Merk: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies).
Se retningslinjer
Andre Hendelser og Egenskaper:
Notater:
Død: Jakob Fastulvsson døde før 1428.
Familie/Ektefelle/partner: Elsebe Ottesdatter Rømer. Elsebe (datter av Otte Rømer og Gertrud til Austraat) ble født 1375 , Stårheim, Nordfjord, Eid, Sogn & Fjordane; døde 1448, Austråt, Ørlandet, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Død: Levde den 20 Apr 1448.
Narve giftet seg med Philippa Borkvardsdatter Krummedige Ja, ukjent dato. Philippa ble født ca 1405. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Gjertrud giftet seg med Haavard Botolfsen, til Finne Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Gjertrud giftet seg med Magnus Hogenskild før 1447. Magnus døde etter 1449. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Familie/Ektefelle/partner: Gro Alvsdatter Bolt. Gro (datter av Alv Haraldsson Bolt og Katarina Jonsdatter til Sudreim) ble født ca 1401 , Sandbu, Fredrikstad, Norge; døde etter 1472-78. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Gjertrud giftet seg med Magnus Stensson Green, ridder, høvedsmann Stockholms slott. Åbo slott og Bergenhus ca. 1462. Magnus ble født Ja, ukjent dato , Åls setegård (Grensholm), Roxen (nær Linköping), Östergötland, Sverige; døde sent 1473. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Otte Matsson (Rømer) var riksråd og befalingsmann på Bergenhus og holdt «disk og dug» på Seim (i Alver, tidl. Lindås), det viI si at han hadde fast tilhold der i lengre eller kortere perioder, om vi legger til grunn opplysningene Nils Hjelmtveit (1968, 562, 570) gir i sin bygdebok for Alenfit. Han var en av Vestlandets største private eiendomsbesittere omkring 1500, og hadde flere setegårder, deriblant Austrått i Trøndelag. Hans gods stammet i hovedsak fra tre store arveoppgjør, og trolig arvet han Seim etter sin far, Mats Jakobsen. I et upublisert ekstrakt fra kammerarkivet i Stockholm fremgår det at arveoppgjøret fant sted omkring 1458. Da tilkjente Otte og broren Jakob søsteren Gjertrud full brorslott i farsarven (Sollied 1940, 64). Dette jordegodset skrev seg i hovedsak fra den eldre Rømerætten, og kan derfor settes i forbindelse med kong Magnus Erikssons kongsgave til den eldre Otte Rømer i 1361, stadfestet i 1372 (DN II nr. 422). Kongsgaven holdt seg som arvegods i Rømerætten til langt inn pa 1600-tallet (Sandberg 1970, 109). Det meste, om ikke alt jordegodset til den eldre Rømerætten pa Vestlandet, skrev seg fra det såkalte Nordfjordgodset. Nordfjordgodset var opprinnelig navnet pa jordegodset til baron Audun Hugleiksson pa slutten av 1200-tallet. Etter en dramatisk og mye diskutert prosess ble godset konfiskert av den nye kongen, Håkon Magnusson, da Audun faIt i unåde omkring 1300. Den eldre Otte Rømer fikk i 1361 den delen av det konfiskerte godset som den vestgøtske lagmann Algot Bendiktsson hadde hatt i forlening i arene etter avrettelsen av Audun Hugleiksson (DN II nr. 365, RN VI nr. 794). Kongsgaven omfattet ikke bare Auduns gods i Nordfjord i Bergen fehirdsle, men også eiendom andre steder i landet, slik det fremgår av diplomet. Spørsmålet er om også Seim var en del av kongsgaven, eller om gården er en senere tilvekst i jordegodset til Rømerætten. I 1411 gjorde Svale Rømer krav pa kongsgaven til sin far Otte (DN I nr. 630). I tråd med eldre lovgivning fikk mottakeren odelsrett pa kongsgaver (G 270). De delene av Nordfjord-godset som nå var kommet over i Rømerættens besittelse, var ikke Ienger en kongelig forlening, men et privat adelig gods. Da Svale døde i 1415, arvet søsteren Eisebe godset. Etter henne, i 1448, ble jordeiendommen trolig delt mellom Elsebes tre bam. Mats Jakobsen, far til Otte Matsson (Rømer) var en av arvingene, og kan slik ha arvet Seim. Otte Matsson (Rømer) arvet også eiendom fra annet hold, blant annet en nidel (11 %) av Junker Hans Sigurdssons jordegods i 1490 (DN VIII nr. 426). Hans Sigurdsson var den suverent største private eiendomsbesitteren i Norge i siste haIvdel av 1400-tallet med omkring 900 bruk i ca. 600 gårder (Sandberg 1970, 179). Otte og hans søsken fikk gjennom denne arven store mengder eiendom både i Sunnhordland, Sogn, Nordfjord, Troms, Finnmark og til og med pa Suderøyene (Hebridene) . Til sammen arvet de tre søsknene en tredel av det samlede jordegods etter Junker Hans. Hans hadde imidlertid ikke eiendom i Nordhordland, og Seim kan derfor ikke ha kommet inn i Rømergodset via ham. Det styrker en hypotese om at Seim opprinnelig var en del av Audun Hugleikssons gods. I arveoppgjøret ble det tatt hensyn til hvor arvingene hadde eiendom fra før. Det førte til at Seim ble setegård i en omfattende overregional godsdanneise med et tyngdepunkt på Vestlandet. Godset besto av minst 70-100 gårder/parter, samt et ukjent omfang av det eldre arvegodset til Otte Matsson (Rømer). Død: Otte Matsson var i live 1508, men var død før 25 Apr 1512.
Familie/Ektefelle/partner: fru Ingeborg Lydersdatter (van Bergen), til Austrått. Ingeborg (datter av Lyder Lydekesson (van Bergen), væpner og Johanne Arnaldsdatter Gerst) ble født ca 1450; døde 1512. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Fødsel: Noen har henne født 1470. Gravlagt: Ingerd, datteren Lucie (og barnebarnet Gunild?) ligger begravet under gulvet i Ørland kirke. Død: Druknet ved forlis ved Rovdefjorden (Syvdsfjorden) før 23 Nov 1555 på vei fra Austrått til sin gård i Bergen.
Ingerd giftet seg med Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester 22 Sep 1494, Bergen, Vestland. Niels (sønn av Henrik Jønsson (Gyldenløve), til Austraat og Elin Nielsdatter Kane) ble født cirka 1458; døde Des 1523, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]