122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra
Sørgården (Stubgården), 122/001, Sandstad, Hitra
Tidligere kalt skrivergården og prestegården.
Stubgården var i tida 1914-1964 Gnr. 56 bnr. 1 i Sandstad kommune (herred), og hadde samme gårdsnr. i folketellingen for 1900.
Fra 1964: Gnr. 122, bnr. 1 i Hitra kommune
-----:
Norges bebyggelse Sør-Trøndelag Nordre del (rød bok) sier på s. 290 :
"Sandstad sorenskriverbolig, gnr. 56, bnr. 1 ca 150 m fra kirken. Postadresse Sandstad. Areal 70 da., derav 50 da dyrket mark. Hovedbygning oppført i 1937 av reisverk i 2 etasjer, 115 m2, 9 rom, kjøkken, veranda, kjeller, bad. Fjøs og stall oppført i 1908 av tømmer, låve samme år av reisver. Kontorbygning med forpakterbolig. Branntakst 185 000,- . Besetning 5 kuer, 4 kalver, 1 hest, 30 høns, 2 griser og 10 sauer.
Eier: Opplysningsvesenets fond. - Bestyrer: sorenskriver cand.jur. Ola Hagen f. 4.4.1902 i Tingvoll. Foreldre Marit og Erik Hagen. Hustru Mali f. 5.12.1910 i Tingvoll. Barn: Erik f. 18.10.1939, Torbjørn f. 26.6.1947. Eieren er formann i viltnemnda og overligningsnemnda, medlem av Herredstyret".
------
Hitraboka III, Sandstadboka av Sverre R. Utseth forteller om Stubgården på s. 262-267 :
Gården hette trolig til å begynne med Sørgården og lå vest for Sandstadelva med utsikt mot Trondheimsleia og fjella i Hemne og Snillfjorden i sør. I nord og øst grenser den mot utmarka og Sandstadelva, i vest mot Sandstadvollen og Sandstaddalen. Navnet Stubgården fikk den da løytnant Fredrik Stub kom i besittelse av den. Da den for noen år siden var sorenskriverbolig, ble det Skrivergården, og etter at den nå ei tid har vært bosted for residerende kapellan blir den kalt Prestegården. Når vi kaller den Stubgården, henger det sammen med at den har hatt det navnet lengst. Det er sand- og myrjord, 54 1/2 mål dyrka mark, totalt er arealet 5396 mål, derav 3689 mål barskog.
Etter at Sandstad ble sjøleierbruk, tok Ola Johnsen over Sørgården. Om det var han som bygde husa, eller om de sto før, er ikke mulig å kunne si. Mest trolig er det at det har vært tun der husa fremdeles står, på vestsida av Sandstadelva, sør for fylkesvegen.
Etter hitterforhold var Sandstad et godt bruk. Også etter delings ble det to gode gårdsbruk. Det var skog både til husbruk og salg, og oppsitterne dreiv både saga og kverna sammen. Det kan nok hende at skogsdrifta var for sterk, for sagdrifta ble minder etter hvert. Og til slutt stoppa den helt.
Det ser ut til at Ola Johnsen sto seg bra økonomisk til å begynne med, senere ble det dårligere med han.
I 1808 var det en begivenhet på Sandstad som satte sinnene i bevegelse. Festningsslaven Erik Olsen rømte fra Slaveriet på tavern og dro til Kyrksæterøra, der han fikk båtskyss til Hitra. Han losjerte hos Ola Johnsen i 27 dager. Under tinget på Aunøya ga futen lensmann Isak Larsen Moe pålegg om å arrestere slaven. Lensmannen var gammel og syk. Han sendte sønnen Lars Isaksen som var lensmannsdreng, til Sandstad for å utføre pålegget fra futen. Da lensmannsdrengen kom inn i stua hans Ola, oppholdt festningsslaven seg i kammerset. Lars ba han komme ut. Det gjorde han også, men da lensmannsdrengen prøvde å arrestere ham, reiv han seg laus. Ola Johnsens kone sprang til Nordgården og ba naboen Ola Larsen hjelpe til med å pågripe fangen. Ola Larsen kom straks og ba Ola Johnsen hente et tau til å binde fangen med, men han Ole Johnsen holdt seg passiv. fangen hoppa ut gjennom vinduet og stakk til skogs.
