1470.

Gravlagt:
Ingerd, datteren Lucie (og barnebarnet Gunild?) ligger begravet under gulvet i Ørland kirke.

Død:
Druknet ved forlis ved Rovdefjorden (Syvdsfjorden) før 23 Nov 1555 på vei fra Austrått til sin gård i Bergen.

Ingerd giftet seg med Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester 22 Sep 1494, Bergen, Vestland. Niels (sønn av Henrik Jønsson (Gyldenløve), til Austraat og Elin Nielsdatter Kane) ble født cirka 1458; døde Des 1523, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: Overtok Lungegården i Bergen etter sin manns død i Jan 1536.
• Notat: Var en tid hoffdame (Kammerjomfru) for kong Christian II sin kone, dronning Elisabeth av nederland
• Notat: 10 Okt 1532, Trondheim; Margrethes ektemann herr Vincens Lunge og svogeren herr Nils Lykke skriver til fru Sofie (Krummedike), herr Eske Billes hustru, og meddeler at de har skrevet til Eske om tilstanden i deres landsdel og takker henne for tilsynet med deres barn mens de selv var fraværende.
• Notat: 1 Jan 1533, Austrått, Ørland, Trøndelag; Margrete Nilsdatter (Gyldenløve) skriver til fru Sofie, herr Eske Billes hustru, om sine barn. Hun har nylig nedkommet med en datter og drar om kort tid med herr Vincens (Lunge) til Jemtland. Hun forteller også om en besynderlig mat der, nemlig spekte ekorn og røyskatt.

Notater:

Død:
Noen har henne død i 1565.

Familie/Ektefelle/partner: Jens Pallesen Splid Fasti. Jens (sønn av Palle Jørgensen Splid Fasti, til Mindstrup og Møltrup og Helvig Mogensdatter Krabbe, af Østergård) ble født 1500 , Danmark; døde 1565. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margrete giftet seg med Vincens Vincentsøn Lunge (Dyre) 1523. Vincens (sønn av Vincents Iversen Dyre, til Tirsbæk og Kirsten Tygesdatter Lunge, til Asserstrup) ble født ca 1486 , Danmark; døde 3 Jan 1536, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Nov 1527, Erkebispegården, Nidarosdomen, Trondheim; Hun var først forlovet med Daljunkeren Niels Sture. Det ble holdt en stor fest i Erkebispegården, Daljunkeren og fru Ingerds datter Eline, ble forlovet.
• Gård: 1528, Kvåle i Sogndal; Eline Nilsdatter, fikk setegården Kvåle i Sogndal i medgift.

Notater:

Død:
Fru Eline ble helseløs etter mishandling og innesperring på Storfosen kongsgård under erkebiskopens overfall på Austrått i 1532.

Eline giftet seg med junker Nils Stensson Sture (Daljunkern) 15 Nov 1527 (Forlovet), Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim. Nils (sønn av Sten Svantesson Sture og Kristina Nielsdatter Gyldenstierne) ble født 1512; døde 1528. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eline giftet seg med Niels Joachimsen Lykke 1528. Niels (sønn av Joachim Nielsen Lykke, til Østrup og Maren Pedersdatter Bille) ble født ca 1492 , Danmark; døde 24 Des 1535, Steinvikholmen, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Seim herregård, Alver, Nordhordland; Anna arvet herregården Seim etter moren Fru Ingerd, som hadde arvet Seim etter faren Otte Matsson (Rømer) i 1510.
• Notat: 1539, Sem hovedgård (Tønsberg) ; I 1539 hadde datteren Anna på Sem hovedgård (Tønsberg) og Erik Ugerup et lengre besøk av moren fru Ingerd.

Notater:

Det kan virke som slektsnavnet Gyldenløve er knyttet tidligere til slekten, enn det som er et akseptert syn. I 1526 beordret kongen adelen til å anta faste slektsnavn, så barna til Niels har vel av den grunn mest trolig tatt slektsnavnet Gyldenløve, etter farens våpenskjold. I gravtalen over etterkommeren Jochum Budde i 1670 nevnes ialllefall hans ane Anne Gyldenløve som Niels Henrichsen Gyldenløves datter.

Anne giftet seg med Erich Erichsen Urup, til Ulen 1523/24. Erich (sønn av Erich Jenssen Urup, til Ugerup og Margrethe Axelsdatter Brahe) ble født cirka 1505 , Allinge ved Vagnö (Vapnø) i Halland, Øst-Danmark (nå Sverige); døde 12 Feb 1571, Tønsberg, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Adelig fru og godseier Etter at ektemannen døde i 1551, satt Ingeborg som enke på Foss og styrte det store Fossesholmgodset i 46 år.

Notater:

Fødsel:
En del slektshistoriske nettsteder oppgir at hun er født i 1512

Familie/Ektefelle/partner: Peder Hanssøn Litle, til Foss. Peder ble født 1496 , Esbønderup, Sjælland, Danmark; døde 15 Sep 1551, Fossesholm, Akershus . [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Lucie innledet et forhold til enkemannen og svogeren Niels Lykke, som resulterte i et guttebarn, og henrettelsen av Niels i 1535. Lucie må en tid etter dette, og senest 1540, ha giftet seg med den dansk-skånske lavadelsmannen Jens Tillufssøn Bielche.

Notater:

Det kan virke som slektsnavnet Gyldenløve er knyttet tidligere til slekten, enn det som er et akseptert syn. I 1526 beordret kongen adelen til å anta faste slektsnavn, så barna til Niels har vel av den grunn mest trolig tatt slektsnavnet Gyldenløve, etter farens våpenskjold. I gravtalen over etterkommeren Jochum Budde i 1670 nevnes ialllefall hans ane Anne Gyldenløve som Niels Henrichsen Gyldenløves datter.

Navn:
til Austråt i Trondhjem Stift, Norge

Fødsel:
Lucie skal ha vært minstedatteren.

Død:
Lucie druknet (forulykket) på en sjøreise fra Austrått til bygården i Bergen, sammen med moren Ingerd og datteren Gunhild.
Hun ligger begravet i Ørland kirke.

Familie/Ektefelle/partner: Niels Joachimsen Lykke. Niels (sønn av Joachim Nielsen Lykke, til Østrup og Maren Pedersdatter Bille) ble født ca 1492 , Danmark; døde 24 Des 1535, Steinvikholmen, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lucie giftet seg med Jens Tillufssøn Bielke før 1541. Jens (sønn av Thilluf Josefssøn (Bielke) og Gunhild Ovesdatter Bing) ble født 1510; døde 14 Okt 1559, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I30858&tree=2&generations=
• Familieoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30858&tree=2
• Foreldre: Dotter av norska riksrådet och riddaren, Norges rikes kansler och hövidsman på Bergenshus Vincents Vincentsen Lunge och Margareta Nielsdotter (Gyldenløve).
• Gård: Arvet Lungegården i Bergen etter moren Margrethe.
• Notat: ”Januarius 1571. Dies 6. Foer Daniel Bil aff som hafde frw blantzefloer her Wincentzis dotter, oc frw Marittis oc drog hand til Opslo igen der er han Ritmester, Denne dag predige ieg Absalon vdj Domkircken, di her Michel Sogneherre var siug vdi alle juledagerne oc nogit tilforen….” (Absalon Pederssøns Kapitelsbog 1552-1572)

Notater:

Navn:
Blanceflor Lunge (Dyre) till Morlanda i likanämnd socken Göteborgs och Bohus län samt Lungegaard vid Bergen och Lundestad i Smaalenenes amt i Norge.

Familie/Ektefelle/partner: Daniel Knudsen Bildt, til Abildsgaard & Næs. Daniel (sønn av Knud Persen Bildt af Hassinggaard og Anna Madsdatter Bagge af Abildgaard) ble født 1521; døde 1585. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abelone giftet seg med Tønne Gautesson Galde, til Nygård, Tomb og Aaby Ja, ukjent dato. Tønne (sønn av Gaute Svendsson Galde til Nygaard og Berethe Tønnesdatter Viffert) ble født 1515; døde 1571. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Død 1561 af barselsfeber på Hvale.

Helving giftet seg med Jakob Corfitzsen Hardenberg Ja, ukjent dato. Jakob ble født etter 1518; døde 4 Nov 1561, Stavefjord (Staffurfjord), Norge; ble begravet 17 Jan 1562, Bergen Domkirke, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Niels giftet seg med Lisbeth Mogensdatter Juel (luel) Ja, ukjent dato. Lisbeth døde etter 1555. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etternavn: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) sør for Kristianstad i Skåne, som slekten eier 1387–1622.
• Slektskap: Han er via oldefaren Axel Pedersen Brahe (g.m. Maren Tygesdatter Lunge) tremenning av den berømte Tycho Brahe (1546-1601), Nordens fremste astronom gjennom tidene, som grunnlegger den moderne observerende astronomien: https://snl.no/Tycho_Brahe.

Notater:

Fødsel:
Årene 1525 og 1535 er nevnt som fødselsår.

Henrich giftet seg med Karen Iversdatter Baden (Jernskjegg) 1560, Tønsberg, Norge. Karen (datter av Iver Jensen Baden (Jernskjegg), til Fritsø og Karen Olavsdatter Galde) ble født 21 Apr 1538 , Hovindsholm, Helgøya, Mjøsa, Norge; ble døpt 1538 , Aker, Oslo; døde 18 Nov 1587, Skjærsnes gård, Stokke, Vestfold; ble begravet 1587, Sem kirke, Jarlsberg, Tønsberg, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: Margrethe arvet gods i Hurum med gården Tronstad som setegård.

Familie/Ektefelle/partner: Anders Claussen Huitfeldt. Anders (sønn av Claus Ottesen Huitfeldt og Dorte Joachimsdatter Beck) ble født ca 1555 , Danmark; døde 1620. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: Han satt på setegardene Sem og Foss (Fossesholm) i Eiker, etter sine foreldre.
• Yrke: Godseier, lensherre og Norges rikes kansler fra 1592. Lensherre av Bergenhus 1574-1578 og av Mariakirkens prosti 1572-1586 og fra 1592.

Notater:

Død:
Var med faren Niels Lykke til Storfosen gods, men døde kort tid etter.

Notater:

Død:
druknet i 1555 sammen med mora og mormora.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I4333&tree=2
• Ekteskap: Gift med Erik Andersen Hvittenstiern.

Notater:

Død:
Død av pest i Trondheim sammen med mann og de to barna deres.

Lucie giftet seg med Erik Andersen Hvittenstiern Ja, ukjent dato. Erik ble født 1520; døde før 15 Feb 1566, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Otte skrives til Helle, Lade og Tøndel (hans eiendommer)

Notater:

Navn:
Han ble stamfar til ei slektsgren som døde ut med admiral Christian Bielke (1645–94).


Død:
Nevnes 1573, forseglet Hyldingen 1580, 1582 og 1596 og levde 1604.

Otte giftet seg med Else Hansdatter Rød, til Lade Ja, ukjent dato. Else (datter av Hans Ovesen Rød-Lunov af Søgaard, lensherre og Maren Engelbrechtsdatter) ble født cirka ?1570; døde 22 Nov 1622, Lade, Østbyen, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I93086&tree=2
• Ekteskap: Gift med Bertel Lauridsen Hørby

Karen giftet seg med Bertel Lauridsen Hørby Ja, ukjent dato. Bertel ble født cirka 1576 , Vesterris, Bislev, Hornum, Aalborg; døde 1641. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gårdkjøp: I 1580-åra ervervet Owe (Aage) Bielche til Austrått en del strøgods i distriktet, deriblant Holla.
• Navn: Navnet ble skrevet Owe Bielche (Navnet hans er også i sin samtid skrevet Aage Bielche. Både Aage og Owe ble sannsynligvis brukt om hverandre, avhengig av anledning og humør). I dag skrives fornavnet Ove eller Åge og slektsnavnet skrives Bielke eller Bjelke.
• Yrke: Skal ha blitt såret i et slag (Falkenberg?). Owe forseglet hylningen 1582 og 1596.

Notater:

Død:
Druknet under sildefiske i Bjugnfjorden

Ove giftet seg med Margrethe Clausdatter Thott 26 Apr 1579. Margrethe (datter av Claus Clausen Thott og Viveke Tygesdatter Krabbe, af Østergaard.) ble født ca 1550; døde etter 1640. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: Gift med Mogens Svale til Bisbo, Åker og Disen.
• Yrke: 1582 ble hun forlenet med et vikarie i Hamar domkirke

Notater:

Død:
hun levde ennå i 1589

Maren giftet seg med Mogens Vernessøn Svale, lensherre Ja, ukjent dato. Mogens (sønn av Verner Bertelsen Svale og Kirsten Drage) ble født 1530; døde 1581. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: Knut Bildt arvet eiendommen Lungegården i Bergen etter moren Blanceflor (Blanzflor).
• Yrke: Skeppshövidsman 1583 ( fik 1583 Bestalling som Skibschef). Namnes i hyllningarna 1591 och 1596.

Notater:

Navn:
Knut skrives til Abildgaard, Morlanda, och Lungegaard.

Familie/Ektefelle/partner: Sidsel Romelsdatter Brun. Sidsel (datter av Romel Pedersen Brun till Brunstrup og Bodil Clausdotter Gagge till Folkestrop) ble født 1565; døde tidligst 1631. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Otte Bildt til Næs og Hafslund. Han skrev seg til Molande 1591

Otte giftet seg med Inger Jespersdatter Vognsen af Hæstrup Ja, ukjent dato. Inger (datter av Jesper Vognsen af Hæstrup og Kirsten Lauridsdatter Lunov) ble født 1570; døde 1617, Hafslund hovedgård, Hafslund, Skjeberg, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: En interessant forsamling på Fritzøe i 1593: https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Iversøn_til_Fritsø "Videre nedover langs herrebordet satt Aksel Urup (Axel Urups mor Karen, var søster til Peder). Tvers over satt Kristoffer Tønnesen Galle til Vrem i Bohuslen (oldebarn til Svend Galde, Kristin Kane og fru Inger til Austråt).
• Eiendom: Han skrives til Vapnø (Vapnö i Halland) og Ormholt (i Vendsyssel)
• Opphav: Slekten Urup har nesten likt våpen med Bydelsbak (von Beutelsbach), som kommer fra Beutelsbach i Württemberg, nær Stuttgart i Sør-Tyskland. Disse to slektene har derfor muligens samme opphav der: http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adel/urup.htm.
• Slektskap: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) i Skåne, som slekten eier 1387–1622.
• Yrke: Er i 1597 forlenet med Utstein Kloster på Mosterøy i Boknafjorden i Rogaland. Påstås å ha vært lensherre Tønsberg (Jarlsberg), som sin farfar. Hva er kilden?

Notater:

Navn:
https://sv.wikipedia.org/wiki/Urup
https://sv.wikipedia.org/wiki/Ugerup

Axel giftet seg med fru Helle Jørgensdatter Marsvin, til Vapnö 14 Jan 1588, Dybæk, Vemmenhøj, Malmøhus, Øst-Danmark (nå Sverige). Helle (datter av Jørgen Pedersen Marsvin, riksråd & lensherre og Karen Ottesdatter Gyldenstierne, til Aunsbjerg og Vraagaard) ble født 14 Jul 1566 , Helsingborg Slot, Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige); døde 2 Mai 1637. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: http://adelsforeningen.dk/Files/Templates/Designs/Adelsforeningen/doc/MeddelelserFeb11_12-18.pdf

Familie/Ektefelle/partner: Elsebe Gabrielsdatter Akeleye. Elsebe (datter av Gabriel Knudsen Akeleye og Helvig Jacobsdatter Sparre) ble født ca 1595 , Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Ble skrevet til Saxlund, som ligger i Stange Præstegæld, på Hedemarken, Innlandet. Ble også skrevet til Hatteberg og Ous, ved Frederikshald.
• Yrke: Oberstløytnant. Møtte ved Hyldingen 1648, forseglet 1661 Suverænitetsakten.

Hans giftet seg med Anne Olufsdatter Rytter ca 1650. Anne døde etter 1685. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Utdannelse: Studerte utenlands og fikk ansettelse i det danske kanselli.
• Stillinger: Flyttet 1609 til Norge (samme år som Gerlef Nettelhorst fikk len i Norge). Var 1611 den som egentlig førte kommandoen Nordenfjells under Kalmarkrigen. Ble 1614 Norges rikes kansler, en stilling han hadde til 1648, da han overlot stillingen til kongens svigersønn Hannibal Sehested. Oberst og Chef for Bahus regiment 18 Jan 1618. Lensherre over Bergenhus len 4 Jun 1633 til 1641. Lensherre over Stavanger len 1641 til 1646. Innehadde Mariakirken Provsti fra 1646.

Notater:

Fødsel:
Fru Inger til Austrått var hans oldemor.

Jens giftet seg med Sophie Henrichsdatter Brockenhuus 11 Feb 1610. Sophie (datter av Henrik Eilersøn Brockenhuus og Dorte Nielsdatter Juel) ble født 1587; døde 1656. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Viveche Bielche er i nær slekt på morsiden med Gerlofs første kone Anne. Annes mormor Elsebet Tygesdatter Krabbe er søster til Viveche Bielches mormor Viveke Tygesdatter Krabbe. Viveche er også i nær slekt på farsiden med Gerlofs påståtte elskerinne, jomfru Mette Ottesdatter Bildt. Mette Bildts farmors mor Margrete Nielsdatter Gyldenløve er søster til Viveche Bielches farmor Lucie Nielsdatter Gyldenløve.
• Eiendom: 1614; Viveche Bielche, som var søster til kansleren Jens Bielche til Austråt, fikk Holla og en del annet strøgods i Hemne og andre steder i Trøndelag som medgift, når hun ektet Gerlof Nettelhorst omtrent 1614. Gjennom å makeskifte jordegods i Stjørdal med kongen fikk Gerlof og Viveche samlet gårder til Holdengodset i Hemne (Gerlof Nettelhorst Jordebok 1624-25).

