| # |
Notater |
Linket til |
| 5351 |
Husmannsenke | Isaksdatter, Sara Margrethe (I7798)
|
| 5352 |
Husmannsenke | Jonasdatter Sørsæther, Hanna Melkiorine (I22175)
|
| 5353 |
Husmannsenke | Eriksdatter Einvik, Ragnhild Kathrine (I4334)
|
| 5354 |
Husmannsenke | Paulsdatter, Anne Karina (I47345)
|
| 5355 |
husmannsenke | Balousdatter Knutshaug, Peternella (I1024)
|
| 5356 |
husmannskone i Vassdal | Pettersdatter, Ingeborg Maria (I22039)
|
| 5357 |
husmannssønn | Kristiansen Matisvik, Albert (I28092)
|
| 5358 |
Hustru og etterkommere, se familiefil: "Grøtvik"
Paul Grøtvik er første guttebarn innført som døpt i Nordbotn kirke. | Andersen Grøtvik, Paul Rasmus (I4450)
|
| 5359 |
Hustruen er av Family Search ved vielsen tolket å hete Marit | Familie: Peder Ågesen Flatval (Titran, Skarsvåg) / Martha (Marit) Olsdatter Smågestrømmen (F1162)
|
| 5360 |
Huusmand med jord på gården Fesund | Andersen Bogan, Michel (I50932)
|
| 5361 |
Hvem er dette? Hun bør settes mer i relasjon til andre personer. | Jonsdatter, Ingeborg (I45021)
|
| 5362 |
Hvem var faren til Carl Nielsen Øen gift med? Carl Nielsen, den mulige broren Bent Nielsen, og faren til de tre Carlsensøskenene på Dragsnes og Edøy, døper alle en datter for Maria, som kan være navnet på felles formor til disse to Carlsenslektene. | Nielsen Øen, Carl gårdmann (I28464)
|
| 5363 |
Hvis avdøde Kristoffer Olsen i 1715 er deres sønn, så har de likevel enda en Kristoffer Olsen i live i 1717, som er deres da nest eldste sønn. Hvis det er en tidligere avdød bror som oppkalles, så bør vel den yngre Kristoffer være født rundt 1716/17.I så fall passer sistnevnte litt dårlig i tid til å være identisk med Kristoffer Olsen på Skreddervik. | Familie: Ole Christoffersen / Berit Larsdatter Kjerringvåg (F4385)
|
| 5364 |
Hvis han er en Benkestok, så er faren Jon Trondson Benkestok i listen her: https://no.wikipedia.org/wiki/Benkestok. | Jonsen, Hr. Anders prost (I74355)
|
| 5365 |
Hvis han er født i Danmark, så er det vel helst i den tyskspråklige delen av landet, altså Schleswig-Holstein. (Kilde: Odd Roar Aalborg.) | Matthessen Schreiter "von Ertzstein", Lorentz (I5573)
|
| 5366 |
Hvis Mette Hansdatter er datter av hr. Hans Svendsen i Inderøy, vil hennes far fra Trondheim være halvfirmenning av Jacob Friderichsen Buddes mor i Trondheim. Et evt. ekteskap mellom halvfemmenninger vil være utenfor rammen av hva som periodevis enten er forbudt eller krever kongelig dispensasjon. Tilsvarende litt fjernt inngifte synes å være praktisert i Aspaslektens personmiljø. På den tid er de nok ganske bevisste på felles avstamning fra fremtredende forfedre på nasjonalt nivå et stykke tilbake. Det er vel noe sannsynlig at den danskfødte oberstenken (fra 1650) Anne U(ge)rup Budde i Trondheim der kan ha litt kontakt med familen Busch fra Haderslev, særlig siden hennes norske halvfirmenning er borgermester Hans Buschs enke (fra 1649). Begge disse lever i lang tid etter at Budde kommer til byen. | Hansdatter "Tostrup" / "Nøhring", Mette (I12055)
|
| 5367 |
Hvis Mette Hansdatter er datter av hr. Hans Svendsen i Inderøy, vil hun være kusine av moren Anne Hansd. Busch til sokneprest Peder Jørgensen Schjelderup på nærliggende Støren. Det er skildret en strabasiøs vinterlig reise familien Tostrup i 1682 foretar over fjellet til en nabobygd for å være faddere i en barnedåp, som vel må være hos "kondisjonerte", siden den ene av to medreisende er Meldals futeenke (og prostedatter). Kan det evt. være Støren? | Hansdatter "Tostrup" / "Nøhring", Mette (I12055)
|
| 5368 |
Hvis Trond er en Ivarsson, så er muligens Adalis Erlingsdatter hans mor? | Hvit (Aspa), Trond (I23599)
|
| 5369 |
Hvor Ivars hovedgård lå opplyses det ikke noe om i sagaen. G. Munthe går ut fra at han hadde sitt navn etter gården Skjeau i Høijord sogn i Andebu, mens O. Rygh har gjort gjeldende at hans hjemsted med like god grunn kan antas å være den nåværende gård Skea i Sørum eller Ske i Bohuslen. Skjeau omtales imidlertid i det hele tatt ikke i middelalderlige kilder og kan etter sin størrelse heller ikke godt ha vært noe høvdingsæte. Forøvrig er det mindre rimelig at en mann som hørte hjemme i Vestfold eller Bohuslen skulle ha syssel på Hedmark. Det er således ingen grunn til å tvile på at Ivars hovedgård er Skedjuhof (nå Shea, opprinnelig vel Skeiðihofr) i Sørum sogn på Romerike.
