Anna Pauline Evensdatter fra Gåsvollan giftet seg til Mastad på Fjellværøya. Ektemannen Mikal Andreassen omkom på Tarvahavet i 1885. Den natta døde 23 fedre og sønner fra Fjellværøy og Ulvøya, og det ble ti enker i området rundt Knarrlagsundet. Anna og Mikal hadde fått sønnen Andreas to somre tidligere, og da det tragiske skjedde var hun høygravid. Midt i sorgen, bare fem dager etter at hun ble enke, kom en liten gutt til verden. Naturlig nok fikk han navnet Mikal.
Etter at Anna Pauline Evensdatter ble enke, fikk hun og guttene husrom i Kjedalen på Fjellværøya. Hun bodde der ennå i begynnelsen av 1889, men hun var da gravid. I juni, tre måneder før barnet ble født, giftet hun seg med barnefaren, Johannes Benjaminsen i Ingeborgvika. De bodde der i noen måneder før de flyttet til Ansnes. I en liten periode bodde de på hennes hjemgård på Gåsvollan, men i 1890 kjøpte de en halvdel av Halsan..
Anna Pauline kunne blitt enke igjen under den tragiske natta på Titran i oktober 1899. Johannes og Kristoffer Henriksen fra Grindfaret var på Titran i sin båt Signe. De hadde kastet loss og var på vei ut på havet, da de ble litt engstelige for været. ”Vil du som æ, så snur vi no”, sa Johannes. Kristoffer føyet seg og de gled inn på land igjen. De hadde ikke før fått tauet på land, før uværet tok løst for alvor. Alt sto i kok.
Johannes var en driftig kar. Han var en av dem som både kunne lese og skrive og ble derfor brukt til en del slikt arbeid i bygda. Johannes var også den som først undersøkte om det var mulig å få telefonen til bygda. Han mente Ansneslandet måtte ha en telefon slik at man lettere kunne få kontakt med omverdenen, og det tok ikke lang tid før apparatet var på plass. I 1909 ble det lagt inn telefon på Nesset hos Sivert Fjeldvær.