Stokkvik 126/ Olsvika, Hitra
Stokkvik 126/, Olsvika, Hitra. Gnr. 126 i Hitra kommune. (også kalt Hågenrommet) Ingen hus på eiendommen som tilhører Olsvika.
Hitraboka III, Sandstadboka av Sverre R. Utseth forteller om Stokkvika på s. 386-387:
Plassen Stokkvika lå omkring 600 m vest for husa i Olsvika og 60 - 70 m fra sjøen, sørvend med utsikt over Leia mot Hemne. Hallingdølen Hågen Larsen festa plassrommet, trolig omkring 1878, og bygde seg ei lita stue der. Han hadde også en liten jordflekk, og som fjøs brukte han en kvelva fyringsbåt. Husa lå mellom Olsvikhusa og Langneset, nærmere Langneset.
Hågen var veittakar som det heter på Hitra dialekta. Han grov grøfter og dreiv ellers jordarbeid hos folk som trengte arbeidshjelp. Litt torvtaking ble det også. Hågen var en stor og kraftig kar med svart helskjegg. Det kunne være tobakksrender i skjegget, og etter det folk forteller var han ikke alltid noe vakkert syn for øyet. Men han var grei og trivelig både som arbeidskar og som menneske. Han var ofte med sildnota på Magerøya, og da ville han alltid være i spellbåten. Han var sterk til å ro. Til vanlig var spellbåten rodd av to mann. Hågen rodde den alene.
Etter at han ble enkemann, dreiv han grøftegraving på Leksa. Her traff han henne som skulle bli hans nye kone. Han skrytte litt av at han hadde en stor gård på Hitra, og da de som nygifte kom roende langs Hitterlandet og la til fjæra i Olsvika, trudde kona at det var her han bodde, og hun syntes det så gildt ut. Men nå måtte Hågen krype til korset og tilstå at det ikke var her, men i den vesle stua i Stokkvågen han bodde. Hun ble nok skuffa, men det var for seint. Dette har Hågen fortalt om på sine gamle dager.
Margrete blir skildra som ei lettliva kjerring, og hun og Hågen fikk mange gode år sammen. Hun kalt han alltid "Gammelkaren". Etter tradisjonen hadde de sik sauelykke. Sauene beitet ute ved Barlifjellet, og de mista aldri noen, blir det fortalt.
Hågen var religiøs, eller "læsar" som folk gjerne sa. De søndagene det var preke i Sandstadkirka, gikk Margrete og Hågen til fots den lange vegen til kirka. Etter som de ble eldre, ble det lenger og lenger utover ettermiddagen før folk i Aksetgrenda så dem på heimvegen.
Hågen døde i januar, og utgangersauene var da magre. Margrete tenkte på gravølsmaten og sa "Det va det væsst Vårherre ha gjort, at'n tok'n Haugin med sauen va mager".
Hågen Larsen, født 1831 i Hallingdal. død 1914. Første gang gift med Maren Pedersdatter, født 1827 i Hemne, død 1877. 2. gang gift med Margrete Johannesdatter, født 1846 i Ørlandet, død 1932, 87 år gammel.
Barn 1. ekteskap:
1. Beret Marta, født 1866 i Kvenvær, bodde muligens i Hommelvika.
2. Lars, født 1869, død 1877.
3. Hans Martin, født 1871, i følge tradisjonen gift i Kristiansund med ei enke og fikk både bygård og fartøy. Han sendte penger hjem til faren.
Barn 2. ekteskap:
4. Laurits, født 1879, død 1901, 22 år gammel.
5. Johanne Ovedie, født 1879.
6. Johan Peter, født 1886, flytta til Hommelvika.
7. Håkon, født 1888, flytta til Hommelvika.
Etter at Hågen døde, flytta Margrete til den ene av sønnene i Hommelvika, men kom snart tilbake til Hitra igjen og døde på Solvang, Akset.
Breddegrad: 63.489282396708916, Lengdegrad: 8.922476389508075