106, Utsetgrenda(Historisk tid), Utset, Hitra
106 Utsetgrenda (Gammel tid)
Hitraboka del II av Maurits Fugelsøy, forteller om Utset på sidene 125-135.
Et lite utdrag:
Utset tilhørte Ansnesgodset til Anders Andersen Riiber døde i 1724. Ved auksjon etter ham den 16/10-1724 og 23.1.1725, ble jordegodset solgt, også Utset. Om Utset heter det: "Utset med underliggende Drogen, Amundnesset, Vigen, Oldervigen og Halsvig, samt Lien med en liten kvern, 100 rdl." Dette var ikke riktig for alle disse brukene var jevnbyrdige bruk og ikke husmannsplasser under Utset.
Boken forteller om eiendomsforhold og beboere på de forskjellige brukene opp gjennom 1700- og 1800-tallet.
----
Hitraboka del III, Sandstadboka av Sverre R. Utseth forteller om Utsetgrenda på sidene 15-22.
" Utsetgrenda ligger lengst nord i Sandstad sokn på Hitra, ut mot Fillfjorden. I nordvest grenser den mot Fillan soknegrense, i sør-vest mot Sandstad, i sør mot Strand og Bjønnavågen og i aust mot Utsetsvaet.
Alle gårdsbruka i grenda, sannsynlig uten Lian hørte opphavelig Utset til. Lian eller Bjørnevågen var eget gårdsbruk. Strandsetene Vågen, Oldervika, Nesset og Drågen, vedte alle ut mot Bjønnavågen, og ble til daglig kalt Bjønnavågen som et fellesnavn. Oppsitterne i Bjønnavågen har egentlig aldri hatt status som husmenn, de bygsla bruka sine på samme måten som bygslerne på hovedgården Utset."
Utset er ikke nevnt i Aslak Bolts jordebok om lag 1430, og har da trolig ikke hørt kirka til. Selvsagt har Utset eksistert, setr-gårdene kan føres lagt tilbake i tid, minst til 600-tallet. Rydningen av disse tok slutt ved utgangen av vikingetida, muligens litt før.
På 1600-tallet kom Halsvik inn under Utset som strandsete, og ble etterhvert kalt Vågen. Også de andre strandsetene i Bjønnavågen, Oldervika, Djupvika (Nesset), og Drågen blir nevnt på 1600-tallet. I samme tida ble landskylda på Utset auka fra 2 øre til 1 spand.
Det har trolig vært tunsystem på Utset og sikkert også teigbytte. Strandsitterne bodde spredt, omtrent på de samme tuftene som husa står i dag. I 1757 ble strandsitterne og bygslerne på Utset sjøleiere. Da strandsitterne kjøpte strandsetene sine, fulgte det ikke utmark med. Den beholdt hovedgården Utset. Oppsitterne klaga etter hvert til sorenskriveren som i 1761 oppnevnte lagrettemenn for avdele utmark til dem fra utmarka på hovedgården. Eieren Carsten Schjødt ble sint da han hørte at oppsitterne og sorenskriveren hadde tatt seg til rette uten å snakke med ham. Men da oppsitterne i Bjønnavågen lovte å betale 60 rdl. ble han mildere stemt og godtok tilbudet. Oppsitteren i Lian fikk bli med på den felles utmarka.
I 1903-1905 var det utskifting av utmarka mellom Bjønnavågen og Utset. Gamle folk var med og påviste grensene slik de husket dem. Grensene ble trolig fastsatt noenlunde i samsvar med grensa av 1761.
Laksefiske med kilenøter tok ifølge tradisjonen til i 1870-åra. I Bjønnavågen dreiv ingen med kilenøter, det lå ikke slik til. De fire bøndene på Utset dreiv sammen. Rønningen som ikke hadde strandrett, hadde heller ikke rett til kilenotfiske. Hallinngmyra, tidligere plassrom, fikk anvist fast plass for sine nøter. Laksefisket var ingen stor inntekt, men ei kjærkommen attåtnæring, og oppsitterne i Bjønnavågen mente også at de måtte ha rett til kilenotfiske på Utsetvaldet. Det ble forlikdkommisjon og åstedsbefaring. Også oppsitteren på Utsetøya la ned påstand om lakserett. Utestøya var i sin tid husmannsplass under Utset. Bjønnavågingene fortsatte å fiske, og i 1909 reiste bøndene på Utset sak. Oppsitterne i Bjønnavågen tapte saka både i underretten og i overretten.
Laksesaka er trolig den største uoverensstemmelsen grenda har hatt, men da prosessen var over var saka glømt.
Det største arbeidet oppsitterne i grenda utførte i fellesskap var uten sammenlikning vegen Utset-Badstuvika. Innhitra fikk bygdeveg i 1909, men de fem kilometerne fra Badstuvika til Utset var fremdeles vegløst.
Kårmann Josias Udseth begynte i 1911 å agitere for at folket i grenda skulle arbeide vegen sjøl. Så og si alle påtok seg pliktarbeid, tre uker i året. De som hadde hester brukte disse. For å få kr. 2000,- i støtte til sprenging i Storvågen, satte gårdeierne gårdene sine i pant for at veien skulle bli ferdig til fastsatt tid. I 1917 kunne overingeniøren for vegvesenet åpne den fem kilometer lange frivilligvegen og overlevere den til kommunen.
Etter at omgangsskolen ble avløst av fast skole, holdt denne til på ulike steder i grenda, i Drågen, i Utsetmyra, og Rønningen. Skolestua sto ferdig omkring 1890, og ble tufta omtrent på merket mellom Bjønnavågen og Utset. Ingen av skolebarna hadde mer enn 3 km skoleveg.
Grenda mangla også post og telefon. Folk måtte ro fire - fem kilometer til Hestvika for hente post eller bruke telefon. Her var det også samarbeid. Den som rodde til Hestvika tok også med posten til naboene og bar den rundt.
Telefonen kom i 1930-åra, og noen år senere fikk grenda også landpostbud.
----
Lokasjon : Breddegrad: 63.58078800000001, Lengdegrad: 9.1332565
Ingen funnet.