106, Utset(eldre tid), Utset, Hitra

106 Utset, Hitra (eldre tid)

Hitra var opprinnelig et herred.
Dette ble senere delt i Hitra og Fillan. Sandstad hørte til under Fillan Herred. Sandstad ble eget herred fra 1.1.1914. Jfr. Norges bebyggelse s. 264.

Utset var i tida 1914-1964 Gnr. 40 bnr. 1 i Sandstad kommune (herred), og hadde samme gårdsnr. i folketellingen for 1900.
Fra 1964: Gnr. 113 bnr. 1 i Hitra kommune

----

Hitraboka del II av Maurits Fugelsøy, forteller om Utset på sidene 125-135.

----

Hitraboka III, Sandstadboka av Sverre R. Utseth forteller om eiendommen i eldre tid på s. 17-22

" Gården Utset grenser mot Fillfjorden i nord og Utsetsvae i øst. I sør grenser den mot Bjønnavågen. Øst for gården ligger de små øyene Lyngøya, Skjeggen og Bjønnøyau, som har vært brukt som sauebeite i felleseie, og den større Utsetøya. Vest for gården ligger låge åser og berg, høgst er Naklafjelet, 106 m.o.havet, rett opp for Oldre. I Bjørkadalen og Næverlia er det glissen furuskog i vekst, men ingen av bruka har skog til husbruk. "

Setr betyr bustad, og det er bare to gårder på Hitra utenom Utset, nemlig Akset i Sandstad, og Akset på Fjellværøya. Om Utset skriver Oluf Rygh i "Norske gårdnavne": "Navnet forekommer neppe annensteds. Det måå vel her som ellers betegne ydre, yderste, jfr. Utgård".

Vi finner ikke noe om eierforhold på Utset før Olav Engebrektsons jordebok omkring 1530. Da var gården bispegods. Ved reformasjonen ble den lagt inn under koongen. Den var krongods ennå i 1661. Kongen var bygselrådig, hollenderen Marselis hadde pant i gården og futen Anders Rasmussen hadde tatt over pantet.

Seinere var Anders Rasmussen eier. Han er nevnt under matrikuleringen i 1665 og 1668.

I 1673/74 var Birgitte Krabbe trolig landdrott, hun betalte da odelsskatten og var muligens Anders Rasmussens arving.

Før 1685 var Anders Nielsen Rieber på Ansens, blitt eier. Han døde like før hundreårsskiftet. Enka Inga Rsmusdatter satt med Ansnes enda i 1701 og hadde også Utset.
Sønnen Anders Andersen Rieber tok over handelen på Ansnes, og det tok ikke lang tid før han også tok over Utset.

16.10.1724 var det auksjon i dødsboet etter Anders Andersen Rieber.
Amtmannen over Nordland, Ove Schjelderup kjøpte Utset med husmannsplassene Halsvik (Vågen), Oldervik, Amundnesset og Drågen. Han bodde på Storfosna.

I 1757 solgte enka Kirsten Munch gården. Oppsitterne i Bjønnavågen kjøpte bruka sine, og Ola Pedersen Nesset og Hans Pedersen Vågen kjøpe også hovedgården Utset. De betalte 93 riksdaler hver.
Året etter solgte de hovedgården til Carsten Schjødt fra Trondheim. Han ble nå ny jorddrott og bygsla den bort til Anders Hov, med buskap gårdsredskap og alt som hørte gården til, verdien var 516 rdl. Hov betalte 40 rdl i året i leie.
Han dreiv til 1762 da Schjødt solgte gården.

All landskylda var lagt på hovedbruket Utset. Strandstedene hadde ingen landskyld og oppsitterne betalte ingen skatt.
Leilendingene på hovedbruket måtte betale skatt, og så for den jorda strandsitterne satt med. Dette ble tungt, og oppsitterne makta ikke å sitte på bruka sine. Mange av de små bruka lå brakk i lengre tid. (se s. 21 i Sandstadboka).

Det er uråd å fastslå hvor jorda for leilendingene lå på Utset. Med nokså stor sikkerhet kan en fastslå at det bodde i et tun på sørsida av Utsetbekken, der husa på bnr. 1 fortsatt står, bare noen meter fra fjæra, og det har trolig vært teigbytte.
Fra begynnelsa på 1600-tallet er mulig å få navna på de fleste leilendingene.