Viveke giftet seg med Gerlof Nettelhorst cirka 1614. Gerlof døde 1643, Ous hovedgård, Halden, Østfold, Viken; ble begravet 1643, Nettelhorsts gravkapell, Berg kirke i Halden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Daniel Knudsen Bildt, født i Båhuslen, dansk-norsk offiser, oberstløytnant ved Båhuslen regiment, krigskommissær fra 1644. Bildt samlet seg store landeiendommer i Norge og hadde betydelige forleninger (som Oslo kannikdømme, Reins kloster og Bakke kloster). Reste utomlands 1616–1619. Sekreterare i k. danska kansliet 1625–1629. Överstelöjtnant vid Bohusläns regemente 1641. Kanik i Oslo 1642. Dansk krigskommissarie i Bohuslän 1644. Förlänad med Reins kloster 1648–49 och med Bakke kloster 1648–51. Död 1651-06-22 på Morlanda och begraven s. å. 16/7 i Morlanda kyrka, till vilken förs han erhöll patronatsrätt 1648.
• Notat: 1625-1648, Baahuslen; Daniel, till Abildgaard (som han sålde 1626) och Morlanda, samt Vrem i Kville socken, Kåröd i Myckleby socken (som han köpte 1633), Ström i Hjertums socken och Rostorp i Västerlanda socken (alla i Göteborgs ooch Bohus län). 1625, nevnt med 1/2, også Ingeborg Bildt står da nevnt med 1/2. 1625, nevnt under Restenes (Ristenes), Bohuslän (her med 1/2, sammen med Anne Bildt med 1/2) Daniel er nevnt på Kåröd, Ordost i Bohuslän 1639 og 1648. I 1648 er han nevnt under Åby i Vesterland sogn, Bohuslän.

Notater:

Navn:
Stamfar til den svenske adelsslekt Bildt.

Daniel giftet seg med Dorothea Jensdatter Bielke, godseier 5 Sep 1630, Elingård, Onsøy, Østfold, Norge. Dorothea (datter av Jens Ovesen Bielke, rikskansler og Sophie Henrichsdatter Brockenhuus) ble født 25 Nov 1612 , Trondhjem; døde 24 Feb 1674, Morlanda, Bohuslän; ble begravet 23 Mar 1675, Uddevalla. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Børge Mogensen Juel. Børge ble født ca 1595; døde 1653. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Axel Andersen Mowat, til Hovland etter 1622. Axel (sønn av Anders Mowat til Hovland, adelsmann og sjøoffiser og Else Christoffersdatter Rustung, til Seim) ble født 1593; døde 27 Jan 1661; ble begravet 18 Feb 1661, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Birgitte Bielke. Birgitte (datter av Jens Ovesen Bielke, rikskansler og Sophie Henrichsdatter Brockenhuus) ble født 1620; døde 1674. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Testamentstadfestelse: 24 Apr 1666, Moss; 138. 1/7 1667. ÅB. R XI 668. Konsept mangler. Konfirmasjon av Anna Bildts testamente, dat. Moss 24/4 l666. Hun testamenterer sin brorsønn Anders Bildt sin gard i Moss med innbo, underliggende sager, kverner osv., avls- og bondegardene Torderød, Helgerød, Refsnes og Grimsrød på Jeløya, og endelig trelastlagre og verdipapirer. Broren Jens Bildt skal etter hennes død ha tiende- og fjerdingsgaver i godset som hun har arvet etter sine foreldre, og 2OOO dlr. i form av en obligasjon som han har utstedt til henne.

Anne giftet seg med Sigvard Gabrielsen Akeleye etter 1647. Sigvard (sønn av Gabriel Knudsen Akeleye og Helvig Jacobsdatter Sparre) ble født 25 Mar 1584 , Torkildstrup (Falster), ?Fyn, Danmark; døde 5 Aug 1659, Oslo; ble begravet 27 Aug 1659, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Barn: Enkelte kilder påstår at Mette Bildt har født et uekte barn som Gerlof er far til. Biskopen i Oslo refser Gerlof og Mette for deres forhold i 1634.
• Slektskap: Mette er i nær slekt med Gerlofs andre kone, Viveche Bielche på farsiden. Hennes farmors mor er søster til Viveches farmor.

Familie/Ektefelle/partner: Gerlof Nettelhorst. Gerlof døde 1643, Ous hovedgård, Halden, Østfold, Viken; ble begravet 1643, Nettelhorsts gravkapell, Berg kirke i Halden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Vincents giftet seg med Else Andersdatter Friis af Haraldskær 1637. Else ble født 10 Jan 1611; døde 19 Jan 1677. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2691&tree=2
• Etternavn: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) sør for Kristianstad i Skåne, som slekten eide 1387–1622.
• Slektskap: Hun er kusine av Kristian Kvarts "dronning" (1617-1629) Kirsten Ludvigsdatter Munk: https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk

Karen giftet seg med Friderich Mathiasen Budde cirka 1613. Friderich (sønn av Mathias Henningsen Budde og Versella Johannsdatter von Behr) døde 1648. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Holgersdatter Ulfstand, til Bosø Kloster. Anne ble født etter 1590; døde 1656. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: I sitt testamente, som tross bybranner tydeligvis finnes bevart, skjenker hun 100 rdl til byens husarme og 50 rdl til Kjærlinghuset. Skifteregister for Trondheim begynner i 1678, så et evt. skifte i 1674 er ikke å finne der.
• Eiendom: 14. aug. 1651 får hun etter søknad Hammer Ladegaard i forpaktning med tilliggende bønder. Denne befinner seg nok i Danmark.
• Eiendom: Ifølge "Trondheim før Cicignon: gater og gårder før reguleringen 1681" av H. Berg kjøper fru Anna Urup til Vognø 11. august 1670 en eiendom som nå tilsvarer Thomas Angells gate 1,3 og 5: https://www.google.no/maps/place/Thomas+Angells+gate+5. Når hun begraves i Nidarosdomen i 1674 ringer kirkeklokkene i hele fire timer. Etter hennes død selger svigersønnen von Hoven eiendommen.
• Etternavn: Etternavnet kommer fra herregården Ugerup i Köpinge sokn i Kristianstad by i Skåne, som slekten eier.
• Slektskap: Hun er kusine av Kristian Kvarts andre "dronning" (1617-1629) Kirsten Ludvigsdatter Munk: https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk + http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52155&tree=1 Interessant nok så ætter hun både via fru Inger til Austrått og via en annen slektslinje (Roos) fra kong Håkon 5. Magnusson: https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_V_Magnusson + https://no.wikipedia.org/wiki/Ingeborg_Eriksdatter, som skal være etterkommer av Olav Haraldsson "den hellige" via dennes datter i Tyskland. Hun har også flere andre linjer til samme Olav via danske von Everstein. Kfr. det valgte gravstedet! I tillegg finnes det i slektstreet også en tredje linje til Håkon 5.'s farfar Håkon 4. Håkonsson via Stårheim i Nordfjord. Se også "Tillegg 10.01.2021" under "Gravlagt" nedenfor. Det spekuleres i om Olav Haraldsson også kan ha storfyrst Vsevolod 1. i Kiev som sønn i tillegg til datteren Ulvhild og sønnen Magnus (den gode), i så fall med søsteren til Ulvhilds mor. Anetreet her inneholder nok noen linjer til denne storfyrsten også.

Notater:

Hun lager i 1610 en visebok med 144 viser, der både hennes søster og bror også bidrar. (Kilde: Anne-Marie Mai: "Hvor litteraturen finner sted" (2010) s. 147. Funnet av Torkild Knudsen.)

Navn:
Hennes morbror Peder Jørgensen Marsvin (død 1614) er gift med Mette Axelsdatter Brahe (død 1622), som er hhv. datter og søster av to eiere av Tosterup Slot ved Ystad i Skåne. Eierne før og etter er av samme slekt. Annes kusine Karen Ottesdatter Marsvins sønn Jørgen Iversen Krabbe eier Tosterup fra 1661 til 1678 og hans søsters ektemann i 1688. Kfr. Jacob Friderichsen, som kaller seg Tostrup fra ca. 1672.

Slekten Urups opphav er antagelig i Beutelsbach i Weinstadt (Vinbyen) nær Stuttgart i Sør-Tyskland.

Gravlagt:
Østre Oktogonkapell ligger i Nidarosdomens hovedakse like bak høyalteret i Oktogonen, dvs. helt ute i den ene enden av kirkebygget, som er merket (1) øverst på planen til høyre her: https://snl.no/Nidarosdomen. Gravstedet har en litt viktig posisjon i norsk middelalderhistorie: https://no.wikipedia.org/wiki/St._Olavs_skrin + https://www.nrk.no/viten/er-dette-olav-den-helliges-grav-1.11557513.

Anne Urup kjøpte i 1650 østre oktogonkapell i Nidarosdomen som gravsted for mannen og seg selv. Det ble bygd et gravkammer under gulvet, dekt med en gravplate i rød kalkstein. Familien Budde kom til å bli den eneste ikke-geistlige aristokrati som fikk en familiegrav innenfor koret i domkirken. Som et løfte fra 1670, skulle graven etter deres død aldri åpnes, noe som senere ble brutt av Domkapitlet.

Generalmajor Vincents Budde (1660-1729) ville bli gravlagt der, da han så på seg selv som "en fjern slektning av dem", og Domkapitlet gikk med på det. Hans kone Armegaard Margrethe von Gabel ble bisatt i det Buddeske gravsted i 1734.

Gravplaten befinner seg i dag i domens likkjeller i vestskipet, og ble fjernet fra østre oktogonkapell i forbindelse med kroningen av kong Karl Johan XIV i 1818. Det er senere påvist med høy sannsynlighet at Olav den Hellige også ligger under østre oktogonkapell.

Kilde: "Domkirken i Trondheim - bind III" - Trygve Lysaker (1973). Side 225.

http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm.

Kommentar: Fjerningen av graven skyldtes kanskje at det ikke passet den nye fransk-svenske kongen å ha en dansk-tysk familie så fremtredende plassert på dette historisk viktige stedet?
(Odd Roar Aalborg - sannsynlig etterkommer i 10. ledd.)

Tillegg 10.01.2021:
I andre del av programmet "Olav" på NRK TV 1 i kveld fremmes en russisk teori om at Olav Haraldsson ved sitt besøk hos storfyrst Jaroslav den vise i Kiev rundt 1030 kan ha blitt far til storfyrstinne Ingegjerd Olofsdotters sønn storfyrst Vsevolod 1. https://no.wikipedia.org/wiki/Vsevolod_I_av_Kiev, som blir født på den tiden. Den svenske prinsessen Ingegjerd er Olavs tidligere kjæreste, men hun blir av politiske grunner giftet bort til storfyrsten, og Olav får i stedet søsteren Astrid Olofsdotter til ekte. Skulle teorien være riktig, vil nok antall anelinjer tilbake til Olav Haraldsson øke en del for Anne Urup. Hittil går de via Olav og Astrid sin datter Ulvhild i Tyskland, men her nevnes en mulig kombinert "halvbror + fetter" av Ulvhild også! Altså ikke langt unna helbror. (Odd Roar Aalborg.)

Død:
1674. 18 Febr. døde Velb. Anne Urup, sal. Oberst Buddes i Throndhjem. Hun blev med adelig Proces nedsat til sin S..Mand i Domkirkens Chor.

Familie/Ektefelle/partner: Friderich Godslefsen Budde, til Rødslet (Aalborg), oberst. Friderich (sønn av Godslef Henningsen Budde, til Rødslet og Gunderup(gaard) og Sidsel Bjørnsdatter Bjørn, til Gunderupgaard og Strandbygaard) ble født 13 Feb 1589 , Børglum Kloster, Hjørring, Nordjylland, Danmark; døde Jun 1650, Trondheim; ble begravet 19 Jun 1650, Østre Oktogonkapell, Nidarosdomen, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Iver Fredriksen Munk (Lange), til Krogsgaard. Iver ble født etter 1592; døde før 6 Nov 1624. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Helle giftet seg med Thomas Nold, lensmann Maglø, kaptein Tøjhuset 25 Aug 1628. Thomas døde 1634. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Han skrives til til Bæltebjerg og Hviderød: https://sv.wikipedia.org/wiki/B%C3%A4lteberga.
• Etternavn: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) i Skåne, som slekten eier 1387–1622.
• Navn: Navnet Axel kommer fra Axel Pedersen Brahe, som er tippoldefar til Axel Urups far Axel Henriksen, og er kilden til bruken av navnet Axel i slekten Urup (eller Ugerup). Faren dør før han blir født, og ifølge skikk oppkalles da sønnen etter ham.
• Yrke: Militæringeniør, riksråd, general, kommandant i Skåne (Øst-Danmark). Hovedmann ved anleggingen av Christianspris: https://no.wikipedia.org/wiki/Christianspris.

Notater:

Navn:
http://www.wikiwand.com/da/Axel_Urup_(1601-1671)

Død:
Slekten Urups adelige våpen- og navnelinje dør ut med ham.

Axel giftet seg med Hoffmesterinne Sidsel Knudsdatter Grubbe 10 mai 1635, Skåne, Danmark (nå Sverige). Sidsel (datter av Knud Jakobsen Grubbe, til Røgle og Sidsel Hansdatter Sparre (Skåne)) ble født 23 Feb 1612 , Klågerup (ved Malmö), Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige) ; døde 19 Mar 1691. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Skrives til Trondstad i Hurum og Tomb i Råde.
• Slektskap: Tønne Huitfeldts farfar Anders Clausen Huitfeldt er fetter av admiral Jacob Lavesen Beck, som er stefar til Anne og Karen Urup og da også til Tønnes første svigermor Helvig Urup. Videre er Tønne selv firmenning via Austrått av de samme Anne, Helvig og Karen Urup.
• Yrke: Oberst, kommandant Fredriksten, lensherre Idd og Marker

Tønne giftet seg med Helle Margrethe Thomasdatter Nold 1662. Helle (datter av Thomas Nold, lensmann Maglø, kaptein Tøjhuset og Helle (Helvig) Axelsdatter Urup) ble født 1630; døde 4 mars 1671, Fredriksten festning, Halden, Østfold; ble begravet , Hurum, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Tønne giftet seg med Sophie Amalie Rosenkrantz 1673. Sophie (datter av Børge Holgersen Rosenkrantz, til Örup og Maren Bielke, godseier) ble født 1649 , Tune, Østfold; døde 1711. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I82771&tree=2
• Eiendom: Han eide Kærbygaard, Ous, Halden (1674, afhændet 1686 til Kronen), Tandrup (1681), Torstedlund, Albæk herregård i Aalborg (solgt 1693), Basnæs i Flakkebjerg H. (1676) og Edelgave (1683).
• Yrke: 1665, Holland 1666, Leutenant 1667 udkommanderet med Orlogsskibet »Tre Løver« til Holland, Schoutbynacht 1676 (1 Mai), deltog i Erobringen af Gulland og 1676 (1 Jun), deltog i Slaget ved Øland, blev herfor udnævnt til Viceadmiral 1677, deltog i slagene ved Møen og i Køge Bugt 1678 (12 Sep), medvirket ved Landgangen paa Riigen 1678 (10 Dec) Admiralitetsraad 1682 (2 Jan) Admiral 1684 (5 Mai) hvid Ridder

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: til Saxlund, Elingaard (køpt av Fru Sophie Bielke) og Kærbygaard i Hasle (som ham kjøpte av broren og i 1709 oprettet til Stamhus)
• Notat: Når det gjelder nevnte yrkeskarriere så må det meste være registrert feil da det ikke stemmer med tiden Ole Hansen Bielke levde
• Yrke: 1644, Adelburs under de Ruyter i Indien 1666, Kaptajn 1671, Forlenet med Vardøhus kvit og frit 1686, Patronatsret til Aarslev og Tilst Sogne i Hasle, som pensjon.

Otte giftet seg med Beate Jørgensdatter Rosenkrantz Ja, ukjent dato. Beate (datter av Jørgen Holgersen Rosenkrantz og Christence Jensdatter Juel) ble døpt 15 Des 1648; ble begravet 17 Jun 1729, Kasted Kirke, Hasle, Aarhus, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Børge Holgersen Rosenkrantz, til Örup 1635. Børge ble født 1603 , Trondheim; døde 1672, Tingvoll, Nordmøre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: Gift med Otte Christoffersen Skade, til Kjærbygaard, Vallund & Tanderup og Hans Schrøder von Løwenhielm

Sophie giftet seg med Otte Christoffersen Skade, til Kjærbygaard, Vallund & Tanderup Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sophie giftet seg med Hans Schrøder von Løwenhielm Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etterkommere: Med sine hustruer fikk han døtre
• Yrke: Norsk godseigar, lensherre og embetsmann. Lensherre over Bakke klostergods, Strinda (ca 1641). Lensherre på Bergenhus frå 1648 til 1663. Noregs rikes kanslar fra 8 Des 1660-1674. Overtok etter kongens svigersønn Hannibal Sehested. Stiftsamtmann over Bergenhus (1660). Stiftsamtmann til Trondheimen fra 1666 til sin død. Hviteridder (1673).
• Eiendom: 1661, Fosen; Eide enorme jordeiendommer i Fosen, etter faren. Ove ble ført som Herr Kanzler, så han var norges rikes kantzler.

Notater:

Fødsel:
noen har han født samme sted tirsdag den 25 Okt 1611

Ove giftet seg med Maren Jensdatter Juel 1642. Maren (datter av Jens Hermansen Juel og Ide Hansdatter Lange (tre Rosor), til Viskum) ble født 23 Mai 1623 , Oslo; døde 17 Apr 1644, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ove giftet seg med Regitze Ovesdatter Giedde 1647. Regitze ble født 27 Sep 1629 , Sem, Tønsberg; døde 1 Mar 1657, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ove giftet seg med Hedvig Henrichsdatter Lindenow 29 Nov 1660. Hedvig ble født 1635; døde 1678. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: 1661, Fosen; Eier av betydelig jordeiendom i Fosen etter faren.

Dorothea giftet seg med Daniel Knudsen Bildt 5 Sep 1630, Elingård, Onsøy, Østfold, Norge. Daniel (sønn av Knud Danielsen Bildt og Sidsel Romelsdatter Brun) ble født 12 Apr 1602 , Morlanda, Baahuslen, Norge (nå del av Sverige); døde 22 Jun 1651. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dorothea giftet seg med Gabriel Rosensköld før 11 Des 1666. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Utdannelse: I 1633 ble han immatrikulert ved Universitetet i Padua.
• Notat: Han ble ridder av Dannebrogen i 1648 og Elefantridder i 1667.
• Stillinger: Hoffjunker hos prins Frederik Henrik av Oranien (1640-1644) Hoffjunker og Major i Danmark-Norge fra 1641, utnevnt av kong Christian IV (kvart) Lensmann i Idd og Marker skipreide og stedfortreder for lensherren på Båhus i 1643 Sjef for det akershusiske regiment og Hannibal Sehesteds vervede livregiment fra 1644 kommandoen over Båhus festning våren 1645 Nestkommanderende for de norske styrkene under Sehested, fra august 1645, på slutten av Hannibalsfeiden (1643–1645), Utnevnt til riksviseadmiral og gitt kommando over hele den dansk-norske fellesflåten i februar 1657 Utnevnt til riksråd og president for admiralitetet i 1660 Riksadmiral fra 1662

Henrik giftet seg med Edel Christoffersdatter Ulfeldt 20 Des 1649. Edel (datter av Christopher Knudsen Ulfeldt og Maren Ovesdatter Urup) ble født 1630; døde 1676. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Død i duell.

