Balsnes 127/1, Balsnes, Hitra

Balsnes 127/1, Balsnes, Hitra.  Gnr. 127, bnr. 1 i Hitra kommune. (Hadde gnr. 61 i Sandstad kommune før kommunesammenslåingen i 1964).


Hitraboka III, Sandstadboka av Sverre R. Utseth, forteller om Balsnes på sidene 390-401 :

Navnet Balsnes er i følge O. Rygh: Norske gårdnavne, avleidd av gudenavnet Baldr. 
Gården grenser i øst mot Olsvika, i vest mot Balsnesaunet og i sør mot Trondheimsleia. Den veldige utmarka støter i nord mot Straumsmarka.  Balsnes er trolig et av de eldste gårdsbruka på Hitra.  Av fornminne er det funnet et par steinalderboplasser og mye redskap og våpen fra steinalderen.

Gården har omkring 35 mål dyrka mark, sand- og Myrjord.  Dyrkajorda ligger usammenhengende og spredt mellom låge åser og berg.  Utmarka består av 6000 mål glissen furuskog, trolig i omfang den største på Hitra. 1600 mål av utmarka er myrer, fiskevatn og berg. og fjell.  Det har vært sagbruk på gården fra tidlig på 1600-tallet.  Det har vært i drift noenlunde sammenhengende fram til 1973, da brast demninga i Husvatnet, der saga sto.  gården hadde også kvern.  Det var demning i Balsneselva og kverna ble mye nytta av folk som sokna til Innhitra og likeens av de hemnværingene som sokna til Leia.  Kvernbruket tok slutt i 1939. 


Gammelhusa på Balsnes stor før 1882 på en haug ved Sjøåkeren, noen meter sør for det våningshuset som står på Balsnes i dag.  Gården ligger sør- og vestvendt med utsikt over Trondheimsleia mot Aure og Hemne.
I 1342 finner vi at Jon på Gartar (Garten?) og Ragnhild Vatnaausen avsto 2 spanns leie av Baldersnes på Hitra til korsbrødrene i Nidaros, som hadde skråsatt (ført) Nikolai i Löxa (Leksa?) og hans sønn Anders i Domkirkens årtidebok og bekosta deres gravfesting i Klemetskirken.  Gården sto i erkebiskop Aslak Bolts jordebok omkring 1430.  Etter reformasjonen var den krongods.
I 1637 kom imidlertid Caspar Christophersen Scöller i Trondheim i besittelse av saga på Balsnes.  Han sto også som eier av "Baldsnes ringe bechesag" i skattematrikkelen 1647.  Vi må gå ut ifra at han hadde pant i gården, det hadde han nemlig i en rekke krongods.  Gården var krongods i 1651, men Schõller tok trolig over den nokså umiddelbart etterpå.  I 1661 er han oppført som eier og "bøxelrådig".
Det var aveoppgjør etter Caspar Schöller i 1663, og sønnen Eiler Caspersen Schöller tok da over.  I 1689 var gården enda i Eiler Schöllers eie, men i 1690 hadde Hans Jakobsen Jeger overtatt.  Allerede samme år tok Jegers arvinger over eiendommen, og i 1701 overdro de gården og saga til futen Laurits Bröndlund.

Da Bröndlund døde, ble hans arvinger eier av gården og sagbruket, og satt lenge med eiendommen.  Den ene av disse, Jakob Brøndlund, var kapellan i Helsingør.  Under en merkesoppgang i 1727 var han ført som eier. 

I 1744 ble det hyppig skifte av eiere.  Madame Kumber og Børge Nielsen, muligens arvinger etter Jakob Brøndlund, skjøta 6. mars 1744, gården over til sorenskriver Brarup.  Men i skiftet etter han samme året ble gården solgt til futen Johan Ruberg, som fikk skjøte 30. mars.  Samme året kjøpte soreskriver andreas Jessen gården ved auksjonsskjøte fra futen Ruberg.  Andreas Jessen solgte den i 1757 til gjestgiveren Christopher Jørgensen Parelius på Magerøya i Hemne.  Ved skifte etter Christopher Jørgensen 1766 tilfalt Balsnes sønnen Jørgen Christophersen, og i et samtidig skifte etter han, ble broren Andreas Christophersen eier av gården. 

