Meland øvre 22/1, Hitra


Meland 22/1, Hitra

Det har nok bodd folk på Meland og omegn gjennom tusener av år, men gården nevnes først i Norske Regnskaps- og Jordebøker 1520-1521. Navnet er skrevet forskjellig gjennom tidene: Melland, Mellandt, Medeland, og nå Meland. Brukerne har selvfølgelig vært mange opp gjennom tidene. I 1695 var Rasmus Rosing eier eller bygsler av en lang rekke gårder i Dolmsundet og Kvenvær. Han var bygsler på Meland. Strandsetet eller borgerleiet Hopsjø var opprinnelig en del av gården Hopen. Sammen med Meland ble hele området slått sammen til en eiendom. Anders Torgersen Meland var i lang tid vurderingsmann og takstmann ved dødsboskifter, tingbetjent, og senere i mange år lagrettsmann. Videre var han lensmannens handgangne mann, dvs lensmannsdreng eller lensmannsbetjent. Etter lensmanns Højers død i 1705 ble Anders Torgersen beskikket til lensmannsstillingen ved kongebrev. Han innehadde ombudet i bare to år.
Sogneprest Rasmus Rosing eide gården Meland sammen med Kvenværgodset. Den neste eieren var en major Hans Bull. Det antas at Bull bodde på den militære sjefsgården Hopen. I 1751 selger Bull Melandgården av 1 Sp. for 50 riksdaler til Rasmus Brochamann Parelius. I 1805 bygsler han bort til Mons Jakobsen halvparten av plassen Melandsjø, og i 1809 bygsler han bort til Jørgen Isachsen 1 øre, 12 mrkl., dvs. halvparten av gården Meland.

I 1782 var det skifte på Meland etter kone Marit Gudmundsdatter. Hennes gjenlevende ektemann var Ole Hansen. De hadde 7 barn.
I 1788 var det skifte etter Gunder Tørrisen Meland. Enken het Ingeborg Nilsdatter. Boet var tynt, bare 7 rdl. netto.
I 1793 var det skifte etter Olava Isaksdatter. Hennes mann var Jens Andersen. De hadde ikke barn. Imidlertid så hadde Olava tre søstre: Dorthe Isaksdatter f. 1764 som var gift med Daniel Pedersen Småge, Christiana Isaksdatter f. 1754 var gift med Evert Gjøssøy, og Gjertrud Isaksdatter f. 1751 var gift med Lars Johansen Smågesjø (1750-1802)

I 1801 viser folketellingen at det bodde to familier på Melandsjø:
1. Johanna Sophia Parelius, f. Schanke. Hun var enke etter Jørgen Parelius f. 1738. Hun "bruger pladsen til Lods" (losjerte) sto det. Johannas barn var Margrethe Maria 1 1779, Henrik
Helkan f. 1780. Ei tjenestejente var der også.
2. var enkens Lodsbonde, Rasmus Olsen f. 1771 og hans kone Jonetta Pedersdatter f. 1770. Mannes mor var Karen Olsdatter f. 1721.

På Meland bodde det fire familier i 1801, nemlig:
1. Jens Andersen, bonde og gårdbruker, f. 1766 i sitt 2. ekteskap med Berit Pedersdatter f. 1759. Dette var også hennes 2. ekteskap.Berits barn i første ekteskap med Rasmus: Anne 19 år, Arnt 17 år, Elen 10 år. Dette ekteskapets barn: Andrea 4år og Peder 1 år.
2. Gudmund Olsen, bonde f. 1754, hustru Anne Nilsdatter f. 1758. Barn: Hans 17 år, Maria 16 år, Jens 10 år, Laurentia 5 år og Nils 3 år.
3. Jørgen Isachsen, bonde f. 1754, hustru Margrethe Mortensdatter f. 1752. Barn: Doret 12 år, Martha 9 år og Isach 6 år.
4. Hans Olsen, bonde f. 1744, hustru Berit Larsdatter, husbondens søster, blind f. 1758. Olava Olsdatter, losjerende enke f. 1761, spinderske.

Nils Rosing Parelius fikk skjøte på gården Meland inklusive Nordre Melandsjø (91a), Søndre Melandsjø (91b), Hopen (91c), Hopsjø (91d), Strauman (91e), Risnes og Myren (91f), Mortensvik (91g) og Sveen (91h) i 1792. I 1863 kjøpte Petter Carlsen Paaske (1821-1904) løpenr. 91e og 91 f for kr 1370 spd. på auksjon. Paaske var gift med Catharina Byggball Parelius (1830-1905). De fikk 10 barn og var bosatt på Ørlandet, og vel aldri på Meland. I løpet av få år ble alle disse underliggende gårdene solgt fra Meland.



