| # |
Notater |
Linket til |
| 1351 |
De bodde først på stedet Folmoen, og her ble de to eldste barna født. Blostrup hadde da sitt virke i smeltehytta. Men da malmtilførselen minket måtte han dra til Rødalsgruven, Predriks Gave, samme sted som An-Magritts umistelige Johannes ble sendt til i en periode. Brynhild fulgte med, og her fødte hun de to neste barna. Flere av Blostrups søsken var, som nevnt, dratt nordover tidligere, men i hungersåret 1812 måtte også Brynhild og Blostrup ta vandringsstaven fatt. Deres fire barn var da i alderen fire til tolv år. Samtidig bar Brynhild på det femte barnet. Det er skrevet en roman som begynner med deres vandring. Hovedpersonen i romanen er den da tiårige datteren Gullaug. Forfatteren, Bj. Th. Røkkum, er hennes etterkommer, og boken ble utgitt på eget forlag. Familien tok først opphold i Øksendal på Nordmøre og der fødtes sønnen Ola. Men de var tydeligvis på gjennomreise - eller vandring er vel en riktigere betegnelse. Do var nok blandt de mange andre ukjente som det året ble sett på som en plage av de fastboende i de bygdene de passerte. Derfor ble oppholdet i Øksendal av kortest mulig varighet. Det er antatt at de hadde tatt sikte på Stjørdal/Hegra og de søsken om hadde slått seg ned der. De levde bra, sett ut fra datidens forhold. Men før Brynhild og Blostrup kunne dra videre, så de seg nødt til å forlate døtrene Marit og Gullaug. Det var neppe med lett hjerte de overlot dem til pleie-foreldre. Reisen tok imidlertid en annen retning enn sannsynligvis planlagt. I 1813 befinner Blostrup samt kone og barn seg i Budalen: en gård øverst i Fillfjorden på Hitra. Samme ar døde sønnen Ola. De ble der noen år, og døtrene Stine og Kornelia Maria ble døpt der. I kirkeboken blir husfaren oppført som "innerst" Blostrup Budalen. En "innerst" var ofte en landarbeider som bodde til leie på landet, men hadde ofte egen husholdning. Han kunne også vie skomaker, snekker Avhengig av hvor etterspurt han var, kunne stå lavere enn en husmann på den sosiale Blostrup ble raskt kjent som en dyktig fisker. Og Fillfjorden var fiskerik. Vi må derfor gå ut fra at han ville ha slått seg til ro der dersom han hadde hatt fast grunn under bena. I skiftet etter hans mor i Alvdal i 1829 bor Blostrup imidlertid i Froan på Nord-Frøya. Han var da husmann i Støa på Sauøya under daværende væreier i Froan. Han hadde en etter måten bra husmannsplass. Og husmennene i Froan hadde relativt gode vilkår. De hadde nok fisk å ta av rett utenfor stuedøren, og avstanden mellom bønder og husmenn var langt mindre enn i innlandet. De fisket blandt annet sammen, og da var dyktigheten avgjørende for hvem som skulle være bas. Marit og Gullaug ble boende ikke så svært langt fra hverandre. De holdt sammen under oppveksten, et samhold som sikkert ble styrket ved at de var blitt foreldreløse. Men i 1825 døde Marit da hun fødte en datter utenom ekteskap. Han som hadde higet etter henne ville ikke påta seg noe ansvar. Datteren fikk sin mors navn og ble gift med sin fetter, sønn av Gullaug. Gullaug ble som gift boende ved Nesset i Romsdal. Sin mor så hun aldri igjen, og faren besøkte henne og søsteren et par ganger mens de ennå var barn. Deres foreldre og søsken levde utvilsomt i trange kår mens Marit og Gullaug ennå var barn. Materielt sett kan dette ha vært riktig, men ifølge romanen følte Gudlaug en viss bitterhet over den skjebne som rammet henne og søsteren. Og ingen kan erstatte foreldre, hva det følelsesmessige angår. Gullaug døde som kårkone på den plassen som hun og hennes mann hadde reist. Sønnen Bersvend Hansen overtok plassen. Barnebarna dro imidlertid hovedsakelig til Amerika. For noen år siden var to amerikanske leger, to brødre, på besøk i Nesset for å se plassen hvor deres mor eller mormor hadde trått sine barnesko. Både Gullaug og hennes søsken har etterlatt stor slekt. Mange av disse ble boende ved kysten mellom Kristiansund og Trondhjem. 242.01 Ola Rasmussen foreldre ukjent, fødtes i 1609. Det er heller ikke kjent hvor gammel ban ble og hvem hans hustru var. | Blostrupsen (Brostrupsen) Blostrupsplassen, Blostrup (Brostrup) (I35301)
|
| 1352 |
De bodde på gården Voldnes på Dønna og hadde seks barn, hvorav fire fikk vokse opp. | Familie: Johan Friederich Johansen Buch / Anne Kristine Erichsdatter Titternes (F15100)
|
| 1353 |
De eide 1 spann i gården Ysland ved Annes død i 1785. | Jacobsdatter, Anne (I43753)
|
| 1354 |
De er bosatt på Øvre Moen i Innset. (Innsetboka s. 241.) Kristoffer Hals omtales som en meget dyktig og driftig gårdbruker og etterslekten som evnerik:
Sønnesønnen Knut Hansen er medlem av formannskapet og i noen år ordfører i Oppdal.