Elisabeth giftet seg med Chr. Fr. Gersdorff, generalmajor Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: Birgitte, gift med Daniel Ottesen Bildt til Hafslund, i andre ekteskap med amtmann Frederik von Offenberg.

Familie/Ektefelle/partner: Daniel Ottesen Bildt, til Hafslund. Daniel (sønn av Otte Danielsen Bildt og Inger Jespersdatter Vognsen af Hæstrup) døde 1664. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Birgitte giftet seg med Fredrik von Offenberg, til Tøndel Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Utdannelse: Utdannelse ved universitetet i Leyden, Nederland og universitetet i Orleans, Frankrike.
• Stillinger: Gikk i fransk militærtjeneste. Deltok han i vervingen av utenlandske offiserer i Nederland, 1644 Kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment i 1645 Tjeneste ved den keiserlige armé i Tyskland Kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment fra 1647 Lensherre for Idd og Marker len fra 1648 Major for Smålenske eskadron fra 1649 Lensherre over Agder og kommandant på Christiansø ved Kristiansand (1654 – 1657) I 1655 sørget han for at fyret på Lindesnes ble reist. Generalmajor, kommanderende general nordafjells og sjef for Nye Trondhjemske infanteriregiment (1657 – 1658). Ledet krigsinnsatsen i Norge sammen med stattholderen Nils Trolle fra 1657 Generalløytnant fra 1658 Deltok i forsvaret av Halden under angrepet i 1659. Medlem av Riksrådet i 1660 Visepresident i Krigskollegiet fra 1661 Stattholder og overkommandant i København fra 1670

Notater:

Stillinger:
Jørgen Bielche falt i unåde på grunn av sin forbindelse til Griffenfeldt og døde som en "fattig mann" i 1696. Han skrev på slutten av sitt liv en selvbiografi.

Jørgen giftet seg med Magdalene Sibylle Gersdorff 18 Jun 1661. Magdalene (datter av Joachim Gersdorff, rikshovmester og Øllegard Huitfeldt) ble født 1643; døde 1685. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Arvet Storfosen gods i Fosen etter faren, samt en mengde andre gårder i Trøndelag.
• Stillinger: Hoffjomfru i København da hun ble gift i 1653.

Margrethe giftet seg med Johan Frederik Von Marschalck, rikskansler 19 Jul 1653, Københavns slott . Johan (sønn av Levin Frantzsen von Marschalck, til Kranenburg og Judith Jürgensdatter von Marschalck, til Hutloh) ble født 26 Nov 1618 , Bremervörde i Bremen, Tyskland; døde 16 Mar 1679, Bergenhus slott, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Barn: Margrethe hadde fem barn med Peder Bagge.
• Gårdsalg: Herregården Os, Berg, Halden; Kaptein Frederik Passelik (Olive Nettelhorst og hennes mann Knud Passeliks sønn) kjøpte Osgodset av sin tante Margrethe Nettelhorst og hennes mann Peder Bagge.
• Navn: Margrethe er oppkalt etter sin mormor Margrethe Clausdatter Thott.
• Gård: 1655, Berby adelige sædegård; Margrethe satt på Berbygodset fra 1655, med alle gårdene, Ørbakke, Berby sagbruk, møller, sætre og andre herligheter, etter faren Gerlof og to av halvbrødrene (Willum).

Notater:

Navn:
Margrethe Nettelhorst skrives til Berby Adelig Setegård i Enningdalen ved Halden.

Margrethe giftet seg med Peder Madsen Bagge af Holmegaard 8 Mai 1652, Holmegaard, Tune, Østfold. Peder (sønn av Mads Pedersen Bagge, af Holmegaard og Birgitte Knudsdatter Wunkesen) døde 1665. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: 6 Aug 1643, Frederiksborg slott, Danmark; Vergemaal ved faren Gerloffs skifte høsten 1643. Den 6 Aug 1643 gikk det ut en rekke likelydende kongebrev angående vergemaal for Gerloff Nettelhorsts barn, der de bemyndigede bes (befaledes) å innfnde seg ved Skifte etter Gerloff Nettelhorst for å ivareta barnas rettigheter. Daniel Bildt Ottessøn ble oppnevnt som verge for Jomfru Anne Catharina Nettelhorst
• Gård: 1662, Mælan i Åfjord; En jomfru Anne Cathrine Nettelhorst nevnes i 1662 og 1723 som eier av fem mrkl i gården Mælan i Åfjord (Jøssund).

Notater:

Navn:
Oppkalt etter faren Gerloffs første kone Anne.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Berg kirke, Halden, Østfold, Viken; ”Ellers er det merckeligt, at velbemelte Hr. Gerlof Nettelhorst, som udi Bergs Kirke, ungefehr een halv Miil fra Byens Nordre Side, ligger begraven, haver haft een Søn navnlig Christian Nettelhorst, som var een voxen Karl førend hand døde, og haver været sin gandske Livstid dum, samme, endskiønt hand over et halv hundrede Aar haver været begraven, findes endnu hands Legeme i ovenmelte Kirke og Grav u-opraadnet, og hærdet som Træe eller Steen” (Kilde: Kort Historiske Beskrivelse over Friderichshald... ” av Mag. Johannes Schröder 1727).
• Yrke: Fenrik ved Nordenfjeldske infanteriregiment 28 Jun 1645. Fortsatt til Akershus Nasjonale infanteriregiment 1 Nov 1645. Avgått 1 Mai 1646.
• Gård: ca 1646, Ous-godset, ved Halden; Overtok godset etter halvbroren Evert.
• Notat: 24 Okt 1653, København, Danmark; Johan Fircks og Peder Laurssøn, Lagmand til Tønsberg, fik Befaling om Skifte efter Christian Nettelhorst. F. Ill. V. G. t. Eftersom Skifte og Deling efter afgangne Christian Nettelhorst imellem hans efterladte Sødskende og Arvinger med forderligste holdes og foretages skal, da bede vi eder og naadigst ville, saa og hermed Fuldmagt give, at I retter eders Leilighed efter, naar samme Skifte holdes skal, som Commissarier derpaa at være overværendes tilstede, og dersom bemelte Arvinger paa samme Skifte nogen Tvist kunde imellem indfalde, da haver I dennem derom enten i Mindelighed imellem at forhandle eller og ved endelig Dom og Sentents at adskille Hvis I og herudinden enten i Mindelighed forhandlendes eller og ved endelig Dom og Sentents gjørendes og forrettendes vo~er, det haver I til Parterne under eders Hænder og Signeter fra eder at give beskrevet, som I ville ansvare og være bekjendt. Og dersom nogen af eder for lovlig Forfalds Skyld til den Tid og Sted, Skiftet berammet vorder, ikke kan møde tilstede, da skal den, som tilstede kommendes vorder, hermed Fuldmagt have, en anden god Mand til sig at tage og alligevel denne vores Befaling fyldestgjøre og efterkomme. Cum claus. consv. Kjøbenhavn 24 Oktober 1653. T. IX. 148. (Conc. i Rigsarkivet.)

Notater:

Fødsel:
Onkelen Jens Ovesøn Bielche ble oppnevnt som verge for Christian Nettelhorst i Aug 1643. Han må ha vært under 25 år da.

Død:
før 24 Okt 1653

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Mor: I følge Fugelsøy (Hitra 1, side 134) var Ove en sønn av Viveche Ovesdatter Bielche, som var datter av Ove Jenssøn Bielke til Austrått. Lensmann på Hitra, Gerlof Ovesen Nettelhorst, regnes som Ove Nettelhorsts sønn.
• Skifte: 6 Aug 1643, Frederiksborg slott, Danmark; Vergemaal ved faren Gerloffs skifte høsten 1643. Oves storebror Villum Nettelhorst ble oppnevnt som verge for Ove Nettelhorst.
• Notat: 12 Jan 1650, København, Danmark
• Skifte: Ett 12 Jan 1650, Ous Herregård, Halden

Notater:

Fødsel:
Siden halvbroren (storebroren) Willum oppnevnes som verge for Owe i Aug 1643 er han da 24 år eller yngre (myndig ved 25 år) og er derfor tidligst født 1620.

Mor:
Faren Gerlof Nettelhorsts hadde i sine eldre år et forhold til jomfru Mette Ottesdatter Bildt. I følge Fugelsøy (Frøyaboka II) er resultatet av dette forholdet Ove Gjerlovsen Nettelhorst. Her er det altså motstridende opplysninger i Fugelsøy Hitra I og Fugelsøy Frøyaboka II. Det er mest trolig at adelsmannen Owe (Offve) Gerlofsen Nettelhorst er oppkalt etter morfaren Owe (Aage) Bielche til Austråt. Navnet tyder altså på at det er Viveche Owesdatter Bielche som er moren til Owe, og hun er derfor oppført som mor. Det er likevel ikke umulig at Mette Ottesdatter Bildt er moren. Begge de mulige mødrene er etterkommere til rikshovmester Niels Henriksøn Gyldenløwe og Ingerd Ottesdatter Rømer til Autrått og begge er derved to av kong Håkon V Magnussons mange etterkommere.

Det er behov for mer forskning, for om mulig å avdekke Ove (Offve) Gerlofsen Nettelhorst liv og koplingen til hans sønn. Vi vet at storebroren og hans verge Willum var løytnant i Trondhjemsgaard fra 1632 til 1642 og det er ikke umulig at Willum hadde Hemne og Hitra som distrikt. Etterslekten til Ove skulle altså feste rot her. Hadde Owe vært med storebroren til Trondhjemsgaard?

Skifte:
Den 6 Aug 1643 gikk det ut en rekke likelydende kongebrev angående vergemaal for Gerloff Nettelhorsts barn, der de bemyndigede bes (befaledes) å innfinde seg ved Skifte etter Gerloff Nettelhorst for å ivareta barnas rettigheter.

Eksempel på kongebrevet: NRR8, side 288-289. Villum Nettelhorst... fik Brev, Gerlof Nettelhorsts Børns Skifte anlangendes. C. IV. V. G. t. Vid, eftersom med første Leilighed skal foretages Skifte og Deling efter afgangne Gerlof Nettelhorst, thi bede vi dig og naadigst befale saa og hermed Fuldmagt give, at du retter dig efter, naar samme Skifte foretages skal og du derom advares, at være overværendes tilstede og da at paatage dig os elskelige Ove Nettelhorsts Vergemaal, havendes ftittig Indseende, at hannem paa samme Skifte vederfares den Deel, Ret er, og naar Skiftet er overstanden, da hem~ Vergemaal at forestaa, som du agter at forsvare. Cum claus. consv. Frederiksborg 6 August 1643. T. VII. 168.

Notat:
NRR10, side 17 - Vincents Bildt og Peder Bagge fik Breve Hans og Ove Nettelhorst anlangendej. F. 111. V. Gr. t. Eftersom I sub dato Kjøbenhavn den 29 Juni udi næstforleden Aar haver bekommet vores naadigste Befaling, at skulle være Commissarier paa Skifte efter afgangne Hans og Ove Nettelhorst imellem deres efterladte Sødskende, og os nu underdanigst forebringes forbeto Commission af eder ikke endnu at være efterkommet, da bede vi eder og naadigst ville, at I værer tiltænkt den med forderligste at efterkomme og fyldestgjøre. Kjøbenhavn 12 Januar 1650. T. VIII. 135. (Conc. i Rigsarkivet.)

Død:
I følge et brev fra København, datert den 12 Jan 1650, til herrene Vincents Bildt og Peder Bagge opplyses det om at de i brev den 29 Jun 1649 (næstforleden Aar) hadde fått befaling om å ordne med skifte etter avdøde Hans og Ove Nettelhorst.

Familie/Ektefelle/partner: ?Elen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bolig: Han var bosatt i Idd i 1645. I 1648 skrives han til Berby gods (Herregård), Idd. Hans arvet Berby herregård i Enningdalen etter faren Gerloff i 1643.
• Notat: 12 Januar 1650, København, Danmark; NRR10, side 17 - Vincents Bildt og Peder Bagge fik Breve Hans og Ove Nettelhorst [anlangendej. F. 111. V. Gr. t. Eftersom I sub dato Kjøbenhavn den 29 Juni udi næstforleden Aar haver bekommet vores naadigste Befaling, at skulle være Commissarier paa Skifte efter afgangne Hans og Ove Nettelhorst imellem deres efterladte Sødskende, og os nu underdanigst forebringes forbeto Commission af eder ikke endnu at være efterkommet, da bede vi eder og naadigst ville, at I værer tiltænkt den med forderligste at efterkomme og fyldestgjøre. Kjøbenhavn 12 Januar 1650. T. VIII. 135. (Conc. i Rigsarkivet.)

Notater:

Fødsel:
Steen Villumssøn [Rosenvinge] fikk befaling om å være verge til Hans Nettelhorst i Aug 1643.
Hvilket betyr at Hans mest sannsynlig ikke har vært eldre enn 24 år. Hans mor er altså mest sannsynlig Viveche Bielche.

Død:
Hans Gerlofsen van Nettelhorst døde før 29 Jun 1649.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/pedigree.php?personID=I67620&tree=2
• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I67620&tree=2

Karen giftet seg med baron Ludvig Holgersen Rosenkrantz, til Rosendal Baroni cirka 1657. Ludvig (sønn av Holger Fredriksen Rosenkrantz og Justina Ursula Maximiliansdatter van der Lauwick) ble født 18 Apr 1628 , Odense Købstad; døde 23 Aug 1685, Kristiansand, Agder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Otte Nettelhorst var Fenrik ved Akershus nasjonale infanteriregiment 28 Jun til 14 Sep 1645.

Ide giftet seg med Friederich Otte Friederichsen Budde, oberst før 1660. Friederich (sønn av Friderich Mathiasen Budde og Karen Axelsdatter Urup) ble født 1616 , Tøllist, Øsel, øya Saaremaa, Estland ; døde 28 Apr 1679, Thorsø, Viken; ble begravet , Maria-kirken, Tønsberg (i gravkapellet til fam. Budde, Bildt og Friis). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Johann var godseier. Han overtok godset Tølluste på øya Saaremaa (Ösel) i dagens Estland etter broren Jochum.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: 1652, Bakke kloster, Trondheim; Lehnsmann (Lensherre) ved Bakke kloster, Trondhjem til 1660

Familie/Ektefelle/partner: Berthe Margrethe Enevoldsdatter Kaas. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Matthias giftet seg med Regitze Sophie Ovesdatter Giedde ca 1650. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Matthias giftet seg med Elisabeth Caspersdatter von Gersdorff ca 1654. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Friderich_Otto_Budde
• Yrke: Friderich Otte Budde til Thorsø herregård ved Fredrikstad var hoffjunker og oberst av yrke. 1657, Oberstløytnant og deltok ved gjenerobringen av Jämtland og Härjedalen 1662, Oberst, sjef Vesterlenske Infanteriregiment (1662-1676) 1678, Overkommandant i Fredrikshald, ØF, 1678-1679

Friederich giftet seg med Ide Sophie Vincentsdatter Bildt før 1660. Ide (datter av Vincents Ottesen Bildt og Else Andersdatter Friis af Haraldskær) ble født 16 Sep 1640; døde 13 Jun 1667. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3281&tree=2

Anne giftet seg med Peder Michelsen Wibe, lensherre 24 Okt 1641, København, Danmark. Peder (sønn av Michel Christensen Wibe, borgermester og Mette Lauridsdatter Krabbe) ble født 1596 , København, Danmark; døde 7 Aug 1658, København, Danmark; ble begravet , Roskilde Domkirke, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Joachim Friderich Vind, baron 16 Des 1662, Sokkelund, København, Danmark. Joachim ble født 11 Mar 1634; døde 3 Jun 1687, Trondheim; ble begravet , Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: 1662, Fenrik 1672, Kaptein, Skjeberg, tidl. Frankrike 2 Feb 1684, Major og Chef (kompanisjef) for Mossiske kompani, Moss.

Christopher giftet seg med Vibeke Margrethe Knudsdatter von Paselich Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Tøllist, Øsel (Saaremaa), Estland; Jochum ble født på fedregodset Tøllist i Ösel eller Øsel (i dag heter øya Saaremaa) i 1626. Ved freden i Brømsebro 1645 overgikk Saaremaa til Sverige og familien Budde emigrerte vel etter hvert. Noen kilder har at Jochum solgt eiendommene på øya Øsel (Saaremaa), mens mer troverdige kilder har at broren Johann overtok godset, som så ble solgt ved Johann Buddes død.
• Familie: Jochum, av den pommerske adelsslekten Budde, er sønn av Karen Urup til Vognø og riksråd og stattholder Frederik Budde til Tøllist på Øsel (Saaremaa) i Estland. Han giftet seg 1652 med Agnete von Hargens og flyttet med hustru og barn til Danmark og i 1662 til Norge Jochum og Agnete hadde 3 sønner og 6 døtre.
• Slektskap: Jochums bestefar var den danske diplomaten og stattholder til Øsel, Matthias Budde. Joachim var bror til hoffjunker og oberst, Friderich Otte Budde til Thorsø herregård ved Fredrikstad (1616-1679) og dermed onkel til general Wincentz Budde (1660-1729), som er kjent fra krigshandlingene på Moss 1716 og som kommanderende general nordenfjells der han ledet forsvaret av Trondheim ved general Armfeldts angrep i 1718. Joachim mors søster Anna Axelsdatter Urup giftet seg med oberst Friderich Godslefsen Budde som var kommandant i Trondheim. Ekteparet er begravet i Østre Oktogonkapell, Nidarosdomen. De to søstrene Ugerup giftet seg altså inn i hver sin gren av slekten Budde.
• Yrke: Offiser: Løjtnant til Hest. Joachim tjenestegjorde som offiser 1643 - 1645 i Holland og andre land. 1655, Flyttet med familen til Danmark og fikk lønn som løytnant til hest. 1662, Løytnant ved det nasjonale rytterregiment i Norge, rittmester Frantz Munchs kompani. 1667, Løytnant ved det nasjonale rytterregiment i Norge, rittmester Peter Rantzaus - Det Smålenske kompani.

Notater:

Navn:
Kavaleriløytnant - Løytnant til hest

Død:
Andre har ham død ved Thorsø, Favrskov, Danmark.

Gravlagt:
Likpreken:
Den Hs. Kongl: Mayts. til Dannemarck og Norge Velbestalter Leutenant til Hest Sl: Jochum Budde hands Adelig Anhær byrd og herkomst Christelige og berømmelige Lifs fremdragelse og forhold saa og sidste sl: afsked fra denne verden haver sig som følger.

Den Sl: Mand er født paa sin fæderne Gaar Tøllisgaard Aar 1626 af effterskrevne Adelige og fornemme forældre. Hands Fader var Erlig og Velbyrdige Mand Friderich Budde til Tøllis Riges Raad og Statholder paa Øsel. Hands Moeder var Erlig og Velbyrdige Fr. Karen Ugerup Axel Ugerups Datter [til] Wagenøe.