1. Anders betalte førstebygsel for 1 øre landskyld i 1606/07. I 1610 betalte han landskatt og i 1611 skatt på kanoner. I 1621 sto hans enke i lensregneskapet.

2. Lars (Lasse) bygsla i 1606/07 1/2 øre og betalte 4 rdl i førstebygsel. Det var trolig enka hans som i 1625/25 betalte landskylda og overlot bygselen av 18 mkl. til Bendik Olsen (6).

3. I 1618/19 fikk Peder Tranvikan bygsel på 18 mrkl smørleie. Han nevnes siste gang i 1638. Det var sannsynligvis hans enke Anne, som sto i jordeboka i 1641/422 og betalte koppskatt for seg og sønnen Johan Pedersen i 1645. I 1650 var Johan oppført som dreng hos mora. Anne betalte kvegskatt i 1657, og hun var også trolig den enka som var ført som leilending i 1661.

4. I 1620 bygsla Anders 1/2 spand, og gifta seg med enka, trolig enka etter Anders (1). I 1626 var hun igjen enke.

5. I 1926 overtok Ola det halve spand som enka (4) hadde sittet med. Han betalte tienden 1636/37, sto i tiende lista 1640 og betalte koppskatten for seg, kona Mali, sønnen Johan og døtrene Randi og Anne i 1645. I skattematrikkelen 1647 er han leilending med 1/2 spand landskyld. Han sto også i lensregnskapet i 1654/55, men i 1657 betalte hans enke kvegskatten.

6. Bendik Olsen bygsla i 1626 18 mkl. smørleie, og vi finner han i lensrekneskapet 1634/35 (se 2).

7. I 1636/37 bygsla Peder Pedersen 18 mkl. smørleie som hadde ligget øde ei tid. I 1640 betalte han tiend, og i 1642 leidang.

8. Johan Johansen fikk i 1640 førstebygsel på 18 mkl. I bygslepenger betalte han 8 rdl.

9. Johan Pedersen bygsla 18 mkl. før 1650. Han er trolig identisk med Johan som betalte kvegskatten i 1657. Han sto i Fosen Jordebog i 1661. I prestens manntall 1664 var han 43 år , og han sto som leilending i matrikkelen 1668 og i tenderegnskapet 1679. I 1680 hadde hans enke tatt over bruket.

10. Ola Torstensen bygsla 1/2 spand i 1657 på det vilkåret at han skulle gifte seg med enka. Han betalte 6 daler i bygselsavgift. Han sto i prestens manntall i 1664, i matrikkelen i 1668 og han satt som leilending i 1669/70. Ola Torstensen var født i 1628.

11. Jon Arnesen var leilending i 1664. Han var f. i 1628, og satt med bygselen i 1673/74.

12. I tienderegnskapet for 1679 finner vi leilendingen Nils. Han sto i samme regnskapet i 1689 og leverte da 2 1/1 skjeppe korn i tiend.

13. Leilendingen Anders leverte i 1669 1 1/2 skjeppe korn i tiend, og sto i tienderegnskapet siste gang i 1689.

14. I 1682 satt Søren med 18 mkl., men i 1689 var han borte.

15. Lars bygsla 18 mkl. i 1688 og betalte tienden, men han satt som leilending bare et års tid.

16. Jon Jonsen bygsla 18 mkl. fra 1689 til 1719 og betalte i 1711 skoskatt for en person.

17. Arnt bygsla 18 mkl. fra 1690, men var ikke leilending i 1701. Han er trolig identisk med Arnt Johansen, som er nevnt som husmann eller inderst, under manntallet i 1701. (se Sandstadboka)

18. Peder Olsen f. omkring 1664, bygsla 1 øre og 12 mkl. av gården fra 1690. Han døde før 1711, og i følge matrikkelen satt enka med gården i 1611.

19. Lars Olsen to i 1711 over det bruket Peder Olsen (18) hadde hatt og betalte samme året skoskatt for seg og kona. Han satt med bygselen til 1716, da lå bruket øde ei tid.

20. Anders Kristoffersen bygsla 18 mkl. og betalte i 1711 skoskatt for seg og kona. Han sto i matrikkelen i 1713, senere lå bruket øde i noen år.

21. Erik Johnsen bygsla i 1713 18 mkl. av gården, men han er ikke nevnt senere.
Under matrikuleringen i 1723 var det to oppsittere, og en part av gården lå øde.

