Gnr. 116 bnr. 2 i Hitra kommune.

Hitra var opprinnelig et herred.
Dette ble senere delt i Hitra og Fillan. Sandstad hørte til under Fillan Herred. Sandstad ble eget herred fra 1.1.1914. Jfr. Norges bebyggelse s. 264.

Hestvika var i tida 1914-1964 Gnr. 50 bnr. 2 i Sandstad kommune (herred), og hadde samme gårdsnr. i folketellingen for 1900.
Fra 1964: Gnr. 116 bnr. 2 i Hitra kommune 

Hitraboka del II av Maurits Fugelsøy, forteller om Hestvika sammen med Grindvika på sidene 154-157. 

Hitraboka III, Sandstadboka av Sverre R. Utseth forteller om Hestvika i eldre og nyere tid på s. 128-133:

Opphavelig var Hestvika plass eller strandsted under Grindvika. Den grenser i nord mot gården Børøysund, i øst mot Børøysundet og Hestviksvaet, i sør mot Grindvika. Utmarka strekker seg vestover mot Bjønnavågen. set er utsikt østover mot Leksa og Børøya, Trondheimsleia og fjella i Agdenes og Snillfjord. Allerede på 1600-tallet pekte Hestvika seg ut som et sentralt sted. Den lå like ved Trondheimsleia, de all skipstrafikk sør- og nordover langs kysten måtte passere. Børøysundet var ei trygg havn, både for store og små fartøyer.

På 16- og 1700-tallet var det skysskafferi i Børøysund. Navnet på stasjonen ble på 1800-tallet Hestvika og skysskiftet fungerte til ut i 1900-åra. I 1875 gikk skyssen til Leirvågan, Nordbotn og Fillan på Hitra, til Beian på Ørlandet, Kongensvollen i Agdenes og Hemnskjela i Hemne. I 1894 gikk den den til Kongensvollen og Værnes i Agdenes, til Magerøya i Hemne, Hamna i Sandstad, Leirvågan i Fillfjorden og Berge i Knarrlagsund. Forandringene skyldtes trolig at det nå var oppretta dampskipsruter, som erstatta en del skyssruter. Se forøvrig under 116 Gjestgiveriet.

På Hestvikvaldet, i utmarka sørøst for Botnen i Litjvågen ved Bjønnavågen er det funnnet en steinalderboplass. Ved Lomstjønna i samme området fans det en pilespiss.

1. I 1610 betalte Nils Hestvik skatt og i 1620 fikk han tredjeårstake på plassen.

2. I 1645 betalte Ola Hestvik koppskatten for seg og kona Ragnhild.

3. Erik var oppsitter i hestvika fra 1651-1653.

4. Odelsjordeboka for Storfosen gods førte i 1657 strandsitteren Johan Hestvika med ei våg fisk i landskyld. Samme året betalte han kvegskatt. Han er også nevnt i 1664 som husmann under Grindvika.
Johan Hestvik var født omkring 1601, sønnen Jens omkring 1650.

Jordeboka for Fosen futedømme i 1661 førte Hestvika strandsete med 1/2 våg fisk i grunnleie og 1/2 rdl. i skatt. Samme jordebok fører "Alf Hestvigen grundleye 1 vog, skat 1 rdl." Dessuten finner vi under Hestvika i samme jordebok: "Alf Rissvig grundleye 1/2 vog, skat 1/2 rdl." Verken i matrikkelen eller som tradisjon fins det opplysning om at et skal ha vært noe plassrom under Hestvika eller Grindvika med navnet Risvik. Det er mulig at ett av de skatteobjektene som er nevnt i jordeboka under Hestvika også omfatter gjestgiveriet.

5. I matrikkelen for 1668 sto Esten Andersen som bygsler av 6 mkl. landskyld i Hestvika. I legdsrullen 1690 var husmannen i Hestvika ført opp med 2 kyr og ei våg utsæd. Vi finner Esten Andersen i manntallet for 1701, da er han 77 år, gammel og fattig.

6. I 1705 utstedte Storfosen gods festebrev på plassen Hestvika til Anders Knutsen, og samme året fikk han generalvegmesterens løyve til å drive gjestgiveri. Han var den første gjestgiveren som dreiv plassen. Anders Knutsen holdt det gående til 1720. Han betalte skoskatt for seg, kona og tre tjenestejenter i 1711.

7. Bendik Johansen fikk i 1720 festebrev på Hestvika, samtidig som han fikk generalvegmesterens løyve til å drive gjestgiveriet. Han var bruker av plassen i 1723, under matrikkuleringen. Vi får da vite at plassen var lettdreven, middels kornviss, framlegg for landskyld var 4 mkl. smørleie. Landskylda på plassen var lagt på Grindvika, og leilendingene der måtte betale skatten for husmannen. På det viset sto Hestvika i samme stilling som strandstedene i Bjønnavågen under Utset. I 1728 møtte forvaltere på Storfosna på tinget for å få slutt på dette misforholdet. Tingalmuen uttalte at hvis ikke strandsitterne i Hestvika deltok i skatten, ville Grindvika bli liggende øde.
Bendik Johansen, død 1751, gift med Ingeborg Larsdatter, død 1759. Barnløse.