Sønnesønnen Rasmus Hansen er overrettsprokurator i Nord-Trøndelag, dertil stortingsmann fra samme og senere sorenskriver i Nordre Gudbrandsdal.
Oldebarnet Thomas Rønnau Hansen er fogd og konsulent i utskiftningssaker på Østlandet. Broren Sofus Hansen er overrettssakfører på Østlandet, deretter sorenskriver på Søndre Helgeland og senere Romerike.
Slekten er spredt godt utover geografisk, bl.a. til Kosberg og Gunnes m.fl. i Rennebu, Aure på Nordmøre og Hamarøy i Nordland, for å nevne noen.
Kilde: Innsetboka s. 241-242: https://www.nb.no/items/faa249e26e5605c46ffd0f34d9108e3f?page=243&searchText=bygdebok%20innset . | Hals Storeng, Kristoffer Hanssen (I53447)
|
| 1355 |
De er en av flere familier som er oppsittere (gårdbrukere) på øya dette året, men trolig er det slektskap mellom dem. De andre familiene er;
Jørgen Kielsen Collin og kona Marite Olsdatter med sønnen Kiel Jørgensen.
Anders Pedersen Flatval og kona Marite Olsdatter med barna Peder Andersen og Ingebor Andersdatter.
?Anders Hansen og kona Kiersten med sønnene Hans Andersen og Arent Andersen. | Jacobsen Fredagsvik (Inntian), Jørgen (I60121)
|
| 1356 |
De er gift i 1645. | Familie: herr Iver Sjursen (Vikstrøm), Sokneprest / N N (F16684)
|
| 1357 |
De er gravlagt side ved side under felles gravstein. | Familie: Arnfinn Bergmann / Bjørg Johanne Johansen Inntian, g. Sæther (F25393)
|
| 1358 |
De er også nevnt bosatt i Sandsvær (nå Kongsberg) i Buskerud, som er nabo til Lardal. Kilde: "Slekten Bassøe" s. 99. | Heide, Kaptein Jens Christian (I53406)
|
| 1359 |
De er opphav til en del av den kjente slekten Abelseth på Sunnmøre: http://moldeglimt.no/Slekt/Abelset/abelseth.html (se generasjon 2 - pkt. 6). Her er Sjursdatteren oppgitt å hete Lisbet. Er dette riktig, så må Adrian Falcks kone på Vikstrøm ha et annet navn, men det er heller slik at Lisbet Sjursdatter før hun er gift på Vikstrøm betaler odelsskatt for sin del i Sykkylven, mens Lauge Gamst betaler for sin kones del. Hennes fornavn er da ukjent. | Familie: Lauge Jenssen Gamst, handelsmann / NN Sjursdatter Vikstrøm, jordeier (F16679)
|
| 1360 |
De er registrert forlovet (Copulert) med vitner den 30 Jun 1754. | Familie: Christen Haagensen Lauga / Mille Rochertsdatter Storvea (F15492)
|
| 1361 |
De fikk muligens datteren Sophie i Trondheim ca.1621. | Gjølker, Sophie (I81916)
|
| 1362 |
De fikk sønnen Iver (nr. 137):
https://media.digitalarkivet.no/view/2376/155
| Jørgensen Dalen, Iver (I55065)
|
| 1363 |
De fikk tolv barn. | Familie: Ahasverus Christiansen Jæger, tollbetjent / Chirsten Nielsdatter Castberg (F18021)
|
| 1364 |
De fikk visst ikke gifte seg fordi plassjenta fra Thevigøra ikke var bra nok for prestesønnen. | Familie: Peter Wessel Buschmann / Marie/Marit Knutsdatter Thevik (F22863)
|
| 1365 |
De fleste kilder oppgir at fødselsåret er ukjent, mens noen oppgir 1580 som fødselsår. | Nettelhorst, Gerlof (I50739)
|
| 1366 |
De fleste steder antas det at Elen er født i Rissa. | Andersdatter, Elen (I51136)
|
| 1367 |
De giftet seg samme dag som Sara Marie ble døpt. | Familie: Johan Petter Eriksen Sandstad / Elen Olsdatter Heimsvågen (F12733)
|
| 1368 |
De hadde en sønn, død i 1834 1/2 år gammel (Nr 126)
https://media.digitalarkivet.no/view/2374/292
| Nilsen Strøm, Daniel Saras (I54600)
|
| 1369 |
De hadde fem barn, hvorav eldste datter døde som nygift, barnløs, en døde ung, en datter døde ugift og en datter ble gift i Senja.
