| # |
Notater |
Linket til |
| 7251 |
På sjøen, utafor Storvika, Jøsnøya | Simonsen Foss, Kristoffer (I39571)
|
| 7252 |
På sjøen, utafor Storvika, Jøsnøya | Kristoffersdatter Foss, Dortea Charlotte (I39573)
|
| 7253 |
På sjøen, utafor Storvika, Jøsnøya | Kristoffersen Foss, Martin Seus (I39574)
|
| 7254 |
På skifte etter henne i 1908 oppgis barna deres: Aksel Julian, Paul Sigurd, Inga, Ermegård, Pauline og Sara. | Gotfredsdatter, Margrethe Eline (I60565)
|
| 7255 |
På skifte etter Oluf Mogensen Heggåsen tok Lensmand Nettelhorst med seg 19 sølvknapper og to skeer inngravert HRAS og HNS (til dekke av krav og skifteomkostninger?). | Nettelhorst, Gerlof Ovesen (I28460)
|
| 7256 |
På skiftekortet etter hennes mann er hun skrevet som Kirsti Larsdatter. | Kristensdatter, Kirsti (I29783)
|
| 7257 |
På Stølen (Stauland), i 1762 (ekstraskatten), bodde ekteparet Hans Andersen og Sophie Nielsdatter. Dermed kan vi avkrefte at Lars Nielsen Dyrvik var første gårdmannen på Stølen (Stauland), slik det antydes i Frøyaboka II. Hans og Sophie var foreldrene til Marit og svigerforeldrene til Lars. Det var derfor Lars Dyrvik overtok Stølen. | Hansdatter Stølan, Marit (I50549)
|
| 7258 |
På Sula utenfor Frøya er det på denne tid nevnt en Ole Finnsen - en bror? | Finnsen, Jens (I39222)
|
| 7259 |
På sykehus i Trondheim | Hansen Einvig, Kristian Martin (I29017)
|
| 7260 |
Rachel oppgis å være født på Kongensvoll i Imsterfjorden, når hun gifter seg med Jacob.
Kongensvoll var dengang en del av Ørlandet, senere Agdenes og er i dag et område i Snillfjord. | Thomasdatter Herø, Rakel (I6166)
|
| 7261 |
Ragnhild er gårdbrukerkone på Stølan, Frøya. Mannen Peder er selveier av gården. | Olsdatter Yttersian, Ragnhild Gurine (I43394)
|
| 7262 |
Ragnvald Brusessons kone er ikke hun her, som det tidligere har vært påstått, siden hun faktisk aldri har eksistert: https://www.wikitree.com/wiki/Normandy-215. | NN (I58255)
|
| 7263 |
Ragnvald Støren oppgir at Andreas Francke både har en datter Magdalena og en Annichen. Antagelig er en av disse gift med Jonas Råfvel. Den andre påstår han er mor til lensmann Andreas Frank på Kalstad, men det stemmer ikke, siden det må være Barbro Kjerstina, som nok er oppkalt etter sin farmor i Kvikne. | Andreasdatter Francke, Magdalena? e. Annichen? (I12142)
|
| 7264 |
Ragnvaldbakken – en bit av en setervei:
Da bilveien mellom gårdene i Hylleråsen og setrene i Lillerøåsen skulle anlegges på andre kvartdel av 1900-tallet måtte traséen legges via enkelte små høydedrag etter først å ha passert en ås og et påfølgende dalføre med en bratt li før den kom opp på selve vidden. En av disse høydene ble det diskusjon om: De fleste på laget ville ta veien rett opp en bratt bakke, mens byggmester Ragnvald mente at den ville ligge mye bedre i en litt slakere kurve rundt haugen. Ikke tale om – flertallet «vedtok» korteste linje rett «til værs». Men protestanten fikk i alle fall gleden av at denne kneiken i alle år senere ble hetende «Ragnvaldbakken», selv om det var den løsningen den oppkalte slett ikke ønsket!
