Til å begynne med forpaktet han halvparten av øya, og gikk så i gang med å bygge hus. Først ble det våningshus, så brygge med butikk i 2. etasje, fjøs med låve etc. Paulsen, som 15 år senere ble min svigerfar, var opprinnelig fra Snekkvika, og bror til Martin Paulsen, Snekkvika. I sine unge dager hadde Jac. Paulsen bodd i Statsbygd, og kom senere til Munkholmen hvor han var vervet soldat for noen år. Så startet han fiskehandel på Ravnklobakken i Trondheim. 57. Der holdt han det gående i flere år og la seg opp en del penger. Han ble gift med Kristine Dalsaunhaug fra Vanvikan, inne ved Storvatnet. Familien bodde i Erling Skakkes gt. 2 under oppholdet i Trondheim.
Så kom hele familien flyttende utover til Kvenvær, og så snart butikken var ferdig, begynte handelen så smått. Ganske straks fikk Jac. Paulsen fatt i en jordarbeider. Det var gamle Knut, som bodde på Forsnes, Sør-Hitra. Eieren av øya, lærer og klokker Gitlestad, som bodde på Gjelsøy, solgte nemlig det hele til Paulsen, så nå var han også selveier. Gamle Knut spadde, grøftet og grov, og om ikke lenge var en haveflekk tilplantet med bærbusker og grønnsakfrø. Knut var en arbeidets adelsmann. Kl. 6 om morgenen var han oppe, spiste litt av det som så rikelig var satt frem på kjøkkenbordet, og så til arbeidet. Han holdt det gående til henved 8-tiden om kvelden, så inn til aftens. En times tid senere gikk han til ro. Og betalingen: 1.00 kr. pr. dag og kosten, Knut ville ikke ha mer, det var hans faste pris. Og butikkhandelen? Jo, det hele gikk bedre og bedre etter hvert som tiden gikk. Handelsstedet Gjøssøy mistet mange av sine kunder. Folkene på Sandåsen, Posten, Postholmen, Klubben, Sebuan, Rørøy, Rørøyskaget, Sørkalven, Nordkalven, Nordbåra og delvis Skåren handlet i det vesentligste på Risøysund. Det samme gjaldt folkene sørover til Andersskog og enda lenger. Alle disse kundene avla heretter bare gjesteroller på butikken i Gjøssøy, for handelsmannen i Risøysund lå meget laglig til.
Fra tid til annen arbeidet Knut med jorda og fikk dyrket opp i alt 11 dekar. Den vesle jordlappen var meget grøderik og gav store avlinger år om annet.
Da onkel Rasmus gikk i gang med butikkhandel på brygga i Andersskog, hadde han sin kundekrets i nærmeste nabolag, og så innover mot Forsnesgrenda. Men alt dette var en ganske liten kundekrets, og hadde ikke noen større betydning for handelen på Risøya. Etter noen år kom Fosenbåtene opp i Risøysundet og ekspederte, til å begynne med i båt, senere ble kai bygd. Den raste desverre ut, men ny kai ble bygd, og den står fortsatt. Senere kom atter et uhell: Den store brygga med butikken og det hele blåste på sjøen under et fælt uvær med storstorm, torden og lynild. Paulsen fikk ingen assuranse utbetalt, for det var ikke beviselig at lynet hadde slått ned i bygget. Disse uhell ble en kostbar hendelse for eieren, mange, mange tusen kroner. Brygga ble snarest mulig bygd opp igjen på samme tomten som den gamle, men ellers mer praktisk innredet. En provisorisk butikk ble innredet i et nyoppført skur på kaia, inntil den nye brygga ble ferdig og tatt i bruk. I mellomkrigsårene var det to år på rad et usedvanlig rikt feitsildfiske for Kvenvær. Det foregikk med drivgarn i Ramsøyfjorden og på Kvenværshavet.
Hele Risøysundet og langt innover var til sine tider fullpakket av drivgarnsbåter, og handelen gikk uvanlig livlig. Det var mest matvarer som ble solgt, men også tauverk m.m. Paulsen og hans annen kone, Hansine, stod i det dagen lang, og gav seg knapt tid til et måltid mat. Enkelte dager kunne en dagsomsetning gå opp i omlag 2000,- kroner, riktig storhandel etter forholdene i Kvenvær den gangen. Sildefisket varte et par måneder, august og september. Da sildefisket sluttet det andre året, var det også slutt for godt, intet sildefiske av betydning på de kanter senere. Da så veien på fast-Hitra var ferdigbygd lange strekninger, begynte folk å flytte inn til fastlandet. Butikkhandelen skrumpet inn, og nå (1969) ligger handelsstedet øde. Den siste handelsmann der ute, Birger Paulsen har flyttet til Trondheim. Han var tredje generasjon der ute på Risøya. Handelen hadde da vart fra 1899 til omlag 1965.