

120/9-3, Tøfta, Strand, Hestvika, Hitra
120/9-3, Tøfta, Strand, Hestvika, Hitra
-----
Hitraboka III, Sandstadboka av Sverre R. Utseth forteller om Tøfta på s. 220-222 :
Henrik Henriksen på Nordstrand festa i den tida han gifta seg plassrommet Tøfta av stefaren Ola Nilsen Strand omkring 1820. Festeseddel som kan tidfeste dette nærmere, finnes ikke. Henrik drev fiske og ble i 1839 meldt for å ha solgt fisk uten å betale tiende. Han hadde trolig vært innover Innherred og solgt fisken, det var vanlig at hitter- og frøyværinger dro den vegen på fiskehandel, og da kunne det også være fristende å lure seg unna tienden.
Plassshusa på Tøfta lå sørvendt med fri utsikt over Trondheimsleia mot fjella i Snillfjorden og Hemne. Gangstien fra Børøysundet vestover langs Innhitra gikk mellom fjøset og stua.
I 1831 fikk sønnen plasseddel på Tøfta. Da var han bare 11 år, så faren dreiv nok plassen lenge enda.
Vi må tro at Helmer tok over Tøfta da han gifta seg i 1841. Det ble ei lang og hendingsrik husmannstid, og om det var et slit for føda, var det mye moro også. Fargerikere mann enn Helmer fans neppe på Strand. Og godhjerta var han : Den vesle stua på Tøfta sto åpen for innerster som var uten husvære. Men det Tøfta var mest kjent for var "Nordfardansen". Den tok trolig til etter at Helmer hadde mista første kona si. Hans andre kone, Ingeborg Olsdatter, var så glad i å danse. Hun forlangte alltid å bli engasjert først når det var dans på Tøfta. Både Ingeborg og Helmer likte å ha ungdom omkring seg, og ungdommene i grenda søkte gjerne dit når de skulle hygge seg og få en svingom. Når guttene kom, pleide Helmer gjerne å si: "Gå inn gutter og sett Jer ned, for pigerne ere snart bered, så siger den skjelvende Helmer".
På en eller annen måte hadde nordlendingene på veg til og fra Bergen fått rede på at det var mulig å få en fest der. Jektene ankra opp i Kjesundet, og jektmannskapet gikk i land på Tøfta. de hadde gjerne brennevin med, i alle høve på nordtur fra Bergen. Tradisjonen vil ha det til at brennevinet flaut i strømmer på golvet i Tøftastua. Det var trangt på golvet, og karene slo seg laus. Folk i grenda så ikke med glede på dette, de var redde for døtrene sine. Men jentene var ikke til å stoppe, om foreldra gjømte nyskoene, dro de til Tøfta i tresko.
Unnder Nordfardansen var guttene i grenda uønska i Tøfta, nordlendingen ville ha jentene for seg sjøl. Det vakte harme hos den mannlige ungdom. I 1892 kokte det over. 9 nordlandsjekter hadde ankra i Kjesundet, mannskapet rodde i land og slo seg laus i stua hans Helmer. En ung mann, Ove Børøysund, seinere en kjent og ansett kommunal ombudsmann, organiserte krig etter strategien "Tordenskjolds soldater". Da stemninga sto som høgst, trengte en liten gjeng av bygdeungdommen seg inn i Tøftastua og dreiv nordlendingene ut. Resten sto oppstilt langs sjøvegen, fra stua ned til sjøen, væpna med staurer. Etter hvert som nordlendingene avanserte nedover sjøvegen mot støa, ble de overfalt. De trodde overmakta var stor, storma ned til båtene sine og rodde om bord i jektene.
Det var siste Nordfardansen på Tøfta, men tradisjonen om den er fremdeles levende på Innhitra.
Helmer dreiv ikke bare dans. Han dreiv plassrommet godt, hadde ei ku, det hendte at han hadde to også, et par-tre sauer og avla litt korn og poteter til husbruk. Sammen med fisket hadde han det verken verre eller bedre enn de fleste husmennene i grannelaget. På skiftet etter første kona ble stua og løsøret taksert til 54 spd. 1 ort og 12 skill., og etter at gjelda var trukket fra ble det 34 spd., 1 ort og 12 skill. å dele mellom Helmer og de tre barna.
I boet var det ei stuebygning med sval, ei ku og seks sildgarn. Fjøset er ikke nevnt i skiftet, men langt ut i dette hundreåret sto det ei høybu på Tøfta. Det er ikke utrulig at den også har tjent som fjøs. Utgangarsauer hadde ikke bruk for hus.
Som før nevnt bodde det ei rekke såkalte innerster i Tøfta. Vi må nevne en av dem, dikteren og omgangsskolelæreren Lars Johnsen Strand, som var lærer på Strand og Utset gjennom mange år.
Da Helmer falt bort, gikk Tøfta inn i valdet på Halten, og i 1835 solgte brødrene Johan og Karl Kristiansen plassjorda til Paul Mortinus Olufsen Strand, som innlemma den i småbruket Bukta under Strand.
------
Treff 1 til 5 av 5
Etternavn, Fornavn ![]() |
Fødsel ![]() |
Person ID | ||
---|---|---|---|---|
1 | ![]() | 14 Aug 1865 | 120/9-3, Tøfta, Strand, Hestvika, Hitra | I18963 |
2 | ![]() | 18 Jul 1841 | 120/9-3, Tøfta, Strand, Hestvika, Hitra | I7623 |
3 | ![]() | 1843 | 120/9-3, Tøfta, Strand, Hestvika, Hitra | I19954 |
4 | ![]() | 6 Mar 1820 | 120/9-3, Tøfta, Strand, Hestvika, Hitra | I7719 |
5 | ![]() | 6 Mai 1837 | 120/9-3, Tøfta, Strand, Hestvika, Hitra | I19949 |
Treff 1 til 6 av 6
Etternavn, Fornavn ![]() |
Død ![]() |
Person ID | ||
---|---|---|---|---|
1 | ![]() | 1855 | 120/9-3, Tøfta, Strand, Hestvika, Hitra | I7720 |
2 | ![]() | 1865 | 120/9-3, Tøfta, Strand, Hestvika, Hitra | I19944 |
3 | ![]() | 16 Jan 1907 | 120/9-3, Tøfta, Strand, Hestvika, Hitra | I7719 |
4 | ![]() | 15 Apr 1888 | 120/9-3, Tøfta, Strand, Hestvika, Hitra | I17890 |
5 | ![]() | 1875 | 120/9-3, Tøfta, Strand, Hestvika, Hitra | I17889 |
6 | ![]() | 25 Jul 1881 | 120/9-3, Tøfta, Strand, Hestvika, Hitra | I19948 |
Treff 1 til 3 av 3
Etternavn, Fornavn ![]() |
Bodde ![]() |
Person ID | ||
---|---|---|---|---|
1 | ![]() | -1831 | 120/9-3, Tøfta, Strand, Hestvika, Hitra | I19944 |
2 | ![]() | 1831-1907 | 120/9-3, Tøfta, Strand, Hestvika, Hitra | I7719 |
3 | ![]() | 1891 | 120/9-3, Tøfta, Strand, Hestvika, Hitra | I80653 |
Treff 1 til 1 av 1
Etternavn, Fornavn ![]() |
Bopel og arbeide ![]() |
Person ID | ||
---|---|---|---|---|
1 | ![]() | 120/9-3, Tøfta, Strand, Hestvika, Hitra | I13289 |