| Andersen, Ragnvald Kristian byggmester (I5615)
|
| 7265 |
Randers er en by og kommunesenter i Randers kommune i Århus amt på det sentrale Jylland i Danmark. | Michelsen Bering, Tomas kjøpmann (I8707)
|
| 7266 |
Randi Olsdatter var datter av Ole Pedersen Lillesand og Ingeborg Olsdatter som fikk skjøte på gården Hønstad i Malvik i 1792 og 1820. Ingeborg var datter av Ole Torsteinsen (f. 1743) og Rannei Olsdatter Solem fra Klæbu. Ole Torstensen var sønn av Torsten Olsen, som kjøpte gården Hønstad i 1737 for 150 riksdaler. Han hadde da bygslet gården fra 1729. Torsten var gift med Brynhild Eskilsdatter. | Olsdatter Hønstad, Randi (I29958)
|
| 7267 |
Rasmus Rosings svigersønn Jørgen Clausen ble først ble listet som eier av Dyrvik i 1708, men alt året etter var gården tilbakeført til Rosings arvinger. Kona på gården Dyrvik var selv av slekten Rosing. Fra 1713 ble Jørgen Clausen igjen listet som eier av Dyrvik, så da var vel fruen på Dyrvik gått bort. | Jensdatter Rosing, Maren (I50725)
|
| 7268 |
Rasmus skrives til Haavig når han gifter seg med Anne i 1737.
Forlovere var Jens Larsen Hallaren og Lars Pedersen Fillingsnes. | Familie: Rasmus Andersen Bustvik / Ane Olsdatter (F16980)
|
| 7269 |
Rasmus Tien: http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I13294&tree=1
Rasmus Jacobsen Dyrvik: http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I8576&tree=1
Rasmus Rosing Bull: https://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I25986&tree=1
Rasmus Rosing Parelius: https://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I22240&tree=1 | Rasmussen Rabben (Uttian), Steen (I31199)
|
| 7270 |
Re: Foreslått endring: Eline Bendiksdatter (I1784)
Hei, og tusen takk for dine innspill til hitterslekt.no !
Det er flere år siden jeg holdt på med denne familien, og oppdatering var svært ønskelig.
Jeg har rettet fødselsdato til 28 juli 1851. Dåpen regnes jo som en primærkilde, mens konfirmasjonen er en
sekundær kilde, som ofte bygger på opplysninger fra dåpen. Det er ikke sikkert det er slik i dette tilfellet - 23 juli kan for eks. være oppgitt av konfirmanten selv eller foreldrene - men i prinsippet skal vi holde oss til primærkilden.
Takk for info om vielsen ! Jeg fant Johans dåp: Døpenavn Johan Rasmussen, i kirkeboka. Se neste avsnitt.
Navn er vanskelig, du har helt rett. Norge fikk en allmenn navnelov i 1924, og vi er oppvokst med den og har problemer med å omstille oss til tida før. I byene var et bestemt etternavn ganske vanlig lenge før 1924, men ikke på landsbygda. Fornavn var jo egentlig ikke problematisk, det var det navnet presten skrev i kirkeboka. Men det kunne skrives på mange forskjellige måter !
For eks. Anna, Ane, Anne. Beret, Berit. Lars, Lasse. Elisabet, Elisabeth. Og så videre i det uendelige. Men både kvinner og menn hadde et farsnavn, heldigvis for oss som forsker, og det farsnavnet sto ikke som fornavn i kirkebøkene. Så det mest vanlige på bygdene var å bruke farsnavnet, gjerne i kombinasjon med BOSTEDETS/GÅRDENS navn. (Altså vanligvis ikke fødestedets navn ) I indre strøk av landet var de aller fleste bofaste bønder og husmenn, så migrasjonen var ganske liten, og de fleste menn kunne ha samme bosteds/gårdsnavn hele livet, mens kvinnene oftere flyttet til mannens bosted og fikk nytt bosteds/gårdsnavn. Langs kysten var det mye større flytting, det var mange fiskere og jordløse husmenn, så da kunne de ha mange bostedsnavn etter hvert som de flyttet. Så var det noen få foreldre som gjerne ville gi barnet et bestemt etternavn i tillegg til farsnavnet. Da ble dette barnet døpt med dette etternavnet, som et slags fornavn. Et eksempel i forrige avsnitt, hvor barnet er døpt Johan Rasmussen. Dette forekommer også i vår tid. Johan Rasmussen Johansen Drågahaugen ? Ja, husmenn valgte vel oftest å kalle seg den gården de bodde, i dette tilfelle Drågen - men de kunne også kalle seg etter husmannsplassen: Drågahaugen (under Drågen). Og av og til Drågen, andre ganger Drågahaugen :) Ingenting fast før 1924 bortsett fra farsnavn.
Du har også funnet Elines dødsdato - takk !
