Generasjon: 1

  1. 1.  Erik Ottesen RosenkrantzErik Ottesen Rosenkrantz ble født 1520 , Tørning, Gram, Haderslev; døde 8 Nov 1575, Arreskov Slot, Svendborg; ble begravet , Bergenhus, Bergen, Vestland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Eiendom: Danmark; 1551 erhvervet han Valsømagle (ved Ringsted) og 1558 gjennom giftermål Arreskov (Sallinge). Hovedbygningen på Arreskov, (bygd 1568-1572) er fra hans tid. Valsømagle makeskiftet han senere (1573) for Kærstrup (Valdemarsslot) og hele Tåsinge.
    • Yrke: I sin barndom har Erik tjent kurfyrsten af Sachsen og hertug Ernst af Braunsenweig-Lüneburg. I 1536, var han vendt hjem. Muligens den "Ericus Ottonis D.", som 29 Jul 1546 opholt seg i Rostock. Året etter (1547) var han atter i kurfyrstens tjeneste. Han fulgte den unge hertug Fredrik (II) til hyllingen i Oslo 1548. Erik var kongens staldmester (1554-1555) og hofmarskal hos hertug Frederik på Malmøhus (1555). Han ble forlenet med Fuglebjerg (1556), var lensherre på Varberg (1557-1560) og lensherre til Bergenhus (1559-1568). På slutten av livet var han stiftslensmand i Odense (1575).
    • Notat: 1525, Brandenburg; Ble etter foreldrenes død i 1525 opdratt hos sin morfar, Jesper Ganz von Putlitz i Brandenburg
    • Eiendom: ca 1548, Norge, Færøerne og Shetlandsøerne; Ved myndig alder ble det sønnen Erik Rosenkrantz (f. 1519) som fikk den store norske arv etter etter sin far på skifte etter foreldrene i ca 1548. Erik fikk altså udlagt sin oldemors rike norske arv. I den følgende tid skrives dels til Næsøen (og dels til Boller). I forbindelse med Norgesbesøket ved hyllingen i Oslo 1548 besøkte besøkte Erik sine eiendommer sønnafjells og nordafjells. Det er i følge kilder lite trolig at han har oppholdt seg på Nesøya. Han eide desuden gods på Færøerne og på Shetlandsøerne. Han døde i 1575 og ved skiftet etter ham utgjorde alene hans norske gods 1/24 del av all skyldsatt jord i Norge.
    • Ekteskap: 1558; Han ble i 1558 gift med jomfru Helvig Jakobsdotter Hardenberg.
    • Yrke: 1559-1568, Bergen, Vestland; Rosenkrantztårnets byggherre Var i perioden 1559 til 15 mai 1568 Høvedsmann (lensherre) på Bergenshus (Bergen, Norge). Han hadde blitt rigsråd i 1559, enten ved Frederik IIs kroning (20. Aug) eller umiddelbart etter. Ble i 1563 også forlenet med Lysekloster. Erik effektiviserte lensstyrelsen og organiserte forsvaret (hær og marine). Under den nordiske syvårskrig, spilte han en viktig rolle ved den hjelp han sendte både til Trondheim og Akershus. Da han og fru Helvig bodde på Bergenshus skal de ikke ha vært helt tilfredse med forholdene. 1568 forlot han Bergenhus og så ikke Norge mer igjen. Han er kanskje mest kjent for å ha bygget "Walkendorffs tårn" (Rosenkrantztårnet) i Bergen.

    Notater:

    Navn:
    Erik skrev seg til Næsøen, dels til Boller. Senere skrives han til Arreskov, Valsømagle og Kærstrup.

    Erik giftet seg med Helvig Jakobsdatter Hardenberg Ja, ukjent dato. Helvig ble født 1540; døde 1599. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 2. Jacob Erichsen Rosenkrantz  Etterslektstre til dette punkt ble født 1567 , Bergenhus, Bergen, Vestland; døde 1616, Bergen, Vestland.


Generasjon: 2

  1. 2.  Jacob Erichsen RosenkrantzJacob Erichsen Rosenkrantz Etterslektstre til dette punkt (1.Erik1) ble født 1567 , Bergenhus, Bergen, Vestland; døde 1616, Bergen, Vestland.

    Notater:

    Jakob Rosenkrantz til Kjærstrup ble eier av Nesøya hovedgård med underliggende gods, men døde allerede 1616. Hans norske gods sønnafjells var fortsatt uskiftet i 1625 og ble forvaltet av Bendix Eggertsen, som døde i 1636. Jakob Rosenkrantz søstersønn Henrik Rantzau, til Møgelkjær, kom dermed inn som medeier på vegne av arvingene. Salig Jakob Rosenkrantzs arvinger selger i 1629 Nesøya herregård til norsk statholder og rikskansler på Akershus, Christopher Urne (1593-1663), gift med Erik Rosenkrantz oldebarn, Sophie Lindenlov (1608-1652), slik at godset fortsatt ble i slekten.

    Navn:
    skrives til Kjærstrup

    Død:
    Døde under et besøk i sin fødeby, Bergen