På denne betydelige gård, hvis skyld omkring år 1600 var 3 skpd. mel (nøyaktig tilsvarende Sudreims), sto i middelalderen en kirke, som nevnes i 1400 ("Skæidiof" kirke, RB side 560). I 1412 omtales også "Skædafs" sogn (DN V 481). Kirken har da antagelig opprinnelig vært kapell - "høgendeskirke" - på storgården.
Hva Ivars ætteforhold angår gir sagaen ingen direkte opplysninger, men hva den beretter gir likevel anledning til visse slutninger. Kong Håkon Magnussons bekjente retterbot av 17 Jun 1308 inneholder bl.a. den bestemmelse at sysselmenn skulle få beholde syslene i sin levetid, under forutsetning av at de fîr lovlig og lempelig fram mot almuen, og at deres sønner skulle være fortrinnsberettiget til å etterfølge dem. Denne bestemmelse er imidlertid sikkert ingen nyskapning, men kun en stadfestelse av gammel fast sedvane på dette område. Nå fremgår det klart av sagaen at Ivar av Skedjuhof som sysselmann på Hedmark etterfulgte Olav Mok som ble drept av ribbungene i 1224.
Ifølge sagaen ble Olav Mok og Fridrek Slafse i 1218 utnevnt til sysselmenn på Hedmark, og umiddelbart etter beretningen om Olavs drap opplyses i sagaen at Ivar og Fridrek Slafse hadde sysselen på Hedmark på Kong Håkons vegne. Dette er første gang Ivar nevnes, og sagaen beretter i denne forbindelse at hedmarkingene skar opp hærpil og "reisto ferð or bygðom sinom at Ribbvngom austr a Vermaland ok vt a Ravmariki ok gerðo þeim marga bakellda". Av sammenhengen fremgår at dette, som ventelig var, skjedde på sysselmennenes initiativ og var foranlediget ved ribbungenes tokt til Romerike og drapet av Olav Mok. Beretningen synes således tydelig å vise at Ivar av Skedjuhof opptrer som en av Olavs ettermålsmenn.