I 1771 solgte Andreas Christophersen Parelius til Rasmus Brun, som satt med gården til han døde i 1778.  Han bodde i Hamna, og dreiv Balsnes ved leilendinger.  Rasmus Brun hadde lånt mange penger av Otto Beyer i Trondheim.  Også Beyer døde i 1778, og hans kone Aletta, født Bush, satt nå som eier, inntil hun i 1789 overdro den til utliggerborgeren Daniel Eriksen Strøm i Hamna, som i 1826 solgte til sønnene Nils og Sten Strøm. Ved makeskite fikk Sten Strøm i 1834 eiendomsretten over Balsnes. Gården ble imidlertid fremdeles drevet av leilendinger.  Sten Strøm hadde nemlig i 1883 kjøpt Kaldklovan i Filfjorden, flytta dit og dreiv handel og gjestgiveri.  I 1863 solgte Sten Strøm, Balsnes til sønnen August strøm, som nå tok over og dreiv gården sjøl.  Leilendingstida på Balsnes var slutt.

I 1520 betalte Østen (Øystein) tiendepenningsskatten.  Amund sto som leilending 1548/49, og Ola betalte skipsskatten i 1557/59.  Gården var krongods.  Fra 1610 finner vi til vanlig to leilendingsbønder med hver sin halvpart av Balsnes, 1 øre 12 mkl. landskyld.

I.    I 1606/07 fikk Jon Balsnes tredjeårstake på 1 spand, altså heile gården.  I 1610 satt han med halvparten.  Da han betalte koppskatten i 1645 får vi vite at kona hette Birgitta Sjursdatter.  Jon satt med bygselen til døde omkring 1652.  de hadde sønnen Ola, født omkring 1650.  Enka gifta seg oppatt med Hans Olsen (se III).

II.   Anders Larsen bygsla den andre halvparten av gården før 1610 og satt med den til omkring 1662.  I 1613/14 fikk Anders Larsen Balsnes bot for frilevnet.  Anders eide også Balsnesaunet, men ble i 1650 fradømt retten til denne gården, da han ikke kunne skaffe brev på at han eide den.

Anders Larsen, gift med Gjertrud.  Sønner: 1. Jon, neste bruker. 2. Anders og 3. Henning, begge brukere av Balsnesaunet.

III. Hans Olsen, født omkring 1619, bygsla i 1652 den parten som Jon (I) hadde sittet med, og gifta seg med enka Birgitta (Beret) Sjursdattet, som brakte sønnen Ola fra hennes tidligere ekteskap med inn i ekteskapet.  Hans Olsen satt med halvparten av Balsnes, til han i 1670 bygsla 2 øre i Akset (Innerakset).  I 1668 var Balsnes ført med 3 tynner korn i tiend.

IV.  Jon Andersen tok omkring 1662 over parten faren hadde hatt (II). I 1676 betalte han sagskatten for Balsnessaga, og sto som leilending til opp mot 1680.  Jon Andersen var født omkring 1620.

V.   Anders Balsnes tok over drifta av heile gården, 1 spand, omkring 1680. I tienderegnskapet er han ført med 1 tynne og 2 skjepper korn i tiend. Saga og kverna hørte også med, og han er siste gang ført i matrikkelen i 1692.