Vennlig hilsen
Knut Ragnar Ansnes
ansne@online.no
Den 27.01.2018 19:46, skrev Torill Gundersen Jonsen:
Foreslått endring: Eline Bendiksdatter (I1784)
Tre: Hitterslekt
Kobling: http://www.hitterslekt.no//getperson.php?personID=I1784&tree=1
Beskrivelse: Iflg. Ministralbok står det tydelig at hun er født 28.07.1851 - døpt 31.08.1851 i Dolm kirke.
Ved konfirmasjonen 30.09.1866 i Fillan kirke ser det ut som det står f.dato 23.07. ??
Viet 29.06.1876 i Bakke kirke, Bakklandet, Trondheim til ungkar og fisker Johan Rasmus Johansen Stien f. 1841 Hitra. Hans fars navn er oppgitt til Johan Gabrielsen Justenøen.
Ser på Gravminner i Norge at det på Sandstad kirkegård er en Eline Drågen, pikenavn Bendiksdatter med f.år 1849. Død 09.11.1928. Er det henne?
Viet Stien og gravlagt Drågen???
Hitra og Frøya er ganske så forvirrende da etternavn varierer så mye og registreres forskjellig
Torill Gundersen Jonsen
| Johansen Drågahaugen, Johan Rasmussen (I1785)
|
| 7271 |
Regionsykehuset, Trondheim | Johannessen, Nils Magnus (I87434)
|
| 7272 |
Registrert blant dem som gjorde tjeneste i den dansk-norske flåte. (Kilde: navalhistory.dk) | Kaas (mur), Ahasverus kapteinløytnant (I51313)
|
| 7273 |
Registrert død som Ovedie Barbara Bjørnsen. | Kristensdatter Stenkløv, Barbara Ovedie (I19347)
|
| 7274 |
Registrert i gravminner som Arley Ellingsen. | Martinusdatter, Arly Konstanse (I51734)
|
| 7275 |
Registrert i kirkeboka som Theodor Andreas, foreldrene baptister. | Tande, Theodor (I29589)
|
| 7276 |
Registrert som 43 år i prestemantallet 1665. | Heimsnes, Simen Isaksen (I52754)
|
| 7277 |
Regitze skrives til Ryegård & Valbygård | Jacobsdatter Lunge, Regitze (I59563)
|
| 7278 |
Reidar Melkvik har drevet tradisjonelt gårdsbruk med melkeproduksjon. | Melkvik, Reidar (I10649)
|
| 7279 |
Rein gård i Egge: På 1680 tallet var gården eid av Jens Pedersen Randulf. I 1740 eies gårdene av Abel og Ole Schavland. I 1750 eies gårdene av Jørgen Anders Bull. Solgt til Hans Hornemann i 1757. På 1770-tallet eies gårdene av Nils Bye, lensmann i Sparbu. Kjøpt av Jacob Schavland Gram i 1824, og ble en del av Helge-Rein-By. | Johnsen Nardo, Paul (I16305)
|
| 7280 |
Reinhold skal være født i 1646. I såfall kan han ikke være en sønn, dersom han er født i 1661.
Reinhold har en sønn Jon Reinholdsen Surland, men han må være født noen år etter 1661.