Yngste sønn var Peter Andreas Koch Riiber (1851—1936). Han var fisker på Sula og etterlot 5 barn med etterslekt på Sula, og en sønn Paulus som ble gårdmann på Sørdyrøy. | Familie: Andreas Klingenberg Christoffersen Riiber / Petroline Ingerlava Koch (F13521)
|
| 1370 |
De har 12. juli 1658 en leiermålssak, som vel muligens gjelder sønnen Svend. De er i andre og tredje ledd beslektet, som antagelig betyr at også Randi ætter fra presteslekten, i så fall via en etterslektslinje i bondemiljøet. (En mulighet kan være at denne går via Brattbost, men det er kun en gjetning.) | Familie: Rasmus Hansen Orkeng, proviantskriver / Randi Olsdatter Grøntvedt (Grøntyven) (F5110)
|
| 1371 |
De har en datter Berte, som dør få år gammel på 1580-tallet. Ingen flere barn nevnes i Holcks samtidige familieopptegnelser. Hennes navn kan tenkes å være en kjønnsbyttet oppkalling av morens oldefar Bent Ambesson. | Familie: Anders Pederssøn / Raune Lauridsdatter Holck (F11641)
|
| 1372 |
De har tjenestepigen Margrete Olsdatter til å hjelpe seg på gården. | Jacobsen Fredagsvik (Inntian), Jørgen (I60121)
|
| 1373 |
De her angitte foreldrene er de eneste som har to sønner med korrekte navn i riktig tid i byen Aalborg. Og de passer utmerket med brødrene Aalborg i Norge. Disses identitet er hittil ikke sikkert dokumentert, men meget godt indikert er dette nå blitt, særlig siden Jens Aalborg i Sørum faktisk har en datter med det litt sjeldne navnet Valborg (ikke oppkalt fra morssiden) og brødrene har hver sin datter Anne - begge disse synes å være oppkalt fra farssiden. De danske brødrenes mor heter Anne og deres mormor Voldborg. Opphavsrett til løsningen av denne gamle slektsgåten: Odd Roar Aalborg. | Andersen Aalborg, Jens (I53211)
|
| 1374 |
De jevngamle søskenbarnene Johan Teodor Martinsen Ulvnes og John Edvard Kristiansen Ulvan emigrerte til USA i 1893. Kanskje Laurits Johannes emigrerte sammen med dem? | Edvardsen Ulvnes, Laurits Johannes (I14212)
|
| 1375 |
De skal ha hatt 10 barn. | Familie: Jørgen Pedersen Marsvin, riksråd & lensherre / Karen Ottesdatter Gyldenstierne, til Aunsbjerg og Vraagaard (F15160)
|
| 1376 |
De som var plassfolk på parten av Bustvig (samtidig med Clement) var Mons Bustvik og kone Karen Rasmusdatter. Hun ble lengst levende og levde her som enke ved folketellingen i 1801. Sønnene Johannes og Augustinus, som var f. 1769 og 1775, var da brukere av plassrommet. | Rasmusdatter Bustvik, Karen (I57142)
|
| 1377 |
De to kan ha vært søskenbarn ? - Dersom Jens Nilsen Hemnskjel og Erik Nilsen var brødre. | Familie: Elias Eriksen Skreddarvika (Pålsdalsvika) / Maren Jensdatter Skreddarvika (Pålsdalsvika) (F7488)
|
| 1378 |
De tre sønnene ble alle kapellaner eller pastorer. De fire døtrene ble alle gift med kapellaner eller pastorer. | Familie: herr Steen Evensen Meldal, sogneprest / Anna Andersdatter Bruse (F21105)
|
| 1379 |
De var bosatt i Børøysjøen da de døpte dattera Ingeborg i 1745. | Larsen Børøysjøen, Arnt (I71220)
|
| 1380 |
De var forlovet da Olaf døde. | Familie: Olaf Julius Heggvik / Kristine Otelie Langtind (F51255)
|
| 1381 |
De var på reise nordfra til Bergen når både Wibeke og ektemannen døde i Stokksund i 1660. | Ottesdatter Kruse, Wibeke (I74208)
|
| 1382 |
De var troforlovet da Jonas omkom før sønnens fødsel | Familie: John/Jonas Knutsen Sagen / Anna Hansdatter Strøm (F6526)
|
| 1383 |
Deklareret ekteskap denne dato. Det er vel forlovelsesdatoen. | Familie: Hans Arnt Fjeldberg / Petronella Hermana Parelius (F6869)
|
| 1384 |
Den 3 Sep 1696 på gården Eggen i Ørchedalen, fordeler Marte (Marete) Joensdatter sine midler og eiendeler mellom arvingene.