Meland Øvre 22/1

Brødrene Halvor og Peder Pedersen fra Lærdal i Sogn ble eiere av Meland med Nordre Melandsjø (løpenr. 91 a) i 1868 da de kjøpte av Petter C. Paaske for kr. 1750 spd. De delte gården mellom seg og Peders part ble Øvre Meland (22/1), mens Halvors gårdpart ble til Nedre Meland (22/2). Den opprinnelige hovedbygningen på Margrethes Minde ble revet og flyttet til Øvre Meland i 1856-1858.

Peder Pedersen Meland på Øvre Meland (1838-1919) ble i 1868 gift med Marie Evertsdatter (1843-1889) fra Knutshaugen, Dolmøya. De fikk 7 barn på Øvre Meland:

1. Anna Oline (1868-1871).
2. Peder Edvard (1871-1913). Emigrerte til Amerika. I 1907 g.m. Mary Louse Glasgow (1877-1958). Ingen barn.
3. Hagbart Sigurd, neste bruker.
4. Mathilde Eline (1876-1952). Hun var gift med Aksel Marius Pettersen Meland (1878-1955) fra Langøya. De kjøpte Vågen (Madsvågen) og fikk 9 barn.
5. Gunelie Hansine f. 1879. Emigrerte til Amerika.
6. Gustav Marius (1881-1894)
7. Pauline Emelie f. 1883. Emigrerte til Amerika.

Hagbart Sigurd Meland (1874-1959) overtok gården ved skjøte fra faren datert 3/6-1905. Kjøpesummen var kr. 2700. Hagbart ble i 1899 gift med Martine Pauline Kristoffersdatter (1877-1965) fra Knutshaugen. De fikk 5 barn:

1. Gustav, neste bruker.
2. Harald (1903-1986). Han ble i 1944 gift med Ingrid Valborg Melandsø (1898-1996). De bygde hus på Melandsjø søndre. Ingen barn.
3. Einar (1905-1986). Han var gift med Marie Karlsen (1914-1997) fra Hallarskaget, Frøya. Einar ble bureiser på Løvåsen under Meland. De fikk 2 barn.
4. Helge Magnar (1910-1914).
5. Arne (1912-1984). Gift med Martha Buarød (1912-1970). 1 datter: Ingrid, f. 1935.

Gustav Meland (1900-1983). Han tok over farsgården i 1949. Iflg. Norges Bebyggelse så er arealet 45 dekar dyrket mark og 50 dekar produktiv skog. Besetningen var 5 kyr, 5 kalver, hest, 2 griser og 7 sau. Gustav ble gift med Sigrid Lykken (1904-1984) fra Leikvam. Arne fikk utskilt en tomt "Midttun og bygde hus på gården. Datteren Mary fikk eiendomsretten til den eiendommen i 1996. Gustav og Sigrid fikk 2 døtre:

1. Gunvor f. 1936.
2. Mary Dorthea f. 1938. Gift med Asbjørn Sverre Gjersvold f. 1937. De er bosatt i Trondheim.



Meland Nedre 22/17

Brødrene Halvor og Peder Pedersen fra Lærdal i Sogn ble som nevnt ovenfor eiere av Meland med Nordre Melandsjø i 1868 da de kjøpte av Petter C. Paaske for kr. 1750 spd. De delte gården mellom seg og Halvors halvdel fikk navnet Meland Nedre (22/17). Halvor bygde hovedhuset samt fjøs stall og låve der i 1870. Halvor Pedersen Meland (1840-1920) ble gift med Sicilie (Sissel) Olsdatter Barman (1822-1895). De fikk sønnen Edvard (1865-1869) mens de bodde i Øverdalen, Straum. Sicilie/Sissel var tidligere gift med Eilert Eilertsen Strøm (1806-1862) og de fikk 3 barn på Straum. Halvor Pedersen skjøtet gården til stesønnen Ole Gustav i 1903 for kr. 2750. Med på handelen fulgte halvdelen av Vågen (21/2)

1. Mali (1855-1884)
2. Ole Gustav, neste bruker.
3. Mille (1858-1943). Hun ble gift med Henrik Bernhard Olsen Melandsø (1859-1941). Henrik var lærer og de flyttet etter hvert til Lånke, Stjørdal. 9 barn

Ole Gustav Eilertsen Meland (1857-1943) ble som nevnt eier av Nedre Meland i 1903 for kr. 2750. Han ble i 1904 gift med Berntine Marie Knutsdatter Strøm (1878-1953) fra Øvre Sageidet på Straum. Før sitt giftermål fikk Ole 1 datter med Karoline Antonsdatter Sandås, f. 1871 på Glørstad: Anna f. 1891. Med Berntine Marie fikk Ole 3 barn:

1. Cicilie Marie (1906-1984). Ugift sykepleier. Bodde i Oslo før hun flyttet til Trondheim.
2. Ruth Helene (1913-1994). Hun ble gift med Harald Alfred Svalgress (1899-1970). De fikk 4 barn i Svalgraset.
3. Ole Gustav, neste bruker.

