121/1, Aunøya, Sandstad, Hitra

121/1 Aunøya, Sandstad, Hitra.

Gnr. 121, bnr. 1 i Hitra kommune.

------

Norges bebyggelse Sør-Trøndelag, nordre del (rød bok) sier på s. 290 :

"Aunøya, gnr. 55, bnr. 1, på Aunøyas østre side, 200 m fra Sandstad. Postadresse Sandstad. Areal 1 000 da, derav 40 da dyrket mark. Hovedbygning oppført ca 1850 av tømmer i 2 etasjer, 120 m2, 10 rom, kjøkken, kjeller. Fjøs og stall oppført 1870 av tømmer, låve samme år av reisverk. Naust. Branntakst 50.000,-. Til nåværende eier 1937. Besetning 7 kuer, 3 kalver, høns, 2 griser, 6 sauer. Traktor. - Eier gårdbruker Gunnar Strøm f. 10/10-1896 i Trondheim. Foreldre Fredrikke og Ola Christian Strøm. Gift med Asbjørg Johansen, f. 22.10.1909 i Velfjord. Foreldre Nora Marie og Per Henry Johansen. Barn: Åse f. 8.12.1932, Nora Marie f. 20.7.1939, Ola Christian f. 3.8.1944."

-----

Hitraboka III, Sandstadboka av Sverre R. Utseth forteller om Aunøya på s. 244-255 :

For 230 år siden var Aunøya ubebodd utmark og beitemark for husdyra på Jøsnøya, særlig for sauene. Den hørte Jøsnøya til, og da eieren Erik Stensen solgte vestre parten av gården, tok han unna Aunøya og Risholmen og flytta til Aunøya i 1746. Det var han som i nyere tid bygde de første husa på Aunøya og tok det første spadestikket. Det er ikke usannsynlig at Aunøya har vært bebodd en gang i mellomalderen. navneleddet "aun" kommer av det gammelnorske ordet "audn som betyr øde". Gårder med navnet Aun (eller Aune usammensatt) er gjerne bruk som en gang i fjern fortid er blitt lagt øde av en eller annen grunn. Andre ting støtter også opp under denne teori. I Jutulbukta ved Sandstadsundet fans det enda i 1872 en nesten upløyd langhaug, og samme året ble det funnet far etter to nesten utjamna gravrøyser.

Erik Stensen fikk ikke mange leveåra på Aunøya. Han døde i 1750, og ved skiftet fikk kona Maria Danielsdatter Strøm gården Aunøya, mens den eldste sønnen deres, Sten Eriksen, fikk farens bruk på Østre Aunøya.

Det var nok heller lite Erik rakk å dyrke før han døde. I skiftet får vi vite litt om husa. Våningshuset hadde stue, to kammers, to kakkelovner, kjøkken og loft over det hele, alt under et tak. Dessuten var det låve med stål, og ei brygge som sønnen Daniel Strøm hadde forbedra.

Det var skifte etter Maria Danielsdatter i 1770 og sønnen Daniel fikk da halvparten av gården i heime- eller bryllupsgave. resten kjøpte han av de andre arvingene.

Da Daniel tok over bruket, hadde han allerede gifta seg med Sara, datter av den kjente og driftige bonden Nils Justesen på Eid i Fillfjorden. Det verserer fremdeles tradisjon om hvordan Daniel traff henne. Han var en ivrig jeger og drev kobbejakt i Barmfjorden. Han segla til Eid, og for å slippe å ro eller segle rundt Skjela, dro han båten sin over det smale eidet ved gården. Grytidlig en morgen traff han Nils Justesen, som bebreida Daniel at han ikke kom innom og lånte hest til å dra båten. Daniel unnskyldte seg med at han ikke hadde tid til å hefte seg bort med sele hesten og sette den inn på stallen igjen etter bruken. Men da Nils ba han inn å frokost, tok han seg tid til det. Og her var det han møtte Sara.

Daniel hadde begynt å handle allerede før han tok over gården. Da prosten Johan støren skreiv innberetning til Dansk Landhusholdningsselskab om Nils Justesen, karaktiserte han svigersønnen som "en fornem bondekarl som bebor sin eiende gård og driver lidt smaahandel". I 1778 møtte han for retten i Trondhjems rådstue og søkte om borgerskap som utliggerborger på Aunøya. Borgerskapet fikk han og avla troskapsed til kong Kristian den sjuende.

Det tok ikke lang tid før Aunøya ble ett av de største handelsstedene i ytre Fosen. Daniel fikk også gjeestgiverbevilling. Etter hvert reiste det seg en etter måten herskapelig bebyggelse på øya. Borgerstua ble skjenkestue, og kom til å bli et kjærkomment samlingssted, ikke bare for grannene, men kanskje enda mer for de som segla sør- og nordover leia. Særlig gjaldt dette de såkalte "nordfarere", nordlandsjektene, på veg til og fra Bergen. det fantes neppe en jekteskipper som ikke besøkte Aunøya når han passerte leia.