Det viste seg at fangen, som til dels kalte seg Hagen, til dels også Hagen Wold, var godt beslått med penger. Han betalte godt for de ytelser han fikk. Futen ble rasende, først og fremst på Ola Johnsen, som han mente hadde hjulpet fangen, men også på lensmannen og lensmannsdrengen, som han beskyldte for tjenesteforsømmelse. Handelsmann Dukke i Vikan i Barmfjorden hadde mottatt et større pengebeløp for varer. Ola Johnsen, lensmannen og drengen hans, og handelsmann Dukke kom for retten, og både Ola Johnsen og alle de andre som hadde fått penger hos fangen, måtte levere dem til sorenskriveren. Og fangen Erik Olsen ble arrestert etter å ha oppholdt seg i utmarka noen dager.
Ola Johnsen solgte gården til Anders Tollefsen Resell fra Meldalen. Skjøtet er datert 11.3.1812. Ola Johnsen kjøpte Yttergården på Vedøya og flytta dit.
Anders Resell tok trolig over gården i 1810 eller deromkring. I 1814 reiste Ola Johnsen odelssøksmål for sønnen Benjamin på Stubgården. Han vant søksmålet, men benytta seg ikke av odelsretten. Odelstaksten gir gode opplysninger om husa på Sørgården sandstad, samtidig får vi rede på hvor ille det sto til med drifta av gården.
Våningshuset var av tømmer og besto av ei stue, ett kammers og kjøkken, med loft over det hele. På sørsida var våningshuset bordkledd, men ellers "brøstfældig". Taket lakk, og det var trolig det som hadde ødelagt huset, særlig loftet. Gjennom flere år hadde Anders Tollefsen treska korn på loftet, det hadde skadd golvplankene og ødelagt pløyningen, så golvet måtte rives opp og legges på nytt. Fordøra i stua var helt ødelagt. Attmed våningshuset sto et tømra størhus med fire vegger, men bundet sammen med våningshuset med en gang. Størhuset mangla loft, var ikke bordkledd, golvet var dårlig, men taket noenlunde bra. Det var også et gammelt, nærmest nedråtna stabbur og et vedskur av sperrverk som trengte reparasjon. Låven og hestestallen brann ned vinteren etter at Anders tok over gården. Fjøset sto enda, men var uten tak og hadde tatt stor skade. Ei tømra smie var gammel og skrøpelig, tømmeret i svinehuset var råttent, og et gammelt, tømra sommerfjøs trengte reparasjon. Saga og kvernhuset eide Anders sammen med oppsitteren i Nordgården, Ola Larsen. Saga var etter måten i god stand, men kvernhuset holdt på å råtne ned. Naustet hadde Anders revet og tømmeret var borte, trolig brent. Lagretten uttalte at husa var i god stand da Ola Johnsen forlot gården.
Anders holdt seg borte under taksten, men kona kunne fortelle at de levde under stor fattigdom. Buskapen bestod av ei ku og en hest, lagretten fant ut at gården kunne fø hest, 5 klavebundne kyr og 16 sauer. Tradisjonen vil ha det til at Anders Tollefsen drakk. Brennevinet var lett å skaffe, det kunne en få i spannevis på Aunøya, trolig også hos Ola Nilsen Olsvika, som hadde bevilling på å brenne brennevin.
I samband med odelstaksten fikk Anders Resell i 1814 10 lodd sølv i bor for "uanstendig" opptreden mot lensmannen, Isak Larsen Moe og hans stevnevitne Peder Pedersen Moe.
Anders Tollefsen lånte penger av hanselsmann Nils Strøm på Aunøya, som alt i alt hadde pant i gården for 700 norske spesiedaler. Han ble i 1820 dømt til å betale Nils Strøm denne kjempemessige sum innen 14 dager. Det var slutten på Sandstad for Anders.