Ole Gustav (1915-1944) overtok Nedre Meland (22/17) etter faren i 1941. Iflg. Norges Bebyggelse var gården på 1000 mål, hvorav 50 dekar dyrket mark. Besetningen var på 5 kyr, 5 kalver, 1 hest, høns, 3 griser og 15 sau. Ole Gustav Meland ble i 1937 gift med Borghild Solveig Olise Angelsnes (1917-2002). De fikk 2 barn:

1. Oddbjørn, neste eier.
2. Tore Knut (1942-2017). Han var lærer og logoped, gift med Brit Anne Skjelvik f. 1948 i Kvenvær. De bodde i Kvenvær før de bygde hus på Melandsjø. De fikk 4 barn.

Borghild Solveig ble som enke gift med Charles Armang Jensen (1917-2008). Han var gårdbruker og maler fra Stavlia og de fikk 1 sønn:

3. Ole Kristian f. 1952.

Oddbjørn Meland (1938-2008) tok over gården da han ble gammel nok. Han var murer og ugift. Da Oddbjørn døde i 2008 ble det broren, Ole Kristian, som overtok gården.

Ole Kristian Jensen f. 1952. Utdannet lærer og var ansatt ved Fillan skole til han gikk av med pensjon. Han ble gift med logoped Dagny Louise Pettersen f. 1955 på Frøya. De fikk 2 barn:

1. Bjørn f. 1982.
2. Anders f. 1986.

Fra 2006 er det Bjørn Jensen f. 1982 som har eiendomsretten over Meland 22/17.



Gårdene som tidligere lå under under Meland med Nordre Melandsjø (løpenr. 91 a):

Løpenr. 91 b: Søndre Melandsjø. Ole Henriksen Hestnes fikk auksjonsskjøte fra boet etter Nils Rosing Parelius på plassen i 1862.
Løpenr. 91 c: Hopen.
Løpenr. 91 d: Hopsjø. I 1840 fikk Nils Rosing Parelius og krigsråd Holtermann auksjonsskjøte på Hopsjø med flere eiendommer for 14 000 spd.
Løpenr. 91 e: Strauman. Rasmus Brochmann Parelius fikk skjøte på plassen i 1808 for 300 rdl.
Løpenr. 91 f: Risnes og Myren. Etter skyldsetning i 1862 ble dette 3 bruk: Øvre Risnes (4/13), nedre Risnes (4/13) og Myren 5/13).
Paaske solgte Myren til Gjerlov Hansen (hadde tidligere festet plassen), og Øvre Risnes til Erik Olsen f. 1737. Nedre Risnes ble i 1863 solgt av Paaske til Johan Pedersen. Han solgte igjen plassen til Hans Parelius i 1873.
Løpenr. 91 g: Mortensvik.
Løpenr. 91 h: Sveen. I 1865 fikk Rasmus Dalsegg festeseddel på plassen.


Disse gårdene vil bli behandlet som selvstendige gårdsbruk.




Kilder:
Norges Bebyggelse
Hitterslekt.no
Hitraboka II (side 204-2016)
Tinglysingsprotokoller Hitra Sorenskriveri
Kartverkets Se eiendom




Historien om og rundt Peder og Halvor Pederssønner.
av Per Persson.

Året var 1845, og det var mitt på sommeren da kirkesanger Peder Pedersen, heretter noen ganger kalt Peder Pedersen d.e., møtte opp på prestens kontor i Lærdal i Sogn og Fjordane for å informere om den beslutningen som familien hadde tatt. De ville flytte fra bygda, som i likhet med mange andre bygder på den tiden, opp-levde stor fraflytting ikke minst til Amerika. Dette året meldte i alt 66 voksne og barn sin flytte-beslutning for presten i Lærdal. Men Peder Pedersen d.e. med familie skulle ikke så langt. Hitteren på Trøndelagskysten var målet.

