Valan, Dolmsundet, Hitra
Handelsstedet Valan (Nordvalen og Sørvalen).
Valan består egentlig av to holmer; Nordvalen og Sørvalen, og ligger helt på østenden av Dolmøya.
I de eldste dokumenter kalt Wahløen, men etter at det ble et handelssted ble det vanlige navnet Wahlen, senere Valen.
Det var to handelssted i Valen og man skilte mellom disse ved å bruke Sørvalen og Storvalen (Nordvalen). Nordvalen heter i Kartverket sitt kart i dag for Sørholmen, mens Sørvalen kalles for Valaholmen.
Handelsvirksomheten kunne bare drives av de byinnvånerne som hadde løst handelsborgerbrev. Disse handelsborgerne utgjorde således en privilegert stand. Til gjengjeld måtte de betale visse avgifter. Den første handelsvirksomheten i Valen var bondehandel eller kremmerleie på det ene stedet og et gjestgiveri med øl- og brennevinsskjenking på det andre.
Vi kjenner begynnelsen av Valans historie, samt den siste delen. Svensken og Trondheimsborgeren Peder (Per) Andersen var den første som etablerte seg her i ca 1665, og omlag 10 år senere begynte Christoffer Hermandsen. De var begge bygselmenn.
Bygsler var også Jørgen Clausen Parelius den første tiden, men han fikk kjøpe Valen før 1700. På Storvalen kom det på den tiden også en ny handelsmann, Elling Trostensen Holst. Han var av slekten Trygge, men hvorfor denne grenen tok Holst-navnet er uklart. Da han døde i 1725 tok sønnen Paul over driften. Han var født i 1701 og ble senere gift med Marit, som var datter til Jørgen Clausen Parelius, f. 1675. Han var sønn til lensmann Claus Jørgensen Parelius i Hemne.
Jørgen Clausen Parelius, ble etter endt utdannelse som meget ung ansatt hos fogden Brønlund hvor han snart ble fullmektig. Ergo klatret han høyt på rangstigen og valgte seg en av døtrene til lensmann Nettelhorst til sin kone. Hun het Elen og hadde med seg en "anstendig føring" til det nye hjemmet i Valan. Jørgen Parelius (Jørgen Valen) ble den betydeligste av handelsmennene i Valan. Hvis han hadde finansieringsbehov kunne han låne alt han ønsket av den nærmeste slekten der mange var meget velstående, bl.a svogeren Ove Gjerlovsen Nettelhorst. Og konas mor var Mille Hansdatter Bernhoft. Jørgens første kone døde imidlertid i 1706, og det ble da holdt offentlig registrering av løst og fast. Boslutningen kom ut med en nettoformue på 639 rdl. 3 ort og 21 skilling. Denne velstanden var nok ikke bygget opp på noen få år i Valan. Han var ikke leilending lenger, men var eier av borgerleiet Valan, som settes i høyeste takst, 300 rdl. Det var sølvsaker til en verdi av 68 rdl., massevis av tinnsaker, kobber, messing og jern, samt herskapelig utstyr av sengetøy av alle slag. Han var også eier av ei jekt på 12 lester med beføring, og en storbåt på 6 lester. Det var videre en kirkebåt, en seksæring, en fyring og 5 gamle båter. I fjøset hadde han en bra buskap, og i sjøbuene rikelig med fiskeredskaper, bl. a. 24 sildegarn. Butikklagret var heller ikke å forakte: 60 tønner malt, 40 tønner bygg, like mange tønner rug, 3 anker brennevin, og binger fulle av mel, for å nevne det viktigste.
Man kan vel trygt si at Jørgen Valen var "usedvanlig heldig" også med sin andre kone. Det var Gjertrud Rasmusdatter Rosing, datteren til sognepresten på Dolm, Rasmus Rosing. Ved dette giftermålet kom Parelius i besittelse av største delen av Kvenværgodset. Samtidig fikk han av svigermoren, Anna Schjelderup, skjøte på fiskeværet Mausund.
Jørgen Parelius hadde fire barn i første ekteskapet og 8 i det andre. Han døde i 1734. Eldste sønn i det andre ekteskapet, Rasmus Rosing Parelius, hadde da drevet farens forretning i tre år på grunn av farens begynte å bli skral. Farens plan var at Rasmus skulle bygge opp sitt eget handelssted, og han kjøpte derfor Dyrvika på Frøya til Rasmus i 1730. Det ble ikke noe av disse planene fordi faren selv ikke lengre kunne drive i Valen alene på grunn av sin stadig dårligere helse. Det endte med at Jørgen overdro Valan til Rasmus, og han flyttet selv til Trondheim hvor han kjøpte seg hus. Han døde 3 år senere. (Mer om Jørgen Parelius i Hitraboka I side 238-243).
