Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: 1406, Lundenæs; Var 1406 nærværende på kongens retterting på Lundenæs.
• Notat: 1420; Beseglede 1420 et brev til vitterlighed.

Notater:

Navn:
Skrives til Staby (Ulvborg H.) og Tirsbæk

Jens giftet seg med N.N. Andersdatter Skeel Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christine Pedersdatter Oxe. Christine (datter av Peder Johansen Oxe og Mette Hennekesdatter Godov) ble født ca 1415 , Asserbo, Frederiksborg, Danmark ; døde etter 1503. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder og Lensherre i Ravnsborg Hofsinde 1469 Er næppe den "Vincencius Danus", som 1474 studerede ved universitetet i Rostock, 1486 lensmand i Stege Beseglede 1487 hyldingen i lund 1497 lensmand på Ravnsborg

Notater:

Navn:
Stamfader for de nye Lunge'r

Fødsel:
Noen har ham født 1432

Familie/Ektefelle/partner: Kirsten Tygesdatter Lunge, til Asserstrup. Kirsten (datter av Tyge Ovesen Lunge, til Basnæs og Anna Nielsdatter Kabel af Tostrup) ble født , Asserstrup, Nørre, Danmark ; døde 1529, Lolland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I22364&tree=2&generations=
• Familieoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I22364&tree=2
• Foreldre: Datter av Iver Jensson Dyre (død ca 1463) og Christine Pedersdatter Oxe (død ca 1503).
• Yrke: Godseier

Notater:

Mette Dyre (Lunge) tilhørte den jyske linie af den gamle adelsslægt Dyre og indtog i kraft af sine to sidste ægteskaber en fremtrædende rolle i nordisk unionspolitik i årtierne omkring 1500.

Da hendes mand Knut Alvsson 1499 mistede sin forlening Akershus i Norge, som han havde fået af kong ?Hans, rejste hun med ham til Sverige. Her knyttede de kontakter til selvstændighedspartiets ledere, navnlig marsken Svante Nilsson Sture, som ønskede at løsrive Sverige fra den nordiske union under kong Hans. Mette Dyre forblev på marskens besiddelse Stäkeborg, mens ægtefællen 1502 gjorde indfald i Norge. Alvsson havde først fremgang, men blev derpå trods frit lejde dræbt på et skib i Oslofjorden tilhørende hans personlige fjende Henrik Krummedige. Mette Dyre forsøgte at videreføre Alvssons politik, og ved breve og bud opfordrede hun nordmændene til nye opstande mod kong Hans.

Hun støttedes heri af Svante Nilsson, som hun giftede sig med i 1504, efter at han samme år var valgt til Sveriges rigsforstander. Hun blev ham en trofast hjælper og varetog flere betydelige opgaver; bl.a. havde hun under hans fravær i 1507 ansvaret for Stockholm Slot, og 1510 var hun hans repræsentant i Finland. Mere end 40 bevarede breve til hr. Svante vidner om hendes myndighed, hengivenhed og bekymring for ægtefællen. Dette ægteskab, indgået i en moden alder, var for MD tydeligvis andet og mere end en politisk forbindelse.

Allerede tidligt var Mette Dyre kommet i et spændt forhold til stedsønnen Sten Sture den Yngre, som efter faderens død i 1512 inddrog de godser, hun havde fået i morgengave, også som et led i den politiske kamp om rigsforstanderskabet. I 1515 måtte hun acceptere et ubilligt forlig i form af en erstatningssum, men kort efter, inden sagen afsluttedes, drog hun til Danmark for med hjælp fra Christian II. at afpresse Sture sin ret. Kongen forlenede hende med bispelenet Hørby ved Holbæk og skaffede hende forstanderskabet for Skt. Agnete Kloster i Roskilde. Sammen med sine tre brodersønner, hvis svenske godser var inddraget, udrustede Mette Dyre et skib, som i 1516 på floden Trave opbragte et skib med en værdifuld ladning tilhørende Sture og hanseatiske købmænd. Denne sag medvirkede kraftigt til bruddet mellem Sverige og Danmark det følgende år. Arvestriden blev først afsluttet i 1541, da MDs efterkommere frafaldt videre tiltale.

