| # |
Notater |
Linket til |
| 7051 |
Oppsitter og gårdmann i Sandstadvika under Sandstad. Anders drev gården til sønnen Fredrik tok over på bygselskontrakt fra Erik og Ola Jonssønner den 29 Mai 1779. | Tollefsen Sandstad, Anders (I13290)
|
| 7052 |
Oppsitter og gårdmann i Sandstadvika. | Tollefsen Sandstad, Niels (I13278)
|
| 7053 |
Oppsitter og gårdmann på Bu i Hasselvika. | Christophersen Sjetnli, Christopher (I3444)
|
| 7054 |
Oppsitter og gårdmann på Gomo i Rissa. | Jonsen Gomo, Lars (I51196)
|
| 7055 |
Oppsitter og gårdmann på gården Mo i Rissa, som har sin beliggenhet mellom innsjøene Storvatnet og Botn i Rissa. | Timandsen Mo (Melland), Even (I51217)
|
| 7056 |
Oppsitter og gårdmann på gården Sandstadvika, Hitra. Han er den første bygsleren vi kjenner til her. | Stensen Sandstad, Tollef (I3394)
|
| 7057 |
Oppsitter og gårdmann på Inntian, etter svigerfaren. | Olsen Fredagsvik, Ole (I51383)
|
| 7058 |
Oppsitter og gårdmann på Lefstad i Skaun. | Ellingsen Lefstad, Angrim (I77561)
|
| 7059 |
Oppsitter og gårdmann på Lein og soldat i Stadsbygda | Povelsen Lein, Ole (I51176)
|
| 7060 |
Oppsitter og gårdmann på Rokset i Skaudalen. | Olsen Rokset, Thomas (I51203)
|
| 7061 |
Oppsitter og gårdmann på Skagset i Skaun. | Olsen Skagset, Ingebrigt (I4072)
|
| 7062 |
Oppsitter og gårdmann på Strømøya, nevnt i 1647 og 1664. | Christensen Strømøy, Peder (I25220)
|
| 7063 |
Oppsitter og gårdmann. Walter skrives til gårdene Vanvik, Bustad og til Haugen (Skaugdalen). | Thomessen Haugen, Walter (I61337)
|
| 7064 |
Oppsitter og senere eier av inntian. | Povelsen Inntian, Ener (I60206)
|
| 7065 |
Oppsitter på Borten fra 1705, etter svigerfaren.
Eier av Oppstuú, Borten Nedre på Flå i Melhus fra 1729. | Evensen Borten, Ole gårdmann (I82281)
|
| 7066 |
Oppsitter på halve gården Sørdal i Gurvikdalen fra Oles død i 1775, til barna overtok i 1780. | Christophersdatter Sørdyrøy, Mali (I30315)
|
| 7067 |
Oppsitter på halve Sørdyrøy sammen med Ole Christophersen, med kvarte gården hver, som de hadde overtatt fra svigerfaren/faren Christopher Jensen. | Nielsen Koch Sørdyrøy, Peder (I56506)
|
| 7068 |
Oppsitter på Oppstuú, Borten Nedre fra 1698. | Bersvendsen Løberg Borten, Lars gårdmann (I82283)
|
| 7069 |
Oppsitter på strandsetet Bondenget og senere eier av farsgården Sørdal i Gurvikdal. | Svendsen Bondenget, Jens (I45740)
|
| 7070 |
Oppsitter på strandsetet Bustvika på Frøya. | Aadsøn Bustvik, Jochum (I61205)
|
| 7071 |
Oppsitter på Strandsetet Klubben på 45 år i 1701. | Tostensen Klubben, Anders (I53310)
|
| 7072 |
Oppsitter, gårdmann og bygsler av gården Dyrøen etter faren Anders. | Andersen Sørdyrøy, Christopher (I56548)
|
| 7073 |
Oppsitteren på Overydsland het Joen i 1723 (eier var Cristopher Grøn), mens oppsitterne på Nederydsland het Lars Larsen og Lars Knudsen (eier var løytnant Emahus). | Jonsen Yslandhaugen, Jon (I51205)
|
| 7074 |
Oppvekst på Aksetøya. | Olsen Ulvan, Jørgen Edvard (I4768)
|
| 7075 |
Oppvokst i Harstad. | Gjertsen, Magnar (I16591)