Nils Strøms stesønn, sekondløytnant Fredrik Stub tok over gården. I følge tradisjonen flytta Anders og familien til en plassmann på Vollan, men om det var Sør- eller Nordvollan, skal være usagt. Seinere bar det til Midtigården på Vedøya, der dattera Beret var gårdkone. Og her døde både Anders og kona.
Fredrik Stub var sønn av prosten Otto Stub på Dolm og hans danskfødte kone Ingeborg Hald, som i sitt andre ekteskap var gift med handelsmann Nils Just Strøm på Aunøya. Han var offiser, utdanna ved Det militære institutt i Trondheim og hadde ansvaret til sekondløytnant. Han hadde tatt mål av seg som yrkesoffiser, men etter foreninga med Sverige innskrenka det Norske Storting offiserstaben. Stub og flere med ham, fikk avskjed på vartpenger. Han måtte ha noe å leve av, og kjøpte Sørgården av stefaren. Han overtok trolig like etter 1820. I 1824 lånte han 3000 spd. av Daniel Strøm på Aunøya mot pant i Stubgården, som fra nå av gikk under det navnet. I 1835 lånte han 127 spd. av Fosen overformynderi.
Skogen på Sandstad var felles. I 1837 solgte Stub og de to andre oppsitterne på Sandstad, Lars og Fredrik Olsen, en skogteig på nordsida av Sandstaddalen til Morten Rasmussen og Arnt Larsen i Fillan for 60 spd. Tradisjonen vil imidlertid ha det til at skogteigen ble solgt for et anker brennevin. Bokstavelig kan vi ikke ta dette, men at det vanka brennevin under handelen, bærer tradisjonen bud om.
I 1844 lånte Fredrik Stub 96 spd. av handelsmann Poul A. Kaald på Sætra, også mot pant i gården, så gjelda ble etter måten stor. Ved skifte etter Fredrik Stub fikk sønnen Otto hjemmelsbrev på gården i 1854.
Boet etter Fredrik Stub var falitt. Da Otto Stub tok over gården fikk stemora Anna Knutsdatter kår.
Ved makeskifte fikk Otto Stub i 1852 heile bygselbruket Sandstadvika, mens oppsitterne i Neri- og Oppistua fikk plassen Haltlan til deling.
Helt slutt med krangelen om skogen i Gauklia ble det ikke. I 1858 hogg oppsitterne Jon Olsen og Ola Olsen på Strand tømmer der. I retten vanka det bot, og eierne av Sandstadgårdene og eierne av Strandgårdene ble enige om å respektere den grensa løytnant Brun tegna på kartet i 1745. Hver gang noen overtrådte dette, skulle vedkommende betale 1 spd. i mulkt til Hitra fattigkasse.
Under matrikuleringa i 1863 ble jorda på gården karaktisert som god matjord, og besto av både sand og myrjord. Det var 27 1/2 mål åker, 24 1/4 mål eng, natureng ga 53 lass eller 318 våger høy, tilsammen var høyavlinga 74 lass. Utslått fantes ikke, men omkring 17 mål egna seg for nydyrking. Hamninga var tilstekkelig og god, skog til husbygging og brensel, men ikke til salg. Fiskeavfall ble brukt som forsurrogat, det var lett adgang til sjøen og fiske, gården var lettdrevet og middels godt dyrka. Vassdraget og hjortejakta ble tillagt verdi.
Hjorte- og småviltjakt var ei attåtnæring. Briten Henry Seton Karr leide jaktvald på Sandstad, da han hadde vald i Hamna og på Akset m.fl. steder på Innhitra. Det var i 1875, og da denne kontrakten utløp i 1880, leide Otto Stub og et par andre oppsittere på Sandstad ut jaktvaldet til Trondheimsfolk.
I 1883 solgte Otto Stub Sandstadvika til Bremer Moholdt, og i 1884 overdro han Stubgården til svigersønnen, skipsfører Johan Arnt Arntsen. Han tok da unna et drygt kår: 8 tynner poteter, 3 tynner bygg, 3 tynner havre, 1 tynne rug, 54 kg grynmjøl, 1/2 tynne Kristianiasild, for til 2 kyr og 6 småfe, gratis husvære, brennfang av torv, røtter og stokker, heimført, hogd og innbåret til kårfolka.