Peder Pedersen d.e. var fra Offerdal på nordsiden av Årdalsfjorden, og født i 1808. I 1935 giftet han seg med Mari Halvorsdatter, som han da hadde fått fire barn med, da familien hadde bestemt seg for å ”emigrere”. Det var Anne (10), Peder (7), heretter noen ganger kalt Peder Pedersen d.y., Halvor Bugge (5), og Anne Margrethe (1). Med på flyttelasset til Hitra fulgte også ei 20 år gammel ”pige”, Synnøve Olsdatter Seim.
Familien var forøvrig ikke den eneste som ”immigrerte” fra Lærdal til Hitra på den tiden. Ved folketellingen i 1865, 20 år senere, oppgir hele 14 personer i Hitra prestegjeld Lærdal prestegjeld som sitt fødested.
Peder Pedersen d.e. oppga til presten i Dolm sogn, ved ankomst til Hitra, at årsaken til innflyttingen var ”kjøpt gaard”, noe som stemmer godt med Panteboken hos Sorenskriveren i Fosen. Den viser at Peder Pedersen d.e. i september neste år (1846) fikk skjøte på gården Overdal (Øverdal etter at ø-en var innført i alfabetet), fra Lars Olsen som opprinnelig kom fra Ål i Hallingdalen). Pris 200 Spd. Gården var to år tidligere blitt delt i to, hvorav Lars Olsen Barman hadde kjøpt den ene halvdelen av sin far Ole Olsen Barman for 200 Spd. Gården som også eksisterte også i slutten av 17. århundre, hadde skiftet eiere mange ganger. Et par ganger var den også blitt solgt på auksjon, og prisen hadde gått ned fra 450 til 200 Spd over en 50-års periode, Også Rasmus Brochman Parelius og enka etter ham, Margrete Elisabeth hadde vært eiere (1823 – 1832).
I følge Morten Lossius’ skrifter, kjøpte Peder Pedersen d.e., ”en gård hvor jordene besto vesentlig av stubbmark, gjengrodd med einer, men hvor han med hardt arbeide fikk dyrket opp jorda så den gav gode avlinger”. I følge samme Lossius, så var han også i ”en periode lærer og klokker i Fillan”.
Peder Pedersen d.e. og kona Mari Halvorsdatter fikk fire barn på Øverdal, nemlig Nils Bugge født i 1846, Anne Margrete født i 1849 og til sist Karen Kristine født i 1853. Året etter døde Mari bare 42 år gammel. Peder hadde da blitt 46 år, og giftet seg noen år seinere (1857) med Anna Olsdatter fra Ål i Hallingdal (!) som han fikk sønnen Ole Gustav med i 1859.

Så et lite tilbakeblikk. Ål i Hallingdal var også ei bygd med stor utflytting. Mange dro til Amerika, mens andre fant ny tilværelse i hjemlandet. Ole Olsen Ruud var en av disse. Sammen med kone og ni barn meldte han utflytting hos presten i Ål prestegjeld i mars 1831, og satte kursen mot Hitra, hvor han meldte seg for soknepresten i Dolm sogn måneden etter. Ole Olsen Rud kjøpte gården Barmen av Madame Parelius sommeren 1832 for 600 Spd, og ”ble” deretter Ole Olsen Barman. I slutten av 1847 delte han gården i to og solgte den ene halvdelen til sønnen Lars for 600 Spd. Selv beholdt han og kona Guri Olsdatter kår på gårdene.
Tre av de ni barna til Ole Olsen Barman, er det verd å fokusere på.

Anna født i 1812, som ble gift med "vår" Peder Pedersen d.e. på Øverdal i 1857.
Lars født i 1819, som solgte Øverdal til "vår" Peder Pedersen d.e.
Sidsel født i 1822, som ble gift med Eilert Eilertsen på Strøm i 1854, og fikk tre barn med ham, nemlig Mali født i 1855, Ole Gustav født i 1857 og Mille født i 1858. Eilert Strøm, som var 20 år eldre enn henne, døde i 1862.

Halvor Pedersen, (22) dro så i 1862 til Strøm for å hjelpe ”ste-tante” Sidsel, som da var blitt 40 år, med gårdsdriften. I 1865 fikk Halvor (25) og Sidsel(43) sønnen Edvard sammen, men som døde allerede i 1869, bare fire år gammel av difteri.

