Hitra var opprinnelig et herred.
Dette ble senere delt i Hitra og Fillan. Sandstad hørte til under Fillan Herred. Sandstad ble eget herred fra 1.1.1914. Jfr. Norges bebyggelse s. 264.

Grindvika var i tida 1914-1964 Gnr. 50 bnr. 1 i Sandstad kommune (herred), og hadde samme gårdsnr. i folketellingen for 1900.
Fra 1964: Gnr. 116 bnr. 1 i Hitra kommune 

Hitraboka del II av Maurits Fugelsøy, forteller om Grindvika på sidene 140-157.

Hitraboka III, Sandstadboka av Sverre R. Utseth forteller dette om Grindvika på s. 117-125:

Gården Grindvika ligger lengst øst på fast-Hitra. den grenser i vest mot Børøysundmarka, i nord mot Hestvika og i øst mot Hestviksvaet. Det er utsikt østover mot Leksa og fjella i Agdenes og Snillfjorden. Utmarka stekker seg vestover mot Bjønnavåggen. Det er mest sandjord, men også noe myr, særlig det som er dyrka i de seinere åra. Lendet heller svakt mot sjøen, jorda er flat og lettdreven. Om navnet sier Rygh i Norske gårdnavne: "Første led er rimeligvis at opfatte i samme betydning som Grindfara: en flytbar innhegning for kveget." Det er gjort en rekke steinalderfunn på gården. I fleng kan vi nevne et emne av stein til kniv, ei hakke av stein med skafthol, ei flintflekke med skåret egg, noe pilespisser og en slipestein av sandstein. det skal også under nydyrking være funnet gravplasser med rester av bein og noe redskap.

I likhet med flere andre bruk langs Innhitra, var Grindvika adelsgods og hørte opphavelig Holla adelige setegård til. På 1500-tallet var det Bjelkeætta på Austråt som eide Hollagodset. Da Jens Aagesen Bjelke og søstra Vibeke Nettelhorst skifta arve, ble Vibeke eier av Grindvika med flere andre gårdparter langs Innhitra.

I 1771 kjøpte utliggerborgeren Claus Clausen Holm gården. Han overdro den i 1786 til utliggerborgeren Johan Mundal. I 1794 tok utliggerborgeren Aage Rasmussen Hagen over. I 1801 solgte han gården til Jens Hegsten, som imidlertid døde før han rakk å ta over. Arvingene solgte den til kjøpmann Jens Bing i Trondheim i 1802, og året etter solgte Bing den til handelsmann Hans Grønbech. Felles for handelsmennene som eide gården, var at de bodde i Hetsvika, der de dreiv handel. Grindvika ble drevet av leilendinger.

I 1822 solgte Hans Grønbech Grindvika tilskipsfører Poul Andreas Kaald, som bygsla den bort, inntil han i 1835 busette seg på Sætra og tok over drifta av Grindvika. Hestvika var plass under Grindvika. Gjestgiveriet lå i Hestvika, og Kjerkmanns- eller Adriansnesset var plassrom under gården.

1. I 1610 betalte Torstein (Tosten) Grindvika landskatt, og i 1611 betalte han skatt på kanoner. I 1623 betalte han kvernskatt, som indikerer at det må ha vært ei lita flomkvern på gården. Seinere delte han gården med oppsitteren OLa, til slutt hadde han en medbygsler ved navn Lars (2). Siste gang vi finner han nevnt, var i 1645, da betalte han koppskatten for seg og kona Kari.

2. Lars var oppsitter i 1643. Vi finner han nevnt i skattelista 1544/45, men han betalte ikke koppskatten, så han må ha forlatt gården umiddelbart før 1645.

3. Jens Grindvika hadde heile gården, 1/2 spann i 1647, og satt som leilending der til midten av 1650-åra.

4. Jon Amundsen tok over gården etter Jens (3), og satt som leilending og enebygsler til ut i 1670-åra. I 1657 betalte han kvegskatten.

