Tyge giftet seg med Anna Nielsdatter Kabel af Tostrup Ja, ukjent dato. Anna (datter av Hr. Niels Lauridsen Kabel af Tostrup, ridder og Abel Henningsdatter Kabel (Fuglsang), til Tostrup) ble født 1415 , Tostrup, Skørringe, Maribo, Danmark ; døde etter 1480, Odense, Denmark; ble begravet , Graabrødre Kirke, Odense. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Vincents Iversen Dyre, til Tirsbæk. Vincents (sønn av Iver Jensen Dyre og Christine Pedersdatter Oxe) ble født ca 1440 , Tirsbæk Gods (Adserstrup) Engum, Hatting, Vejle, Danmark ; døde ca 1498. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mogens Mortensen Krabbe, til Bustrup. Mogens døde 1505. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Farfar: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I10421&tree=2&generations=. Farmor: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I10422&tree=2&generations=. Mor: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I7064&tree=2&generations=.

Familie/Ektefelle/partner: Axel Pedersen Brahe, til Krageholm og Tosterup, ridder. Axel (sønn av Peder Axelsen Brahe og Berete Bondesdatter Thott) ble født ca. 1426 , Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige); døde etter 1487, Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Han er bror av ridder, riksråd, Norges kansler, lensherre og stattholder nordenfjells Vincent Vincentsen Lunge til Lundestad i Østfold og Lungegården (Nonneseter) i Bergen: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30856&tree=2 .
• Yrke: Ridder, dansk riksråd, lensmann Aalborghus, stattholder Jylland m.m.

Notater:

Navn:
Skrives til Tirsbæk, Odden, Nørre Elkær, Kragerup og Kjeldgaard

Familie/Ektefelle/partner: Anne Henriksdatter Friis af Haraldskær. Anne (datter av Henrik Jørgensen Friis af Haraldskær og Anne Olufsdatter Lunge, til Odden) ble født før 1470 , Stollig ved Aabenraa; døde 1542, Tirsbæk ved Vejle. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I30856&tree=2&generations=
• Yrke: 1521, Københavns Universitet; Lunge studerte i Tyskland, Frankrike og Brabant og tok doktorgrader i filosofi, romerrett og kirkerett (Dr. jur.) I 1521 ble han professor i jus og rektor ved Københavns Universitet.
• Yrke: 1523, Norge; Stattholder Nordenfjells, Rikskansler (Noregs Kansler), Lensherre, Adelsmann, ridder og medlem av det danske og det norske riksrådet. Han var også Rikshovmeister og Høvedsmann på Bergenshus. Han var den fremste representanten til kong Fredrik I i Norge. Han ble sendt til Norge allerede i 1523, samme år som han giftet seg. På et møte i Flensburg høsten 1528 måtte han oppgi Bergenhus len, men fikk beholde beholde Sogn, Jemtland og Vardøhus len. Som kompensasjon skjenket kongen ham cistercienserklosteret Nonneseter i Bergen, med alt dets gods.
• Notat: 20 Aug 1524, Bergen, Vestland; Erkebiskop Olav i Trondheim, biskopene Hoskuld i Stavanger, Mogens i Hamar, Olav i Bergen og Hans i Oslo, stattholderen nordenfjells Vincens Lunge av våpen og væpnerne Olav Bagge, Erik Eriksson og Johan Krukov, Norges rikes råd, ber innbyggerne i Lista len, Råbyggelaget og Midsysla gi Finn Rempe innseglede vitnemål om Jørgen Olavssons lovløse framferd. De har selv gitt Finn Rempe grid for drapet på Jørgen Olavsson inntil han kan komme til ords med kong Frederik.
• Notat: 3 Apr 1527, Bergenhus, Bergen, Vestland; Vincens Lunge, høvedsmann på Bergenhus og Vardøhus, stattholder nordenfjells i Norge, gjør kjent at han har gitt Hans myntmester rett til å slå mynt i Bergen, og kunngjør forskriftene for myntslagningen og for rettergang i tilfelle anklager. Mynterhuset skal nyte klosterfred og mester Hans skal ha rett til å slå mynt for egen regning når arbeidet tillater det.
• Eiendom: 1528, Nonneseter i Bergen (Lungegården); Fikk cistercienserklosteret Nonneseter i Bergen,med alt dets gods, som gave fra kongen. Lunge bygget om klosteret til sin befestede residens Lungegården. Dette er den største gaven en norsk konge noen gang har gitt til en privatperson.
• Notat: 5 Jun 1529, Lungegården, Bergen; Herr Vincens Lunge, høvedsmann på Vardøhus, underretter sine fogder i Nordlandene om at kongen nå har overdratt Bergenhus slott til Eske Bille. I denne forbindelse gir Vincens sine fogder orlov med takk for tro tjeneste. Han pålegger dem å innfinne seg til kjøpstevnet i Bergen for å avlegge regnskap for Eske for oppebørsler det siste året. Vincens forsikrer fogdene at de vil få et godt og mildt herskap.
• Notat: 28 Okt 1529, Gottorp slott; Kong Fredrik (1.) ber erkebiskop Olav (Engelbrektsson) i Trondheim om å gi Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, de len som herr Vincens Lunge hadde hatt, og som hørte inn under Bergenhus. Disse lenene hadde erkebiskopen fratatt Vincens, fordi Vincens uten kongens vitende skal ha innskrenket kirkens privilegier. Eske trenger lenene hvis han skal kunne forsvare Bergenhus slott mot rikets fiender.
• Notat: 15 Jul 1530, København, Danmark; Herr Vincens Lunge, høvedsmann på Vardøhus, utsteder gjeldsbrev til kong Fredrik (1.) for 60 ½ timmer hermelin, som er 2 års avgift av Jemtland, 150 mark mynt, som er avgiften av Sogn for inneværende år, og i tillegg ½ lest hvalspekk og 20 våger bergerfisk for avgiften av Vardøhus, også i 1530. Alt skal betales så raskt som mulig.
• Notat: 30 Sep 1530, Bergenhus, Bergen, Vestland; Gjeble Pedersson, erkediakon i Bergen, Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, kanniken Magnus Jonsson og Jens Hallandsfar, rådmenn i Bergen, gjør kjent at de av høvedsmannen på Bergenhus, Eske Bille, ble utsendt til herr Vincens Lunge for å få en forklaring på en beskjed han dagen før hadde overbrakt med væpnerne Jens Splid og Peder Pedersson (Staur) og fogden Svein Bagge. Denne beskjeden gjaldt en bot for en drept bonde. Vincens forklarte at han ikke hadde ment å feide på Eske med å ta seg til rette. Det samme hadde Eske gjort overfor ham selv.
• Notat: 5 Okt 1530, Bergenhus, Bergen, Vestland; Nils Klausson, lagmann i Stavanger, Nils Jyde, rådmann i Bergen og Tomas Kock, herr Holger Holgerssøns (Rosenkrantz') fogd, var utsendt av Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, for å gi Vincens Lunge et svar på tilbudet om renten av Jemtland, noe som erkebiskop Olav (Engelbrektsson) i Trondheim hadde skrevet om.
• Notat: 30 Mar 1531, Bergenhus, Bergen, Vestland; Nils Jyde og Jon Tomasson, rådmenn i Bergen, og Anders Pedersson, skriver på Bergenhus, gjør kjent at de var utsendt av Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, til herr Vincens Lunge for å gi uttrykk for hvorledes Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, Jon Erlingsson og Jens Hallandsfar, rådmenn samme sted, hadde beklaget seg over den behandlingen de hadde blitt utsatt for da Eske var på vei til Danmark. Vincens skulle derfor møte for retten dagen etter i Munkeliv og svare for seg for biskop Olav, Eske og flere andre rådmenn. Dette nektet den innstevnede å etterkomme.
• Notat: 10 Aug 1532, Lungegården, Bergen; Herr Vincens Lunge til Lungegård erkjenner at han gjennom sin frende herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, har mottatt fra herr Klaus Bille 100 danske mark. Dette var Klaus' avgift for året 1531 av Moland og Moland gods i Båhuslen.
• Notat: 16 Aug 1532, Litlebergen (nord for Bergen); Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke skriver til kongen (Fredrik 1.) og meddeler at de sammen med Otte Stigssøn og i overensstemmelse med kongens befaling er reist nordover for å kreve inn landhjelp og har til nå ligget børfaste ved Litlebergen i vel en ukes tid. Den bevilgede landehjelp fra de nordlandske fiskelen beløper seg til 2 våger råskjær eller 2 lodd sølv per mann, fra noen av de omkringliggende len 2 eller 1 ½ lodd sølv, fra andre fetalje etter evne. Fra Nils' len har allerede hver mann i forbindelse med Ottes tidligere ferd nordover betalt 1 ½ lodd sølv. Nå er Vincens og Nils endelig på vei mot Trondheim og vil tinge landet og lenene under kongen. Erkebiskopens setesvenner, som sitter spredt over hele landet, plikter selvtredje å støtte erkebiskopen når han ber om det, også mot kongen. Dette undergraver kongens autoritet i riket. Kongen bør sørge for at deres embeter nedlegges, og at de må rette seg etter norsk lov som allmuen ellers i landet.