Midt 1860-årene gikk brødrene Peder og Halvor ut i eiendomsmarkedet for sammen å kjøpe seg en eiendom. Alt de gjorde av handel og gårdsdrift gjorde de for øvrig sammen. Alltid sammen. I 1866 var gården Meland med nordre Melandsjø til salgs. Og ikke bare det. Det bodde heller ikke folk der. Gårdsdrift hadde det derimot vært der i flere hundre år, og mange eiere hadde det vært. I 1790-årene kom Parelius-familien inn med Nils Rosing. Deretter Rasmus Brochmann, enka Margrete Elisabeth og Nils Rosing Parelius. I perioden 1840 til 1861 eide Nils Rosing Parelius og krigsråd Holtermann på Hopsjø flere eiendommer i området. Etter Nils Rosing Parelius’ død i 1861, ble de holdt dødsbo-auksjon, samt syldelingsforretning. Meland og Hopen ble delt i 8 bruk, hvorav Meland med nordre Melandsjø ble den største på 68/180 mrkl, eller 38,8 %. Eieren var cand. juris Paaske på Ørlandet, som for øvrig også eide tre av de andre gårdene, til sammen 84/180 mrkl, eller 46,7 %.
Peder og Halvor slo til. De kjøpte gården Meland med nordre Melandsjø, og overtok gården 1. januar 1867. Nordre Melandsjø, også kalt Nord-meland var en plass, som Elias Olsen hadde fått festebrev på i 1865, mens cand juris Paaske var eieren. Hovedbygningen som da sto på Meland hadde blitt revet på Margrethes Minde og flyttet til øvre Meland noen år tidligere (1858).

Men så ble det tid for å tenke på etterslekten.
Peder giftet seg på høsten i 1868 med Marie Evertdatter Knudshaug, og 7 barn ble født på Meland i perioden 1868 til 1883. Disse var:
Anna Eline født i 1868, men som døde allerede i 1879 av strubehoste.
Peder Edvard, født i 1871, og som emigrerte til Amerika (New York) i 1902.
Hagbart Sigurd født i 1874, død i 1956, og som ble neste bruker av gården.
Mathilde Eline født i 1876, død i 1952.
Gunelie Hansine, født i 1879, og som emigrerte til Amerika (Chicago) i 1900.
Gustav Marius født i 1881, døde allerede i 1894 av difteri.
Pauline Emilie (Lina) født i 1883, og som også emigrerte til America (Chicago) i 1900.

Halvor giftet seg med Sidsel Olsdatter, enka etter Eilert Eilertsen i 1872, og flyttet til Meland sammen med de tre barna til Sidsel.
I 1873 utgir Peder og Halvor sitt første Festebrev, og det til Johannes Baardsen på plassen Myren til vanlige betingelser. Det vil si årlig avgift og pliktarbeid. Her sier neste folketellingen at Johannes Baardsen bodde på plassen Elven, mens skjøtet på Festeseddelen tydelig sier Myren.
Halvor, som ville etablere seg i egne hus på eiendommen, reiste til Amerika på tidligsommeren i 1873 for å skaffe seg kapital, noe som han også lyktes med.
Ved folketellingen i 1875, mens Halvor enda var i Amerika, var det ganske fullt på gården Meland. Og da eksisterte bare den gården senere blir omtalt som Øvre Meland.

Peder Pedersen d.y. bodde der sammen med kona Marie Evertsdatter, to barn (Peder Edvard og Hagbart Sigurd), en tjenestegutt og en tjenestepike med en liten sønn.
Sidsel Olsdatter, kona til Halvor, bodde der sammen med to av sine tre barn fra første ekteskap (Ole Gustav Eilertsen og Mille Eilertsdatter), en tjenestegutt, ei tjenestepike samt et pleiebarn (6 år). Dertil to logerende damer som drev med spinning.