|
| 7076 |
Oppvokst i Knarrlagsund. Bosatt i Trondheim. | Mondahl, Randi Helene (I3901)
|
| 7077 |
Oppvokst Langaunet, Hestvika | Johansen, Gerd Borgny (I62058)
|
| 7078 |
Oppvokst på Monsøya, men født i Kristiansund. | Hegerberg, Rolf Idar (I11059)
|
| 7079 |
Oprindelig blev Niels Eriksen begravet i Randers Gråbrødrekirke, og Birgitte i Skjern Kirke vest for Randers. Da Gråbrødreklostret blev sløjfet lod sønnen Christoffer Nielsen Rosenkrantz deres jordiske rester og ligsten overføre til Tirstrup. De ligger nu begravet foran alteret. | Rosenkrantz, Niels Erichsen (I53193)
|
| 7080 |
Osen er i nærheten av gården Åsgjerdet og ligger ved nordenden av Jonsvatnet ved Litjvatnet (i dagens Trondheim), som er eneste utløp fra Jonsvatnet. Veien Osvegen binder plassen til gården Ranheim Vestre. Den gang i 1801 lå Osen under gården Ranem Stor. | Jonsen Aasum, Wellich underoffiser (I50531)
|
| 7081 |
Otte Holgersen skrives til til Boller, Næsbyholm og Tybjerg og året 1725 skreves han med slektsnavnet Rosenkrantz. | Rosenkrantz, Otte Holgersen (I53694)
|
| 7082 |
Otte Matsson (Rømer) var riksråd og befalingsmann på Bergenhus og holdt «disk og dug» på Seim (i Alver, tidl. Lindås), det viI si at han hadde fast tilhold der i lengre eller kortere perioder, om vi legger til grunn opplysningene Nils Hjelmtveit (1968, 562, 570) gir i sin bygdebok for Alenfit. Han var en av Vestlandets største private eiendomsbesittere omkring 1500, og hadde flere setegårder, deriblant Austrått i Trøndelag. Hans gods stammet i hovedsak fra tre store arveoppgjør, og trolig arvet han Seim etter sin far, Mats Jakobsen.
I et upublisert ekstrakt fra kammerarkivet i Stockholm fremgår det at arveoppgjøret fant sted omkring 1458. Da tilkjente Otte og broren Jakob søsteren Gjertrud full brorslott i farsarven (Sollied 1940, 64). Dette jordegodset skrev seg i hovedsak fra den eldre Rømerætten, og kan derfor settes i forbindelse med kong Magnus Erikssons kongsgave til den eldre Otte Rømer i 1361, stadfestet i 1372 (DN II nr. 422). Kongsgaven holdt seg som arvegods i Rømerætten til langt inn pa 1600-tallet (Sandberg 1970, 109). Det meste, om ikke alt jordegodset til den eldre Rømerætten pa Vestlandet, skrev seg fra det såkalte Nordfjordgodset. Nordfjordgodset var opprinnelig navnet pa jordegodset til baron Audun Hugleiksson pa slutten av 1200-tallet. Etter en dramatisk og mye diskutert prosess ble godset konfiskert av den nye kongen, Håkon Magnusson, da Audun faIt i unåde omkring 1300.
Den eldre Otte Rømer fikk i 1361 den delen av det konfiskerte godset som den vestgøtske lagmann Algot Bendiktsson hadde hatt i forlening i arene etter avrettelsen av Audun Hugleiksson (DN II nr. 365, RN VI nr. 794). Kongsgaven omfattet ikke bare Auduns gods i Nordfjord i Bergen fehirdsle, men også eiendom andre steder i landet, slik det fremgår av diplomet. Spørsmålet er om også Seim var en del av kongsgaven, eller om gården er en senere tilvekst i jordegodset til Rømerætten.
