Hitraboka III, Sandstadboka av Sverre R. Utseth, forteller om Balsnesgrenda på side 390:

Grenda Balsnes som består av matrikkelgårdene Balsnes og Balsnesaunet, ligger sørvendt mot Trondheimsleia.  Utmarka strekker seg nordover Hitra.  Storparten av bruka er tidligere plassrom.  Det eldste, Brattåa, finner vi nevnt i kildene allerede først på 1600-tallet.

Balsnes og Balsnesaunet, som i dag hører med blant de største skoggårdene på Hitra, har alltid vært et eldorado for jegere, fiskere og naturelskere.  Heer kan en veksle mellom fiske i salt sjø og ferskvatn. Det er ofte ikke mer enn omkring ti minutter å gå fra almennvegen til nærmeste fiskevatn, og det er heller ikke mange minuttene fra fra almennvegen og ned til sjøen.  I gamle dager var silde- og seistimene daglig syn, det var ingen mangel på mat.  Også i dag kan en få kontakt med sei og torsk. Og landskapet hører med blandt de fagreste på Hitra.  Det er ikke noen tilfeldighet at den største campingplassen på øya, Vågen camping, ligger i dette idylliske området.

Hjorten har alltid vært en viktig ressurs.  Laksen hørte også med til de såkalte herligheter under gårdene.  Laksåvika hadde laksevorp på 1700-tallet, det eneste på Hitra, etter det en vet. Nå er det imidlertid det å merke, at verken hjorten, laksen eller annet småvilt var tilgjengelig for leilendinger, husmenn og innerster. Jakta på storvilt, småvilt og fiske i vatn og bekker, hørte grunneierne til.  Og gjennom bygsels- og festekontrakter får vi et tydelig prov på hva disse herligheter hadde å si for jorddrotten.

I den tida jorddrotten bodde utafor Hitra, var trolig ulovlig jakt et problem som var vanskelig å hanskes med.  En har ikke inntrykk av at eierne tok problemet så alvorlig heller.  Seinere da grunneierne bodde på Hitra, var krypskytterne lettere å kontrollere.  Da Daniel Strøm i 1789 tok over eiendommene, ble det kraftige represalier mot dem som forbrøt seg på forbudet mot jakt og fiske.  Og verre ble det da hans etterkommere etter hvert bosatte seg på Balsnes og Balsnesaunet.

Det var svært mange som kom utenbygds fra som leilendinger på Balsnes og Balsnesaunet, i første rekke Hemnværinger.  Grenda lå avsides, det ble i hvertfall merkbart da veien langs Innhitra fra Hestvika til Hamna ble åpna i førstninga av vår eget hundreår (1900-tallet). Før hadde oppsitterne i Balsnesgrenda og Kvammen ikke hatt noen å sammenligne seg med, og syntes trolig ikke at de hadde det verre enn andre.  Her som ellers, var det båten som var samferdselsmiddelet.  Sambandet med Hemne og Aure var vesentlig, og Trondheim var byen i langt større grad enn Kristiansund.  Grenda var egen skolekrets.