I trå med Peder og Halvors enkle filosofi om lik deling av driften, og det faktum at Halvor var i Amerika, så hadde Sidsel samme status på gården som Peder, nemlig ”Eier og bruger den Halve del af Gaarden”.
Det lå da to husmannsplasser under gården (Elven og Melandsjø?)
Det er litt usikkert når Halvor kom tilbake fra Amerika, men han ble ikke der mange år. Og midler til å få satt opp sine egne bygninger hadde han. Nedre Meland var blitt et faktum.
Meland hadde fra gammelt av hatt to kvernbruk. Sokneprest Stub sørget for at et ble revet i begynnelsen av 1790-årene, mens kvernbruket ved Undås fikk drive uhindret. Rasmus Brockman Parelius hadde i begynnelsen av 1820-årene fått reist ei mølle ved Madsvågen (Vågen). Etter at Peder og Halvor hadde kjøpt Meland, så satte de opp et nytt kvernhus i 1880 årene ved sørenden av Undåasvatnet, like nedenfor Stavlia. Dette kvernhuset ble revet 7-8 år senere, og flyttet til nordenden av vatnet, tett ved sjøen. En langt mer praktisk beliggende med tanke på transport for folk og varer som kom sjøveien. Driften av kvernen delte Peder og Halvor på, som med alt annet de drev med. Derved var det to kvernbruk i drift inntil kvernen ved Undaasvatnet brant ned i 1882. Dette kvernbruket ble ikke gjenreist.
I slutten av 1870-årene oppdager Peder Pedersen d.y. jernmalm inne ved Brandåsen og Dyrkollnesset. Gruvedrift var ikke ukjent på Hitra på den tiden. Både malm så vel som sølv var funnet, uten at det ble til det ”helt store”. Etter at noen handelsmenn i Kristiansund var blitt interessert, ble Kristiansund Grubeselskap etablert. Peder og Halvor selger tidlig i 1882 rettighetene til skjerp som var eller ble mutet på deres eiendom til nevnte grubeselskap. Kjøpesum 4.000,- kroner. I slutten av 1883 inngikk også Peder og Halvor en kontrakt om rett til å anlegge en vei og annet i forbindelse med grubene til en pris av 2.800 kroner. Driften ved gruvene starter så opp i 1884. God kvalitet på malmen til å begynne med, men etter hvert som man kom dypere inn i fjellet falt kvaliteten og derved også inn-tjeningen. Etter kort tid la selskapet ned driften. Grubene ble overtatt av en sakfører i Kristiansund, som riktig nok fikk noen tyskere interessert, og ny drift ble satt igang i 1911, men i 1914 var det slutt igjen. Peder og Halvor hadde en viss årlig godtgjørelse så lenge det var drift i grubene.

Brødrene solgte i 1877 jagtrettighetene på gården for en periode på 20 år til overretsakfører Schmid til en årlig avgift av 24 kroner.
I 1883 og 1890 ble to festekontrakter på gården utstedt til henholdsvis Peder Olsen og kone på jordstykket Mellomstykket til en årlig avgift og pliktarbeid, og til smed Knut Knudsen på et ”avmerket” jordstykke til en årlig avgift på 18 kroner.

I begynnelsen av 1880-årene kom gården Undås i privat eie. Kongeriket Norge-Sverige selger til brødrene Jens Kristin Zahl Isachsen og Knud Einar Iasachsen for 5400 kroner. Under gården ligger plassen Vågen, hvor Ole Johannesen, opprinnelig fra Dovre, bodde med kone og flere barn. Og ikke bare det, familien hadde også hevd på å få bo der så lenge han og kona levde (!). Etter en rask skyldsettingsforretning ble plassen Vågen skilt ut og lagt ut for salg. Peder og Halvor slo til. Vågen ble kjøpt for 2000 kroner, og skjøtet ble tinglyst i 1888. Der står det at et vandfall fulgte med på kjøpet, og at 200 kroner ble betalt kontant, mens de resterende 1800 kroner skulle betales med 100 kroner pr år.
Juleaften 1889 dør Marie Evertsdatter, kona til Peder Pedersen d.y. av lunge-betennelse bare 46 år gammel.
15.april 1895 dør Sidsel Olsdatter, kona til Halvor, 73 år gammel. Dødsårsak: nyre-sykdom. Innført i kirkeboka med fornavn Cesilie (!)

I 1897 overdrar Peder Pedersen d.y. gården Meland Øvre til sønnen Hagbart Pedersen. Overdragelsen omfatter halve eiendommen Meland, uten at det defineres hvor stor den er, eller hvor grensene mellom Meland Øvre og Meland Nedre går.
Folketellingen i 1900 (3.12.) viser at Hagbart Pedersen var eier og bruker av gården Meland Øvre, at han var nygift med Martine Kristoffersdatter, og at sønnen Gustav ”hadde kommet”. Peder Pedersen d.y. bodde der, og det gjorde også Hagbarts svigermor Karen Pedersdatter, samt ei tjenestepike. Peders hadde status som Føderådsmann og jordbrugsarbeier. Og dertil bodde, med egen husholdning, Peders datter Mathilde Eline (24) der sammen med sin mann Aksel Marius Pedersen (22), opprinnelig fra Langøya, og de to barna Marie (1 ½ år) og Arthur (3 ½ mndr). Aksel Marius Pedersen oppgav forøvrig ”fiskeri” som yrke.

Den andre gården, Meland Nedre, drev Halvors stesønn Ole Gustav Eilertsen (43). Halvor (60) hadde status som Føderådsmann. I tillegg til disse, bor to tjenestejenter på gården.
På Vågen, som Peder og Halvor fikk skjøte på i 1888, bor fortsatt Ole Johannesen (77) med kone (74), ei datter (40) og en sønn (31), samt et pleiebarn (9) og en logerende uten arbeid pga sykdom.
Men så i 1902, solgte Peder og Halvor Vågen. Ikke til hvem som helst, men til Gunelie, som var datter av Peder, født i 1879, og emigrert til Amerika (Chicago) allerede i 1900. Kjøpesummen var 400 kroner. For flere opplysninger, se ”Etterskrift 2”.
I januar 1902 utsteder Hagbart et et helt ordinært kårbrev til sin far Peder.

