# |
Notater |
Linket til |
6951 |
Området omkring det nuværende Edelgave nævnes første gang i historien i 1307, da Cecilie Jonsdatter testamenterede en bondegård til Esrum Kloster. Siden lå her to gårde, som havde navnet Rompe og hørte under Esrum Kloster. Gårdene kom omkring 1600 i Kronens besiddelse. Efter Første og Anden Karl Gustav-krig (1657-1660) var gårdene lagt øde, og i 1663 overdrog Frederik III (1609-1670) gårdene til Edel Ulfeldt, som var gift med Henrik Bielke. I det kongelige skøde nævntes, at en ny herregård skulle hedde Edelgave.
Henrik Bielke lagde flere fæstegårde under Edelgave og kunne i 1682 - efter Edel Ulfeldts død - opnå sædegårdsfrihed, dvs. status og rettigheder som herregård. Henrik Bielke var en velhavende adelsmand fra Bielkeslægten, som foruden Edelgave ejede adskillige andre gårde. Henrik Bielke lod opføre en trefløjet hovedbygning i bindingsværk. Ved Henrik Bielkes død i 1683 overgik Edelgave til datteren Marie Sophie Bielke. Gennem ægteskab førte hun Edelgave videre til Christian Bielke, som senere indgik i nyt ægteskab med Vibeke Juel. Vibeke Juel arvede Edelgave efter Christian Bielkes død, men solgte gården få år senere.
Edelgaves nye ejer var Hendrich Weldingh, som lod gården gå i arv til sin søn, Christian Weldingh. Efter Christian Weldings død i 1758 solgtes Edelgave på auktion til Anne Marie Holst.
http://www.danskeherregaarde.dk/manorholder/e/edelgave/ejerhistorie.aspx | Weldingh, Hendrich godseier (I47750)
|
6952 |
Omtale i Hitra-Nytt 8.1.1982 under "Våre krigsseilere" Oppfostret hos Magnhild og Haldor Ulvaag, som i 1910 bodde på Løkken verk. | Johansen Kastvik, Henriette Marie (I389)
|
6953 |
Omtale i Hitra-Nytt 8.1.1982 under "Våre krigsseilere" Oppfostret hos Magnhild og Haldor Ulvaag, som i 1910 bodde på Løkken verk. | Knutsen Ørsleie, Gjert (I4520)
|
6954 |
Omtales som fattiglem ved sin død | Fredriksen Sandvik, Johannes (I43002)
|
6955 |
omtales som salig i 1713 og 1718 | Budde, Mathias Jochumsøn kapteinløytnant (I52516)
|
6956 |
Omtalt som 'salig' 5 Nov 1688. | Hansen Sucherbager, Oluf kjøpmann (I78782)
|
6957 |
Omtalte skifte etter Hans Sutterøen f. ca. 1690, så omhandler det også hans kone Ellen Andersd. født 1700.
Han omtales videre som "Capitain des armes" og har 4 umyndige barn:
Johanna Hansdatter 13 år
Ane Hansdatter 11,5 år
Hans Hansen 4 år
Anders Hansen 1 år
MVH
Ingemar Strøm
På Tue, 06 Feb 2018 21:32:07 +0100, skrev Ingemar Strøm :
Hei.
Da har jeg etablert fakta om min 4xtipp Ane Hansdatter (I55046 ):
Iflg. skifte etter faren i 1743 er hun 11 1/2 år, dvs. født ca. 1732:
https://media.digitalarkivet.no/view/24753/69
Fant henne døpt her i 1732 (Sergeant Hans Sutterøens barn Ane):
https://media.digitalarkivet.no/view/16369/31
Da skulle noen flere brikker falle på plass.
Mye militærfolk i familien her.
Den store mobiliseringen skyltes nok i hovedsak svenskene som totalt raserte Innherred for nøyaktig 300 år siden. | Hansdatter Sutterøen, Ane (I55046)
|
6958 |
Omtalte skifte etter Hans Sutterøen f. ca. 1690, så omhandler det også hans kone Ellen Andersd. født 1700.
Han omtales videre som "Capitain des armes" og har 4 umyndige barn:
Johanna Hansdatter 13 år
Ane Hansdatter 11,5 år
Hans Hansen 4 år
Anders Hansen 1 år
Da har jeg etablert fakta om min 4xtipp Ane Hansdatter (I55046 ):
Iflg. skifte etter faren i 1743 er hun 11 1/2 år, dvs. født ca. 1732:
https://media.digitalarkivet.no/view/24753/69
Fant henne døpt her i 1732 (Sergeant Hans Sutterøens barn Ane):
https://media.digitalarkivet.no/view/16369/31
Da skulle noen flere brikker falle på plass.
