123, Vestre Jøsnøya, Jøsnøya, Hitra
Vestre Jøsnøya, 123/, Sandstad, Hitra
-------
Hitraboka III, Sandstadboka av Sverre R. Utseth forteller om Vestre Jøsnøya på s. 321-324 :
Det er tidligere gjort rede for eierforholdet på Jøsnøya i leilendingstida (se Jøsnøya eldre tid), fram til at Erik Stensen solgte Vestre Jøsnøya til Christopher Grøn, som satt som jorddrott til 1760. Da solgte han til sersjant Tønder på Hemnskjela. I 1772 solgte Tønder til kaptein Knoph ved "Det Hefnesiske compagnie". I 1778 solgte Knoph gården til Jon Rasmussen Klingen, som i 1782 overdro den til Anders Larsen Strand. Ingen av disse eierne bodde på gården. Det er mulig at Anders Larsen tenkte å flytte dit. Han var leilending på Strand og døde i 1784. I dødsboet etter han kjøpte Daniel Strøm på Aunøya i 1785 gården. i 1787 solgte han den til Generaltollamtet. Nå ble Vestre Jøsnøya tollstasjon, toll- eller kryssbetjententen bodde der og dreiv gården.
Vestre Jøsnøya lå øde fra omkring 1712 og fram til 1787. Jorddrottene hadde neppe stort utbytte av utleia. I en klage til stiftsbefalingsmannen opplyste Erik Stensen at han dreiv Vestre Jøanøya uten kontrakt. Husa forfalt og han betalte neppe så mye i avgift.
Fra slutten av 1500-tallet går det nokså klart fram hvem som var leilendinger på gården.
I. Jens hadde førstebygsel på et 1/2 spann i 1592, avgifta var 4 rdr.
II. Mons var oppsitter i 1610, landskylda 12 spann. Av dette eiede Mons 6 mkl. smørleie, resten bygsla han. I 1610, 1617 og 1624/25 blir han nevnt under "Odelsgods i Foesen Lenn" med sitt bondegods på 6 mkl. Det er mulig at neste bruker, Jon Jonsen, var hans stesønn.
III. Jon Jonsen tok over en del av gården i 1626. Resten fikk han i 1631, 1/2 øres leie som mor hans hadde sittet med. I 1629 betalte han feskatten, i 1645 koppskatten, og i 1657 kvegskatten. Enka satt med bygselen i 1659.
Jon Jonsen, død før 1659, gift med Marit.
Barn:
1. Johan, neste bruker
2. Mali
3. Eli.
IV. Johan Jonsen, født omkring 1619, tok over som leilending etter mor si umiddelbart før 1661, men ikke alt. I 1663 fikk han overlatt 1/2 øres leie, som mora hadde sittet med. Vi finner han i prestens manntall i 1664, i matrikkelen 1668 og han leverte i 1669 2 1/2 skjeppe korn i tiend. Han satt med bygselen til omkring 1690, sannsynligvis med et lite avbrudd rundt 1680.
V. Omkring 1690 tok Nils Pedersen Sandstad over gården og dreiv den til 1712 eller der omkring. I 1711 betalte han skoskatt for seg, kona og 2 barn. Jorddrotten, borgermester Hagerup i Trondheim stemna han for retten for gjeld i 1712, men sorenskriveren godkjente ikke kravet og avviste saken.
Nils Pedersen var leilending på Sandstad før han bygsla Vestre Jøsnøya. Hvor han dro da han forlot Jøsnøya vet vi ikke. Han var født omkring 1646.
I 1749 hadde Erik Stensen og Christopher Grøn merkesoppgang mellom Austre- og Vestre Jøsnøya. Merkepunktene som lagretten brukte var Erik Stensens borgstues vestre og søndre nov, åkerreina på storåkeren og Erik Stensens vestre naust, som alle nåer forsvunnet. Men et steingjerde som går over midten av øya, fra Stranda ved Trondheimsleia i sør og nord-vestover til stranda ved Sandstadsundet, er trolig den grensa som da ble fastlagt.