Mette Dyres karakter har været omstridt, og især den nationale historieskrivning i Danmark har bedømt hendes optræden i norsk og svensk politik strengt på baggrund af de skærpede magtkampe i den sene unionstids Sverige. Hendes kamp for sine morgengavegodser fremtræder imidlertid reel og forståelig. Hun mødte udfordringerne med kraft og arbejdede energisk og klogt for at nå sine mål. Hendes breve til ægtefællen Svante Nilsson vidner om, at hun var en personlighed med såvel følelser og tanker som politisk indsigt.

Død:
Død før 1533. Noen har henne død 1520, mens andre mener hun døde i 1527.

Mette giftet seg med Anders Lydersen (van Bergen) Ja, ukjent dato. Anders (sønn av Lyder Lydekesson (van Bergen), væpner og Johanne Arnaldsdatter Gerst) døde 1491. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mette giftet seg med Knut Alvsson (Tre Rosor) ca 1496. Knut (sønn av herr Alv Knutson (Tre Rosor) og husfrue Magnild Oddsdatter av Grefsheim) døde 18 Aug 1502, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mette giftet seg med Svante Nilsson (Sture) 17 Nov 1504. Svante (sønn av Nils Bosson Sture (Natt och Dag) og Brita Karlsdatter Bonde) ble født 1453; døde 2 Jan 1512, Västerås, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Han er bror av ridder, riksråd, Norges kansler, lensherre og stattholder nordenfjells Vincent Vincentsen Lunge til Lundestad i Østfold og Lungegården (Nonneseter) i Bergen: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30856&tree=2 .
• Yrke: Ridder, dansk riksråd, lensmann Aalborghus, stattholder Jylland m.m.

Notater:

Navn:
Skrives til Tirsbæk, Odden, Nørre Elkær, Kragerup og Kjeldgaard

Familie/Ektefelle/partner: Anne Henriksdatter Friis af Haraldskær. Anne (datter av Henrik Jørgensen Friis af Haraldskær og Anne Olufsdatter Lunge, til Odden) ble født før 1470 , Stollig ved Aabenraa; døde 1542, Tirsbæk ved Vejle. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I30856&tree=2&generations=
• Yrke: 1521, Københavns Universitet; Lunge studerte i Tyskland, Frankrike og Brabant og tok doktorgrader i filosofi, romerrett og kirkerett (Dr. jur.) I 1521 ble han professor i jus og rektor ved Københavns Universitet.
• Yrke: 1523, Norge; Stattholder Nordenfjells, Rikskansler (Noregs Kansler), Lensherre, Adelsmann, ridder og medlem av det danske og det norske riksrådet. Han var også Rikshovmeister og Høvedsmann på Bergenshus. Han var den fremste representanten til kong Fredrik I i Norge. Han ble sendt til Norge allerede i 1523, samme år som han giftet seg. På et møte i Flensburg høsten 1528 måtte han oppgi Bergenhus len, men fikk beholde beholde Sogn, Jemtland og Vardøhus len. Som kompensasjon skjenket kongen ham cistercienserklosteret Nonneseter i Bergen, med alt dets gods.
• Notat: 20 Aug 1524, Bergen, Vestland; Erkebiskop Olav i Trondheim, biskopene Hoskuld i Stavanger, Mogens i Hamar, Olav i Bergen og Hans i Oslo, stattholderen nordenfjells Vincens Lunge av våpen og væpnerne Olav Bagge, Erik Eriksson og Johan Krukov, Norges rikes råd, ber innbyggerne i Lista len, Råbyggelaget og Midsysla gi Finn Rempe innseglede vitnemål om Jørgen Olavssons lovløse framferd. De har selv gitt Finn Rempe grid for drapet på Jørgen Olavsson inntil han kan komme til ords med kong Frederik.
• Notat: 3 Apr 1527, Bergenhus, Bergen, Vestland; Vincens Lunge, høvedsmann på Bergenhus og Vardøhus, stattholder nordenfjells i Norge, gjør kjent at han har gitt Hans myntmester rett til å slå mynt i Bergen, og kunngjør forskriftene for myntslagningen og for rettergang i tilfelle anklager. Mynterhuset skal nyte klosterfred og mester Hans skal ha rett til å slå mynt for egen regning når arbeidet tillater det.
• Eiendom: 1528, Nonneseter i Bergen (Lungegården); Fikk cistercienserklosteret Nonneseter i Bergen,med alt dets gods, som gave fra kongen. Lunge bygget om klosteret til sin befestede residens Lungegården. Dette er den største gaven en norsk konge noen gang har gitt til en privatperson.
• Notat: 5 Jun 1529, Lungegården, Bergen; Herr Vincens Lunge, høvedsmann på Vardøhus, underretter sine fogder i Nordlandene om at kongen nå har overdratt Bergenhus slott til Eske Bille. I denne forbindelse gir Vincens sine fogder orlov med takk for tro tjeneste. Han pålegger dem å innfinne seg til kjøpstevnet i Bergen for å avlegge regnskap for Eske for oppebørsler det siste året. Vincens forsikrer fogdene at de vil få et godt og mildt herskap.
• Notat: 28 Okt 1529, Gottorp slott; Kong Fredrik (1.) ber erkebiskop Olav (Engelbrektsson) i Trondheim om å gi Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, de len som herr Vincens Lunge hadde hatt, og som hørte inn under Bergenhus. Disse lenene hadde erkebiskopen fratatt Vincens, fordi Vincens uten kongens vitende skal ha innskrenket kirkens privilegier. Eske trenger lenene hvis han skal kunne forsvare Bergenhus slott mot rikets fiender.
• Notat: 15 Jul 1530, København, Danmark; Herr Vincens Lunge, høvedsmann på Vardøhus, utsteder gjeldsbrev til kong Fredrik (1.) for 60 ½ timmer hermelin, som er 2 års avgift av Jemtland, 150 mark mynt, som er avgiften av Sogn for inneværende år, og i tillegg ½ lest hvalspekk og 20 våger bergerfisk for avgiften av Vardøhus, også i 1530. Alt skal betales så raskt som mulig.
• Notat: 30 Sep 1530, Bergenhus, Bergen, Vestland; Gjeble Pedersson, erkediakon i Bergen, Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, kanniken Magnus Jonsson og Jens Hallandsfar, rådmenn i Bergen, gjør kjent at de av høvedsmannen på Bergenhus, Eske Bille, ble utsendt til herr Vincens Lunge for å få en forklaring på en beskjed han dagen før hadde overbrakt med væpnerne Jens Splid og Peder Pedersson (Staur) og fogden Svein Bagge. Denne beskjeden gjaldt en bot for en drept bonde. Vincens forklarte at han ikke hadde ment å feide på Eske med å ta seg til rette. Det samme hadde Eske gjort overfor ham selv.
• Notat: 5 Okt 1530, Bergenhus, Bergen, Vestland; Nils Klausson, lagmann i Stavanger, Nils Jyde, rådmann i Bergen og Tomas Kock, herr Holger Holgerssøns (Rosenkrantz') fogd, var utsendt av Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, for å gi Vincens Lunge et svar på tilbudet om renten av Jemtland, noe som erkebiskop Olav (Engelbrektsson) i Trondheim hadde skrevet om.