• Notat: etter 25 Sep 1532, ?Trondheim; (Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke) skriver til kongen (Fredrik 1.) og meddeler at de oppgaver som kongen hadde pålagt dem å utføre, er ført til en lykkelig slutt: først hadde de forhandlet med biskopen i Bergen om kirkesølvet i domkirken. Kongen skal få alt bortsett fra at det skal være igjen en kalk og paten? («pichtzer») i hver kirke. Biskopen i Bergen (Olav) og Eske Bille skal forhandle med biskopen i Stavanger (Hoskuld) om det samme der. Brevutstederne har også maktet å tinge undersåttene nordenfjells til å gå kongen til hånde, og de har også gått med på å betale landehjelp på 2 våger råskjær eller 2 lodd sølv for hver mann, men mange er så fattige at de ikke kan betale. Etter mange og harde forhandlinger har også Trondheims kapittel, byråd, borgere og allmue igjen svoret kongen hullskap og troskap. Det samme gjelder erkebiskopen.
• Notat: 10 Okt 1532, Trondheim; Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke skriver til fru Sofie (Krummedike), herr Eske Billes hustru, og meddeler at de har skrevet til Eske om tilstanden i deres landsdel og takker henne for tilsynet med deres barn mens de selv var fraværende.
• Notat: 20 Jul 1533, Loppa i Finnmark; Herr Vincens Lunge skriver til fru Sofie (Krummedike), herr Eske Billes hustru på Bergenhus, og beretter om Tord Rods troløshet. Tord har fratatt Vincens Voss len. Det forundrer Vincens at Eske så åpenlyst har godtatt et slikt overgrep. Det var ikke dette de hadde blitt enige om i København. Vincens ber Sofie se til at Eske straffer Tord for dette, for Vincens kan etter det som er skjedd, aldri mer forlikes med Tord «nord for Lindesnes».
• Notat: 8 Sep 1533, Bud, Hustadvika, Møre og Romsdal ; Herr Vincens Lunge skriver til sin bror herr Ove Lunge på Tirsbæk og meddeler at han vil komme til det berammede riksrådsmøtet i København kommende sankthans. Vincens minner broren om de strabaser og vanskeligheter han hadde dengang han på egen kostnad reiste opp til Norge for å tinge alle slott unntatt Båhus under den nå avdøde kong Fredrik. For dette mener Vincens seg fortjent til å komme i betrakning når gods skal skiftes, og er av den grunn noe overrasket over av herr Mogens Gøye forsøker å få sin sønn Albrekt innsatt på Bergenhus. Det norske riksrådet står på Vincens' side, og han ber også broren støtte hans sak.
• Notat: 3 Okt 1534, Lungegården, Bergen; Herr Vincens Lunge skriver til sin frende herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus. Vincens viser til et brev som bergensbiskopens kansler herr Nils hadde med til ham. I dette brevet skriver Eske at han er tatt til fange av lybekkerne, og ber om at Norges riksråd skriver til Danmarks riksråd og rådet i Lübeck for å hjelpe ham. Hele riksrådet kan ikke raskt komme sammen, derfor skrev Vincens straks til erkebiskop (Olav Engelbrektsson) og herr Nils Lykke. Han bad dem sette opp skrivelser på hele rådets vegne, besegle dem og sende dem, med bekreftete kopier, først til biskopene (Hoskuld og Olav) i Stavanger og Bergen; så skal Tord Rod sende dem til besegling hos rådsherrene sønnenfjells. Når Eske får skrivelsene, kan han selv befordre dem videre til adressatene. Slik Eske ber om, vil Vincens bistå hans folk (på Bergenhus) med råd og dåd. De har begge lidt stor skade på sin reise for Norges krones skyld til (den planlagte) herredagen (i København). Innbyrdeskrigen i Danmark er sørgelig og skremmende. Brevet til Vincens' hustru (Margrete Nilsdatter) som Eske omtaler, sa Nils kansler at han ikke hadde mottatt. (Margrete), hennes mor (fru Inger Ottesdatter) og barna ber hilse til Eske, hans hustru fru Sofie (Krummedike) og barna hans. (Fru Inger) blir hos Vincens i vinter. Vincens ber Eske hilse til Sofie; han vil alltid vise velvilje mot dem.
• Notat: 16 Mar 1534, Bergen, Vestland; Herr Vincens Lunge, høvedsmann over Vardøhus, Jemtland og Sogn, og Gjeble Pedersson, erkediakon i Bergen, og kapittelet utsteder vidisse av brev av 25. mai 1524.
• Notat: 1 Mai 1535, Årnes, Nes, Viken; Herr Vincens Lunge skriver til den utvalgte konge Kristian (3.) og beretter at de som Eske Bille hadde lagt i slottsloven på Bergenhus, har nektet å motta Vincens og hans familie, fordi de anså Vincens for å være den utvalgte kongens tilhenger og lybekkernes fiende. Vincens så seg derfor nødt til å ta sin tilflukt hos Erik Gyldenstjerne på Akershus, der han ble godt mottatt. Sammen har de to virket for kongens valg i det sønnenfjelske Norge. Det samme vil Vincens arbeide for på herredagen i Trondheim ved sankthanstider og håper at han senere på året kan overlevere Kristian et helt kongerike, på samme måte som han for tolv år siden gjorde i Ribe da det gjaldt kongens far.
• Notat: 25 Apr 1536, Oslo bispegård; Hans Rev, biskop i Oslo, skriver til Kristian (3.), utvalgt konge i Danmark og Norge, og beretter at han 10. desember drog til Trondheim sammen med herr Klaus Bille og herr Vincens Lunge. Forhandlingene om kongevalget og den nye skatten for hele landet startet straks de kom frem, men ble avbrutt da Vincens ble slått i hjel, og Klaus og Hans ble fengslet. Uken før palmesøndag ble Klaus Bille og Eske Bille satt fri, og de utvirket at også Hans ble løslatt. Deretter ble de ført til Trondheim fra øya der de var blitt holdt fanget. Hans ber kongen om å vise nåde overfor erkebiskopen. Grunnen til Vincens' drap og opprøret som finner sted både sønnenfjells og nordenfjells og mot Erik Gyldenstjerne, høvedsmann på Akershus, vil kongen bli underrettet om av Klaus Bille. Eske, Klaus og Hans har rådet erkebiskopen til å be om nåde for sine forseelser, og de ber kongen om ikke å straffe allmuen og andre som kan ha forbrutt seg. Klaus og Hans kom tilbake til Oslo lørdagen etter påske. De har sammen med prosten og Erik Ugerup meglet mellom Erik Gyldenstjerne på den ene side og erkebiskopen, biskop Mogens, herr Gaute Galle på den annen. Dette vil også Klaus redegjøre grundigere for når han møter kongen.
• Notat: 4 Apr 1537, Aure, Møre og Romsdal; Jens Olavsson (kannik i Trondheim) skriver til herr Eske Bille at herr Vincens Lunges slekt, venner og tjenere truer ham på livet fordi de mener Jens, da han kom fra Oslo gjorde seg medskyldig i Vincens' død, sammen med andre av erkebiskopens rådgivere. Jens har vært tro mot kong Christian etter at han kom fra Oslo, var ikke med da erkebiskopen falt fra kongen, og ble derfor kalt forræder av Gaute Taraldson. Jens har vitner på at han og flere gode mann var mot drapet, og han kan angi de skyldige. Mange kanniker, rådmenn og borgere i Trondheim var mot drapet, men ble truet på livet som forrædere og tiet. Kopiene viser at han var uskyldig, som også erkebiskopen fortalte biskop Hans Rev, herr Claus Bille og Eske, og han ber Eske forhandle med fru Ingerd (Vincens' svigermor), fru Margrete (hans hustru) og andre av hans slekt og tjenere så Jens ikke må lide på liv, gård, gods og penger.