Hærpil = budstikke. Den som merket ufred, hadde plikt til å varsle, og det gjorde man ved å sende "hærpil" fra gård til gård; den hadde et reip eller vidjeband i den ene enden og kalte alle menn væpnet til ting. Lovene har nøyaktige foreskrifter om dette underretningsvesenet for forsvaret. Som beskrevet i Olav Moks aneseddel er det også annet som tyder på at han står i forbindelse med Sudreim-ætten. Hertil kommer at det opplyses i sagaen at Olavs farfar var lendmann på Romerike, og at det følgelig må antas at ætten egentlig hører hjemme der. På den annen side er Sudreims-ætten ved 1200-tallets slutt den eneste kjente lendmannnsætt fra Romerike, og allerede dette er i seg selv et sikkert tegn på slektskapssammenheng med Olav Moks ætt.På grunnlag av alle disse momenter ligger det meget nær å slutte at Ivar av Skedjuhof ikke bare var Olav Moks etterfølger som sysselmann, men også hans sønn. Etter ættens jordegods og tilknytningen til Romerike å dømme, må den syssel disse innehadde antagelig være Søndre Hedmark. | av Skedjuhov, Ivar (I52975)
|
| 5370 |
Hvor kommer denne opplysningen fra? Hitra har ingen kirkebok før i 1736! Er kanskje året 1715 litt feil oppgitt? | Olsen Kjerringvåg, Christoffer (I60691)
|
| 5371 |
Hører han til i denne familien ? | Iversen Glørstad, Ole (I42554)
|
| 5372 |
Høsten 1658 ble Trondheim beleiret av svenske soldater, og under denne beleiringen døde Johan. | Johansøn Grøn, Johan kjøpmann (I68524)
|
| 5373 |
Høsteng/Hausteng i Vistdal. Til Her Jacob i Aafjord 4 pd. Kongelig Majestets Jordebok 1669. (Jordebok for Romsdale futedøme 1661, Gards- og ættesoge for Nesset X, side 607). | Hansen Buch, herr Jacob prest (I50684)
|
| 5374 |
I ''Gårds- og slektshistorie for Hasselvika'' føres Joen Christophersen fra Bu som 50 og et halvt år ved sin død, altså født ca 1710.
Han er da trolig ikke identisk med Johannes Christophersen Bu som døpes i gamle Rissa kirke på Rein i Rissa den 28 Aug 1701. | Christophersen Bu, Johannes tambur (I41598)
|
| 5375 |
I 1299 giftet Håkon seg med Eufemia av Ruppin. | Familie: Kong Håkon V Magnusson / Dronning Euphemia Witzlawsdatter av Norge (F15533)
|
| 5376 |
I 1474 reiste Olav til Roma for å være med på feiringen av det hellige år 1475. Der døde han. | Trondsson, Erkebiskop herr Olav (I47737)
|
| 5377 |
I 1520 er han tredje største skattyter i Inderøy. | Olavsen Klefstad / Berg (Gjørv), Jostein (I56739)
|
| 5378 |
I 1537 ber fru Ingerd, til Austrått, om at Eske Bille må hjelpe Åge Tordsens enke Merete med å beholde landskylden i Sandøya. (Kilde: Jon H. Aarønes i innlegg 30.01.2006 her: https://forum.arkivverket.no/topic/111827-26180-aage-hansson-p%C3%A5-lyngv%C3%A6r-i-romsdal-og-synn%C3%B8ve-audensdatter/?page=3 .) | NN, Merete (I56655)
|
| 5379 |
I 1566 ble det ledig et lektorat ved Trondhjems latinskole. Stillingen ble tilbudt den landskjente mag. Absalon Pedersen Beyer i Bergen, men han avslo. Hvorvidt Jens Andersen overtok det ledige lektoratet allerede i 1566, kan vi ikke si noe sikkert om. | Andersen (?Alstadhaug), herr Jens August kantor og lektor i Trondheim (I79212)
|
| 5380 |
I 1607 var Gunhild gudmor for Caspars datter Karen, i 1608 for hans sønn Christopher, og i 1615 for hans datter Ane (født 23.april 1615). | Sevaldsdatter, Gundhild (I52016)
|
| 5381 |
I 1618 nevnes kona Mille som Milde Hr. Michels og Mille sl Hr. Mikkels. Mikkel døde altså i 1618. | Kristensen af Hevne, herr Mikkel (I2914)
|
| 5382 |
I 1645 betalte han for seg, sin kone Anne og syv tjenestefolk. Ved hyllingen i 1648 kalles han Hans Holgersen på Aae. | Holgersen Buch, herr Hans sokneprest (I50674)
|
| 5383 |
I 1645 har han sønnene Trond og Knut, som må være eldre enn Even. (Kilde: Rennebuboka 4 s. 592.) | NN, Anders (I54319)
