115/1, Børøya, Hestvika, Hitra

115/1, Børøya, Hestvika, Hitra

Gnr. 115 bnr. 1 i Hitra kommune.

Hitra var opprinnelig et herred.
Dette ble senere delt i Hitra og Fillan. Sandstad hørte til under Fillan Herred. Sandstad ble eget herred fra 1.1.1914. Jfr. Norges bebyggelse s. 264.

Børøya var i tida 1914-1964 Gnr. 49 bnr. 1 i Sandstad kommune (herred), og hadde samme gårdsnr. i folketellingen for 1900.
Fra 1964: Gnr. 115 bnr. 1 i Hitra kommune 


Hitraboka del II av Maurits Fugelsøy, forteller om Børøya på sidene 144-146.

Hitraboka III, Sandstadboka av Sverre R. Utseth forteller om Børøya i eldre tid på s. 111-116.

Rett utafor østenden av Hitra, ligger Børøya med sine høge berg, det høgste 88 m over havet, og skjermer Børøysundet mot landvinden. O.Rygh: Norske gårdnavne, antar at Børøya i Roan og Børøya på Hitra i mellomalderen hette "Byrda", som betyr "stor kasse". Skapnaden minner også om en kasse. Husa ligger høyt og vestvendt med utsikt vestover mot gården Børøysund og sørover mot Hestvika, Grindvika og fjella i snillfjorden. Dyrkajorda heller ned mot sjøen, og opprinnelig landskyld var 12 mkl. smørleie.

Det er gjort oldfunn. I åkerkanten sør for våningshuset ble det funnet et pent slipt knivskaft av grå skifer, og like ved lå en kølleforma stein. På botnen av et myrdekke vest for husa fantes det i 1904 spydspisser av skifer.

Opphavelig hørte Børøya Ulvan kirke til, seinere ble den overført til Fillan kirke. Da kirkene på Hitra ble solgt til privatfolk, ble Rasmus Rosing Parelius kirkeeier, og dermed jorddrott på Børøya. Sønnen Nils Rosing Parelius eide kirka i Fillan, og med dette også Børøya fra 1780 til 1790. Sønnen Rasmus Brochmann Parelius tok da over og satt som jorddrott til 1827. Men fra begynnelsen av 1800-åra var oppsitterne eiere i noen år. I 1816 tok Parelius over gården igjen. Da Rasmus Brochmann Parelius døde i 1827, ble sønnen Nils Rosing Parelius eier. I 1848 ble krigsråd Holtermann medeier. Holtermann fikk i 1850 skjøte på hele bruket, og solgte det til leilendingen.

1. Oppsittere Anders Andersen sto i lensregnskapet i 1610 og betalte skatt på kanoner i 1611. I 1635 skaffa han ei skjeppe korn i tiend, og i 1640 to skjepper. Han sto i skattelistene fram til 1644, men det var enka so betalte koppskatten i 1645.

2. I skattematrikkelen 1647 finner vi ingen oppsitter på Børøya. Men i 1651 var Bendik Andersen leilending der. I 1645 betlte han koppskatten som husmann på Børøysjøen. I 1657 betalte han kvegskatten, i 1659 leverte han 2 1/2 skjeppe korn i tiend, og han er ført som leilending i Foesen jordebog 1661, i manntallet 1664, og i matriklene 1665 og 1668. I 1670 bygsla han gården sammen med Johan Størkersen (3), og leverte da ei skjeppe korn i tiend.

3. Johan Størkersen bygsla gården alene da Bendik Andersen falt fra, og han sto i matrikkelen til 1692. I 1695 hadde Ola Kristoffersen bygslelen ei kort tid etter at Johan Størkersen døde. I 1701 var Johan Størkersens enke oppatgift og hadde tatt over bygselen igjen.

4. Amund Johansen hadde tatt over bygselen under matrikkuleringen 1723. Vi får da vite at gården lå i sola, var tungdreven, men middels konviss. Høyavlinga var 10 sommerlass høy, og som attåtfor ble det brukt tang og tare. Det var skifte etter Amund Johansen i 1751 og 12 rdl., 3 ort og 5 skilling til deling. Fra dette ble det imidlertid truket 3 rdl i "leiermålsbøter" for et forhold avdøde hadde hatt med Ane Olsdatter Hestvika. Om husa får vi vite at ei brygge ved sjøen var "meget brøstfældig". Naustet var råttent og taklaust, eldhuset måtte settes i stand både med tak og never, stua repareres og det ene høystålet var forfallent.

5. Hans Sivertsen var leilending på Børøya etter Amund Johansen (4) og satt trolig fram til 1790-åra. I 1749 var han innrullert i "det hefniske kompani" under navnet Hans Sivertsen Grindvik.

6. Ola Andersen fikk i 1793 bygselseddel på en halvpart av gården fra kirkeeieren Rasmus Brochmann Parelius i Hopsjøen.
Ola Andersen kan være identis med Ola andersen Sætra, som i sjørulla er ført med bosted Stora i 1804. Han og kona bodde der som innerster fra om lag 1802. I følge samme rulle bodde han i 1823 i Vikan, Fillan.