På skiftet etter Bendik får vi vite at to av hans søstre, Beret og Ane Johansdøtre bodde på Løkken i Meldalen, den tredje, Margrethe, visstnok i København.
Klærne han etterlot seg tyder på at han sto litt over menigmannen: En svart klædes kjole med raskes underfòr en vest til denne "næsten udbrugt", ei klædes bukse, en hatt, ei brun klædes bukse, vendt med fòr, en kallmankes "brøstdug" med flannels for og fire små sølvknapper. Av sølv var de ei brunskafta skei, merka på "kluget" med BISRD, ei ditto merka AKS, en ditto eldre modell merka OISSRD 1697. Av sjøredskap var det mellom anna ni sildegarn, en seksæring med segl og en uten.
Det var rikelig av utstyr av seng- og linklær. Husa hørte avdøde til. Enka dreiv både gjestgiveriet og plassen til hun døde.

8. Tolleren Hans Wardelin tok over bygselen av plassen i Hestvika. Han sreiv gjestgiveriet etter Ingeborg Larsdatter. Tidligere hadde han hatt gården Sundan i Snillfjord og drevet gjestgiveri på en omflødd holme utafor Hemnskjela. Han bodde i Hestvika da han i 1759 skriv kontrakt med Sivert Iversen om salg av Sundangården. Da han i 1760 søkte odelsløysing i gården Sundan for dattersønnen Hans Knudsen, bodde han også i Hestvika. Wardelin dreiv gjestgiveriet og plassen til han døde, og enka fortsatte drifta til Hestvika ble solgt. Jorddrotten Nils Colstrup på Storfosna kom i økonomiske vansker, og under taksten viste det seg at madam Wardelin åtte alle husa i Hestvika.

På offentlig auksjon 2.12.1771 kjøpte Claus Clausseb Holm Grindvika med plassromma Hestvika og Kjerkmannnesset. Han tok trolig over både plasshusa og gjestgiveriet. Gjetgiverhusa sto antakelig til Poul Andreas Kaald bygde hus der i 1830-åra. Sannsynligvis dreiv Holm og de seinere utliggerborgere gjestgiveri. Det var jo skysskafferi i Børøysundet, og enda om det ikke var så mange gjester, var det nødvendig med et sted der de reisende kunne få losji og mat. Og utliggerborgerskap ute ved kysten var jo gjerne kombinert med gjestgiveri. Holm handla i Hestvika i 14 år. I 1786 kjøpte Johan Mundal fra Salten futedømme Grindvika med Hestvika og Kjerkmannesset. Samme året hadde han løyst utliggerborgerskap i Trondheim og han tok over handelen med det samme. Claus Holm hadde arva en bror som var professor, og Mundal lånte 700 rdl. av han mot pant i Grindvika. Mundal dreiv sjøll Hestvika, Grindvika bygsla han bort, slik hans forgjengere hadde gjort.

I 1794 solgte Mundal Grindvika med borgerleiet Hestvika og plassen Kjerkmannesset til Aage Rasmussen Hagen. Mundal betinga seg fri tomt hvor som helst på eiendommen og rett til å leie bort husa eller selge dem. Gårdeieren skulle ha førsteretten til å kjøpe dem. Han sikra seg også kår: "For til ei ku og en sau, to tynner godt havremjøl, og ei tynne godt byggmjøl så lenge han levde".

Aage Rasmussen Hagen var sjøleier på odelsgården Maritvoll i Verdal. I Hestvika førte han en fortvilt kamp mot gjeldsforpliktelsene. Da han kjøpte fikk han en førsteprioritetsgjeld til Mundal på 1300 rdr., mot pant i gården. I 1767 lånte han 555 rdr. mot annenprioritetspant i gården, og samme året fikk han låne 699 rdr. av Daniel Strøm på Aunøya mot pant i borgerleiet.

I 1799 hadde Aage Rasmussen Hagen forlatt fogderiet. I 1800 solgte han Grindvika, Hestvika og borgerleiet til Jens Hegsten. Gjestgiveriet eksisterte ikke nå lenger og Kjerkmannesset var ikke bebodd. Jens Hegsten tok neppe over verken drifta av plassen, eller handelen, han døde kort tid etter, og arvingene solgte eiendommene til Frederic Bing i Trondheim.

9. Fr Aage Rasmussen Hagen hadde reist fra Hestvika, festa han plassen til Iver Hansen Børøya. Det var imidlertid ingen handel der nå.
Da Hans Nilsen Hauge passerte Hestvika i 1803 på veg til Gjeslingan med jekta si for å kjøpte fisk, var Hestvika til salgs. Med sin praktiske sans fant Hauge ut at det var ei god hamn her for nordfarere og andre som skulle på fiske, her var det fisk å kjøpe og korn å selge. Hauge skreiv dette til en venn, og foreslo at Ole H. i Hallingdal skulle kjøpte stedet.