Notater:

Navn:
Vincens skrives til Lungegaarden i Bergen.

Død:
Han ble drept i Trondheim etter julefeiringen Jan 1536, etter ordre fra erkebiskop Olav Engelbrektsson og hans menn.

Vincens giftet seg med Margrete Nielsdatter Gyldenløve, godseier 1523. Margrete (datter av Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester og fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer) ble født ca 1495 , Austrått, Ørlandet; døde 1550, Morlanda, Bohuslän, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I202&tree=2&generations=
• Barn: Foruden hans datter Elsebeth Krabbe (1514-1578), søhelten Peder Skrams hustru, kendt som forfatterinde af historiske arbejder, genealogiske optegnelser og salmer, skal blandt hans sønner nævnes rigsråden hr. Erik Krabbe til Bustrup og Aastrup (1510-1564) og Mogens Krabbe til Vegholm (1513-1564).
• Familieoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I202&tree=2
• Yrke: Dansk adelsmann, dansk rigsmarsk og rigsråd. Krabbe var en af de ledende (hovedmann?) jyske råder i oprøret mod Christian II. 1522-23 og belønnedes herfor af Frederik 1. med lensmandsposter i Skåne og embedet som rigsmarsk fra 1523. Krabbes politiske holdning kom på en hård prøve ved Reformationens udbredelse og under Grevens Fejde, hvor han som mange andre adelige flere gange skiftede side. Etter Christian IIIs tronbestigelse 1536 og derved innførelse av reformasjonen, mistet han noe av sin innflytelse, men beholdt stillingerne som rigsmarsk og rigsråd og godset Vegholm i Skåne, hvor boede til sin død i 1541. Tyge forble innerst inne katolikk til sin død.

Notater:

Tyge Krabbe var en central figur i Danmarks historie. En fjerde søn af Morten Krabbe, Mogens Krabbe til Bustrup i Salling, var fader, til den navnkundige hr. Tyge Krabbe (1474-1541).

