Notater


Treff 3,201 til 3,250 av 8,712

     

 #   Notater   Linket til 
3201 Gravlegges på hertug Erik Magnussons ordre i Skara. til Sudreim, Ivar Jonsson (I52973)
 
3202 Gravminner i Norge angir født 26 juli 1902. Bildet av gravsteinen er utydelig hva angår det siste sifferet, men 4 andre kilder oppgir 26 juli 1903: Tellingene 1910 og 1920, kirkeboka for døpte og for viede i Aure. Johnsen Engvik, Sivert (I89911)
 
3203 Gravminnet var merket "Gud er kjærlighed" Olsen Strøm, Iver tollbetjent (I16129)
 
3204 Gravminnet:
https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/a1036296-1847-462f-b6a2-d06853faec6b  		Pedersdatter Kletten, Karen (I82285)
 
3205 Gravskrift: "I din himmel som er alles skal vi m?tes n?r vi kalles." Kastvik, Liv Ovedie (I11702)
 
3206 Gravskrift: "I din himmel som er alles skal vi m?tes n?r vi kalles." Kastvik, Liv Ovedie (I11702)
 
3207 Gravskrift: "I din himmel som er alles skal vi m?tes n?r vi kalles." Strømsvik, Karl Kristian (I1255)
 
3208 Gravskrift: "I din himmel som er alles skal vi m?tes n?r vi kalles." Ludvigsdatter Herø, Inga Marie (I4500)
 
3209 Gravstein med bilde; tekst: Du lever i oss. Chagula, Dennis Krangnes (I35410)
 
3210 Gravstein: Tyder på at hun kanskje døde ugift. Hjertø, Agnes Jenny (I50125)
 
3211 Gravsteinen viser feil fødselsdato. Jensen Sageidet, Kristian Berntinus (I18952)
 
3212 Gravsteinen: Olaf Kristian Viik Sula. "Alt av nåde"
Gravminner, tekst: Født Klungervik, Hitra. Bosted: Sula.
 		Ovesen, Olaf Kristian (I16086)
 
3213 Gravstøtten har feil fødselsdato. Kirkeboka for både dåp og konfirmasjon viser at Johannas fødselsdato er 19/4-1873, ikke 1875. Pettersdatter Langø, Johanna Andrea (I18858)
 
3214 Gravstøtten har feil fødselsdato. Kirkeboka for både dåp og konfirmasjon viser at Johannas fødselsdato er 19/4-1873, ikke 1875.. Pettersdatter Langø, Johanna Andrea (I18858)
 
3215 Gravtale:
http://www.tuxen.info/margrete_pols.htm  		Pols, Margrethe Hansdatter (I45617)
 
3216 Gravtale: 21. feb. 1612 forlod den ærværdige Holger Lauritzen, min elskede Fader, Sognepræst til Aafjord fromt og stille dette forfængelige Jordliv; den sidste Ære blev ham hædrende bevist den 1ste Marts s.A., Lauritsen Buch, herr Holger sogneprest (I50676)
 
3217 Gravtale: 21. feb. 1612 forlod den ærværdige Holger Lauritzen, min elskede Fader, Sognepræst til Aafjord fromt og stille dette forfængelige Jordliv; den sidste Ære blev ham hædrende bevist den 1ste Marts s.A., da hans Støv nedsattes under Kirkens Gulv sammesteds. Han levede i 80 Aar, var Menighedshyrde i Aafjorden 50 Aar; res. Kapellan i Nærøe 6 Aar, begyndte sin geistlige Virksomhed 24 Aar gl. Lauritsen Buch, herr Holger sogneprest (I50676)
 
3218 grevinne af Arnstein Witzlawsdatter av Norge, Dronning Euphemia (I52893)
 
3219 Grindvika var bygslet bort til Knut Møklebustad og Ole Klingenberg.
Kaald flyttet til Hitra og tok over drifta av Sætra i 1835 og etter hvert også Grindvika og Hestvika.
I Hestvika starta han handel i 1835. Det var også trolig han som bygde våningshuset og stabburet i Hestvika. 		Albertsen Kaald, Paul Andreas (I16475)
 
3220 gruveulykke Koch, Melchior ingeniør (I79487)
 
3221 Gryten ble visst nevnt første gang i 1708. Gryten, Iver Knudsen (I28845)
 
3222 Grønn, Steinar (1981), "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere" Johansøn Grøn, Christopher sorenskriver i Fosen (I30707)
 