VI.  Jens Jense tok over heile gården etter Anders (V).  Han var sønn av lensmannen i Hemne.  I hans leilendingstid tok futen Brøndlund over som eier, og han ble en brysom jorddrott.  Bedre ble det ikke etter at han døde og arvingene tok over.  De satt med gården til 1744.  Jens Jensen ble i 1715 pålagt stor åbot for ikke å ha holdt husa i forskriftsmessig stand.  Broren Jørgen Jensen i Magerøya var kausjonist, og han ble dømt til å betale åbota.  Men under skiftet etter Jens Jensen Balsnes i 1727 var åbota enda ikke betalt.  Den ble nå satt betydelig ned.  Under skiftet var det 30 rdr., 1 ort, 22 skill. til deling mellom arvingene.  Med i boet var det ei sølvskei merka SMSMBD.  Buskapen var stor, og på stabburet var det 6 tynner havre.  Av sjøredskap merker vi oss ei kastenot.
Jens Jensen Balsnes, født omkring 1657 på Hemnskjela, død omkring 1727. Gift med Marit Klausdatter.
Barn: 1. Jens neste bruker
2. Klaus, født omkring 1698, gift med Elen Olsdatter, gårdfolk i Olsvika.
3. Kristoffer, muligens død umiddelbart etter skiftet.
4. Margrete, første gang gift med Anders Rasmussen Olsvik, se Olsvika.  Andre gang gift med Hans Hansen Sjursvik, trolig fra Sjursvika i Agdenes.  Han ble dømt til fengsel og straffarbeid for ei rekke tjuverier og hamna på Munkholmen.
5. Marit.

I lengre tid var det i Brønlunds og hans arvingers eiertid krangel om grensa mellom Balsnes og Straum.  Sagmesteren på Balsnes, Ola Romsdaling, og husmannen Ole  Balsnesætra hadde hogs  tømmer på et vald som straumskarene mente hørte Straum til.  I 1727 ble det merkesoppgang.  Dommen gikk ut på at Skiftbekken, som renner gjennom Slåttadalen, forbi Tverrfjellet og ned i sandvatnet, skulle være grensa i utmarka.  Balsneskarene måtte ut med 16 rdr. som erstatning for det hogde tømmeret.  Nå hadde oppsitterne på Balsnes hatt ei høybu på nordsida av Skiftbekken, på det valdet som nå ble fastslått å høre Straum til.  Futen Brøndlund hadde i si tid overtalt oppsitterne på Straum til å la høybua stå, og under merkegangsforretningen kom det heller ikke noe krav om å fjerne den.

VII. Jens Jensen tok over som leilending etter faren og satt med gården til han døde.
Jens Jensen Balsnes, født omkring 1693 (8 år i 1701), død 1747, og var da oppgitt å være 64 år, skal trolig være 54.  Gift med Sønnev Hansdatter Kongensvollen, død etter 1747.
Barn: 1. Jens, født 1736. I følge Hemne kompanirulle var han sykelig.
2. Kirsten, født 1740, død samme år.
3. Rasmus, født 1743, død samme år.
4. Kristoffer, født 1746.

VIII. Lars Eriksen Leikvam tok trolig over som leilending etter Jens Jensen.  I 1747 ble han gift med Siri Knutsdatter, muligens fra Sveen i Dolmsundet.  Han slutta som leilending på Balsnes i førstninga av 1750-åra.  I 1762 finner vi han som oppsitter på Leikvam og i 1766 fikk han skjøte på denne gården.  Etter Lars Eriksen tok broren Ola (IX) og svogeren Jon Andersen (X) over hver sin halvpart av gården.  de er ført i matrikkelen i 1754, men tok trolig over et par år før.

IX. Ola Eriksen Leikvam satt med bygselen ut i 1770-åra, hvor det seinere ble av han, veit vi ikke.
Ola Eriksen, født på Leikvam, ble i 1751 gift med Beret Jonsdatter, som døde i 1783, 70 år gammel.
Barn: 1. Gunhild, født 1753, død 1786.  I 1773 gift med Ola Torstensen Balsnes.  Se IX.

X.   Jon Andersen satt med sin halvpart av gården fram til 1772.  Da flytta han til Nordstua, Tranvikan. 
Jon Andersen Balsnes, født omkring 1718, død 1782. 64 år gammel.  I 1752 gift med Marit Eriksdatter Leikvam, født omkring 1723, død etter 1801.
Barn: 1. Anders, født 1753, gift med Gjertrud Larsdatter Balsnesaunet.  Gårdfolk i Sørstua, Tranvikan.
2. Berit, født 1755.
3. Anne, født 1756.
4. Gunhild, født 1763, gift med Anders Olsen, gårdfolk i Nordstua, Tranvikan.