7. Johan Hansen bygsla i 1790-åra andre halvpart av gården. Om lag 1797 flytta han til Børøysund, og der bodde han som innerst i 1801.

8. Lars Jensen Haltland fikk i 1790-åra bygsle den halvparten som Johan flytta fra. I bygselkontrakten ser vi at husa var temmelig forfalne. "Landslotten av den paa gaarden fangede sild" var forbeholdt jorddrotten. Lars Jensen satt med gårdparten til om lag 1810. Da tok hans svoger over.

9. Iver Hansen (se 5) fikk i 1820 skjøte på den parten Ola Andersen (6) hadde sittet med. Han betalte 199 rdl., 3 ort og 23 skilling, som han utstedte obligasjon i Børøya for til selgeren Parelius i Hopsjøen. Han satt med gårdparten til 1816, da tok Parelius tilbake eiendommen.

10. I 1811 fikk Lars Olsen Akset skjøte på den gårdparten som han svoger Lars Jensen (8) hadde bygsla. Han betalte 200 rdl. til eieren, handelsmann Parelius i Hopsjøen. Han må trolig ha fått vansker med å svare utgiftene, for i 1816 solgte han den tilbake til Parelius igjen, nå for 60 rdl. Samtidig fikk han bygselbrev på heile Børøya.

I 1851 kjøpte Lars Olsen's svigersønn, Peder Olsen gården av krigsråd Holtermann for 200 spd. Han fredlyste i 1873 Børøya mot å ta "trolltarra. kutarra eller tang, æg og dun m.v."

Etter at kilenøtene kom i bruk i 1870-åra, ble laksefiske ei god attåtnæring for gården. Peder Olsen var svært overtroisk. Dersom han på sjøveien, på veg til fiske, traff et kvinnfolk, gikk han heim igjen, og rodde ikke på sjøen den dagen.

I 1873 solgte han Børøyholmen til fyrvesenet, og gjennom et sekel var Børøyholmen fyr lys, og lykte for sjøfarende, inntil den for noen år sida ble rasjonalisert bort.

I 1857 bodde Peder Olsen og kona som kårfolk i Litj-stua på Børøya. Etter tradisjonen hadde Lars Jensen Hatland (8) kjøpt et stabbur i Hemne og ført det opp som våningshus på Børøya. Det var knøtt lite, men gjennom generasjoner hadde det tjent som bolig for ei livskraftig slekt.

I 1876 overdro Peder Olsen gården til svigersønnen Elias Knudsen. Elias bygde nytt våningshus før han overtok gården, og i 1875 bodde han der. Nå dreiv han trolig gården ei god tid før han fikk skjøte. Elias var en kraftkar, og dyktig både som fisker og gårdbruker.

I 1881 fikk Johan og Anton Eliassønner skjøte på gården. De var begge skippere, hadde hver si seglskute og dreiv fiskhandel på Lofoten og i Finnmarka. De kjøpte torsk, salta og tørka den dil klippfisk, Johan på Børøyberga, Anton på berga i Børøysund. De dreiv også gården på tradisjonelt vis. Johan bodde i noen år på Utset og dreiv denne gården, men kom før hundreårsskiftet tilbake til Børøya.

I 1937 overdro Johan Børø sin halvpart av Børøya til brorsønnen Georg Børø og flytta til sønnen i Stjørna. Anton Børø hadde allerede i 1933 overdratt sin del av gården til sønnen Georg.

Georg dreiv jorda godt i den tida han hadde gården. Han hadde hest, et par kyr og en gris. I den siste tida har ikke gården vært drevet, og er nå sommersted for byfolk.

Eiere fra 1999 :
- Gjertrud K. Børø Aunli
- Eli Karin Børø
- Kjell Torstein Børø
- Rannveig Børø Szell.

Kilde: Kartverket, se.eiendom.no.

Adresse : Breddegrad: 63.5725711, Lengdegrad: 9.204336099999978
Fødsel

Treff 51 til 59 av 59

Etternavn, Fornavn Fødsel Person ID
51 Olsen Børøya, AndersCa 1792115/1, Børøya, Hestvika, HitraI18349
52 Olsen Børøya, Hansom lag 1796115/1, Børøya, Hestvika, HitraI18350
53 Olsen Børøya, Sivert16 Nov 1801115/1, Børøya, Hestvika, HitraI18352
54 Pedersdatter Børø, Anna Ingeborg11 Mai 1835115/1, Børøya, Hestvika, HitraI11856
55 Pedersdatter Børø, Karen Bergitha28 Jan 1829115/1, Børøya, Hestvika, HitraI11854
56 Pedersdatter Børø, Lavina Carolina27 Apr 1831115/1, Børøya, Hestvika, HitraI10653
57 Pedersdatter Børø, Olava Pauline2 Jun 1839115/1, Børøya, Hestvika, HitraI11920
58 Pedersdatter Børø, Sofie19 Okt 1848115/1, Børøya, Hestvika, HitraI11931
59 Pedersen Børø, Olaus1843115/1, Børøya, Hestvika, HitraI11930