I 1803 solgte Bing eiendmmen til Hans Christian Grønbeck, som sjøl tok over drifta av Hestvika og begynte å handle der. Iver Hansen (9) overtok e part av Børøya og flytta dit.

Grønbeck betalte 1298 rdr. for Grindvika og Hestvika, og lånte 498 rdr. av salmakermester Hveding i Trondheim. Grønbech ble lenge i Hestvika og hadde god kontakt med folket i grenda. Han måtte imidlertid omsider se seg om etter noe nytt da skipsfører Poul Andreas Kaald i 1822 kjøpte Grindvika med Hestvika og borgerleiet. Grønbech kjøpte gården Oterneset i Hemne og flytta fra Hestvika før 1825. Det var neppe noen handel i Hestvika etter at Grønbech flytta, før Kaald i 1935 begynte å handle der.

Da Kaald tok over drifta av gårdene Kåldsætra, Grindvika og plassen Hestvika i 1835 bodde han på Sætra og dreiv plassjorda derfra.
I Hestvika handla han. de husa som står i Hestvika, våningshuset og stabburet var det trolig Poul Andreas Kaald som bygde, likeens brygga, som er borte for lenge sida. for noen år siden, ble det funnet ei regnskapsbok i stabburet fra den tida Kaald handla i Sandgata i Trondheim.

I 1865 solgte Poul Andreas Kaald, Hestvika til sønnen Karl Kaald, som allerede hadde tatt over landhandelen. Landskylda i Hestvika ble 18 mkl. smørleie, og bruket fikk atskillig større arel enn den jorda som i sin tid hørte plassen til.

I 1869 reiste fyrdirektør Carl Fredrik Diriks på inspeksjon langs kysten med fyrvesenets skip "Falken". Han var kunstner og tegna Hestvika, sett fra Børøyholmen, "med vaade, forfrosne fingre" noterte han i journalen. Vi kjenner igjen våningshuset og stabburstaket slik det står i dag. Den gamle brygga er også på plass.
Diriks besøkte også landhandleren Karl Kaald, og på veggen i stua la han merke til en akvarell med påskrifta: "Prospect af Landsbyen Pennyeuick, 12 mile op i Landet fra Staden Edinburgh i Scotland - Tegnet av Poul A. Kaald i Greenow Presong 1810"

Karl Kaald hadde det vanskelig økonomisk. Han lånte 300 spd. av handelsbetjent Søren Buchmann, 46 spd. av handelsmann Wessel Buchmann, begge på Aunøya, og 732 spd. av Parelius & Larsen i Kristiansund, alt mot pant i gården. Av svigersønnen, lensmann Hassel, lånte han 1000,- kr., nå mot pant skøyta "Lydia"
Karl Kaald dreiv bruket bra. I 1884 overdro han ei tomt til sønnen Karl, som bygde bakeri der. Med visse mellomrom har det vært baker i Hestvika, den siste som dreiv bakeriet var bakermester Arnold Hjertaas.

I 1890 fikk Paul Kaald skjøte på gården fra sin far, som nå tok kår. Handelen opphørte før hundreårskiftet, men nå hadde Hestvika fått en betydelig dampskipsekspedisjon. Både Mørelinjen og Fosenlagets rutebåter anløp. Allerede ved begynnelsen av 1900-tallet ble rutesamarbeidet i Hestvika så godt at folk kunne reise til byen og være heime igjen på døgnet. Poståpneriet kom også til Hesetvika, rikstelefonen likedan. De mange bekker små ble ei stor å. Paul Kaald var også skipper og eide et fartøy. Han dreiv gården godt, og var interessert i skogplanting. de frodige bartrærne i Hestvika bærer bud om dette.

Etter et amerikaopphold kom sønnen Johan Kaald heim og tok over gården, dampskipsekspedisjonen, posten og telefonsentralen.

Hans sønn Paul Kaald tok i 1949 over gården og dreiv den i de første åra. Det ble imidlertid frasolgt bruket mange tomter, og det som nå er tilbake, drives av en granne. 

Norges bebyggelse, Sør-Trøndelag nordre del (rød bok) sier på s. 282 : 

"Hestvika poståpneri, gnr. 50 bnr. 2, på sørøst-siden av Hitra. Postadresse Hestvika. Areal 15 da dyrket mark. Hovedbygning oppført av laftet tømmer i 2 etasjer, 100 m2, 8 rom, kjøkken. Fjøs og stall oppført av tømmer, låve av reisverk. Stabbur, beboelseshus. Branntakst 50.000. Til nåværende eier i 1949. Besetning, 3 kuer, hest, gris. Eier poståpner Paul Andreas Kaald f. 3.7.1918 i Sandstad. Foreldre Dorthea og Johan Kaald. Gift med Jonny Nordvik f. 10.2.1928 i Sandstad. Foreldre Emilie og Anton Nordvik. Barn: Dorthea f. 3.4.1950, Karl Johan f. 8.11.1951." 

Bnr. 1 har ingen hus lenger, husa er skilt ut og fått gnr. 116 bnr. 49.
Nåværende eier av gården er Kristoffer Kaald
Kilde: Kartverket. Se.eiendom.no