Notater:
FILLAN KIRKE (Norske kirker. net)

På eller omkring Hitra har både folk og kirkesteder flyttet gjennom tidene. Fillan er i dag kommunesentrum, men opprinnelig lå kirkestedet ved Ulvan på Ulvøya, nordøst for fast-Hitra. Det vil si: Kirken lå i Kjerkgårdsvika på Hestøya, like vest for Ulvan. Dette ser ut til å ha vært en enkel stavkirke på ca. 8 m x 5 m, og den hadde tårn. Vindfløyen blåste ned og måtte repareres i 1640-årene, og i 1659 slo lynet ned i tårnet.

I 1680-årene hadde kirken store reparasjonsbehov, men den ble også ansett for å ligge i en utkant, og etter endel diskusjon ble kirkestedet flyttet i 1686. Det virker som det er uklart hvor mye av kirken som ble gjenoppført, og hvor mye som var nytt. Lokal tradisjon vil ha det til at gamlekirken ble tatt ned og satt opp igjen, men det er dårlig med konkrete skildringer. På det nye stedet fikk kirken navnet Vår Frelsers kirke, og det antas at den har vært utvidet noe i etterkant. Denne kirken ble solgt på den store auksjonen sammen med Dolm kirke og var i privat eie til kommunen overtok i 1873. Kirken ble med tiden for liten, og den forfalt. Da det virket som om det kunne gå mot nybygging, blusset diskusjonen om kirkestedets plassering opp igjen, men det ble ikke flyttet.

Fillan kirke ble oppført av byggmester Fredrich Bertelsen Ødegaard og innviet i revolusjonsåret 1789. Det er en laftet korskirke med rundt 400 sitteplasser. Kirken har takrytter over krysset og kor i østre korsarm med sakristi i forlengelsen. I vest er det et våpenhus som i hovedsak er overtatt fra gamlekirken. Det var tidligere en dør i korets sørvegg, men den er kledd igjen, og i 1920-årene ble det satt inn en dør i nordre korsarm.

Utvendig har kirken stående panel, mens laftetømmeret er synlig (men malt) inne i kirken. Det er orgelgalleri i vest (fra 1870-årene). Opprinnelig hadde kirken 51 faste kirkestoler, men antallet er siden redusert til 43. I koret er det tre stoler. En lukket stol ved nordveggen kalles prestkonastolen og var for prestens familie. Ved sørveggen er klokkerstolen, og lengst fremme ved nordveggen er kjerkembetsstolen for prestens medhjelpere. Rundt hjørnet mellom nordre og vestre korsarm finner vi Ansnesstolen, for folket på gården Ansnes.

Altertavlen er eldre enn kirken, men ved en befaring i 1741 hadde ikke kirken altertavle, så den kan ikke ha kommet på plass før det. Det dreier seg om et senrenessansearbeid med et nyere bilde. Bildet ble malt av Erling Balle Lund i 1875 og gitt til kirken av klokkeren i 1870-årene. Bak dette finnes et eldre bilde som viser oppstandelsen. Det er muligens malt i Bergensområdet på 1600-tallet, men er delvis overmalt. Dette ble konstatert av Odd Helland hos Riksantikvaren i 1959, men det later ikke til at det eldre bildet er grundig undersøkt eller restaurert.

Også prekestolen ser ut til å være eldre enn dagens kirke, der den ble satt opp av byggmesteren i 1789. Stilmessig er det en enkel utgave av en prekestoltype som var vanlig i Trøndelag på 1700-tallet, og kirkeleksikonet daterer den til «før 1783». Himlingen har opprinnelig hatt skymaling.

Døpefonten er laget av Alfred Risvik i 1934 etter mønster av prekestolen. I kirken finnes også en mye eldre døpefont som stammer fra Ulvkirken og er omtalt i en inventarliste i 1640-årene. Den har imidlertid ikke vært brukt så lenge noen kan huske. Før dagens font kom på plass, ble det brukt et dåpsfat festet i et jernstativ ved alterringen.

Kirken fikk sitt første orgel i 1923, men dagens orgel ble bygget av Eystein Gangfløt i 1984. Kirken har ellers et gammelt maleri «Kristian den fjerdes syn», som lå bortgjemt på kirkeloftet i mange år og ble satt i stand i 1927, og også enkelte andre gamle inventargjenstander er å finne.

På kirkegården står en minnesmerke over omkomne på havet. Oppover mot parkeringsplassen står et lite bygg som ser ut til å være redskapshus. Opplysningsvesenets fond har et bilde av presteboligen.

Kilder og videre lesning:

Svein Bertil Sæther: Fillan kirke — to hundre år 1789-1989 (Fillan menighetsråd / Hitra bygdesamling, 1989)
Wikipedia om Fillan kirke
Wikipedia om forgjengeren Ulvan kirke
Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 254