| # |
Notater |
Linket til |
| 4101 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I3917)
|
| 4102 |
Har ikke funnet hennes dåp i kirkebøker for Hitra | Larsen, Kristine (I63869)
|
| 4103 |
Har ikke funnet spor etter Helge (Helle) etter 1801. Døde han som mariner under krigen? | Pedersen, Helge (Helle) (I50576)
|
| 4104 |
Har ikke funnet vielsen innført i kirkebok | Familie: Lars Andersen Storvik / Oline Johanna Joakimsdatter Øyen (F6336)
|
| 4105 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: Ole Knutsen / Maren (Maria) Kristiansdatter Strømsnes (F19286)
|
| 4106 |
Har ikke funnet vielsen, så dette er noe usikkert.
| Olsdatter Bremnes, Marie (I82132)
|
| 4107 |
Har kikket litt på noen skifter, men til dels er de noe vanskelige å lese (inkl. det på Svellingen i 1681):
I boet 1717 etter Ole Kristoffersen og Berit Larsd. Kjerringvåg finnes sølv merket “1617” (og som før nevnt) “A.A.S. og A.O.D.” Sistnevnte gjenstand arves for øvrig av Kristoffer Olsen (Skreddervik og Fillan?). Boets brutto er 131 rdl og netto 78 rdl. Disse synes da å være i lokal forstand moderat velstående og inskripsjonen passer til å tilhøre handelsmann Andor Anderssen Svellingen (f. 1612, benevnt Riber hos NSF, men navnet Andor finnes fra før på Frøya) g.m. Anne Olsd. (d. 1681), som driver handelen videre som enke til sin død (Det er denne Andors sønn, Anders Andorsen Svellingen, 58 år i 1701 (d. 1717), som i sitt andre ekteskap er g.m. kapellanenken Maria Sørensd. (Skaaning?), som antagelig er mor til Helvig Nilsd. på Hjertøy. Marias stesønn, Andor Anderssen, er 25 år i 1701, og bor senere på Uttian og/eller Inntian).
Hvis en sølvgjenstand fra Svellingen utenom arv kommer til en familie på Kjerringvåg, så må det vel antagelig skyldes at den er blitt utlagt til dekning av gjeld eller noe slikt. Det kan dreie seg om Ole Kristoffersens opphav (kfr. borger Kristoffer Jenssen på Sula) eller Lars Jokumsen, som vel muligens ikke er så rik, men i alle fall har det største bruket på Kjerringvåg, der jordeier Ole Ågesen fra Inderøy tidligere holder til, etterfulgt av Morten Olsen (f.1617), som (også ifølge navn og i tid) kan være en sannsynlig sønn og da bror av Åge Olsen Dyrvik på Frøya. Det kan jo tenkes at Lars Jokumsen (f. 1650/55) ætter fra Ole Ågesen, i så fall ant. via sin mor, dvs. at en Jokum kan være svigersønn av Ole Ågesen og da kanskje svoger av Morten Olsen Kjerringvåg. Vanskelig å finne en Jokum i strøket som kan være faren – Jokum Audsen Bustvik (f. 1641, ant. Oddsen) på Frøya er det i alle fall ikke. Særlig mange Jokum ellers bor ikke i området, men boet på Svellingen i 1681 betaler et mindre beløp til Jokum Strømøy. (Han er gjerne identisk med Jokum Kristoffersen Dyrøy, 25 år i 1664 – for ung til å være far til Lars Kjerringvåg.) Navnet er brukt hos Albrigt Jokumsen Freuknicht Jæger på Knarrlag og Ulvan, f. 1657 i Slesvig (i samme område som undertegnede). Men det er vel antagelig lite tenkelig at nær jevnaldrende Lars Jokumsen kan være en bror av Albrigt? Lars har døtrene Marit, Berit og Karen, og det er jo vanlige norske navn. En sønn Jokum dør tidlig.
Kun to Jokum på Hitra / Frøya i 1664 (Daløy og Dyrøy) tyder på at Lars Jokumsen er innflytter, eller så dør faren før 1664. Ingen Lars Jokumsen (eller andre Jokumsen utenom Odd Jokumsen Daløy, 53 år i 1664) er registrert i Midt-Norge eller på Nordmøre (I + II) i 1664, men er alderen i 1701 rett, så er han vel da litt for ung (under 12 år). Heller ingen Jokum utenom de to på Frøya. Dette tyder vel noe i retning av at Lars Jokumsen kan komme litt langveis fra.