Som utliggerborger fikk Daniel høyere sosial posisjon. Mens han tidligere ble kalt Daniel Aunøya, både i kirkebøker, tingbøker og andre offentlige dokument, ble han nå titulert "monsieur" og Sara var ikke lenger bondekone, men "madam".

Da kaptein Poul Andreas Kaald gifta seg på Aunøya i 1812 med Nils Just Strøms stedatter Villadine Stub, laga han ei pennetegning av bebyggelsen. Hovedbygninga dominerer, sør for denne står et mindre våningshus og et par småhus, på nordsida står borgstua (skjenkestua) rett opp for naustet, og nede ved stranda står flere brygger.

Daniel Strøm dreiv også gårdhandel. I 1782 kjøpte han vestre halvpart av Jøsnøya i dødsboet etter Anders Larsen Strand for 145 rdr., og solgte den til generaltollkammeret for 400 rdr. Det var en suksess, og Daniel fortsatte å sette penger i jordeiendommer.Da biskop Nordahl Bruns halvbror, Rasmus Brun, gikk konkurs, ble hans eiendommer Hamna, Olsvika, Balsnes, og Balsnesaunet overtatt av interessenter i Trondheim i 1779.

I 1789 kjøpte Daniel Strøm disse bruka. Seinere slo han også under seg gården Akset på Innhitra av Storfosen gods. Ut gjennom åra er disse eiendommen overtatt av hans etterslekt. Han eide også Flatval på Frøya, og i 1796 bygsla han denne bort til to oppsittere.

Det var mye folk på Aunøya i stedets storhetstid. Tar vi en titt på folketellinga 1801, finner vi i alt 33 personer, derav 17 tjenere. Det gikk med mye mat, og en stor del av denne måtte skaffes tilveie ved intens bruk av jorda. Daniel Strøm la også all dyrkbar jord på øya under kultur, 40 mål i alt.

På holmene ble all nyslåtten nytta til siste strå. Alt i alt hadde Aunøya 630 mål, storparten var dekt med furuskog. Her, som ellers på Hitra, ble krøttera fora med tang, tare og fiskavfall. Men sommerbeita strakk ikke til og daniel bygde Aunøysætra, sørvest for Sandvatnet, i Sandstads utmark. Den lå i et bakkehhell ned mot vatnet. Tradisjon om Aunøysætra har levd på folkemunne fram til i dag, og blir bekrefta i en obligasjon fra Peder Atke Lund til kjøpmann Lorck i Bergen 15.11.1841. Her heter det: "En ubeheftet sæterbolig i Sandstadmarken". Det er grunn til å tro til at sæterdrifta varte til ut over midten av forrige hundreåret. Enda i 1890-åra var tuftene etter seterbu og fjøs fullt synlige, og i de første åra av vårt eget århundre lå setervollen enda grønn. Nå rår lyngen grunnen alene og har viska ut alle far etter seterdrifta.

Tjernerne på Aunøya var rekruttert fra alle deler av landet og fra Sverige. I 1805 stjal drengen Lars Eriksen Øberg fra Frøsøen i Jämtland ett knippe ufs(tørsei), verdt 12 skilling. Handelsmann Nils Strøm på Aunøya fikk det uskadd tilbake, men Lars måtte sone to måneders tukthus i Trondheim.

Det var kan hende ikke altid så lett å skaffe arbeidshjelp på Aunøya. I 1807 ga futen pålegg til Lars Johannessen Balsnesaunet om å ta tjeneste hos Daniel Strøm. Lars nekta, og mora påsto at hun måtte ha sønnen heime for å hjelpe seg med å drive en mæling kårjord. Lars måtte i retten for sin oppsetsighet. Han ble dømt til fengsel og pålagt å begynne hos Strøm når straffa var sona.

Midt i leia som Aunøya lå, var den ikke laglig bare for handel, men også for smugling. I 1773 brakte en jektskipper i land 6 fustasjer kaffebønner og 6 matter ustempla, spunnen tobakk, som Daniel Strøm lagra på brygga si. Tollerne i Trondheim fikk nyss om det, og fant under ransaking varene, som ble beslaglagt. Det ble ei dyr historie for ham, småhandler som han enda var. Varepartiet ble taksert til 401 rdr., og i retten fikk han ei bot som svei, 155 rdr. 10 skill., i sakskostnader.