3223 Grøntvedt var tolloppsynsmann. Grøntvedt, Kristian Andreas (I20678)
 
3224 Gudrun og Olaf har felles gravstein på Lånke. Melandsø, Gudrun (I21441)
 
3225 Gudrun og Olaf har felles gravstein på Lånke. Melandsø, Olaf Emil (I21438)
 
3226 Gullbrandsnesset ved Øya i Fillfjorden Arntsen Norddolm, Anders (I7033)
 
3227 Gullsmed i Trondheim, Orkdalen og Kristiansund. Flyttet etter Birgithes død til Kristiansund hvor han er i 1829, før han forsvinner. Rasmussen Kvale, Rasmus gullsmedmester (I18017)
 
3228 Gunder Ervik er fadder hos Svend, og han kan være onkelen. Faren kan være Jens Pedersen Ervika (f. 1697), med broren Svend I 1701. Andre alternativer er at bestefaren kan være Jens Svendsen Myren (39 år), med sønnene Svend (11 år) og Jens (4 år)? Eller er Jens Jørgensen Bredvik (4 år) faren? Sannsynlig slekning med Jens Svendsen, som er gårdbruker på Klubben (til 1759) og Strømø (til 1780). Svend Dalen er far til bonden på Bondenget og de andre bøndene som overtar de to gårdene i Gurvikdalen (Sørdal) også kalt bare Dahlen).  Jensen Sørdal, Svend (I53229)
 
3229 Gunder Gundersen var sønn av Gunder Pedersen Ervik og Johanna Jacobsdatter. Paret bosatte seg på Ervika og fikk ni barn. Gunder Gundersen kjøpte et av fire bruk i Ervik i 1842 (matr. – løpenr. 248a, fikk senere gårdsnummer 27, bnr. 5). Under folketellingen i 1865 er Stina gårdbrukerinne og selveier og bor i et av gårdens to hus. I det andre huset bor sønnen Hans. Gården har 1 hest, 3 storfe og 12 sauer. Stina skjøtet halvparten av gården til sønnen Hans, og andre halvparten til sønnene Cornelius og Johan. Gårdens deling og skyldsetting ble foretatt i overensstemmelse hermed i 1870. Gundersen Ervik, Gunder (I39111)
 
3230 Gunder Helgesen (18 år) ble ført sammen med broren Carl Helgesen (30 år) som er en av to oppsittere på Honnes, etter faren. Carl Helgesen giftet seg antagelig til farens nabobruk - med en datter av tidligere bruker Ole der. Honnes, Gunder Helgesen (I20947)
 
3231 Gunder Helgesen (58 år) ble ført som husmann på Hamervig i 1701. Han er ført med sønnen Helge (Helle) på 15. Sønnen Jon har nå tatt over gården. Honnes, Gunder Helgesen (I20947)
 
3232 Guru og Ole ble skilt en gang mellom 1865 og 1875. Familie: Ole Rasmussen Ingdal / Guru Olsdatter Morken (F14891)
 
3233 Gurue er ført sammen med husbonden Peder Larsen og sønnen Jesper på gården Bremnes i ekstraskatten 1762. Johansdatter, Guru (I10441)
 
3234 Gurvikdalen i 1814 sett fra 2014 (kilde: Skarvsetta 2014).
Enn om vi heiser råseglet på færingen vår og slører opp Straumøyvågen i sørvesttrekken på dagen 200 år i dag? Det er mildt og fint, med litt småyr i lufta. Under Middagsheia stryker vi inn mot land og legger til ved Gurvikdalen i Dalasundet. Her er det fire bruk. En kar i 30-årsalderen møter oss nede i støa. Det er han Arn Jensen Bonenget. Han er trulova med Olava Danielsdotter, eldste dattera til Karen Larsdotter, som er enke på et av bruka her i Dalen. Husbonden her, Daniel Olsen, døde for et par år sia. Jasså, har vi lyst til å se på båt og bruk etter han Daniel? Ja-ja, han Arn kan bli med oss, han. Det er ikke mye fisk inne på brygga nå så seint på hausten: Et parti tør sei, noen tønner med salta torsk, noen sildtønner, mest til husbruk og tre tønner med levergrakse, som etter hvert skal bli til tran. Det var bra skreifiske i vår, forteller Arn, og de hadde hengt bra med fisk, men det var ikke noen pris å få for den hos handelsmennene. «Engelskmann ha stoppa all skipstrafikk te og frå landet, så kjøpmenn får da itj selt fesken, dem hell. Og da betale dem itj feskarn stort, sju». Arn rister på hodet over galskapen. I bryggesvala henger ei stor snørsule, med ei tvihak, med forsing og jarstein. Både ved vårfisket etter skrei og lon- ge og fisket om hausten etter storsei bruker fiskerne her omkring først og fremst snøre, sier Arn. Han forteller at våfisket her varer fra februar til midten av april, av og til litt lenger. Vi går inn i skjåen til Daniel Dalen og ser at her henger det jo flere torskgarn. «Bruker dere ikke garn under vårfisket da?», spør vi. Arn rister på hodet. «Mesta ingen gjer det lenger no», svarer han. «Det va vesst ein og annan som brukt garn etti skreia før. Vart berre leven tå det», sier Arn og vil ikke uttale seg mer om den saken. Men til fiske etter modde, som foregår fra september til mai, bruker de ofte garn, får vi høre.