Morten Olsen Kjerringvåg (med sønn Ole, 15 år i 1664 og husmann Morten Olsen, 22 år) har hele gården, mens den i 1690 blir delt i 1/3 til en Kristen og 2/3 til Lars Jokumsen. (Data fra Hitra II s. 270. Her stemmer det vel sånn noenlunde.)
Regner med at inskripsjonen på sølvet ikke passer særlig mange steder, da sølv mest finnes hos de litt formuende i strøket. En bør derfor regne med en eller annen slags kontakt fra Kjerringvåg til handelen på Svellingen. (Via Sula er som nevnt en mulighet.) Årstallet 1617 kan tenkes å ha noe med Kjerringvåg å gjøre – det er vel omtrent på den tid Ole Ågesen kommer dit fra Inderøy og får barn der. Og han er jordeier, og kan tenkes å ha sølv.
En “detalj” fra Skaget:
Skiftet i 1811 etter Kristen Olsen Fillan på Skaget (dattersønn av Kristoffer Olsen, ant. fra Kjerringvåg) viser (etter uårene litt før!) en formue på brutto 550 rdl med relativt lite gjeld (netto noe over 500). Det er jo svært mye i forhold til en del andre, selv om pengeverdien gjerne har endret seg litt siden rundt hundre år før. Dette kan jo tyde på at familien på Skaget har et litt formuende opphav, men det kan dreie seg om flere forskjellige slike. Kristen Olsen er enearving etter faren, men ikke moren, og Kristens kone har diverse søsken. Skiftet 1768 etter Kristens mors første mann, Kristen Nilssen Fillan, viser et bo på brutto 68 rdl, netto 39. Det er jo helt andre tall enn hos enkens sønn i hennes neste ekteskap! (Skifte etter Kristens far og mor finnes vel ikke, begge lever ganske lenge.) Noe av en slik formue kan vel tjenes opp i egen næring, men neppe såpass mye.
Skiftet etter Magnhild Sivertsd. Meland i 1714 er vel etter datidens forhold heller ikke helt fattig, men gjeld spiser opp en god del. Ikke noe sølv der. Ang. Vikstrøm, så synes det som om noen få av søsknene der sitter med mye av jordegodset, og ikke minst blir det etter hvert overdratt til prestefruen Mille Audensd. i Hemne. Derfor er det ikke sikkert at enkelte arvinger fra Vikstrøm får særlig mye, og kvinner har dertil halv søsterpart. Noe bevis for at Magnhild Sivertsd. på nabogården Meland ikke er fra Vikstrøm bør altså den litt moderate formuen hennes ikke være. Ang. dette: Kfr. annen epost om skiftedetaljer ang. Vikstrøm + Meland (samt Grefsnes).
Viser til omtale ovenfor av sølvtøy i skiftet 1717 på Kjerringvåg:
I tid passer Anne Olsdatter g.m. handelsmann Anders Andorsen (f. 1612) på Rottingen / Svellingen bra til å være søster av Åge Olsen på Dyrvik og Morten Olsen på Kjerringvåg. Hvis Lars Jokumsens svigerfar er Morten Olsen på samme gården, så refererer gjerne årstallet "1617" til dennes fødsel på Kjerringvåg og sølvtøyet med innskrift A.A.S og A.O.D kommer kanskje til Lars Jokumsen (og videre til datteren Berit) fra hans svigerfars (og hennes morfars) søster og svoger på Svellingen? Slikt kan vel muligens tenkes å være pant eller oppgjør for en eller annen gjeld i familien. En handelsmann har kanskje behov for et lån fra litt formuende slektninger hvis konjunkturene er dårlige en periode?
Konklusjon:
Alt i alt så synes sølvtøyet i 1717 nettopp å underbygge min antagelse om at Lars Jokumsen (1650/55-1712) er svigersønn av Morten Olsen Kjerringvåg (f. 1617), og muligens har de et ganske nært forhold til handelsmannens familie på Rottingen og Svellingen, som ikke ligger så langt unna Dyrvik, der Morten Kjerringvågs antatte bror Åge Olsen holder til. Dette gjør det også sosialt sett litt tenkelig at Ole Kristoffersen faktisk kan være sønn av borgeren Kristoffer Jenssen på Sula. | Christoffersen, Ole (I12020)
|
| 4108 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I6328)
|
| 4109 |
Har stått som eier av gården sammen med sin bror Johan siden de var barn. Karl har drevet gården. | Kristiansen, Karl Alfred (I16354)
|
| 4110 |
Har stått som eier av gården sammen sin bror Karl siden de var barn. | Kristiansen, Johan Arthur (I17306)
|
| 4111 |
Har sønnene Kristoffer (f. 1687), Jakob (f. 1689) og Erik (f. 1693), samt døtrene Guri, Mette, Regina og Maria.