22. Den ene av oppsitterne het Ola. Han satt med bygselen fram til 1735.

23. Den andre oppsitteren i 1723 var Ottar Andersen. Han var gift med enka Ingeborg Stensdatter. I 1726 var det skifte etter henne. Ottar satt med bygselen til omkring 1735. I hans tid var det kvern på Utset. Den er nevnt i skattelistene 1728 og sto like sør for husa i Rønningen.

24. Peder Rasmussen bygsla før 1737 11 1/4 mkl. smørleie. Han bodde på Utsetøya, og jorda må ha ligget der. Han sto i matrikkelen i 1714, men i sjølegdrulla i 1740 sto enka Ingeborg Nilsdatter med bygselen.

25. Peder Olsen bygsla før 1737 22 2/2 mkl. smørleie og satt med bruket til svigersønnen (27) tok over.

26. Peder Pedersen sto i mstrikkelen i 1748 som bygsler av 1 øre 3 mkl. Denne parten lå øde i 1751 og var neppe i bruk før gården fikk ny bruker i 1757.

27. Ola Andersen bygsla 22 1/2 mkl. før 1748. Det må være den parte svigerfaren Peder Olsen (25) hadde sittet med.

28. Andreas Hov bygsla hele hovedgården Utset i 1738 og lånte alt av jorddrotten Carsten Schjødt. Verdien på inventar, sjøbruk, redskap og buskap, ble satt til 516 rdl. Leia var på 40 rdl. Dette kunne ikke gå, men Hov holdt det gående et par år. I 1762 solgte Schjødt gården.
Hov var inderst i Grindvika i 1764.

I følge tradisjonen har det vært en husmann i Kleiva, et jordstykke i utkanten av gården, ved grensa mot Bjønnavågen. Dette er bekrefta i den summariske folketellinga i 1845 og 1955, som registrerer en rydningsmann. Restene av en torvdam i nærheten bærer navnet Dorteadammen. (jfr. Sandstadboka s. 25)

Lokasjon : Breddegrad: 63.58078800000001, Lengdegrad: 9.1332565
Fødsel

Treff 1 til 13 av 13

Etternavn, Fornavn Fødsel Person ID
1 Eriksen Sandstad, Johan Petter10 Aug 1830106, Utset(eldre tid), Utset, HitraI19117
2 Johansen Adriannesset (Kjerkmannesset), Adrianca 1685106, Utset(eldre tid), Utset, HitraI18866
3 Jonsen Vågen, Lars1747106, Utset(eldre tid), Utset, HitraI8330
4 Nilsen Valen, Isak1815106, Utset(eldre tid), Utset, HitraI20970
5 Olsdatter, Anne1744106, Utset(eldre tid), Utset, HitraI22411
6 Olsdatter, Lisbet1745106, Utset(eldre tid), Utset, HitraI24762
7 Olsen, Anders1748106, Utset(eldre tid), Utset, HitraI24763
8 Pedersdatter, Anne1736106, Utset(eldre tid), Utset, HitraI11244
9 Pedersdatter, Beret1746106, Utset(eldre tid), Utset, HitraI24755
10 Pedersdatter Utset, Ingeborgfør 1736106, Utset(eldre tid), Utset, HitraI24754
11 Pedersen Utset, Ola1739106, Utset(eldre tid), Utset, HitraI19742
12 Pedersen Utsetø, JonCa 1727106, Utset(eldre tid), Utset, HitraI4917
13 Utset, Maria Pedersdatter1747106, Utset(eldre tid), Utset, HitraI6074
Død

Treff 1 til 4 av 4

Etternavn, Fornavn Død Person ID
1 Andersen, Ola1751106, Utset(eldre tid), Utset, HitraI24761
2 Olsdatter, Annefør 1753106, Utset(eldre tid), Utset, HitraI22411
3 Olsdatter, Lisbet1751106, Utset(eldre tid), Utset, HitraI24762
4 Olsen, PederFør 1751106, Utset(eldre tid), Utset, HitraI5715
Bygselmann

Treff 1 til 2 av 2

Etternavn, Fornavn Bygselmann Person ID
1 Andersen, Olafør 1748-1751106, Utset(eldre tid), Utset, HitraI24761
2 Olsen, Pederfør 1737-106, Utset(eldre tid), Utset, HitraI5715