Vi teller 16 sildegarn her på skjåen, og her henger det ei heil sildenot, som de fire brukene i Gurvikdalen eier i lag. Sildefisket foregår fra seinsommeren og utover heile hausten. Garna blir satt i lenker på tre-fire garn eller mer. Sildnota i Gurvikdalen er ikke blant de største, rundt 80 favner lang og ni-ti favner djup. Likevel må de være minst ti-tolv mann for å betjene notbruket. Ikke minst når notbåten skal roes en veg og spellbåten med notarma den andre vegen rundt sildestimen kreves det mye handmakt og mange roere. Det er ikke hvert år det blir sildnotsteng i Staumøyvågen, forteller Arn Jensen, silda er uberegnelig slik. Men bruket ligger klart hver haust, og når varsel om innsig av en sildestim kommer, er det bare å kaste fra seg alt annet og gjøre seg klar. Med garn kan en fiske noen få tønner sild, men med ei not kan en ta flere hundre tønner. Og notsilda er best, for den blir tatt levede og får gå av seg åtet før den blir håva i land. Også småsei og mort blir av og til tatt med kastnot. Det henger ei kastnot på skjåen, ser vi. Småseien blir også fiska med trøer, særlig til matfisk på sommerkveldene. Men helst bruker de søkknot til småseifisket. Det henger et søkknotøre med arm her i skjåen. Et søkknotøre er en firedel av heile nota, og det er vanlig at fire fiskere eier hvert sitt søkknotøre. Når de fisker med søkknot, må fire båter samarbeide. De fire søkknotørene blir festa sammen til en firkant. Så senkes nota ned på grunna, og når de merker at småseistimen er over nota, drar de av alle krefter i hver si notarm (tauet) og fanger småseien som i en sekk. Derfra håves seien opp i båtene. Det rek- nes som en god fangst når de fire færingene er fylt med småsei, sier Arn.