Mye militærfolk i familien her.
Den store mobiliseringen skyltes nok i hovedsak svenskene som totalt raserte Innherred for nøyaktig 300 år siden.
| Hansen Sutterøen, Hans (I55066)
|
6959 |
omtrent 1600 | Hansdatter (?Rød), Mille (I32224)
|
6960 |
omtvistet farsskap | Anton ? (I64389)
|
6961 |
Onkelen Jens Ovesøn Bielche ble oppnevnt som verge for Christian Nettelhorst i Aug 1643. Han må ha vært under 25 år da. | Nettelhorst, Christian Gerlofsen (I50875)
|
6962 |
Oppdatert 23.11.2017 + (litt) 24.05.2018:
Han har en eller annen slektsforbindelse til Ribe Amt og opptrer nær personer med etternavn som Riber og Guldager. Sistnevnte sted ligger tett ved den langt nyere byen Esbjerg og tilhører fra gammelt av Skast Herred i Ribe Amt på Midtjylland. Dette danske vestkystmiljøet minner kanskje litt om det ganske flate området ved datidens Lillefosen (Kristiansund)?
Muligens er Anders Christensen i Trondheim og Lillefosen norsk av fødsel, siden han ikke finnes nevnt i Ribe. En nærliggende tanke er da at han kan være sønn av Christen Andersen Riiber, først bergskriver i Innset (n. 1657), senere fut i Orkdal (n. 1661-67, og da bosatt på Tronvoll i Orkdal ifølge S.T. Dahl, dertil er han nevnt på Øyen i Meldal). Futens arvinger eier i 1685 i Kvam og Voll, ant. i Meldal. Jeg vet ikke om han faktisk er dokumentert å ha noen etterslekt. Muligens dør han litt for tidlig til at skiftet er bevart, siden det er såpass vanskelig å finne noe om dette. Han dør i alle fall før 1682 og da antagelig også før den omfattende bybrannen i 1681, så et evt. skifte forsvinner gjerne allerede da.
Kilder her er den transkriberte tingboken for Ribe kombinert med NSF’s presteliste for Fåberg. Opphavsrett til den videre utlegningen nedenfor: Odd Roar Aalborg. Også andre, f.eks. genealog Kåre Hasselberg i Trondheim, har tidligere gjettet på at Anders Christensen kan være sønn av futen Riiber, men antagelig uten å føre noen konkret dokumentasjon av sannsynligheten for dette. Nettopp det er hva jeg prøver å gjøre her:
Hr. Thomas Ibsen i Fåberg (n. 1572 og 1576) er g.m. Kirsten Jebsd. fra Ulfborg (nær Holstebro på vestsiden av Nørrejylland). Han etterfølger hr. Christen Andersen i Fåberg (n. 1560).
Hr. Thomas er bror av Laurids Ibsen (ikke funnet nevnt i Ribe tingbok) og Christen Ibsen, begge «i Ribe», og Kirsten er søster av bl.a. Jens Jepsen i Ribe, som er sønn av Jep Christensen i Bavnbæk og svigerfar til borgermester Morten Lassen i Ribe. (I 1582 nevnes slottsskriver Christen Ibsen på Nyborg slott som sønn av Jep Mikkelsen g.m. Liene Jeppes i Grønnegade i Ribe.)
Hr. Thomas og Kirsten sin datter Sidsel Thomasd. er g.m. en Anders, ifølge normal presteskikk antagelig hr. Anders Christensen Holdegaard (Holtegård?), som etterfølger hennes far som sokneprest i Fåberg (n. 1589 og 1604), og hun er mor til Christen Andersen «i Christiania» i 1650, som antagelig er far til Anders Christensen «fra Norge» i Ribe i 1651. I et påfølgende ekteskap er hun g.m. Nils Sørensen på Tråset i Fåberg, som er Christen Andersens stefar. Fåberg ligger like ved nåtidens Lillehammer ved innløpet til både Gudbrandsdalen og Gausdals to dalfører. Den her aktuelle gården Tråset ligger på vestsiden av Lågens utløp i Mjøsa like vest for byen. (En annen gård Tråset ligger ved Svingvoll i Østre Gausdal.)
Sidsel er søster av Jacob Thom(as)sen, som på slutten av 1500-tallet flytter fra Fåberg til sin morbror Jens Jepsen i Ribe, der han etter en del år blir borger og kjøpmann.
Litt geografi ang. Sidsel Thomasd. sin antatte mann: Det finnes en Holtegård et stykke øst for Ribe og en i Holstebro men også diverse andre slike ellers rundt omkring i Danmark. Det ligger også en gård Holte i Østre Gausdal.