XI. Neste oppsitter var Ola Torstensen muligens fra Hopsjøen.  Han var trolig enebygsler og satt med gården til ut i 1780-åra.  Vi vet ikke hår han forlot Balsnes.
Ola Torstensen, i 1773 gift med Gunhild Olsdatter Balsnes, født 1753, død 1787. (foreldre, se IX).
Sønn: Ola Olsen, gift med Ane Amundsdatter Balsnes, gårdfolk på Nesset i Utsetgrenda.

XII.  Rasmus Våberget var ei kort tid leilending på Balsnes.  Da han forlot gården, reiste han tilbake til Våberget i Agdenes.  Anders Krogstad (XIII) overtok hans part.  Det er sannsynlig at Rasmus var identisk med mannen av samme navn, som ble stamfar for slekta Berg i Moldtua og på Leksa.  Opplysninger fra hans etterslekt tyder på at kona hette Ulrikke.

XIII. Anders Andersen Krokstad oppretta bygselskontrakt med Daniel Eriksen Strøm i 1789 på halvparten av Balsnes, 1 øre og 12 mkl., og satt som leilending fram til 1829 da Halvor Arntsen tok over (XVII). Det ble skyldsetting på de to bruka på Balsnes i 1829, og de fikk løpenr. 208 og 209.  Anders Andersen hadde løpenr. 209.  Det hørte med til bygselsvilkåra at han hadde arbeidsplikt i Hamna, ellers var plikter og rettigheter omtrent slik som i de andre kontraktene Daniel Strøm utstedte.  

Anders Andersen Balsnes, født omkring 1759 på Krokstad i Snillfjorden, død 184 som legdslem på Straum, gift med Beret Andersdatter, født omkring 1756, død 1839, 83 år gammel.  Da hun døde ble hun kalt Beret Nilsdatter .    
Barn: 
1. Anders født 1786 på Venna i Snillfjorden, første gang gift med Olava Olsdatter Sørkvam, født omkring 1787, død før 1828..  I 1828 gift andre gang med Beret Larsdatter Sandstad, født omkring 1787, død 1832.  Tredje gang gift med Inger Arntsdatter Smedvik, født omkring 1794 i Fillan, bodde på Karvevollen under Balsnes.
2. Maria, født 1788, første gang gift med Kristoffer Nilsen Sørsætra under Balsnes.  I 1834 gift andre gang med Ola Larsen Strand, født omkring 1800 på Strand, husmannsfolk i Breivika under Strand.
3. Marta, født 1791, gift med Lars Olsen Sørkvam, født omkring 1786, gårdfolk i Melkvika under Strand.
4. Gunhild, født 1794, gift med Jakob Jørgensen Stora, gårdfolk på Stora.
5. Berit.


XIV. Johannes Andersen bygsla i noen år den andre halvparten, løpenr. 208.  Han kom trolig dit i 1784 eller 1785.  I 1792 flytta han til Amundnesset i Utsetgrenda og tok over bygselen av denne gården. Johannes Andersen var fra Eide i Hemne, og slektsopplysningene fins under Amundnesset.

XV.   Anders Arntsen bygsla i 1792 den parten Johannes Andersen hadde hatt og han satt med bruket til sønnen Anders (XVI) tok over.
Anders Arntsen Balsnes, født omkring 1754 på Sinnes i Hemne, død 1832, 78 år gammel.  Gift med Marit Andersdatter, født omkring 1760.
Barn: 1. Guru, født omkring 1787.
2. Gunhild, født 1790, gift med Trond Nilsen Olsvik, husmannsfolk i Jevikåsen.
3. Anders, neste bruker (XVI)
4. Arnt, født omkring 1798, død 1829, 31 år gammel.
5. Marit, født omkring 1799, i 1823 gift med omgangskolelærer og kirkesanger Henrik Knudsen Leikvam, født omkring 1800 på Hitra, bodde i Leirvågen, Fillan.
6. Nils, født omkring 1799. Død samme år.
7. Ole, født 1806. Første gang gift med Anna Nilsdatter Strand, født omkring 1776, i 1840 andre gang gift med MarenEriksdatter Strand, husmannsfolk i Furuvika, Kvenvær.  Maren ble som enke gift med Kasper Olsen på Strandaunet under Strand.