I naustet etter Daniel står det en færing og to seksringer. Den ene seksringen er tydelig mer slitt enn den andre, men i alle tre båtene ligger rigg, mast og råsegl og el- lers alt utstyret som hører med. «De får bli med borti storbåtnaustet òg», sier Arn. Storbåtnauset er en enkel bygning, nesten bare et tak, som ligger over noen stein- vegger inntil en bergnabbe. Her ligger storbåten. Den er stor som ei lita jekt. «Det er en trelesting», forteller Arn Jensen. Vi forstår at det betyr at den kan laste tre lester, altså heile 36 tønner. Tre av brukerne i Gurvikda- len eier denne båten sammen. Det er en føringsbåt, altså en båt som brukes til frakt. «Langt atti tida brukte folk her omkring å føre fisken sin til Bergen», forteller Arn. Da brukte de jekter og føringsbåter, som denne. Men så fikk handelsborgerne i Trondheim lov av kongen til å slå seg ned her i prestegjeldet og drive handel, og da måtte fiskerne handle med dem. Det var kjøpmenn over alt her på den tida, har Arn hørt. «No har vi for det mest begynt å før fesken våres te byn igjen sjøl», sier han. Mest til Trondheim da, forstår vi. Men det er de som segler helt til Bergen også. «Vi får ber pris når vi føre fesken sjøl», forklarer Arn. Men i år har det alt- så vært lite hjelp i det. Arn er sint på engelskmannen, forstår vi. «Ka gæli ha vi gjort dem?» spør han. Så gli- ser han i skjegget: «Men vi lure engelskmann lell, vi». Hvordan da, spør vi? «Vi segle da på bøgdin», sier Arn. Et par ganger i året drar fiskarbøndene innover Trond- heimsfjorden med føringsbåten full av fisk: Tørfisk, salt- fisk, sild og tran. De segler forbi Trondheim og innover Trøndelag, til Stjørdalen, Verdalen og Inderøya. I mars er de fast på Marsimartnaden på Levanger, og her mø- ter de svenskene som kommer over fjellet fra Jemtland. Og så bytter de varer, fiskarbøndene, inntrønderne og jemtene. Slik har det vært i hundrevis av år, kan Arn fortelle. «Der kan itj engelskmann ta oss, veit de», hum- rer Arn. Både fisk og sild blir delt opp i kjøpmannsgods og bondegods. Kjøpmannsgodset går til bykjøpmenne- ne, som skal selge det videre til utlandet. Derfor kreves det høgere kvalitet av kjøpmannsgodset. Bondegodset er byttevarer til inntrøndere og jemter, gjerne tør eller salta sei og garnsild. Tilbake får de kornvarer fra inn- trønderne og jern- og trevarer av ulike slag fra jemtene. Men de seinere åra har det ikke vært så enkelt dette, heller, sukker Arn. «Før kunn vi få ei tynn konn fer ei tynn spekesild», sier han. «No ferlange dem både to og tre tynna sild, og enno ha konnet deres vore så dårlig at det mesta itj e folkmat». Det har vært uår innover byg- dene og mindre korn, forklarer Arn. Han håper på bedre tider. Krigen mot engelskmennene er visstnok over, trur han. Da kan skipa segle fritt igjen, og handelen med ut- landet vil ta seg opp. Og kanskje vil Vårherre hjelpe oss med bedre sommervær, slik at det blir modent og godt korn, håper Arn. Hva med poteten da, spør vi? Har dere prøvd den? Da storflirer Arn og rister på hodet. «Pote dedes? Nei, det svineriet kjem itj på bordet åt meg», slår han bestemt fast. Den får du nok bite i deg, tenker vi, takker Arn for omvisninga, setter oss i færingen og ror tankefullt tilbake til vår egen tid. 		Jensen Bondenget, Arnt (I50830)
 
3235 Gusta Hassel Kristoffersdatter (Hassel), Gusta Oline (I9279)
 
3236 Gustav overtok Lervåg, søndre i Fillan (G.nr. 30, b.nr. 1) i 1925. Han var lastebilsjåfør i Fillan.  Mellemsæther, Jørgen Gustav (I5091)
 
3237 Gutschwager er en historisk ungarsk adelsslekt, som har kommet til Norge via Danmark med Christopher Gutschwager (1658 – 1746). Guttchenager, Christoph kaptein (I50656)
 
3238 gårdbruker Jensen (Murvold), Lars (I24022)
 
3239 Gårdbruker Johansen, Johan Martin (I4431)
 
3240 gårdbruker Andreassen Mastad, Andreas Berntinus (I2378)
 
3241 Gårdbruker Olsen Ingeborgvik, Jakob Olaus (I9478)
 
3242 Gårdbruker i Ulvan, Gården Jakobsdatter Saugvik, Marta (I4290)
 
3243 Gårdbruker i Ulvan, Gården Christiansen, Alfhild Bergliot g. Brietzman Olsen (I4792)
 
3244 Gårdbruker i Ulvan, Gården Schanke Nordbotn, Arthur Petter (I6363)
 
3245 Gårdbruker og eier av Sandstøn på Inntian etter sin mann Adolf Buch. Johansdatter Ulvåg, Julie Henriette (I14208)
 
3246 Gårdbruker og fisker i Haltland, på plassrommet han tok over etter foreldrene. I 1918 kjøpte han plassen. Han var en kjent og aktet mann i bygda. Olsen Haltland, Elias (I19956)
 
3247 Gårdbruker og skipper Lauritsen Sæther, Thorvald Edvard (I17129)
 
3248 Gårdbruker på Kamsvåg Michelsen With, Peter gårdmann (I69842)
 
3249 Gårdbruker, enkemann Jakobsen Øyen, Edvard (I18118)
 
3250 Gårdbruker, ordfører og leder av Trøndelag Fiskarlag. Wedø, Bjarne Meier Ordfører (I30062)