• Notat: 30 Mar 1531, Bergenhus, Bergen, Vestland; Nils Jyde og Jon Tomasson, rådmenn i Bergen, og Anders Pedersson, skriver på Bergenhus, gjør kjent at de var utsendt av Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, til herr Vincens Lunge for å gi uttrykk for hvorledes Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, Jon Erlingsson og Jens Hallandsfar, rådmenn samme sted, hadde beklaget seg over den behandlingen de hadde blitt utsatt for da Eske var på vei til Danmark. Vincens skulle derfor møte for retten dagen etter i Munkeliv og svare for seg for biskop Olav, Eske og flere andre rådmenn. Dette nektet den innstevnede å etterkomme.
• Notat: 10 Aug 1532, Lungegården, Bergen; Herr Vincens Lunge til Lungegård erkjenner at han gjennom sin frende herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, har mottatt fra herr Klaus Bille 100 danske mark. Dette var Klaus' avgift for året 1531 av Moland og Moland gods i Båhuslen.
• Notat: 16 Aug 1532, Litlebergen (nord for Bergen); Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke skriver til kongen (Fredrik 1.) og meddeler at de sammen med Otte Stigssøn og i overensstemmelse med kongens befaling er reist nordover for å kreve inn landhjelp og har til nå ligget børfaste ved Litlebergen i vel en ukes tid. Den bevilgede landehjelp fra de nordlandske fiskelen beløper seg til 2 våger råskjær eller 2 lodd sølv per mann, fra noen av de omkringliggende len 2 eller 1 ½ lodd sølv, fra andre fetalje etter evne. Fra Nils' len har allerede hver mann i forbindelse med Ottes tidligere ferd nordover betalt 1 ½ lodd sølv. Nå er Vincens og Nils endelig på vei mot Trondheim og vil tinge landet og lenene under kongen. Erkebiskopens setesvenner, som sitter spredt over hele landet, plikter selvtredje å støtte erkebiskopen når han ber om det, også mot kongen. Dette undergraver kongens autoritet i riket. Kongen bør sørge for at deres embeter nedlegges, og at de må rette seg etter norsk lov som allmuen ellers i landet.
• Notat: etter 25 Sep 1532, ?Trondheim; (Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke) skriver til kongen (Fredrik 1.) og meddeler at de oppgaver som kongen hadde pålagt dem å utføre, er ført til en lykkelig slutt: først hadde de forhandlet med biskopen i Bergen om kirkesølvet i domkirken. Kongen skal få alt bortsett fra at det skal være igjen en kalk og paten? («pichtzer») i hver kirke. Biskopen i Bergen (Olav) og Eske Bille skal forhandle med biskopen i Stavanger (Hoskuld) om det samme der. Brevutstederne har også maktet å tinge undersåttene nordenfjells til å gå kongen til hånde, og de har også gått med på å betale landehjelp på 2 våger råskjær eller 2 lodd sølv for hver mann, men mange er så fattige at de ikke kan betale. Etter mange og harde forhandlinger har også Trondheims kapittel, byråd, borgere og allmue igjen svoret kongen hullskap og troskap. Det samme gjelder erkebiskopen.
• Notat: 10 Okt 1532, Trondheim; Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke skriver til fru Sofie (Krummedike), herr Eske Billes hustru, og meddeler at de har skrevet til Eske om tilstanden i deres landsdel og takker henne for tilsynet med deres barn mens de selv var fraværende.
• Notat: 20 Jul 1533, Loppa i Finnmark; Herr Vincens Lunge skriver til fru Sofie (Krummedike), herr Eske Billes hustru på Bergenhus, og beretter om Tord Rods troløshet. Tord har fratatt Vincens Voss len. Det forundrer Vincens at Eske så åpenlyst har godtatt et slikt overgrep. Det var ikke dette de hadde blitt enige om i København. Vincens ber Sofie se til at Eske straffer Tord for dette, for Vincens kan etter det som er skjedd, aldri mer forlikes med Tord «nord for Lindesnes».
• Notat: 8 Sep 1533, Bud, Hustadvika, Møre og Romsdal ; Herr Vincens Lunge skriver til sin bror herr Ove Lunge på Tirsbæk og meddeler at han vil komme til det berammede riksrådsmøtet i København kommende sankthans. Vincens minner broren om de strabaser og vanskeligheter han hadde dengang han på egen kostnad reiste opp til Norge for å tinge alle slott unntatt Båhus under den nå avdøde kong Fredrik. For dette mener Vincens seg fortjent til å komme i betrakning når gods skal skiftes, og er av den grunn noe overrasket over av herr Mogens Gøye forsøker å få sin sønn Albrekt innsatt på Bergenhus. Det norske riksrådet står på Vincens' side, og han ber også broren støtte hans sak.