Hands Farfader var Erlig og Velbyrdige Mand Mathias Budde til Vadsou Kongl: Mayts. Statholder paa Øsel.
Hands farmoeder var Erlig og Velbyrd. Frue Fr. Versella Beer.
Hands Farfaders fader var Erlig Velb. Mand Henning Budde til Vedsou.
Hands Farfaders Moeder var Erlig og Velbyrdige Frue fr. Dorethe Russ.
Hands Morfaders fader var Erlig og Velb Mand Henrich Ugerup til Skiersnes.
Hands Morfaders Moeder var Erlig og Velb Frue Fr. Karen Jernscheg.
Hands farmoeders fader var Erlig og Velb Mand Johan Beer til Edevolde Statholder paa Pilter udj Churland huis farmoeders Moder var Erlig og Velb Frue Fr. Margareta Graf Ruusen.
Hands Mormoeders fader var Erlig og Velb Mand Jørgen Marsvin til Dybech dannemarches Riges Raad.
Hands Mormoeders Moeder var Erlig og Velb Frue Fr. Karen Gyldenstien Otte Gyldenstierns datter til Jfvernes.
Hands farfaders Farfader var Erlig og Velb Mand Anders Budde til Wædthou.
Hands Farfaders farmoeder var Erlig og Velb Frue Fr. Margareta Winsterfeld.
Hands Morfaders farfader var Erlig og Velb. Mand Erich Ugerup til Allerup.
Hands Morfaders Farmoeder var Erlig og Velb Frue Fr. Anne Gyldenløve Hr: Niels Henrichsen Gyldenløves Datter.

http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm

Joachim giftet seg med Agnethe von Horgen 1652. Agnethe døde etter 1676, Norge?. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Skal ha vært ugift

Familie/Ektefelle/partner: Reinholdt von Hoven, generalmajor og godseier. Reinholdt ble født 12 Feb 1614 , Livland (Estland/Latvia); døde 21 Mai 1682, Vestnes, Romsdal; ble begravet , Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christian Diderich von Zernichow, friherre, oberst, felttøymester. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Eier følge Ovenstad gårdene Kvam, Seter og Dombu i Meldal, Grindal i Rennebu og Graven i Oppdal. Utbetalingene av offiserslønnen lar ikke sjelden vente ganske lenge på seg, siden kongen ikke alltid har så god råd, og såpass mange gårder koster litt penger, så kan de kanskje være ervervet med arvede midler fra hans foreldre i Trondheim? Fra Torkild Knudsens innlegg nr. 21 (22.02.2006) i https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/: -Curt Christopher Coplow Rittmester og Jakob Fredriksen Tostrup selger odelsgårdene(?) Seter (Meldal) 12 mrk, Damli (Meldal) 12 mrk, Buum (Orkdal) 1 øre. Disse to hadde kjøpt gårdene av Bergråd Johan Marseilius. Har desverre ikke årstall. 1698 Pantsetter Mette salig kapt. Tostrup gårdene Kvam 2 spd, Grindal 1 spd, Graven i Oppdal 1 øre. Medunderskrivere er hennes hjemmeværende barn Reinholt og Inger Tostrup.- Om von Koppelow: https://no.wikipedia.org/wiki/Curt_Christoph_von_Koppelow. Hans kone: https://www.geni.com/people/Maren-Jagow/6000000035877504845 (kfr. at Jacob Friderichsen har Jørgen Schaar som svigersønn). Viser til Torkild Knudsens innlegg nr. 40 (28.02.2006) i ovennevnte tema - i boken «Trondheim før Cicignon» av H. Berg finner vi dette i avsnittet om 16. Laugmand Peter Dreyer https://www.nb.no/items/efdcfeb0e3d4a505fbc9b609e2622e1e?page=113&searchText=trondheim%20f%C3%B8r%20cicignon : -Dette er den sydvestre hjørnegård mellom Øvre almenning og Krambugata, nåværende Kjøpmannsgata nr. 20, og synes etter rekkefølgen i manntallet for ledingen 1660-62 å tilhøre Lars Knudtzson. Den neste eier Johan Hermandsen Gaarman var 1658 kontribusjonsforvalter og bosatt i Christiania, to år senere kom han til Trondheim som adjunderet til den gamle toller Anders Jensen Helkand og i 1662 etterfulgte han denne i embetet som kong. maj. toller. 1659 ektet han Margrethe, datter av Christopher Nielsen Tønder, toller på Nordmøre. Han eide store jordeiendommer, Holden gods og Kiempegodset i Hevne. 5/7 1669 pantsetter han sin bygård til løytnant Jacob Fredrichsen og 28/11 1671 til St. Jørgens hus, og kalles ved det senere tilfelle forrige toller. Etter Gaarmans død 1672 ble gården utleid til den ene fordringshaver, løytnant Jacob Frederichsen Tostrup, og 8. mars 1673 skjøtes den til lagmann Peter Dreyer. Gaarmans bryggetomt hører man ved salget til Casper Wilthagen 5/6 1684, lå like syd for Niels Nielsen Bhies brygge, som var blitt utvist plass ute på den gamle Øvre almenning, så Gaarmans brygge svarer til nåværende Kjøpmannsgt. nr. 29.- Kjøpmannsgata 20 og 29 ligger rett overfor hverandre på hver sin side av det toplans gaterommet ved det nåværende biblioteket: https://www.google.no/maps/place/Kj%C3%B8pmannsgata+29. Fra Wikipedia: -Lorckgården på Kongens gate 2 (tidligere Kjøpmannsgt. 20) er i dag en del av Trondheim bibliotek i byens gamle rådhus. Første etasje i bygningen skriver seg antagelig fra gjenreisningen etter bybrannen i 1708.- Dette er en av flere Lorckgårder i området. Personforhold: Hr. Nicolai Tostrups første svigermor, Susanne Christophersd. Tønder (død ca. 1681) er en yngre helsøster av Margrethe (død 1684), som i sitt første ekteskap er Johan Hermansen Garmanns kone. Hr. Nicolais ekteskap inngås i Meldal i 1694, så det er et kvart århundre etter pantsettingen av bygården fra Susannes svoger til Nicolais far. Tydeligvis bruker Jacob Friderichsen etternavnet Tostrup allerede i 1672/73, litt etter Johan Garmanns død. (Og litt etter at slekten Urup har dødd ut i mannslinje.) Men i 1669 heter han kun Jacob Friderichsen, og han er da formuende nok til å låne ut litt penger til Garmann. Toller Johan Hermansen Garmann er fra Nedre Mjelde i Haus på Osterøy ved Bergen og dør på Holla i Hemne i 1673: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I59944&tree=1.
• Ekteskap: I så mye som nesten 24 år etter oberst Fredrik Buddes død lever hans enke Anne Axelsdatter Urup videre i Trondheim. I de samme mange årene er Maren Svendsdatter enke der etter borgermester Hans Gjertsen Busch fra Haderslev. Maren er søster av den i 1651/52 avdøde sokneprest Hans Svendsen (fra Trondheim) i Inderøy, som da er enkemann etter Inger Lauritzdatter Christensen fra Aalborg by. Fredrik G. Budde «til Rødslet» ved Aalborg har også nær tilknytning dit, så disse to enkene i de høyere sosiale lag i den på den tid ikke særlig store byen kjenner antagelig hverandre ganske godt helt fra 1649 av, ikke minst når hr. Nils Henriksen (Gyldenløve) til Austrått faktisk er deres felles tippoldefar. Et ekteskap med en rundt 20-årig datter av hr. Hans Svendsen er dermed både litt tenkelig og ganske passende for Jacob Friderichsen når han kommer dit i 1650. Det er også litt utenfor grensen for slektskap som krever kongelig dispensasjon. Første sønnen får han antagelig i 1651. Denne får navnet Markus, og det heter faktisk en av Hans Buschs sønner, som jo er nevø av hr. Hans Svendsen. Kanskje Markus Busch dør rundt 1650/51, så det passer å oppkalle ham hos den førstefødte til en kusine? Det kan vel muligens skje hvis famileforbindelsene er nære, men mer sannsynlig er det at navnet Markus blir valgt som en kjønnsbyttet oppkalling av hr. Hans Svendsens mor Maren Hansdatter, som dør i april samme året som Markus ifølge folketellingen 1701 skal være født. (Altså da forutsatt at Mette faktisk er en datter av hr. Hans.) Kilde: Odd Roar Aalborg (med opphavsrett til resonnementet). Evt. skifter etter Fredrik G. Budde i 1650 og hans enke i 1674 kunne ha gitt en oversikt over hvilke arvinger de faktisk har i Trøndelag, men bybranner hhv. 5. januar 1651 og 19. april 1681 utsletter begge ganger det meste av Trondheim, så da stryker det vel gjerne også med evt. arkiverte skiftedokumenter. (Tillegg 25.06.2018: Tydeligvis finnes et testamente etter Anne Urup bevart, men kanskje ikke det langt tidligere arveoppgjøret etter hennes mann. Nevnte testamente omtaler gavemidler fra hennes bo til byen, men ikke den øvrige arven til hennes barn.)
• Etternavn: Det ser ikke ut til at han benytter Tostrup som etternavn før han nærmer 50 år. Er det først når han i 1672 blir kapteinløytnant at han synes det er behov for et slikt? Det tas i bruk kort tid etter at Jacob Buddes morbror, Axel Axelsen Urup i København, dør i 1671, som den siste gjenlevende i slekten Urups adelige navne- og våpenlinje. Fornavnet Axel kommer fra slekten Brahe, som eier både Tosterup Slot ved Ystad i Skåne og Tostrup Hovedgård ved Maribo på Lolland: http://tosterup.se/historia3/ + https://no.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slott + https://da.wikipedia.org/wiki/Christianss%C3%A6de. Kan det være for å hedre den nettopp "utdødde" slekten Urup at Jacob Budde velger akkurat dette etternavnet? (Urup eller Brahe kan han vel ikke uten videre benytte.) Moren lever nesten 24 år lenger enn faren, så kontakten med morssiden kan derfor muligens være noe større enn med farssiden. Hverken Axel eller Anne er oppkalt hos Jacob, men disse navnene kan tenkes å være gitt til barn som er døde unge, og derfor ikke er registrert noe sted. Se også "Navn" for sønnen Nicolai. Både hans kone og hans eldste sønn med etterslekt benytter også Nøhring som etternavn. Se mer om det nederst under "Etternavn" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12055&tree=1. Det eneste stedet med navnet Norring (Nørring) i Danmark eies fra 1647 av Jacob Buddes filletante Karen Kruse og hennes mann, godseier og lensherre Oluf Parsberg, da til Skanderborg nær Norring, men før det både i Bergen (et par år) og i Trondheim (ganske lang tid).
• Familie: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45714&tree=1 - se "Familie".
• Slekt: Lånt herfra: http://svein-ernstsen.no/getperson.php?personID=I2224&tree=tree1 : "Det fåtall av norske familier som med rette kan hevde å nedstamme fra de norrøne konger og europeiske kongehus, er nesten uten unntak etterkommere av Ingerd Ottesdatter, Ibsens "Fru Inger til Østråt" (1475-1555), som hadde fem døtre; eller de har aner tilbake til den fornemme Rosensverd-slekten i Østfold. Dersom en slik familietilknytning dokumenteres, kan faktisk linjene trekkes tilbake til Karl den store av Frankrike (747-814) og hans far Pipin den lille." (Frå Aftenposten ca. 10.11. 2000)" Kommentar: Jacob Friderichsen Budde ætter fra Roos https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=6828 av Hjelmsäter, ikke Rosensverd (som nå faktisk ikke lenger vites å ætte fra slekten Roos), men det beskrevne opphavet er det samme. I tillegg har han fru Inger til Austrått som ane. Se: https://snl.no/Sudreims%C3%A6tten. Se også: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54388&tree=1. Videre er det i det danske opphavet en del flere kongelige aner i diverse europeiske land, bl.a. via slektene von Everstein (to linjer via Urup, Brahe, Lunge, Basse og Grubbe + en linje via Urup, Marsvin, Hollunger, Tornekrands og Rotfeld) og Bille/Skarsholm. Dertil er det i Norge ant. linjer til ladejarlene og bl.a. Erling Skakke, Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson. Kommentar til http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adel/budde.htm : Slektens historie i Danmark-Norge betegnes her som "begrædelig". Det spørs vel da hvilket "utsiktspunkt" en ser dette fra: Den i stamtavlen ukjente etterslekten til Jacob Friderichsen ant. Budde i Meldal inneholder bl.a. flere sokneprester, litt dansk greveslekt og en god del helt normale norske bønder, så "helt forferdelig" er vel situasjonen da ikke? Også mye gammel norsk adelsslekt beveger seg "nedover" i normal bondestand ettersom årene går, ikke minst fordi mange barn i hver generasjon over tid får mye spredt etterslekt når inngifte i et bestemt høyere sosialt lag ikke forblir en intensiv praksis i litt nyere tid. (Noe "edelt" er det da kommet ut av slektens eksistens her i landet også: Bl.a. så ætter både Wedel-Jarlsberg, Nansen og Løvenskiold fra Budde + Urup, så "skansen" er da delvis holdt helt til vår tid...)
• Stillinger: Jacob Friderichsen Budde er hoffjunker (underoffiser) 1642-43 og da antatt ugift. Deretter er han tydeligvis ukjent som en Budde i danske kilder og derfor antatt død «etter 1643» som lett blir til «1644». Men kanskje kaller han seg allerede på den tid bare «Jacob Friderichsen» uten etternavn, og blir dermed litt mer anonym. Og/eller han kan tjenestegjøre utenlands, enten i Tyskland, der farfaren kommer fra, eller i Estland (1643-45), der faren inntil 1645 forpakter kongens ladegård Holmhof http://www.mois.ee/english/saare/saare.shtml i Pöide sokn https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%B6ide_kommune på den store øya Øsel (Saaremaa). Også annen nær Budde-slekt holder til der, bl.a. som stattholder (guvernør) i Tölluste ganske nær Holmhof - begge disse ligger helt øst på Saaremaa. WADSCHIERs opplysninger om Jacob Friderichsen http://www.wadschier.dk/officerer-enheder-adelsvaelde-enevaelde/officer-adelsvaelde/jacob-frederiksen-tostrup/2805/ : Han oppgis å være (i så fall meget ung) løytnant i Norge allerede 1. okt. 1645 frem til midl. avskjed 1.mai 1647. Deretter benevnes han «menig» (betyr vel sivil) senest mai 1650, men er løytnant i Trondhj. andre reg. fra 22. juli 1654. Tillegg 17.10.2018: Mest sannsynlig så forveksler Wadschier løytnant Jacob Friedrich i Tønsberg (som en "Tostrup") med løytnant Jacob Frederich Bageluhn i/ved Oslo, som helt sikkert er en annen enn Jacob Friderichsen Tostrup. I så fall er sistnevnte ikke registrert i Norge før 1. mai 1650. Dette beretter HIRSCH i "Fortegnelse over danske og norske Officerer med Flere fra 1648 - 1814" - teksten er litt modernisert: Bind III,4 - Jacob Friederich / Friederichs / Friederichsen: Var løytnant i major Ole Jacobsen van der Lindens komp. av Trondhj. inf.reg. 01.08.1657. Fikk 15.09.1657 et forskudd på 46 rdl da han skulle marsjere til Jemtland og andre 46 rdl 16.12.1657 på Frösön av Reinhard von Hoven. (Avregn. V-27). Var i 1658 løytnant i major Ole Jacobsen van der Lindens komp. av Bergenh. inf.reg.. (Personalia i Rentekammerarkivet 1660 til 1699.) Var premierløytnant i oberstløytnantens(?) kompani av Trondhj. nasj. inf.reg. 1670 til 1675. (Innk. sak 1670, 1671 og 5.? juli 1675.) Bind XI,3 - Jacob Frederichsen Tostrup: Kaptein i Trondhj. nasj. inf.reg. i 1680. Død før 20.05.1693. G.m. Mette. OVENSTADs versjon i "Militærbiografier - den norske hærs officerer" - en del av karrieren samsvarer: Sersjant ved Trondhj. nasj. inf.regiment fra 1. mai 1650. Premierløytnant ved samme regiments Snåsenske komp. fra 22. juli 1654. Forflyttes til Romsdalske komp. 1. nov. 1655. Tjenestegjør ved Edøske komp. fra 1. aug. 1657 og ved Ørkedalske komp. fra 1. jan. 1659. Kapteinløytnant ved regimentets Værdalske komp. fra 1672. Blir plassert ved Nye Trondhj. nasj. inf.reg. fra dets opprettelse 3. jan. 1676, men med ansiennitet fra 15. juli 1675, inntil dette regimentet oppløses etter Gyldenløvefeidens slutt. Tilbakeføres da til det gamle Trondhj. regiment og blir satt som sjef for Nordmørske komp. fra 1. jan. 1680. Kommentarer – enkelte forskjeller mellom kildene her kan vel kanskje skyldes unøyaktigheter i datidens dokumenter: WADSCHIER: Samsvarer delvis med Hirsch og Ovenstad, men har ham som løytnant i Norge allerede i 1645, kun noen få uker etter at Brømsebrofreden undertegnes i august. Dette er to år etter at han er hoffjunker (underoffiser) i Danmark. (Antagelig er dette en forveksling med en annen J.F. - se ovenfor.) Ektefellen påstås her å være fra Schleswig-Holstein, men det er vel nokså usikkert når hennes opphav der ikke er kjent? Men kan han muligens være gift 2X, dvs. at en evt. første kone dør før 1650? Dødsfall ved fødsler er jo ikke helt uvanlig før i tiden. Han selv påstås å være norsk, men navnet tyder ikke helt på det. Dertil er offiserene på den tid ofte adelige, så derfor hentes de gjerne inn fra andre land. Disse opplysningene her er vel helst bare antagelser uten dokumentasjon. HIRSCH: Noenlunde i overensstemmelse med Ovenstad, men har ham som premierløytnant så sent som i 1675, mens han hos Ovenstad er kapteinløytnant fra 1672 etter å ha vært premierløytnant helt fra 1654. OVENSTAD: Hans sjef ved Ørkedalske kompani fra 1. feb. 1659 er dav. oberstløytnant (senere oberst) Eilerich Jenssen Wisborg: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Eilerich_von_Weisburg. Begge disses overordnede er fra 1. feb. 1659 dav. oberst (senere generalmajor) Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Friderichsen Buddes søster Helle), som fra 1. okt. 1673 blir øverstkommanderende for de militære styrkene i Trøndelag. Sistnevnte er også sjef ved et av de to Snåsenske kompaniene 1654/55, da som oberstløytnant, mens Jacob er ved det andre av disse. Se også nederst i "Yrke" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54336&tree=1. Jacob Friderichsen, først mye senere «Tostrup», begynner i Trondheim som sersjant 1. mai 1650. Der er Jacob Friderichsen Buddes far, oberst Friderich Godslefsen Budde, hans regimentsjef, men obersten dør allerede få uker senere i juni 1650 etter å ha bodd i byen fra 1. januar 1649. Få år senere i 1654 får Jacob Friderichsen direkte opprykk fra sersjant til premierløytnant uten å gå «tjenestevei» via fenrik og sekondløytnant. Samtidig overføres han til det ene av to Snåsa-kompanier. Jacob Buddes svoger, daværende oberstløytnant Reinholdt von Hoven, er kompanisjef ved det andre av disse. Også han er fra øya Øsel (Saaremaa) i Estland og han kommer til Trondheim i desember 1649 - kun noen få måneder før Jacob Budde. I 1657/58 er Jacob Friderichsen Buddes kombinerte fetter + tremenning Friderich Otto Budde oberstløytnant ved Nye Trondhj. nasj. inf.reg., mens Jacob da er ved Gamle Trondhj. nasj. inf. regiments Romsdalske og deretter Edøske kompani. Dette er under stridighetene med svenskene (ved Østersund i Jemtland) som avsluttes med Roskildefreden, delvis fremforhandlet på Taastrup Præstegaard. I 1676 er Jacob Friderichsens regimentsjef i en kortere periode Jacob Buddes søsters svigersønn, oberst Georg Christian von Schultz, som ikke er veldig mye yngre enn han selv. Jacob Friderichsen i Meldal kaller ifølge datidens militære skikk opp to eller tre av sine sønner etter sine foresatte: Fredrik antagelig etter oberst Fredrik G. Budde (Jacob Buddes far), Reinholdt er nok etter generalmajor Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Buddes søster Helle) og Eilerich etter oberst Eilerich Wisborg (g.m. en datter av Jacob Buddes mors firmenning). Jacob «Tostrup» tilbringer en del år som premierløytnant før han blir kapteinløytnant. Jacob Buddes kombinerte fetter + tremenning Joachim Budde er løytnant til hest, og Jacobs svoger Mathias Orning er kaptein og kompanisjef. Militær grad og stilling er utvilsomt høy nok til at Tostrup kan være en Budde. Antall oberster og generaler er begrenset, så alle adelige kan nok ikke bli det. Enkelte har gjerne mye krigstjeneste bak seg, og når vel da muligens høyere opp i systemet ut fra sin erfaring.
• Yrke: Kortversjon for oversiktens skyld: 1623/25: Skal være født i Værløse, Furesø, Sjælland. Har faren noe å gjøre med kongens hester, som fores fra Jonstrup i Værløse på 1620-tallet? Kristian Kvart er da g.m. Kirsten Munk, som er kusine av Jacob Buddes mor. (Morens tante er kongens svigermor.) Hestehold ser ut til å være viktig for denne kongen, som er en dyktig rytter og glad i å ri. 1628/42: Antagelig oppvekst på Øsel i Estland, der faren er kongelig gårdsforpakter på Holmhof og nær slekt holder til på Tøllist, bl.a. som stattholder. (En annen mulighet er at han kan bli oppdratt hos slektninger, f.eks. på Tosterup Slot. Slikt er ikke helt uvanlig hos adelige.) 1642/43: Hoffjunker (underoffiser) i Danmark. 1644/45: Kanskje på kongens ladegård Holmhof på øya Øsel (Saaremaa) i Estland, der faren Friderich G. Budde er forpakter 1628-1645. (1645/47: Løytnant Jacob Friedrich i Tunsbergske eskadron (kavalleri) 1. okt. 1645 (kun få uker etter Brömsebrofreden 13. aug. 1645) til 1. mai 1647. Han har fenrik Jørgen Friedrich under seg. (Mulig ukjent Budde?) Midlt. avskjed. Deretter «menig», som her vel betyr at han da ikke er i militær tjeneste.) Tillegg 17.10.2018: Mest sannsynlig er dette en forveksling med løytnant Jacob Frederich Bageluhn, som fra 1. mai 1647 tjenestegjør i/ved Oslo. 1647/50: Kan tenkes å oppholde seg på Norringgaard i Norring ved Aarhus på Østjylland. (Kanskje som ridefogd e.l.?) Hele stedet Norring kjøpes i 1647 av Oluf Parsberg g.m. Jacob Buddes mors kusine Karen Kruse. Parsberg er 1646-50 lensherre for Skanderborg nær Norring etter bl.a. å ha vært lensherre i Trondheim 1629-42, der han har gjort en god innsats. I 1645 er hans sønner ikke gamle nok til å representere faren, så kanskje han får hjelp av sin kones nære slektning? 1650/54: Sersjant ved Trondhj. nasj. inf.regiment 1. mai 1650 til 22 juli 1654, der faren er oberst og regimentsjef fra 1. jan. 1649 til sin død i juni 1650 etter at han i årene før har vært oberst uten egen avdeling i Fredrikstad. Eller er "sergiant"(?) hos Ovenstad en feillesing av "sec.lieut.", dvs. sekondløytnant, som vil passe mye bedre med opprykket i 1654? 1654/55: Premierløytnant ved det ene av samme regiments to Snåsenske kompanier fra 22. juli 1654 til 1. nov. 1655, mens svogeren, dav. oblt. Reinholdt von Hoven (g.m. Jacob Buddes søster Helle), er kompanisjef ved det andre av disse. 1655/57: Samme ved samme regiments Romsdalske kompani 1. nov. 1655 til 1. aug. 1657. 1657/59: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Edøske kompani med major Ole Jacobsen van der Linden som kompanisjef. Krigstjeneste i Jemtland høsten/vinteren 1657/58 s.m. svogeren von Hoven. 1658: Samme ved Bergenh. inf. regiment, ant. samme kompani med van der Linden som kompanisjef. 1659/72: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Ørkedalske kompani 1. jan. 1659 til 1672. 1672/76: Kapteinløytnant ved samme regiments Værdalske kompani fra 1672 til 3. jan. 1676. 1676/80: Samme ved Nye Trondhj. inf. regiment fra 3. jan. 1676 til 1. jan. 1680 med ansiennitet fra 15. juli 1675. Fra 1680: Samme ved Trondhj. nasj. inf. regiments Nordmørske kompani fra 1. jan. 1680 der han er kompanisjef. 1693: Død 22. april. Likpreken i Meldal kirke 9. mai. Etternavnet BUDDE brukes ant. ikke etter 1643. Like etter at den adelige navne- og våpenlinjen i morsslekten Urup (Ugerup) er utdødd i 1671 tas rundt 1672 etternavnet TOSTRUP i bruk, ant. hentet fra Tosterup Slot ved Ystad i Skåne (mye mindre sannsynlig fra Tostrup Hovedgaard ved Maribo på Lolland, som også eies av slekten BRAHE (Urup)). Parallelt brukes navnet NØHRING, som helt teoretisk kan være etter evt. botid i Norring ved Aarhus 1647-1650. (Kfr. presters bruk av soknenavn som etternavn.)