Overtollbetjent Anders Christensens to eldste døtre heter hhv. Kirsten og Sidsel som de to prestefruene i Fåberg med nær tilknytning til Ribe. Han passer både i tid og ved navn og yrke til å kunne være sønn av bergskriver og fut Christen Andersen Riiber i Innset og Meldal/Orkdal. Det vil ikke være unaturlig at den evt. sønnesønnen (Henrik Flor) til en bergskriver blir bokholder / hytteskriver og at en prestesønn (Christen Riiber) blir bergskriver. F. eks. blir en sønn av Kvikneverkets grunnlegger (hr. Hans Lauritzen på Tynset) proviantskriver ved verket i Innset, og dennes sønn blir bergskriver ved Undal verk i Rennebu.
På s. 430 i "Ribe bys historie og beskrivelse" på nettet nevnes i 1651 norske Anders Christensen som representant i Ribe for Christen Andersens stefar, Nils Sørensen i Fåberg, i en omfattende arvesak der Sidsel Thomasd. er nærmeste arving: Anders er da gjerne Christen Andersens sønn og Sidsels sønnesønn. Er han kanskje identisk med overtollbetjenten, som altså har Sidsel som sin andre datter? I så fall må vel Anders i Kristiansund være født noe før 1630, som passer ganske bra i tid.
Opphavsrett til resonnementet: Odd Roar Aalborg | Christensen, Anders overtollbetjent, strandfut (I8684)
|
6963 |
Oppfostret hos landhandler Iver Brun og hustru Olina i Bjugn. | Kristiansdatter Kjevik, Lena Amalie (I69581)
|
6964 |
Oppfostret i Postvika og på Kløven | Johansen Jegtvik, Johan Adolf (I1308)
|
6965 |
Oppfostret i Postvika og på Kløven | Hansdatter Kløven, Julie Sofie (I6737)
|
6966 |
Oppfostret på Fjellvær, Hitra | Benjaminsen Fjeldvær, Gunerius (I28101)
|
6967 |
Oppfostring: Øksnes, Vesterålen, Nordland, iflg. telling 1.12.1920. | Hansen Myrvold, Kirsten Harriet (I11133)
|
6968 |
Oppført bosatt i Knarrlagsund ved konfirmasjonen. Far var sjømann, mor var død. | Lervik, Kristine (I9016)
|
6969 |
Oppført med navnet Nordbuen i kirkebok | Johansen Støen, Johanna Marie (I88664)
|
6970 |
Oppført på krigsminnemerker i Kristiansund. Var båtsmann ombord på M/T NINA BORTHEN. Omkom da skipet ble torpedert den 6.oktober 1940 - alle mann borte. MT Nina Borthen ble torpedert ved Dunmore i Irland. Skipet forlot Milford Haven 30. september 1940 på vei til den persiske bukt. Den kom ut av konvoien 5. oktober 1940, og er sannsynligvis senket av u-båt kort etter. (Fra «Våre falne») | Bloch, Gottfred Anton Peter (I84377)
|
6971 |
Oppført som eier av "Bugta" under gnr. 19, i NB 1955. 10 mål dyrket jord.
Foreldrene står som forpaktere. | Sæther, Jorun Pauline (I1444)
|
6972 |
Oppført som enke etter sin andre ektemann Helle, ved skifte etter ham den 3 Sep 1729 på gården Honnes. https://media.digitalarkivet.no/view/77798/2743?indexing= | Nettelhorst, Beata Gerlofsdatter (I28459)
|
6973 |
Oppført som foreldre: Ole Timandsen og Ingri Olsd. | Olsdatter Hals, Anne (I83001)
|
6974 |
Oppført som jente ved dåpen. | Hansen Flatval, Gerlof (I61664)
|
6975 |
Oppført som vanfør pensjonist ved folketellingen 1801. | Sivertsen Sørsæther, Arnt (I15528)
|
6976 |
Oppførte bosteder: Berget, Magnhildaunet, Kastvika, Nordbotn | Olsen Berget, Johannes (I292)
|
6977 |
Oppgis som 45 år ved innføringen i kirkeboka ved begravelsen. | Karen Olsdatter (I61234)
|
6978 |
Oppgis å være 68 år ved sin død i 1693. Ifølge Geni og MyHeritage skal Jacob Friderichsen Budde være født i Værløse, kun 1,5 mil fra Tåstrup ved København.
(Se mulig grunn til det nedenfor.)
Han er antagelig oppkalt etter sin mors stefar, admiral Jacob Lavesen Beck (død før 22. mars 1622): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I238&tree=2.
Kfr. at morens bror Jørgen også har en sønn Jacob og hennes søster en sønn Joachim (Jochum).