Kongen bygde nye hus på Vestre Jøsnøya da tollvesenet tok over. En takst over disse, holdt 28. mai 1801, gir opplysninger om husa:
1. Det var ei stuebygning, oppført noen år før. Den sto på forsvarlig og temmelig høg grunnmur, besto av to stuer og to kammers med kjøkken imellom. Det var panelt av et spiskammers. Over samtlige rom var det et mørkloft. Over forstua lå et kvistloft. I bygningen var det åtte fag vinduer, tildels av kronglas. Alle værelsene var innreidd med gold, loft og låseferdige dører, unntatt tre, som var forsynt med klinker. Ellers fantes i borgstua oppsatt to-etasjers jer kakkelovn, en kakkelovn i dagligstua, en mindre på kvisten over forstua og en kakkelovn i tjenerværelset ved dagligstua. I denne bygningen var det en oppmura skorstein med forsvarlig pipe på taket, over ei alen høg, og et anna mura rør til dagligstua og tjenerværelset. I kjøkkenet sto det en mura bakerovn, som vendte ut mot forstua. retten fant bygningen i god stand, den var bordkledt utvendig og malt i brunraud farge, taket var tekt med teglstein.
2. Et fehus med plass til fem naut og i brukbar stand.
3. Et stabbur, oppført på stokker, innredd med loft, golv og dører, og tekt med rød teglstein. Det trengtes bordkledning som det ville gå med atten tylfter bord til. Ellers var stabburet i god stand.
4. Tollbetjent Buschmann viste retten et båthus med rom for tre båter. Det trengtes reparasjon på taket.
I juli 1802 var det ny besiktigelse av husa på tollstasjonen. Låven hadde blåst ned under en storstorm i oktober året før. Den var 12 alen lang, og 8 alen bred, med korn- og treskelåve, oppført av bindingsverk og noe tømmer, og måtte bli oppbygd. Det ble utregna at reparasjon av låven ville koste 70 rdr., og stabburet 30 rdr.
Det er lite trolig at tollvesenet rakk å etablere seg før 1790. Nå fikk en kryssbetjent (tollbetjent) ledelsen av tollkontrollen i Trondheimsleia mellom Innhitra og Magerøya i Hemne. Tollerne segla i god bør og rodde i stilla, det var stor trafikk i Leia i seilskutetida, så de hadde nok å gjøre. Jøsnøya lå laglig til, det var ikke lett å lure seg forbi vaktmannen.
Inspektør C. B. Leschly var trolig den første kryssbetjenten. Han festa bort plassrommet Jøsnøysundet til Ola Olsen Svanem i 1795. Det er den eneste gangen vi finner navnet hans i tingboka. Kryssbetjentene dreiv også jorda på Vestre Jøsnøya, det var en del av lønna.
Neste Kryssbetjent var Johan Buchmann. Han overtok før 1801, men en tidlig død avslutta hans virke etter ei kort tid.
Johan Buchmann, f. omkring 1762, død omkring 1802, gift med Georgine Birch, født omkring 1764, 2. gang gift med mannens etterfølger.
I 1803 ble Hans Atke Lund beskikka som kryssbetjent. Han sto i stillingen til han døde, det var 35 år i kongens tjeneste.
I 1812 fant han mangler og "brøstfældigheder" ved bygningene på tollstasjonen og rekvirerte reparasjon. Sorenskriver Kaasbøll utlyste arbeidet til den som var billigst og gjorde dette kjent med en plakat:
1. Hovedbygningen trengte 30 nye lekter, nye vindskier, nye takrenner og nye takbord. 500 nye pandsteiner (teglsteiner), 6 par nye vindusskodder med jernhengsler og bolter, en ny hovedtrapp med beslag, dør og jernhengsler, inne i bygningen et nytt murrør, to nye jerndører for kakkelovner, 2 jern- og kakkelovnsrør, inne i bygningen 24 nye vindusruter i kitt, en ny dør for kjøkkenet, brenselsskuret panelt, forsynt med tak og dør med hengsler.