Ikke alle som kom fra skjenkestua var stø på beina. Malersvennen Sivert Jensen Vestrøm falt i 1802 ut fra brygga og drukna. Daniel Strøm måtte ta seg av gravferda, og da han var redd for ikke å få dekket utgiftene, beslagla han Vestøms etterladenskaper uten å gå den lovlige veien. Arvingene laga bråk, og amtmannen sendte saka til det Danske Kanselli, som krevde Strøm straffa. Han ble dømt for egenmektig opptreden. Bota ble 100 rdr., til Vår frelsers kirke i Fredrikshavn. Dessuten måtte han ut med 8 rdr., 6 skill. til lensmann Nebb på Ørlandet for hans befatning med saka, 4 rdr., til lensmann Jensen på Hitra , 8 rdr. til diett for futen og 6 rdr. til sorenskriveren for stevninger og skyss.

Det er ikke så lite tradisjonsstoff om Daniel Strøm. Mye av dette bærer bud om at han var frykta, men ikke alltid elska. Utliggerborgeren hadde rett til all handel, og når noen gikk hans privilegier alt for nær, var han ikke nådig. En kramkar kom til Aunøya med silke og dyffels-tøyer. Strøm fikk krambusveinen til å opptre som lensmann og en av drengene utga seg som lensmannsdreng. De "beslagla" varene, kramkaren ble satt på land i Badstuvikfjæra og var glad til at han slapp med det.

Gjennom mange år var Daniel Strøm tingvert for Hemne tinglag. Tinget var møtested for folk, noen hadde ærend dit, andre kom for avkobling og fest. Sorenskriveren, hans kontorist, futen og lensmannen var sjølskrevne deltakere på bygdetinget. Det var lensmannen som hadde den strieste jobben. Folk drakk seg fulle, laga bråk og sloss. Det lyktes ofte heller dårlig å bringe gemyttene til ro. Hermann Fjeldberg forteller i boka "Hitra og Frøyas historie" (1826) om et ting på Aunøya. Det var vilt slagsmål, lensmannen talte folk til rette, men de prøvde å trenge han på sjøen. Nå hadde den gamle lensmannen gode krefter. Han gjorde reint bord omkring seg, og de verste bråkmakerne fikk seg en avkjøler i sjøen.

Daniel Strøm besøkte alltid Levangermarknaden. Han brukte da en lestabåt med veng (et hus eller tak over bakskotten). Båten var lasta med sild og fisk som han dreiv byggehandel med. Der var jemtene han handla med. De kom til marknaden med kakkelovner, jerngryter, grøtsteinsgryter, trestoler og moraverk veggur, for å nevne noen av de varene de brakte med seg over grensa. Han hadde da to, tre drenger med seg til hjelp.

Strøm hadde en lidenskap: Han var en ivrig kortspiller. Om kveldene satt han i losjiet hos jemtene og spela styrvolt. En kveld hadde han vunnet mange , og den jemten som hadde tapt mest, tok til å krangle med Strøm. Han løfta da jemten i været og sendte han i golvet så han brakk lårbeinet. Da han kvelden etter satt i losjihuset hos jemtene, var stemningen amper, det lå i lufta at noe var i gjære. De ville hevne seg på ham. Pengehaugen på bordet var stor. Strøm la hatten sin over potta og sa han måtte ut et snarærend. Han sprang ned i losjiet sitt, fikk drengene med til lestabåten, heiste råseglet og sto i god bør ut Trondheimsfjorden. Den jemten som han var så uheldig å skamfare, kom aldri mer til Levangermarknaden, men hvert år seinere brakte Daniel Strøm med ei tynne istersild, som han sendte med jemtene heim til ham.

På Tranholmen, som hører Aunøya til, ble det i midten av forrige hundreåret funnet et menneskeskjelett uten hode. Husmann Sivert Olsen Langneshalten og tjenestejenta Seselia Nilsdatter, seinere gårdkone på Sandstadmoa, dreiv og høya ute på holmen. Seselia gled ned i et hol, og da hun undersøkte dette nærmere, lå skjelettet der. Jo spellmann, som hadde vært i krigen og i sin tid også hadde vært dreng på Aunøya, pleide gjerne å gå rundt i skjenkestua, rekke høyre hånda i været og si: "Denne handa har drepe folk ho!". Folk svarte da gjerne: "Ja, det må a vel ha gjort, du som ha vore med i krigen". Etter at skjelettet ble funnet, fikk han et nytt ordtak: "Drengen min ligg på Tranholmen, ta mæ på det kara". Det var Jo spellmanns opptreden som ga støyten til et rykte om at Daniel Strøm og Jo spellmann skulle ha tatt livet av en mann og gravd han ned på Tranholmen. Tradisjonen om dette har holdt seg fram til i dag. Forklaringa er sannsynligvis langt enklere. Tranholmen kan ha vært rettersted en gang i svunnen fortid, og skjelettet tilhørte helst en mann som var blitt dømt til å miste sitt hode. Da skjelettet ble funnet, hadde Daniel Strøm kvilt i si grav et kvart hundreår.