Det var jakt på Balsnes, både på hjort og skogsfugl, trolig også på oter, mer sjelden var sikker bjørnejakt.  Men i 1829 møtte Nils Strøm i Hamna på tinget med skinnet av en bjørn som han hadde skutt i Balsnesmarka.

XVI.  Anders Andersen tok i 1816 over den parten som faren (XV) hadde bygsla.  Det var løpenr. 209.  Nå hadde Erik Strøm i Hamna tatt over som jorddrott og oppretta bygselskontrakt med Anders, som fikk 4 dagers pliktarbeid, 2 i slåttonna og 2 i skuronna.  Ellers fulgte kontrakten det samme mønster som Daniel Strøms kontrakter hadde hatt.  I 1846 reiste jorddrotten Sten Strøm på Balsnesaunet sak mot Anders for manglende avgifter, men han ble frikjent.
Anders Andersen Balsnes, født omkring 1795, død 1852, 57 år gammel. Første gang gift med Ane Hågensdatter. I 1844, ble han andre gang gift med Karen Olsdatter Brigset, født omkring 1804 i Lesja.
Barn 1. ekteskap:
1. Andrea, født 1813, vanfør og bodde i Jevikåsen.
2. Margrete, født 1818, gift med neste bruker. (XIX)
3. Anders, født 1820, død 1828, 8 år gammel.
4. Hans, født 1824, død 2 dager gammel.
5. Hilmar, født 1828, død 1829.
Barn 2. ekteskap:
6. Anne, født 1844, død 1861
7. Ole Andreas, født 1846.
8. Andrea, født 1852, gift med Johan Edvard Pedersen Tranvik, innerster i Ulværet, Fillan.
Under skiftet etter Anders Andersen i 1853 krevde og fikk Jorddrotten Sten Strøm på Balsnesaunset 20 rdr. i åbot for husa på Balsnes.

XVII. Halvor Arntsen Skei tok i 1829 over bygselen etter An
ders Andersen (XIII) på løpenr. 208 på noenlunde samme vilkår som hans forgjenger.  Han flytta fra gården omkring 1838, men det foreligger ingen opplysninger hvor han dro.
Halvor Arntsen Skei, første gang gift med Beret Estensdatter, født 1805, død 1834.  Andre gang gift med Beret Jakobsdatter Øverdal.
Barn første ekteskap:
1. Arnt født 1831, gift med Ingeborg Jensdatter Leirvik, født 1817 i Kvenvær, bodde i Haukvika i Kvenvær.
Barn andre ekteskap:
2. Jakob, født 1836, konfirmert 1852.

XVIII. Jon Olsen Bakken fra Hemne tok i 1838 over etter Halvor Arntsen (XVII).  Det hørte med til vilkåra at han skulle hogge tre tylfter tømmer i året og være sagmester for ordinær betaling. Han kunne også bruke kverna når han måtte ønske det.  Han flytta fra gården før 1847, hvor han dro er det ingen opplysninger om.
Jon Olsen Bakken, gift med Kirsten Olsdatter.
Barn: Johannes, født 1830 i Hemne.