Rasmus Rosing Parelius ble gift med Karen Henriksdatter Helkand i 1733. Hun døde i 1741, og Rasmus giftet seg da med Dorothea von der Lippe i huset på Sørvalen i 1743, men allerede etter tre års ekteskap døde også Dorothea. I det tredje ekteskapet, i 1747, ble Rasmus viet til enken Elsebe Bernhoft Hegge. Hennes avdøde mann var Marcus Hegge på Hopsjø, og med det ble Rasmus R. Parelius eier av Hopsjø, og han og fruen flyttet dit fra Sørvalen like etter bryllupet, og Rasmus Rosing Parelius var blitt distriktets betydeligste mann, og i kjøpmannskretser i Trondheim ble han kalt Hopsjøhøvdingen.
Men før han flyttet til Hopsjø hadde Rasmus overdratt Sørvalen til sin søster og svogeren Paul Ellingsen Holst. Skjøtet ble tinglyst i 1748. De nye eierne flyttet dit og la samtidig ned handelen på Nordvalen. Holst hadde lenge før bygslet husmannsplassen Heggåsen under Sørvalen, og meningen var å flytte handelen dit. Men da ekteskapet ble barnløst slo han seg til han ble eier av Sørvalen. De døde begge i 1750, og Sørvalen ble solgt på auksjon til slektningen Peder Helkand. Hvordan det gikk med Helkand finnes det ikke opplysninger om, men han døde i 1763 og det ble da holdt auksjon. Skjøtet ble utstedt til fogd Ruberg som pantsatte eiendommen til Henrik Meinche.
To år etter gikk en av sønnene på Hopsjø, Jørgen Parelius, til odelssak for å erverve Sørvalen. Både fogden og Meinche var straks villig til å avstå Sørvalen, som da er kalt gården Sørvalen, og er altså ikke et handelssted lenger. Over 100 år med handelsvirksomhet var slutt.
I 1767 tinglyses skjøtet til Jørgen Parelius, født i Sørvalen i 1739, men han ble ikke boende der. Han ble handelsmann i Heggåsen og flyttet dit, og begge stedene Valen var havnet i skyggen av dette nye handelsstedet. En annen viktig årsak var nok også at handelsstedet Hopsjø hadde vokst seg så stort at det utkonkurrerte de fleste ander i nærheten.
Kilder: Hitraboka I (side 238-243)
Hitterslekt.no
Lene Serine Strøm: ”Valan – et etterreformatorisk handelssted i det gamle Fosen”, hovedoppgave i arkeologi avlagt ved NTNU 2005.
Adresse : Breddegrad: 63.652402060684096, Lengdegrad: 8.862447738647461
Karttegning over handelsstedet Valan, Sørvalen og Nordvalen
FødselTreff 1 til 7 av 7
|
Etternavn, Fornavn  |
Fødsel  |
Person ID |
| 1 |
 Jørgensdatter Parelius, Marit | Ca 1702 | Valan, Dolmsundet, Hitra | I22301 |
| 2 |
Jørgensen Parelius, Gerlof | ca 1700 | Valan, Dolmsundet, Hitra | I22300 |
| 3 |
Jørgensen Parelius, Hans | Ca 1704 | Valan, Dolmsundet, Hitra | I22302 |
| 4 |
Parelius, Birgitha (Berit) Catharina | ca 1713 | Valan, Dolmsundet, Hitra | I22245 |
| 5 |
Parelius, Ingeborg Marie | ca 1723 | Valan, Dolmsundet, Hitra | I22249 |
| 6 |
Rosing Parelius, Rasmus | 1708 | Valan, Dolmsundet, Hitra | I22240 |
| 7 |
von der Lippe Parelius, herr Jacob sogneprest | 7 Mai 1744 | Valan, Dolmsundet, Hitra | I22310 |
DødTreff 1 til 4 av 4
|
Etternavn, Fornavn |
Død |
Person ID |
| 1 |
Gjerlovsdatter, Ellen ? | Senest 1706 | Valan, Dolmsundet, Hitra | I48739 |
| 2 |
Henriksen Helkand, Peder | 18 Feb 1763 | Valan, Dolmsundet, Hitra | I50228 |
| 3 |
Pedersdatter Marcelius, Karen | 1750 | Valan, Dolmsundet, Hitra | I79095 |
| 4 |
von der Lippe, Dorothea | 1746 | Valan, Dolmsundet, Hitra | I22319 |
ArveskifteTreff 1 til 1 av 1
GårdkjøpTreff 1 til 1 av 1