I Daniel Strøms tid ble Aunøya landskjent. Da Hans Nilelsen Hauge i 1803 kom fra Hemne, lå jakta hans i hamna på Aunøya og venta på han. Han skulle nemlig til Gjeslingan i Ytra Namdal for å kjøpe fisk. Om Hauge bodde på land, eller om han holdt til om bord i jakta, skal være usagt. Men han skreiv til en venn, "datert Aunøen 7 mil fra Trondheim den 14. February 1803". Han foreslo for vennen at Ole H. i Hallingdal burde kjøpe Hestvika, som da var til salgs. Ellers fortalte han at han hadde "reist 1 1/2 mil til Hitteren kirke".

Da Christen Pram reiste i Norge og skreiv om fiskeriene, foretller han om "Aunøen, næsten midt i Tronhjemsleden, har endog en meget net havn, omgiven med Nøster og Brygger, bag dem rigt udseende Agre og Enge, et for det ved paa flere Miles fast saa godt som andet at fæste end Nøgenhet og Livløse ørkener - trætte Øye des behageligere syn". Han forteller også at Daniel og Nils Strøm var eiere av tre av de førti landnøtene på Hitra og Frøya. Om Pram hadde vært i land på Aunøya eller bare hadde reist forbi på veg til . Hemne, er det ikke mulig å si.

Det verserer også tradisjon om da Daniel Strøm, 85 år gammel, lå på sitt siste. Han sendte da to av drengene sine til Hemne for å hente presten, men ba dem samtidig ta med seitrøene og dra matfisk på turen.

Sønnen Nils Just Strøm tok over gården i 1799. Da Daniel ble kårmann, flytta han inn i Grønstua, som lå sørom hovedbygninga, mens sønnen overtok hovedbygninga. Men Daniel Strøm la ikke opp om han ble kårmann. Han handla med mastetjære og dreiv ellers litt småhandel.

Gjestgiveriet tok Nils Strøm over med det same han kjøpte gården, men han hadde ikke gjestgiverbevilling. Han dreiv i farens navn. I 1831 kunne tingsvitner fortelle at det var slutt på gjestgiveriet. Han fikk også det året bot for ulovlig skjenking av brennevin. Handelen fikk Nils litt etter hvert hand og hanke om. Da han i 1809 fikk utliggerborgerskap, hadde trolig faren slutta helt med handelen. Tingholdet på Aunøya tok også slutt i Nils Strøms tid, men han prøvde å få det tilbake. Da han svoger på Holstgården (Nedre Kjørse) i Hemne da fra seg tingholdet i 1815, ble det utlyst for 50 species eller 500 riksbankdaler. Nils strøm meldte seg, men hverken lensmannen eller hemnværingene ville reise til Aunøya, det var for tungvint, og han fikk det ikke. Da tingholdet ble ledig i 1831 meldte han seg på nytt, og baud seg til å ta det for 27 1/2 spd. i året. Han fikk det ikke nå heller.

Nils Strøm dreiv gården og handelen om lag slik faren hadde drevet, men han hadde ikke farens dimensjoner. Han eide også noen gårdsbruk utenom Aunøya, Sørgården på Strand, Melkvika med plassen Breivika, Badstuvika og Lian i Bjønnavågen. Han sto seg etter måten bra økonomisk. I skiftet etter han viste boet en formue på 3 192 spd. 84 skill. til deling mellom enka og fire barn.

Enka Johanna Frølich ble oppatgift med Peter Atke Lund, sønn av tollbetjent Hans Atke Lund på Jøsnøya. Han tok over drifta av gården og handelen, belånte eiendommen til det ytterste, og det gikk hurtig nedover økonomisk. Anna Johanna Frølich var ei stolt dame og dårlig likt av grannene. Tradisjonen forteller at ingen syntes synd på henne da det gikk ute med henne og den andre mannen på Aunøya.