Kristoffer kan være kalt etter Hans sin bror Christopher, som ikke er kjent etter at han studerer i København, og derfor muligens dør tidlig. Regina kan være initialkalling av mormoren Randi. (Kilde: Odd Roar Aalborg.) | Familie: Hans Jacobsen Tostrup, premierløytnant / Marta (Marit) Eriksdatter Løken (F16860)
|
| 4112 |
Harald Gille ble drept i sin seng i Bergen den 13. desember 1136 av Sigurd Slembedjakn («slemme diakon»). Kongemorderen krevde deretter kongsnavn, men ble dømt utleg og fredløs. Hele folket sluttet opp om Haralds sønner. | Magnusson Gille, kong Harald IV (I57554)
|
| 4113 |
Hartvig Kaas til Ulstrup og Faddersbøl | Kaas (mur), Hartvig Ifversen (I51539)
|
| 4114 |
Hastesak, trolovet søndag 2 september, gift mandag 3 september 1792. | Familie: Jørgen Andersen Bremvåg / Gunnhild Rasmusdatter Kjølsø (F12921)
|
| 4115 |
Hele gården Sandvika hadde en landskyld på 36 mrkl. og gården Sandvika ble solgt av Melchior Koch i to like store deler, til Ole Andersen (løpenr. 277 og 278) og Jens Andersen (løpenr. 275 og 276). Carl Bentsen kjøpte løpenr. 277 i 1785, som før hadde vært en part av Ole Andersens gård sammen med løpenr. 278. Etter Carl var det Ole Olsen Sandvik som ble eier. Han var f. 1771, og kona Marit Ellingsdatter var f. 1773. Deres barn var Ole f. 1796 og Marie f. 1798. Ole var en av to selveiende gårdbrukere i Sandvigen året 1801. Det bodde totalt 19 mennesker på gården, fordelt på tre husstander. Jacob Jonsen og familien leier gården til avdøde Ole Andersen (løpenr. 278). Jens Andersen er ført som huusbonde og gaardbeboer (han eier løpenr. 275 og 276 til 1801). Han er gift for andre gang og 5 barn bor hjemme. På gården bor også to tjenere. | Sandvik (Sørdal), Ole Olsen (I46583)
|
| 4116 |
Helene var ugift. | Johansdatter Buch, Helene Sofie (I50638)
|
| 4117 |
Helga og Anton ble tildelt Ny Jords diplom for fortjenestefullt nydyrkingsarbeid i 1959 etter å ha anlagt Grønlia. | Grønli, Anton Alfred (I15235)
|
| 4118 |
Helsø eller Jelsø? | Ludvigsdatter, Henrikka (I58141)
|
| 4119 |
Helt teoretisk kan hun være en kone nr. 2 til Anders og i så fall stemor til barneflokken, men antatt datter Berit på Skipnes har en datter Ragnhild, så antagelig er Anders på Asmundvåg da gift kun én gang og Ragnhild dermed mor til alle hans barn. | Olsdatter, Ragnhild (I12009)
|
| 4120 |
Hendricks farsnavn og opphav er usikkert. Hans far er noen steder ført som Christen Rickertson, som kan ha vært den første oppsitteren på den nye gården Leikvam. Hans farsnavn kan vel også ha vært skrevet Rochertsen. Kan Hendrick eller hans far være en ukjent sønn av herr Rochert Adriansøn Falkener, sogneprest på Ørland og dermed en eldre bror til Adrian på Vikstrøm? | Strøm på Leikvam, Henrik (I76705)
|
| 4121 |
Hennes 2. ekteskap | Jensdatter Haltlan (Sandstad), Inger (I392)
|
| 4122 |
Hennes 2. ekteskap | Johansen, Gustav Sigurd (I1277)
|
| 4123 |
