Norges bebyggelse Sør-Trøndelag, Nordre del (rød bok)sier på side 41 : 

"Storvågen, gnr. 12, bnr. 9, ligger ca 1 km øst for Fjellværøy dampskipsstoppested.  Postadresse Fjellværøy.  Areal 50 da dyrket mark.
Hovedbygning oppført 1890 av laftet tømmer i 2 etasjer, 65 m2, 7 rom, kjøkken, kjeller. Fjøs og stall oppført i 1890 av tømmer, låve oppført samme år av reisverk. Størhus, stabbur og naust oppført i 1890. Branntakst  25.000,-.  I slektens eie siden 1802. Til nåværende eier 1930. Besetning 4 kuer, 4 ungfe, 20 høns, gris, 7 sauer.   -  Eier: Iver Larsen, født i Fillan. Foreldre: Maren og Abraham Larsen.  I 1919 gift med Astrid Reksen, født i Fillan.  Foreldre: Elisabeth og Hans Reksen.  Barn: Ludvik, født 26.7.1920, Harald, født  24.9.1922, Åsta, født 13.1.1925, Abraham, født 4.4.1930, Elisabet, født 6.10.1932."

I boka Hitra - Øya og folket del II av Maurits Fugelsøy,  står det om Storvågen på side 44:
De første som bodde her var John Storvågen og kone Maria Olsdatter f. 1746. Senere fortsatte sønnen Ole Johnsen som husmann. Han var f. i 1771 og gift med Maria Johnsdatter som var 10 år eldre. Deres barn var: John f. 1795, Marta f. 1798 og Jens f. 1800.
Et skjøte fra 1801 fra Svend Mortensen til Lorents Schanke lyder på 6 mrkl. i Nordbotten, 1/4 i Storvågen. Dette navnet er nevnt før i panteregisteret. Straks etter flytta Ole Olsen Løkke og kone Marta Eliasdatter hit, men de ble ikke boende lenge. Plassen hadde vært ubebodd i lang tid da Jakob Andersen i 1851 forpakta gården for 4 år. Senere solgte Kåsbøll plassen Storvågen og Langspellet til sin svigersønn Johannes Hassel, han var fra Vasslagvågen, Heim.