I 1411 gjorde Svale Rømer krav pa kongsgaven til sin far Otte (DN I nr. 630). I tråd med eldre lovgivning fikk mottakeren odelsrett pa kongsgaver (G 270). De delene av Nordfjord-godset som nå var kommet over i Rømerættens besittelse, var ikke Ienger en kongelig forlening, men et privat adelig gods. Da Svale døde i 1415, arvet søsteren Eisebe godset. Etter henne, i 1448, ble jordeiendommen trolig delt mellom Elsebes tre bam. Mats Jakobsen, far til Otte Matsson (Rømer) var en av arvingene, og kan slik ha arvet Seim.
Otte Matsson (Rømer) arvet også eiendom fra annet hold, blant annet en nidel (11 %) av Junker Hans Sigurdssons jordegods i 1490 (DN VIII nr. 426). Hans Sigurdsson var den suverent største private eiendomsbesitteren i Norge i siste haIvdel av 1400-tallet med omkring 900 bruk i ca. 600 gårder (Sandberg 1970, 179). Otte og hans søsken fikk gjennom denne arven store mengder eiendom både i Sunnhordland, Sogn, Nordfjord, Troms, Finnmark og til og med pa Suderøyene (Hebridene) .
Til sammen arvet de tre søsknene en tredel av det samlede jordegods etter Junker Hans. Hans hadde imidlertid ikke eiendom i Nordhordland, og Seim kan derfor ikke ha kommet inn i Rømergodset via ham. Det styrker en hypotese om at Seim opprinnelig var en del av Audun Hugleikssons gods. I arveoppgjøret ble det tatt hensyn til hvor arvingene hadde eiendom fra før. Det førte til at Seim ble setegård i en omfattende overregional godsdanneise med et tyngdepunkt på Vestlandet. Godset besto av minst 70-100 gårder/parter, samt et ukjent omfang av det eldre arvegodset til Otte Matsson (Rømer). | (Rømer), Otte Matssøn (I50804)
|
| 7083 |
Otte Matsson var i live 1508, men var død før 25 Apr 1512. | (Rømer), Otte Matssøn (I50804)
|
| 7084 |
Otte Taube til Issen (Pühs), Estland | Taube, Otte (I52377)
|
| 7085 |
Over tekstfeltene er det skåret ut tre våpenskjold ved siden av hver andre. Det midterste tilhører Gerlof Nettelhorst og viser en oppreist hund med halsbånd og tre roser. Til venstre står familien Taubes våpen, en stubbe med friske skudd, som representerer Gerlofs første kone Anna. Anna var død da altertavla ble laget, for til høyre finner vi våpenskjoldet til Gerlofs andre kone, Viveke Bielche. Over lensherren og hans koner, høyt hevete over menighet og prest, finner vi kongen. Kristian kvarts våpenskjold og monogram glimrer i gull og i flotte farger. Lensherrens makt hvilte på at han hadde kongens tillit og hadde han denne, kunne han regjere nesten eneveldig i sitt vesle len. | Nettelhorst, Gerlof (I50739)
|
| 7086 |
Overlevde sine ektemenn. | Johansdatter Sommer, Maria (I51067)
|
| 7087 |
Overmannet av kong Olav 2. Haraldsson og drept av sin tremenning Aslak (Askildssson) Fitjaskalle: https://no.wikipedia.org/wiki/Aslak_Fitjaskalle, som senere ble drept av Erlings dattersønn Vigleik Arnesson (sønn av Geirtrud). | Skjalgsson, til Sola (eg. Torolvsson Skjalg), (Jarl) Erling herse og lendmann (I58265)
|
| 7088 |
Overrettsakfører Andreas Berntinus Wedø var Ordførende Mester fra 24 Jun 1922 til 27 Jun 1925. | Iversen Wedø, Andreas Berntinus overrettsakfører (I38398)
|
| 7089 |
Oversikt: https://www.geni.com/people/Iver-Sch%C3%B8ller/6000000006718546848 | (Iversen) Schøller, Christopher slottsskriver (I59111)
|
| 7090 |
Overtar 3 markebol i Tuft i Sande fra morbroren Elling, som hennes mann Bent Ambesson selger til Gudul NNsson, far til Orm Gudulsson, som eier dette i 1513. | Torlaksdatter, Anbjørg (I34413)
|
| 7091 |
Overtar gården på Bu etter foreldrene. | Christophersen Bu, Hans (I60654)
|
| 7092 |
Overtok gård på Hjertøya. Skifte etter ham 5.9.1729, ( 3A 07, side 5, 1729-1735), han døde forholdsvis ung.