Gjennom en branntakst på Aunøya i 1836
får vi gode opplysninger om bebyggelsen.
"Et båtnaust ved stranda, like ned for borgstua. 15 alen langt, og 11 alen bredt. Et pakkhus ved sjøen like ned for midten av hovedbygninga, 26 alen langt og 10 alen bredt, i dette er ei krambu med disker og fem tømra buer med tømra svaler utafor på den ene langveggen. Et pakkhus eller ei brygge tett ved det første pakkhuset, 11 alen langt og 6 alen bredt, med innkledte svaler på sidene. Et båtnaust nær ved disse bryggene, 20 alen langt og 6 alen bredt, med svaler på begge sider, men gammelt. Et nytt stabbur i to etasjer, 11 alen langt og 9 alen bredt, under spontak ved nordre enden av hovedbygningen.
Et stabbur, 9 1/2 alen langt og 8 alen bredt, nær ved søndre enden av hovedbygningen. Et størhus, 1/2 alen 9 nær ved sistnevnte stabbur, med bryggepanne og bakerovn, alt gammelt. Et locum og hønsehus nær bryggerhuset. En stallbygning, 11 alen langt og 9 alen bredt. Et fjøs, 14 1/2 alen langt 9 1/2 alen bredt, bordkledt og malt, i god stand og godt innredet. En kjeller, mura over jorda, 11 alen lang og 11 alen bred under tegeltak, nær hovedbygningens søndre side. Et våningshus som står fra nord mot sør, 2 etasjer høgt 39 alen langt, 11 1/2 bredt, med til dels gipsete, dels panelte værelser med kakkelovner, bordkledt utvendig rundt om og forsynt med 22 fag vinduer. En borgstuebygning som står nær hovedbygningens nordre ende fra vest mot øst, 20 alen lang og 9 alen bred med 6 fag vinduer, bordkledt og utvendig malt. Med unntak av det ene stabburet og kjelleren, var alle husa under torvtak. Sorenskriveren takserte husa til 1800 spd. og opplyste at det var tilstrekkelig med store kar, vasspanner og brannstige på gården.

Sammen med Poul Andreas Kaalds pennetegning i 1812, gir branntaksten ei god orientering om husa på Aunøya. Så vidt en kan se er det kommet til et par hus etter 1812, nemlig pakkhuset med krambua rett ned for hovedbygningen og det toetasjes stabburet. Disse er trolig ført opp av Nils Strøm. Det såkalte Grønhuset på sørsida av hovedbygningen ser ut til å være borte.

Peter Atke Lunds slekt, se Justenøya.

Iver Johnsen dreiv også handelen og hadde stor buskap. Samtidig som skjøtet ble tinglyst, fredlyste han Aunøya med underliggende holmer, egg- og dunvær med forbud mot å løyse skott på eiendommen. Skipper Johnsen var nok en driftig kar, men det ble for stor gjeld. I 1848 ble det tatt arrest i gården, avlinga, alt løsøre og jakta Nora. Tingsvitner opplyste at det var ikke handel på Aunøya det året.

Skipper Iver Johnsen, f. omkring 1810 i Bergen, i 1841 gift med Jonetta Kaald, f. omkring 1814 i Trondheim, død 1847, 34 år gammel.

1 sept. 1849 fikk landhandler Iver Hougs skjøte på gården. Han handla på Aunøya, prøvde å få tingholdet for Hitra tinglag og bød seg til å ta det for 70 spd. i året. Parelius på Hopsjøen hadde 100 spd. men trass i dette fant verken sorenskriver eller fut å kunne være med på å godta tilbudet, Aunøya lå etter deres mening for avsides til i tinglaget. Hougs lånte penger av kjøpmann Johan Mohn i Bergen, og av panteobligasjonen gikk det fram at han dreiv et intens jordbruk med stor buskap. Han tok over jakta Nora etter Iver Johnsen, og dreiv fiskekjøp i Lofoten og andre fiskevær.

Den gamle hovedbygninga brann ned til grunnen i Iver Hougs tid, og ifølge familietradisjonen berga folk seg ut i siste iten. Det er såleis Iver Hougs som har ført opp den hovedbygninga som står på Aunøya i dag, i sin tid et herskapelig hus, som enda ruver godt i landskapet og leia.

Tidligere handelsmann i Aure, Peter Wessel Buschmann, kjøpte gården i dødsbuet etter Iver Hougs. Også Buschmann dreiv handelen og gården godt. Matrikkelforberedelsene1863 viser at det var 11 1/2 mål åker, 20 1/2 mål eng. Det var sand- og myrjord, ingen utmarkslått, og inga jord skikka for nydyrking. Avlinga var 9 tynner bygg, 16 tynner havre og 50 tynner poteter. På natureng var det 40 lass eller 240 våger høy. Til sammen var høyavlinga 120 lass. Hamnegangen var utilstrekkelig og torvlandet ubetydelig. Som attåtfor ble det brukt tang, tare og fiskavfall. Det var dunvær med 8 pd. dun i året, gården var frostfri, lettdreven og middels godt dyrka. Adgang til sjøen og fiske var lett. Det var 14 personer i husholdninga på Aunøya i 1865, derav 8 tjenere og et legdslem. Blandt tjenerne finner vi to skippere, som segla til fiskeværa og kjøpte fisk. Handelen ville ikke gå lenger ute på ei øy, og det var bare så vidt det hangla og gikk. Da boet ble oppgjort etter Buschmann, var det ikke noe igjen til arvingene.