|
| 5384 |
I 1645 var Mogens & NN Toresdatter med mor Anne oppsittere på Småge. En annen Jon Mogensen (31) var oppsitter og fattig på nærliggende Smågesjø i 1701. Tilhørte han samme familie? | Mogensen Hjertøy, Jon (I50070)
|
| 5385 |
I 1653 blir hun omtalt som salig. Hun ble gravlagt i Nykirken. | Richardsdatter, Ane (Pet-Ane) (I59579)
|
| 5386 |
I 1658 er han leder ved Alvdal verk, men senere er han ved Kvikneverket. | Hansen Orkeng, Rasmus proviantskriver (I22278)
|
| 5387 |
I 1661 satt sønnen Aage Olsen Dyrvig med 1 ½ spann odel i gården Gjermstad i Verdal etter faren. | Olsen Dyrvik, Åge (I50733)
|
| 5388 |
I 1664 er han smelter ved Grutseter hytte i Meldal. (Kilde: Ragnvald Støren.) | Johansen Svan (Schwanner?), Smelter Ole (I54058)
|
| 5389 |
I 1671 opplyste hans enke at han hadde tjent kongen i 20 år, derav 11 som lagmann. | Mortensen Wesling, Hans lagmann i Trondheim (I3752)
|
| 5390 |
I 1676 blir han i Nye Trondhjemske nasjonale infanteriregiment for en kortere periode sjef for sin kones morbror Jacob Friderichsen Tostrup. | von Schultz, "til Vestnes og Værnes", Georg Christian generalløytnant (I56827)
|
| 5391 |
I 1687 er han listet som eier av gårdene Meland, Strømøen, Gurvigdahlen og Kverven. | Andersen Riiber, Melchior kjøpmann og godseier (I45805)
|
| 5392 |
I 1696 brenner hovedbygningen på Norddolm. Der bor både klokker Torkild Pedersen (f. 1622) og Åge Johansen Norddolm (f. 1659). Muligens kan sistnevntes svigerfar Ole Pedersen Norddolm (f. 1629) da være en yngre bror av klokkeren, som i 1664 holder til på Meland og som eier litt jord i Aure. Klokkervervet og navnet Torkild antyder en mulig slektsforbindelse til hr. Torkild Sjursen i Hemne. Minst én prest der har etterkommere i Aure. | Johansen Norddolm, Åge (I50186)
|
| 5393 |
I 1697 var det hans svigerbror Hans Gerlofsen Nettelhorst som er kjøpmann og eier av halve gården Valøya (1 øre). Hans Nettelhorst dør før 1700 og Jörgen Claussen har da overtatt handelsstedet som svoger gjennom giftemålet med Elen Nettelhorst. https://media.digitalarkivet.no/view/47950/131 | Clausen Parelius, Jørgen kjøpmann og proprietær (I22238)
|
| 5394 |
I 1698 skal Thomas Scheen ha kommet tilbake som Hofpræst i Kjøbenhavn og foreviste Griffenfeld Befrielsesdokumentet.
| Svendsen Scheen, magister herr Thomas (I51510)
|
| 5395 |
I 1701 er hennes sønner med første ektemann stesønner av Hans Danielsen på Steinsøy. | ?Olsdatter, NN (I56508)
|
| 5396 |
I 1701 er Jon Mogensen (58 år) selveier ved gemen hevd på Hjertøya. Sønnen Mogens Jonsen (24 år) har overtatt halve øya fra foreldrene og sønnen Povel (21 år) bodde ennå hjemme. Han kan vel ha overtatt farens halvpart myndighetsåret. | Mogensen Hjertøy, Jon (I50070)
|
| 5397 |
I 1701 kalt Oluf. Navnet Oluf ble (delvis) fortrengt og/eller byttet ut med Ole (Ola) etter 1701. | Olsen Kjølsøy, Ole (I66392)
|
| 5398 |
I 1701 var det en oppsitter i Ytter Haavik: Oluf Jonsen, f. 1647, med sønnene Jon Olufsen, f. 1677 og Claus, f. 1687. Oluf var av samme familie som gardmennene på Daløen. | Jonsen Ytre Haavik, Ole (I56542)
|
| 5399 |
I 1711 finner vi datteren Beata som oppsitter på gården Honnes. Det kan godt være at Mille fortsatt lever, men det er usikkert.
I følge Hitra II var det skifte etter enka Mille Bernhoft på Honnes (Barmfjorden) alt i 1701, mens andre har henne død mellom 1710 og 1720.
Som en hypotese setter vi derfor 1710 som dødsår. | Hansdatter Bernhoft, Mille (I28461)
|
| 5400 |
I 1722 får Bendt Nielsen bygselsbrev på del av gården Burøya i Bispøyan på Hitra av biskop Krogh. 1722 var muligens året da faren til Carl Nielsen døde og han overtok bygselen av gården Øen i Barmfjorden. | Nielsen Øen, Carl gårdmann (I28464)
|