XIX.  I 1844 bygsla Sten Strøm på Balsnesaunet bort halvparten av løpenr. 209, som Anders Andersen (XVI) satt med, til hans svigersønn Ole Paulsen Kirksæter, som nå drev sammen med svigerfaren.  Også Ole Paulsen fikk arbeidsplikt som sagmester, og han var forbudt å holde hund.  I 1856 fikk Ole Paulsen 10 dagers vatn og brød for "ulovlig avvirkning", trolig ulovlig hogst, og han ble oppsagt som bygsler.  Enka protesterte mot dette og dreiv sak med jorddrotten Sten Strøm, men tapte og måtte flytte.
Ole Paulsen Balsnes, født omkring 1798 i Hemne, død 1858, angivelig 60 år gammel.  Gift med Margrete Andersdatter Balsnes, født 1817, død 1887 i Jevikåsen.
Barn. 1. Anders, født 1837, gift med Anne Andreasdatter Balsnes, født 1833 på Frosta, husmannsfolk i Jevikåsen under Sandstad.
2. Anne Mortina, født 1841, 1869 gift med Kristinus Nilsen Saga, husmannsfolk på Kvennavika under Akset.
3. Hilmar, født 1843, konfirmert i 1859, trolig død som ung.
4. Martin, født 1850, gift med Golla Marie Syrstad, født 1856 i Bjørnør, husmannsfolk i Solbakken under Sandstad.
5. Anton, født 1857, gift med Anna Fredriksdatter Børøsund, født 1856 på Plassen i Børøysundet. Gårdfolk i Elvemoa under Akset.
I 1847 oppretta Sten Strøm hogstkontrakt med A. Huitfeldt, som fikk rett til å hogge tømmer i Balsnesskogen i 15 år.

XX.   Andreas Estensen og kona tok over som leilendinger etter Jon Bakken (XVIII) på løpenr. 208.  Han kom trolig dit før 1847.  Det året lånte han nemlig penger mot pant i lausøre.  Det er ikke flere opplysninger å finne.

XXI.  Andreas Tomassen Staurtrøa bygsla i 1853 den halvparten av løpenr. 209, som Anders Andersen (XVI) hadde hatt, og han dreiv nå denne gårdparten sammen med Ole Paulsen (XIX).  Da August Strøm i 1863 kjøpte gården, ville han ha Andreas bort, og de ble mye krangel.  Andreas meldt August for å ha tatt den potetavlinga som Andreas meinte å ha rett til etter kontrakten.  Det ser ikke ut til at verken denne meldinga eller andre protester haddde gjort inntrykk på myndighetene.  Andreas Tomassen måtte flytte, og det ble mange års tilværelse som innerst, før  han omkring 1880 festa Gaidden som plassrom under Sandstad.
Andreas Tomassen Balsnes, født 1810 på Frosta, død 1899, 87 år gammel.  Gift med Ane Jonsdatter, født 1806 i Alstadhaug, Skogn.
Barn: 1. Torsten, født 1833 på Frosta, gift med Marie Andersdatter, født 1825 i Lade sogn, Strinda.  Husmannsfolk i Kvitsandvika under Balsnes
2. Anne, født 1833 på Frosta, gift med Anders Olsen Balsnes, husmannsfolk i Jevikåsen under Sandstad.
3. Arnt, født 1838 på Frosta, gift med Maren Andersdatter Båtsvik, født omkring 1837 på Hitra, bodde i 1865 som innerster i Båtsvika, Balsnes
4. Johan, født omkring 1844 på Frosta, gift med Oline Larsdatter, født 1840 på Hitra. Gårdsfolk i Dønnesvika, Kvenvær.
5. Mortinus, født omkring 1844, på Frosta, død 1864, 20 år gammel.
6. Andrea, født 1847 på Frosta, gift med sersjant og omgangsskolelærer Nikolai Rønning, gårdfolk i Rønningen under Utset.
7. Petronella, født 1851 på Frosta, gift med Hans Kristoffersen, født 1831, se Nesset i Utsetgrenda.  De bodde som innerster i Litj-Ulværet, Ulvågan.

XXII.  Ole Arntsen Dale fra Rissa fikk bygselen av andre halvparten av gården, løpenr. 208 i 1861.  Han var møbelsnekker, men arbeidde tynner.  Til dette fikk han ta nedfallstrær.
I det skjøtet Nils August Strøm fikk på gården, heter det at Ole Arntsen og kona hadde kontrakt på halvparten av Balsnes, og den skulle fortsatt bestå.  Men også Ole Arntsen og kon måtte forlate Balsnes, som de siste leilendingene på gården.  i 1864 reiste de til Aure, men allerede i 1865 hadde de tatt over Myran under Murvollan i Kvenværet, for seinere gjennom makeskifte å bli eiere av Korshamna under Sørkvam, se denne.