Buschmanns svigersønn. Simon Raade Lie tok over gården og handelen. Han dreiv heller ikke dårlig. Også han hadde to skippere og dreiv handel med fisk. Økonomiske vansker tårna seg imidlertid opp, og i 1890 braut han over tvert og utvandra til Amerika med heile sin store familie.

Før Lie utvandra solgte han gården til Peter Lorents Bostad. Skjøtet er datert 8. august 1890, kjøpesummen 13.000,- kroner. Av dette beløpet lånte Bostad 6000,- kr. mot obligasjoner i Aunøya. Petter Lorents registrerte seg også som handelsmann. I følge familietradisjonen var det Petter Lorents som hadde pengene, men han overlot drifta av handelen og gården til broren John.

Petter Lorents Bostad, f. 1860 i Lensvika, fiskhandler, gift med Margrete f. 1856 i Klæbu, bodde i Trondheim.

John Bostad var bakermester. Han dreiv både handelen og gården. Det var kanskje først og fremst bakeriet som interesserte han. Hver vinter dreiv han bakeri for fiskerne i Lofoten. Han hadde også et fartøy, og dreiv trolig litt fiskhandel. Det gikk ikke så lenge. Allerede i 1894 ser det ut til at Kristian Grøntvedt hadde tatt over gårdsbruket, men ikke handelen, så John Bostad var den siste virkelige handelsmannen på Aunøya. Han flytta til Trondheim med sin store familie, og der finner vi han seinere som bakermester i Munkegata 5.

I den tida Kristian Grøntvedt dreiv Aunøya, ble det oppretta tollstasjon (krysstasjon) der. Grøntvedt var tolloppsynsmann og leide ut husa til tollfunksjonærene. Tollerne kryssa leia i en liten seglbåt som de delvis rodde, og delvis segla, inntil tollstasjonen ble nedlagt i 1918.
Grøntvedt solgte trolig gården i 1903, da utstedte nemlig Ole Høvik en obligasjon, mot pant i gården. Kristian Grøntvedt flytta til Kråkvåg i Ørland.

Kristian Grøntvedt f. 1873 i Ørland, gift med Hanna Hansen, f. 1880 på Valderhaug, Sunnmøre.

Ole Høvik var mindreårig da faren registrerte gården på han, men det var faren, Knut Høvik, som dreiv den.

Enka Karen Arntsdatter Strand tok over en obligasjon i Aunøya etter at hun hadde splgt Åkervikdalen. Som godtgjørelse overtok hun noe gårdsregnskap og et par kastnotparter før Ole Høvik i 1909 flytta fra gården. Han ble sittende med gården i omkring 4 år og tapte penger på sin befatning med den.

Det var trolig i 1911 Odin Skavhaug kjøpte gården. Da utstedte han nemlig en panteobligasjon til Karen Strand. Om Karen Strands slekt, se Åkervikdalen u. Strand. I 1912 var det tvangsauksjon på gården. Kathinka Skavhaug fikk tilslaget for 7500 kroner. Hun solgte i 1914 til Hans Kyvik og Edvard Schanche.

Skavhaug flytta til Trondheim.
Hans Kyvik var fra trondheim. Han bodde på Aunøya ett års tid og dreiv gården. Han likte seg godt, hadde hest, sju, åtte mjølkekyr og noen sauer. Når han flytta tilbake til Trondheim, var det på grunn av den strabasiøse skolevegen. Han måtte skysse barna over Sandstadsundet til Badstuvikfjæra, resten av vegen gikkde til Strand skole. Om kvelden måtte de hentes i Badstuvika igjen. Det ble for strevsomt i lengden, syntes han.

Hans Johannes Kyvik f. 1873 på Stord, gift med Afhilde Schanche, f. 1881 på Nes i Vega, Helgeland.

Også Edvard Schanche trivdes på Aunøya, men kona likte seg ikke. Hun reiste tilbake til Trondheim. Da Schanche etter hennes mening ble for lenge på Aunøya, skreiv hun til ham: "Nå må du komme tilbake fra denne Djevleøen".

Edvard Schanche var født i Flosand på Nærøy, og i 1855 gift med Berntine Krogstad, f. 1859 i Støren. De bodde i Trondheim.

Ved skjøte av 21. mai 1917 overdro Kyvik og Schanche gården til fiskeskipper Julius Sivertsen fra Helgeland, som bodde på Aunøya i omkring 3 år. Det er ikke mye vi veit om Julius Sivertsen, men folk kan fortelle at han flytta til Nøtterøy, da han i 1921 solgte til Magnus Aune fra Langaunet på Strand.