Tyge Krabbe er den mest kendte ejer af Bustrup. Han var en meget indflydelsesrig person i første halvdel af 1500-tallet, som var en meget bevæget tid i danmarkshistorien med krigen mod Ditmarsken år 1500, hvor danskerne tabte og skulle ifølge historien have mistet den fane, som dalede ned fra himlen i Estland 1219, Det Stockholmske Blodbad 1520, Kristian IIs afsættelse i 1523, Grevens Fejde. Reformationen i 1536 og flere eksempler fra danmarkshistorien kunne medtages. Tyge Krabbe var med i dem alle og spillede ofte en meget fremtrædende rolle, når beslutninger skulle tages.

Som 12-årig blev Tyge i 1486 sendt til Kong Hans`s hof som småsvend.
I 15 år tjente han kongen, inden han blev forfremmet. De første år passede han kongens hest Perwinge. I 6 – 7 år herefter passede han kongens hundekobbel, som han måtte ”djævles” med gennem moser, krat og skove. Han trøstede sig med, at den der tog sig af kongens hunde, tog kongen ved hjertet.

1497 blev kancelliet flyttet fra Kalundborg til København. Tyge fulgte med.
1503 blev Tyge 27 år gammel udnævnt til høvedsmand på Københavns Slot og nævnes 1503 som ridder. Samme år blev ridder Tyge Krabbe gift med Anna Nielsdatter Rosenkrantz – den mest dominerende adelsfamilie i Danmark.
1505 overtager Tyge Bustrup og bor der i 2 år.

1507 skulle Tyge møde kong Hans. I Helsingborg. Meget tyder på, at han nu er lensmand på Helsingborg Slot, hvorfra han skulle vogte grænsen mod Sverige (forlenedes ca. 1507 med Helsingborg Slot, hvortil han derpå var knyttet næsten hele sit liv).

Som befalingsmand i Skåne tilføjede han 1510 den svenske hærfører Aake Hansson Thott et stort nederlag ved »Fantehullet« i nærheden af grænsen.
Kort efter optoges han i Rigsrådet. 1513 dør kong Hans. Tyge underskriver som nr. 27 af 36 medlemmer i rigsrådet håndfæstningen med Kong Christian II.

1521 opstod bittert fjendskab mellem ham og Christian II, der fratog ham Helsingborg (Tyge ble avsat som lensmand på Helsingborg og flyttede til Bustrup). Tyge Krabbe blev en ivrig deltager i opstanden mod kongen.

Februar 1523 gør de jyske rigsrødder med flere oprør med Christian II. 9 Feb 1523 sejler kongen 20 gange frem og tilbage over Lillebælt. Opgav og rejste ud af Danmark.

Hertug Frederik blev valgt som kongen. Tyge Krabbe blev udnævnt til marsk (forsvarsminister/øverste general) og bliver senere lensmand på Helsingborg igen (Straks efter Frederik I’s hylding udnævntes han til rigsmarsk og fik Helsingborg tilbage). Han udfoldede nu en omfattende virksomhed og kan navnlig fremhæves som det konservative, katolsksindede rigsråds hovedfører.
Efter 1524–25 at have dæmpet bondeopstanden i Skåne, hvor almuen gav ham øgenavnet »Tyge Badspyd«, slog han sidstnævnte år Søren Norby ved Lund og Bunketofte Lund og ledede så forfølgelsen mod kong Christians tilhængere.
Han havde 1531 hovedskylden for, at kongens lejde blev brudt og for, at denne blev sat i forvaring på Sønderborg Slot.

1532 dør Fredrik I. Tyge var katolik og ville hellere have Christian II tilbage, end have den lutherske Christian III. Hans forfølgelser mod de lutherske i Skåne bidrog til Grevefejdens udbrud 1534. Han forsøgte at samle den Skånske adel, men sluttede sig snart til grev Christoffer.

Midt under slaget ved Helsingborg 1535 lod han imidlertid Kernens kanoner beskyde Lybækkerne i ryggen og bidrog derved til deres fuldstændige nederlag. 1535 blev Christian III valgt. 17 månedert tidligere hadde Tyge gitt sitt ord til Christian II.

1536 var Tyge med til at bifalde, at de katolske biskopper skulle pågribes.
Tyge bad Christian III om nåde og beholdt stillingerne rigsmarskt og rigsråd og godset Vegholm i Skåne, hvor boede til sin død i 1541. Tillige med Axel Brahe var han en kort tid statholder i Skåne.

Tyge Krabbe levede i en svær tid. Han ragede op som en mand med en ualmindelig handlekraft og en stor pragmatiker. Han vurderede og tog parti, hvor der var chancer for at sejre. Han forblev inderst inde katolik.