I 1863 solgte Sten Strøm på Balsnesaunet gården til sønnen August for 600 spd. August slo sammen løpenr. 208 og 209 til ett bruk, og fra nå av var Balsnes sjøleierbruk.  Han fikk ikke med hjortejakta med det samme, den skulle fortsatt høre Balsnesaunet til så lenge Nils Strøm og kona i Hamna levde.

Matrikkelforberedelsene i 1863 gir oss et bilde av gården.  Det var 6 1/2 mål åker og 7 1/2 mål eng.  På natureng ble det avla 16 lass eller 96 våger hæy, markaslåtten ga 18 lass eller 108 våger.  Det var steinrik sandjord, men også noe myrjord, 6 1/2 mål myr var skikka for nydyrking.  Høyavlinga i det heile var 48 lass, kornavlinga 18 tynner.  Hamninga var tilstrekkelig, det var skog til husbruk og brensel, men ikke til salg. Som tilskudd til foret ble det brukt tang, tare og fiskeavfall. Det var lett adgang til sjøen og fiske, en god sildevåg, hjortejakt og vassdrag var nevnt blant de såkalte herligheter.

I 1869 oppretta August Strøm kontrakt med Hans J. Strøm i Magerøya om sæterleie på Balsnes.  Egentlig var dette en fornyelse av en kontrakt fra 1825, da Daniel Strøm i Magerøya fikk rett til å bygge og drive sæter på Balsnes som godtgjøring for at han fravek sin odelsrett på Hamna. Sætra hadde ligget i Bekkvika, og i kontrakten mellom August Strøm og Hans j. Strøm hette det bl.a., "I min eiede gårds udmark i Bækvigen eller et andet sted, hvor dem selv måtte ønske at opføre huse,"Hans Strøm fikk tømmeret til nye hus, men vilkåra var at han også skulle bruke det tømmeret som var brukbart av de gamle sæterhusa.  Sætra skulle brukes bare til storkveg, og August Strøm sikra seg 30 spd., 60 skill. i leie.  Nå ble sætra i Bekkvika brukt som vårsæter.  Strøm i Magerøya frakta krøttera i båt dit om våren, seinere førte han dem over til sommersætra, som han bygde på nordsida av Barlifjellet, ved Haltskaret på Hamnavaldet.  Begge sætrene ble kalt Magerøysætra, og Magerøya dreiv sæterdrift der i omkring 50 år.

I 1871 var August Strøm med på å slutte kontrakt med engelskmennene om hjortejakt sammen med Balsnesaunet og Hamna.  I følge denne hadde ikke eierne lov til å skyte hjort, ikke engang skadedyr.  August skaut imidlertid 11 hjorter, trolig skadedyr, og Kristoffer Strøm i Hamna meldte han for dette.  Det endte med forlik, men August måtte ut med kr. 247,- i erstatning til Kristoffer.  Det våningshuset som står i dag, bygde August i 1882.  Fjøset hadde han ført opp kort tid før.  De nye husa kom til å stå i livda av Husberget, med utsikt sør- og vestover Trondheimsleia mot Hemne og aure.
 
Balsnes var en god gård, en av de beste på Hitra.  Hjorten ga inntekter, og det var også småviltjakt.  Når silda søkte inn i Balsnesvågen, ble det landslott.  Skogen og saga ga også inntekter, kverna likeens.  August dreiv gården godt, men trass i dette var økonomien anstrengt.  Det ble mange pantelån, og han hadde store vansker med å skaffe midler til rentene.  Etter tradisjonen var han en kraftkar.  det var ingen veger langs Innhitra, bare stier.  Vinters tid var det å bruke skia, om det ikke lå slik an at han kunne bruke båten.  Og etter overleveringene å dømme, gikk han ikke av vegen for skiturer på fem-seks mil.  Jeger var han også sjølsagt, det hørte slekta til.  Skal vi dømme etter alle de prosessene han førte, må han ha vært en stridbar herre.