5. Anders var leilending i 1679 på den ene halvparten av gården, og vi finner han i 1685 i tienderegnskapet.

6. Iver Rasmussen fra Strand var leilending på den andre halvparten i 1679, og da Anders (5) falt fra, bygsla han heile gården fram til 1695, da han fikk en medbygsler (se 7). Iver Rasmussen sto i matrikkelen i 1711, men han var trolig død kort tid før, for samme året betalte enka skoskatten for seg, ei tjenestejente og en dreng. Enka hadde bygselen av en tredjepart av gården fram til 1716.

7. Før 1695 bygsla Ola den andre halvparten av gården. Han slutta før 1700.

8. I 1701 bygsla Anders Olsen, Olas(7) part. Han satt med denne halvparten til Lars Pedersen (9) overtok.

9. Lars Pedersen bygsla en tredjepart av gården, og betalte i 1711 skoskatt for seg og kona. I 1718 hadde han halvparten av gården, og vi inner han i matrikkelen siste gang i 1743. Lars Pedersen var trolig identisk med drengen Lars Pedersen som tjente i Grindvika i 1701.

10. Erik Pedrsen betalte skoskatt for seg og kona i 1711, men i 1718 satt enka med hans halvpart. Hun holdt et gående til 1719.

11. I 1723 var Johan bygsler av enkas halvpart sammen med Lars(9). Nå er Hestvika nevnt som plass under gården. Grindvika lå i sola, var lettdreven og nokså konviss. Høyavlinga var 8 sommerlass, attåtforet tang og tare. I 1728 ble Grindvika dømt til å betale madam Buchardt på Storfosna 2 rdl., 1 ort og 2 skilling. Hun var enke etter forvalteren på Storfosen gods, en må gå ut fra at saka gjaldt skyldig bygselavgift.
Jens Johansen Grindvika, 25 år og Ola Johansen Grindvika, 24 år, som i 1749 var innrullert i Hemne kompani, var trolig Johans sønner.

13. I følge sjølegdrullen var Jens oppsitter sammen med Peder Larsen(12) i 174. Jens sto imidlertid ikke i matrikkelen. det er mulig at datter hans, Ane Jensdatter, var gift med Ingebrigt Larsen Båtsvika.

14. Ola Olsen var leilending i 1748, muligens noe før, og hadde bygselen til 1751 på halve gården.

15. I 1747 utstedte orvalteren på Storfosna gods bygselbrev til Edvard Jonsen på den andre halvparten. Han ble avløst av Jakob Johansen i 1751 (17).

16. Etter 1751 satt Erik Pedersen med den halvparten Ola(14) hadde bygsla.
Det var skifte etter Erik Pedersen samme året som han døde, og enka gifta seg oppatt med enkemann Iver Jonsen Børøysund, som tok over bygselen av Grindvika. Iver døde i 1762. Da ble det holdt stor auksjon, bl.a. ble det solgt 2 sølvskjeer, den ene merka 1702. Auksjonen innbrakte 84 rdl. og 1 ort. Med i boets gjeld var formynderpenger for ei datter av Mikkel Hamna og kona. I åbot for stua og fjøset i Grindvika måtte boet ut med 20 rdl. til jorddrotten på Storfosna.

17. Jakob Johansen tok i 1751over den gårdparten Edvard Jonsen hadde sittet med (15). Han satt med den til sønnen Johannes tok over i 1783(18).
Jakob Johansen drev halvparten av gården uten kontrakt. Seinere tok han over drifta av den andre halvdelen. Ved taksten av gården i 1771 hadde han ingen sjøleide hus, det fantes ikke skog eller andre herligheter under gården, men lett adgang til fiske. Taksten var 750 rdl.
Da jorddrotten Nils Colstrup på Storfosna kom i økonomiske vansker, kjøpte Claus Holm gården med tilliggende plassrom Hestvika, og Kjerkmannesset for 505 rdl. i 1771. Som nevnt under Hestvika begynte Holm å handle der. Grindvika bygsla han bort, men Hestvika dreiv han sjøl. Adriannesset tok han unna som beite for krøttera sine i Hestvika, men husa som sto der eide husmannen.