• Notat: 3 Okt 1534, Lungegården, Bergen; Herr Vincens Lunge skriver til sin frende herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus. Vincens viser til et brev som bergensbiskopens kansler herr Nils hadde med til ham. I dette brevet skriver Eske at han er tatt til fange av lybekkerne, og ber om at Norges riksråd skriver til Danmarks riksråd og rådet i Lübeck for å hjelpe ham. Hele riksrådet kan ikke raskt komme sammen, derfor skrev Vincens straks til erkebiskop (Olav Engelbrektsson) og herr Nils Lykke. Han bad dem sette opp skrivelser på hele rådets vegne, besegle dem og sende dem, med bekreftete kopier, først til biskopene (Hoskuld og Olav) i Stavanger og Bergen; så skal Tord Rod sende dem til besegling hos rådsherrene sønnenfjells. Når Eske får skrivelsene, kan han selv befordre dem videre til adressatene. Slik Eske ber om, vil Vincens bistå hans folk (på Bergenhus) med råd og dåd. De har begge lidt stor skade på sin reise for Norges krones skyld til (den planlagte) herredagen (i København). Innbyrdeskrigen i Danmark er sørgelig og skremmende. Brevet til Vincens' hustru (Margrete Nilsdatter) som Eske omtaler, sa Nils kansler at han ikke hadde mottatt. (Margrete), hennes mor (fru Inger Ottesdatter) og barna ber hilse til Eske, hans hustru fru Sofie (Krummedike) og barna hans. (Fru Inger) blir hos Vincens i vinter. Vincens ber Eske hilse til Sofie; han vil alltid vise velvilje mot dem.
• Notat: 16 Mar 1534, Bergen, Vestland; Herr Vincens Lunge, høvedsmann over Vardøhus, Jemtland og Sogn, og Gjeble Pedersson, erkediakon i Bergen, og kapittelet utsteder vidisse av brev av 25. mai 1524.
• Notat: 1 Mai 1535, Årnes, Nes, Viken; Herr Vincens Lunge skriver til den utvalgte konge Kristian (3.) og beretter at de som Eske Bille hadde lagt i slottsloven på Bergenhus, har nektet å motta Vincens og hans familie, fordi de anså Vincens for å være den utvalgte kongens tilhenger og lybekkernes fiende. Vincens så seg derfor nødt til å ta sin tilflukt hos Erik Gyldenstjerne på Akershus, der han ble godt mottatt. Sammen har de to virket for kongens valg i det sønnenfjelske Norge. Det samme vil Vincens arbeide for på herredagen i Trondheim ved sankthanstider og håper at han senere på året kan overlevere Kristian et helt kongerike, på samme måte som han for tolv år siden gjorde i Ribe da det gjaldt kongens far.
• Notat: 25 Apr 1536, Oslo bispegård; Hans Rev, biskop i Oslo, skriver til Kristian (3.), utvalgt konge i Danmark og Norge, og beretter at han 10. desember drog til Trondheim sammen med herr Klaus Bille og herr Vincens Lunge. Forhandlingene om kongevalget og den nye skatten for hele landet startet straks de kom frem, men ble avbrutt da Vincens ble slått i hjel, og Klaus og Hans ble fengslet. Uken før palmesøndag ble Klaus Bille og Eske Bille satt fri, og de utvirket at også Hans ble løslatt. Deretter ble de ført til Trondheim fra øya der de var blitt holdt fanget. Hans ber kongen om å vise nåde overfor erkebiskopen. Grunnen til Vincens' drap og opprøret som finner sted både sønnenfjells og nordenfjells og mot Erik Gyldenstjerne, høvedsmann på Akershus, vil kongen bli underrettet om av Klaus Bille. Eske, Klaus og Hans har rådet erkebiskopen til å be om nåde for sine forseelser, og de ber kongen om ikke å straffe allmuen og andre som kan ha forbrutt seg. Klaus og Hans kom tilbake til Oslo lørdagen etter påske. De har sammen med prosten og Erik Ugerup meglet mellom Erik Gyldenstjerne på den ene side og erkebiskopen, biskop Mogens, herr Gaute Galle på den annen. Dette vil også Klaus redegjøre grundigere for når han møter kongen.
• Notat: 4 Apr 1537, Aure, Møre og Romsdal; Jens Olavsson (kannik i Trondheim) skriver til herr Eske Bille at herr Vincens Lunges slekt, venner og tjenere truer ham på livet fordi de mener Jens, da han kom fra Oslo gjorde seg medskyldig i Vincens' død, sammen med andre av erkebiskopens rådgivere. Jens har vært tro mot kong Christian etter at han kom fra Oslo, var ikke med da erkebiskopen falt fra kongen, og ble derfor kalt forræder av Gaute Taraldson. Jens har vitner på at han og flere gode mann var mot drapet, og han kan angi de skyldige. Mange kanniker, rådmenn og borgere i Trondheim var mot drapet, men ble truet på livet som forrædere og tiet. Kopiene viser at han var uskyldig, som også erkebiskopen fortalte biskop Hans Rev, herr Claus Bille og Eske, og han ber Eske forhandle med fru Ingerd (Vincens' svigermor), fru Margrete (hans hustru) og andre av hans slekt og tjenere så Jens ikke må lide på liv, gård, gods og penger.

Notater:

Navn:
Vincens skrives til Lungegaarden i Bergen.

Død:
Han ble drept i Trondheim etter julefeiringen Jan 1536, etter ordre fra erkebiskop Olav Engelbrektsson og hans menn.

Vincens giftet seg med Margrete Nielsdatter Gyldenløve, godseier 1523. Margrete (datter av Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester og fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer) ble født ca 1495 , Austrått, Ørlandet; døde 1550, Morlanda, Bohuslän, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]