hennes 2. ekteskap. | Familie: Bernhard Kristian Paulsen Kaald / Signe Gurine Endresen Haukaas, g. Kaald (F6532)
|
| 4124 |
Hennes 3. ekteskap | Familie: Magnus Arntsen / Hanna Oline Johansdatter (F50851)
|
| 4125 |
Hennes andre ektemann Hans Olsen er ført som gårdmann på gården til Petronella i 1838. | Mattisdatter Borg/Borch, Petronella (I44054)
|
| 4126 |
Hennes andre fornavn er nok tysk diminutiv av Else, altså Elschen. (Odd Roar Aalborg.) | Rasmusdatter Rosing, Anne Elsken (I11535)
|
| 4127 |
Hennes bosted var Stuen, Ulvøya, men hun var nok på legd i Grøtvik, Reksa, hvor hun døde, som ugift ? fattiglem, ifølge kirkeboka. Iflg. telling i 1875 var hun enke. | Rasmusdatter Balevåg, Kristianna (I10377)
|
| 4128 |
Hennes dåpsdato er ukjent, så den er muligens i perioden fra 25. mars til 29. mai 1792, som mangler i kirkeboken og passer bra i tid med foreldrenes bryllup året før. | Andreasdatter Strand, Gurina (I50177)
|
| 4129 |
Hennes familie: http://ofb.genealogy.net/familien/famreport.php?familie=fruechtenicht_elbe&ID=1857&nachname=FR%FCCHTENICHT&lang=de . | Jochumsdatter Früchtenicht, ?Gerd (I56078)
|
| 4130 |
Hennes far er ved vielsen kalt Even Christiansen, antaglig en feil. | Familie: Peder Tollevsen Tungen / Anne Margrete Evensdatter (F7520)
|
| 4131 |
Hennes far: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I75145&tree=2. | Olufsdatter Glob, Mette (I59497)
|
| 4132 |
Hennes farfar Peder Christensen var eneste gårdmann og oppsitter på Strømøya i 1664, men han var ikke alene, mer enn 20 husmenn og strandsittere bodde under gården. I 1701 var det blitt fem gårdmenn på Strømøya. | Arntsdatter Strømøy, Berit (I57245)
|
| 4133 |
Hennes fjerne opphav på Rena og Elverum: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I56628&tree=1 . | Olsdatter Rømoen, Inger (I1227)
|
| 4134 |
Hennes foreldre:
Leonhard Christian Irgens
Født: 16 mai 1760 i Tromsø, Troms
Død: 10 jan 1797 i Toten, Oppland
Gift 24 okt 1787 med:
Inger Marie Frost Hersleb
Født: 8 jun 1764 i Stod, Steinkjer, Nord Trøndelag
Død: 5 jan 1806.
| Irgens, Mette Dorthea (I20909)
|
| 4135 |
Hennes foreldre:
Leonhard Christian Irgens
Født: 16 mai 1760 i Tromsø, Troms
Død: 10 jan 1797 i Toten, Oppland
Gift 24 okt 1787 med:
Inger Marie Frost Hersleb
Født: 8 jun 1764 i Stod, Steinkjer, Nord Trøndelag
Død: 5 jan 1806. | Irgens, Anna Margrethe Cecilie (I20910)
|
| 4136 |
Hennes fødselsdato er ved et par anledninger oppgitt til 01.02.2022. Det finnes ingen Marit i kirkebøkene med den fødselsdatoen. | Pedersdatter Inntian, Marit/Maret (I39231)
|
| 4137 |
Hennes mange barns fødselsår tyder mest på at hun er født noen år senere. | Pedersdatter (?Sørsæter Fjellvær), Berit (I12007)
|
| 4138 |
Hennes mann blir som prest en periode forvist langt øst i Tyskland pga. utroskap mot sin daværende kone. Hvorvidt de blir skilt eller hun dør før han blir tatt til nåde og gifter seg på nytt vet jeg ikke. (Kilde: Odd Roar Aalborg.)