Notater:

Navn:
Etternavnet er på Nordmøre (sent 1600-tall) og i Trondheim (1725) stavet TOSTERUP, på samme vis som Tosterup Slot i Skåne (også av og til skrevet Tostrup), mens de fleste andre Tostrup skrives uten E i midten.

Tillegg 28.01.2019 (oppdatert 09.02.2019) - et par nyoppdagede og meget interessante personforbindelser (se lenke til DA-temaet nedenfor - takk til Torkild Knudsen):

* Familien Tostrup er fra 1672 til 1694 ved fem forskjellige barnedåper faddere hos hr. Melchior Augustinussen i Meldal, som litt før det i rundt 3,5 år er i tjeneste hos Anne Axelsdatter Urups yngre halvsøster Anne Jacobsdatter Beck på herregården Bæltebjerg i Skåne, der også Axel Axelsen Urup bor fra 1635. Melchior er huslærer for Anne Becks dattersønn Frederik Barstorph, som på den tid bor hos mormoren. Ved dåpen i 1672 til hr. Melchiors førstefødte barn og sønn er Jacob Tostrup fadder sammen med to nære geistlige slektninger av hr. Melchiors kone, og den dav. kapellanen (hos svigerfaren) bor da på nabogården Hove til Tostrups Kvam (på hver sin side av Orkla). Kan det kanskje være Tostrup som bidrar litt til at hr. Melchior i 1669 søker kall i Meldal? Senere er Mette Tostrup gudmor ved 2 av i alt 12 dåper hos hr. Melchior, mens dåpsbarnets bestemor og andre nære kvinnelige slektninger er det ved 7 eller 8 av de andre. Barnefaren hr. Melchior er en yngre halvbror av hr. Jens Augustinussen i Inderøy, som i 1657 er formynder for den da avdøde forgjengeren hr. Hans Svendsens barn, som vil være yngre søsken av Jacob Tostrups ektefelle hvis hun er datter av hr. Hans. (Høsten 1657 er Jacob selv ved Østersund i Jemtland i militær tjeneste.)

* Jacob Tostrups sønnedatter Guri Hansdatter Tostrup fra Frisvold i Eid er etter 1710 andre kone til den mye eldre Thomas Larsen på Sekkenes i Romsdalsfjorden, som i 1681 er fullmektig og godsforvalter for Jacob Buddes søster Helle Budde von Hoven på Vestnes og i 1701 og senere for Jacobs niese Anna Sophia von Hoven (død 1707), som er gift med dav. brigader, senere generalmajor von Schultz. T.L. nevnes fortsatt på Vestnes i 1711. (Ekteparet von Schultz er bosatt på Værnes i Stjørdal. Den i 1671 adlede von Schultz er for øvrig sjef for Orkdalskompaniet helt fra 23. mai 1674 til 30. mars 1709, altså i hele 35 år!) Muligens blir ekteskapet inngått litt etter premierløytnant Hans Tostrups død rundt 1710, samme året som Larsen blir enkemann.

Høsten 2018 er identiteten til Jacob Friderichsen Tostrup blitt diskutert her: https://forum.arkivverket.no/topic/226022-l%C3%B8ytnant-jakob-fredriksen-budde-fca1623-identisk-med-senere-kaptein-jakob-fredriksen-tostrup/. Det er en rekke familiære forbindelser mellom Jacob Buddes mor Anne Urup i Trondheim og personmiljøet rundt Tosterup Slot ved Ystad, som mye sannsynliggjør at Jacob Friderichsen (Budde) henter sitt nye etternavn nettopp derfra rundt 1672.

Slekten Brahes TOSTERUP SLOT (også skrevet Tostrup) ved Ystad i Skåne eies fra 1661 til 1678 av Jacob Friderichsen Buddes tremenning, friherre Jørgen Iversen Krabbe. Deres mødre er kusiner via slekten Marsvin. Begge disse lever fortsatt når Jacob rundt 1672 tar i bruk Tostrup (litt senere skrevet Tosterup på Nordmøre) som sitt etternavn. Krabbes enke Jytte Ottesdatter Thott (også på flere vis i slekt med Jacob Budde) eier slottet fra 1656 til hun gifter seg i 1661 og etter sin manns død fra 1678 videre til 1688. Hennes far Otte Tagesen Thott eier det tidligere fra 1640 til 1656. (Se nedenfor under punkt 2 om Tosterup Slot.)

I skifteoppgjørene etter hr. Niels (Nicolai) J. Tostrup på Grip og i Kvernes og hr. Reinholdt J. Tostrup i Rødøy er det blant en del andre slike også registrert diverse likprekenbøker som relaterer seg til slektsmiljøet Budde / Urup / Brahe. Hos hr. Niels har en del av de øvrige bøkene tydelig tilknytning til hans to ektefellers miljø i hhv. Trondheim og Bergen, men prestebrødrenes ektefeller synes ikke å ha noen som helst tilhørighet til de her aktuelle bøkene, så det er da sannsynlig at disse kan være nedarvet i deres egen slekt. Dette styrker mye den identiteten jeg her gir Jacob Friderichsen "Tostrup". Enkelte av prekenene gjelder faktisk eiere av Tosterup Slot ved Ystad - også etter 1640! Takk til Torkild Knudsen i det ovenfor lenkede DA-temaet for god hjelp med å finne frem til disse meget viktige opplysningene!

Se "Skifte" for hhv. hr. Nicolai J. Tostrup http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45939&tree=1 og hr. Reinholdt J. Tostrup http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54445&tree=1.

Jacob Friderichsens identitet og slekt:

Med stor sannsynlighet er Jacob Friderichsen "Tostrup" den samme som da ugift adelig hoffjunker Jacob Friderichsen Budde i Danmark 1642/43, men siden han ikke benytter etternavnet Budde i Norge, må det tas et lite forbehold om hans identitet. Men den som angis her er nå så mye indikert at jeg velger å presentere den med en rekke meget interessante slektsrelasjoner. Det har hittil vært svært vanskelig å dokumentere noe fullt ut ang. dette, men en rekke nære personforhold tilsier altså det jeg omtaler nedenfor. Mer uvisst er det om hans kone evt. kan være av en dansk slekt med etternavnet Nøring og ikke en norsk presteslekt med anelinje til Austrått, som jeg har foreslått og også en god del sannsynliggjort her:

Våpenskjold fra WappenWiki: http://wappenwiki.org/index.php/File:Budde.svg. Kfr. https://no.wikipedia.org/wiki/Enhj%C3%B8rning (enhjørning).

Slekt: https://de.wikipedia.org/wiki/Budde_(Adelsgeschlecht). Navnet uttales med hard d, altså "butte" eller tysk "botte".

Slektstavle på foreldrenes gravsten fra Østre Oktogonkapell i Nidarosdomen: http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm.

Slektstavle: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8202&tree=2. Her påstås han, vel med Danmarks Adels Aarbog som kilde, død både "etter 1643" og i "1644". Det sistnevnte er antagelig et stipulert årstall uten konkret dokumentasjon. Muligens bruker han av en ukjent grunn ikke etternavnet Budde etter 1643, men skriver seg bare som "Jacob Friderichsen" i samme stil som når "inngiftet filleonkel" Kristian Kvart benytter "(kaptein) Christian Fredriksen" som sitt incognito-navn.

Jacob Friderichsens morbror: https://no.wikipedia.org/wiki/Axel_Urup + https://da.wikipedia.org/wiki/Axel_Urup_(1601-1671) +
http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Forsvar_og_politi/Officer/Axel_Urup.

Hans farfar: https://da.wikipedia.org/wiki/Godslev_Budde + http://runeberg.org/dbl/3/0233.html.

Hans søstersønn: https://www.geni.com/people/Ernst-Friedrich-Freiherr-von-Zernichow/6000000007348029221.

Hans fetter + tremenning (nesten "halvbror"): https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Friderich_Otto_Budde.
Dennes sønn: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Vincents_Budde + http://runeberg.org/dbl/3/0234.html.

Hans mormors søster (dvs. grandtante): https://no.wikipedia.org/wiki/Ellen_Marsvin.
Hans mors kusine (dvs. filletante): https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk (dansk-norsk dronning).
Hennes mann: https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_IV_av_Danmark_og_Norge + https://web.archive.org/web/20101026095322/http://danskekonger.dk/biografi/ChrIV.html.
Listen over Kirsten Munks barn med Kristian Kvart viser en rekke tremenninger av Jacob Friderichsen Budde - en av dem: https://no.wikipedia.org/wiki/Leonora_Christina_Ulfeldt + https://web.archive.org/web/20101026093612/http://danskekonger.dk/biografi/andre/leonora_christina.html.

Hans svoger: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Reinhold_von_Hoven + https://no.wikipedia.org/wiki/Reinhold_von_Hoven + https://snl.no/Reinhold_von_Hoven.

Hans tremenninger - sønner av hans mors kusine: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Gehejmer%c3%a5d/Enevold_Parsberg.
http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Greve/Christoffer_Parsberg.

Hans mors fetter: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Amtmand/Mogens_Arenfeldt.
Hans mors fetter: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Landbrug%2c_skovbrug_og_gartneri/Godsejer/Axel_Arenfeldt.
Hans tremenning: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Landbrug%2c_skovbrug_og_gartneri/Godsejer/J%c3%b8rgen_Arenfeldt.

Til slekten sidelengs (til dels flerdobbelt) hører bl.a. fire velkjente navn i Bergens historie: Vincents Lunge (privatbolig Lungegården), Eske Bille, Christoffer Walkendorff (privatbolig Rådstuen) og Erik Rosenkrantz (privatbolig Muren), dertil Eske Billes nevø Nils Lykke, den berømte astronomen Tycho Brahe, riksadmiral Ove Gedde og grev Hannibal Sehested. Et kuriosum hentet fra Store Norske Leksikon: Den eldste skriftlige kilden vi har om akevitt i Norge er fra 1531, da Eske Bille sendte erkebiskop Olav Engelbrektsson «nogit watn....som kallis Aqua vite och hielper samme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indtwortis».


Tre aktuelle muligheter vedr. det på 1670-tallet valgte etternavnet TOSTRUP:

1. TÅSTRUP Præstegaard nær København på Sjælland: http://www.kulturarv.dk/1001fortaellinger/da_DK/praestegaarden-ved-hoeje-taastrup-kirke.

Dette etternavnet tar Jacob Friderichsen i bruk først etter at han ifølge Hirsch (se "Stillinger" nedenfor) høsten 1657 marsjerer med sitt kompani til Frøsø (ved Østersund) i Storsjøen i Jemtland, der han tydeligvis tjenestegjør sammen med sin svoger von Hoven. Kort tid etter dette fremforhandles Roskildefreden nettopp på TÅSTRUP Præstegård på Sjælland. Er det kanskje derfra (og derfor) Jacob Friderichsen henter sitt nye etternavn en del år senere? Stedet ligger kun 1,5 mil fra der Jacob Friderichsen Budde skal være født. Se: http://www.sydsverige.dk/?pageID=321. For øvrig er den påståtte landsforræderen Corfitz Ulfeldt, som her opptrer på svensk side, g.m. Jacob Buddes tremenning, den daværende danskekongens yngre halvsøster: https://snl.no/Corfitz_Ulfeldt. Noen ledd tilbake har nok også Ulfeldt noe av det samme slektsopphavet som Jacob Budde. Videre er rikshovmester (kongens stedfortreder) og dansk sjefsforhandler ved Roskildefreden, Joachim (von) Gersdorff, firmenning av Jacob Buddes mor via deres tippoldeforeldre Henrik Gyldenstierne g.m. Karen Bille: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Rigshofmester/Joachim_Gersdorff + https://wikivisually.com/lang-no/wiki/Joachim_Gersdorff_(1611%E2%80%931661). Den andre hovedforhandleren, riksråd Christen Albretsen Skeel, er femmenning av Jacob Buddes mor via slekten Brahe.