Magnus Aune holdt det gående til 1933, og Johannes Norbotten fikk da auksjonskjøte på gården i navnet på sin mindreårige datter Laura. Magnus flytta til Sandstadmoa.

Johannes Norbotten dreiv gården til 1937, da solgte han den til styrmann Gunnar Strøm fra Trondheim. Nordbotten flytta til Steinvika på Sætra (Kaaldsætra). Se Steinvika.

Gunnaar Strøm var født og oppvokst i Trondheim. Som styrmann passerte han ofte Aunøya, og fortalte sjøl at han var glad i øya. Da den var til salgs, nølte han heller ikke med å kjøpe den. Han var også en dugelig gårdbruker. Sammen med kona dreiv han kjøtt- og melkeproduksjon. til å begynne med hadde han hest, seinere ble denne erstatta med en tohjuls traktor. Han dreiv også en liten minkfarm. Bymannen og sjømannen, direkte omplanta fra skipsdekket til gårdsbruket, var den eneste av oppsitterne som klarte seg økonomisk de siste hundre åra av Aunøyas historie. I 1962 solgte han til seks bønder fra Sandstad, som brukte Aunøya til beite.

Gunnar Strøm bygde seg en bolig på Melkvikvaldet u. Strand og flytta dit.

-----

Lokasjon : Breddegrad: 63.52414461490136, Lengdegrad: 9.13082957267761
Fødsel

Treff 1 til 50 av 57

Etternavn, Fornavn Fødsel Person ID
1 Aalmo, Ola H.9 Aug 1935121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI39764
2 Andreassen Vollan, Kasper16 Nov 1821121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI19060
3 Berg, Arnulf Olaus4 Jan 1909121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI38640
4 Berg, Augusta Fredrikke4 Apr 1910121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI38641
5 Berg, Guttorm Egil1 Feb 1915121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI38644
6 Berg, Halfdan Magne30 Sep 1912121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI38643
7 Berg, Kolbjørn25 Okt 1911121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI38642
8 Berg, Kristmar Julie7 Jul 1907121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI38639
9 Bostad, Aksel1892121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI19974
10 Bostad, Einar1894121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI19976
11 Bredelie Ertesvaag, Sylvia15 Aug 1910121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI63886
12 Danielsdatter Flor Strøm, Cornelia1773121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI13318
13 Danielsdatter Strøm, Anna Stenetta27 Jun 1782121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI13321
14 Danielsdatter Strøm, Ellen Marie1770121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI13317
15 Danielsdatter Strøm, Gjertrud Kirstine8 Aug 1778121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI13320
16 Danielsdatter Strøm, Sara Kirstine12 Jun 1787121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI13324
17 Danielsen Strøm, Erik1767121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI13177
18 Danielsen Strøm, Jakob1777121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI13319
19 Danielsen Strøm, Nils Just1768121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI8841
20 Danielsen Strøm, Tollef1784121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI13322
21 Danielsen Strøm, Wilhelm Christian1785121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI13323
22 Eilertsdatter Børøsund, Hildur Olise1 Jul 1903121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI37096
23 Eriksdatter Utset, Maren16 Okt 1818121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI20169
24 Eriksen, Arthur13 Sep 1908121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI28127
25 Eriksen, Erling7 Mar 1907121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI28126
26 Eriksen, Ole Johan12 Okt 1905121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI28125
27 Ertesvaag, Kitty Ella Sigbjørg30 Des 1911121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI63887
28 Falch, Hansia Laurentse2 Feb 1907121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI81276
29 Frølich Nilsen Strøm, Daniel Christian15 Feb 1824121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI19409
30 Hansdatter Lund, Georgia Dorthea18 Jul 1825121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI20913
31 Hansen, Olga Petrine8 Mai 1899121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI74777
32 Hersleb Lund, Inger Marie2 Jul 1822121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI20911
33 Irgens Lund, Georg Leonhard20 Jan 1821121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI20964
34 Irgens Lund, Leonhard Christian17 Feb 1824121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI20912
35 Johansen, Herdis Alexsandria Viktoria27 Apr 1913121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI28531
36 Johnsdatter, Elen Augusta16 Jul 1890121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI63852
37 Lund, Johan Tobias28 des 1827121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI20914
38 Nilsdatter Steen, Martha Fredrikke4 Mar 1868121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI7063
39 Nilsdatter Strøm, Anna Ingeborg Jørgine Sofie23 Apr 1828121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI19412
40 Nilsdatter Strøm, Sara Maria26 Jan 1826121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI19411
41 Nilsen Strøm, Erik Wilhelm4 Nov 1830121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI19413
42 Nilsen Strøm, Erik Wilhelm18 Feb 1832121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI19414
43 Petersen, Emil Anton6 Mai 1884121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI70622
44 Raade Lie, BernhardaCa 1875121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI18085
45 Raade Lie, Bjarne1874121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI17558
46 Raade Lie, Margot1872121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI17542
47 Raade Lie, Peter WespeCa 1879121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI18436
48 Raade Lie, SigridCa 1882121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI18448
49 Raade Lie, SigurdCa 1885121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI18451
50 Raade Lie, ToeleifCa 1886121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI18465