Tyge giftet seg med Anne Nielsdatter Rosenkrantz 1505. Anne (datter av Niels Erichsen Rosenkrantz og Birgitte Olufsdatter d.y. Thott) ble født 1495 , Bjornholm, Randers, Tirstrup, Denmark ; døde 22 Apr 1550, Randers, Århus, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Palle Jørgensen Splid Fasti, til Mindstrup og Møltrup. Palle ble født 1465 , Hvejsel, Vejle amt, Denmark ; døde ca 1535. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Skrives til Knivholt.

Dorthe giftet seg med Mogens Pallesen Juel, til Udstrup Ja, ukjent dato. Mogens (sønn av Palle Iversen Juel, til Øgelstrup og Ellen Mogensdatter Spend, til Udstrup) døde Etter 1543. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Byggherre for Tosterup Slot ved Ystad i Skåne: http://tosterup.se/historia3/.

Familie/Ektefelle/partner: Sophie Jørgensdatter Rud. Sophie (datter av Jørgen Mikkelsen Rud, til Vedby og Kirstine Eriksdatter Rosenkrantz) ble født ca 1488; døde 13 Feb 1555. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Hun er grandtante til den verdenskjente astronomen Tycho Brahe.

Familie/Ektefelle/partner: Erich Jenssen Urup, til Ugerup. Erich (sønn av Stærke Jens Pedersen Urup, til Ugerup og Merete Haagensdatter Sandberg (gamle)) døde Etter 1505. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johanne Henriksdatter Sparre (Skåne). Johanne (datter av Riksråd, høvedsmann Henrik Aagesen Sparre (Skåne), til Klogerup og Kirsten Knudsdatter Has) døde 20 Mar 1568. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10066&tree=2

Notater:

Navn:
til Krogholm, Hammar (Villands herred), Vittskövle og Tundbyholm (Ingelstad herred).

Axel giftet seg med Anne Lagesdatter Brok af Estrup, til Hammer før 1500. Anne ble født etter 1460; døde 28 okt 1524; ble begravet 1524, Ystad Kirke, Skåne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Niels Enevoldsen Juel, til Aabjerg og Kjeldgaard . Niels (sønn av Enevold Nielsen Juel og Inger Hermansdatter Flemming) ble født 1514; døde 1572. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I30858&tree=2&generations=
• Familieoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30858&tree=2
• Foreldre: Dotter av norska riksrådet och riddaren, Norges rikes kansler och hövidsman på Bergenshus Vincents Vincentsen Lunge och Margareta Nielsdotter (Gyldenløve).
• Gård: Arvet Lungegården i Bergen etter moren Margrethe.
• Notat: ”Januarius 1571. Dies 6. Foer Daniel Bil aff som hafde frw blantzefloer her Wincentzis dotter, oc frw Marittis oc drog hand til Opslo igen der er han Ritmester, Denne dag predige ieg Absalon vdj Domkircken, di her Michel Sogneherre var siug vdi alle juledagerne oc nogit tilforen….” (Absalon Pederssøns Kapitelsbog 1552-1572)

Notater:

Navn:
Blanceflor Lunge (Dyre) till Morlanda i likanämnd socken Göteborgs och Bohus län samt Lungegaard vid Bergen och Lundestad i Smaalenenes amt i Norge.

Familie/Ektefelle/partner: Daniel Knudsen Bildt, til Abildsgaard & Næs. Daniel (sønn av Knud Persen Bildt af Hassinggaard og Anna Madsdatter Bagge af Abildgaard) ble født 1521; døde 1585. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abelone giftet seg med Tønne Gautesson Galde, til Nygård, Tomb og Aaby Ja, ukjent dato. Tønne (sønn av Gaute Svendsson Galde til Nygaard og Berethe Tønnesdatter Viffert) ble født 1515; døde 1571. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Claus Clausen Thott. Claus (sønn av Claus Aagesen Thott og Ellen Corfitzdatter Rønnow) ble født ca 1495 , Hjuleberg, Halland; døde 1585, Hjuleberg, Halland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Rigsråd

Notater:

Navn:
Skrives til Bustrup og Aastrup

Erik giftet seg med Margrethe Andersdatter Reventlow, af Fyn 10 Nov 1542, Brahetrolleborg Slot, Svendborg . Margrethe ble født 10 Feb 1525 , Søbo Gods, Jordløse, Sallinge, Svendborg ; døde 25 Mar 1606; ble begravet 8 Apr 1606, Jordløse Kirke, Sallinge, Svendborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Datter af rigsmarsk Tyge Krabbe.
• Yrke: Elsebeth Krabbe er søhelten Peder Skrams hustru. Hun er kendt som forfatterinde af historiske arbejder, genealogiske optegnelser og salmer,