2. TOSTERUP Slot i Tornelilla nær Ystad i Skåne - slekten BRAHE (via Urup): https://no.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slott + http://tosterup.se/historia3/.

Dette eies gjennom flere hundre år av slekten Brahe, som er opphav til navnet Axel i Jakob Buddes mors kognatiske gren av Brahe i slekten Urup. Hennes far Axel Henriksen og bror Axel Axelsen arver fornavnet fra førstnevntes tippoldefar Axel Pedersen Brahe, som er eier av Tosterup Slot, noe også hans etterslekt er i mange påfølgende generasjoner. Det er også diverse annet slektskap mellom Buddes Urup og Brahe på Tosterup, så det er vel da ikke utenkelig at Jacob Budde kan velge et nytt etternavn ut fra en slik familietradisjon, siden det også er på Tosterup astronomen Tycho Brahe vokser opp: https://snl.no/Tycho_Brahe. Sistnevnte er både tremenning av Jacob Buddes oldefar (Urup) og 2X firmenning av den sammes oldemor (Gyldenstierne), så slektskapet via morssiden er ikke veldig fjernt. Tosterup (også skrevet Tostrup) eies av slekten Brahe helt frem til 1640.

3. TOSTRUP Hovedgaard (senere Christianssæde) i Skørringe i Fuglse mellom Rødby og Maribo på Lolland - slekten HUITFELDT / KABEL (via Lunge): https://da.wikipedia.org/wiki/Christianss%C3%A6de.

Utrolig nok så er det ikke bare Axel Pedersen Brahe som skriver seg til Tosterup Slot ved Ystad i Skåne, men også hans kone Maren Tygesdatter Lunge - hun til Tostrup Hovedgård nær Maribo på Lolland, som innehas av hennes opphav i slekten Huitfeldt (Kabel) gjennom flere generasjoner.

Konklusjon om TOSTRUP:

Av disse tre tenkelige kilder til etternavnet Tostrup vil jeg holde den ene eller begge kombinert av de to sistnevnte som desidert mest sannsynlig, siden langvarige slektstradisjoner nok betyr ganske mye på den tiden innen adelen, og fredsavtalen som blir til på Tåstrup ikke er av det særlig ærerike slaget. Med to Tostrup som opphav i morsslekten Urup, der navnet Axel kommer fra eieren av både Tosterup Slot i Skåne og Tostrup Hovedgård på Lolland, virker det kanskje noenlunde naturlig for Jacob Friderichsen å velge det som nytt slektsnavn når han tydeligvis ikke ønsker eller tillates å fortsette med Budde, da tatt i betraktning at adelige etternavn og slektsvåpen normalt nedarves i ren mannslinje, så bl.a. Urup og Brahe da vanligvis ikke kan benyttes. Ifølge Store Norske så "dør slekten Urup ut i 1671" med Axel Axelsen, så det er kanskje god nok grunn til å velge et slektsnavn fra den siden, selv om adelige regler gjør at morens etternavn m.fl. ikke kan brukes direkte.

Om den parallelle bruken av navnet NØHRING se "Etternavn" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12055&tree=1.

Siden han muligens vokser opp i Estland, så kan hans personlige tilknytning til det øvrige Danmark kanskje være nokså liten. Hvis han i 1647/50 gis et eller annet oppdrag i Norring (også kalt Nørring) https://da.wikipedia.org/wiki/Norring av sin inngiftede filleonkel Oluf Parsberg, som i 1647 kjøper hele dette stedet ved Aarhus, så vil det kunne være hans nærmeste forbindelse til landet han ætter mest fra, noe som kan forklare hvorfor hans eldste sønn velger å benytte Nøhring som sitt etternavn.


Slektskap med HOLBERG:

Viser til følgende setning i mitt innlegg 28.02.2006 her https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/?page=2 : -Ridefogdens datter, Fredrikke Lovise Tostrup, arver senere Holbergs innbo tilbake til Bergen, inkl. det eneste kjente originalportrettet. Det er interessant at Holberg ser ut til å verdsette spesielt denne etterslekten til Tostrup, i kontrast til resten av sitt norske miljø. Kan det være en eller annen dansk slekts- eller familieforbindelse i aktivitet her?-:

Jacob Friderichsen Budde er via sin tippoldefar, Iver Jenssen Baden (Jernskjegg) på Fritzøe (ved Larvik), firmenning av Ludvig Holbergs mor, Karen Pedersdatter Lem i Bergen, kfr. hr. Niels Jacobsen Tostrups ekteskap med Ludvigs søster Sophie Holberg. Sistnevnte par har etterkommere i den danske greveslekten Ahlefeldt av Eskilsmark: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I46464&tree=2.

Slektskap med BJELKE:

Jacob Buddes far, Friderich G. Budde, er halvfirmenning av lensherre og kansler Ove Bjelke (d.y., 1611-1674, https://nbl.snl.no/Ove_Bjelke) via deres felles tippoldemor Anne Henriksdatter Friis av Haraldskær. Samme Ove Bjelke er også firmenning av Jacob Buddes mor, Anne Axelsdatter Urup, via deres felles tippoldeforeldre hr. Nils Henriksen og fru Inger til Austrått. I tillegg er det nok også litt annet felles opphav et stykke tilbake.

Slektskap et stykke uti med WEDEL-JARLSBERG, LØVENSKIOLD og NANSEN:

Jacob Friderichsen Buddes kombinerte fetter + tremenning Fredrik Otte Friderichsen Budde http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52177&tree=1 er via sin datter Ide Sophie og hennes oldebarn Catharine von Storm tipptippoldefar til lensgreve og Eidsvollsmann Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg og til Fridtjof Nansens morfar, baron Christian Frederik Wedel-Jarlsberg, dertil opphav til de senere ledd av godseierslekten Løvenskiold, som eier Nordmarka ved Oslo. Det er nok også litt annet opphav felles med disse et stykke tilbake.

Slektskap med MONARKER I NYERE TID:

Ifølge Finn Holbeks slektssider så har Jacob Friderichsen Budde en rekke ganske nære forfedre felles med kong Carl XVI Gustaf av Sverige, litt før det også med prins Charles av England, dronning Juliana av Nederland, dronning Margrethe II av Danmark og nok også det norske kongehuset.

Stamfedre i eldgammel tid - to av keiser KARL DEN STOREs tipptippoldefedre:

Slektens hittil eldste kjente, flerdoble opphav: https://no.wikipedia.org/wiki/Arnulf_av_Metz + http://www.katolsk.no/biografier/historisk/ametz og https://no.wikipedia.org/wiki/Pipin_av_Landen (sønn av Karloman). Europakeiseren Karl den store er ant. mangedobbel forfar til Budde / "Tostrup", særlig via Sverige og Flandern (Belgia). Alle disse (linje A til E) er med via Sverige: https://www.wikitree.com/wiki/Category:Charlemagne_to_William_the_Conqueror_Descent. Minst tre linjer går til disse fem, som da gir minst femten linjer (3X5) i alt til Charlemagne via Sverige. [2]

Se også "Slektskap" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I50178&tree=1.

Fødsel:
Oppgis å være 68 år ved sin død i 1693. Ifølge Geni og MyHeritage skal Jacob Friderichsen Budde være født i Værløse, kun 1,5 mil fra Tåstrup ved København.
(Se mulig grunn til det nedenfor.)

Han er antagelig oppkalt etter sin mors stefar, admiral Jacob Lavesen Beck (død før 22. mars 1622): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I238&tree=2.
Kfr. at morens bror Jørgen også har en sønn Jacob og hennes søster en sønn Joachim (Jochum).

Hans far er hoffjunker (underoffiser) 1608-1613 og rittmester (kaptein) i 1626, da i tysk tjeneste - litt etter i dansk. Deretter forpakter han 1628-1645 kongens ladegård Holmhof (Saare) på den store øya Øsel (Saaremaa) i Estland inntil freden i Brömsebro gjør Øsel svensk. Året etter blir han oberst i Norge, men da foreløpig uten avdeling. Dette betyr at han før 1626 kan tenkes å bo en tid på Sjælland, så fødestedet til sønnen Jacob kan være i nærheten av København, men i 1626 tjenestegjør han i det tyske Nerprachts rytterregiment.

Området Jonstrup (nær Søndersø) i Værløse blir ifølge https://www.vaerloesehistorie.dk/kend-din-egn/vaerlosehistorie.html (se "Kongsbønder") i 1620-årene utlagt til fõringsområde (høslæt) for kongens hester. Siden Friderich Budde tidligere er hoffjunker og litt senere nettopp er i tysk og dansk ryttertjeneste: Det er vel kanskje i forbindelse med det kongelige hesteholdet at han litt før det evt. oppholder seg i Værløse på den tid sønnen Jacob blir født? I 1620-årene er Kirsten Munk dronning i Danmark, og hun er faktisk kusine av Friderich Buddes kone! (Tydeligere: Friderichs svigermors søster er svigermor til Kristian Kvart.) For øvrig passer det også bra med at han få år senere bestyrer kongens ladegård på Øsel i Østersjøen.

Gravlagt:
Det holdes LIKPREKEN over ham i Meldal kirke 9. mai 1693. (Kilde: Ministerialbok nr. 672A01, 1682-1698 for Meldal.)

Jacob giftet seg med Mette Hansdatter "Tostrup" / "Nøhring" 1650?, ?Trondheim. Mette (datter av herr Hans Svendsen, sogneprest og Inger Lauridsdatter) ble født ca. 1630? , ?Skogn, Nord-Trøndelag; døde Etter 1693, Kvam, Meldal, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Her http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=509206 (se innlegg 29. jan. 2012 og 13. mai 2012) forveksles hun 13. mai med sin meget nære, noe eldre slektning Anne Cathrine Friderichsdatter Budde: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3281&tree=2. Interessant er det at også mye av det øvrige nære familiemiljøet består av personer med løytnants eller kapteins grad, som samsvarer utmerket med det militære nivået til Jacob Friderichsen i Meldal.

Familie/Ektefelle/partner: Kaptein, kompanisjef Mathias Eriksen Orning. Mathias ble født Ca. 1627 , Sønderjylland; ble døpt 4 Feb 1627 , Ribe Domkirke, Sønderjylland; døde Etter 1675. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Helle giftet seg med Tønne Jacobsen Huitfeldt 1662. Tønne (sønn av Jacob Andersen Huitfeldt og Elsebe Gabrielsdatter Akeleye) ble født 20 Nov 1625 , Trondstad gård, Hurum, Buskerud; døde 12 Sep 1677, Fredriksten festning, Halden, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Datter: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I69310&tree=2
• Yrke: 1693, fændrik ved Trützschlers gevorbne infanteriregiment 1697 avskediget 1701 Kaptajn ved Aarhus stifts nationale infanteri regiment Såret og fanget ved Gadebusch 1713, Major

Notater:

Navn:
Skrives til Stamhuset Kærbygård.

Jørgen giftet seg med Ide Dorothea Rosenkrantz 24 Sep 1697, Sahl Kirke, Houlbjerg, Viborg, Danmark. Ide døde 2 Jun 1733. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sophie giftet seg med Tønne Jacobsen Huitfeldt 1673. Tønne (sønn av Jacob Andersen Huitfeldt og Elsebe Gabrielsdatter Akeleye) ble født 20 Nov 1625 , Trondstad gård, Hurum, Buskerud; døde 12 Sep 1677, Fredriksten festning, Halden, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: 1679, Örup, Ingelstad, Ystad i Skåne; Arvet Örup Gård i Skåne, som sønnene siden arvet.
• Eiendom: 1682, Kanestrøm, Nordmøre; Eide Kanestrøm (1682-88)

Axel giftet seg med Elsebe Helvig Huitfeldt 1681. Elsebe ble født 1666. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Datter av riksadmiral Henrik Bielke (1615-1683) og Edele Ulfeld (1630-1676).

Notater:

Gravlagt:
Senere ført til Thyregod kirke (Nørvang herred, Vejle) hvor hun ble gravfestet.

Sophie giftet seg med Hans Jørgensen Kaas (mur) 20 des 1649, København, Danmark. Hans (sønn av Jørgen Hansen Kaas (mur) og Karen Grubbe) ble født ca. 1640 , Damsbo på Fyn; døde 19 Okt 1700, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: 1686, Austrått, Tøndel og Storfosen, Ørland, Fosen, Trøndelag ; Eier av Austrått, Tøndel og Storfosen etter sin fetter Christopher Bjelke i 1686.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bodde: 1691, København, Danmark; 1691, Bosatt i København. Mulig han tidligere var bosatt i Asker.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: "Bestemor hans var Vibeke Bjelke, datter av Ove Bjelke til Austrått. Han var født utenfor ekteskap, men lyst i kjønn og kuld..."
• Beskjeftigelse: Gerlof Nettelhorst, som nevnes som en mann med anseelse, var lensmann og handelsmann på Hitra på slutten av 1600 tallet.
• Eiendom: Heim; Han eide gårdene gårdene Grøtten, Grøttenes, Alstad og Levnes i Hemne. De fleste var konas arv etter mormoren, hustru Mille Oudensdatter. Det var hun som var eier i 1647.
• Navn: Lensmann Gerlof Ovesens sønnesønn, Hvalerpresten Edvard Meyer Ovesen (1713-1760), skal ha brukt slektsnavnet Nettelhorst om sin far.
• Notat: 14 Mai 1681, Strømøya, Frøya
• Notat: 17 Jul 1685, Hitra prestegjeld
• Gårdkjøp: Før 1687, Honnes, Barmfjorden, Hitra; Gerlof eide gården Honnes, inkludert det betydelige handelsstedet Vikan og strandsetet Balsnes i Barmfjorden. Han kan ha overtatt gården etter svogeren Hans Bernhoft som eide Honnes i 1668.
• Notat: 6 Okt 1687, 78/ Fjellvær, Fjellværsøya, Hitra; Han nevnes som lensmann og takstmann under skiftet etter fosenfogden Rasmus Jensen Gamborg på Fjellvær fra 6 oktober 1687 til 19 april 1689.
• Notat: 1694, Hitra prestegjeld; Gerlof Nettelhorst kjøpte ca 1694 bysel på hele Hitras kirkegods for 600 riksdaler. Bygselen var for en treårsperiode.
• Notat: 4 Jun 1697, Heggåsen, Dolmøya, Hitra

Notater:

Balsnes med sag på Hitra: Fugelsøy nevner på side 364 i Hitra I, at Caren (enken etter Hr. Oluf Borchman) og brødrene hennes Christopher og Jacob selger Balsnes med sag til svogeren fogden Laurids Pedersen Brøndlund i 1701. Laurids Brøndlund er gift med Regitze Jacobsdatter Hersleb. Caren, Christopher og Jacob er hennes søsken. Se: http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I51502&tree=1
I følge Hitraboka III, Sandstad sogn, var det Hans Jacobsen (Jæger) som eide Balsnes i 1690 og det er Jægers arvinger som overdrar gården og saga til futen Laurids Brønlund i 1701.
I følge Hitra I, s. 364 er søskenene Caren, Christopher og Jacob Hersleb feilaktig blitt av slekten Nettelhorst. Var Gerlof Nettelhorst deres stefar? I følge Fugelsøy er Mille Gerloffs andre kone.

Fødsel:
Han kan være født rundt 1641, av en hittil ukjent mor, som kan ha båret navnet Elen.

Navn:
Lensmann på Hitra

Eiendom:
Hans enke ble listet i fogderegnskapene, som eier av disse gårdene i Hemne.

Han skal også visst også ha eid gårder ved navn Viken og Ballerøy i Ørland prestegjeld, uten at det er funnet påvist i skriftlige kilder.

Aneoversikt:
Fugelsøy skriver i Hitra 1 (side 134) at Gjerløv Owesen Nettelhorst var lensmann på Hitra til 1698, og videre at: "Bestemor hans var Vibeke Bjelke, datter av Ove Bjelke til Austrått. Han var født utenfor ekteskap, men lyst i kjønn og kuld, og senere også adlet". Selv om han var født utenfor ekteskap, ble han altså, i følge Fugelsøys Hitraboka, lyst i kull og kjønn av farens familie og dermed sikret arverett etter faren.

Slektskap:
En jomfru Anne Cathrine Nettelhorst nevnes i 1662 og 1723 som eier av fem mrkl i gården Mælan i Åfjord (Jøssund). Hun var Gerlofs tante, da hun var søster til faren Ove.

Notat:
Gerlof Nettelhorst nevnes som lensmann i skifte etter gårdmannen på Strømøy, Peder Christensen. Enka etter Peder ville sitte i uskiftet bo, noe sorenskriveren lot henne få lov til.

Notat:
Gerlof nevnes som Lensmand i et skifte 17 Jul 1685.

Gårdkjøp:
https://media.digitalarkivet.no/view/47950/131 ; https://media.digitalarkivet.no/view/47943/90

Notat:
På skifte etter Oluf Mogensen Heggåsen tok Lensmand Nettelhorst med seg 19 sølvknapper og to skeer inngravert HRAS og HNS (til dekke av krav og skifteomkostninger?).

Gravlagt:
Hitrapresten Rasmus Rosing skal ha holdt gravtalen over første Mosebok 18, 26-27.

Død:
Gerlof døde på sin innkjøpte gård Honnes (Hondnes). Fugelsøy har han som lensmann til 1698.

Gerlof giftet seg med Mille Hansdatter Bernhoft Ja, ukjent dato, Dolm kirke, Dolmøya, Hitra. Mille (datter av herr Hans Hvittus Hansen Bernhoft, sogneprest og Beret Mikkelsdatter af Hevne) ble født ca 1635 , Hitra; døde ca 1710, Honnes, Barmfjorden, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Hun er via sitt oldebarn Catharine von Storm tippoldemor til lensgreve og Eidsvollsmann Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg og til Fridtjof Nansens morfar baron Christian Frederik Wedel-Jarlsberg, dertil opphav til de senere ledd av godseierslekten Løvenskiold, som eier Nordmarka ved Oslo.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Oberstløytnant

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Budde ble ridder av Dannebrog i 1721.
• Yrke: Løytnant ved Løvendals gevorbne (vervede) dragonregiment i 1684 og videre til Lievens eskadron i Livregimentets dragoner. Kaptein i Biegens regiment, 1688. Gikk trolig i utenlandsk krigstjeneste i 1689. Major ved Gregers Juels dragonregiment i det danske hjelpekorpset fra 1702. Dette var tropper som kong Fredrik 4. leide ut i den Spanske arvefølgekrig. Han var samtidig generaladjutant hos Christian Gyldenløve. Tilbake i Danmark-Norge fra Italia som premiermajor i 1703 Oberstløytnant og sjef for Gauldalske kompani av Nordenfjeldske dragonregiment fra 1704 (26 Apr 1704) Oberst og sjef for det nyopprettede 2. Trondhjemske infanteriregiment fra 1710 (12 Apr 1710). Deltok i Bohuslän 1711 og felttogene i Holstein og Nord-Tyskland 1713- 1715. Tilbake i Norge og Fredrikstad med regimentet 17 Apr 1716. Herfra ble angrepet på de svenske styrkeene i Moss planlagt. Budde ledet 23 Apr 1716 det norske angrep på de svenske styrker i Moss og bidrog til at Karl 12 måtte oppgi planen om å erobre Oslo og Akershus. Generalmajor og kommandant i Fredrikstad den 29 Nov 1716. Kommanderende general nordenfjells fra 1718 og ledet forsvaret av Trondheim ved general Armfeldts angrep i 1718.
• Bolig: 1722, 100(gnr), Hallset, Byåsen, Trondheim; General Vincents Budde bebodde i 1722 oberst Storms eide gård Halset.