Johan Arntsen var skipsfører og reiste i utenriks sjøfart. Da han la opp som uteseiler hadde han ei skøyte som han dreiv frakting på kysten med. Arntsen bygde på våningshuset og han bygde også ei brygge og ei steinkai. Han var mye borte, og gårdsdrifta ble kan hende forsømt. Han sleit også hardt med en slett økonomi. I 1889 pantsatte han skøyta Anna Elida for et lån i Kristiansund Kredittbank. I 1899 fikk svogeren lensmann Jakob Moxnes auksjonsskjøte på gården for 5800 kr. Han dreiv ikke sjøl gården. Arntsen dreiv den til han flytta til Trondheim.
Lensmann Jakob Moxnes solgte i 1908 gården til skipsfører Karl Kaald, som dreiv den til han døde. Han bygde kvernbruk i Sandstadelva, trolig omkring der dern gamle kverne hadde stått. I 1912 finner vi den nevnt i futens kassabok. Da Kaald døde ble kverna nedlagt.
I 1915 fikk Opplysningsvesenets fond skjøte på gården, og fra 1. januar 1917 ble Hitra sorenskriveri opprettet. Stub-gården ble sorenskrivergård. Hitra sorenskriveri omfattet Hitra, Frøya, Agdenes og Hemne. Det var Frits Lorch Midelfart som ble den første sorenskriver som hadde stillingen til 1926 da han ble sorenskriver i Stjørdal og Verdal. Han bodde imidlertid aldri på Hitra, men fikk tillatelse til å bo i Kristiansund på grunn av at våningshuset på gården ikke var i tilstrekkelig stand. I 1923/24 bevilget Stortinget 40.000 kroner til skrivergården, men i 1932 ble det utferdiget kongelig resolusjon om at sorenskrivergården skulle selges, og samtidig ble det bebudet å inndra Fosen sorenskriveri. Hitra og Frøya ble da igjen lagt til Fosen sorenskriveri, mens Hemne og Agdenes ble tillagt Orkdal sorenskriveri.
I 1937 ble det likevel reist tre tidsmessige bygninger på Sorenskrivergården - embetsbolig for sorenskriveren, bolig for gårdsforpakteren samt funksjonærbolig. Byggekostnadene ble på ca. 100.000 kroner.
Sverre Berg var den første av sorenskriverne som bodde på denne embetsgården.
Etter at den ble sorenskrivergård, har gården stort sett vært drevet av forpaktere. Ludvig Krangnes dreiv den i noen år, før han tok til som bureiser i Storvågen u. Strand. Også sersjant Kristoffer Skogrand dreiv den ei tid mens han var lensmannsbetjent i Fillan og Sandstad. Den eneste sorenskriveren som dreiv den sjøl var Ola Hagen, f. 1902 i Tingvoll.
Da Hitra sorenskriveri ble nedlagt, ble husa på gården bosted for residerende kapellan.
------
Eier fra 1917 - Opplysningsvesenets fond.