Knut Ansnes, 12.3.2012:
Nå har jeg fått sett på skiftet etter Johan Andersen Vikstrøm i 1729.Jeg er dessverre ikke god på skriften, heller ikke på å gjette hva som står der det blir utydelig. Men det står da noen navn, skiftet avsluttet 5.9.1729 på Hjertøya, hans etterlatte er enken Marte Maagensdatter og hans tvende børn Anders Johansen og Maren Johansdatter. Så kommer et par setninger som kanskje sier noe av interesse eller ikke, oppfatter ikke noe stedsnavn, men skimter navnet Anders Hansen. Det er mulig dette handler om verge for barna, de var antaglig ikke så gamle. Så kommer regnskapet, og det virker da som det ble noe til utlodning. Verdien var visst mest "kreature", mens det til fradrag ser ut til å være gjeld til Hans Michelsen, Ole Flatval (!) Ole Torbergsen og Torsten Kiølsøen. Barna får tilsammen omtrent halvparten av saldoen - som loven var den gang fikk sønnen dobbelt så mye som datteren. Dette hjalp vel ikke så mye når det gjelder å avgjøre om Johan Andersen noen gang bodde på Hjertøya eller om han var gårdmand/husmand med jord under Vikstrøm. Men skiftet er tydelig holdt på Hjertøya, og der er de forskjellige eiendeler og kreaturer registrert, så jeg tror han var leilending på Hjertøya. Ikke selveier, ingen eiendom/bygninger oppført. Men han eide i alle fall en del dyr, bruksgjenstander og annet, og hadde ikke satt seg i gjeld til oppover ørene.
Odd Roar Aalborg, 18.3.2012:
"Har sett litt i et par skifter:
HJERTØY 1729 - litt oppdatert 30.11.2017:
Først: I skiftet på Hjertøy i 1729 er Anders Hanssen lensmannen, som nevnes før vurderingsmenn. Altså ikke omtalt verger her. To gjenstander i sølv merket "P.O.S." og "J.A.S." finnes i boet etter Johan Anderssen Vikstrøm. Ofte er slikt av litt eldre dato, dvs. nedarvet, men det er også ganske vanlig å finne ektefellenes initialer. Det er vel ganske sannsynlig at dette står for hhv. "Peder Olsen" og "Johan Anderssen". Dette synes ikke å komme fra Mogensen-familien, så det er da nærliggende å anta at initialene kan tilhøre Johan Anderssens bestefedre -- hvis JAS da ikke skulle gjelde ham selv. I så fall heter antagelig også farfaren Johan Anderssen. Siden Johan så standhaftig kalles "Vikstrøm" til tross for annet bosted, så er denne "Peder Olsen" litt tenkelig identisk med Peder Olsen Vikstrøm, far til Ole Pedersen (f. 1678) og Berit Pedersd., sistnevnte ennå ikke observert med ektefelle. Blir hun kanskje etter 1716 første kone til Johan Andersen, som senere er g.m. Helvig Nilsd. (fra Vikstrøm?) på Hjertøy? Peder Olsen Vikstrøm er svigersønn av prestesønn Adrian Rockertsen Falck på Vikstrøm, som har sønnen Melkior (f. 1647), og eier noe av jordegodset til Guri Audensd. Aspa sammen med henne. Gjendemsjø påstår at han i 1644 gifter seg med en ved navn ukjent datter av hr. Melkior Jakobsen Falck i Hemne (Guri Vikstrøms svoger), men Gjendemsjø roter såpass mye med andre ting (som hr. Torkel Sjursens mor plassert 100 år feil i tid) at jeg ikke våger å stole særlig mye på ham. Navnet Melkior kan vel evt. ut fra slektstradisjon brukes hos Adrian direkte uten å gå veien om Hemne.