Notater:

Død:
Generalmajor Vincentz Budde sin farmor var søster til Anne Urup som i 1650 kjøpte østre oktogonkapell i Nidarosdomen som gravsted for seg selv og ektemannen oberst Friedrich Budde som døde i Trondheim i 1650 (av samme adelsslekt). Generalmajor Vincents Budde (1660-1729) ville derfor bli gravlagt der i det som ble Buddeslektens gravkammer, og Domkapitlet gikk med på det.

Vincents giftet seg med Armegaard Margrethe von Gabel 16 Apr 1718. Armegaard ble født 10 Nov 1677 , Pskov, Russland; døde 1734, Trondheim; ble begravet 1734, Buddeske gravsted, Østre oktogonkapell, Nidarosdomen, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Fenrik (1687), løytnant (1688), kaptein og kompanichef (1696) ved Marschalcks dragonregiment i Norge som i 1698 blev overtatt av oberst F. Folehersam. Major og chef for Smaalenske kompani av Kruses nationale dragonregiment (5 Okt 1710) Oberstløytnant og Chef, først for Hadelandske og senere for Vesterlenske kompani av samme regiment (3 Jul 1716) Ble høsten 1718 sendt til Trøndelagen for at forsterke sin ældre bror under hans kamp mot den svenske generalløiant Armfeldt. Budde førte sin dragoneskadron og utmerket sig spesielt 19 Nov 1718, da han med et parti paa femti dragoner blev avskaaret, men ved en rask attakke slog sig igjennem med ni mands tap.

Frederik giftet seg med Anna Sophie Henriksdatter Juel 1709. Anna (datter av Henrik Jensen Juel, hoffjunker og Sophie Justsdatter Høeg) ble født 16 Mai 1669 , Lindbjerg, Jylland; døde etter 1740. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I36040&tree=2&generations=
• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I36040&tree=2
• Yrke: 30 Jan 1672, Trondheim; Løytnant fra 1672. Han var kaptein og kommandant på Skånes skanse i Verdal ved sin død.

Christian giftet seg med Alette Pedersdatter Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Fenrik ved Vesterlenske marinebataljon 1687 Fenrik ved Opplandske kp. sønnenfjells 1688 Forflyttet nordenfjells i 1691, og videre til Trondheim 1701/02 som premierløytnant Kapteinløytnant ved 2. Trondheims nasjonale infanteriregiments livkompani 1710-
• Notat: 22 Mar 1694; Nevnt i skiftet etter søsteren Ellens ektemann Arent Michelsen von Kampen.
• Gårdkjøp: 1698, Børsa, Skogn; Fikk skjøte på gården Olstad
• Gårdsalg: ca 1700, Buvika, Skaun; Solgte Olstad til kapt. Heinrich Ramm på nabogården Ølsholm.

Notater:

Død:
omtales som salig i 1713 og 1718

Mathias giftet seg med Magdalene Olufsdatter 3 Sep 1706, Vår Frue kirke, Trondheim. Magdalene ble født ca 1665; døde e. 1718, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: 1682, Fenrik ved Vesterl. nasj.inf.reg. Ryfylke kp.

Notater:

Død:
Druknet

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I6501&tree=2

Dorothea giftet seg med Enevold Torbensen Skaktavl 1672. Enevold ble født 27 Jul 1627 , Nordvigaard, Stange, Hedmark; døde 28 Jan 1702, Nordvigaard, Stange, Hedmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: 22 Mar 1694; Nevnt i skiftet etter søsteren Ellens ektemann Arent Michelsen von Kampen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Søskenbarn med general Wincentz Budde, som ledet forsvaret av Trondhjem i 1718.

Notater:

Skal ha blitt feilaktig skrevet 'Elen Mathisdatter Budde' den 27. april 1694.

Elen giftet seg med Arent Michelsen von Kampen, godseier ca 1684. Arent ble født cirka 1614; døde Feb 1693, Bragernes, Drammen; ble begravet 2 Mar 1693, Bragernes kirke, Bragernes, Drammen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Den unge Agnete Sophie Budde er også en kendt dame. Hun var som faderløs kommet i huset hos enken, grevinne Birgitte Skeel i København, men lod sig overtale af naboen fru Regitze Grubbe til at give sin frue gift - 3 gange, uden at mordet lykkedes. Hun blev dømt og halshugget. Hendes gravsten er indmuret i Holmens kirke i sakristiets lille stue. Den historie kan læses i Personalhistorisk Tidsskrift 1914 s 49-70.

Notater:

Død:
Halshugget

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: Henden, Valsøyfjord, Halsa, Heim; Paret overtok Henden i Valsøyfjord etter Sophies far.

Anna giftet seg med Georg Christian von Schultz, general 1665. Georg ble født 26 Aug 1631 , Hochen, Braunsweig i Tyskland; døde 9 Apr 1715, Værnes hovedgård i Stjørdal, Trøndelag; ble begravet , Sakristiet, Værnes kirke, Stjørdal, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://forum.arkivverket.no/topic/183674-kirkebok-%C3%B8yestad-aust-agder-1721/

Notater:

Navn:
I Rennebu preker Fredrik Tostrup i 1685 for hr. Jens, så muligens har også han gjennomført noe av prestestudiet, men i så fall neppe fullført, siden han senere er klokker. (Ifølge Ministerialbok nr. 672A01, 1682-1698 for Meldal.)

Friderich giftet seg med Alhed Nielsdatter Koch 10 Aug 1695, Øyestad, Arendal, Aust-Agder. Alhed ble født Ja, ukjent dato , ?Øyestad, Arendal, Aust-Agder; og døde, Øyestad, Arendal, Aust-Agder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Slettet.

Navn:
Uvisst hvor navnet Christopher kommer fra her, men hvis Mette Hansdatters far er sokneprest Hans Svendsen i Inderøy så har han grandonkelen Christopher Henriksen (Gyldenløve), som ifølge Hitterslekt er sokneprest i Stjørdal - imidlertid ikke nevnt der i Svein Tore Dahls presteoversikt.

Også Friderich G. Buddes fetter Friderich M. Budde har en sønn Christopher, som da er tremenning av Jacob Budde via Budde og fetter av samme via Urup, dvs. summert nesten "halvbror".

To av hans brødre har sønner med navnet Christopher, så muligens dør han før disse blir født (1687 og 1702) og oppkalles.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: Slettet.

Notater:

Han har en sønn Jakob, og er også dokumentert som Jacobsen, så "Jørgensen" er nok en feilskrift. Han må derfor antas å være sønn av Jacob Tostrup (Budde). Navnet Nøhring kan tenkes å være hentet fra stedet Norring ved Aarhus, som hans farmors kusines mann Oluf Parsberg eier fra 1647. (Også andre ganske nære familieforbindelser til ham.) Sistnevnte er før det i en del år lensherre i Trondheim (etter et par år i Bergen). Det er for øvrig verd å merke seg at det danskpregede navnet Markus brukes litt rundt familiemiljøet Busch i Trondheim.

To av sønnene lir lensmenn hhv. i Meek og Gjemnes på Nordmøre. (Kilde: Torkild Knudsen 23.02.2006 i https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/ .)

Capitaine des armes er øverste underoffisersgrad. Tittelen er opplyst i innlegg av Torkild Knudsen 27.02.2006 i https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/?page=2 .

Navn:
Navnet Marcus til den førstefødte virker fremmed i denne familien, men kan tenkes å være oppkalling av navn som Markvard eller Martinus. En ikke helt utenkelig kandidat er da lensmann og løytnant (hest) Markvard Jensen Bille (1568-1631), som er astronomen Tycho Brahes fetter og som bl.a. er inngiftet filleonkel til Friderich G. Budde. Han har dattersønnen Marcus Falksen Gøye (1635-1698).

En annen mulig variantoppkalling kan være av Friderich G. Buddes regimentssekretær (skriver) Martinus Thommesen i Trondheim (navngitt 1647/49). Navnet Martinus har samme rot i den romerske krigsguden Mars som Marcus. Kan kanskje denne Martinus være fadder for den til Trondheim nylig tilflyttede familien i tiden etter Friderich G. Buddes død? En eller annen grunn må det være til at navnet Marcus gis til Jacob Friderichsens sønn før Friderich, som ville være det mest naturlige til hans eldste barn, som i utgangspunktet normalt skal få sitt navn fra farssiden.

En tredje mulighet kan være variant- eller initialkalling av Jacob Buddes andre stemorfar Mathias von der Recke (død 1638), siden han selv antagelig er oppkalt etter sin første stemorfar Jacob Beck (død 1622).

En fjerde og slett ikke utenkelig variantkalling kan være etter borgermester Svend Andersens enke Maren Hansdatter i Trondheim hvis Mette Hansdatter er hr. Hans Svendsens datter. Maren Hansdatter er via Austrått halvtremenning av Anne Urups far Axel Henriksen Urup og hun dør i 1651 - samme året som Marcus i folketellingen 1701 oppgis født. (En tilsvarende kjønnsvekslet oppkalling finnes antagelig i Aspaslekten på Hitra, der Guri Audensdatter på Vikstrøm i Dolmsundet ser ut til å gi navn til sin dattersønn Gunder Helgesen Honnes på Hammervik på Frøya.) For øvrig er navnet Marcus brukt litt i og rundt borgermesterfamilien Busch i Trondheim, der hr. Hans Svendsens søster er gift. Hun har en sønn med navnet, som muligens også dør rundt 1651.

Familie/Ektefelle/partner: NN. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Premierløytnant ved Trondhjemske nasjonale infanteriregiments Romsdalske kompani 1690-1709. Før det er han fenrik ved samme regiments Nordmørske kompani 1680-1688. I okt. 1709 er han 50 år og har tjenestegjort i 28 år. Han søker da om avskjed fordi han er rammet av et slag. Det får han 11. okt. med 40 rdl i årlig pensjon. (Kilde: Hirsch bind 11-3 s. 302.)

Notater:

Død:
Nevnt som salig i et hovedmanntall 1711. Kilde: Torkild Knudsen i #261 her: https://forum.arkivverket.no/topic/226022-l%C3%B8ytnant-jakob-fredriksen-budde-fca1623-identisk-med-senere-kaptein-jakob-fredriksen-tostrup/?page=11&_fromLogin=1.

Familie/Ektefelle/partner: Marta (Marit) Eriksdatter Løken. Marta ble født Ja, ukjent dato , Sunndal, Nordmøre; og døde, Frisvoll, Eid, Grytten, Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navn: Jacob Friderichsen er premierløytnant ved Ørkedalske kompani fra 1. jan. 1659, mens Eilerich Wisborg tiltrer der 1. feb. samme år som nyopprykket oberstløytnant. Det er først etter sistnevnte tidspunkt at det vil være naturlig for Tostrup å kalle en sønn for Eilerich.

Notater:

Dør kort tid etter å ha blitt angrepet i sykesengen av I51522 Bertel Pedersen Kongel (http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I51522&tree=1), som er Edvard og Nina Griegs tipptippoldefar. Bertel kommer for å kreve inn gjeld og knekker da armen til Eilerich. Bertel er beruset direkte fra gravølet etter hr. Hans Hagerup på Kvernes. Det blir reist sak mot Bertel året etter, men den blir utsatt og kommer ikke opp igjen. Kilde: Endre Holten 01.03.2006 her: https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/?page=2 .

Ifølge militær skikk oppkalt etter dav. oberstløytnant, senere oberst Eilerich Jensen Wisborg (ca. 1620-1697, adlet som "von Weisburg"), som en periode er dav. premierløytnant, senere kapteinløytnant Jacob Tostrups overordnede. Wisborgs kone ætter fra fru Inger til Austrått. Interessant nok så eier Wisborg enkelte gårder i Hosanger på Osterøy ved Bergen som mine forfedre her er brukere av. (Kilde: Odd Roar Aalborg, Osterøy.)

Bor i Kjørsvika hos mønsterskriver for marinen Christen Jørgensen, og er ansvarlig for (innkreving av?) tienden.
Kilde: Endre Holten 01.03.2006 her: https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/?page=2 .

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Niels Tostrup er fra 1692 residerende kapellan i Grip fiskevær og dertil i Kvernes. I sitt andre ekteskap er han g.m. Sophie Holberg. Deres etterslekt i Bergen arver Ludvig Holbergs innbo og det kjente maleriet av ham tilbake til Bergen fra Sorø.
• Familie: Denne oversikten gir vel noe av «begrunnelsen» for hr. Nicolai Tostrups to ekteskap, hhv. I Trondheim og i Bergen: Hermann Garmann d.e. g.m. 1. Margrethe Buch og 2. Catharina Munthe. Sistnevnte er søster av Abel Munthe g.m. Peder Lem d.e. – se nedenfor. Hermann Garmanns sønner med Margrethe Buch: Hermann H. Garmann d.y. g.m. Alida de la Roche – søster av Peder P. Lems kone. Johan H. Garmann g.m. Margrethe Tønder – søster av Susanne, som er hr. Nicolai Tostrups første svigermor. Willum H. Garmann g.m. Ingeborg Lem – søster av Karen, som er hr. Nicolai Tostrups andre svigermor. Peder Lems barn med Abel Munthe: Karen P. Lem g.m. Christian Holberg. De er hr. Nicolai Tostrups andre svigerforeldre. Ingeborg P. Lem g.m. Willum Garmann. Peder P. Lem d.y. g.m. Catharina de la Roche – søster av Hermann H. Garmanns kone. Han er bror av hr. Nicolai Tostrups andre svigermor. Dertil har hr. Nicolai Tostrups far Jacob en bygård i Kjøpmannsgata i Trondheim i pant for et lån til Johan Garmann, men det er lenge før sønnen Nicolais to ekteskap.
• Skifte: I boet etter ham finnes bl.a. følgende bøker med likprekener: Biskop Mads Jensen Middelfart over Breide Henriksen von Rantzau. (Svigerfar til Tage Ottesen Thott.) Hr. Peder Winstrup over Tage Ottesen Thott. («Den skånske konge», sønn av Sophie Ottesdatter Brahe og nevø av astronomen Tycho Brahe.) Hr. Anders Andersen Ringkjøbing over Otte Pedersen Brahe. (Til Krageholm ved Ystad, bror av Anne Urups inngiftede tante.) Hr. Peder Pedersen Hie over Oluf Steensen Rosensparre. (Svigersønn av Lisbet Ottesdatter Brahe.) Hr. Hans Michelsen over Ditlev Henriksen Holch. (Ektefelle av Brahe-slekt, som er slektning av Tage Thott og Ide Gøye.) Hr. Laurits Jakobsen over Kirsten Mogensdatter Kaas (Sparre). (Litt fjernere slekt av Brahe på Tosterup og Budde/Urup.) Kfr. disse i boet etter hr. Reinholdt Jacobsen Tostrup (kun disse tre i tillegg til en generell samling): Prof. og mag. Erik Olufsen Torm over Sille Tønnesdatter Balchenborg. (Hun gjør tjeneste i huset hos Friderich G. Buddes grandonkel.) Biskop Mads Jensen Middelfart over Anne Henriksdatter Brahe. (Kusine av Thage Ottesen Thott.) Hr. Rudbech Christensen Humble over Ide Henriksdatter Gøye. (Giøe, datter av Birgitte Axelsdatter Brahe, som er halvsøster av Anne Urups inngiftede tante.) Det er en tydelig "affinitet" her til astronomen Tycho Brahes nære slekt på Tosterup Slot ved Ystad, med en sidegren som eier herregården Tostrup (nå Christiansæde) mellom Rødby og Maribo på Lolland. Ingen av prekenbøkene er trykket senere enn 1661, så de kan tenkes å komme fra boet etter Anne Urup i Trondheim i 1674. Hennes far Axel er oppkalt etter sin tippoldefar Axel Pedersen Brahe, og hennes bror Axel får navnet fordi hans far er død før han blir født.
• Navn: Hvis min teori er riktig om at Jacob Friderichsen og Mette Hansdatter har hr. Nils Henriksen (Gyldenløve) som sitt nærmeste felles opphav, så kan det kanskje tenkes at Niels Tostrup kan være oppkalt helt tilbake dit? (Jacob Buddes mor Anne Urup er oppkalt etter sin oldemor Anne Nilsdatter Gyldenløve.) Kfr. det valgte etternavnet Tostrup og Tosterup Slot + Tostrup Hovedgaard like langt tilbake. I adelsslekter på den tid er antagelig kunnskapen om og vektleggingen av slektshistorien noe større enn hos folk flest. Helt utelukket er det vel i så fall heller ikke at moren Inger kan være oppkalt etter fru Inger til Austrått.
• Navn: I "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt kalles Niels for Nicolai. Dette er også skriveformen i hans samtids dokumenter.
• Yrke: Slettet.