Kilde: Statens kartverk, se.eiendom
Adresse : Breddegrad: 63.52282330220632, Lengdegrad: 9.09688949584961
FødselTreff 1 til 23 av 23
|
Etternavn, Fornavn  |
Fødsel  |
Person ID |
| 1 |
 Olsen Wedø, Benjamin skolemester | 12 Aug 1794 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I14939 |
| 2 |
Andersdatter, Anna Cathrina | 1 Feb 1819 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I49783 |
| 3 |
Andersdatter Resell, Mille | 22 Nov 1811 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I1732 |
| 4 |
Andersen Sandstad, Hans Kristian | 1815 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I67761 |
| 5 |
Andersen Sandstad, Lars | 12 Mar 1813 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I67760 |
| 6 |
Arntsen Sandstad, Olaf Alfred | 8 Sep 1874 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I1886 |
| 7 |
Fredriksdatter Stub, Anna Stinken Cornilla | 16 Feb 1819 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I19502 |
| 8 |
Jakobsdatter Moxnes, Hedvig Olivia | 28 Nov 1891 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I19584 |
| 9 |
Johansdatter, Emma Ingvarda g. Berg | 4 Okt 1884 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I19576 |
| 10 |
Johansdatter Arntsen, Agnes Julie | 30 Jan 1891 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I19577 |
| 11 |
Johansdatter Arntsen, Anna Stine Konradine g. Flack | 28 Jan 1879 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I19575 |
| 12 |
Johansdatter Arntsen, Helga Konstance Alvilde g. Aas | 6 Apr 1876 ? | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I19574 |
| 13 |
Olsdatter, Karen Birgitta | 16 Mar 1801 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I59612 |
| 14 |
Olsdatter Sandstad, Ingebor Kristine | 1791 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I15457 |
| 15 |
Olsdatter Sandstad, Kristine | 1789 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I15456 |
| 16 |
Olsedatter Sandstad, Ingeborg | | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I15455 |
| 17 |
Olsen Sandstad, Benjamin | 1780 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I57954 |
| 18 |
Olsen Strøm, Iver tollbetjent | 12 Mar 1806 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I16129 |
| 19 |
Ottosdatter Stub, Augusta Fredrikke g. Moksnes | 10 Nov 1865 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I19571 |
| 20 |
Ottosdatter Stub, Julie Kristine g. Arntsen | 21 Des 1850 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I19570 |
| 21 |
Ottosen Stub, Odin Waldemar | 30 Nov 1868 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I19572 |
| 22 |
Stub, Fredrik Thomas Sebrigt | 25 Aug 1833 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I19506 |
| 23 |
Stub, Peder Sigfred | 2 Feb 1897 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I19722 |
DødTreff 1 til 9 av 9
|
Etternavn, Fornavn |
Død |
Person ID |
| 1 |
Andersen Sandstad, Lars | 1818 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I67760 |
| 2 |
Coldevin Dass, Stinken Catharina | 1819 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I46827 |
| 3 |
Fredriksen Stub, Otto Nikolai | 14 Okt 1899 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I19499 |
| 4 |
Olsdatter Sandstad, Ingebor Kristine | 5 Mar 1795 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I15457 |
| 5 |
Olsdatter Sandstad, Kristine | som lita | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I15456 |
| 6 |
Olsedatter Sandstad, Ingeborg | som lita | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I15455 |
| 7 |
Olsen Sandstad, Benjamin | 1782 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I57954 |
| 8 |
Ottosen Stub, Fredrik | 10 Jun 1851 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I19500 |
| 9 |
Sandstadvika, Berit Andersdatter | 1780 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I54087 |
EierTreff 1 til 7 av 7
|
Etternavn, Fornavn |
Eier |
Person ID |
| 1 |
Arntsen, Johan Arnt | 1884-1899 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I19573 |
| 2 |
Fredriksen Stub, Otto Nikolai | 1854-1884 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I19499 |
| 3 |
Jonsen Sandstad, Ole | 1773- omkring 1810 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I15453 |
| 4 |
Karlsen Kaald, Karl Martin Buchmann | 1908-1914 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I18602 |
| 5 |
Moxnes, Jakob Lorntsen | 1899-1908 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I19583 |
| 6 |
Ottosen Stub, Fredrik | 1820-1854 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I19500 |
| 7 |
Tollefsen Resell Sandstad, Anders | 1812-1820 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I6499 |
FolketellingTreff 1 til 3 av 3
|
Etternavn, Fornavn |
Folketelling |
Person ID |
| 1 |
Olsen Wedø, Benjamin skolemester | 1801 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I14939 |
| 2 |
Iversdatter Strøm, Marit | 1801 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I15454 |
| 3 |
Jonsen Sandstad, Ole | 1801 | 122/001, Sørgården (Stubgården), Sandstad, Hitra | I15453 |
GårdkjøpTreff 1 til 1 av 1
GårdsalgTreff 1 til 1 av 1