| NN (I5434)
|
| 4139 |
Hennes mor er tremenning av Peder Ågesens første kone. | Olsdatter Smågestrømmen, Martha (Marit) (I54112)
|
| 4140 |
Hennes mor er via Bild og Ulfeldt kusine av Godslef Buddes første kone. | Bjørnsdatter Bjørn, til Gunderupgaard og Strandbygaard, Sidsel (I52195)
|
| 4141 |
Hennes mor heter Karen - kfr. andre datters navn i hennes andre ekteskap med Jens Aalborg. | Jensdatter Asak, Margrete Marie (I53248)
|
| 4142 |
Hennes morbror Peder Jørgensen Marsvin (død 1614) er gift med Mette Axelsdatter Brahe (død 1622), som er hhv. datter og søster av to eiere av Tosterup Slot ved Ystad i Skåne. Eierne før og etter er av samme slekt. Annes kusine Karen Ottesdatter Marsvins sønn Jørgen Iversen Krabbe eier Tosterup fra 1661 til 1678 og hans søsters ektemann i 1688. Kfr. Jacob Friderichsen, som kaller seg Tostrup fra ca. 1672. | Axelsdatter Urup, Anne (I52524)
|
| 4143 |
Hennes navn er antagelig hentet fra morssiden og er tyskspråklig. Det antyder at Anne Cortsd. kan ha opphav
i et strøk der slike navn er vanlige. Indikerer kanskje en anelinje til f.eks. Bremen? | Andersdatter, Edel (Edle) (I14356)
|
| 4144 |
Hennes navn er nok ukjent, selv om hun i følge Frøyaboka II heter Beret Pedersdatter. Hun er nok sammenblandet med mannens mor. | NN, NN (I59616)
|
| 4145 |
Hennes oppgave er ukjent. Er Maria er identisk med hun som ble døpt i 1750? I dåpen ble hun registrert med far Tore Ericsen Edöen. Er han identisk med Tore Eriksen Wassæter (født 1721), som ble begravd på Hitra den 16 Apr 1781, 60 år gammel? Kan Tore Ericsen være bror til den samtidige Steen Ericksen Edöen, gift med Ane Svendsdatter? | Tørresdatter, Maria (I47759)
|
| 4146 |
Hennes slekt:
Skiftet etter Anders og Anders Jacobssønner Brinch ble avsluttet 7. august 1703. I skifteregisteret er den ene ført som Auden Jacobsen Brinch.
De to var barnløse og de som tok arv etter brødrene var
moren Margrethe (Andersdatter) Riiber, g.m. Thomas Retlefsen
broren Peder Jacobsen Brinch
søsteren Margrethe Brinch, tidligere g. m. avdøde Ole Jensen
søsteren Maren Jacobsdatter Brinch
halvsøsteren Maren Thomasdatter
halvsøsteren Inger Thomasdatter
halvsøsteren Ane Thomasdatter | Jakobsdatter Brinch, madam Margrete (I21831)
|
| 4147 |
Hennes store og vidt utbredte etterslekt på Nordmøre er omtalt her: https://www.nb.no/items/863e425e3d808ac448c410fc9d1fb5f7?page=0&searchText=stae ("Skogstad- og Stae-ættene fra Kvikne" av Anders Fløistad.). | Aalborg, Anne Christensdatter (I45388)
|
| 4148 |
Hennes svigerdatter navngir de to døtrene Barbro og Margrethe, så om det er oppkalling av bestemødre, må Jon Mogensøns mor hete Margrethe. Var Margrethe en Sjursdatter og var fra Småge? Noen mener hennes foreldre het Sjur og Anne, og at Anne var den som kom fra Småge på Hitra. | ?Margrethe (I12102)
|
| 4149 |
Hennes sønner med kapellan Nils Pedersen (med opphav i Jemtland) heter Søren Krumpen og Jacob, så da er det litt sannsynlig at hun på et eller annet vis kan ætte fra den jyske uradelsslekten Krumpen. ("Krump" er et annet ord for ravn - et typisk adelig slektsnavn.) Det at Søren får mellomnavnet Krumpen og også geografien antyder at det er Maria som evt. kan ha en anelinje til den jyske adelsslekten. I så fall er denne kanskje litt mer enn normalt viktig å kalle opp, og siden neste sønn Jacob ikke synes å bli gitt navn etter noen nære forfedre ellers, så kan en jo tenke seg muligheten for at han via moren kan "nedarve" navnet langs en eller annen slektslinje tilbake til erkediakon Jacob Jørgensen Krumpen i Viborg (d. sent i 1518), som også er kongelig sekretær. Dette er i katolsk tid, så denne Jacob har muligens ingen livsarvinger, men kan tenkes oppkalt hos søskens etterkommere, særlig siden han dør nokså ung. Tillegg 08.01.2021: Mer sannsynlig er det at Marias mor kan være en Jakobsdatter - se om dette andre steder.
Barn: Sønnene Søren og Jacob er nevnt på Svellingen i f.t. 1701, mens døtre jo ikke oppgis der. En annen mulig datter kan være Else Nilsdatter (I21727) på Nesset helt øst på Frøya. Er hun kanskje datter i F50003? Hennes manns bror er i 1695 prestetjener hos hr. Anders Bull. Antagelsen styrkes imidlertid ikke av noen fadderskap. | Familie: Hr. Niels Pedersen, huskapellan / res. kapellan / Maria Søffrensdatter ?Schonevig (F50003)
|
| 4150 |
Hennes to yngre brødre har navn etter hhv. sin morfar og sin farfar, så da er det vel ganske sannsynlig at en av disse er g.m. en Voldborg. (Kilde: Odd Roar Aalborg.) | Christensdatter, Voldborg (I53206)
|