Aksetgrenda i eldre tid 124/125/126/127/128, Akset, Innhitra, Hitra
Aksetgrenda i eldre tid, 124/, 125/, 126, 127/ 128, Akset (indre), Hitra
Hitraboka III, Sandstadboka av Sverre R. Utseth, forteller om Aksetgrenda i eldre tid på s. 329-330 :
Gårdene Akset Hamna og Olsvika danner det vi kaller Aksetgrenda, som ligger sørvendt mot Trondheimsleia på sørsida av Hitra, med Sandstad i øst og Balsnes i vest. Bruka hørte med i rekka av adelsgods langs Innhitra, fra Murvollan i vest. Bruka hørte med i rekka av adelsgods langs Innhitra, fra Murvollan i vest til Vedøya og Børøysundet i øst. Bygslerne i grenda hadde det etter måten bra. De dreiv litt jordbruk, og fisken sto utafor stuedøra, så å si.
På 16-1700-tallet lå praktisk talt ingen av bruka øde. Det var skog til husbygging, sagtømmer og brensel. Og enda om skogen hørte jorddrotten til, nøt også bygslerne godt av den. Hogsten i skogen og arbeidet på sagbruka ga små, men kjærkomne inntekter. Fra alders tid har hjortejakta vært både inntekt og moro, men dyra har også vært plagsomme, de raserte både åker og eng.
Gjennom de siste par hundre åra, har Hamna vært senteret i grenda. Det begynte trolig så smått da Rasmus Brun kjøpte Hamna, Olsvika, Balsnes og Balsnesaunet i 1771. Han dreiv tømmerhogst og salg av trevirke. Jorda bygsla han bort. Sjøl bodde han i Hamna, og denne gården dreiv han også. Vi må tro at han, eller kanskje mest hans kone, på grunn av sin sosiale stilling, kasta litt glans over gården.
Da Daniel Strøm på Aunøya kjøpte gårdsbruka Rasmus Brun hadde sittet med, og seinere også Akset, kom hans sønn Erik til Hamna. Nå ble det skysskafferi, posten kom også hit, det ble dampskipsanløp og i slutten av forrige hundreåret også telefonstasjon. De mange bekker små ble ei stor å.
Det herska et patriarkalsk forhold mellom jorddrotten i Hamna og leilendinger og husmenn i Akset-grenda, etter at Daniel Strøm overtok. Få andre steder på Hitra var klasseskilnaden til å ta og føle på, slik som her. De bygsels- og husmannskontraktene Daniel Strøm utstedte, hadde svært få rettigheter, men mange plikter. Ordlyden i kontraktene endra seg lite gjennom de tre generasjonene slekta Strøm satt som jorddrotter. Leilendingene hadde det etter måten fritt mens de sto under Hollagodset og Storfosen gods. Jorddrotten bodde langt unna, de kunne stelle seg omtrent som de ville både med jakt og fiske. Men plikten som ukedagsbønder var nok plagsom. De måtte arbeide en gang i uka på Holla adelige setegård. Da de kom under Storfosen gods, ble denne plikten avløst av penger. Annerledes ble det når de fikk jorddrotten som nabo. Han kunne øve skarp kontroll både med jakta, og fisket i vatna. Alt dette var kontraktsmessig forbudt. Og i enkelte kontrakter var leilendingen pålagt å melde sine naboer, om de forgrep seg på jakt- og fiskeretten.
Skysstasjonen i Hamna gjorde den til en innfallsport for reisende til Hitra, særlig etter at vegen fra Hamna til Hopsjøen ble åpna i 1860. Da engelskmennene i begynnelsen av 1870-åra leide jaktvald på Innhitra, bodde de i Hamna. Også dette gjorde sitt til å skape et interessant miljø i Aksetgrenda, først og fremst. Men også resten av Hitra fikk på denne måten et pust fra den store verden.
Det ble etter hvert en del plassrom i grenda, de fleste under gården Akset. Det eldste, Saga, ble festa på førstningen av 1700-tallet. Storparten ble imidlertid rydda på 1800-tallet. De aller fleste av plassene er nå sjøleide småbruk, få er nedlagt. Akset var egen skolekrets, og skolehus fikk grenda i 1883/84.
Breddegrad: 63.50893871074129, Lengdegrad: 9.002223014831543