Sommeren 1902 ble det foretatt en skyldelingsforretning på Meland. Eller som det står i Panteboken: Aar 1902 den 27. juni vare vi 4 – fire af Fogden opnævnte Lagrettsmænd samt de paa Gaarden Meland Gaards No 22, BrNo 1 Matrikel No 51, LøbeNo 91 Hitteren Thinglag for at afholde en Skyldelingsforretning af Gaardene øvre og nedre Meland. Og etter en lang tur i marka, fra kryss i trær til kryss i steiner og så videre, så var Meland blitt to bruk. Gårdsnummer 21, bruksnummer 1 blir til Meland Øvre, mens gårdsnummer 22, bruksnummer 17 blir til Meland Nedre.

Og så i 1903 utstedes det skjøte på gården Meland Nedre. Halvor Pedersen, da 63 år gammel, overdrar eiendommen til sin stesønn Ole Eilertsen Meland, som da var blitt 46 år. Samtidig utsteder Ole Eilertsen kårbrev til sin stefar.

Meland Øvre, som Hagbart Pedersen drev i henhold til en kontrakt med sin far, ble formalisert med et skjøte sommeren 1905. Rett skal være rett.
Folketellingen utført 1. desember i 1910 viste at:
På Meland Øvre bodde Hagbart Pedersen (36) sammen med kona Martine Kristoffersdatter (33) og barna Gustav (10), Harald (7), Einar (5) og Helge (1/2). Peder Pedersen d.y. (75) bodde der, og det gjorde også svigermor til Hagbart, Karen Pedersdatter (77) , samt ei tjenestepike, Lina Antonsdatter (29).
På Meland Nedre bodde Ole Eilertsen (53) sammen med kona Bertine Knudsdatter (32), og datteren Cesilie (4). Halvor Pedersen (70) bodde der, og der bodde også ei tjenestepike (47). Videre bor familien Malme fra Kristiansund der. Familien består av far og mor samt fem barn. Faren livnærer seg som baker.
Den 1. august 1919 døde Peder Pedersen d.y., 81 år gammel. I kirkeboken er ”alderdom” anført som dødsårsak.
Sju måneder senere, 5. mars 1920, døde så Halvor Pedersen, 80 år gammel, med bronkitt / astma oppgitt som dødsårsak.
Gravstøtten til Halvor står enda (2012) på kirkegården til Hitra kirke på Melandsjø. For øvrig på den delen av kirkegården som var Dolm sogns hjelpekirkegård fra 1915 og til Hitra kirke på Melandsjø ble innvigd i slutten av 1927, etter at Dolm kirke hadde brent ned nok en gang (natt til 3. feb. 1920). Kona Sidsel, som døde allerede i 1895, ble derved ikke gravlagt der, men står likevel oppført på gravstøtten. Av ukjent årsak med navnet Cecilie.

ETTERSKRIFT 1.
Peder Pedersen d.y. sønn Hagbart Sigurd og kona Martine Pauline Kristoffersdatter på Meland Øvre fikk fem sønner, hvorav den eldste, Gustav, født i 1900, ble neste eier og bruker av gården. Hagbart døde i 1959, 85 år gammel. Kona hans døde i 1965, 88 år gammel.
Halvor Pedersens stesønn Ole Gustav Eilertsen og kona Bertine Marie Knutsdatter på Meland Nedre fikk tre barn, to døtre og en sønn. Sønnen Ole Gustav, født i 1915 ble neste eier og bruker av gården. Ole Eilertsen døde i 1945, 86 år gammel. Kona hans døde i 1953, 75 år gammel.