Arvinger: hendes egne børn
1. sl. Hermoe Eggen hendis søns børn
2. Torgie, Ingbor, Solloug og Anne Andersdøttre | Joensdatter Wold, Marte (I50777)
|
| 1385 |
Den 11.desember 1669 er det datert et kongebrev (Norske Aabne Breve. Norske Register XI 916a-b) som gir tillatelse for Roald Andersen Opdal, borgermester i Trondheim, og Maren Andersdatter Qvegnes til å bli viet i hjemmet uten foregående trolovelse eller lysning fra prekestolen. | Familie: Roald Andersen Opdal, borgermester og præsident / Maren Andersdatter Quernes (F23656)
|
| 1386 |
Den 12 Jun 1681 er der betalt ringning i Mariakirken for Johan Sehusens kone. | Engelmans, Diriche Berentsdatter (I55823)
|
| 1387 |
Den 13. oktober 1839 er Rasmus Larsen Dalø fadder ved barnebarnet Anne Thomasdatters dåp på Hitra. Sønnen Ole Rasmussen Dalø og svigerdatteren Guru/Guri Olsdatter er også faddere på Anne. Siden Rasmus skrives til Døløya har hele familien trolig flyttet til Frøya, som oppsittere på en av gårdene på Daløya. Sønnen Thomas kjøper en av de tre Daløyagårdene, som han selger igjen kort tid etter. | Larsen Gomo, Rasmus (I6203)
|
| 1388 |
Den 13. oktober 1839 var Ole Rasmussen Dalø, kona Guru Olsdatter og Oles far Rasmus Larsen Dalø, faddere ved broren Thomas sin datter Annes dåp på Hitra. | Rasmussen Ingdal, Ole (I51198)
|
| 1389 |
Den 15 Jan 1678 døde Ahasverus i Marstrand, litt over 60 år gammel. | de Créqui dit la Roche, Ahasverus oberstløytnant (I51317)
|
| 1390 |
Den 18 July. Blef Begrafvet Zenth Wildenradth (18. juli 1710).
| Johansen Wildenradt, Zent (I51277)
|
| 1391 |
Den 18/7 1599 omtales han som død (NRR III, s. 439 og 573; Øverås, s. 82). I følge Dansk Magasin I, s. 86 døde Jens Andersen sommeren 1599.