18. Johannes Jakobsen bygsla i 1783 den ene halvparten av Grindvika, som faren Jakob Johansen(17) hadde hatt. Blandt vilkåra hørte det med at han skulle vedlikeholde halvparten av våningshuset og de øvrige husa på gården. Det ser såleis ut til at leilendingen i Grindvika hadde delt bruken av våningshus, tolig også de øvrige husa på gården. I 1786 fikk også Johannes Jakobsen bygsle de andre halvparten av gården.

Claus Holm overdro i 1786 Grindvika og plassromma til Johan Mundal, som også dreiv handel i Hestvika og bygsla bort Grindvika.

19. Jon Olsen Lensvik er nevnt som bygsler i Mundals tid, og han overtok trolig den halvparten av gården som Johannes Jakobsen(18) satt med til han døde. Jon Olsen var bygsler i Grindvika fram til 1795-96.

20. Hans Eliassen tok over den andre parten av gården, som Jakob Johansen hadde bygsla (17). Om dette skjedde i Mundals tid, eller om det var før, er det ikke mulig å konstatere. Hans Eliassen var i alle høve i Grindvika mens Mundal var jorddrott. I 1804 ble Hans Eliassen titulert som kårmann.

Johan Mundal, angivelig født i Salten, solgte i 1794 Grindvika og Hestvika til AAge Rasmussen Hagen for 1800 rdl. Han bygsla bort Grindvika, sjøl bodde han i Hestvika og dreiv handelen.

21. I 1796 fikk Jon Hansen bygselen på den ene halvparten av Grigdvika. Det var den parten faren, Hans eliassen, hadde hatt. Utliggerborgerne i Hestvika måtte hente varene sine i Trondheim. Med i bygselsvilkåra hørte det med at Jon Hansen gratis måtte reise til byen og hente varer for jorddrotten. Ellers skulle han fore fire sauer for Hagen. I 1822 opphørte bygselen, Jon Hansen flytta til Vedøya, der han etter tradisjonen var husmann, trolig uten jord.

22. I 1796 bygsla Aage Hagen bort den andre halvparten av gården til Ole Larsen Klingenberg. Det var den parten som Jon Olsen "lensvigen"(19) hadde sittet med. Klingenberg var bygdesmed og han fikk, pussig nok, langt lempeligere vilkår enn Jon Hansen. I 1830 var det skifte etter Ole Larsen Klingenberg. Sønnen Lars, og dattera Gurina hadde lånt faren penger, og de ordna det slik at broren Lars fikk det boet innbragte mot at han tok på seg å forsørge mora og sørge for graferda. I boet var 4 kyr, 1 kvige og 10 sauer. Det var også noe smedredskap.

I 1801 kjøpte Jens Hegsten gården av Åge Rasmussen Hagen for 1000 rdr. Hagen titulerte seg da som "selveier af odelsgården Maritvold af Værdalen". Hegsten skulle ta over handelen i Hestvika, men kom neppe dit. 23.2.1802 solgte hans arvinger eiendommen til Kjøpmann Frederic Bing i Trondheim, som igjen 23.2. skjøta den over til Hans Grønbech sammen med plassen Kjerkmannesset og borgerleiet Hestvika. Bygslerne Jon Hansen og Ole Klingenberg beholdt bygselen.
I 1822 solgte Hans Grønbech Grindvika og Hestvika til skipsfører Poul Andreas Kaald.

23. Den parten som Jon Hansen(21) hadde, ble bygsla av Knut Møklebustad, som også i tingsvitner, dreiv hele Sætra. Dette ble opplyst på Hemne bygdeting både i 1823 og 1825, og denne bygselen var det trolig Kaald som ordna. Møklebustad dreiv gårdparten også i 1826, trolig enda lenger.

Poul Andreas Kaald var skipsfører. I sin ungdom var han kaperkaptein og satt i engelsk fangenskap. Etter at han gifta seg, dreiv han gjennom mange år handel i Sandgata i Trondheim. Gården Grindvika ble såleis drevet ved leilendinger helt fram til 1835. Da flytta han til Sætra - eller Kåldsætra - som gården ble kalt etter at Kaald overtok den. All gårdsgdrifta overførte han til Sætra. Jorda i Hestvika og Grindvika ble drevet derfra. Han handla i Hestvika, og det ser ut som husa i Grindvika ble revet.