Dersom han er en Pedersen, kan han være en yngre bror til Reinhold Pedersen Surland? | Reinholdsen, Jon (I4966)
|
| 7281 |
Reiste til Amerika 21.4.1903, må ha kommet tilbake ! | Johansen Herø, Anton Ulrik (I4263)
|
| 7282 |
Rentemester Muller gikk for øvrig til søksmål mot Bryghmann om eiendomsretten til Innset Kopperverk (Kvikne-verket). 14. juli 1690 ble det holdt offentlig bergrett på Innset, og Brughmann tapte saken. Etter dommen reiste Brughmann til København og anka saken inn for høyesterett (1690). Der døde han i april 1691, men saka ble ført videre av sønnen hans, generalfiskal Alexander Bryghmann. | Hieronimussøn Brüghmann, Humphred rådmann og kjøpmann (I45958)
|
| 7283 |
Rentenist, enkemann | Svendsen, Petter Mortinus (I3838)
|
| 7284 |
Residerende kapellan i Lardal i Vestfold i 1769. | Bierregaard, Res.kap. Jens (I53404)
|
| 7285 |
Rickert Petersen, var i 1569 umyndig, blev handelsmand i Trondhjem og var raadmand i 1610 og aarene deromkring. [Herredags Dombok 1597 og 1613]. Mere vites f. t. ikke om ham, men i den følgende mandsalder optræder i Trondhjem tre brødre: Peter, Hans og Rickert Rickertsønner, som ubestridelig har været hans sønner [Lensregnskaperne]. Den første av dem, som bærer sin farfars fornavn Peter, kaldes «Rockertsen» og den sidste kalder senere en av sine ældste sønner Cornelius. Det er mulig at Lensregnskaperne vil kunne avgi flere oplysninger, men nærmere bevis for forholdet vil formentlig ansees upaakrævet. Av brødrene forsvinder Peter Rickertsen som det synes tidlig fra Trondhjem og er uten at efterlate barn død før 1652, da Hans og Rickert Rickertsønner hadde arvet ham vistnok sammen med flere medarvinger, som imidlertid ikke navngives i Lensregnskaperne. Hans og Rickert var dengang «borgere til Trondhjem», men de kan ikke ha været bosatte i denne by. Rimeligvis har de da hat sin bopæl i et av de fire sjølen, som var privilegert den Trondhjemske handelsstand og der drevet handelsvirksomhet, hvad nødvendigvis forutsatte borgerskap til Trondhjem. Nu nevnes i Rigs. Reg. VII en Rickert Rickertsen som tolder i Romsdalen 1636 og gjenfindes i Folketællingen for 1664 som 60 aar gl. og leilænding paa oberst von Hovens gaard Remmen i Vestnes, og Hans Rickertsen gjenfindes i Lensregnskaperne som sagbrukseier i Bolsø i 1650. Det vil saaledes være klart at brødrene har været bosatte i Romsdalen. | Petersen Falkener, Rochert rådmann (I58158)
|
| 7286 |
Riiber ble ført som borger på Ansnes alt i 1661. Han var da blant de tre som ble skattet mest av alle borgerne på Hitra. | Nielsen Riiber, Anders godseier og kjøpmann (I45953)
|
| 7287 |
Rik og mektig lendmann i Viken bosatt nær Gøtaelven i Ranrike (Båhuslen). | Steinarsson, Svenke lendmann (I58404)
|
| 7288 |
Rikskansler Jørgen Marsvin skrives til godsene Lindved og Hollufgaard. | Pedersen Marsvin, Rikskansler Jørgen (I58047)
|
| 7289 |
Riksråd Jørgen Pedersen Marsvin skrives til godsene Hollufgaard på Fyn og Dybæk i Skåne. | Pedersen Marsvin, Jørgen riksråd & lensherre (I51664)
|
| 7290 |
Rochert må ha dødd før 1620 for da nevnes hans arvinger som eiere av hans jordegods | Petersen Falkener, Rochert rådmann (I58158)
|
| 7291 |
Rolvsen; også skrevet Raalsen, Rolsen. | Rolvsen Kjølsø, Ole (I2579)
|
| 7292 |
Roo, (se øvre Lie 22/18) | Andersdotter, Marit (I33228)
|
| 7293 |
Roskildehistorie har han død ca 1482. | Galde til Aabygaard, Svend (I56896)
|
| 7294 |
Roskildehistorie har henne født 30 Sep 1339. | Saltensee af Linde, Karen Eriksdatter (I53723)
|
| 7295 |
Rundt 1645 tok han føderåd. Sønnen Gunnar fikk Lannem. Sønnen Oluf d.e. ble bruker i Nistugu Arnekleiv. | Gunnarson Hågå, Lars lensmann (I77455)
|
| 7296 |
Rundt 1750 oppholdt de seg i Bjørndalen i Geitastranda hos Oles bror. | Familie: Ole Olsen Nergard Fokset / Mari Bjørnsdatter Eidsmo (F23460)
|
| 7297 |
Ryggmargsløsning (?) https://media.digitalarkivet.no/view/43875/58251/4
(Se nr. 5 blant kvinnene) | Jørgensdatter Brevik Bakeng, Anne Oline (I8657)
|
| 7298 |
Ræder ble syk i felten under krigen med Sverige i 1808. Han utviklet nervefeber og døde. | Ræder, Johan Georg (I45827)
|
| 7299 |
s.223 | Nilsdatter Vedø, Anne (I15452)
|
| 7300 |
s.358 | Angjerd (I89539)
|