I 1893 overdro han gården til sønnen Johan for 10.500,- kroner.
August Strøm, født 1837, død 1907, se Balsnesaunet.  I 1867 ble han gift med Nikoline Pedersdatter Lund, født 1840 på Jøsnøya, død 1925.
Barn: 1. Kristine født 1867, ugift, bodde på Bakken, Børøysund og døde i høg alder i Trondheim.
 2. Johan, neste bruker.
 3. Marie, født 1874, død 1885.
 4. Sten Gerhardus Meldal, født 1876, død som barn ?
 5. Nils, født 1881, død 1846, kjøpmann, gift med Jenny Hansen, født 1888 i Trondheim, bodde Bakken, Børøysund.

Johan Strøm dreiv både gårdsbruket, kvernbruket og saga.  I 1934 fikk fikk Kr. Gjølberg, eieren av Hvalstasjonen på Hestnes, auksjonsskjøte på gården, men i 1937 kjøpte Johan Strøm den tilbake i dattera Jorun Strøms navn, og dreiv den til han døde.  Seinere dreiv hans kone Elfrida, til dattera Jorun tok over.  

Johan Strøm, født 1870, død 1945.  Første gang gift med Johanna Reksen, født 1876 på Reksa, Fjellværøy, død 1858, skilt. Andre gang gift med Elfrida Seehus, født 1904 i Kvenvær.  Som enke ble hun andre gang gift med Asbjørn Østmark, født 1917 i Sandstad.
Barn i 1. ekteskap: Jorun, neste eier.

Dattera har ikke drevet gårdsbruket.  Hun og mannen har hogd tømmer og drevet sagbruket.  Ellers har de drevet utleie til turister.
Jorun Strøm, født 1931, gift med Peder Fuglem, født 1931 i Selbu.
Barn:  Alfrida Louise, født 1955.
 Janne Ellinor, født 1957.

Adresse : Breddegrad: 63.47363639292564, Lengdegrad: 8.834791851188262
Fødsel

Treff 51 til 80 av 80

Etternavn, Fornavn Fødsel Person ID
51 Johnsdatter, Marie Lovise14 Feb 1863Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI48611
52 Johnsdatter Balsnes, Gunnhild1763Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI20158
53 Johnsdatter Balsnes, Marit tvilling1770Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI54154
54 Johnsen Tranvik, Anders1753Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI5406
55 Jonsdatter Balsnes, Anne1756Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI20157
56 Jonsdatter Balsnes, Berit1755Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI20156
57 Jonsen Balsnes, OleCa 1650Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI45677
58 Jonsen Balsnes, Peder tvilling1770Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI54153
59 Karstensdatter Laksåvik, Karoline3 Nov 1851Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI13977
60 Lund Dalen, Lindis Anita1974Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI52471
61 Martinsdatter Vikahalten, Augusta Nikoline29 Jul 1890Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI11368
62 Olsdatter Balsnes, Anna Mortina16 Apr 1841Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI11594
63 Olsdatter Balsnes, Gunhild1753Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI8953
64 Olsen Balsnes, Fredrik1775Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI55291
65 Olsen Dalen, Hansca 1801Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI71733
66 Olsen Elvemo, Anton Olaus26 Jun 1857Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI17983
67 Olsen Jevikåsen, Anders12 Jul 1837Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI41561
68 Olsen Korshavn, Arnt26 Jun 1862Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI16903
69 Olsen Nesset, Ole1774Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI8701
70 Olsen Solbakken, Martin1850Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI18344
71 Olsen Solbakken, Martin Olaus23 Feb 1849Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI12274
72 Pedersen, Johan Andreas1 Aug 1889Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI43488
73 Petersen Melkvik, Peter Andreas12 Jun 1813Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI16144
74 Reinås Guldbrandsen, Johan1 Jul 1879Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI43673
75 Samsonsdatter, Anna Margrete18 Jul 1886Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI22117
76 Strøm, Jorun25 Jan 1931Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI14028
77 Strøm Fuglem, Alfrida Louise6 Aug 1955Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI14030
78 Strømsvik, Leif William21 Okt 1909Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI22803
79 Torstensen, Peder1782Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI68760
80 Torstensen Balsnes, Andreas10 Des 1862Balsnes 127/1, Balsnes, HitraI12391