116, Gjestgiveriet, Hestvika, Hitra
116 Gjestgiveriet, Hestvika, Hitra
Hitraboka III, Sandstadboka av Sverre R. Utseth forteller om Gjestgiveriet i Børøysundet i eldre tid på s. 133-134:
Det var skysskifte i Børøysundet allerede på 1600-tallet, og navnet på skysstasjonen var Børøysund. Det var en av oppsitterne i Børøysundgrenda som var skysskaffer. Ved et skysskifte var det gjerne også et gjestgiveri, som hadde løyving av generalvegmesteren til å tappe øl til de reisende, skjenke brennevin og forsyne dem med mat. Og gjestgiveri var det også i Børøysundet. det er ikke vanskelig å fastslå at det lå i Hestvika. Det neset som hovedbygning og sjøhus i Hestvika ligger på i dag, pekte seg naturlig ut som det mest sentrale stedet. På den måten kom også skysstasjonen til å ligge i Hestvika.
Under manntallet i 1701 kaller manntallsføreren stedet der gjestgiveriet lå for "Hestnes Huzsede". Det er trolig at "Hestvigen" som i Foesen jordebok av 1661 figurerer med ei våg fisk i landskyld, er gjestgiveriet i Børøysundet. Skysskafferen disponerte 14 bønder som han kunne tilsi for skyssen, og det var oppsittere i Børøysund- Strand- og Utsetgrenda. Skysskafferen hadde plikt til å skysse 1 1/2 mil til Ansnes og 1 mil til Hemnskjela, eller "Nyenholm eller Hevnsiæl", som det heter i fortegnelsen over skysstasjoner i Fosen, og 1 mil til Kongensvollen.
Den første gjestgiveren vi kjenner var Ola Kristoffersen. Han bodde på gjestgiveriet, men dreiv også gården Vedøya som enebygsler. I 1681 betalte han konsepsjons- og folkeskatt. I samband med dette ble det opplyst at han hadde et ringe bruk og ei gammel, tunghørt kone. Alt teller, når det gjelder å redusere skatten. I 1688 betalte krohusholderen Ola Kristoffersen skatt for to eldsteder.
Det var skifte etter Ola Kristoffersen i 1704, og da får vi vite litt om husa på gjestgiveriet. Det var ei stor stue med kjøkken og loft over. I denne sto det jern-, og kakkelovner. Tilbygd stua var det ei sengestue med et vindu og kammers. Sengestua hadde tre vegger, den fjerde delte den med storstua. Av andre hus var det et lite stabbur, 2 små fehus, ei lita smie og ei lita tørkestue. Sjøhusa besto av ei brygge av tømmer med sval rundt og ei lita sjøbrygge.
Husa på gjestgiveriet var nok større enn de fleste husa på Hitra i denne tida. sorenskriver og fut fant dem også tjenlige for tingmøtene, og Hemne tinglag holdt i mange år sine ting der.
Med i skiftet var det stor buskap, den hørte nok heime på Vedøya. Han hadde bra med sjøredskap, bl.a. en 22 favner lang lestabåt, og åtte også en part i de husa husmannen i Hestvika hadde. Som verger for de umyndige barna møtte farssøstra Oliv Kristoffersdatter, gift med Andreas Refsnes i Stjørna, og morssøstra Doret Kristoffersdatter Kaldklovan.
Gjestgiveriet brygga ølet sjøl, skiftet viser at flere bønder i grannelaget hadde penger til gode for levering av malt.
Ola Kristoffersens andre kone var tjenestejente hos Rasmus Andersen Riiber før hun gifta seg. Hun hadde ikke fått lønna si, og Ola meldte Riiber for dette. Men da saka kom opp på Hitra Bygdeting i Selvågan på Ulvøya, møtte ikke Ola Kristoffersen. Retten dømte ham til å betale 2 rdr. i reiseomkostninger til Rasmus Riiber.
I brev av 3.1.1705 fra generalvegmester Dreyer ble Andreas Knudsen "antaget som gastgifer i Berresundet". Han hadde å holde god og billig mat og drikke av brennevin og andre varer til "den reisende og Fremmedes Nødtøftighed". Det var også en pasus i løyvinga om at det ikke var høve til å selge drikke til de som bodde i nærheten. Anders Knudsen hadde feste av strandstedet Hestvika. (se. 116/02 Hestvika)
I 1720 tok Bendik Johansen over gjestgiveriet og feste av strandstedet. Han enke holdt det gående til hun døde i 1759.
Tolleren Hans Wardelin avløyste Bendik Johansens enke i 1759.
Da Hestvika i 1771 ble borgerleie, må vi gå ut ifra at utliggerborgerne også dreiv gjestgiveriet. Det var jo nokså vanlig at gjestgiveri og handel hørte sammen.
Breddegrad: 63.56832579558693, Lengdegrad: 9.197424096727156
ProfesjonTreff 1 til 1 av 1