Død

Treff 1 til 25 av 25

Etternavn, Fornavn Død Person ID
1 Buschmann, Peter Henrik Bernhard19 des 1867121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI36828
2 Buschmann, Peter Wessel8 Nov 1869121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI17163
3 Buschmann, Søren Martinus20 Mar 1883121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI83624
4 Danielsdatter Strøm, Elen Maria1770121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI10303
5 Danielsen Strøm, Jakob1777121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI13319
6 Danielsen Strøm, Nils Just1833121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI8841
7 Danielsen Strøm, Tollef1784121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI13322
8 Danielsen Strøm, Wilhelm Christian1802121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI13323
9 Eriksdatter, Kirsten/KjerstinaFør 1801121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI8945
10 Eriksen Strøm, Daniel14 Okt 1825121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI13179
11 Hansdatter Hald, Anna Ingeborg13 Sep 1818121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI16542
12 Irgens, Mette Dorthea2 Aug 1817121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI20909
13 Irgens Lund, Georg Leonhard23 Apr 1823121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI20964
14 Irgens Lund, Leonhard Christian1824?121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI20912
15 Justesen Belsvik Eide, Nils1798121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI8727
16 Larsdatter, Boel1770121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI13296
17 Larsen Strand, Hans1837121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI46652
18 Nilsdatter Eid, Sara Kirstine1831121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI13180
19 Nilsdatter Steen, Martha Fredrikke1 Aug 1870121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI7063
20 Nilsen Strøm, Erik Wilhelm1832121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI19413
21 Olsen Høvik, Knut1909121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI71328
22 Paulsdatter Kaald, Anna Jonette17 Jan 1847121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI16540
23 Stensen Jøsnøy, Erik1750121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI10304
24 Str?m, Daniel121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI8843
25 Strøm, Ole Christian1955121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI38946
Bopel og yrke

Treff 1 til 1 av 1

Etternavn, Fornavn Bopel og yrke Person ID
1 Johnsen, Iver-1849121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI8845
Bosted

Treff 1 til 1 av 1

Etternavn, Fornavn Bosted Person ID
1 Stensen Jøsnøy, Erik1746121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI10304
Eier

Treff 1 til 14 av 14

Etternavn, Fornavn Eier Person ID
1 Benjaminsen Aunet, Albert Magnus1921-1933121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI20097
2 Broholm, Kathinka Franziska1912-1914121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI63651
3 Buschmann, Peter Wessel1858-1869121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI17163
4 Danielsen Strøm, Nils Just1799-1833121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI8841
5 Eriksen Strøm, Daniel1770-1799121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI13179
6 Grøntvedt, Kristian Andreasomkring 1894-1903121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI20678
7 Johannessen Skavhaug, Odin (Ole)1911-1912121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI63650
8 Knutsen Høvik, Ole Julius1903-1909121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI14263
9 Kyvik, Hans Johannes1914-1917121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI71477
10 Ovesen Norbotten, Johannes1933-1937121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI7784
11 Raade Lie, Simon1869-1890121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI17525
12 Schanche, Edvard1914-1917121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI71479
13 Sivertsen, Julius1917-1921121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI71481
14 Strøm, Gunnar1937-1962121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI38942
Folketelling

Treff 1 til 2 av 2

Etternavn, Fornavn Folketelling Person ID
1 Buschmann, Søren Martinus1865121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI83624
2 Ertesvaag, Knut Ingvald1910121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI63881
Gårdkjøp

Treff 1 til 1 av 1

Etternavn, Fornavn Gårdkjøp Person ID
1 Bostad, Peter Lorentz8 Aug 1890121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI19713
Stilling og bopel

Treff 1 til 1 av 1

Etternavn, Fornavn Stilling og bopel Person ID
1 Hansen Valderhaug, Karl Peder1899121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI74775
Yrke

Treff 1 til 1 av 1

Etternavn, Fornavn Yrke Person ID
1 Bostad, John Adolf1890 - ca 1896121/1, Aunøya, Sandstad, HitraI19254
Bolig

Treff 1 til 2 av 2

Familie Bolig Famile ID
1 Kjønsvik / Skarsvåg1 des 1910121/1, Aunøya, Sandstad, HitraF1229
2 Olaussen Berg / Johansdatter1910121/1, Aunøya, Sandstad, HitraF6786