2. Fehuset bordkledt utvendig, taket tekket med never og torv og ellers satt i forsvarlig stand.
3. Stabburet oppbygges av dets gamle tømmer, men forsynes med ny bordkledning utvendig, nytt golv, ny trapp og taket tekket med never og torv.
4. Båtnaustet, 15 alen lagngt og 8 alen bredt, oppbygges av nytt tømmer, taket av bord, bordkledes utvendig og forsynes med forsvarlige dører med jernhengsler.
5. Høylåven forsynes med nytt torvtak med never under.
Det ser ut som Hans Atke Lund likte seg på Jøsnøya. Han hadde drevet gården bra og var akseptert av folket i grenda. I den lange tida han ledet tollstasjonen, ble han hitterværing. Ett av barna, og flere barnebarn gifta seg på Hitra, og det finnes mange etterkommere både på Hitra og i Trondheim.
Tollstasjonen på Jøsnøya ble nedlagt da Hans Atke Lund døde. Mens husa ble bostad for oppsitterne, og enda blir det våningshuset kryssbetjentene bodde i brukt av den nåværende eier, ubetydelig forandra. Og fremdeles står tuftene etter tollnaustet på sørsida av øya.
Som nevnt under Aunøya, ble sønnen Peder Atke Lund gift med enka etter Nils Just Strøm og dreiv handelen på aunøya. Men før dette hadde han utliggerborgerskap på Jøsnøya og handla der. Da han gikk konkurs på Aunøya, flytta han til Jøsnøya sammen med kona Anna Johanne Brun Frølich. I 1841 fikk han kongeskjøte på Vestre Jøsnøya. Det ble imidlertid bare armoda, og i 1846 tok Nikoline Lorch over gården. Peder A. Lund fortsatte å bo der, og dreiv gården som leilending.
Da Nikoline Lorck tok over Austre Jøsnøya, dreiv også Lund denne parten. Da han døde, fortsatte enka å drive begge gårdpartene. Til dette hadde hun hjelp av sønnene fra første ekteskap, Erik og Daniel Strøm.
Adresse : Breddegrad: 63.50761184869825, Lengdegrad: 9.076938629150392
FødselTreff 1 til 9 av 9
|
Etternavn, Fornavn  |
Fødsel  |
Person ID |
| 1 |
 Atche Lund, Johan Ditlev | 1807 | 123, Vestre Jøsnøya, Jøsnøya, Hitra | I20908 |
| 2 |
Atke Lund, Jens Peder | ca 1803 | 123, Vestre Jøsnøya, Jøsnøya, Hitra | I20901 |
| 3 |
Atke Lund, Laura Johanne | 17 Aug 1843 | 123, Vestre Jøsnøya, Jøsnøya, Hitra | I20904 |
| 4 |
Atke Lund, Rasmus Tonning | 1 Des 1830 | 123, Vestre Jøsnøya, Jøsnøya, Hitra | I20915 |
| 5 |
Hansdatter Atke Lund, Kristine Margrete | ca 1805 | 123, Vestre Jøsnøya, Jøsnøya, Hitra | I14010 |
| 6 |
Lund, Hansine Georgia Christine | 7 Aug 1835 | 123, Vestre Jøsnøya, Jøsnøya, Hitra | I19843 |
| 7 |
Pedersdatter Atke Lund, Nikoline | 16 Mar 1840 | 123, Vestre Jøsnøya, Jøsnøya, Hitra | I14021 |
| 8 |
Pedersdatter Lund, Hanna Petra | 29 Mar 1837 | 123, Vestre Jøsnøya, Jøsnøya, Hitra | I20902 |
| 9 |
Stensdatter Strøm, Georgia | 13 Apr 1832 | 123, Vestre Jøsnøya, Jøsnøya, Hitra | I14011 |
BygselmannTreff 1 til 1 av 1