Familie/Ektefelle/partner: Peder Christiernsen Skram. Peder (sønn av Christiern Pedersen Skram og Anne Knudsdatter Reventlow) ble født Jul 1503 , Urup; døde 11 Jul 1581, Urup, Østbirk Sogn, Horsens. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Splid Dansk biografisk Lexikon: http://runeberg.org/dbl/16/0230.html

Familie/Ektefelle/partner: Margrete Nielsdatter Gyldenløve, godseier. Margrete (datter av Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester og fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer) ble født ca 1495 , Austrått, Ørlandet; døde 1550, Morlanda, Bohuslän, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I2472&tree=2&generations=
• Eiendom: Skrives til Knivholt, Horns (1553-1568), Hvidstedgård (medejer?), Kartofte og Udstrup (medejer). Hadde 1570 en gård i Sæby.
• Yrke: Nevnes 1537 som ridemand Nevnes 1541 som domsmand Fikk 8 Mars 1543 sammen med hustruen livsbrev på Kartofte Var 1563 proviantmester Oprettet 1565 et hospital i Sæby

Mogens giftet seg med Ingeborg Thomesdatter Galskyt Ja, ukjent dato. Ingeborg ble født ca 1515; døde 1551; ble begravet , Flade, Horns, Hjørring. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mogens giftet seg med Inger Markvardsdatter Tidemand, til Kartofte Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Skånsk adelsmand og dansk rigsråd.
• Notat: 1559, København, Danmark; Otte Brahe ble slått til ridder av kong Frederik II i 1559. Han regnes til de som er riddere av Elefantordenen. Han er ført som lensmand i oversikten over tildelinger.

Otte giftet seg med Beate Clausdatter Bille 23 Nov 1544, Knudstrup, Onsø herred, Skåne. Beate (datter av Claus Steensen Bille, til Allinde og Lisbet Jensdatter Ulfstand) ble født 29 Apr 1526 , Skarholt; døde 18 Okt 1605, Lundegaard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: Axel Erichsen Urup (g.m. Anna Trolle) var lensherre til Sölvesborg, og hadde Åsum og Elleholm len.

Notater:

Navn:
Skrives til Vagnø i Halland.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etternavn: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) sør for Kristianstad i Skåne, som slekten eide 1387–1622. Slektsnavnet skrives like gjerne Ugerup.
• Foreldre: Erich Ugerup til Allerup (til Ulen og Jarlsberg (Norge) og Vognø, Allerup (Halland) skal være sønn av Erich Jensen til Ugerup og Margrete Axelsdatter Brahe (i følge Roskildehistorie).
• Yrke: Dansk-norsk adelsmann, lensherre og riksråd. Kommandant Akershus slott & festning og norsk bergverkssjef (berghøvedsmann). Erich kom til Norge ved inngåelsen av ekteskapet med Anne Nielsdatter i 1524. Han var først lensherre over Vardøhus, en stilling han arvet fra sin svigerfar. Han byttet senere til seg Tønsberg len og ble lensherre til Tønsberg len og St. Olavs kloster. I 1547 mistet Erich Urup lenet, som blev overtatt av Bent Bille. Erik Ugerup var medlem av riksrådet til 1537, da det ble oppløst. En tid var han kommandant (befalingsmann) på Akershus slott og høvedsmann over bergverksdriften i Norge (sjef for de norske bergverk).
• Gård: 1524, Sem kongsgård, Tønsberg; Gården Sem var residens for de kongelige befalingsmennene over Tønsberg len, som drev eiendommen ved hjelp av leilendinger. Den første lensherre en kjenner på Sem kongsgård, var dansken Erik Ugerup (Urup) som fikk kongsgården og Tønsberg len mot avgift fra 1524.

Notater:

Den første lensherre vi kjenner på Sem kongsgård, var Erik Ugerup (Urup). Alt i 1524 fikk han kongsgården og Tønsberg len mot avgift (N.R.-R. I, s. 6). Den 21/5 1528 fikk han derpå Tønsberg len og Sem kongsgård i pant for et lån til kongen på 600 mark i danske penger og 400 lodd sølv kølnsk vekt. Regnskap skulde han bare avlegge for vrak (N.R.-R. I, s. 13). Forleningen blev fornyet i 1532, og s. å. fikk han også St. Olavs kloster med Auli og øvrige jordegods som tjenestelen uten avgift, men med forpliktelse til å underholde klosterfolkene med føde og klær (N.R.-R. I, s. 37-38). Ugerup var en dansk adelsmann fra Skåne. Han kom som ung til Norge og var blandt deltagerne i det norske riksråd, som blev samlet i Bergen i august 1524, hvor det opsa kong Christiern II troskap og valgte hertug Fredrik til konge av Norge (DN IX, nr. 532, 534). Kort tid i forveien (1523-24) hadde han ektet Anne (Anna) Nilsdatter (Gyldenløve), d. 1557, begravet i Sem kirke, datter av rikshovmesteren Nils Henriksson (Gyldenløve) til Austråt i Trøndelag og hustru Inger Ottesdatter Rømer. Barn: Henrik Urup (Ugerup) til Vapnø i Skåne, Ulen (Auli) i Sem og Skjærsnes i Stokke, befalingsmann over Stavanger len, d. 1567 på Akershus, begravet i Sem kirke; ektet 1560 Karin (Karen) Iversdatter (Jernskjegg), datter av Iver Jensen til Fritsø i Hedrum og hustru Karen Galde, f. 1538 på Hovin i Aker, d. 1587 på Skjærsnes, begravet i Sem kirke. De hadde 5 barn, 3 døtre og 2 sønner. Den eldste Axel Urup til Vapnø, f. 1564 på Akershus, var 1597 forlent med Utstein kloster i Rogaland, d. 1601 på Vapnø, g. 1588 m. Helle Marsvin. Den yngre sønn Jørgen, f. 1567 på Skjærsnes, døde s. å.
Erik Ugerup bodde i en årrekke på Sem kongsgård, hvor hans svigermor, fru Inger Ottesdatter oppholdt sig våren 1539, utvilsomt som gjest hos sin datter og svigersønn. Senere flyttet han til Auli og skrev sig til denne gård («Ulen»). 1547 mistet han Tønsberg len, som blev overtatt av Bent Bille; men klosterlenet beholdt han avgiftsfritt som en slags pensjon, og vedblev å bo på Auli helt til sin død i 1571. Han blev bisatt i Sem kirke, hvor hans vakkert forsirede gravsten fremdeles finnes. Da graven blev åpnet i slutten av forrige århundre, fant man hans knokler.
I 1535 var han skibshøvedsmann på Peder Skrams flåte, og hadde i 1536, sammen med Morten Krabbe, befalingen på Akershus. I 1555 blev han utskrevet fra St. Olavs kloster til en ferd i Vestersjøen.
Erik Ugerup (Urup) flyttet senest i 1547 til Auli fra Sem kongsgård, hvor han som lensherre over Tønsberg len hadde virket fra 1524. På Auli blev han boende til sin død i 1571.
De siste år av Ugerups liv var ikke uten sorger og bekymringer. I 1567 mistet han sin sønn og samme år ble bygningene på Auli plyndret og brent. Om dette år under syvårskrigen 1563-70, skrev hans sønnekone fra Krogstad på Eiker, hvor hun opholdt sig den siste dag i året 1567: " - og var vi rømt for pestilensens skyld den tid - da var Akershus belagt av de svenske, så måtte jeg med mine børn, for vore fiender, de svenske deres skyld, rømme til Marstrand og over til Jylland, og var jeg der til St. Bartholomei tid om høsten (24. august), og der jeg kom hjem igjen, da var Uggelen og Skjærsnes avbrændt og borttaget og henrøvet alt det vi hadde."
Efter brannen på Auli i 1567 blev det visstnok ikke bygd noen ny ladegård. Om de brente bygninger lå på det nuværende Store Auli eller på Aulilunden er ikke godt å si.

Fødsel:
Han er også oppgitt født ca. 1500.

Navn:
Erik Ugerup (Urup) flyttet senest i 1547 til Auli fra Sem kongsgård, hvor han som lensherre over Tønsberg len hadde virket fra 1524. På Auli ble han boende til sin død i 1571. Aulie ble den gang skrevet Ulen (Uggelen).

Erich giftet seg med Anne Nielsdatter Gyldenløve 1523/24. Anne (datter av Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester og fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer) ble født 1505; døde 1557, Sem kongsgård (senere Jarlsberg, Borre ved Tønsberg). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Bisatt i Mariager Kirke, senere begravet I Udbyneder Kirke.

Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Pedersen Lykke, til Hverringe og Overgaard, riksråd, lensherre Skanderborg. Jørgen (sønn av Peder Hansen Lykke, til Nørlund og Fannerup (Hverringe og Havnø), riksråd, lensherre Varberg og Kirstine Pedersdatter Høeg (Banner)) ble født Før 1515 , Havnø Hovedgaard, Visborg, Hindsted, Aalborg, Nørrejylland ; døde 2 des1583. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lauge giftet seg med Gørvel Fadersdatter Sparre, til Giske Etter 22 Okt 1546 og før 11 Jul 1547. Gørvel (datter av Fader Nilsson Sparre og Bodil Knutsdatter (Tre Rosor)) ble født ca 1515 , Hjulsta gods i Södermanland, Sverige; døde 20 Apr 1605, Börringekloster, Skåne; ble begravet , Lunds domkyrka. [Gruppeskjema] [Familiediagram]