VIKSTRØM 1716 - litt oppdatert 30.11.2017:
I skiftet etter Peder Olsen Vikstrøms enke, Kirsten Adriansd., finner vi sølv merket "P.O.S." og "K.A.D." Her står vel initialene for ektefellene selv. Kirsten har tydeligvis vært gift to ganger, og i første ekteskap med en ukjent Ole har hun avdød sønn Gunder Olsen med enke Ingeborg Jespersd. og barna Ole og Jesper Gundersen og Mali Gundersd. (Interessant nok heter også en sønn av Helge Karlsen og Adelus Sjursd. Honnes Gunder. Jeg har lenge ment at dette kan være oppkalling av Guri Audensd. Aspa.) Manntallet 1663/66 viser at Trondheims borger Jakob Eriksen (74 år) på Øya i Dolm har (ste)sønner Ole og Lars Gundersen (21 og 19 år). Denne Ole passer bra til å være Kirsten Vikstrøms første ektemann. Han er ikke nevnt i 1701, da en Gunder Olsen (33 år) bor på Tverrvåg på Frøya. Videre har Kirsten med andre ektemann Peder Olsen Vikstrøm sønnen Ole Pedersen Vikstrøm (verge for Gunders barn) og datteren Berit Pedersd. Sistnevnte omtales ikke med ektefelle. Vet ikke om en gift voksen datter må ha ektemannen som verge ved en slik anledning? Barn nevnes jo kun hvis den av foreldrene som er arving alt er død. Det er vel her litt tenkelig at sølvet merket POS hos Johan Anderssen Vikstrøm og Kirsten Adriansd. Vikstrøm kommer fra samme sted og i begge tilfeller betegner Kirstens ektemann? Berit Pedersd. Vikstrøm får bare 5 daler i arv, så også det stemmer bra med "tilstanden" på Hjertøy. Mye av jordegodset hos disse blir nok etter hvert solgt til Guri Vikstrøms søster Mille i Hemne (ved hr. Melkior Falck), og hvis tidene er litt dårlige, blir vel rikdommen ganske svekket over tid. Det samme ser en hos mange andre."
Opphavsrett: Odd Roar Aalborg. | Andersen "Vikstrøm", Johan (I50073)
|
| 7093 |
Overtok Innlegget på Straum etter faren. | Olsen Strøm, Anton Saras (I12019)
|
| 7094 |
Overtok Kvalen, Gjøssøy etter faren. | Lossius, Eva (I13787)
|
| 7095 |
Overtok Mastadgården av stefaren Peder Jonsen i 1794, og satt med den til 1800. Da byttet han bokstavelig talt med Jon Endresen, ved skjøte, slik at han ble boende i Ingeborgvika.
Se også familiefilen Ingeborgvika. | Sollie, Olaf Edvard (I1183)
|
| 7096 |
Overtok Mastadgården av stefaren Peder Jonsen i 1794, og satt med den til 1800. Da byttet han bokstavelig talt med Jon Endresen, ved skjøte, slik at han ble boende i Ingeborgvika.
Se også familiefilen Ingeborgvika. | Jakobsen Ingeborgvik, Ole (I5600)
|
| 7097 |
Overtok Nordvika, gnr. 117, bnr. 6 etter faren i 1870. Han dyrka mye av plassjorda, og bygde nytt våningshus i 1890-årene | Benjaminsen Nordvik, Karl Johan (I16812)
|
| 7098 |
Overtok Peder Abelvær via giftemålet med Maren Esche? Hennes far var nordlandshandler og hennes mor var datter av borger i Trondheim, nordlandshandler Otte Kruse. | Holthe til Abelvær, Peder Johansen væreier (I54266)
|
| 7099 |
Overtok svigerfars gård i 1870. Gården hadde løpenr. 186.
Ft 1910: Kårmann.
Gården har i 1955 registreringen: Gnr. 26, bnr. 1, Hjertøya | Larsen Småge, Johan Petter (I18721)
|
| 7100 |
Overtok svigerforeldrenes gård i 1876.
Omkom på sjøen sammen med Johan Kristoffer Kristiansen, 18 år. | Johansen Mausund, Anton Edvard (I4277)
|