| Andersen (?Alstadhaug), herr Jens August kantor og lektor i Trondheim (I79212)
|
| 1392 |
Den 22. september 1494 ble ekteparet opptatt i Bernhardinerordenens brorskap (av prioren for Nonneseter kloster i Bergen). | Familie: Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester / fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer (F14898)
|
| 1393 |
Den 23 Jul 1747 blir en Berit Olesdatter født på Hitra til Ole Herness. | Olsdatter Eid, Beret (I39561)
|
| 1394 |
Den 24 juli 1791 inngikk han en lærekontrakt med wardeinen Johan Peter Rust, hvoretter læren skulle være avsluttet samme dato i 1796, etter 5 års varighet. Denne kontrakten ble ikke innført i laugsprotokollen, da læremesteren avgikk med døden allerede etter halvtredje års forløp. Mathias gikk da over i avdødes svigersønn Mathias Berlins verksted, for der å tjene ut den tiden som var igjen. Kontrakten med denne nye husbonden kom til og bli likelydende med den tidligere, og inneholdt de samme forpliktelser og betingelser. Berlin lovet i alle måter å bli gutten en rett og rettskaffen husbond og å holde ham til gudsfrykt. Og hvis så galt skulle skje at også denne mesteren i sin sykelighet skulle dø før endt læretid, skulle hans etterlatte enke være forpliktet til på like vilkår å fullbyrde kontrakten så fremt hun holdt ved bruket. Dersom mesteren ikke overholdt sin del av kontrakten i alle punkter, eller han skulle komme til å begå noe straffbare forseelser mot gutten, skulle denne ha frihet til å gå ut av hans hus og forsøke lykken andre steder, om det da ikke skulle foreligge noen brøde eller forgåelse fra guttens egen side. Buch tok med begeistring ved vilkårene og ga dem sitt fulle bifald, og de ble ført til protokolls 17 september 1793. Det sies at dette dokumentet skiller seg ganske utpreget ut fra andre slike kontrakter på 1800 tallet. Siden den har fått innflettet en rekke sidemomenter og særskilte betingelser. Mesteren ble i livet ut. Ut skrivingen som svend foregikk på dagen den 24 juli 1796. Sitt lærebrev fikk han utlevert 2 januar 1802, så han har i tiden frem til 1802 arbeidet med svennearbeid rundt i byens verksteder. 9 februar 1802 ble han med de vanlige sermonier innskrevet på sitt mesterår hos Lars Dorenfeldt, hos hvem han muligens akkurat dengang arbeidet, fra dagen forut å regne. | Birch Johansen Buch, Mathias gullsmedmester (I34072)
|
| 1395 |
Den 29. mai 1757 (som var 1. pinsedag) ble Jon Jonsen Haugen (74 år) og Jacob Fagergaard (72 år) gravfestet (jordfestet?). Det er mulig Jon Jonsen Haugen (f. 1683) var identisk med Jon Jonsen Ysland (f. 1690), siden presten kunne føre avdøde som eldre enn de var. | Jonsen Yslandhaugen, Jon (I51205)
|
| 1396 |
Den 4. mars 1722 er der betalt ringning i Mariakirken for "Johan Seehusen". | Seehuus, Jan Hansen (I55815)
|
| 1397 |
Den 6 Aug 1643 gikk det ut en rekke likelydende kongebrev angående vergemaal for Gerloff Nettelhorsts barn, der de bemyndigede bes (befaledes) å innfinde seg ved Skifte etter Gerloff Nettelhorst for å ivareta barnas rettigheter. | Gerlofsen Nettelhorst, Ove (I50737)
|
| 1398 |
Den andre gårdmannen på Sørdyrøy i 1701 var Peder Olufsen (66 år). På den andre halvgården i 1711 hadde Peder Olsen fortsatt som oppsitter. Har var vel nå 76 år. | Lauridsen/Larsen Sørdyrøy, Jens (I56612)
|
| 1399 |
Den andre oppsitteren er Hans Jørgensen Falster og hustruen Ingebor Anna. Beata og Steen har drengen Ole Sørensen og pigen Kirsten Christensdatter til å hjelpe seg på gården. | Carlsdatter Rabben (Øen), Beata (I31200)
|
| 1400 |
Den danskfødte Weldingh var den første som oversatte salmer til samisk som ble utgitt i 1763 og på nytt av P.V. Deinboll i 1821.
I 1766 lovet Weldingh å levere en oversettelse av hele Det nye testamente dersom han fikk suksesjon på Vadsø sognekall.
Christian Weldingh byttet stilling med hospitalpresten i Trondhjem, Anders Porsanger som vel ønsket seg hjem.
Byttet ble foretatt og Weldingh ble dermed ny hospitalprest i Trondhjem (og med bedre lønn enn hva Porsanger før hadde hatt). Utnevnelsen førte dermed til at Anders Porsanger ble avsatt fra sin stilling i Trondhjem den 3 Jan 1772 for så å bli utnevnt 22 Mai 1772 til den ledige stillingen som sogneprest i Vadsø. De samme datoene gjelder nok også Christian Weldinghs fratreden og tiltredelse. Angående Christian Weldingh, så skulle han i tillegg til å være hospitalprest også fungere som adjunkt for professor Leem.
Etter bare ett års tid i Trondhjem, fikk Weldingh det innbringende sognekallet Inderøy. | Christiansen Weldingh, herr Christian sogneprest (I34723)
|