På auksjon ett Poul andreas Kaald og kona Willadine stub i 1867 fikk sønnen Bernhard tilslaget på Grindvika for 206 spd. Skjøtet ble tinglyst i 1873. Bernhard Kaald lånte 300 spd. av Jakob Mortinussen Aunet i Bjønnavågen, mot pant i Grindvika. I 1870 ble det skyldsetting mellom Grindvika og Sætra. Grindvika fikk 1/3 av arealet, Sætra 2/3. Nå hadde Pauli Berg, datter av Poul Andreas Kaald, halvparten av Sætra. Hun inngikk fletføringskontrakt med broren Bernhard, som påtok seg å forsørge henne mot at han fikk hennes part av Sætra. Ved skyldsetting av 25.5.1880 ble hennes part tillagt Grindvika..

Det var uenighet om laksvaldet mellom Grindvika og Hestvika. På forlikskommisjonen i 1890 ble det enighet om at laksvaldet tilhørte Grindvika. Villas Kaald dreiv med to laksenøter.

I 1910 oppretta firmaet M. Thams kontrakt med eieren av Grindvika om laksemottak, og ishuset ble bygd i Grindvikfjæra. Gjennom mange år leverte kilenotfiskerne i strøket laksen til ishuset i Grindvika.

I 1903 overdro Bernhard Kaald gården til sin sønnesønns sønn Arthur Kaald, men det var faren Villas som dreiv den. I 1808 solgte han på sønnens vegne gården til maskinist Anton Andresen og flytta til Hallingmyra under Utset.
Villas Kaalds kone Maren var fra Myra på Ansnes. det var etter tradisjonen å dømme et spent forhold mellom henne og svigermora. da Maren skulle flytte til Hallingmyra sa svigermora til henne "Du trudd du skoill bli fru Kaald du, men du vart no berre Maren i Myra lell".

Anton Andresen var dampskipsmaskinist og ansatt på D/S Femund, som trafikkerte på Femundsjøen i sommermånedene. Vinters tid lå båten i opplag, og da var Anton heime og opptatt med arbeid på gården. Han hadde smie og var en hendt og dyktig kar. Den gamle driftsbygningen utvida han, og han la også noe nytt land under plogen.

Ole Andresen tok over gården etter faren. Han har vært en driftig og interessert gårdbruker, bygd ny driftsbygning, og utvida arealet mye ved nydyrking. Gården har om lag 80 mål dyrka mark, og fremdeles er mange mål myrjord under dyrking. Gården hører med blandt de største på Hitra. Ole Andresen er også medeier i et stort beitefelt på Sandstad. 

Norges bebyggelse, Sør-Trøndelag nordre del (rød bok) sier om Grindvika på s. 282 : 

"Grindvika, gnr. 50, bnr. 1 på sør-østsiden av Hitra ca. 1/2 km fra dampskipskai. Postadresse Hestvika. Areal 80 da dyrket mark. Hovedbygning oppført ca 1850 av laftet tømmer i 2 etasjer, 68 m2, 7 rom, kjøkken, veranda. Fjøs og stall oppført i 1920 av sementblokker og tømmer, påbygd i 1933-1950, låve oppført 1920 av bindinggsverk, påbygs i 1933 og 1950. Stabbur, størhus. Branntakst 130.000. I slektens eie siden 1908, til nåværende eier 1940. Besetning: 9 kuer, 6 kalver, 2 hester, 1 føll, 20 høns, 2 griser, 2 sauer. - Eier: Gårdbruker Ole Andresen, f. 13.2.1909 i Sandstad. Foreldre, Marie og Anton Andresen. Gift med Inger Leksen, f. 23.5.1917 i Agdenes. Foreldre: Gurine og Ingvald Leksen. Barn: Anna f. 11.11.45, Anton f. 11.6.1947, Gunnar f. 4.7.1950. - Eieren er medlem av herredsstyret og styremedlem i Innhitra sparebank." 

Anton Andresen overtok gården etter faren. Han har bygd ny driftsbygning og nytt våningshus.
Han har i den siste tiden avsluttet dyreholdet og jorda er utleid.