ETTERSKRIFT 2.
Hva angikk gården Vågen, som Peder og Halvor solgte til Peders nest yngste datter Gunelie i 1902, så ble dette salget gjennomført med fullmakt av Gunelies bror Peder Edvard, født i 1871, som for øvrig også var far Peder sin eldste sønn. Gunelie var da 23 år gammel, og hadde emigrert Amerika (Chicago) to år tidligere. Peder og Halvor forbeholdt seg da retten til å regulere Undåsvatnet når dette måtte være hensiktsmessig for møllebruket ved nordenden av vatnet som de eide, samt grunn til kjørevei og sand til vedlikehold av samme.
I 1903 døde både Ole Jahannesen og kona i Vågen. Han av kreft, hun etter fall i en trapp. Vågen var derved «inn-flytningsklar”. Gunelie bodde fortsatt i Chicago, hvor hun også hadde giftet seg. Broren Peder Edvard som hadde vært stedfortreder ved kjøpet, hadde også emigrert til Amerika (New York). Gunelie solgte gården, selv om det tok litt tid, og denne gangen med fullmakt gitt til broder Hagbart. Tidlig i 1909 fikk Marius Aksel Pedersen, gift med en eldre søster (Mathilde Eline) av Gunelie, skjøte på Vågen. Kjøpesum 2200 kroner. Gunelie var da gift Johnson.

(Av Per Persson)




Adresse : Breddegrad: 63.6235487749036, Lengdegrad: 8.73265662723918
Fødsel

Treff 51 til 87 av 87

Etternavn, Fornavn Fødsel Person ID
51 Meland, Edvard4 Jul 1906Meland øvre 22/1, HitraI19081
52 Meland, Einar9 Aug 1905Meland øvre 22/1, HitraI21203
53 Meland, Ester Ragna2 Apr 1914Meland øvre 22/1, HitraI22024
54 Meland, Gunvor27 Jul 1936Meland øvre 22/1, HitraI20799
55 Meland, Gustav18 Mar 1900Meland øvre 22/1, HitraI20798
56 Meland, Harald28 Apr 1903Meland øvre 22/1, HitraI21202
57 Meland, Helge Magnar23 Apr 1910Meland øvre 22/1, HitraI21204
58 Meland, Ingfrid Oddbjørg6 Nov 1935Meland øvre 22/1, HitraI21210
59 Meland, Johan Martin28 Jun 1892Meland øvre 22/1, HitraI40345
60 Meland, Margit Pedroline17 Feb 1903Meland øvre 22/1, HitraI19080
61 Meland, Mary Dorthea4 Des 1938Meland øvre 22/1, HitraI20800
62 Meland, Ragnhild Mary11 Mai 1916Meland øvre 22/1, HitraI22025
63 Meland, Ruth Helene15 des 1913Meland øvre 22/1, HitraI21215
64 Melandsø, Ole Ivar11 Jun 1906Meland øvre 22/1, HitraI14149
65 Olaisen Hersvik, Olea Kristense12 mai 1909Meland øvre 22/1, HitraI39373
66 Olsdatter Meland, BeritCa 1755Meland øvre 22/1, HitraI46945
67 Olsdatter Meland, GunhildCa 1752Meland øvre 22/1, HitraI46947
68 Olsdatter Meland, Olava1761Meland øvre 22/1, HitraI46946
69 Olsen, Anton Bernhard21 Mai 1889Meland øvre 22/1, HitraI40532
70 Olsen Meland, Christoffer1761Meland øvre 22/1, HitraI55425
71 Olsen Meland, GudmundCa 1753Meland øvre 22/1, HitraI46944
72 Olsen Meland, HansCa 1744Meland øvre 22/1, HitraI46943
73 Pedersdatter Meland, Anna Eline13 Okt 1868Meland øvre 22/1, HitraI11335
74 Pedersdatter Meland, Gunelie Hansine1 Feb 1879Meland øvre 22/1, HitraI21167
75 Pedersdatter Meland, Mathilde Eline25 Jun 1876Meland øvre 22/1, HitraI19017
76 Pedersen Løkaas, Haakon Magnar2 Okt 1909Meland øvre 22/1, HitraI39367
77 Pedersen Meland, Gustav Marius11 Mar 1881Meland øvre 22/1, HitraI21199
78 Pedersen Meland, Hagbart Sigurd3 Mar 1874Meland øvre 22/1, HitraI21198
79 Pedersen Meland, Pauline Emilie21 Jan 1883Meland øvre 22/1, HitraI21200
80 Pedersen Meland, Peder Edvard23 Des 1871Meland øvre 22/1, HitraI21197
81 Petersen Berg, Ole4 Mar 1884Meland øvre 22/1, HitraI41219
82 Pettersen Næss (Meland), Jakob Joakim15 Sep 1901Meland øvre 22/1, HitraI22038
83 Slettvold, Marit28 Mar 1915Meland øvre 22/1, HitraI28661
84 Tørrisdatter, Marit1752Meland øvre 22/1, HitraI41298
85 Tørrisdatter Meland, Anne1754Meland øvre 22/1, HitraI12645
86 Tørrisen, Hans1760Meland øvre 22/1, HitraI12646
87 Vågen, Marie Pauline23 Mar 1899Meland øvre 22/1, HitraI19078