Hans far er hoffjunker (underoffiser) 1608-1613 og rittmester (kaptein) i 1626, da i tysk tjeneste - litt etter i dansk. Deretter forpakter han 1628-1645 kongens ladegård Holmhof (Saare) på den store øya Øsel (Saaremaa) i Estland inntil freden i Brömsebro gjør Øsel svensk. Året etter blir han oberst i Norge, men da foreløpig uten avdeling. Dette betyr at han før 1626 kan tenkes å bo en tid på Sjælland, så fødestedet til sønnen Jacob kan være i nærheten av København, men i 1626 tjenestegjør han i det tyske Nerprachts rytterregiment.
Området Jonstrup (nær Søndersø) i Værløse blir ifølge https://www.vaerloesehistorie.dk/kend-din-egn/vaerlosehistorie.html (se "Kongsbønder") i 1620-årene utlagt til fõringsområde (høslæt) for kongens hester. Siden Friderich Budde tidligere er hoffjunker og litt senere nettopp er i tysk og dansk ryttertjeneste: Det er vel kanskje i forbindelse med det kongelige hesteholdet at han litt før det evt. oppholder seg i Værløse på den tid sønnen Jacob blir født? I 1620-årene er Kirsten Munk dronning i Danmark, og hun er faktisk kusine av Friderich Buddes kone! (Tydeligere: Friderichs svigermors søster er svigermor til Kristian Kvart.) For øvrig passer det også bra med at han få år senere bestyrer kongens ladegård på Øsel i Østersjøen. | Friderichsen "Tostrup" (Budde, til Kvam), Jacob kapteinløytnant, kompanisjef og jordeier. (I12054)
|
6979 |
Oppgitt 17 år gammel. | Svendsdatter Bottenvik, Berit (I15837)
|
6980 |
Oppgitt 21 år gml. | Olsen Gjelsøy, Jonas (I341)
|
6981 |
oppgitt 25 år gml. | Jonsen (Herøy), Esekiel (Esechias) (I46641)
|
6982 |
Oppgitt alder i 1743: 30 år. | Andersdatter Børøsund, Karen (I10361)
|
6983 |
Oppgitt alder ved begravelsen er 66 år (født ca 1727). Ved skifte etter faren i 1756 oppgis Berit som 23 år, altså født ca 1733, hvilket er mer trolig. Se: https://media.digitalarkivet.no/view/77798/4391?indexing= | Sylvesterdatter Norddolm, Berit (I57132)
|
6984 |
Oppgitt alder ved begravelsen: 77 år. | Carlsen Øen, Niels (I28465)
|
6985 |
Oppgitt alder ved dødsfallet er 77 1/2 år. | Thoresen Dombu, Erik (I30349)
|
6986 |
Oppgitt alder: 16 år. | Henriksdatter Flatval, Ingeborg (I13764)
|
6987 |
Oppgitt alder: 65 år. | Jensen Asmundvåg, Ole (I18680)
|
6988 |
Oppgitt alder: 74 år | Christoffersdatter (Uttian), Christiana (I50209)
|
6989 |
Oppgitt alder: 77 år | Jensdatter Fausland, Maren (I50091)
|
6990 |
Oppgitt alder: 77 år. | Olsen Dahl Barman, Elling Skolemester (I2091)
|
6991 |
Oppgitt alder: 83 år. | Olsdatter, Anne (I12633)
|
6992 |
Oppgitt alder: 84 år | Hansdatter Espås (Voll), Mille (I1870)
|
6993 |
Oppgitt av Ovenstad (1948) til å være 49 år ved sin død. | Schade, Charlotte Amalie (I50671)
|
6994 |
Oppgitt bosted var Skåren, Skårøya | Pedersdatter, Nikoline (I62889)
|
6995 |
Oppgitt far ble frikjent ved dom | Olsen, Hildur Ingebjørg (I24233)
|
6996 |
oppgitt født 1695 ved begravelsen | Larsen Bremnes, Peder (I10440)
|
6997 |
Oppgitt født ca 1651 i manntallet 1664, fullmyndig (over 25 år) i 1681 og født ca 1659 i folketellingen 1701, som må være feil. | Pedersen Strømøy, Arnt (I57230)
|
6998 |
Oppgitt født Hitteren, 18 1/2 år, foreldre Hans Pedersen og Karen. | Hansdatter Murvoll, Marta (I49776)
|
6999 |
Oppgitt født i Ulvan (Kjevikan var en plass under Ulvan) | Jensen Holmen, Johannes (I40558)
|
7000 |
Oppgitt født på Værøysæter. | Olsen Bekkvikdal, Jens Kristian (I39469)
|