Nicolai giftet seg med Mette Susanne Eilersdatter Schøller 1694, Meldal. Mette (datter av Eilert Caspersen Schøller, rådmann og Susanne Christophersdatter Tønder) ble født 11 Aug 1671; døde Før 1703. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nicolai giftet seg med Sophie Christiansdatter Holberg Ca. 1703. Sophie (datter av Christian Nilssøn Holberg og Karen Pedersdatter Lem) ble født 8 Feb 1674 , Bergen, Vestland; døde 1743. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Jørgensen Schaar. Jørgen (sønn av Jørgen Jørgensen Schaar, stiger og Lisbet NN) ble født 1671 , ?Meldal; ble begravet 24 Mar 1742, Meldal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifte: I boet etter ham finnes bl.a. følgende (kun) tre bøker med individuelle likprekener utenom en generell samling av slike: Prof. og mag. Erik Olufsen Torm over Sille Tønnesdatter Balchenborg. (Hun gjør tjeneste i huset hos Friderich G. Buddes grandonkel.) Biskop Mads Jensen Middelfart over Anne Henriksdatter Brahe. (Kusine av Thage Ottesen Thott og Otte Pedersen Brahe.) Hr. Rudbech Christensen Humble over Ide Henriksdatter Gøye. (Giøe, datter av Birgitte Axelsdatter Brahe, som er halvsøster av Anne Urups inngiftede tante.) Kfr. disse i boet etter hr. Nicolai Jacobsen Tostrup: Biskop Mads Jensen Middelfart over Breide Henriksen von Rantzau. (Svigerfar til Tage Ottesen Thott.) Hr. Peder Winstrup over Tage Ottesen Thott. («Den skånske konge», sønn av Sophie Ottesdatter Brahe og nevø av astronomen Tycho Brahe.) Hr. Anders Andersen Ringkjøbing over Otte Pedersen Brahe. (Til Krageholm ved Ystad, bror av Anne Urups inngiftede tante.) Hr. Peder Pedersen Hie over Oluf Steensen Rosensparre. (Svigersønn av Lisbet Ottesdatter Brahe, som er søster av Sophie.) Hr. Hans Michelsen over Ditlev Henriksen Holch. (Ektefelle av Brahe-slekt, som er slektning av Tage Thott og Ide Gøye.) Hr. Laurits Jakobsen over Kirsten Mogensdatter Kaas (Sparre). (Litt fjernere slekt av Brahe på Tosterup og Budde/Urup.) Det er en tydelig "affinitet" her til astronomen Tycho Brahes nære slekt på Tosterup Slot ved Ystad, med en sidegren som eier herregården Tostrup (nå Christiansæde) mellom Rødby og Maribo på Lolland. Ingen av prekenbøkene er trykket senere enn 1661, så de kan tenkes å komme fra boet etter Anne Urup i Trondheim i 1674. Hennes far Axel er oppkalt etter sin tippoldefar Axel Pedersen Brahe, og hennes bror Axel får navnet fordi hans far er død før han blir født.
• Navn: Ifølge militær skikk oppkalt etter dav. oberst, senere generalmajor Reinholdt von Hoven (1614-1682), som en periode er dav. premierløytnant, senere kapteinløynant Jacob Friderichsen Tostrups overordnede. Von Hovens kone er søster av Jacob Friderichsen Budde, så muligens er Reinholdt kalt etter sin inngiftede onkel.
• Yrke: Sogneprest til Rødøy

Notater:

Slettet.

Reinholdt giftet seg med Birgitte Pedersdatter Strømer ca 1701. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: 12 Aug 1707, Honnes, Barmfjorden, Hitra; Bosatt på sin eide gård Honneset ved skiftet etter Rasmus i 1707. De hadde da overtatt gården Honnes etter moren, Mille Bernhoft. De eide også borgerleiet Vikan og gården Gløstad med Sandåsen i Barmfjorden, tilsammen over 2 spann. I Hemne eide de 1 spann i gården Levnes.
• Gård: 1711, Honnes, Barmfjorden, Hitra; I ekstraskatten 1711 finner vi enken Beata Nettelhorst som oppsitter på sin eide gård Honnes. Hun hadde overtatt gården fra moren Mille Bernhoft og de andre arvingene før august 1707. Det ble datteren Mille Høyer og hennes mann Ole som overtok Honnes etter Beata.

Notater:

Fødsel:
Død mellom 1670-1675

Gård:
https://media.digitalarkivet.no/view/77798/2813?indexing=.

Død:
Oppført som enke etter sin andre ektemann Helle, ved skifte etter ham den 3 Sep 1729 på gården Honnes. https://media.digitalarkivet.no/view/77798/2743?indexing=

Beata giftet seg med Rasmus Pedersen Høyer, lensmann Ja, ukjent dato, Dolm kirke, Dolmøya, Hitra. Rasmus (sønn av Peder Ehmsen Høyer, rådmann og Anna Hansdatter Østerby) ble født cirka 1672; døde 1707, Gløstad, Barmfjorden, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Beata giftet seg med Helle Gundersen Honnes (Hammarvika) cirka 1712, Dolm kirke, Dolmøya, Hitra. Helle (sønn av Gunder Helgesen Honnes) ble født cirka 1685 , Hammarvika, Frøya; ble døpt cirka 1685 , Hitra prestegjeld; døde 1729, Honnes, Barmfjorden, Hitra; ble begravet 1729, Dolm, Dolmøya, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: 1697, Valøya, Dolmøya, Hitra.; Handelsmann på Hitra. Eide i 1697 halvparten av gården Valøya på Dolmøy (Hans eide halvparten på 1 øre, mens han bygsla den andre halvparten (1 øre) av kirka).
• Notat: 23 Jan 1699, Selvaag, Ulvøya, Hitra

Notater:

Gård:
På gården lå de to handelsstedene på Valen. Svogeren Jørgen Clausen (Parelius), blir gjennom giftemålet med Elen den som overtar etter Hans. https://media.digitalarkivet.no/view/47950/131

Om gården og handelsstedet (Hitra I & Hitra II):
https://www.nb.no/items/6d5d3a545a395bc9c050da06015cf60d?page=241&searchText=Valen
https://www.nb.no/items/5246b3f54501c48b88e6ff7c702075b2?page=269&searchText=Valøy

Notat:
Ved tinget på Selvåg 23 Jan 1699 klagde fattige Elias Christophersen Brøttingsvågen over at Hans Gerlofsen Nettelhorst hadde tatt buskapen hans på 4 kyr og 4 sauer.
Elias fremmet sannsynligvis saken i forbindelse med kommende dødsbo etter Hans Gerlofsen Nettelhorst, siden sorenskriver Christopher Grøn noterer følgende i tingboka:
"Det må ansees rimelig at lensmannen i tide gir varsel om dødsbo, både udi hr. Hans Gerlofsens stærbo (dødsbo), samt for hans nærmeste og beste pårørende, nemlig moderen Mille, hr. Gerlof Owesens, slik at neste ting kan ta stilling til saken, både når det gjelder den fattige mann, såvel som kongens rett"

Død:
Druknet

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Barn: Far til Salome Margareta, Peder Offesen Krog (født 24 Des 1706), Anne Sophie, Mille Beata, Jørgen Fredrik, Edvard Offersen Meyer, og Mille Beata. Se: http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I24912&tree=IEA
• Yrke: Borger av Trondheim Betegnes 1702 som en formuende Negotiant (handelsmann).
• Gård: 18 Okt 1700, Tinget på Hitra (ang. Fredagsvik); Lensmannsønnen Ove Gerlofsen, hadde skrevet ut bygselsbrev til John Andersen på gården Fredagsvik, Frøya.
• Notat: 27 Okt 1710, Eidsøya, Hitra; Immisjonsforretning i Owe Gerlofsen Nettelhorst jordegods 3. juni 1710 på Eidsøy uti Hitteren tinglag, 27. oktober 1710.

Ove giftet seg med Salome Pedersdatter Meyer 1704. Salome (datter av herr Peder Hansen Meyer, sogneprest og Bodil Gregersdatter) ble født ca 1683 , Alstahaug, Nordland; døde 30 Jul 1754, Trondheim; ble begravet 16 Aug 1754, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifte: 8 Okt 1706, Borgerleiet Valen, Hitra; https://media.digitalarkivet.no/view/77798/6661

Notater:

Ved dette giftermålet kom Jørgen Parelius i forbindelse med en framstående og velhavende slekt.

Fødsel:
Det omtrentlige fødselsåret avviker fra fødselsåret 1682 fra en artikkel om slekten Parelius.
Der står det også at Elen ble gift på 1690-tallet. Elen er derfor trolig født i siste halvdel av 1670-tallet.

Foreldre:
Gerlof Nettelhorst, lensmann på Hitra og prestedatteren Mille Hansdatter Bernhoft.

Skifte:
Når Ellen døde i 1706 ble det holdt boregistrering av løst og fast. Boet viste en nettoformue på 639 riksdaler, 3 ort og 21 skilling.
Borgerleiet Valen fikk høyeste takst på 300 riksdaler. Det var sølv, masse metaller, herskapelig utstyr, en mengde båter, utstyr og garn, samt velfylte varelager.

Elen giftet seg med Jørgen Clausen Parelius, kjøpmann og proprietær cirka 1698. Jørgen (sønn av Claus Jørgensen Parelius, lensmann og Marit Gabrielsdatter (Røgh) Nes) ble født 1675 , Heim; døde 24 Mai 1734, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Paul Olsen Gaarder, kaptein 24 Feb 1728. Paul (sønn av Ole Eriksen og Kirsten Paulsdatter) ble født 29 Des 1692 , Gårder, Elverum, Hedmark; døde 21 Apr 1745, Sør-Nust, Odalen, Hedmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I36083&tree=2 https://www.geni.com/people/Sofie-Amalie-Steen/6000000004648708091

Sophie giftet seg med Søren Christensen Steen, premierløytnant 10 Sep 1693, Rennebu kirke. Søren ble født ca 1666 , Alvdal, Innlandet; døde 1711, Uvåsen, Børsa, Skaun, Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Hans Beyer, løytnant 26 Des 1717. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Antoinette giftet seg med Mortenus Hechman, løytnant Ja, ukjent dato. Mortenus døde 22 Mar 1736. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: 1709 Sergeant, 1710 (26 April) Sekltnt. v. Smaalenske nat. Inf.-Regt., 1716 (31 Dec.) Prltnt., »af en Blessure udi den Strømstadske Attaque«.

Peder giftet seg med Pernille Andersdatter Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I36082&tree=2

Johan giftet seg med Ellen Strømsøe 23 Nov 1712, Traneby, Lier, Buskerud. Ellen døde 13 Feb 1763, Rollag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elsebe giftet seg med Johan von Hagen 13 Sep 1712. Johan ble begravet 19 Des 1720, Tønsberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: Gift andre gang med Johan Henrik Darjes, købmand i Christiania. Barna fra første ekteskap tok slektsnavnet til stefaren.

Malene giftet seg med Laurs Ottesen af Hevring, handelsmann 9 Okt 1714, Bragernes, Drammen. Laurs (sønn av Otte Lauritsen af Hevring Mølle og Ingeborg Andersdatter Holst) ble født , Hevring Mølle, Hevring, Midtjylland, Danmark; ble døpt , Vivild, Midtjylland, Danmark; døde , Strømsø, Drammen, Viken, Norge; ble begravet 19 Apr 1730, Strømsø, Drammen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Malene giftet seg med Johan Henrick Darjes 21 Feb 1731, Strømsø, Drammen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun er ugift og skal den dag i dag opptre som spøkelset "Den grå dame" på Medbroen gård og nær Værnes kirke i Stjørdal: http://www.medbroen.no/index.php/om-medbroen/6-c-om-medbroen-gard.

Sophia giftet seg med Peter Pedersen Dreyer, generalvegmester 1703. Peter (sønn av Peder Castensen Dreyer, lagmann og Anna Catharina Strick van Hoffmerssel, af Nederland) ble født 1675 , Trondheim; døde 1723, Stjørdal, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: Lyng, Verdal, Trøndelag; Eide gården Midt-Lyng i Verdal.
• Gårdkjøp: 1750, Nedre Eggen, Eggen, Skogn, Trøndelag; Kjøpte i 1750 gården Nedre Eggen i Skogn.

Johan giftet seg med Johanne Catharine Langeland Ja, ukjent dato. Johanne (datter av Christopher Jørgen Langeland, oberst og Boel Cathrine Fjeld) ble født 1700 , Veldre, Ringsaker, Hedmark; døde Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Blir hentet sørover til Sorø av sin morbror Ludvig Holberg for å holde orden på universitetseiendommene der i egenskap av ridefogd. Senere arver hans datter Louise Fredrikke Tostrup von Schwartzen sin grandonkels innbo inkl. det kjente portrettmaleriet tilbake til Bergen.

Navn:
Enkelte steder påstås han å hete Andreas Christian, men jeg vet ikke om det er dokumentert. Andreas kan evt. tenkes å være en kjønnsbyttet oppkalling av Anne, særlig siden Christians eneste barn heter Frederikke Louise, som må være kalt både etter sin tippoldefar Friderich (ant. Budde) og sin grandonkel Ludvig Holberg. Kfr. muligheten for at evt. oldemor Maren Hansdatter oppkalles som Marcus hos Nicolai Tostrups eldste bror.

Familie/Ektefelle/partner: Dordi Rasmusd. (Oppigard) Løkken. Dordi (datter av Rasmus Sivertsen (Oppigard) Løkken og Gjertrud Rasmusd. (Synstigard) Jerpstad) ble født 1715 , Meldal; døde 1794, Meldal; ble begravet , Meldal kirke, Meldal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Oppgitt til 82 år.

Familie/Ektefelle/partner: Ole Olsen Damli. Ole ble født 1697 , Meldal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navn: Riise er vel rett og slett en kortform av Regitze. Det er vel mindre trolig at hun var gitt to fornavn (Riise Regitze). Hun er kalt Regitze flere ganger, blant annet som fadder i barndåpen til barnebarnet Gabriel Nielsen, den 20 Nov 1746 og introduksjonen ved datteren Beatas dåp i 1736. Hun er også kalt Riise ved flere anledninger, som ved dåpen til barnebarnet Carl Nielen den 18 Okt 1739. Det er dog Riise som er brukt av etterkommerne ved oppkalling av døtre. Hun er identisk med "Elise" Rasmusdatter Høyer på Honnes i Hitraboka II, som er en feiltolkning av Riise.

Notater:

Fødsel:
Dersom Riise er født i 1690 er hun ca 46 år ved datteren Beatas barnedåp i Jan 1736.

Regitze/Riise giftet seg med Carl Nielsen Øen, gårdmann cirka 1720, Dolm kirke, Dolmøya, Hitra. Carl (sønn av Niels Bentsen Øen, gårdmann og ?Maria) ble født cirka 1685 , ?Øya, Barmfjorden, Hitra; døde etter 1762, Øya, 12/1, Barmfjorden, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ole Einersen Honnes. Ole (sønn av Einer Olsen) døde 1756; ble begravet 1756, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mille giftet seg med Ole Toresen Ekrem Asmundvåg 9 Des 1759. Ole (sønn av Thore Jensen Eikrem (Oppistua) og Briet Estensdatter Klætten) ble født , Eikrem, Tingvoll; ble døpt 9 Aug 1696 , Tingvoll kirke; døde , 29/6, Asmundvåg, Hitra; ble begravet 24 Feb 1765, Dolm gravsted, Dolmøya, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Salome giftet seg med Esten Marcussen Vang, skoginspektør Ja, ukjent dato. Esten ble født 1704 , Oppdal eller Nordvangen i Vingelen; døde 1784, Aalen, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest Verdalen

Peder giftet seg med Sophie Jacobsdatter Hersleb 3 Mar 1739, Stod, Steinkjer. Sophie ble født 1 Mar 1715 , Stod, Steinkjer, Trøndelag; døde 31 Mar 1756, Verdal, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Flytting: Halden, Østfold, Viken; Hitralensmannen Gerlof Nettelhorsts sønnesønn flyttet tilbake til Halden.
• Stillinger: Halden og Hvaler, Viken; Rektor ved Fredrikshald katedralskole Senere Sogneprest til Hvaler
• Navn: Edvard skal ha brukt slektsnavnet Nettelhorst om sin far, noe som styrker argumentasjon for hypotesen om at Edvards farfar lensmann Gerlof Ovesen på Hitra var en Nettelhorst.

Edvard giftet seg med Helene Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Familie: Hun ble gift med Povel Ellingsen Holst, borger på Nordvalen. Begge døde i 1750. Ingen barn.

Marit giftet seg med Povel Ellingsen Holst, borger på Nordvalen Ja, ukjent dato. Povel (sønn av Elling Tostensøn Holst, borger i Nordvalen og Anne Andersdatter) ble født 1701 , Nordvalen, Dolmsundet, Hitra; døde 1750, Nordvalen, Dolmsundet, Hitra; ble begravet 1750, Hitra prestegjeld. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Karen Pedersdatter Marcelius Ja, ukjent dato. Karen ble født cirka 1710 , Veidholmen, Smøla, Nordmøre; døde 1750, Valan, Dolmsundet, Hitra . [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Fredrik Christian Dreyer. Fredrik ble født 1704 , Trondheim; døde 7 Sep 1741, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ole giftet seg med Else Sophie Meldahl 1770. Else (datter av Augustinus Steensen Meldal, Kaptein og Sophie Frich Hammond) ble født 1746; døde 9 Aug 1821. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Paul giftet seg med Marit Christophersdatter Møller Ja, ukjent dato. Marit ble født 1693 , Røros, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifte: 16 Jun 1742, Danielsveita, Midtbyen, Trondheim; Skifte etter afgangne Christen Steen, enken Ane Olsdatter i Danielsveiten, her i byen. Ingen barn, hans arvinger: 1) broder Johan Steen, Lieut: i obriste Enahausens? regimente 2) boder Poul Steen, død og etterlater seg: 2a) Søren 18 år 2b) Henrich 16 år 2c) Christian 14 år 2d) Hans Morten 12 år 2e) Maren Maria 21 år 2f) Martha 10 år 2g) Sophia 7 år 3) søster Karen Sophia Steen, 40 år, ugift

Christen giftet seg med Anne Olsdatter Ja, ukjent dato. Anne døde Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: 1721, Trondheim; Underoff. fra 1721, tilslutt kpt. des armes. - Avskjed efter ansøkn. Fenr. ved 3. Trondhj. nasj. inf.regt.s Selbuske komp. 16/12 1733 Forflyttet til Stadsbygdens komp. 23/6 1734. - Pr.lnt.s kar. 23/4 1736. Virk. pr.lnt. ved regt.ets Melhusske komp. 6/6 1738. Kpt.s kar. 5/12 1753. Virk. kpt. og chef for Guldalske landv.komp. 15/1 1755. Fikk Bjørnørske linjekomp. fra 29/4 1761.

Familie/Ektefelle/partner: Maren Pedersdatter Steen (Godsche). Maren (datter av Peder Gottschesen, oberstløytnant og Helle (Alette) Nilsdatter Wind) ble født Ca 1715 , Sør-Trøndelag; døde 6 Jul 1787, Tiltrem, Jøssund (nå i Ørland). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med David Christensen Wolsted, landværnsløytnant Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Anne Cathrine Pihl 8 Nov 1747, Gausdal, Oppland, Innlandet, Norge. Anne ble født 18 Feb 1725; døde 3 Jan 1773. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Oline giftet seg med Svend Hansen Selboe 3 Aug 1744, Traneby, Lier, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanne giftet seg med Peter Sigvard Akeleye, kaptein til hest 4 Des 1747, Lier, Buskerud, Viken, Norge. Peter (sønn av Sigvard Jørgen Akeleye, major og Anne Dorothea Kofoed) ble født 3 Mar 1720 , Skiptvedt, Østfold, Viken, Norge; døde 12 Mar 1764, Bjerke, Hedmark, Innlandet, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]